torsdag 23. juli 2020

"Og ditt navn er mitt" av André Aciman

Og ditt navn er mitt
André Aciman
Roman
288 sider
Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

André Aciman (f. 1951) er en amerikansk forfatter født i Egypt. Han er professor i litteratur ved University of New York og er ekspert på Marcel Proust. Han debuterte som forfatter med memoarboken "Out of Egypt" i 1995 og har senere skrevet en lang rekke bøker, blant dem "Og ditt navn er mitt" ("Call Me by Your Name", 2007) og "Enigma Variations" (2017). "Og ditt navn er mitt" er oversatt til 33 språk og er solgt i over 750 000 eksemplarer i USA alene. Den ble belønnet med Lambada Literary Award for Fiction. I 2019 kom den etterlengtede oppfølgeren "Find Me", som utgis på norsk høsten 2020 med tittelen "Finn meg".

"Og ditt navn er mitt" er en fortelling om uventet, intens kjærlighet uavhengig av kjønn og alder. Sanselig og utilslørt skildrer Aciman hva som kan skje mellom to mennesker som berører hverandre på det dypeste - og hvordan kompliserte følelser også er de enkleste.

André Aciman er blitt kalt en begjærets grammatiker og en følsomhetens mester. Han har skrevet en rekke bøker, hvorav "Og ditt navn er mitt" er den mest kjente. Filmen basert på boken kom i 2017 og fikk umiddelbart kultstatus.

"Og ditt navn er mitt" forteller en rørende kjærlighetshistorie, satt til Nord-Italia i 1983, om to menn som blir forelsket og begjærer hverandre, men hvis veier må skilles. Romanen retter seg primært mot et ungt publikum, men også den voksne leser vil kunne finne gjenkjennelse i tematikken.

17 år gamle Elio tilbringer sommeren med familien sin i et stort gammelt hus på den italienske rivieraen. Faren er professor og Elio bruker selv dagene på å transkribere klassisk musikk, men også til å sole seg, bade, flørte med jenter, og andre mer ordinære tenåringssysler. Hver sommer tar familien inn en ung forsker for å bo hos dem (som skal hjelpe Elios far), og denne sommeren ankommer Oliver, en karismatisk amerikaner i tyveårene. Elio faller pladask for den syv år eldre mannen. Eller rettere sagt, han blir tent. Han vil ha i alle fall ha Oliver og kan knapt tenke på noe annet.

Oliver gjengjelder Elios følelser og ønsker, og de innleder et intenst kjærlighetsforhold. De to begir seg ut på et sommereventyr de aldri vil glemme. Men begge menn må innse at den stormende forelskelsen ikke kan vare.

Med "Og ditt navn er mitt" har André Aciman skrevet en stor roman om vennskap, kjærlighet og begjær.

Den forteller en gripende historie om et forhold, som føles helt riktig, men som aldri får lov til å utvikle seg til det det fortjener.

Boken er et dyptgående portrett av hovedpersonen Elio, og som leser føler jeg at jeg er til stede. Når man leser denne boken, er man nemlig ikke bare en ordinær leser. Man blir rett og slett denne sytten år gamle gutten som blir forelsket for første gang.

Elios fortellerevne var for øvrig noe som slo meg helt fra starten. Man suges rett inn i hans bevissthetsstrøm allerede fra første side, og etter hvert som man suges mer inn, begynner man også å forstå nøyaktig hvordan han har det denne sommeren. Slik var det i hvert fall for meg. Romanen er dessuten skrevet slik at det er enkelt å forholde seg til Elios følelser og tanker, og til tider oppdaget jeg at hans lange tankestrømmer nærmest fikk meg til å holde pusten. På samme vis kunne jeg forestille meg hvordan Elios pust nesten ble tatt fra ham med alle de motstridende tankene som til stadighet dukket opp i hodet hans. Elios måte å fortelle på, fikk meg ellers til å like ham nesten umiddelbart, især hans måte å tenke på, noe som minnet meg mye om hvordan jeg selv tenkte da jeg var på hans alder. Det hele ble dermed mer troverdig og det ga ham også karakter.

Aciman skriver godt, og han lar homofili være en naturlig del av bokens handling uten å fremheve det noe særlig. Han gjør i alle fall ikke på noen som helst måte det klart for leseren at han forsøker å skrive en kjærlighetsroman om homofili, for så å fortelle at også denne måten å elske på er i orden. Nei, det beskrives i stedet som noe helt naturlig.

Forholdet mellom Elio og Oliver skildres på følsomt vis. Det er bygget på lyst, seksuell eksperimentering og kjærlighet, og det finner sted i en tid hvor man ikke kunne være åpen om ens egen seksualitet.

Når Olivers opphold i Italia er over og han må reise tilbake til New York, blir det naturlig nok en bittersøt avskjed. De neste tyve årene møtes de to mennene av og til, og Acimans beskrivelse av hvordan livene deres har utartet seg, syntes jeg var en god måte å avslutte denne romanen på.

