Høstdåd
Anders de la Motte
Krim
544 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2018
Anders de la Motte (f. 1971) vokste opp på den skånske landsbygda. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef. I 2010 vant han prisen for årets beste debut og i 2015 for beste kriminalroman. Han har hatt stor suksess med thrillerne "MemoRandom" og "UltiMatum" (på norsk i 2016 og 2017). "Høstdåd" er andre bok i en frittstående kvartett som ble innledet med "Sensommer". Neste bind, "Vinterild", utgis på norsk i 2019. Anders de la Mottes bøker er oversatt til 30 språk.
Anna Vesper har flyttet til det lille tettstedet Mörkaby i Nedanås kommune i det nordvestlige Skåne for å starte på nytt med sin sytten år gamle datter Agnes. Hun har til nå jobbet som drapsetterforsker ved Lenskriminalpolitiet i Stockholm, men har valgt å flytte sørover av familiære årsaker.
Hun er anklaget for å ha gitt eksmannen eutanasi i livets siste stadium, og forholdet til tenåringsdatteren er anstrengt. Men å flytte til et fremmed sted for å begynne på nytt, er ikke det enkleste.
Anna har kommet til Nedanås for å overta jobben som politidistriktssjef. Hennes forgjenger, Henry Morell, er svært motvillig til å overlate stillingen sin til en tilflytter, en stilling han har hatt i førtifem år, men pensjonsalderen har innhentet han. Han er for øvrig en politimann av den gamle skolen, og har sterke forankringer og mange lojalitetsbånd i området.
Anna og datteren har bosatt seg i et hus (ved navn Tabor) som de siste tjuefem årene har fungert som atelier til den kjente kunstneren Karl-Johan Vidje.
Om morgenen 29. august i 1990 ble Vidjes nitten år gamle sønn Simon funnet død i det mørke steinbruddsvannet oppe i åsen. Alle i Nedanås kommune visste hvem Simon Vidje var. Et vidunderbarn. Én av en million. En som skulle erobre verden, besøke fantastiske steder og ta hjemtrakten og alle som bodde der, med på reisen. I stedet hadde historien hans endt i et kaldt, svart vann midt ute i ingensteds, bare noen kilometer fra hjemmet hans.
Dagen før hadde fem nitten år gamle ungdommer, inklusive Simon, campet ved et nedlagt steinbrudd hvor det hadde dannet seg en svært dyp innsjø. De hadde planlagt å feste litt og ta sommerens siste bad. Stemningen var høy, men også vemodig, for vennene innså at denne kvelden både innebar et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Men det hadde sporet helt av, og om morgenen ble Simon funnet død i vannet. Det ble aldri klarlagt hva som hadde skjedd, og hendelsen ble avskrevet som en tragisk ulykke. Ikke alle var overbeviste om det.
Både rykter og mistanker har spredd seg blant folk, men hva som egentlig hendte, har forblitt en uløst gåte. Politiet foretok ikke engang en skikkelig etterforskning. Det har vært et traume for det lille samfunnet. Ingen snakker om hendelsen.
Når en død mann blir funnet ved det gamle steinbruddet, og tegn tyder på at dødsfallet er relatert til det som skjedde 27 år tilbake i tid, rettes Annas undersøkelser mot denne tragiske begivenheten. Hun bestemmer seg for å avdekke sannheten om kvelden ved steinbruddet, men hun kjenner ikke til det lille samfunnets mentalitet, de uuttalte båndene mellom innbyggerne og den konstante risikoen for å tråkke noen på tærne. Dessuten synes det som om innbyggerne i området ikke vil trekke fortiden frem fra glemselen og fortielsen.
"Høstdåd" er en frittstående fortsettelse på "Sensommeren". Selv om handling og karakterer i de to bøkene ikke har noe med hverandre å gjøre, har de det til felles at de begge foregår i Skåne og er skrevet i samme stil.
Boken har både et driv og er lett å lese, noe som resulterte i at jeg leste den ganske så fort. Historien er spennende og samtidig meget troverdig, og jeg ønsket hele tiden å få vite mer om de ulike karakterene.
Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fortid og nåtid. Fortiden utspiller seg i 1990 da de fem ungdommene campet ved steinbruddet, og i nåtid da vi følger Anna og datteren som har flyttet til et lite sted i Skåne, der Anna har fått arbeid som politidistriktssjef. Hendelsen ved steinbruddet har vært som en stille, mørk hemmelighet siden 1990. Ingen ønsker å henge ut noen, eller fortelle noe de kan ha sett av frykt for eventuelle konsekvenser. Alle kjenner jo alle på slike små steder, og ryktene sprer seg raskere enn ild i tørt gress. Jeg kan faktisk kjenne meg godt igjen i dette, i og med at jeg selv er vokst opp i et lite samfunn.
Tematisk sett handler romanen en del om vennskap og familiebånd, men også om å holde den perfekte fasaden ved like og ikke la noe sverte ens eget eller bygdas omdømme.
Handlingen tar flere vendinger før det avsløres hvorledes alt henger sammen. Og til tross for kløktig utplasserte ledetråder, er det ikke lett å konkludere på forhånd hva som faktisk har skjedd.
"Høstdåd" er en bok som tilbyr både interessant og medrivende lesning. Den innehar noen elementer av en gåtekrim når det kommer til mysteriet i steinbruddet, men gir også høy psykologisk spenning og gode personportretter. Parallelt med Annas etterforskning som dras igang av det nylige dødsfallet, følger vi også hennes private utfordringer.
Boken er velskrevet, og ikke minst er miljø og karakterer meget godt beskrevet.
Forfatteren skildrer et tynt befolket område hvor folk både er knyttet til og avhengig av hverandre. Tempoet er kanskje noe langsomt, men det gir til gjengjeld historien både dybde og mangesidighet. Anders de la Motte tar seg god tid til å skildre karakterer og hendelser, hvilket fanger og gir boken en realisme som jeg av og til har savnet i andre kriminalromaner. Dessuten er "Høstdåd" så mye mer enn en ordinær krim. Boken er også en historie om mennesker og om et lite samfunn i Skåne. Jeg setter for øvrig pris på en slik type spenningslitteratur, som faktisk har en historie å fortelle, fremfor å kun beskrive en drapsetterforskning. I tillegg er Anna Vesper en sympatisk karakter og hun føles tilstrekkelig unik sammenlignet med motstykker i annen krimlitteratur.
Anders de la Mottes "Høstdåd" lever til det fulle opp til hans tidligere bøker, og byr på et plott fylt med overraskelser og gode personbeskrivelser. Etter min menig blir det ikke mye bedre, og jeg kan nesten ikke vente på "Vinterild".
fredag 28. desember 2018
lørdag 22. desember 2018
"Antiklimaks - Heller mot enn for!" av Siri Pettersen
Antiklimaks
- Heller mot enn for!
Siri Pettersen
Tegneserie
120 sider
Egmont
2018
KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!
Det mener i hvert fall gjengen i Antiklimaks! De synes alt er feil, og sammen skal de kjempe for en bedre verden. Men er de enige om hvordan? Nei! Har de en felles plan? Nei! Er de enige om hva som er viktigst? Nei! Kommer du som leser til å bli glad i dem? JA!
For endelig er denne norske og klassiske stripeserien samlet i sin helhet. Før Siri Pettersen ble forfatter, og tok verden med storm med sitt fantasyepos, "Ravneringene", tegnet hun stripeserien Antiklimaks. En humorserie med sterke politiske undertoner! Som Siri selv har sagt: "Det er serien for deg som ønsker en annen verden!" (Og hvem gjør ikke det i disse dager.)
Antiklimaks vant Bladkompaniets tegneseriekonkurranse i 2002 og fikk Sproingprisen i 2003.
Siri Pettersen la ned tusjpennene i 2004 for å konsentrere seg om det episke fantasy-verket, "Ravneringene". En bokserie som nå er utgitt i 13 land, og opsjon på filmrettighetene er allerede kjøpt.
"Det er femten år siden jeg tegnet Antiklimaks. Den gangen var jeg på mitt mest engasjerte, men muligens ikke mitt klokeste. La oss anslå at jeg opererte med 18 i karisma og 9 i visdom. Lett å erkjenne, sånn i ettertid. Alt var galt, og jeg hadde lommene fulle av enkle løsninger. Det kan jeg leve med. Jeg kan til og med nyte å se tilbake på det med en flau varme, som når man kommer over kjærlighetsdikt fra tenårene." Skriver Siri Pettersen i forordet sitt i boken.
- Heller mot enn for!
Siri Pettersen
Tegneserie
120 sider
Egmont
2018
KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!
Det mener i hvert fall gjengen i Antiklimaks! De synes alt er feil, og sammen skal de kjempe for en bedre verden. Men er de enige om hvordan? Nei! Har de en felles plan? Nei! Er de enige om hva som er viktigst? Nei! Kommer du som leser til å bli glad i dem? JA!
For endelig er denne norske og klassiske stripeserien samlet i sin helhet. Før Siri Pettersen ble forfatter, og tok verden med storm med sitt fantasyepos, "Ravneringene", tegnet hun stripeserien Antiklimaks. En humorserie med sterke politiske undertoner! Som Siri selv har sagt: "Det er serien for deg som ønsker en annen verden!" (Og hvem gjør ikke det i disse dager.)
Antiklimaks vant Bladkompaniets tegneseriekonkurranse i 2002 og fikk Sproingprisen i 2003.
Siri Pettersen la ned tusjpennene i 2004 for å konsentrere seg om det episke fantasy-verket, "Ravneringene". En bokserie som nå er utgitt i 13 land, og opsjon på filmrettighetene er allerede kjøpt.
"Det er femten år siden jeg tegnet Antiklimaks. Den gangen var jeg på mitt mest engasjerte, men muligens ikke mitt klokeste. La oss anslå at jeg opererte med 18 i karisma og 9 i visdom. Lett å erkjenne, sånn i ettertid. Alt var galt, og jeg hadde lommene fulle av enkle løsninger. Det kan jeg leve med. Jeg kan til og med nyte å se tilbake på det med en flau varme, som når man kommer over kjærlighetsdikt fra tenårene." Skriver Siri Pettersen i forordet sitt i boken.
mandag 17. desember 2018
"Mitt år 2019" av Björg Thorhallsdottir
Mitt år 2019
Tekst og illustrasjoner: Björg Thorhallsdottir
21 cm x 30 cm
Kalender
Det er bare et par uker igjen til vi skal skifte ut kalenderen med en ny.
Og når det gjelder noe du skal se på hver eneste dag, hvorfor ikke velge en vakker kunst-kalender for året 2019?
Björg Thorhallsdottir har laget en kalender til ære for deg. Like flott som alt det andre fra hennes hånd, og nå klar til bli en del av hverdagen din.
Målene er: bredde 21, og høyde 30 cm. Og blir dermed dobbelt så lang når den henger på veggen.
Noen av Björgs vakreste bilder er samlet i denne kunst-kalenderen. Hver måned kommer med et stort bilde, og kalender med god plass til å skrive i. Hvert bilde har også fått et sitat. Tykke ark og nydelig bildegjengivelse gir en
skikkelig deilig kvalitetsfølelse. Og best av alt, er at denne kalenderen er trykket i Norge og dermed kortreist.
En nydelig følgesvenn gjennom året, hvor hver måned gir et vakkert Björg-bilde på veggen.
La 2019 være et år med glede og inspirasjon med denne fine kalenderen!
Tekst og illustrasjoner: Björg Thorhallsdottir
21 cm x 30 cm
Kalender
Det er bare et par uker igjen til vi skal skifte ut kalenderen med en ny.
Og når det gjelder noe du skal se på hver eneste dag, hvorfor ikke velge en vakker kunst-kalender for året 2019?
Björg Thorhallsdottir har laget en kalender til ære for deg. Like flott som alt det andre fra hennes hånd, og nå klar til bli en del av hverdagen din.
Målene er: bredde 21, og høyde 30 cm. Og blir dermed dobbelt så lang når den henger på veggen.
Noen av Björgs vakreste bilder er samlet i denne kunst-kalenderen. Hver måned kommer med et stort bilde, og kalender med god plass til å skrive i. Hvert bilde har også fått et sitat. Tykke ark og nydelig bildegjengivelse gir en
skikkelig deilig kvalitetsfølelse. Og best av alt, er at denne kalenderen er trykket i Norge og dermed kortreist.
En nydelig følgesvenn gjennom året, hvor hver måned gir et vakkert Björg-bilde på veggen.
La 2019 være et år med glede og inspirasjon med denne fine kalenderen!
lørdag 15. desember 2018
"Det de døde vet" av Marit Reiersgård
Det de døde vet
Marit Reiersgård
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen "Stolpesnø". Hennes andre roman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen, og "Paradisbakken" (2016) høstet mange fine kritikker.
Legen Tom Ross melder sin kone Marion Ross Fuglerud savnet mens de er på ferie i Spania. De var på besøk hos Marions barndomsvenn, Lars Arthur Larsen, i Benalmádena.
Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.
Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn, Theo, en gutt på atten år, var blitt funnet død i russedrakten natt til syttende mai tidligere samme år, på en anleggsplass til en uferdig rundkjøring ikke langt unna hjemmet på Tranby, som for øvrig ligger i samme borettslag som politietterforsker Bitte Røed selv bor i.
Det var aldri blitt en stor sak. Bare en ulykke.
Men etter å ha gravd i omstendighetene rundt Theos dødsfall, finner Bitte raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og når etterforskningen avdekker at paret også tidligere hadde mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.
Tom Ross virker lammet av sorg og Marions barndomsvenn, som også har reist hjem fra Spania, trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.
Bitte Røed sitter igjen med en følelse av at de ikke forteller alt de vet.
Etterforskningen bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.
"Det de døde vet" er en stillferdig og meget lesverdig krimroman.
Her er ingen raske eller hardtslående løsninger, men overbevisende skildringer av de involverte menneskene på begge sider av dydens smale vei.
Reiersgårds personskildringer feiler det heller ikke noe, og spesielt beskrivelsene av Bitte Røed er ganske overbevisende og holdbare.
Men også Verner Jacobsen, som denne gangen er å finne i Spania, er skildret interessant og med innlevelse.
Bitte Røed er for øvrig en av mine favorittkarakterer, og igjen imponerer hun med kløkt, bestemthet og en veldig stor rettferdighetssans. De andre personene står også knivskarpt og du vet hvor du har de fleste av dem, med visse unntak.
"Det de døde vet" er en karakterorientert krim der hverken hardkokt action eller store blodsutgytelser er i førersetet, men på den annen side får man raskt sympati for Bitte som står overfor de samme problemene vedrørende relasjoner og karrière, som så mange andre kvinner. Politiarbeidet er beskrevet grundig, og selve spenningen i boken bygges langsomt opp, med et godt gjennomtenkt plott.
Plottet er også godt skrudd sammen, ugjennomskuelig, og det holder hele veien. Språket er flytende og lett tilgjengelig, og boken går derfor alt for fort å lese. Jeg prøvde å spare litt på den, men den var for vanskelig å legge fra seg.
"Det de døde vet" er den fjerde boken i rekken om Bitte Røed og Verner Jacobsen.
Bøkene kan varmt anbefales til alle som liker en god krim. Selv om bøkene fint kan leses uavhengig av hverandre, vil jeg anbefale å lese dem i kronologisk rekkefølge, da Bitte og Verners privatliv fyller en del.
Jeg synes at Reiersgård leverer igjen, på alle måter, et overbevisende stykke arbeid. "Det de døde vet" er velskrevet, spennende og som nevnt vanskelig å legge fra seg.
I det hele tatt er det ikke mye å utsette på enda en svært vellykket bok fra Reiersgård.
Norsk krim på sitt beste!
Marit Reiersgård
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen "Stolpesnø". Hennes andre roman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen, og "Paradisbakken" (2016) høstet mange fine kritikker.
Legen Tom Ross melder sin kone Marion Ross Fuglerud savnet mens de er på ferie i Spania. De var på besøk hos Marions barndomsvenn, Lars Arthur Larsen, i Benalmádena.
Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.
Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn, Theo, en gutt på atten år, var blitt funnet død i russedrakten natt til syttende mai tidligere samme år, på en anleggsplass til en uferdig rundkjøring ikke langt unna hjemmet på Tranby, som for øvrig ligger i samme borettslag som politietterforsker Bitte Røed selv bor i.
Det var aldri blitt en stor sak. Bare en ulykke.
Men etter å ha gravd i omstendighetene rundt Theos dødsfall, finner Bitte raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og når etterforskningen avdekker at paret også tidligere hadde mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.
