Rona Jaffe
Roman
383 sider
Oversatt av Waldemar Brøgger
Oversettelsen er bearbeidet av Børge Lund
Silke Forlag
2011
"Det beste i livet" ble filmatisert i 1959 med blant andre Joan Crawford og Hope Lang. I en episode av kultserien Mad Men kan man se hovedpersonen Don Draper lese i den beryktede bestselgeren.
"Det beste i livet" har blitt en klassiker som fortsatt kommer ut i nye opplag verden over og blir lest av nye generasjoner.
Da Rona Jaffes velskrevne sidevender kom ut i 1958, var den noe helt nytt og annerledes. Enkelte lesere ble sjokkert, mens millioner av andre jublet og kjente seg igjen i fortellingen om fem unge kvinner som arbeider på kontor på
Manhattan i New York. Over 50 år senere er "Det beste i livet" fortsatt en svært underholdende og bemerkelsesverdig aktuell skildring av kvinners liv i verdens mest berømte storby.
"Det beste i livet" skapte skandale på 1950-tallet og ble snakkis på 60-tallet.
Etterkrigstidens New York er en boblende gryte av framtidstro og modernitet. Unge kvinner fra fjern og nær hører storbyen lokke. De ankommer i tusentall, fulle av forventninger, på flukt fra trykkende småbymentalitet og med drøm om et glamorøst liv i frihet, eleganse og luksus. "The Big Apple" er redningen og eventyret!
Hver morgen er utallige ambisiøse unge kvinner på vei til et av Manhattans mange kontorer. En av disse er Caroline, en ung kvinne med eksamen fra et bedre college, som gradvis har begynt å jobbe seg oppover i forlagsverdenen.
Samtidig med at hun jobber for et forlag i det glamorøse Rockefeller Center, blir hun venninne med skuespillerinnen Gregg, som hun også etter hvert deler en leilighet med. Hun blir også bl.a. venninne med den vakre April, som er like lite flink med menn som hun er med sin personlige økonomi og den vellykkede alenemoren Barbara, som ble skilt i en alder av 21 år.
Etter hvert som handlingen skrider frem, veves historiene deres sammen til én historie, og jeg følte nærmest som at disse jentene ble mine egne venninner. Jeg ble også oppslukt av deres verden, og når de suksessivt opplevde uheldige romanser, vanskeligheter i karrierene sine og bekymringer vedrørende familie og fremtid, ble jeg mer og mer beveget av historien. Når jeg hadde lest den siste siden, føltes det ikke riktig. Jeg hadde nemlig liten lyst til å slippe taket i denne flotte boken.
"Det beste i livet" forteller en historie om jakten etter den store kjærligheten, men som istedet fører til seksuelle relasjoner, vennskap eller i verste fall avvisning. Eller om man skal våge å satse på en karriere fremfor å la dagene fare avgårde i håp om at de til slutt vil finne en vei opp til alteret.
Det er en fascinerende historie, og mange av dens observasjoner er minst like relevant i dag som de var på 1950-tallet.
Karakterskildringene var også svært gode. Jeg likte nok aller best Caroline. Hun er smart, men sta som få, og selv om hun ønsker å finne den store kjærligheten like mye som noen av hennes kolleger og venninner, er hun ikke villig til å slå seg til ro for noen ikke-fullgode kompromisser.
Jeg likte dessuten hvordan de ulike karakterene kom til liv, og hvor ekte de alle virket å være. Jeg tror at det kan skyldes forfatterens egne erfaringer. På den tiden jobbet nemlig Rona Jaffe som redaktør i Fawcett Publications, og før hun skrev denne boken intervjuet hun i research-arbeidet visstnok mer enn 50 jenter for å få en bedre forståelse.
Det flotte med "Det beste i livet" er som nevnt dens relevans, og hvordan enhver jente faktisk vil kunne kjenne igjen noe av seg selv i disse jentene, selv om den ble skrevet for mer enn femti år siden.
I tillegg er den usedvanlig godt skrevet, der hver av jentenes stemme er tydelig og karakteristisk.
Boken fokuserer på de fire jentenes drømmer, håp og kjærlighetsliv i et tidsrom på tre år. De møter både kultne og flotte menn, i jakten på den store kjærligheten.
Den tar også opp tema som seksuell trakassering, et problem som på den tiden bare ble feid under teppet. Noen av mennene i "Det beste i livet" er direkte usympatiske og jeg ble både frustrert og trist på vegne av disse jentene.
Totalt sett synes boken å være nyansert, og jeg er helt sikker på at den gir et usedvanlig godt bilde av hvordan det var å være ung kvinne på 1950-tallet, spesielt om man i tillegg var kontorist i tyveårene.
Jeg vil definitivt anbefale alle å lese denne boken, om ikke for selve historien, så for å lære mer om fortiden og hvordan det egentlig var for kvinner i USA (og høyst sannsynligvis også for andre kvinner i den vestlige verden) tidlig på 1950-tallet.
"Det beste i livet" var en underholdende bok som handlet litt om forlagsbransjen, og enda mer om å være ung og singel i New York.
Jeg kan i hvert fall ikke si noe annet enn at jeg nøt den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar