"Farvel til Eddy Bellegueule" av Edouard Louis

Farvel til Eddy Bellegueule
Edouard Louis
Roman
173 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Aschehoug
2015

Édouard Louis er født i 1992 og fikk navnet Eddy Bellegueule. Da han var 20 år byttet han navn til Édouard Louis. I 2011 kom han inn på prestisjeskolen Ecole Normale Superieure i Paris. Han er nå ved universitetet i Amiens der han holder på med en doktorgradsavhandling om klassereiser i litteraturen. Han har redigert en antologi om sosiologen Pierre Bourdieus påvirkning på ettertidens politiske tenkning, "l'insoumission en héritage", og er redaktør for serien "Les Mots" ("Ordene"), som omfatter filosofiske og sosiologiske tekster, og som han har bygget opp hos forlaget Presses Universitaires de France. Louis debuterte i 2014 med den selvbiografiske romanen "En finir avec Eddy Bellegueule" - "Farvel til Eddy Bellegueule". Boken har vakt stor oppmerksomhet, er blitt en bestselger i Frankrike og er oversatt til mer enn 20 språk.

I romanen "Farvel til Eddy Bellegueule" skriver Edouard Louis om sitt eget liv. Boken ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm debatt. Forfatteren, som sier at vi må slutte å romantisere ulykke, var bare 21 år da han

debuterte. Han har kjempet hardt og kommet langt.

Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så mange andre unge som føler at verden de lever i, er altfor trang.

"Farvel til Eddy Belleguele" er en flott bok, som forteller en engasjerende og hjerteskjærende historie om å ikke passe inn.

Tittelen "Farvel til Eddy Bellegueule" henspeiler til hovedpersonen, hvis etternavn er Bellegueule. Boken følger ham i årene frem til avsluttet ungdomsskole.

Eddy vokser opp i den franske underklassen, i landsbyen Picardiet i Nord-Frankrike, der fedrene jobber på fabrikken (hvis de i det hele tatt har en jobb) og drikker for mye. Mødrene går hjemme eller tørker rumpene på de gamle, som Eddys mor sier. Sønnene følger i fedrenes fotspor, og døtrene blir gravide og gir opp sine drømmer.

Eddy passer ikke inn. Han har feminine trekk, en lys stemme og blir tiltrukket av andre gutter. Han liker teater og er overhodet ikke interessert i jenter. Og hver eneste dag er en kamp - mot voldelig gutter i skolegården, foreldrenes skam og ydmykelser.

Både faren og farfaren er alkoholikere, og de har begge problemer med temperamentet.

Som homofil passer ikke Eddy inn i det sneversynte lokalsamfunnet, og han kommer til stadighet i konflikt med andre mennesker.
Hans største ønske er derfor å komme seg vekk fra sin fattige oppvekst og ikke minst intoleransen som preger hjemstedet.

Det hele er særdeles vemmelig og hjerteskjærende, og til tider ønsket jeg å lukke øynene, for nærmest å få det jeg leste til ikke å være sant.
Men med ett blir det litt lysere. Og da muligheten til slutt byr seg, er valget enkelt. Flukt.
Og Eddy Bellegueule blir Édouard Louis.

Edouard Louis er en litt annerledes forfatterstemme som forteller om en vanskelig barndom og ungdomstid med mobbing i utkant-Frankrike.

Boken synes å være spesifikt rettet mot ungdom eller unge voksne, og tar opp tematikk som mange unge mennesker kan forholde seg til.

Boken begynner ganske nøkternt, men likevel dramatisk: "Jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke at jeg aldri i løpet av disse årene har følt lykke eller glede. Men smerten er totalitær: Alt som ikke passer inn i dens system, luker den vekk".

Heldigvis har "Farvel til Eddy Bellegueule", som for øvrig er briljant oversatt av Egil Halmøy, også sine lyse og humoristiske sider.

En ting som på den annen side overrasket meg, var at kjønnsrollene spilte en så viktig rolle i Eddy Bellegueles liv og skjebne, og det at han ikke oppførte seg som "en ordentlig mann" var nesten et større problem enn hans seksuelle preferanse. Samfunnet han vokste opp i lente seg nemlig i så stor grad mot tradisjonelle holdninger til kjønnsroller, familieliv, utdanning og yrkesvalg, at jeg omtrent fikk følelsen av å være minst førti eller femti år tilbake i tid, selv om denne historien faktisk finner sted i løpet av de siste tyve årene.

Siden dette er en selvbiografisk bok, skildrer den for det meste minner, ofte litt flytende og generelle, og sjeldent fikk jeg noe spesielt nært forhold til noen av karakterene.
Karakterutvikling, miljøbeskrivelser og dialoger slik jeg nok hadde forventet meg av en roman er ikke tilstedeværende her, noe som betydde at jeg egentlig aldri følte meg som en del av boken.
Jeg var nok mer en tilskuer. Det er kanskje ikke så rart med tanke på denne bokens natur, men det gjør også at jeg stiller noen spørsmålstegn ved dens kategorisering som roman.
Jeg vil heller si at boken er en selvbiografi, fordi det er svært vanskelig å forsvare dens struktur og organisering mot det jeg finner i en mer ordinær roman.

Uansett, vil jeg anbefale "Farvel til Eddy Bellegueule" på det varmeste, da den gir et godt, men riktignok forferdelig, bilde av et lite privilegert menneskes oppvekst.