Tom Ross virker lammet av sorg og Marions barndomsvenn, som også har reist hjem fra Spania, trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.
Bitte Røed sitter igjen med en følelse av at de ikke forteller alt de vet.
Etterforskningen bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.
"Det de døde vet" er en stillferdig og meget lesverdig krimroman.
Her er ingen raske eller hardtslående løsninger, men overbevisende skildringer av de involverte menneskene på begge sider av dydens smale vei.
Reiersgårds personskildringer feiler det heller ikke noe, og spesielt beskrivelsene av Bitte Røed er ganske overbevisende og holdbare.
Men også Verner Jacobsen, som denne gangen er å finne i Spania, er skildret interessant og med innlevelse.
Bitte Røed er for øvrig en av mine favorittkarakterer, og igjen imponerer hun med kløkt, bestemthet og en veldig stor rettferdighetssans. De andre personene står også knivskarpt og du vet hvor du har de fleste av dem, med visse unntak.
"Det de døde vet" er en karakterorientert krim der hverken hardkokt action eller store blodsutgytelser er i førersetet, men på den annen side får man raskt sympati for Bitte som står overfor de samme problemene vedrørende relasjoner og karrière, som så mange andre kvinner. Politiarbeidet er beskrevet grundig, og selve spenningen i boken bygges langsomt opp, med et godt gjennomtenkt plott.
Plottet er også godt skrudd sammen, ugjennomskuelig, og det holder hele veien. Språket er flytende og lett tilgjengelig, og boken går derfor alt for fort å lese. Jeg prøvde å spare litt på den, men den var for vanskelig å legge fra seg.
"Det de døde vet" er den fjerde boken i rekken om Bitte Røed og Verner Jacobsen.
Bøkene kan varmt anbefales til alle som liker en god krim. Selv om bøkene fint kan leses uavhengig av hverandre, vil jeg anbefale å lese dem i kronologisk rekkefølge, da Bitte og Verners privatliv fyller en del.
Jeg synes at Reiersgård leverer igjen, på alle måter, et overbevisende stykke arbeid. "Det de døde vet" er velskrevet, spennende og som nevnt vanskelig å legge fra seg.
I det hele tatt er det ikke mye å utsette på enda en svært vellykket bok fra Reiersgård.
Norsk krim på sitt beste!
torsdag 13. desember 2018
"Etter vinteren" av Isabel Allende
Etter vinteren
Isabel Allende
Roman
352 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Isabel Allende er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Hun er født i 1942 i Lima i Peru, men vokste opp i Santiago, og bodde der til hun måtte flykte etter militærkuppet i 1973. Nå bor hun i California. Allende slo igjennom som forfatter i 1982 med "Åndenes hus" (på norsk i 1984) og bøkene hennes er oversatt til 35 språk. I 2008 ble hun tildelt æresprisen Medal for Distinguished Contribution to American Letters (DCAL) for sin livslange forfattergjerning.
En uventet og rørende kjærlighetshistorie mellom mennesker som trodde de var inne i sitt livs vinter.
"Midt på vinteren oppdaget jeg endelig at jeg hadde en uovervinnelig sommer inni meg" - Albert Camus
Disse ordene både innleder og avslutter "Etter vinteren".
Isabel Allende er en talentfull forfatter som vet å engasjere og gripe tak i sine lesere med en levende fortelling og fargerike karakterer.
"Etter vinteren" bringer sammen tre forskjellige personer, tilsynelatende ved en tilfeldighet, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne.
Richard Bowmaster, 60 år gammel menneskerettighetsprofessor, kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker, den 60 år gamle lektoren Lucia Maraz for å be om råd. Disse tre svært ulike personene føres sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-årenes Latin-Amerika - og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.
Richard, som utad synes å være en litt stiv akademiker, skjuler en skammelig fortid i Rio de Janeiro; Evelyn, uregistrert migrant og redd, har overlevd grusomhet på sin reise mellom Guatemala og USA; og Lucia, som måtte flykte fra Santiago.
"Etter vinteren" er en roman som lever videre i deg lenge etter at siste side er lest.
Dette er en aktuell fortelling om migrasjon og identitet - med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.
Karakterskildringene er gode og troverdige, og de tre hovedpersonene fremstår som ekte og autentiske individer.
Som Allendes tidligere romaner, er også "Etter vinteren" en meget kraftfull bok, men denne byr i tillegg på en veldig klar og godt timet agenda. I lys av dagens situasjon, både i USA og her i Europa, er Evelyn Ortegas historie en viktig påminnelse om behovet for menneskerettighetspolitikk og dannet medfølelse. Livene til så mange mennesker, rundt om i verden, er forferdelige i en uforståelig skala, og de av oss som er så heldige å leve i sikkerhet og komfort, bør forstå hva det betyr å være en migrant; å forstå at den lengden flyktninger går når de forsøker å komme seg til et fremmed land, kun er målbart med deres desperasjon og den ekstreme risikoen de utsetter sine liv for.
På dyktig vis har Allende tatt denne tragisk pågående situasjonen og vevd den inn i en historie som er like engasjerende som den er unik.
Allendes bøker har ofte adressert problemer i Latin Amerika, og spesielt i hennes eget hjemland Chile. Dette gjenspeiles på ulikt vis i hennes forfatterskap, men jeg lot meg dypt fascinere av hvorledes det ble synliggjort i "Etter vinteren". Bokens kjerne er problemstillinger knyttet til immigrasjon, flyktninger og menneskerettigheter; problemstillinger som både er tidsriktige og relevante. Romanen fokuserer på disse gjennom karakterenes ulike historier, noe som gjør det mulig for Allende å skildre hvilke vanskeligheter og lidelser flyktninger må gjennomgå. Noen av kapitlene, spesielt de som vedrører Evelyns historie, er hjerteskjærende og ikke for de engsteligste. En håndfull av Allendes beskrivelser er nemlig rå og ubarmhjertige, og hun lar ikke sine lesere slippe unna, uansett hvor mye de kanskje vil. Men til tross for det skrekkinngytende hun skriver om, viser hun også hvilken vennlighet og mot mennesker i møte med slik horror kan vise. Hvordan folk hjelper hverandre, og hvordan kjærligheten ikke nødvendigvis helbreder ethvert sår, men gjør noen av arrene lettere å bære. Den siden av denne boken er virkelig inspirerende.
"Etter vinteren" viser også hvor mye som ligger under overflaten i et menneske, hvor mye lidelse som kan gjemme seg bak et ansikt og hvor mye vi egentlig kan ha til felles selv om det er forskjeller mellom oss.
Det er en spennende historie med ubeskrivelige bilder fra bunnen av samfunnet, men det er også varme, engasjement og flotte personskildringer.
Allende skriver i et vakkert og flytende språk som raskt fanger leseren og man henger hjelpeløst fast til siste side. Det er med andre ord en bok som har mye å tilby.
"Etter vinteren" får en varm anbefaling fra meg. Og bokens vakre omslag bare gjenspeiler den fantastiske historien som blir fortalt inni. En perfekt roman for de av dere som liker en historie med emosjonell dybde og nåtidig samfunnsrelevans.
Isabel Allende
Roman
352 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Isabel Allende er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Hun er født i 1942 i Lima i Peru, men vokste opp i Santiago, og bodde der til hun måtte flykte etter militærkuppet i 1973. Nå bor hun i California. Allende slo igjennom som forfatter i 1982 med "Åndenes hus" (på norsk i 1984) og bøkene hennes er oversatt til 35 språk. I 2008 ble hun tildelt æresprisen Medal for Distinguished Contribution to American Letters (DCAL) for sin livslange forfattergjerning.
En uventet og rørende kjærlighetshistorie mellom mennesker som trodde de var inne i sitt livs vinter.
"Midt på vinteren oppdaget jeg endelig at jeg hadde en uovervinnelig sommer inni meg" - Albert Camus
Disse ordene både innleder og avslutter "Etter vinteren".
Isabel Allende er en talentfull forfatter som vet å engasjere og gripe tak i sine lesere med en levende fortelling og fargerike karakterer.
"Etter vinteren" bringer sammen tre forskjellige personer, tilsynelatende ved en tilfeldighet, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne.
Richard Bowmaster, 60 år gammel menneskerettighetsprofessor, kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker, den 60 år gamle lektoren Lucia Maraz for å be om råd. Disse tre svært ulike personene føres sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-årenes Latin-Amerika - og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.
Richard, som utad synes å være en litt stiv akademiker, skjuler en skammelig fortid i Rio de Janeiro; Evelyn, uregistrert migrant og redd, har overlevd grusomhet på sin reise mellom Guatemala og USA; og Lucia, som måtte flykte fra Santiago.
"Etter vinteren" er en roman som lever videre i deg lenge etter at siste side er lest.
Dette er en aktuell fortelling om migrasjon og identitet - med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.
Karakterskildringene er gode og troverdige, og de tre hovedpersonene fremstår som ekte og autentiske individer.
Som Allendes tidligere romaner, er også "Etter vinteren" en meget kraftfull bok, men denne byr i tillegg på en veldig klar og godt timet agenda. I lys av dagens situasjon, både i USA og her i Europa, er Evelyn Ortegas historie en viktig påminnelse om behovet for menneskerettighetspolitikk og dannet medfølelse. Livene til så mange mennesker, rundt om i verden, er forferdelige i en uforståelig skala, og de av oss som er så heldige å leve i sikkerhet og komfort, bør forstå hva det betyr å være en migrant; å forstå at den lengden flyktninger går når de forsøker å komme seg til et fremmed land, kun er målbart med deres desperasjon og den ekstreme risikoen de utsetter sine liv for.
På dyktig vis har Allende tatt denne tragisk pågående situasjonen og vevd den inn i en historie som er like engasjerende som den er unik.
Allendes bøker har ofte adressert problemer i Latin Amerika, og spesielt i hennes eget hjemland Chile. Dette gjenspeiles på ulikt vis i hennes forfatterskap, men jeg lot meg dypt fascinere av hvorledes det ble synliggjort i "Etter vinteren". Bokens kjerne er problemstillinger knyttet til immigrasjon, flyktninger og menneskerettigheter; problemstillinger som både er tidsriktige og relevante. Romanen fokuserer på disse gjennom karakterenes ulike historier, noe som gjør det mulig for Allende å skildre hvilke vanskeligheter og lidelser flyktninger må gjennomgå. Noen av kapitlene, spesielt de som vedrører Evelyns historie, er hjerteskjærende og ikke for de engsteligste. En håndfull av Allendes beskrivelser er nemlig rå og ubarmhjertige, og hun lar ikke sine lesere slippe unna, uansett hvor mye de kanskje vil. Men til tross for det skrekkinngytende hun skriver om, viser hun også hvilken vennlighet og mot mennesker i møte med slik horror kan vise. Hvordan folk hjelper hverandre, og hvordan kjærligheten ikke nødvendigvis helbreder ethvert sår, men gjør noen av arrene lettere å bære. Den siden av denne boken er virkelig inspirerende.
"Etter vinteren" viser også hvor mye som ligger under overflaten i et menneske, hvor mye lidelse som kan gjemme seg bak et ansikt og hvor mye vi egentlig kan ha til felles selv om det er forskjeller mellom oss.
Det er en spennende historie med ubeskrivelige bilder fra bunnen av samfunnet, men det er også varme, engasjement og flotte personskildringer.
Allende skriver i et vakkert og flytende språk som raskt fanger leseren og man henger hjelpeløst fast til siste side. Det er med andre ord en bok som har mye å tilby.
"Etter vinteren" får en varm anbefaling fra meg. Og bokens vakre omslag bare gjenspeiler den fantastiske historien som blir fortalt inni. En perfekt roman for de av dere som liker en historie med emosjonell dybde og nåtidig samfunnsrelevans.
tirsdag 11. desember 2018
"Den magiske tid - Heksekongen våkner" av Cressida Cowell
Den magiske tid
Bok 1: Heksekongen våkner
Cressida Cowell
Fantasy, Barnebok, 9 - 12 år
392 sider
Oversatt av Iselin Røsjø Evensen
Egmont Kids Media Nordic
2018
Cressida Cowell er forfatteren og illustratøren av den bestselgende bokserien DRAGETRENEREN. Bøkene har blitt til prisbelønte filmer og har en egen tv-serie på Netflix. Cressida vokste opp både i London og på en liten ubebodd øy på vestsiden av Skottland. I dag bor hun i Hammersmith med mann, tre barn og en gris med navn Pigeon.
Språket er vesentlig i "Den magiske tid" - poetisk og humoristisk på samme tid, med referanser til gammelengelske druider og sagn. Iselin Røsjø Evensen har oversatt med respekt for originalen, og navnene har fått treffende versjoner på norsk. Forfatteren har selv laget illustrasjonene, der gjengivelser av gamle bøker og tekster skaper en unik visuell stemning. De mange håndskrevne innslagene er godt ivaretatt i norsk versjon av Stein Hjelmerud.
For lenge, lenge siden før de britiske øyene hadde noen form for identitet, levde magien i den mørke skogen. Skogen var det som i dag kalles urskog, og den strakte seg så langt man kan tenke seg i alle retninger, og stanset ikke før den møtte havet.
Trollmennene hadde bodd i urskogen så lenge noen kunne minnes, og de aktet å bli boende der for alltid, sammen med alt som hadde magi. Det var før krigerne kom. Krigerne kom fra den andre siden av havet og invaderte skogen, og selv om de ikke hadde magi, brakte de med seg et nytt våpen, som de kalte jern, og jern var det eneste som magi ikke virket på. Krigerne hadde sverd av jern, og skjold av jern, og rustninger av jern, og selv heksenes uhyggelige magi var sjanseløs mot dette metallet.
Først kjempet krigerne mot heksene og tilintetgjorde dem i et langt og grusomt slag. Ingen gråt over heksene, for heksene hadde svart magi, den verste formen for magi, den slags som kan gjøre kål på hele verden og alle som bor der.
Men krigerne ga seg ikke med det. Krigerne tenkte at hvis én type magi er ond, er all magi ond. Så de prøvde å kvitte seg med trollmennene også. Krigerne hadde nemlig sverget at de ikke ville gi seg før de hadde utslettet hvert minste snev av magi i den mørke skogen, som de hugget ned så fort de kunne med jernøksene, for å bygge festninger, åkre og sin nye, moderne verden.
Dette er historien om den unge trollmannsgutten Xar og den unge krigerjenta Ønske som fra barnsben av er blitt oppdratt til å hate hverandre som pesten.
Xar er en fyrstelig trollmannsgutt (hans far er Encanzo, kongen av alle trollmenn), men han får ikke magien til å fungere. Ønske er en krigerjente, men slett ikke så krigersk som stammen hennes forventer. Hun er fast bestemt på å både være uavhengig overfor, men også høste anerkjennelse av moren; Dronning Sykora, jernkrigerdronningen. Når Xar og Ønske tilfeldigvis møtes i skogen, begge i opprør mot sine foreldre, starter en kjede av hendelser som gir dem muligheter til å bevise seg for andre.
En enorm svart fjær blir funnet. Er det mulig at trollmenn og krigere har vært så opptatt med å slåss mot hverandre at de ikke har lagt merke til at en utgammel ondskap har vendt tilbake? Kan denne fjæren virkelig være en heksefjær?
Og det tar ikke lang tid, før det synes klart at de to stridende stammene må finne sammen for å beseire en tredje; nemlig heksene som var antatt utryddet.
"Den magiske tid - Heksekongen våkner" forteller en historie som både berører og underholder.
Handlingen utspiller seg i et mystisk univers der trolling, heksing og magi har hver sine tilhengere, og onde og gode krefter kolliderer. Sentralt i handlingen står Xar og Ønske, og deres mer eller mindre magiske følgesvenner; noen sårbare, noen stridbare, og noen ganske komiske.
Xar og Ønske er to flotte karakterer. Xar er impulsiv, og ulydig, men også veldig sympatisk. Ønske er derimot mer seriøs, og mer tankefull; Hun blir nærmest sett på med forakt av den mektige, vakre moren sin, men lyster likevel etter å være til behag for henne - akkurat som Xar ønsker å behage sin karismatiske far, Encanzo.
Tanken om å skrive en roman der de to hovedpersonene har sitt å stri med, synes jeg var et lurt trekk av forfatteren. Boken er først og fremst beregnet for yngre lesere, og jeg er sikker på at flere unge lesere vil identifisere seg med karakterene - som den ensomme Ønske eller den utstøtte Xar. Dette er karakterer som mangler selvtillit eller selvfølelse. De er ikke karakterer som lever perfekte liv uten noen som helst bekymringer. Å se de to karakterene overvinne store problemer vil, selv ubevisst, gi unge lesere en viss grad av håp og selvtillit, selv om dette primært er en underholdende bok.