Jeg likte boken svært godt. Den er velskrevet og har en mektig historie som er viktig å fortelle. Hvordan kjærligheten ikke alltid ender godt, fordi den noen ganger også er stygg og ulykkelig, og ikke hva man håper den skal være når man, som Elio, er 17 år gammel og har mange drømmer for fremtiden. Det er en tiltalende oppvekstroman om hvordan tankene endres fra det drømmende, litt naive, til det mer realistiske og rasjonelle, og om å måtte innse hvordan drømmene man hadde som ung ikke alltid går i oppfyllelse. Og til sist å måtte leve med det.

"Og ditt navn er mitt" byr på en hjertevarm og ettertenksom leseopplevelse. Etter at aller siste side var lest, satt jeg igjen med en tåre i øyekroken, et smil om munnen og kanskje et lite håp om at alt sannsynligvis vil gå bra til slutt.

"Og ditt navn er mitt" er en bok jeg sent vil glemme!

lørdag 4. juli 2020

"Lysende kollektiv" av Andrés Barba

Lysende kollektiv
Andrés Barba
Roman
176 sider
Oversatt fra spansk av Knut Ofstad, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

Spanskfødte Andrés Barba (f. 1973) er forfatter, dikter, fotograf og essayist, og er utropt til en av de beste unge spanske romanforfatterne i vår tid av britiske Granta. Han debuterte som forfatter i 1998. Hans mest kjente romaner er "La hermana de Katia" (2001) som ble nominert til Premio Herralde, og "Las manos pequeñas" (2008), som vakte internasjonal oppmerksomhet. "Lysende kollektiv" ("República luminosa", 2017) er solgt til 24 land og er hans store internasjonale gjennombrudd. Barba har undervist ved Complutense-universitetet i Madrid og er for tiden gjesteforsker ved New York Public Library.

"Lysende kollektiv" er en dypt ubehagelig roman som utfordrer våre oppfatninger om barndom og uskyld, og om godt og ondt. Andrés Barba regnes som en av Spanias fremste samtidsforfattere. "Lysende kollektiv" er hans første bok på norsk.

Handlingen finner sted i et subtropisk land, i den mellomstore byen San Crístóbal. Den 13. april 1993 ankommer en ung funksjonær byen sammen med sin kone Maia og hennes ni år gamle datter.

San Crístóbal er konas fødeby, og hun er glad for å være tilbake, hvor hun kan gjenoppta undervisningsgjerningen ved den lille musikkskolen. Selv har han fått en lederstilling i sosialtjenesten.

San Christóbal ligger inneklemt mellom en stor, brungrumsete elv og en ugjennomtrengelig, mørk jungel full av giftige slanger og edderkopper.

De fattige, gateselgende Ñeê-barna har alltid vært en del av bybildet i San Crístóbal. Men uten at noen har oppdaget når og hvordan, har en ny gruppe barn dukket opp. Barna, som i romanen kalles de 32, er i alderen 9-13 år. De har sitt eget språk (det kan minne om spansk, men er likevel uforståelig) og lever i skjul et sted i byen, eller i nærheten av byen.

Til å begynne med registrerer innbyggerne i byen knapt barna og skiller dem ikke fra indianerbarna de er vant til å se tigge i gatene.

Den nye gruppen barn leker i byen, men så begynner de å stjele, begå hærverk og etter hvert også blodige overgrep, vold og drap.

Og samtidig begynner byens egne barn å utvise en urovekkende fascinasjon for de 32 ​​ville barna.

Etter at barna angriper to voksne med kniv, kjenner ingen seg trygge lenger. Innbyggerne krever politisk handling.

Deretter forsvinner barna. Vi vet fra aller første side at de 32 barna mistet livet, men vi får ikke vite hvordan før mot slutten av romanen.

Tjueto år senere setter den mannlige hovedpersonen og jeg-fortelleren seg ned for å skrive historien om hva som skjedde, i et håp om å forstå hvordan alt kunne gå så galt.

"Lysende kollektiv" er både en skremmende og engasjerende roman. Andrés Barba skriver som om det var en dokumentar. Han henviser til avisartikler, dagbøker og avhandlinger basert på dødsfallene til de 32 barna. Foruten å skrive godt, klarer han å få en intensitet og dybde inn i språket og fortellingen.

Hendelsene i boken er urovekkende, og likevel gir Barba oss en følelse av at alt er i den skjønneste orden, noe som er enda mer urovekkende. Bokens tematikk om barndom og uskyld, barns løsrivelse fra voksne, og konfliktene knyttet til dette, er både fascinerende og skremmende godt fortalt.

Det er en merkverdig historie som utspiller seg i denne romanen, men det er også en dyp og nokså intens historie som utforsker det menneskelige sinns innerste og mørkeste avkroker. Boken er tøff og hjerterå i sin utlevering av hva et menneske er kapabelt til når det føler seg truet og møter det uforståelige.

"Lysende kollektiv" er ikke en bok man bare pløyer igjennom på én dag. For selv om den bare er 176 sider lang, er historien så fullpakket og intens at den krever litt av sin leser.

Velskrevet og tankevekkende. "Lysende kollektiv" er mitt første møte med Andrés Barba, men definitivt ikke mitt siste.