Mathias Énard
Roman
301 sider
Oversatt av Tom Lotherington
Aschehoug
2015
"Tyvenes gate" er hans første roman på norsk. Ved siden av forfatterskapet har Énard vært redaktør for flere kulturelle tidsskrifter og medvirket til åpning av to gallerier for samtidskunst i Paris.
Bokens hovedperson er den 20 år gamle marokkanske Lakhdar.
Lakhdar er en svært godt utviklet karakter, men han sliter med å finne mening i de motstridende kreftene som preger livet hans.
Lakhdar vokser opp som den eldste sønnen i en lavere middelklassefamilie i Tanger, havnebyen som er et bindeledd
mellom Marokko og Spania, og en by som han både elsker og avskyr. Han misliker Tangers landlige begrensninger, selv om han finner glede i byens sjarm, strandpromenaden, torget og kafeene. Lakhdars far er en from muslim som kun har lest en bok i sitt liv, Koranen. Lakhdar finner både visdom og poesi i denne hellige boken, men han finner enda mer glede i å lese litteratur som "Tørt brød" av Mohamed Choukri, eller romaner av Naguib Mahfouz. Men fremfor alt, elsker han amerikanske og franske krimromaner.
Uten å være i stand til å temme sitt seksuelle begjær, ligger han med sin vakre unge kusine Meryem, en overtredelse som fører til at han får juling av sin rasende far. Han blir også kastet ut hjemmefra.
Det som deretter følger er en serie av pittoreske opplevelser der denne pengelense, men svært sensitive unge mannen, prøver å finne sin vei i verden, en verden beskjelet med utbytting, fordommer, vold og galskap.
Etter ti måneder på gaten får han et tips om en religiøs gruppe som kan gi ham både jobb og husrom.
Lakhdar blir venner med Sjeik Nureddin, lederen for "Forsamlingen for spredning av Koranens tanker". Sjeiken, hvis polerte, veltalende og godartede fremtoning maskerer hans giftige hat mot vesten, gir Lakhdar en jobb og et sted å bo.
Og til syvende og sist, må Lakhdar bestemme hvilken side av den religiøse splittelsen han skal være på: med det militante Islam eller det sekulære Vesten.
Dette valget blir ytterligere komplisert av hans motbydelige reaksjon på livet i Barcelona (hvor han senere emigrerer til). Å bo der som et mørkhudet (men belest) utskudd, lærer ham nemlig en bitter lekse: At det eneste som fortsatt gjør byen til en by og ikke en samling av blodtørstige ghettoer, er turistene.
Lakhdar kan ikke hjelpe for det, men blir i egne øyne, blodtørstig selv. Og som han sier på en av bokens siste sider, "menneskene er hunder med tomme blikk, de tusler omkring i halvmørket, løper etter en ball, slåss om et hunndyr, slåss for en liggeplass i hundehuset, ligger rett ut i mange timer av gangen, med tunga langt ut av kjeften mens de venter på å bli avlivet med et siste kjærtegn."
Samtidig med at Lakhdar jobber for Sjeiken i Tanger som bokselger, møter han Judit, en student i arabisk litteratur fra Barcelona i Spania, som han forelsker seg i. Fra det øyeblikket og fremover, er alt han tenker på å få bli med henne til Spania.
Han får jobb med å transkribere fransk litteratur i Tangers Exportation Free Zone, og deretter som en lakei på en ferje som krysser Gibraltarstredet.
I den tredje delen av boken finner vi Lakhdar i skjul i en sotete leilighet på Barcelonas Carrer Robadors, eller Tyvenes gate. Han har ingen papirer, men i hvert fall, for en stund, har han håp. Alt han ønsker seg er frihet til å elske, lese, og tjene til livets opphold. Og selv om han i utgangspunktet har mindre mobilitet enn noen gang, har han bøker, og ikke minst Judit i nærheten.
I motsetning til lignende romaner om emigranter, synes det ikke for meg at "Tyvenes gate" har en spesifikk agenda. Boken foregår i 2011, et begivenhetsrikt år både i Europa og Nord-Afrika. Men dette er ikke en bok om "Den arabiske våren", og den handler heller ikke om sammenbruddet av Europas økonomi. Dette er derimot en bok om en mann, og hvordan disse tingene former ham. Vi opplever bombingen i Marrakechs Jmaa el-Fna (i 2011), og at Lakhdar funderer over den spanske regjeringens ulike valg, men likevel er ikke forfatterens mål å lage et oppkok av hendelsene, eller å peke fingre mot islamister og spanske politikere. Bokens åpnings linje sier nemlig alt: "Menneskene er hunder. De går omkring i sin usle tilværelse og gnir seg mot hverandre, ruller seg i møkk og skitt uten mulighet for å komme seg unna, slikker hverandre på pelsen og kjønnsorganene dagen lang, ligger ett ut i støvet villig til hva som helst for en kjøttslintre eller et råttent kjøttbeins skyld, og jeg er akkurat som dem..."
Dette er nemlig ikke en bok om hendelser, men om mennesker - og hvor like vi egentlig er, enten vi befinner oss i Europa eller i Nord-Afrika.
Karakterene i boken er for øvrig særdeles godt beskrevet, og er en av bokens sterke sider. En annen er det flotte språket, som er både tydelig, enkelt og velartikulert.
Forfatteren har dessuten klart å formidle både stemninger og miljøer på ypperlig vis.
"Tyvenes gate" er en flott og lesverdig bok, og på beste vis ivaretatt av oversetteren Tom Lotherington.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar