søndag 17. mai 2015

"Den siste rømling" av Tracy Chevalier

Den siste rømling
Tracy Chevalier
Roman
Oversatt av Cecilie Bjerknes Aarre og May Grethe Lerum
Apropos forlag
2015

Tracy Chevalier (født 19. oktober 1962 i Washington, DC) er en amerikansk romanforfatter, bosatt i London. Hun er utdannet ved Oberlin College i Ohio og University of East Anglia i Norwich.

Hennes første roman, "The Virgin Blue", ble utgitt i 1997, men hun er mest berømt for "Girl with a pearl earring" ("Pike med perleøredobb") som kom ut i 1999. Denne romanen er inspirert av den nederlandske maleren Johannes Vermeers berømte maleri "Pike med perleøredobb", og filmen "Pike med perleøredobb" fra 2003 er basert på denne romanen.

"Den siste rømling" er hyllet som Chevaliers beste roman siden "Pike med perleøredobb".

Vi befinner oss i 1850-årene.


Den sjenerte kveker jenta Honor Bright har levd et nokså skjermet liv i et lite kvekersamfunn og sjelden våget seg utenfor hjemstedet Dorset, da hun plutselig bestemmer seg for å emigrere til USA sammen med søsteren Grace, som skal gifte seg der borte. Honor selv har blitt sveket av forloveden, og håper å kunne legge bak seg skammen hjemme i England ved å starte et nytt liv i Amerika.
Tragisk nok, blir Grace syk og dør kort tid etter ankomst og Honor må på egenhånd finne en plass i sitt nye hjemland. Hun flytter til et kvekersamfunn i Faithwell, i Ohio, hvilket er alt annet enn enkelt.
Naturen er vill og utemmet, innbyggerne likefremme og usentimentale, og klimaet utfordrende. Dessuten er USA delt på grunn av slavespørsmålet.

Hun får en uventet venninne i den åpenhjertige hattemakeren, Belle Mills, men en forholdsvis motvillig aksept blant innbyggerne i det lille kveker samfunnet i Faithwell.
Ohio regnes fortsatt som nybyggerland, der de fleste nylig er ankommet og på jakt etter et bedre liv enn de hadde i hjemlandet.
Ohio befinner seg dessuten langs ruten som benyttes av rømte slaver fra sørstatene, som søker å flykte til friheten i Canada, langs nettverket kjent som Underground Railroad.

Som en motstander av slaveriet får Honor testet sine grenser til det ekstreme, når rømte slaver begynner å dukke opp på gården, som tilhører hennes nye familie. Honors samvittighet forteller henne at hun bør hjelpe disse rømlingene, men erfarer snarlig at selv blant kvekerne, som fremhever alle menneskers likeverd, finnes det få som er villige til å etterleve sine prinsipper.
Honor må ta valg som kan sette hennes eget liv i fare.

"Den siste rømling" forteller en intens og tankevekkende historie om livet i en småby i Ohio, i 1850-årene. Sett igjennom øynene til hovedpersonen Honor, er både landskap, bygninger og levemåter beskrevet i detalj.
Som et resultat, har dette blitt en flott bok med en detaljert dag-til-dag beskrivelse av nybyggernes liv.

Honor lærer å benytte sine ferdigheter med en nål til å lage hatter og quilt-tepper. Senere, får hun også ta del i de daglige oppgavene på gården, og er blant annet med på å lagre nok mat til å holde ut en Ohio vinter.

Honor blir etter hvert vant med de sosiale konvensjonene i det nye hjemlandet. Amerikanerne er nemlig mer direkte i sin måte å snakke på (som Honor diplomatisk sier til seg selv), og mer fokuserte på sine egne bekymringer, sammenlignet med menneskene i samfunnet der Honor kom fra i England. Den største kontrasten er følelsen av forgjengelighet som Honor opplever i Amerika. Ved å komme fra en etablert engelsk by med en over tusenårig historie bak seg, finner Honor rotløsheten som preger Ohio like forvirrende som de harde vintrene og isolasjonen.
De sosiale forskjellene er derimot relativt små. Det store unntaket er slaveriet.
Honor avskyr slaveri. I England var dette, for henne, et enkelt prinsipp å leve etter, i og med at slaveri allerede hadde blitt avskaffet der. Men i Amerika blir slaveri fortsatt praktisert i sør-statene.
Selv om det ikke er tillatt i Ohio, kommer Honor likevel i kontakt med det via de rømte slavene. Og hun får mulighet til å handle etter sine prinsipper. Hvis hun gir hjelp til rømlingene, risikerer hun ruin, ikke bare for seg selv, men også for sin nye familie. Hvis hun derimot ikke gjør det, må hun leve med sin dårlige samvittighet. Hva skal hun gjøre når et varmt hjerte og en ydmyk bønn ikke lenger er nok?

"Den siste rømling" utmerket seg spesielt godt ved sin rike dybde blant karakterene. Honor Bright er en flott hovedperson, og for meg føltes det nærmest som et privilegium å få lese hvordan denne historien uviklet seg fra hennes perspektiv. Hun håndterte hver hendelse med en besluttsomhet av mot og en enkel menneskelighet, men på likevel svært så tredimensjonalt vis. De mer perifere karakterene var også interessante, og de oppførte seg på måter som noen ganger kunne virke overraskende, andre ganger mer forventet, men likevel alltid på et menneskelig vis.

Kvinnene i boken er sterkt utviklede karakterer. Særlig Belle Mills er i særdeleshet en fryd å lese om. Hun er sjenerøs, ærlig, modig og varmhjertet, og fremstår definitivt som den type venn de fleste av oss ville ha vært glade for å ha i et fremmed land.
I motsetning til dette virket noen av de mannlige karakterene nesten utskiftbare og til dels kjedelige, med unntak av den grove slavejegeren Donovan som var en svært så livlig og kompleks karakter.

"Den siste rømling" synes å bære preg av en svært god research og er eksempelvis full av detaljer om quilting, livet på landsbygda i Ohio, og sammenligninger mellom livet i England og USA på 1850-tallet.
Handlingen er også svært god, og innehar en spenning som gradvis bygger seg opp. Dessuten er avslutningen av det høyst overraskende slaget.

Jeg syntes dette var en fascinerende og kompleks bok, der handlingsforløpet satte fokuset på mange av de problemene som møtte de første bosetterne i Amerika, og vanskeligheter/utfordringer som de sto overfor i forsøket på å skape seg et nytt liv i et fremmed land.

Dersom du er på jakt etter en original og svært så lærerik historisk roman som er befolket av uforglemmelige karakterer, kan jeg ikke annet enn å anbefale "Den siste rømling" på det sterkeste.

1 kommentar:

  1. Piken med perleøredobb gjorde så sterkt inntrykk på meg, at vi la bilturen til Nederland og Den Haag hvor bildet henger påfølgende sommer. Denne må jeg få med meg, takk for super omtale og lesetips som traff meg hjemme :)

    SvarSlett