Villstjerne-triologien 1
Chris Tvedt
Ungdomsbok, 12 - 16 år
320 sider
Cappelen Damm
2016
"Demonenes sang" er første bok i Villstjerne-triologien. Andre bok utkommer i 2017.
Handlingen tar til i Oslo, året er 1936.
For den tretten år gamle gutten Thorgil, er det den nest siste dagen før sommerferien.
Det blir godt med en sommerferie, og ikke minst en forandring. Thorgil plages nemlig av sin egen høyde. Han er kort,
faktisk mindre enn i de andre i klassen, og han hater det. Thorgil føler at alle erter ham for det, men det er egentlig ikke sant. Det er som regel bare Ken og Ronny som gjør det, men de erter ham til gjengjeld så ofte de kan. I tillegg plager de ham. Om vinteren dypper de ham i snø. Om høsten dypper de ham i søle. Om sommeren, slik som nå, er det ingen ting å dyppe ham i, så da slår, kniper eller lugger de.
Thorgil er lei av ertingen, de tåpelige kommentarene og aller mest lei av julingen etterpå. Og han er trøtt av å komme hjem til moren sin med ødelagte klær eller dryppende neseblod og fortelle henne at det var et uhell, eller at han har spilt fotball og blitt taklet, eller at han har snublet i en trapp.
Det ville hjulpet hvis Thorgil hadde venner. Noen som stilte opp for ham, som han kunne være med hjem etter skoletid, eller bare henge med i skolegården. Han har Albert, så klart, men Albert sitter i rullestol og kan ikke hjelpe. Dessuten er han sjelden på skolen. Ikke mye hjelp å få der, mot bøller eller plageånder.
Eller en far. Det hadde vært aller best. En far som kunne vært der og ordnet opp når han trengte det. Da Thorgil var liten, hadde han drømt om at faren skulle dukke opp, bare stå der på trappen en dag og holde rundt ham og moren og si at han var kommet hjem. Etter hvert som han ble eldre, hadde han innsett at det aldri ville skje. Alt moren hadde fortalt ham, var at faren kom fra et land langt borte, at hun hadde kjent ham en kort stund, og at han hadde forlatt henne før Thorgil ble født.
Men denne dagen, den nest siste dagen før sommerferien, er ikke av det ordinære slaget. For da han kommer hjem fra skolen, har moren besøk av to underlige små menn. De kaller seg for Balto og Timor. Ikke bare er de små, omtrent på Thorgils størrelse, men de er også kledd helt likt, i stripete grå bukser og mørke jakker.
Etter at de to mennene har dratt, får Thorgil vite at de har kommet helt fra Sentral-Asia. Og de hadde med seg bud fra faren, som han ikke trodde eksisterte lenger, om at han trengte Thorgil, og at Thorgil derfor måtte reise til ham.
Han får også rede på at moren har holdt tilbake viktig informasjon om faren. Han hadde nemlig, siden Thorgils fødsel, forsørget dem, gitt dem penger til å bo i eget hus, og til mat og klær, slik at moren ikke hadde behøvd å jobbe. Til gjengjeld hadde hun lovet faren én ting: At når tiden var omme, noe den tydeligvis var nå, skulle hun sende Thorgil til sin far.
Faren bor i Tien Shan, i indre Asia, nord for Himalaya.
Moren skal ikke være med dit, men Baltor og Timor skal føre han til faren. Det var derfor de hadde kommet til Oslo.
Én uke senere, bærer det avsted fra Oslo kai, i en liten og temmelig rusten lastebåt. Skipet heter M/S Kuling og er et lasteskip som går i trampfart i Østersjøen, Kattegat og Skagerak. Av og til tar det med seg noen passasjerer hvis det faller seg slik.
Etter at de har nådd den tyske kysten, tar den lange ferden mot Tien Shan dem til den tyske hovedstaden Berlin, og videre defra med tog østover, gjennom Russland. Ved den kinesiske grensen, tar de fatt på den lange vandringen bort over slettene og opp i de enorme fjellene mot Tien Shan. Det eneste Thorgil får vite om faren underveis, er at han heter Thorkan.
Det blir ingen enkel reise. Både krig og uro truer, og ikke alle ønsker at han skal komme trygt frem.
På kartet ser landet Tien Shan nærmest ut til å være en del av Sovjetunionen. Men det er et selvstendig lite land, og det har en stolt befolkning.
I Tien Shans ville fjell møter Thorgil mye som han trodde bare hørte til i eventyrenes verden.
Noe er vidunderlig. Noe er farlig. Og noe finnes ikke engang i eventyrene.
"Demonenes sang" er en underholdende, spennende og velskrevet barneboksdebut fra krimforfatter Chris Tvedt.
Tvedt forteller en medrivende historie, som fenger fra første side. Handlingsforløpet har en stigende spenningskurve, og rommer både humor og spenning.
Tien Shans befolkning er en stolt slekt av dverger, der Thorgil er arving til tronen (faren er nemlig dvergekonge). Men ondskapen truer landet, for dypt i fjellet står det en port som leder til en annen verden, hvor de onde munkene bor. For å sikre seg at denne porten skulle forbli stengt og lukket, inngikk Aleksander den store og Dharkhan (daværende konge av Tien Shan) i år 326 f. Kr., en avtale om at dvergene skulle vokte den. Aleksander var overbevist om at dvergenes djervhet og Tien Shans utilgjengelighet ville gjøre at porten var trygg for all fremtid. Men nå er porten i ferd med å gi etter. Det er nemlig noe som prøver å komme gjennom fra den andre siden. En gammel profeti forteller at Thorgil er den eneste som kan redde Tien Shan fra undergangen. Kampen mellom det gode og det onde står dermed i fokus, samtidig som mot, vennskap, troskap, offer og kjærlighet fremholdes som idealer.
Språket i boken er klart og lett tilgjengelig. Tvedt formidler et levende og godt beskrevet bilde av karakterene (som bl.a. er spekket med eventyrlige skikkelser som dverger, yetier og onde munker) og miljøene de befinner seg i.
Jeg synes kanskje, at slutten kommer litt brått, men i og med at dette er seriens første bok, er det naturlig at noe holdes tilbake før de neste to utgivelsene. Det endrer likevel ikke ved det svært positive inntrykket av "Demonenes sang", hvor Tvedt så definitivt lykkes med å transformere sin store kjærlighet og kjennskap til krimsjangeren om til en underholdende og lettlest spenningsbok for barn.
Boken er ment for barn og ungdom i alderen 12 - 16 år, men bør også appellere til eldre lesere.
En klar anbefaling herfra.
Flott omtale av en bok jeg likte veldig godt. Som voksen hadde jeg glede av det gode språket til Tvedt, og evnen hans til å fenge leseren. Syntes ikke det ble for barnslig for meg, og historien er jo skikkelig spennende :)
SvarSlett