"Everest" av Odd Harald Hauge

Everest
Odd Harald Hauge
Thriller
311 sider
Kagge Forlag
2016

Odd Harald Hauge (f. 1956) er forfatter og journalist og har skrevet en rekke bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa. I 2007 klatret han Mount Everest.
Hans siste bøker på Kagge Forlag er "Visst faen er det personlig. Orkla - selskap og slagmark i mer enn 100 år" og romanen "Paranoia".

"Everest" er en thriller om hva som driver mennesker til ekstreme handlinger, hvor ære og berømmelse blir viktigere enn å leve.

Martin Moltzau, er så vidt over førti år gammel, men allerede en verdenskjent eventyrer. To ganger, for ekspedisjoner hhv. til Nordpolen og Sydpolen, har han blitt kåret til Explorer of the Year. Sponsoren hans har vært Audi-konsernet i Ingolstadt, Tyskland.

Han burde ha vært stolt. Problemet er bare at det er tre år siden den forrige bragden. Tre år siden han sto på Sydpolen med Audi-flagget hevet over hodet. Siden den gang, har han holdt en rekke foredrag, men ellers forsøkt å leve et normalt liv. Det første var sentralt for Audi, det siste antok han kunne være en bekymring for dem.

Nå ønsker han å følge ekvator jorden rundt, fra øst mot vest. Martin har beregnet at det vil ta ham omtrentlig fire år, delt opp i etapper, å fullføre denne strekningen.

Ledelsen i Audi er innstilt på å fornye sponsoravtalen med fem nye år, men er ikke villig til å la Martin bruke fire år på å følge ekvatorlinjen. Det de derimot trenger, er en rask triumf, for å vise at Martin fortsatt er å regne med. Derfor ber de han i stedet komme opp med en ekspedisjon som kan gjennomføres i løpet av det nærmeste året.

Ved en tilfeldighet, ja nærmest i en bisetning, nevner Martin at han kan slenge oppom Mount Everest, få plantet Audi-flagget der. Egentlig er det et tåpelig eksempel på noe han i alle fall ikke skal gjøre.

Men ut fra ledelsens ansikter å bedømme, er han alene om å mene at denne ideen er tåpelig. De mener at det tvert imot er en glimrende idé som vil passe usedvanlig godt med hans image.

Men Martin kan nesten ikke tro det han hører. Han er nemlig ingen fjellklatrer.

Likevel kan han ikke la være å tenke på at en kampanje med han, etter å ha erobret både Sydpolen, Nordpolen og Everest, definitivt vil ha en folkelig appell. Dermed lar han seg overtale til å bestige Mount Everest.

Martin kjøper seg inn på en kommersiell ekspedisjon ledet av den britiske klatrelegenden Sir Richard Lawrence. Og dermed bærer det av sted til Katmandu i Nepal.

Foruten ham selv og Sir Richard, er det bare tre andre i gruppen: Fjellføreren Celine fra gården Blanc, oppe i åssiden vest for Chamonix i Frankrike. Metrologen Manuela fra Italia og finansmannen Mark Simmons fra New York. Med seg har de Dawa Chiri Sherpa; verdens beste sherpa og fjellklatrer, og ekspedisjonens viktigste mann.

Ekspedisjonen preges av mistenksomhet og dårlig samhold fra første stund. Samtidig som gruppen kjemper seg opp mot jordens høyeste punkt, blir livsfarlige løgner og halvsannheter avslørt.
På 8000 meters høyde entrer de dødssonen, og kroppen stenger av funksjon etter funksjon for å spare oksygen. Klokken tikker, og selv en liten feilvurdering blir skjenesvanger.

"Everest" byr på storslagen underholdning. Historien er uforutsigbar, og spennende fra første til siste side.

Språket flyter lett og godt, sidene flyr nærmest avgårde. Det synes klart at Hauge har greie på det han formidler, for dette kunne han ikke ha funnet på uten inngående kjennskap til fjellet Mount Everest.

Å bestige verdens tak er en langstrakt prosess, hvor man gradvis tilvenner seg den tynnere luften i løpet av en to måneders periode.

Og det er spennende å følge Moltzaus personlige opplevelser under dette oppholdet i Himalaya. Samtidig observerer han de andre i gruppen, deres styrker og svakheter, og dynamikken internt.

Å bevege seg på grensen av det menneskelig mulige i et miljø der feilmarginen er eksepsjonell lav, krever det beste av samtlige. Et krav som kan være vanskelig å oppfylle, spesielt når det er store pengesummer, personlige ambisjoner og sterke personligheter involvert.

Boken gir et meget godt innblikk i konsekvensene ved å bevege seg i miljøer, hvor mennesket ikke er ment å skulle være. Samtidig viser den at et ekstremt miljø, også kan få frem det beste i mennesker. Hvordan man evner å finne et unikt overlevelsesinstinkt, vise hjelpsomhet i kritiske situasjoner og samarbeide på tvers av interesser.

Rasfare, lite oksygen, balansegang på knivskarpe egger, og å henge i tau over svimlende stup, er blant utfordringene gruppen må forholde seg til.

Alt er detaljert beskrevet: Utmattelsen, angsten, kvalmen, luktene, stormene på fjellet, og ikke minst selve klatringen.

På et vis bevares spenningen, og man kan nesten merke den isende kulden. Samtidig undres man over menneskets vilje til å overvinne utmattelse og frykt.

Selv om beskrivelsen av gruppens ferd mot toppen er uhyggelig spennende, er det den psykologiske beskrivelsen av forholdet mellom deltakerne, som alle har sine egne grunner til å måle krefter med denne umenneskelige utfordringen, som er kjernen i boken.