torsdag 29. august 2013

"Tante Palmas ris" av Francisco Azevedo

Tante Palmas ris
Francisco Azevedo
Kategori:Skjønnlitteratur
Oversatt av Kristin Lie Garrubo
Originalens tittel: Arroz de Palma
Cappelen Damm
2013

Bokas forfatter, brasilianeren Francisco Azevedo, ble født i 1951 i Rio de Janeiro. Tante Palmas ris er hans første roman. Den ble en bestselger i Brasil, og er siden solgt til flere land. Tidligere har Azevedo skrevet både filmmanus, skuespill og poesi. Han har også vært diplomat.

For første gang siden tante Palmas begravelse, 60 år tidligere, skal hele familien igjen samles. Det er ennå tidlig om morgenen når Antonio (88) begynner med forberedelsene til denne helt spesielle festmiddagen. Mens han lager mat, vandrer tankene tilbake.
“Tante Palmas ris” er en familiesaga som hovedsakelig foregår på en kaffeplantasje i delstaten Rio de Janeiro, Brasil. Historien er vakker og den inspirerer leserne til å leve, elske, spise godt og ta vare på hverandre.

Det er Antonios mimring som preger boka. Han erindrer oppveksten på en kaffeplantasje i Brasil, og hvordan livet

etterhvert har fortonet seg, som sønn, nevø og storebror, og etter hvert som ektemann, familiefar og restauranteier i Rio de Janeiro. Han deler både gode og vonde, private og intime minner med oss. Ingenting holder han skjult. Vi blir med andre ord godt kjent med han.
Familien betyr svært mye for Antonio. Han understreker hvor viktig det er at familiemedlemmene holder sammen og at de holder kontakt til tross for de geografiske avstandene.
Og tante Palma er en forunderlig kilde til evig visdom om hvordan familier fungerer og henger sammen.

Antonio har levd et langt liv som restauranteier i Rio de Janeiro.
Foreldrene, José Custódio og Maria Romana, giftet seg i Portugal i 1908. Alle riskornene som utenfor kirken ble kastet over brudeparet for hell og lykke, ble plukket opp av brudgommens søster Palma. Hun mente at risen symboliserte frukten av deres kjærlighet, og at den derfor måtte spares på. For
i følge henne kan kjærligheten ikke under noen omstendighet sløses bort. Denne risen vil på forunderlig vis kom til å bestemme hele familiens skjebne.
Med ønske om å komme ut av den ekstreme fattigdommen og et anstendig liv, emigrerer det unge paret til Brasil. Tante Palma, som vet at de vil trenge både henne og risen, reiser med dem.
Dette er en historie som strekker seg over et tidsrom på hundre år, fra 1908 til 2008, og hvis sentrale punkt er tante Palma, en kvinne som ikke selv hadde noen barn, men som på forunderlig vis har blitt mor til en hel familie.
Og det er én sentral matingrediens, nemlig ris, som så og si opptrer som bokas hovedkarakter.

Historie tar oss med igjennom mange stadier og år, og underholder helt til siste side. Den er svært poetisk. "Tante Palmas ris" er mesterlig skrevet, og det merkes at det er med mye kjærlighet.
Dette er en inspirerende bok. Fortellergleden er stor. Og historien oppfordrer leseren til å ta vare på sin familie og å holde den sammen. Dessuten gir den inspirasjon til å lage god mat, og etterpå nyte den.
Anbefales!

"Hulemannen" av Jørn Lier Horst

Hulemannen
Jørn Lier Horst
Sjanger: Krim
351 sider
Gyldendal norsk forlag
2013

Dette er forfatterens 9. krimroman om William Wisting. For sikkerhets skyld og i rettferdighetens navn, måtte jeg lese den to ganger. Første gang fordi den er en pageturner uten sidestykke. For det andre fordi jeg ville se nærmere på språket. For meg er det ikke nok med spenning for å oppnå toppkarakter! Til det har jeg lest for mange bøker.

Denne får en klar 6'er av meg. Innholdet kan du fint lese på baksiden av boka. Derfor hoppet jeg over det. Handlingen finner sted i Larvik. Den er autentisk. Den oser av spenning og godt språk. Sist dog ikke minst, et høyst overraskende plott. Med denne boka, aner jeg flere utenlandske utgivelser. Fordi, han evner det kunststykke å skrive om profilering. Faktisk like godt som forfatteren Anita Berglund! Etterforskningen synes umulig. Handlingen skjer mange år tilbake, i USA. FBI blir dermed dratt inn i etterforskningen.
Parallelt skjer en handling i etterforskerens nærmiljø. Journalistdatteren Line ønsker å skrive en historie om ensomhet.
En eldre nabo blir funnet død etter 4 måneder. Bare det, er i seg selv en anerkjennende historie.
 

Etter mitt skjønn evner forfatteren enda bedre å skildre miljøet i natur med en troverdig og faktisk poetisk betraktning.

Å sammenligne Horst med Nesbø? Jeg vet ikke. Det må i såfall bero på salgstall. Enten du som meg, har lest flere bøker av forfatteren, eller debuterer med Hulemannen, eller Caveman som FBI kaller det, tror jeg du vil bli underholdt i rikt monn.
Kjenner du vår egen Thomas Engers forfatterskap samt svenske G. W. Persson, vil du som VG i sin anmeldelse nevnte, kjenne igjen deres etterforskere. Ingen overraskelse det. De glir naturlig inn. Jeg vet at det etter all sannsynlighet blir vanskelig å legge i fra seg boka. Men gjør det til en vane å lese noen sider hver dag. Fordi det fortjener forfatteren. Han må ha lagt ned et avsindig stykke arbeid med denne.
For ordens skyld vil jeg nevne at han i sterk konkurranse vant Glassnøkkeken og Rivertonprisen nylig. Og fortsetter du slik, Jørn Lier Horst, ser jeg ikke bort i fra at det blir flere av samme valør eller i andre land. USA neste?

torsdag 22. august 2013

"Og så kom du" av Kathleen MacMahon

Og så kom du
Kathleen MacMahon
Roman
320 sider
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Original tittel: This is how it ends
Bazar forlag
2013

Kathleen MacMahon har skrevet denne boken. Hun er en tidligere radio- og fjernsynsjournalist hos den nasjonale fjernsynskanalen i Irland, RTE. Hun er også barnebarnet til den anerkjente forfatteren Mary Lavin. Hun bor i Dublin sammen med sin mann og deres tvillingdøtre.
"Og så kom du" er hennes første roman. Den lå øverst på de irske bestselgerlistene i 5 uker i strekk. MacMahon har vunnet prisen Woman of the year for Literature 2012, og hun er nominert til
debutantprisen ved Irish Book Award 2012. Rettighetene til "Og så kom du" er solgt til 25 land.

Bruno Boylan er en 49 år gammel mann fra New York, og er av irsk avstamning. Han har nettopp mistet jobben i investeringsbanken Lehman Brothers. Det er høsten 2008, og han kommer til Irland for å oppsøke/finne sine røtter, og kanskje også seg selv. Men hans irske familie er til å begynne med ikke så veldig opptatte av å møte sin amerikanske slektning.

Addie er en av hans fjerne irske slektninger. Hun er i slutten av 30 årene, en arbeidsledig arkitekt, og har nylig brutt et nokså mislykket forhold. Hun har opplevd store skuffelser i livet, noe som har gjort at hun har mistet troen på seg selv. Kanskje også på selve livet.
I ung alder døde hennes mor. Hennes far, Hugh gjorde sitt beste for å oppdra Addie og hennes søster Della ved siden av arbeidet som sykehuslege. Nå er han selv pleietrengende, da han nylig ble utsatt for en ulykke der han brakk begge håndleddene. I tillegg blir han saksøkt av familien til en pasient som døde under hans behandling.
Addie tilbringer dagene med å pleie sin far og gå turer på stranden med hunden.

Brunos plan er å bosette seg permanent i Irland, men han vil vente til etter presidentvalget i USA. Men hvis Obama vinner, vil han vende nesen hjemover.
Hans møte med sine irske slektninger begynner som nevnt ikke godt. Addie og faren gjør det de kan for å unngå den brysomme amerikaneren, og for Addie er en bankmann omtrent like tillitvekkende som en seriemorder. Likevel forstår hun øyeblikkelig at møtet med Bruno vil forandre livet hennes for alltid.

De faller for hverandre og kjærligheten som oppstår er vakker, selv om Addie aner at den høyst sannsynlig bare vil vare en kort stund. Eller vil den vedvare?
Da skjer tragedien... 

«Og så kom du» er en kjærlighetshistorie som gjør et stort inntrykk. Det er en bok om nasjonalitet og identitet, og om å møte motgang og tidens ubønnhørlige gang med optimisme. Den handler om fortid og fremtid og den flyktige evnen til å leve i øyeblikket.

Mennesker som leter etter røttene sine er i mine øyne alltid et interessant tema. I boken går derimot ikke Bruno så langt med slektsforskningen som jeg på forhånd trodde. Dette er derimot mer en historie om Brunos forhold til Addie.

"Og så kom du" er en usedvanlig godt skrevet bok. Dette er en medrivende roman, en litterær sidevender.
Noen bøker leser jeg med hodet, andre med hjertet. "Og så kom du" av Kathleen MacMahon havner i den siste kategorien. Dette er en ordentlig hjertebok! Jeg gjorde faktisk et forsøk på å presse boken inn til brystet mitt da jeg var ferdig, bare for å holde på følelsen litt lenger. Det gikk selvsagt ikke, men jeg kjenner at jeg ikke har gitt helt slipp på Bruno, Addie, Hugh og de andre karakterene.
Anbefales varmt!


torsdag 8. august 2013

"Den norske ledelsesmodellen" av June Kristin Lima Bru

Den norske ledelsesmodellen
- en bok om norsk ledelse, arbeidsliv og kultur
272 sider
June Kristin Lima Bru
Lederne, 2013

Boken "Den norske ledelsesmodellen" er skrevet av June Kristin Lima Bru. Hun er 41 år gammel, og er utdannet innen økonomi, administrasjon, ledelse og coaching. Hun har 20 års erfaring som leder på på mellom- og toppnivå innen ulike bransjer som salg og service, olje, finans, eiendom og i byggebransjen. Hun driver nå sitt eget firma, Norsk ledelse, med kurs, foredrag og konsulentvirksomhet.
"Den norske ledelsesmodellen" er et samarbeid med organisasjonen Lederne som også er utgiver. Redaktør er Tom Hetland.

I den boken ønsker forfatteren å fokusere på norsk ledelse og ledelsesmodell. Hun drøfter dette i lys av historie, samfunnsmodell, ulike teorier om ledelse, forskning og erfaring. Hun ser også på hvordan vi i Norge har utviklet en egen måte å lede på. En måte som på ulike vis skiller seg fra andre land. Hun presenterer leseren for gode og praktiske erfaringer fra ulikt hold om hvorledes det er å være en leder, både på godt og vondt.

De senere år har amerikanskinspirert HR-ledelse blitt innført i flere norske bedrifter, men i boken gis det gode grunner for både å ivareta og utvikle norsk ledelsestradisjon. Hvilke resultater som den norske ledelsesmodellen skaper er derfor et sentralt tema i boken.

Boken inneholder intervjuer med åtte profilerte norske ledere. De forteller oss om sine leder-erfaringer, sine styrker og svakheter.
Disse lederne er: Jens P. Heyerdahl d.y. og Finn M. Jebsen, begge tidligere konsernsjefer i Orkla, Janne Vangen Solheim, konsernsjef i ulltøyprodusenten Janus, Hilde Midthjell, grunnleggeren av kosmetikkselskapet Dermagruppen, Inge Brigt Aarbakke, gründer av Aarbakke Group på Bryne, Linn Cecilie Moholt, adm. dir. i Karsten Moholt AS, et elektromekanisk kompetansesenter på Askøy utenfor Bergen, Steinar J. Olsen, grunnleggeren av Stormberg AS og Alf Christian Thorkildsen, tidligere adm. dir. i Seadrill Norge AS, i dag verdens største riggselskap.

De første syv kapitlene av boken tar for seg ulike aspekter ved ledelse. Deretter følger et kapittel som gir en nærmere presentasjon av de åtte lederne som blir intervjuet.
Forfatteren diskuterer de aller fleste aspekter som påvirker, preger og beskriver den norske ledelsesmodellen. Boken inneholder dessuten et svært omfattende litteraturregister.

Boken ”Den norske ledelsesmodellen” både stiller og gir svar på noen viktige spørsmål: Hva består norsk ledelse av? Hvordan lærer man ledelse? Hvilke resultater skaper den norske ledelsesmodellen? Er det forskjeller mellom norsk ledelse og utenlandsk ledelse?
Alle disse spørsmålene henger sammen. Boken belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på, hvordan den skiller seg fra andre land og hvorfor den er en suksessoppskrift.
Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. En viktig årsak er hvordan disse foretakene ledes. Hver bedrift og organisasjon trenger en sterk og god ledelse. Hver bedrift og organisasjon trenger forandring for å drives fremover. Hver bedrift og organisasjon
trenger mennesker for å utvikle seg og strekke seg videre. Samarbeid, kunnskap, hardt arbeid og gode holdninger er grunnleggende verdier for norske ledere og bedrifter som har lykkes.
Den norske ledelsesmodellen kjennetegnes av at det er sterk innflytelse fra medarbeiderne, og at hver enkelt får lov til å utvikle seg og bidra med det man er god til. I mange utenlandske kulturer blir f.eks. ikke tillitsvalgte tatt med på råd, noe som faktisk er sentralt og svært viktig for oss i Norge.

Boken viser at norsk samarbeidsledelse gir bedre lønnsomhet, og at vår ledelsesmodell i stor grad omfatter verdier som likeverd, rettferdighet, individualisme, frihet, solidaritet, fellesskap og tillit.
Den har en tiltalende innbinding og en svært god papirkvalitet. Den formidler også solid kunnskap på en lettfattelig måte.
Forfatteren tilnærmer seg tematikken på erfaringsmessig vis, fremfor en mer akademisk-teoretisk tilnærming. Dette er bra.
Dessuten er boken svært oversiktlig bygd opp, noe jeg opplever som dens store pluss. Det er brukt noe bilder samt at man finner flere gode illustrasjoner.
”Den norske ledelsesmodellen” er en svært leseverdig og lærerrik bok. Tematikken er viktig og boken fortjener mange lesere.  Dette er en bok å reflektere rundt, og som gjør en klokere. Anbefales!