Illustrert av Cowell selv, er boken full av særegne tegninger som vil stimulere lesernes fantasi, og hjelpe dem til å tydelig forestille det som skjer. Et artig, og ikke minst uvanlig element i "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er layout-formen som nærmest endrer seg fra side til side. På enkelte steder, krøller teksten seg rundt bildene, mens den andre steder er erstattet av håndskrevne notater. Dette er en usedvanlig visuelt engasjerende bok - spesielt for yngre lesere.
For øvrig har boken en fin balanse mellom det å være underholdende fantasy og en sosial relevant historie. Den dveler ved sammensatte problemstillinger som selvtillit, fordommer mellom kulturer og det å bryte ned kulturelle barrièrer. Og til tross for at dette er en bok for et yngre publikum, er det ingen grunn til at leserne i alle aldre ikke vil kunne like Xar og Ønskes historie.
Mest av alt er det to ting som skiller denne boken fra andre lignende bøker. Det første er forfatterens språk, som er selvsikkert og urokkelig, og som appellerer til barn og unge, uten å være belærende eller nedlatende, men som likevel vil få dem til å tenke. Det preges også av humor og litt spissfindighet, og stiller til og med et spørsmål til leseren om hvem den uidentifiserte, allvitende fortelleren i historien kan være. Det andre, er den følelsesmessige intelligensen som Cowell beskriver sine unge karakterer med - de er autentiske i deres egoisme og ønsker, så vel som deres forhold til foreldre og søsken, i tillegg modige og robuste, og tilpasningsdyktige til endringene som skjer rundt dem.
Hvis du er en forelder, eller et eldre søsken, tante eller onkel, og vil at barna skal oppdage gleden ved å lese, synes jeg at "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er en flott bok å begynne med. Både språket og plottet er enkelt å forstå, og illustrasjonene er flotte.
Verdenen som Cressida Cowell har skapt, både gjennom ord og bilder, er en som fanger leseren fra første side. Og som de aller beste fantasybøkene, tar den leseren til nye og fantastiske steder man selv så gjerne skulle ha besøkt.
Med "Den magiske tid - Heksekongen våkner" har Cressida Cowell skrevet en særdeles god bok, og jeg mistenker sterkt at denne nye serien vil bli meget populær blant barn og unge.
Jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok!
Bok 1: Heksekongen våkner
Cressida Cowell
Fantasy, Barnebok, 9 - 12 år
392 sider
Oversatt av Iselin Røsjø Evensen
Egmont Kids Media Nordic
2018
Cressida Cowell er forfatteren og illustratøren av den bestselgende bokserien DRAGETRENEREN. Bøkene har blitt til prisbelønte filmer og har en egen tv-serie på Netflix. Cressida vokste opp både i London og på en liten ubebodd øy på vestsiden av Skottland. I dag bor hun i Hammersmith med mann, tre barn og en gris med navn Pigeon.
Språket er vesentlig i "Den magiske tid" - poetisk og humoristisk på samme tid, med referanser til gammelengelske druider og sagn. Iselin Røsjø Evensen har oversatt med respekt for originalen, og navnene har fått treffende versjoner på norsk. Forfatteren har selv laget illustrasjonene, der gjengivelser av gamle bøker og tekster skaper en unik visuell stemning. De mange håndskrevne innslagene er godt ivaretatt i norsk versjon av Stein Hjelmerud.
For lenge, lenge siden før de britiske øyene hadde noen form for identitet, levde magien i den mørke skogen. Skogen var det som i dag kalles urskog, og den strakte seg så langt man kan tenke seg i alle retninger, og stanset ikke før den møtte havet.
Trollmennene hadde bodd i urskogen så lenge noen kunne minnes, og de aktet å bli boende der for alltid, sammen med alt som hadde magi. Det var før krigerne kom. Krigerne kom fra den andre siden av havet og invaderte skogen, og selv om de ikke hadde magi, brakte de med seg et nytt våpen, som de kalte jern, og jern var det eneste som magi ikke virket på. Krigerne hadde sverd av jern, og skjold av jern, og rustninger av jern, og selv heksenes uhyggelige magi var sjanseløs mot dette metallet.
Først kjempet krigerne mot heksene og tilintetgjorde dem i et langt og grusomt slag. Ingen gråt over heksene, for heksene hadde svart magi, den verste formen for magi, den slags som kan gjøre kål på hele verden og alle som bor der.
Men krigerne ga seg ikke med det. Krigerne tenkte at hvis én type magi er ond, er all magi ond. Så de prøvde å kvitte seg med trollmennene også. Krigerne hadde nemlig sverget at de ikke ville gi seg før de hadde utslettet hvert minste snev av magi i den mørke skogen, som de hugget ned så fort de kunne med jernøksene, for å bygge festninger, åkre og sin nye, moderne verden.
Dette er historien om den unge trollmannsgutten Xar og den unge krigerjenta Ønske som fra barnsben av er blitt oppdratt til å hate hverandre som pesten.
Xar er en fyrstelig trollmannsgutt (hans far er Encanzo, kongen av alle trollmenn), men han får ikke magien til å fungere. Ønske er en krigerjente, men slett ikke så krigersk som stammen hennes forventer. Hun er fast bestemt på å både være uavhengig overfor, men også høste anerkjennelse av moren; Dronning Sykora, jernkrigerdronningen. Når Xar og Ønske tilfeldigvis møtes i skogen, begge i opprør mot sine foreldre, starter en kjede av hendelser som gir dem muligheter til å bevise seg for andre.
En enorm svart fjær blir funnet. Er det mulig at trollmenn og krigere har vært så opptatt med å slåss mot hverandre at de ikke har lagt merke til at en utgammel ondskap har vendt tilbake? Kan denne fjæren virkelig være en heksefjær?
Og det tar ikke lang tid, før det synes klart at de to stridende stammene må finne sammen for å beseire en tredje; nemlig heksene som var antatt utryddet.
"Den magiske tid - Heksekongen våkner" forteller en historie som både berører og underholder.
Handlingen utspiller seg i et mystisk univers der trolling, heksing og magi har hver sine tilhengere, og onde og gode krefter kolliderer. Sentralt i handlingen står Xar og Ønske, og deres mer eller mindre magiske følgesvenner; noen sårbare, noen stridbare, og noen ganske komiske.
Xar og Ønske er to flotte karakterer. Xar er impulsiv, og ulydig, men også veldig sympatisk. Ønske er derimot mer seriøs, og mer tankefull; Hun blir nærmest sett på med forakt av den mektige, vakre moren sin, men lyster likevel etter å være til behag for henne - akkurat som Xar ønsker å behage sin karismatiske far, Encanzo.
Tanken om å skrive en roman der de to hovedpersonene har sitt å stri med, synes jeg var et lurt trekk av forfatteren. Boken er først og fremst beregnet for yngre lesere, og jeg er sikker på at flere unge lesere vil identifisere seg med karakterene - som den ensomme Ønske eller den utstøtte Xar. Dette er karakterer som mangler selvtillit eller selvfølelse. De er ikke karakterer som lever perfekte liv uten noen som helst bekymringer. Å se de to karakterene overvinne store problemer vil, selv ubevisst, gi unge lesere en viss grad av håp og selvtillit, selv om dette primært er en underholdende bok.
Illustrert av Cowell selv, er boken full av særegne tegninger som vil stimulere lesernes fantasi, og hjelpe dem til å tydelig forestille det som skjer. Et artig, og ikke minst uvanlig element i "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er layout-formen som nærmest endrer seg fra side til side. På enkelte steder, krøller teksten seg rundt bildene, mens den andre steder er erstattet av håndskrevne notater. Dette er en usedvanlig visuelt engasjerende bok - spesielt for yngre lesere.
For øvrig har boken en fin balanse mellom det å være underholdende fantasy og en sosial relevant historie. Den dveler ved sammensatte problemstillinger som selvtillit, fordommer mellom kulturer og det å bryte ned kulturelle barrièrer. Og til tross for at dette er en bok for et yngre publikum, er det ingen grunn til at leserne i alle aldre ikke vil kunne like Xar og Ønskes historie.
Mest av alt er det to ting som skiller denne boken fra andre lignende bøker. Det første er forfatterens språk, som er selvsikkert og urokkelig, og som appellerer til barn og unge, uten å være belærende eller nedlatende, men som likevel vil få dem til å tenke. Det preges også av humor og litt spissfindighet, og stiller til og med et spørsmål til leseren om hvem den uidentifiserte, allvitende fortelleren i historien kan være. Det andre, er den følelsesmessige intelligensen som Cowell beskriver sine unge karakterer med - de er autentiske i deres egoisme og ønsker, så vel som deres forhold til foreldre og søsken, i tillegg modige og robuste, og tilpasningsdyktige til endringene som skjer rundt dem.
Hvis du er en forelder, eller et eldre søsken, tante eller onkel, og vil at barna skal oppdage gleden ved å lese, synes jeg at "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er en flott bok å begynne med. Både språket og plottet er enkelt å forstå, og illustrasjonene er flotte.
Verdenen som Cressida Cowell har skapt, både gjennom ord og bilder, er en som fanger leseren fra første side. Og som de aller beste fantasybøkene, tar den leseren til nye og fantastiske steder man selv så gjerne skulle ha besøkt.
Med "Den magiske tid - Heksekongen våkner" har Cressida Cowell skrevet en særdeles god bok, og jeg mistenker sterkt at denne nye serien vil bli meget populær blant barn og unge.
Jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok!
søndag 2. desember 2018
"Min tid 2019" av Björg Thorhallsdottir
Min tid 2019
Björg Thorhallsdottir
Agenda/Almanakk
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram
Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:
Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.
Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i 2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.
I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også illustrert mange bøker og tidsskrifter, og gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag. I februar 2015 ga Björg ut boken "Veien til lykke" på Schibsted Forlag. Den gikk rett inn på bestselgerlisten, og i 2016 kom boken "Livslykke" ut på Aschehoug forlag. Hun illustrerte også boken «Kunstmagi». I 2017/2018 er hun spaltist i magasinet Tara, og ga ut bøkene "Den perfekte reisen til Island" og "Magisk jul" (Pitch forlag) og "Du er sterkere enn du tror" (Aschehoug) i 2017. Björg er også kjent for underholdningsforedraget "Bobler" som hun har sammen med storesøster Dora Thorhallsdottir.
"Min tid 2019" er en nydelig almanakk med stiv perm, full av inspirerende visdomsord bl.a. om viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, og Björgs kunstverk.
Men dette er ikke bare en almanakk. Det er også en slags dagbok, inspirasjonsbok osv. Alt samlet i en og samme bok.
Den har et eksklusivt gulltrykk på forsiden. Almanakken måler 16 x 22 cm, så den har en størrelse og et format som gjør det enkelt å skrive på de forskjellige sidene.
Hver dag har en hel spalte, så det er en god almanakk for deg som trenger en del plass og hvor en enkelt linje pr. dag ikke er nok. Men det som gjør denne almanakken annerledes, er at den har et felt, kalt notater, hvor man eksempelvis kan skrive sine personlige drømmer, ønsker og intensjoner eller refleksjoner over uken som gikk. Det synes jeg er en god idé, og jeg er sikker på at "Min tid 2019" blir en slags kombinert almanakk og dagbok for meg.
Jeg er i hvert fall begeistret for hele ideen om en multi-almanakk som innehar litt av hvert. Og at den via visdomsordene fokuserer på viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, i tillegg til planlegging og andre gjøremål. I stedet for å ha flere notatbøker og en almanakk, har man nå alt samlet i denne boken. Det er jo smart!
Den er praktisk og enkel. Et lite inspirerende sitat, eller en utsøkt illustrasjon på nær sagt enhver side. Almanakken har en en god, stiv innbinding og en hendig silkesnor som lett lar deg finne ut hvor du er, uten et irriterende bokmerke av papir som bare raser ut. Boken har dessuten en praktisk lomme helt bakerst, og den passer perfekt i vesken din.
"Min tid 2019" er et "must have". Gi den i gave til en venninne, søster, mor, bestemor, tante, niese eller til deg selv. En almanakk som har blitt uunnværlig i min hverdag.
Årets vakreste almanakk!
Björg Thorhallsdottir
Agenda/Almanakk
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram
Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:
Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.
Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i 2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.
I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også illustrert mange bøker og tidsskrifter, og gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag. I februar 2015 ga Björg ut boken "Veien til lykke" på Schibsted Forlag. Den gikk rett inn på bestselgerlisten, og i 2016 kom boken "Livslykke" ut på Aschehoug forlag. Hun illustrerte også boken «Kunstmagi». I 2017/2018 er hun spaltist i magasinet Tara, og ga ut bøkene "Den perfekte reisen til Island" og "Magisk jul" (Pitch forlag) og "Du er sterkere enn du tror" (Aschehoug) i 2017. Björg er også kjent for underholdningsforedraget "Bobler" som hun har sammen med storesøster Dora Thorhallsdottir.
"Min tid 2019" er en nydelig almanakk med stiv perm, full av inspirerende visdomsord bl.a. om viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, og Björgs kunstverk.
Men dette er ikke bare en almanakk. Det er også en slags dagbok, inspirasjonsbok osv. Alt samlet i en og samme bok.
Den har et eksklusivt gulltrykk på forsiden. Almanakken måler 16 x 22 cm, så den har en størrelse og et format som gjør det enkelt å skrive på de forskjellige sidene.
Hver dag har en hel spalte, så det er en god almanakk for deg som trenger en del plass og hvor en enkelt linje pr. dag ikke er nok. Men det som gjør denne almanakken annerledes, er at den har et felt, kalt notater, hvor man eksempelvis kan skrive sine personlige drømmer, ønsker og intensjoner eller refleksjoner over uken som gikk. Det synes jeg er en god idé, og jeg er sikker på at "Min tid 2019" blir en slags kombinert almanakk og dagbok for meg.
Jeg er i hvert fall begeistret for hele ideen om en multi-almanakk som innehar litt av hvert. Og at den via visdomsordene fokuserer på viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, i tillegg til planlegging og andre gjøremål. I stedet for å ha flere notatbøker og en almanakk, har man nå alt samlet i denne boken. Det er jo smart!
Den er praktisk og enkel. Et lite inspirerende sitat, eller en utsøkt illustrasjon på nær sagt enhver side. Almanakken har en en god, stiv innbinding og en hendig silkesnor som lett lar deg finne ut hvor du er, uten et irriterende bokmerke av papir som bare raser ut. Boken har dessuten en praktisk lomme helt bakerst, og den passer perfekt i vesken din.
"Min tid 2019" er et "must have". Gi den i gave til en venninne, søster, mor, bestemor, tante, niese eller til deg selv. En almanakk som har blitt uunnværlig i min hverdag.
Årets vakreste almanakk!
torsdag 29. november 2018
"Ditt fantastiske hjerte" av Jørgen Gravning
Ditt fantastiske hjerte
Med eller uten flimmer og smerte
Jørgen Gravning
Sakprosa/Populærvitenskap
334 sider
Aschehoug
2018
Jørgen Gravning er spesialist i indremedisin og har doktorgrad i hjertesykdommer. Til daglig jobber han som overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. "Ditt fantastiske hjerte" er hans første populærvitenskapelige utgivelse.
Det angår deg. Det handler om hjertet ditt.
I "Ditt fantastiske hjerte" forteller hjertespesialist Jørgen Gravning alt du trenger å vite om dette fantastiske organet som er kroppens viktigste muskel.
Naturlig nok har de færreste av oss et bevisst forhold til våre indre organer, så lenge alt fungerer som det skal. For oss mennesker er livet så mye mer enn biologi.
Vi kommer ikke utenom at hjertet kan rammes av sykdommer. I mange tilfeller rammer hjertesykdom brått og brutalt. Hjertemedisinen er et fag som i stor grad handler om liv og død. Dette er også grunnen til at mistenkt hjertesykdom skaper stor bekymring hos de fleste av oss, og naturlig nok gjør at interessen og kunnskapsbehovet øker. Har jeg fått hjerteinfarkt, eller er det bare muskelsmerter? Hvor høyt er høyt blodtrykk? Kan hjertet mitt helt plutselig bare stoppe? Kan hjertesvikt behandles? Er kolesterolmedisiner farlige? Og hva er egentlig hjerteflimmer?
