"Åpen by" av Teju Cole

Åpen by
Teju Cole
Roman
320 sider
Oversatt fra engelsk av Anne Cathrine Wollebæk
Gyldendal
2015

Teju Cole (f. 1975) er en nigeriansk-amerikansk forfatter, fotograf og kunsthistoriker. Han debuterte med novellesamlingen "Every Day is for the Thief" (2007), og fikk sitt store gjennombrudd med romanen "Open City" (2012), som høstet gode kritikker og mottok flere priser, blant annet PEN/Hemingway Award og National Book Critics Circle Award for beste bok.

Cole har skrevet for New York Times, The New Yorker og Granta, for å nevne noen. Han har stilt ut fotografiene sine i India og USA, og holder jevnlig foredrag hos ulike institusjoner - fra Harvard til Twitters hovedkvarter.

"Åpen by" er en fortelling om å være en fremmed i New York etter 11. september. Men det er også en intellektuell, politisk og litterært sett utfordrende roman om vår tids store spørsmål, om erindring, rotløshet og kunstens forløsende kraft. Det er på samme tid en dagbok, flanørroman, essay og dagdrøm.

Julius, hovedpersonen i "Åpen by", lever stort sett en ensom tilværelse i den yrende storbyen New York. Han er en ung psykiater, og tilbringer all ledig tid med å ta lange spaserturer gjennom byen.
Beskrivelsene av turene, og de minnene han reflekterer over i løpet av disse, utgjør bokens hoveddel.

Julius er nigeriansk-tysk, og han flyttet til New York fra Lagos (hovedstaden i Nigeria) i 1992.
Han har få venner, blant dem en aldrende tidligere professor og en ung kollega som Julius, merkelig nok, refererer til som bare hans venn. Av og til treffer han dem, mest for å diskutere filosofiske tema.

Julius treffer også fremmede på sine bevandringer, men ingen av disse blir i stor grad levendegjort i boken. Men dette skyldes ikke mangel på talent hos forfatteren. Han skriver nemlig på vakkert vis og benytter slående detaljer, for ikke å snakke om lidenskapelig for det som Julius virkelig bryr seg om, særlig musikken. Og spesielt et stykke av Mahler (Das Lied von der Erde) som Julius hører i begynnelsen av boken, for så igjen i en godt beskrevet scene satt til Carnegie Hall mot slutten.

Kunst, ideer og historie er også blant de tingene som gjør Julius levende. Men ikke så mye mennesker.
Eksempelvis dør hans nærmeste nabo, og i månedsvis legger verken Julius merke til hennes fravær eller noen avslørende endringer hos mannen hennes, som han tidvis ser og småprater med i gangen.
Og på et av Manhattans mange supermarkeder, støter Julius på en bekjent fra barndommen i Nigeria, søsteren til hans tidligere beste venn. Den eneste følelsen dette møtet synes å gi ham er kun irritasjon.

Historien begynner kort tid etter at Julius har slått opp med kjæresten sin. Hun nevnes gjennom hele boken, men vi får aldri vite hvorfor de gikk fra hverandre.

Menneskelig lidelse er forøvrig noe som Julius grubler mye over. Dette er også et av bokens hovedtema.

Senere i boken gjenforenes han med nok en bekjent fra barndommen. Hun forteller ham om en hemmelighet som hun har båret på lenge. En hemmelighet som involverer Julius, og som visstnok er en anklage rettet mot ham. Julius lytter kjølig etter, men tankene hans drives i stedet mot en historie som Albert Camus en gang skrev om Friedrich Nietzsche, en historie som ikke har noen åpenbar relevans for hemmeligheten.

Bortsett fra den tidligere kjæresten, synes andre viktige karakterer, bemerkelsesverdig nok, å være knapt til stede verken i boken eller i tankene til Julius. Moren hans er ett eksempel. Det samme er faren, som døde da Julius var et barn, og som var en nigeriansk forretningsmann.
Moren hans var tysk. Men Julius er så fremmedgjort fra henne at de ikke har kommunisert på årevis. Vi får ikke vite hvorfor.

Men Julius har derimot følelser for sin bestemor, sin mors mor, eller hans oma, som han kaller henne. Han har ingen anelse om hun fortsatt er i live, men tror at hun kan befinne seg i Brussel.

Brussel er forøvrig den byen som henspeiler på bokens tittel; "Åpen by".

Julius reiser etter hvert til den sjarmerende belgiske hovedstaden. Han synes at byen har en så sterk rasistisk undertone at det gjør ham kvalm. Faktisk så mye at han kutter lengden på spaserturene sine der, og unngår visse bydeler og barer som kun har hvite gjester.

Han gjør det han selv kaller en planløs innsats for å finne sin oma i løpet av de første dagene i Brussel. Men det meste av tiden tilbringer han, som i New York, enten på rommet han leier, på ensomme spaserturer eller engasjert i dype filosofiske samtaler med en ny venn.

"Åpen by" er en velskrevet og god bok, som med sikkerhet vil appellere til lesere som liker tvetydighet og et underliggende budskap i det de leser.