Kristen Roupenian
Novellesamling
263 sider
Oversatt av Hilde Lyng, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019
"Du vet at du vil" er en samling av tolv noveller med varierende lengde. Den korteste er på tolv sider og den lengste på over femti. Felles for dem er, i større eller mindre grad og som i "Kattemenneske", samspillet mellom kvinner og menn når det kommer til sex og makt. "Du vet at du vil" er en skremmende, festlig og uimotståelig novellesamling om sex, dating og lyster på avveie. Novellene handler om kvinner - noen av dem utsettes for brutalitet og ekstreme handlinger, andre står for det selv. Det er både humor og sorg, og noen av dem retter et kritisk blikk mot den mentaliteten som preger samfunnet vårt.
Min favorittnovelle er den som har fått størst oppmerksomhet, som gikk viralt i kjølvannet av #metoo, som ble delt i rekordfart og snakket om i store deler av den litterære verden, nemlig "Kattemenneske".
Denne handler om Margot. Hun er en universitetsstudent i tyveårene som via tekstmeldinger utvikler et uformelt, men flørtende forhold til en eldre mann som heter Robert. I utgangspunktet synes Margot at meldingsutvekslingene er morsomme - hun vil ha hans aksept og bygger opp et bilde av hvordan hun tror at han er, basert på deres ufarlige samspill. Når de derimot møtes på date, lever ikke forventningene helt opp til virkeligheten. De kjenner hverandre ikke så godt som de først trodde, dessuten er daten til gagns preget av dårlig kommunikasjon og gjensidig ubehag.
På uovertruffent vis fanger Roupenian de følelsene som mange unge kvinner ofte har når de dater. Følelsen av å måtte være så høflige og tiltalende som overhodet mulig, på bekostning av egne ønsker. Følelsen av å ikke ha noen myndighet over egen kropp.
Robert og Margot har problemer med å lese hverandre både før og under daten, og i stor grad ignorerer Robert Margots ubehag og tiltagende avsky for ham. Margot føler at hun er for involvert i den situasjonen hun selv har satt i gang. Å fortsette daten, blir dermed den enkleste måten å komme seg igjennom den på.
Hun er frastøtt og litt lattermild av den nakne kroppen hans, så hvorfor ender hun til sengs med ham i stedet for bare å gå?
Margots mindre vellykkede seksuelle tilnærmelser overfor han, utelukker muligheten for et langvarig forhold med Robert. Men hun er redd for å såre ham.
Foruten å være en interessant historie, tilbyr "Kattemenneske" også mye å bite i, likesom rikelig med plass til ettertanke.
Kristen Roupenian skriver uredd om makt og kjønn. Hun tar tak i de forskrudde maktstrukturene mellom kvinner og menn - og tør å gå dit andre ikke går.
Språket er direkte, selv om det ikke gjør allverden ut av seg, og det er absolutt ikke noe kritikk - tvert imot. Forfatterens tidvise "anonyme" språk skaper nemlig rom for novellene, slik at karakterer, innhold og budskap kommer klart frem. Det er ikke noe som drukner i ord og svulstige setninger. Det er som sagt direkte, og jeg tror på det.
Med få unntak, fikk jeg noe ut av novellene. Jeg hadde ingen problemer med å finne en tydelig rød tråd gjennom hele novellesamlingen, selv om det var et par av dem jeg ikke helt forsto.
Når det er sagt, så likte jeg Roupenians noveller, og jeg gleder meg til å se hva hun kommer med neste gang. Mens jeg leste "Du vet at du vil", tenkte jeg flere ganger at det hadde vært interessant å lese en roman av forfatteren - og helst en roman à la "Kattemenneske", av den typen som Roupian viser at hun behersker så godt.
Hvis du liker novellesamlinger, bør du så definitivt kaste deg over "Du vet at du vil"! Noen av novellene gir ikke så lett slipp på deg og får deg til å tenke. Det er alltid et godt tegn når en bok gir rom for refleksjon når den er ferdiglest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar