"Øyevitnet" av Anna Bågstam

Øyevitnet
Anna Bågstam
Krim
406 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Panta Forlag
2019

Anna Bågstam er født i 1977 og vokste opp i Solna og Danderyd i Sverige. Hun jobber som jurist i Sveriges Riksdag, og bor i Stockholm med mann og tre barn.

I tillegg til å skrive bøker, maler hun og trener både boksing og kampsport. Hun har tidligere utgitt den prisbelønte krimromanen "Stockholm Psycho" i lydbokformat, som ble nominert til Crimetime Specsavers Award i 2017. Med "Øyevitnet" debuterer hun som forfatter i det klassiske bokformatet.

"Øyevitnet" er første bok i en ny og spennende krimserie: "Mordene i Lerviken", som utspiller seg i Øresund i Skåne.

Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle...

Den 29 år gamle sosionomen Harriet Vesterberg er nyansatt sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona. Hun har nettopp forlatt Stockholm med et ødelagt kjærlighetsforhold bak seg, og bor nå midlertidig hos faren Eugen i Lerviken, det lille idylliske fiskeværet ved Øresund hvor hun som barn tilbrakte alle somrene.

Allerede på hennes første arbeidsdag, blir hun kastet ut i en krevende drapsetterforskning. Kvelden i forveien ble liket av en kvinne funnet ved en av gårdene en mil nord for Landskrona (rett utenfor Lerviken). Kvinnen lå ute i stallen, tilsynelatende mishandlet til døde. Munnen og haken hennes var dekket med sølvteip, og øyelokkene teipet opp slik at blodkarene på innsiden lyste ildrødt.

Offeret var gift med finansmannen Douglas Andersson. Han kjøpte gården av en adelsslekt, men har aldri drevet den selv. Jorden ble forpaktet bort.

Siden ektemannen har forsvunnet, blir mistanken naturlig nok rettet mot ham til å begynne med, også fordi han er dømt for konemishandling to ganger.

Men det er flere potensielt mistenkte gjerningspersoner, og snart starter en intens jakt på morderen. Etter hvert som saken vokser i omfang, synes Harriet at de burde be om hjelp utenfra. Men sjefen hennes Margareta, er mest interessert i å oppklare saken så fort som mulig, uten innblanding fra andre. Harriet frykter det kan bety at viktigheten av å få arrestert en mistenkt, er større enn å fakke den rette morderen, men det er ingenting hun kan gjøre.

For øvrig har Harriet problemer med å falle til ro i Lerviken, og hun har bekymringer vedrørende farens begynnende demens.

Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge.

Og når det melder seg et øyenvitne som hevder at Harriet kjenner morderen, må hun i tillegg kjempe for å holde arbeidet og privatlivet adskilt.

"Øyevitnet" er en lettlest kriminalroman med et handlingsmettet plott som byr på flere overraskelser.

Boken er spennende fra første side, og Bågstam vet godt hvordan hun skal holde sine lesere i et jerngrep. Siden handlingen foregår på et lite sted, vil antallet potensielle drapspersoner minimeres etter hvert som sidene vendes. Likevel kan nærmest hvem som helst i Lerviken stå bak drapet, men det kan også være noen utenfra. Jeg hadde mine tanker rundt det som skjedde, men som i etterkant ikke viste seg å stemme.

Selve mordmysteriet er genialt konstruert, og det forekommer mer enn én uventet vending. Her er det ingredienser som sammenvevde familiehemmeligheter, løgner, uforutsette relasjoner og mye mer.

I tillegg til at det skal oppklares en forbrytelse, berører boken temaer som begynnende demens, ettersom faren til Harriet viser tegn som kan tyde på denne sykdommen. Dette er ikke et overskyggende tema, men faren forsvinner titt og ofte. Et annet stort tema er svikt, noe som kommer til uttrykk på flere måter. Boken byr også på litt kjærlighet, men heldigvis ikke i den grad at det virker forstyrrende på handlingen. Tvert imot er det med på å skru opp spenningsnivået.

De sammensatte og godt beskrevne karakterene gjør denne boken ekstra lesbar. Man blir godt kjent med Harriet og hennes kollegaer, især sjefen, slik at de alle trer frem som svært tydelige karakterer etter endt lesing.

Harriet har problemer med å bli akseptert som en del av etterforskningsteamet. Hun er tross alt ikke utdannet politi, og mange av de andre på politistasjonen er derfor skeptiske til henne.

Vi blir også tatt med inn i etterforskningen av en ganske så spektakulær sak. Drapet som etterforskes har skjedd i det samme lille samfunnet som Harriet nå er en del av, der alle nærmest kjenner alle. Det er vanskelig å få sannheten ut av folk i fiskeværet, og det er mye ryktespredning.

For øvrig står det forferdelige drapet i grell kontrast til de ellers så idylliske miljøbeskrivelsene, og det pittoreske småstedet Lerviken ved Øresund, ble som levende for meg.

"Øyevitnet" har en jevnt stigende spenningskurve, og ender med en vill cliffhanger som leder til den neste boken i rekken.

Dette er god underholdning, og jeg føler meg svært så komfortabel i Bågstams univers.

Jeg vil ikke påstå at Anna Bågstam er en sprudlende forteller. Hun er sindig, og forteller sin historie på et høyst adekvat vis. Ikke dårlig og ikke fantastisk, men i dette tilfellet fungerer det bra nok i kombinasjon med den ellers så gjennomtenkte fortellingen.

Hvis du liker en god krim hvor løsningen ikke alltid er åpenbar, gir "Øyevitnet" en fin leseopplevelse. Jeg ser med spenning frem til neste bok om Harriet Vesterberg.