Mikal Hem
Sakprosa
216 sider
Pax Forlag
2015
Da Vladimir Putin kom til makten for 15 år siden fremsto han som en frihetselskende politiker. En som talte varmt for demokratiet. Men han har endret seg, og på et eller annet tidspunkt begynte Putin å gravitere mot nasjonale- og nasjonalistiske holdninger.
Under Putin har Russland gått fra å være en svekket stat etter Sovjetunionens kollaps til å bli en nasjon som hevder seg på den internasjonale arena. For å forstå hva Russland ønsker, og hva landet er i stand til, må vi forstå Putin og kjenne hans ambisjoner.
Å skulle forklare Putin er ikke en triviell oppgave.
For hvem er han egentlig? Hvordan og hvorfor kom han til makten? Hvordan har Russland utviklet seg med Putin som leder? Hva ledet frem til krisen i Ukraina, og hvordan har den spente situasjonen mellom Russland og Vesten oppstått?
Disse, blant mange andre, er spørsmål som Hem i boken forsøker å gi svar på, og han er skarp i sin analyse av Putin og hans utvikling som statsleder.
Hem forteller om Putins oppvekst og bakgrunn fra KGB, hans politiske karriere i KGB, hans svært så raske vei til makten i Kreml og hans tid som Russlands øverste leder. Hem beskriver også politikken hans og hans politiske virkemidler.
På bakgrunn av dette har han forsøkt å forklare hva som driver Putin til å ta politiske beslutninger, og hvordan disse har bidratt til å skape dagens spente situasjon mellom Russland og Vesten.
For mange russere var "tapet" i den kalde krigen et ydmykende tegn på Russlands svakhet. Territorier som hadde vært russiske i århundrer, var plutselig ikke lenger en del av landet, og millioner av etniske russere befant seg utenfor landets grenser.
Mens den sovjetiske verden gikk i oppløsning, og den grå, kommunistiske tryggheten brått ble erstattet av en kaotisk, voldelig og brutal kapitalisme, fant Putin veien inn i politikken.
Putin var mannen som skulle rette opp alt som hadde gått galt og gjenreise Russlands storhet.
Bokens omslag viser en tsarlignende Putin som selvbevisst beveger seg på en rød løper, med applauderende mennesker rundt seg. Det svarer godt til det bildet, Hem tegner av ham. Han viser hva som gjemmer seg bak den uutgrunnelige fasaden, og hvilke virkemidler Putin bruker for å nå sine mål.
Svært lite informasjon om Putin er tilgjengelig, det gjelder om både hans oppvekst, hans tidlige karriere og hans privatliv (Putin har alltid holdt familielivet skjult, i så stor grad at ingen engang vet med sikkerhet hvor døtrene hans befinner seg).
Som KGB-agent var det en del av jobben hans å holde seg usynlig. Dette var en egenskap han tok med seg da den kalde krigen tok slutt og Putin startet sin politiske karriere. Da Jeltsin utnevnte ham til statsminister sommeren 1999, var det få russere som ante hvem han var. Men han var ung, energisk, ambisiøs og edruelig, med andre ord Jeltsins rake motsetning.
PR-folkene i Kreml har i ettertid jobbet hardt for å skape et glansbilde av Putin: Han har gjenreist Russland som stormakt. Han har gjeninnført stabiliteten etter de kaotiske forholdene i Russland i 1990-årene. Han vil gjenreise det russiske imperiet. Han er uhyre populær og elsket av russerne.
Kritikerne hans tegner derimot et annet bilde: Putin sitter på toppen i et korrupt mafianettverk. Han er en brutal diktator som driver valgfusk og sensur av mediene for å holde seg ved makten. Han har startet en ny kald krig mellom Russland og Vesten, og en varm krig i Ukraina.
Hem hevder at ingenting av dette nødvendigvis er feil.
Videre forteller forfatteren at krigen i Tsjetsjenia var en definerende hendelse for Putin etter at han tiltrådte som president. Den sementerte nemlig Putins popularitet. Etter en serie terrorbomber, som tok livet av flere hundre mennesker, fremstod han som russernes beskytter mot fiendtlige tsjetsjenere. Og i bytte mot trygghet, godtok befolkningen strengere sensur av mediene, innskrenket ytringsfrihet og demokratiske begrensninger.
