"Elizabeth er borte" av Emma Healey

Elizabeth er borte
Emma Healey
Roman/Krim
302 sider
Oversatt av Einar Blomgren
Cappelen Damm
2015

Emma Healey  (f.1985) vokste opp i London, hvor hun er utdannet innen bokbinding. Hun fullførte MA i Creative Writing: Prose ved UEA i 2011, og "Elizabeth er borte" er hennes første roman. Hun ble utpekt til Londoner To Watch i 2014 av Evening Standard.

Emma Healey er allerede nominert til flere priser. Hun er nominert til Dylan Thomas Prize 2014 og to kategorier i Specsavers National Book Awards 2014. Hun er også nominert til 2014 Goodreads Choice Award i kategorien Best Debut Goodreads Author.

"Elizabeth er borte" handler om Maud, en dement gammel dame som skriver ned alt hun ikke må glemme på små lapper. Etter hvert begynner hun å mistenke at noe har skjedd med venninnen Elizabeth.
Boken er blitt kalt krimroman og demens-thriller. Emma Healey kaller den et mysterium.

Da boken var ferdig, ble den sendt til ni ulike forlag, og alle ville ha den. Boken ble en stor suksess i Storbritannia og har blitt oversatt til en rekke språk.

Den 82 år gamle Maud vet at bestevenninnen Elizabeth er savnet, men siden Maud er eldre og lider av demens, er det ingen som tar henne på alvor. Tross alt, hun husker jo ikke at hun to ganger i løpet av den samme dagen har vært i butikken for å kjøpe hermetiserte fersken, eller at en mann i telefonen var sint på henne fordi hun ringte ham, men glemte hvorfor. Men hun vet at Elizabeth er savnet, og at hun må få samlet sin sviktende hukommelse for å finne ut av hvorfor.

Mauds fortellerstemme i boken er svært unik. Hun forteller i første person, presens, noe som på direkte vis tillater leseren å få ta del i hennes rørete verden og frustrasjon overfor den friheten som er i ferd med å gli vekk fra henne.
Med dette synes jeg at forfatteren har vært dristig i den strukturelle oppbyggingen. Maud er nemlig ingen allvitende forteller. Vi vet eksempelvis ikke hvorfor hun på en lapp har skrevet at Elizabeths sønn sier at hun har det bra, siden Maud selv har glemt det. Vi har heller ingen klar oppfatning av hvor raskt tiden går, eller hva som skjer utenfor Mauds begrensede perspektiv.
De bortgjemte ledetrådene (i form av papirbiter over hele huset i bunker eller festet på diverse flater) hun ofte finner, forsvinner like fort igjen, noe som også vanskeliggjør det hele. Mauds raseri på sin egen sviktende hukommelse og måten hun blir avvist på av både de som står henne nær, men også fremmede, er både tydelig og hjerteskjærende. Likevel holder Mauds ironiske humor henne gående.

Mauds daglige kamp med å få greie på hvor venninnen kan være, veves sammen med minner som tvinger seg fram om søsteren Sukeys forsvinning.
Selv om de to hendelsene ikke synes å ha noen direkte koblinger, trekker likevel sinnet til Maud forbindelseslinjer mellom de to savnede personene på en fenomenal måte.

Vi får også et kort glimt av verdenen utenfor Mauds perspektiv, spesielt fra hennes langmodige datter Helen. Ved første øyekast kan Helen nærmest virke usympatisk. Hun kommer alltid i veien for moren og forteller henne hva hun kan, og ikke kan gjøre. Men den som leser mellom linjene vil forstå hvorfor Helen opptrer som hun gjør. Slik blir bildet av henne klarere, og hun forvandles til en sørgende datter som desperat forsøker å ta vare på moren sin.

"Elizabeth er borte" er en vakker bok, men likevel en trist refleksjon av aldringsprosessen og hvordan samfunnet behandler eldre mennesker.

Boken er følsomt skrevet, og den tar for seg et tøft emne med både nåde og empati.

Historien som fortelles er svært god, men lider av å være noe repeterende til å begynne med.

Men på et uhyre dyktig vis balanserer forfatteren Mauds litt flokete labyrint av et sinn med en sårbar gammel dame som ikke er villig til å vende seg bort fra muligheten til å løse et mysterium.
Forfatteren er også flink til å formidle hvorfor Alzheimers rammer så mange, hvordan sykdommen påvirker berørte familier, og hvorfor vi aldri må gjøre banale generaliseringer om en persons sinnstilstand, selv om de besitter en svekket hukommelse.

Selv om tematikken for mange kan fremstå som deprimerende, lar forfatteren oss også bli godt kjent med Maud før hun ble dement.

"Elizabeth er borte" gjør et godt stykke arbeide med å skildre virkningen av demens både på den lidende selv og pårørende.

Boken bør definitivt leses av den som har Alzheimers i familien. Den gir nemlig et meget godt innblikk i hvordan den demente tenker og føler.
"Elizabeth er borte" er en særdeles informativ, vakker, men også underholdende bok.