"Gjøre seg virkelig" av Liselotte Steinwender

Gjøre seg virkelig
Liselotte Steinwender
Roman
304 sider
Epos Forlag
2015

Liselotte Steinwender (f. 1965) bor i Sandefjord. "Gjøre seg virkelig" er hennes debutroman.

"Gjøre seg virkelig" utspiller seg i ungdomsmiljøet i en norsk småby på 80-tallet, og er en bok om ungdom, spiseforstyrrelser og det å bli sett.

Boken tegner et psykologisk portrett av hvordan en umiddelbart velfungerende jente rammes av en spiseforstyrrelse.

Det er høst, og gymnas-jenta Vera har to hovedprosjekter i livet sitt: Å vinne Davids kjærlighet og å bli tynn. Vi blir hurtig klar over at hun lider av en begynnende spiseforstyrrelse. Hun er ikke fornøyd med kroppen sin, som hun mener bærer farens preg med en kraftigere benbygging enn morens. Ansiktet derimot, synes hun er bra. Til og med David har bemerket de høye kinnbena hennes, og sagt at de gir henne et slavisk preg. For Vera lyder slavisk,

elegant og magert.

Vi får også et innblikk i Veras tankeverden som tidvis er preget av angst, sorg, dårlig samvittighet og fortielser. Dessuten er ubehag og avsky noen av de følelsene hun kommer i kontakt med.

Men hun har en sterk vilje og egen evne til å omskrive og regissere tilværelsen til å bli det hun ønsker. Selv om alt taler i mot og ingenting går hennes vei, gir hun seg ikke.

Vera bruker og misbruker andre mennesker og seg selv for å oppnå det hun vil. Dette får konsekvenser som er helt utenfor hennes kontroll.

"Gjøre seg virkelig" er en overbevisende og godt fortalt bok om et vanskelig tema, og om hvor ensom man kan føle seg midt i en tabubelagt sykdom.

Jeg synes Liselotte Steinwender er god til å skildre et ungdomsmiljø uten den alt for store dramatikken. Hun forteller en troverdig historie, og hennes persongalleri er meget autentisk. Jeg tror at mange lesere vil kunne gjenkjenne en del av bokens situasjoner, i både seg selv og hos andre. Dessuten er tidskoloritten upåklagelig.

Men dette er først og fremst Veras historie, og den fortelles i jeg-form.

Historien viser hvordan det kan være når alt til slutt bare handler om mat, vekt og spising, og gir et godt bilde av hvordan et menneske med en spiseforstyrrelse hele tiden kjemper mot et usynlig monster, som andre ikke kan se eller forstå - særlig ikke, hvis man på overflaten ser glad og sunn ut.

Hovedpersonen Vera stiller høye krav til seg selv, og utad virker hun som én som har styringen på det hele. Hun går på gymnaset, og er tilsynelatende en helt alminnelig jente i slutten av tenårene. Men ikke alt er som det ser ut til å være, og innvendig er Vera i ferd med å gå i oppløsning. Hun hater sin kropp. Og langsomt må Vera erkjenne, at hun har en spiseforstyrrelse, og at den er i ferd med å ta over. Vera har nemlig blitt mer og mer fokusert på at hun ikke vil spise, og at det å være slank er synonymt med lykke.

Det er en så ekte oppriktighet gjennom hele boken, at man nærmest sitter tilbake med en fornemmelse av, at den kunne ha vært en selvbiografi. Det er den sikkert ikke, men la det i dette tilfellet være et kvalitetstegn, at tanken streifer en, for det er i høy grad det den gjør, at man kan føle desperasjonen og det skrekkelige i hele Veras historie.

"Gjøre seg virkelig" er skrevet i et enkelt språk, og det benyttes til stadighet dialoger mellom karakterene. Den er lettlest, til tross for at den forteller en avbalansert, nyansert og følelsesmessig dyp historie.

Boken er velskreven og man sluker den omtrent i et langt åndedrag. Veras barske historie vekker ettertanke og lever hos leseren i lang tid (etter at boken er ferdiglest).

"Gjøre seg virkelig" tegner et rystende og ærlig portrett av hvordan det er å være ung og psykisk sårbar. Det er en modig fortelling og en rørende beskrivelse av det å ikke føle seg god nok. En bok som mange bør lese!