Den gode nyheten er at hjertesykdom i stor grad kan forebygges. I tillegg kan legestanden tilby høyspesialisert diagnostikk og behandling når sykdommen rammer, takket være det siste århundrets rivende teknologiske utvikling.
Gravning skriver at han ofte skulle hatt bedre tid i møte med pasientene - til å fortelle og forklare. Når liggetiden på sykehus stadig krympes på grunn av økte krav til effektiv pasientlogistikk, kan det være krevende å sikre seg at alle får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Mange brenner inne med bekymringer, og viktige spørsmål kan dukke opp lenge etter sykehusbesøket. Den enorme informasjonsmengden som finnes på Internett kan være en kilde til både forvirring og økt bekymring, siden de færreste har forutsetninger for å sile sant fra usant og relevant fra irrelevant. Dette er grunnen til at han bestemte seg for å forsøke å formidle det hjertemedisinske fagfelt på en lettfattelig måte - fortelle det han gjerne skulle fortalt hver enkelt pasient, hver eneste dag.
I boken møter vi også tre pasienter som vi følger fra symptomene meldte seg og videre gjennom utredning og behandling for ulike hjertesykdommer. To av disse har Gravning selv deltatt i behandlingen av, som en liten del av det store systemet som helsebyråkratene kaller "pasientforløpet". Den tredje pasienten var USAs 46. visepresident, Dick Cheney. Sykdomshistorien hans er offentlig kjent og viser hvordan det går an å fungere på høyeste nivå i internasjonal politikk på tross av alvorlig hjertesykdom.
Gravning håper at boken vil være nyttig, enten man er hjertepasient, pårørende eller hjertefrisk - og ønsker å forbli nettopp det.
Hensikten er å gi en dypere innsikt i hvordan hjertet fungerer, risikofaktorene for hjertesykdom, symptomene på de vanligste tilstandene og hvilke vurderinger legene gjør når de har en pasient foran seg.
Økt kunnskap vil ha en beroligende effekt på de fleste. Bedre innsikt i egen situasjon og sykdom vil forhåpentligvis øke motivasjonen for å trene, gå til kontroller og ta medisiner. Derfor er kunnskap en nøkkel til både en bedre fysisk og psykisk helse.
"Ditt fantastiske hjerte" er en omfattende bok om hjertet - kroppens viktigste organ. På enkelt, pedagogisk og entusiastisk vis forteller Gravning hvordan dette kompliserte organet er bygget opp og fungerer. Hva som skjer når sykdommer rammer hjertet og hvordan du kan forhindre dem. Hva et hjerteinfarkt egentlig er. Hva som er årsakene til at hjertet svikter. Hva du skal spise for å holde hjertet sunt. Og hvorfor noen trenger en pacemaker. Han gir deg også innsikt i hjertemedisinens utrolige historie og hvilke behandlingsmuligheter fremtiden kan bringe. Basert på det siste innen forskning tar forfatteren opp alt som kan skade et hjerte og forklarer hva som skjer og hvorfor. Han tydeliggjør dessuten sammenhengen mellom næringsinntak og et sunt hjerte. Mye av det vi spiser i dag kan nemlig gjøre oss syke på sikt. Forfatteren kommer også med mange tips om hvordan vi kan forebygge hjertehelsen og holde oss friske.
Det merkes at Gravning virkelig elsker sitt fag, og han formidler ny og interessant kunnskap om kropp og helse på en underholdende og informativ måte. "Ditt fantastiske hjerte" er en ypperlig populærvitenskapelig bok om et emne som angår oss alle.
Jeg har i hvert fall blitt inspirert til å ta litt bedre vare på hjertet mitt etter å ha lest boken. Kunnskap er helse. God kunnskap gir oss gode muligheter for å leve et langt og godt liv med et sterkt og bankende hjerte.
Med eller uten flimmer og smerte
Jørgen Gravning
Sakprosa/Populærvitenskap
334 sider
Aschehoug
2018
Jørgen Gravning er spesialist i indremedisin og har doktorgrad i hjertesykdommer. Til daglig jobber han som overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. "Ditt fantastiske hjerte" er hans første populærvitenskapelige utgivelse.
Det angår deg. Det handler om hjertet ditt.
I "Ditt fantastiske hjerte" forteller hjertespesialist Jørgen Gravning alt du trenger å vite om dette fantastiske organet som er kroppens viktigste muskel.
Naturlig nok har de færreste av oss et bevisst forhold til våre indre organer, så lenge alt fungerer som det skal. For oss mennesker er livet så mye mer enn biologi.
Vi kommer ikke utenom at hjertet kan rammes av sykdommer. I mange tilfeller rammer hjertesykdom brått og brutalt. Hjertemedisinen er et fag som i stor grad handler om liv og død. Dette er også grunnen til at mistenkt hjertesykdom skaper stor bekymring hos de fleste av oss, og naturlig nok gjør at interessen og kunnskapsbehovet øker. Har jeg fått hjerteinfarkt, eller er det bare muskelsmerter? Hvor høyt er høyt blodtrykk? Kan hjertet mitt helt plutselig bare stoppe? Kan hjertesvikt behandles? Er kolesterolmedisiner farlige? Og hva er egentlig hjerteflimmer?
Den gode nyheten er at hjertesykdom i stor grad kan forebygges. I tillegg kan legestanden tilby høyspesialisert diagnostikk og behandling når sykdommen rammer, takket være det siste århundrets rivende teknologiske utvikling.
Gravning skriver at han ofte skulle hatt bedre tid i møte med pasientene - til å fortelle og forklare. Når liggetiden på sykehus stadig krympes på grunn av økte krav til effektiv pasientlogistikk, kan det være krevende å sikre seg at alle får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Mange brenner inne med bekymringer, og viktige spørsmål kan dukke opp lenge etter sykehusbesøket. Den enorme informasjonsmengden som finnes på Internett kan være en kilde til både forvirring og økt bekymring, siden de færreste har forutsetninger for å sile sant fra usant og relevant fra irrelevant. Dette er grunnen til at han bestemte seg for å forsøke å formidle det hjertemedisinske fagfelt på en lettfattelig måte - fortelle det han gjerne skulle fortalt hver enkelt pasient, hver eneste dag.
I boken møter vi også tre pasienter som vi følger fra symptomene meldte seg og videre gjennom utredning og behandling for ulike hjertesykdommer. To av disse har Gravning selv deltatt i behandlingen av, som en liten del av det store systemet som helsebyråkratene kaller "pasientforløpet". Den tredje pasienten var USAs 46. visepresident, Dick Cheney. Sykdomshistorien hans er offentlig kjent og viser hvordan det går an å fungere på høyeste nivå i internasjonal politikk på tross av alvorlig hjertesykdom.
Gravning håper at boken vil være nyttig, enten man er hjertepasient, pårørende eller hjertefrisk - og ønsker å forbli nettopp det.
Hensikten er å gi en dypere innsikt i hvordan hjertet fungerer, risikofaktorene for hjertesykdom, symptomene på de vanligste tilstandene og hvilke vurderinger legene gjør når de har en pasient foran seg.
Økt kunnskap vil ha en beroligende effekt på de fleste. Bedre innsikt i egen situasjon og sykdom vil forhåpentligvis øke motivasjonen for å trene, gå til kontroller og ta medisiner. Derfor er kunnskap en nøkkel til både en bedre fysisk og psykisk helse.
"Ditt fantastiske hjerte" er en omfattende bok om hjertet - kroppens viktigste organ. På enkelt, pedagogisk og entusiastisk vis forteller Gravning hvordan dette kompliserte organet er bygget opp og fungerer. Hva som skjer når sykdommer rammer hjertet og hvordan du kan forhindre dem. Hva et hjerteinfarkt egentlig er. Hva som er årsakene til at hjertet svikter. Hva du skal spise for å holde hjertet sunt. Og hvorfor noen trenger en pacemaker. Han gir deg også innsikt i hjertemedisinens utrolige historie og hvilke behandlingsmuligheter fremtiden kan bringe. Basert på det siste innen forskning tar forfatteren opp alt som kan skade et hjerte og forklarer hva som skjer og hvorfor. Han tydeliggjør dessuten sammenhengen mellom næringsinntak og et sunt hjerte. Mye av det vi spiser i dag kan nemlig gjøre oss syke på sikt. Forfatteren kommer også med mange tips om hvordan vi kan forebygge hjertehelsen og holde oss friske.
