Lockwood & Co.: Den hjemsøkte trappa
Jonathan Stroud
Barne-/ungdomsbok 10+
380 sider
Oversatt av Nina Aspen, MNO
Schibsted Forlag
2015
Jonathan Stroud (f. 1970) jobbet som forlagsredaktør i sju år før han valgte å satse som forfatter selv. Siden har han skrevet en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet den internasjonale bestselgerserien om demonen Bartimeus.
"Den hjemsøkte trappa" er første bok i en grøssende god ny serie full av spenning, humor og skremmende gjenferd. Nettene blir aldri de samme igjen...
Det startet i England for omtrent femti år siden. Siden da har en epidemi av spøkelser, ånder og poltergeister herjet landet om nettene.
Og det er ikke vennlige spøkelser som du kanskje kjenner fra andre bøker. Nei, bare det å komme i nærheten av ett, kan få potensielt dødelig utfall!
For å få bukt med problemet brukes barn med spesielle evner som agenter. Barn er nemlig de eneste i besittelse av disse, noe som gjør at de kan oppsøke de onde åndene. Derfor har det også blitt barnas jobb å utrydde dem.
Lucy Carlyle, en begavet, men blakk ung spøkelsesjeger, har reist til London for å finne et bedre agentbyrå. Det forrige hun jobbet i hadde en voksen veileder som ignorerte hennes instinkter, noe som medførte at hun som den eneste agenten, overlevde det som i utgangspunkitet skulle ha vært et enkelt oppdrag.
Etter syv intervjuer og syv dager i byen, får Lucy til slutt en jobb hos Lockwood & Company, som både eies og drives av den beryktede Anthony Lockwood (som også er i tenårene).
Sammen med George, en litt merkelig, men genial forsker, vil Lucy og Anthony utgjøre hele byrået, som for øvrig er et av de få som ikke har en voksen veileder.
Men Lucys første jobb for Lockwood & Co ender i en total katastrofe. De tre unge kollegene klarer å brenne ned et hus, og naturlig nok blir byrået bøtelagt for dette.
Desperate etter å få inn ny kapital, tar de tre på seg en svært uvanlig, for ikke å si farlig jobb, på Combe Carey Hall, et av Englands mest hjemsøkte hus .
Det de får se der, viser seg å være mer forferdelig enn de noen gang tidligere har sett. Men de finner også svar på en uløst mordgåte.
Vil de overleve natten i Englands mest hjemsøkte hus?...
Spøkelsesjakt, som for øvrig alltid bærer med seg en iboende frykt, har aldri vært så intenst beskrevet som i "Den hjemsøkte trappa".
Så de av dere som har savnet en neglebitende opplevelse, kommer garantert til å elske denne boken!
Boken starter på et nokså brått vis, og man kastes nærmest rett inn i handlingen.
Tidvis er det en ganske skummel historie som fortelles. Men når våre tre helter ikke må være deltakende i tøffe spøkelseskamper, er boken utrolig morsom.
Forfatteren har nemlig gjort en mesterlig jobb med å injisere skjev og sarkastisk humor inn i selv de mest alvorlige situasjoner.
Dessuten er selve plottet av ypperste kvalitet.
Forfatteren beskriver også karakterene på utmerket vis, og vi blir godt kjent med både den noe gåtefulle Lockwood, den gretne George, og den fantastiske Lucy. Hun er talentfull, tidvis kort-luntet, sarkastisk og rask, og like tøff som man håper at en hovedperson vil være.
Lucy Carlyle er også en modig og bestemt jente, noe hun faktisk må være, i og med at hun konfronterer spøkelser hver bidige natt. Hun er dessuten eventyrlysten, men likevel noe nøktern. Hun utgjør i hvert fall et flott team sammen med Lockwood og George.
De tre heltene våre har en svært så artig kjemi seg i mellom. I tillegg til å være gode venner, vet de også å vise lojalitet overfor hverandre.
De jobber godt sammen, ja nesten på et hypnotiserende vis, når de kjemper sammen mot spøkelser. Men de er på langt nær ufeilbarlige.
Selv om de tre kompanjongene er dyktige på individnivå, fungerer de enda bedre som et team, og måten de småerter hverandre på, utgjør noen av de artigste øyeblikkene i en fra før av morsom bok.
Når det er sagt, er dette primært en spøkelsesaktig skrekkhistorie og den som leser må finne seg i å bli både skremt og få noen skikkelige frysninger nedover ryggen.
Miljøebeskrivelsene er også gode, der det alternative London er ypperlig realisert og troverdig ned til fingerspissene. Det føles med andre ord, ekte.
Jeg likte "Den hjemsøkte trappa" svært godt, og kan derfor anbefale den på det sterkeste.
Nå kan jeg nesten ikke vente til neste bok i serien blir utgitt!
Denne leste jeg for ikke så lenge siden, men har bare ikke fått anmeldt den ennå:) Ha en fin kveld videre:)
SvarSlett