Det er nesten umulig å skrive om Putin uten å nevne putinismen. Men Hem skriver at putinismen som ideologi er lite mer enn pragmatisk nasjonalisme, og at det derfor er mer nyttig å forsøke å forstå putinismen ut fra Putins handlinger enn å tolke ham ideologisk.
Et av trekkene ved Putins styre er hvordan han selv og en liten gruppe allierte har tatt kontroll over store deler av den russiske økonomien. Helt fra starten av sin politiske karriere i begynnelsen av 1990-årene, har Putin vært involvert i korrupsjonsskandaler. Etter hvert som han har steget i gradene, har Putin plassert sine egne, lojale venner og ekskollegaer i sentrale politiske og økonomiske posisjoner. Et annet trekk er hvordan folk med bakgrunn fra etterretning og sikkerhetstjenestene, folk som russerne kaller siloviki, har fylt opp administrasjonen. Betegnelsen er avledet av "sila", det russiske ordet for makt.
Under Putin har dessuten de personlige økonomiske interessene til makteliten smeltet sammen med den statlige økonomien. Dette hadde begynt allerede før Putin kom til makten, men siden har systemet i stor grad blitt en integrert del av Kremls maktutøvelse.
Russlands oligarker får lov til å drive forretninger, så lenge de forholder seg lojalt til myndighetene. Hvis noen forsøker å gjøre motstand, risikerer de å miste alt.
Ifølge forfatteren har Putin utviklet en hybrid mellom planøkonomi og markedsliberalisme.
Politisk har Putin utviklet en annen form for hybrid, en blanding av frihet og diktatur. Russerne har personlig frihet - og på grunn av den økonomiske veksten en økonomisk frihet som de sjelden har hatt tidligere i historien. Samtidig er det en frihet med klare begrensninger. Det politiske systemet blir manipulert slik at opposisjonspartier ikke har noen reell mulighet til å komme til makten. Kritikere av regimet risikerer å bli fengslet eller drept.
I tillegg er de viktigste mediene under Kremls kontroll, men Putin tillater en viss pressefrihet. Den velutdannede middelklassen i de store byene har sine aviser og magasiner, der de kan lese kritikk av regimet. TV-mediene, som er hovedkilden til nyheter for det store flertallet av russere, er derimot statlig styrt. Graden av kontroll har økt jevnt under Putins styre, men etter at krigen i Ukraina begynte i 2014, blir mediene i stor grad brukt som rene propagandaredskaper.
I løpet av Putins tid som president og statsminister har Russland vært gjennom store endringer. I begynnelsen var mange av endringene til det bedre. Men samtidig ble Russland mer autoritært og mer korrupt.
Siden vinteren 2014 har det dessuten oppstått en ny situasjon, som har forandret Russlands forhold til Vesten radikalt. Og Putin selv, som landets ubestridte leder, har personlig hatt stor betydning for hvordan forholdet har utviklet seg. Endringene vil ha politiske og sosiale konsekvenser i Russland. De vil også ha konsekvenser for Putin selv.
Annekteringen av Krim sendte Putins popularitet til himmels. Siden har meningsmålinger vist at over 85 prosent av befolkningen støtter ham. Gjeninnlemmelsen av Krim i Russland ble nemlig oppfattet som at en historisk urett ble rettet opp. For øvrig sørger Kremls propaganda for at krigen i Ukraina blir fremstilt som en kamp mot en aggressiv vestlig fiende. Krig virker alltid samlende på befolkningen. Men når populariteten kan vokse hurtig, kan den også falle raskt.
Som Russlands leder, er Putin blitt beskrevet som russernes redningsmann, alliert med Vesten i kampen mot terror, gjenreiser av Russlands nasjonale stolthet, aggressiv krigshisser og korrupt diktator. Uansett hva man måtte mene, er Putin en av de sentrale politiske aktørene på begynnelsen av 2000-tallet. Makten og rikdommen han har skaffet seg, overgår antakelig alt han kunne drømme om som en fattiggutt blant riunene i etterkrigstidens Leningrad.
"Putin. Den ensomme tsaren" er en solid og innsiktsfull analyse av Vladimir Putins liv og virke som statsleder. Den gir også en meget god innføring i den russiske verden, det vil si ideer og det verdensbilde, som er styrende for Putin og den elite han omgir seg med.
Hem har gått gjennom de viktigste deler av Putins liv, og forsøkt å trenge bak mytene som Putin har skapt rundt seg selv. Boken viser at Putin ikke har levd opp til disse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar