"Solsøsteren" av Lucinda Riley

Solsøsteren
Lucinda Riley
Roman
800 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val, MNO
Cappelen Damm
2020

Dette er et anmeldereksemplar fra Cappelen Damm.

Lucinda Riley ble født i Irland, og etter en tidlig karrière som skuespiller, skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til over tretti språk, og har solgt 15 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times.

Lucinda Riley skriver nå på serien De syv søstre, som forteller historien om syv adopterte søstre og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De første fire bøkene, "De syv søstre", "Stormens søster", "Skyggesøsteren" og "Perlesøsteren" har alle vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage TV serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

"Solsøsteren" er enda en storslått roman om de syv adopterte søstrene fra Genève. Denne gangen er det den 26 år gamle Electras historie som står i sentrum.

For omverdenen kan det virke som om Electra D'Aplièse er en kvinne som har alt. Som et av verdens mest kjente ansikter, er hun en svært ettertraktet modell. Electra beveger seg i New Yorks finere kretser, og synes ikke å være redd for å vise frem sin rikdom og suksess. Men under den perfekte overflaten er Electra et dypt ulykkelig menneske. Hun sliter med å takle berømmelsen og tyr ofte til store mengder av narkotika og alkohol i et forsøk på å mestre presset og stresset.

Den uventede døden til adoptivfaren Pa Salt gjør at hun fullstendig mister kontrollen. Og når hun kort tid etter, mottar et brev fra en fremmed kvinne ved navn Stella Jackson, som hevder å være hennes biologiske bestemor, en slektning hun ikke ante eksisterte, leder det den fra før av urolige unge kvinnen bare enda nærmere stupet.

Én morgen finner Electras personlige assistent Mariam henne i en virkelig dårlig tilstand.

For å bli kvitt sin avhengighet av alkohol og narkotiske stoffer, må hun legges inn på rehabilitering. Der må Electra samle mot nok til å konfrontere fortiden, og sikre sin egen fremtid. Det betyr at hun må tørre å slippe andre mennesker inn i livet sitt, og den mest nærliggende er bestemoren. Historien som dette familiemedlemmet har å fortelle henne, er for øvrig en som vil ryste Electras verden.

Rundt sytti år tidligere, i 1939, reiser den unge Cicily Huntley-Washington fra New York til Kenya. Hun flytter inn hos sin gudmor Kiki, ved bredden av den vakre innsjøen Naivasha. Der møter hun Bill Forsythe - en beryktet ungkar og storfebonde med nære relasjoner til det stolte Masai-folket.

Når katastrofen inntreffer og krig synes å være uunngåelig, innser Cicily at hun ikke har noe annet valg enn å gifte seg med Bill. Paret flytter til Wanjohi-dalen, men Bill er mye borte og Cicily må tilbringe tiden hjemme, alene og isolert fra omverdenen. Helt til hun en dag finner et forlatt spedbarn i skogen, i nærheten av gården der hun bor.

"Solsøsteren", som feier fra hektiske Manhattan til Afrikas praktfulle, vidåpne sletter, er den sjette boken i Lucinda Rileys episke romanserie De syv søstre.

Med et omfattende persongalleri, forteller romanen en rørende historie om tap, sorg, raseskille og fordommer, kombinert med besluttsomhet, håp og mot til å overvinne motgang.

Hovedpersonen Electra har blitt kort omtalt i de foregående bøkene i serien, men ikke bare i positive ordelag. Hun har bl.a. blitt beskrevet som vanskelig, temperamentsfull og egenrådig. Jeg var derfor litt skeptisk til å høre hennes side av historien. Men om man har lest de andre bøkene, så vet man at det gjemmer seg mye mer under fasaden enn hva man umiddelbart får inntrykk av. Og jeg likte Electras historie mye mer enn jeg forventet!

Når Electra først dukket opp på sidene til "Solsøsteren", fremsto hun som den bortskjemte og privilegerte unge kvinnen jeg tidligere hadde lest om. Da handlingen hadde kommet ordentlig i gang, begynte jeg imidlertid å synes synd på henne. Electra var tydelig misforstått, forvirret og hun manglet både en retning i livet og en nær tilknytning til noen. Jeg skjønte at hennes rusmisbruk, høye alkoholforbruk og løse forhold egentlig var et stort rop om hjelp. Heldigvis begynner Electra selv å innse at hun er i ferd med å miste kontrollen, og til sist får hun hjelp.

"Solsøsteren" er en gripende og vidunderlig roman, og kanskje den beste i syv søstre-serien til nå, fordi den i så høy grad fokuserer på problemstillinger fra virkeligheten.

Som i de andre bøkene, følges hovedpersonens fortid opp gjennom generasjonene. Men Electras historie er noe tøffere og mer kompleks enn de andre søstrenes.

Electra har sine røtter fra Kenya og sitt vakre ytre fra moren, som arvet det fra kvinnene helt tilbake til oldemoren, som var en Masai-prinsesse.

Dessuten tar "Solsøsteren" oss med på en reise der vi parallelt med Electras historie følger kampen for likestilling i USA, hvor også Martin Luther King trer frem med sin ikoniske "I have a dream"-tale.

Jeg liker Lucinda Rileys måte å hoppe frem og tilbake i tid på. Det er spennende med to eller flere samtidige handlingsforløp, og det er interessant å lese om fjerne steder, forskjellige tider og annerledes vilkår.

Karakterene står knivskarpt og er særdeles godt beskrevet - både hovedpersonene og de med litt mindre roller. I følge etterordet er mange av de personene vi møter i historien virkelige, andre er det ikke. I det store og hele synes jeg at karakterskildringene er noe av det Lucinda Riley behersker aller best - hun er nemlig fremragende på å gjøre dem levende og realistiske. Og man kan ikke la være å leve seg inn i deres følelser og tanker.

Det frodige språket til forfatteren er en fryd, og både den delen som går tilbake i tid og hovedkarakteren Electras historie i nåtiden er spennende og engasjerende. Som alltid smeltes fortid og nåtid sammen på en fin måte.

Med sine 800 sider, er boken rimelig omfangsrik, men den er så velskrevet og underholdende at den ikke føles en side for lang.

Enhver historie om Electra ville forsåvidt ha vært interessant, men Lucinda Rileys vakre og beskrivende prosa og store research arbeide, gjør ikke bare "Solsøsteren" til enda en god bok i serien om De syv søstre, men en bok som er tankevekkende og som fint står på egne ben.

Jeg ser virkelig frem til neste og kanskje siste bok om De syv søstre.