"Jeg lar deg gå" av Clare Mackintosh

Jeg lar deg gå
Clare Mackintosh
Krim
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2016

Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til 24 land. Clare Mackintosh bor i Cotswolds i England med mann og tre barn, der skriver hun for tiden på sin andre psykologiske thriller.

Da jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg en klar formening om hvordan jeg trodde den ville ende - jeg vil avsløre så mye, at jeg ikke engang var i nærheten!

Når den fem år gamle Jacob Jordan blir påkjørt og drept, gjør førstebetjent Ray Stevens og makkeren Kate Evans, ved kriminalavdelingen i Bristolpolitiet, det de kan for å finne drapssjåføren. Men de to etterforskerne har alle odds imot seg. Været var nemlig svært dårlig den mørke november kvelden ugjerningen fant sted, noe som gjør det nesten umulig å

spore dekkmerker eller andre vesentlige bevis fra den involverte bilen. Det var heller ingen vitner.

Etter en stund bestemmer guttens mor, Jenna Gray, seg for å forlate alt. Hun føler at både politiet og lokalsamfunnet i Bristol gir henne skylden for sønnens død, for at hun ga slipp på Jacobs hånd, som bare ville løpe over gaten.

Selvsagt mener ikke førstebetjent Ray Stevens eller hans kolleger noe slikt, og de har faktisk vært villige til å bryte noen regler i sine forsøk på å finne en mistenkt. Men etter at saken blir avsluttet, grunnet manglende bevis, blir Kate tvunget til å forlate Bristol, men likevel fast bestemt på at hun én gang må finne et svar, og dermed gi rettferdighet for Jacob.

Hun drar til den avsidesliggende kystbyen Port Ellis i Wales. Men hun hjemsøkes av bilder fra ulykken, og lever med sorg, skyldfølelse og frykt. Da livet så smått begynner å få mening igjen, vender fortiden tilbake med full kraft.

"Jeg lar deg gå" er en meget imponerende debutroman som er krydret med atmosfærisk spenning, foruroligende karakterskildringer, uventede vendinger som gir deg hakeslepp, og ondskap du ikke trodde eksisterte. 

Med sin eminente fortellerteknikk har forfatteren, Clare Mackintosh, konstruert en gripende, men til tider dyster historie, som vil holde deg i et jerngrep fra start til slutt.

Historien som presenteres, har flere fortellere som opptrer på forskjellige tidspunkt i handlingsforløpet, men også et tredjepersons perspektiv når den beskriver livet til førstebetjent Ray Stevens. Dette fungerer faktisk overraskende godt, og er med på å skape en både unik tone og stemning.

Hovedpersonen, Jenna Gray, er en spennende og fengslende karakter som man etterhvert utvikler et svært så ambivalent forhold til, for ikke å utdype det noe nærmere. Flere av førstepersons skildringene er forøvrig intense, klaustrofobiske, med en underliggende følelse av desperasjon og fortvilelse.

Mackintosh jobbet tolv år i politiet før hun ble forfatter på heltid. Det merkes definitivt på autentisiteten i det hun skriver. Selv om hun er detaljorientert i sine beskrivelser av den svært så grundige politietterforskningen, er hun heldigvis ikke for teknisk i stilen, noe som hos mange andre forfattere kan bli heller kjedelig. Det er flott at hun også lar oss få lov til å tilbringe litt tid sammen med Ray og hans familie. Dessuten er hans partner Kate en fascinerende karakter. Mackintosh forteller ikke mye om henne. Likevel føler jeg at det ligger en interessant bakgrunnshistorie der.

Selv om de uventede vendingene i plottet er av nærmest episke proporsjoner, er de på langt nær bokens eneste trumfkort. Det er nemlig så mye mer. Blant annet introduseres vi for en spennende karakter som etter hvert blir en stor aktør i Jennas liv. En person hvis narrativ beveger hennes historie i en retning som er både sjokkerende og urovekkende.

Noen ting i livet er forferdelige. Og noen mennesker behandler andre på det grusomste vis. Dette kommer tydelig frem i boken. Jeg synes at forfatteren behandler disse sensitive tema på et godt vis, samtidig som hun lar de drive selve handlingen. Dermed hjelper hun oss lesere med å forstå alle de involverte parter i boken. Mackintosh evner dessuten å bruke de mørkere sidene av den menneskelige natur til å utforske tematikk som frykt, forsoning og håp.

"Jeg lar deg gå" er en virkelig imponerende debutroman, og faktisk en av de mer spennende bøkene jeg har lest de senere år. Hvis du likte "Jenta på toget" eller "Flink pike", vil du garantert falle for denne også.

Anbefalingen er herved gitt. Du skal og må lese "Jeg lar deg gå".