"Hushjelpens rom" av Fiona Mitchell

Hushjelpens rom
Fiona Mitchell
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Fiona Mitchell har studert engelsk litteratur ved Universitetet i Sussex, og arbeidet tidligere som journalist. Hun har bodd nesten tre år i Singapore, og det var blant annet møtet med landets klasseforskjeller som inspirerte henne til å skrive "Hushjelpens rom", som er hennes første roman. Mitchell bor i London med sin mann og datter.

"Hushjelpens rom" forteller en uforglemmelig og hjerteskjærende historie om vår tids tjenestejenter, sterkt søsterskap og uventede vennskap - og om å tørre å kjempe for det man tror på.

Det er over 230 000 utenlandske hushjelper i Singapore. Det store flertallet av disse er fra Filippinene og Indonesia.

To av dem er Tala og hennes yngre søster Dolly. I Singapores brennende varme sliter de fra morgen til kveld for rike familier fra vesten for å kunne sende penger hjem til Filippinene, slik at barna deres kan få gå på skole. Dolly må leve

med savnet av sin lille datter, Mallie, men det er en trøst at lønnen hun tjener som tjenestepike, vil sikre datteren utdanning og et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Dolly arbeider hos en amerikansk familie med to små gutter. Tala, derimot, har egentlig et ulovlig opplegg på gang. I Singapore er det nemlig forbudt for utenlandske hushjelper å arbeide for mer enn én arbeidsgiver. Men Tala ble så lei av å tjene så lite at fru Heng, arbeidsgiveren hennes, gikk med på å hjelpe henne mot en andel i inntektene. Tala vasker og lager mat til henne, losjerer hos henne og vasker i elleve andre hus der eierne er villige til å betale kontant på labben. Overfor arbeidsdirektoratet har fru Heng avgitt erklæring på at hun er Talas eneste arbeidsgiver, og til gjengjeld gir Tala henne en prosentandel av månedsinntekten sin. Hvis det blir avslørt at hun arbeider ulovlig, blir hun utvist, eller enda verre: kastet i fengsel.

Ikke desto mindre, har Tala fått nok av blodslitet og er opprørt over de historiene hun hører fra andre filippinske tjenestejenter.

Livet som hushjelp er absolutt ikke lett, og de fleste arbeidsgiverne behandler dem ikke noe spesielt godt. De har heller ingen som taler deres sak, og frykten for å bli deportert ligger der og ulmer.

Vandas blogg (Mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp) er heller ikke til hjelp. Vanda legger ut urimelige regler for tjenestepiker, og har listet opp en rekke tåpelige forholdsregler man burde ta med hushjelper, som å konfiskere passet deres og forby dem å ha kjæreste. Hun trakasserer dem offentlig.

Som respons på all den dritten Vanda-bloggeren spyr ut hver eneste dag, starter Tala sin egen blogg som hun kaller Hushjelphackerens blogg. Den blir snart populær, men gir også tjenestejentene en viktig stemme.

Dette betyr at Tala nå er enda mer utsatt, men hun kan ikke la Vanda komme unna med alle forferdelige ting hun legger ut.

Jules er også langt hjemmefra. Hun har forlatt sin jobb som jordmor hjemme i England for å flytte til Singapore med sin ektemann. Der prøver hun å få en ny omgangskrets, men Jules finner ikke sin plass blant de privilegerte vestlige kvinnene i byen, og møtet med Dolly og Tala blir en sann øyeåpner for henne.

"Hushjelpens rom" er en imponerende og meget interessant roman om livet som utenlandsk tjenestepike i Singapore.

Jeg synes at karakterene i boken var godt skildret.

Tala er en modig kvinne med en sterk stemme. Hun er ikke redd for å stå opp for andre, men det er ikke alltid lett å bli hørt når noen kan ta fra deg det lille du har. Hun fortsetter likevel å kjempe og jeg beundret henne for det. Søsteren Dolly er hyggelig, omsorgsfull og vakker. Hun er flink med barn og veldig glad i de hun selv passer, mens savner sin egen datter svært mye. Det var vondt å lese om Dolly som var villig til å gi opp alt for å gi datteren et bedre liv.

"Hushjelpens rom" er en velskrevet bok. Forfatteren, Fiona Mitchell, forteller sin historie fra flere ulike synsvinkler, noe som gir oss lesere et mer nyansert og helhetlig bilde. Hun beskriver livene til de som har flyttet til Singapore og deres tjenestepiker i detalj, og skriver på ærlig vis om urettferdighet, feil som begås, frykt, utnyttelse og ondsinnethet. Historien er full av følelser som ensomhet, hjemlengsel og lengsel, og de er så grundig beskrevet at jeg selv lett kunne forstå og føle dem. Men det skorter ikke på håp, kjærlighet og godhet, noe som gir historien en god balanse.

Dette er en handlingsmettet fortelling. For ikke bare skjer det mye i tjenestepikenes liv, vi får også et godt innblikk i familiene de arbeider for. Det ga meg faktisk bekymringer for hvor grusomme noen arbeidsgivere kan være. Disse kvinnene blir behandlet med mangel på respekt, og de blir misbrukt, noe som gjorde meg virkelig arg. Selv om dette er fiksjon, er historien likevel representativt for det som unektelig skjer med mange tjenestepiker.

Forfatteren, som selv har bodd nesten tre år i Singapore, har skrevet en historie fra den siden man normalt sett ikke hører så mye fra. Historien, som er både realistisk og fascinerende, går tett på karakterene og gir en stemme til de filippinske tjenestepikene som vanligvis ikke blir hørt. Leseren gis innsikt i en ellers lukket verden. Boken er fengslende og opprørende på samme tid. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, fordi jeg hele tiden måtte lese videre for å finne ut av hva som ville skje.

En gjennomført og anbefalelsesverdig bok!