Det merkes at Gravning virkelig elsker sitt fag, og han formidler ny og interessant kunnskap om kropp og helse på en underholdende og informativ måte. "Ditt fantastiske hjerte" er en ypperlig populærvitenskapelig bok om et emne som angår oss alle.
Jeg har i hvert fall blitt inspirert til å ta litt bedre vare på hjertet mitt etter å ha lest boken. Kunnskap er helse. God kunnskap gir oss gode muligheter for å leve et langt og godt liv med et sterkt og bankende hjerte.
mandag 26. november 2018
"Nordlys - Skattejakten" av Malin Falch
Nordlys
- Skattejakten
Malin Falch
Julehefte
42 sider
Egmont Kids Media
2018
25 år gamle Malin Falch satt i San Fransisco og lengtet etter hjemlandet Norge. Dette resulterte i en tegneserie, som nå tar nevnte kongerike med storm. Helt siden boken kom ut tidligere i år, har den tronet på bestselgerlistene og gledet mangt et leserhjerte.
"Nordlys" er tegneserien om 14 år gamle Sonja som får besøk av trollgutten Espen og blir med ham til Jotundalen. Et sted der magi, troll, vikinger, snakkende dyr og enorme sjøormer finnes.
Sonja trives godt i den eventyrlige, nye verdenen sammen Espen og hans trollunge-gjeng. Men hennes tilstedeværelse i Jotundalen vekker andre, større og sintere krefter.
"Nordlys" er første bind i et magisk fantasy-epos, og boken er trykket i hele 15 000 eksemplarer.
Tegneserieanmelder Morten Harper skriver følgende i sin anmeldelse av boken:
"Malin Falchs debutbok er eventyret veien til hovedpersonens selverkjennelse. Mer indirekte handler den også om hvor viktig bilder og tegninger er for å lede oss til andre alternative verdener.
Førsteinntrykket når du holder den 170 sider tykke boken på glanset papir er ekstremt imponerende. Forsiden er slående og polert som en filmplakat fra en av de store studioene. Det er side på side med tegninger som kunne vært hentet fra en påkostet animasjonsfilm. Kort fortalt: Norges "Frost" er en tegneserie."
Juleheftet "Nordlys - Skattejakten" er en frittstående fortelling fra Nordlys-universet.
Det er julaften morgen og 7 år gamle Sonja fyker opp og løper forventningsfull mot adventskalenderen sin. Der finner hun en lapp fra onkel Henrik. Den er første gåten i en skattejakt som tar lille Sonja gjennom huset, ut i garasjen og til slutt inn i skogen på jakt etter nordlyset. I snøen venter en overraskelse, men den er ikke en som onkel Henrik satte ut til henne...
Malin Falchs eventyrlige verden utvider seg med denne spesialhistorien som finner sted sju år før handlingen i Nordlys bok 1. Spesialhistorien i juleheftet er stramt komponert og en visuell perle av en fortelling.
Bli med Sonja til det magiske Norge!
"Nordlys - Skattejakten" lanseres tirsdag 27. november.
- Skattejakten
Malin Falch
Julehefte
42 sider
Egmont Kids Media
2018
25 år gamle Malin Falch satt i San Fransisco og lengtet etter hjemlandet Norge. Dette resulterte i en tegneserie, som nå tar nevnte kongerike med storm. Helt siden boken kom ut tidligere i år, har den tronet på bestselgerlistene og gledet mangt et leserhjerte.
"Nordlys" er tegneserien om 14 år gamle Sonja som får besøk av trollgutten Espen og blir med ham til Jotundalen. Et sted der magi, troll, vikinger, snakkende dyr og enorme sjøormer finnes.
Sonja trives godt i den eventyrlige, nye verdenen sammen Espen og hans trollunge-gjeng. Men hennes tilstedeværelse i Jotundalen vekker andre, større og sintere krefter.
"Nordlys" er første bind i et magisk fantasy-epos, og boken er trykket i hele 15 000 eksemplarer.
Tegneserieanmelder Morten Harper skriver følgende i sin anmeldelse av boken:
"Malin Falchs debutbok er eventyret veien til hovedpersonens selverkjennelse. Mer indirekte handler den også om hvor viktig bilder og tegninger er for å lede oss til andre alternative verdener.
Førsteinntrykket når du holder den 170 sider tykke boken på glanset papir er ekstremt imponerende. Forsiden er slående og polert som en filmplakat fra en av de store studioene. Det er side på side med tegninger som kunne vært hentet fra en påkostet animasjonsfilm. Kort fortalt: Norges "Frost" er en tegneserie."
Juleheftet "Nordlys - Skattejakten" er en frittstående fortelling fra Nordlys-universet.
Det er julaften morgen og 7 år gamle Sonja fyker opp og løper forventningsfull mot adventskalenderen sin. Der finner hun en lapp fra onkel Henrik. Den er første gåten i en skattejakt som tar lille Sonja gjennom huset, ut i garasjen og til slutt inn i skogen på jakt etter nordlyset. I snøen venter en overraskelse, men den er ikke en som onkel Henrik satte ut til henne...
Malin Falchs eventyrlige verden utvider seg med denne spesialhistorien som finner sted sju år før handlingen i Nordlys bok 1. Spesialhistorien i juleheftet er stramt komponert og en visuell perle av en fortelling.
Bli med Sonja til det magiske Norge!
"Nordlys - Skattejakten" lanseres tirsdag 27. november.
søndag 25. november 2018
Barnas Juleroser 2018
Barnas Juleroser 2018
redaktør Herborg Kråkevik m.fl.
Julehefte
64 sider
Samlaget og Egmont
2018
"Barnas Juleroser 2018" er det første nummeret av "Barnas Juleroser".
De siste årene har mange voksne lesere hatt stor glede av "Juleroser", redigert av Herborg Kråkevik og utgitt av Det Norske Samlaget. Nå er det også barna sin tur! Derfor hentes tradisjonen med "Barnas Juleroser" frem igjen.
Endelig får også dagens barnelesere sitt helt eget Juleroser-univers. Heftet står på skuldrene til "Juleroser" og er utviklet i tett dialog med Herborg Kråkevik og hennes motto: Kunst og litteratur til folket.
Som "Juleroser" var faktisk "Barnas Juleroser" et julehefte som kom ut på dansk, mellom 1884 og 1930. Da het heftet "Børnenes Juleroser". I mange år var det også en norsk utgave, mellom 1910 og 1925. Og dette heftet het nettopp "Barnas Juleroser"!
"Barnas Juleroser" inneholder kvalitetslitteratur for barn og unge. Flere av de fremste forfatterne og illustratørene i Norge står bak ord og tegninger i årets nummer. Bidragene er forskjellige, men handler om jul og adventstid. Noen av forfatterne har også latt seg inspirere av det som er tema i årets hefte: Lys.
Årets julehefte har bidrag fra Maria Parr, Lisa Aisato, Bobbie Peers og mange andre.
Heftet er rikt illustrert med bidrag fra de beste billedkunstnerne.
redaktør Herborg Kråkevik m.fl.
Julehefte
64 sider
Samlaget og Egmont
2018
"Barnas Juleroser 2018" er det første nummeret av "Barnas Juleroser".
De siste årene har mange voksne lesere hatt stor glede av "Juleroser", redigert av Herborg Kråkevik og utgitt av Det Norske Samlaget. Nå er det også barna sin tur! Derfor hentes tradisjonen med "Barnas Juleroser" frem igjen.
Endelig får også dagens barnelesere sitt helt eget Juleroser-univers. Heftet står på skuldrene til "Juleroser" og er utviklet i tett dialog med Herborg Kråkevik og hennes motto: Kunst og litteratur til folket.
Som "Juleroser" var faktisk "Barnas Juleroser" et julehefte som kom ut på dansk, mellom 1884 og 1930. Da het heftet "Børnenes Juleroser". I mange år var det også en norsk utgave, mellom 1910 og 1925. Og dette heftet het nettopp "Barnas Juleroser"!
"Barnas Juleroser" inneholder kvalitetslitteratur for barn og unge. Flere av de fremste forfatterne og illustratørene i Norge står bak ord og tegninger i årets nummer. Bidragene er forskjellige, men handler om jul og adventstid. Noen av forfatterne har også latt seg inspirere av det som er tema i årets hefte: Lys.
Årets julehefte har bidrag fra Maria Parr, Lisa Aisato, Bobbie Peers og mange andre.
Heftet er rikt illustrert med bidrag fra de beste billedkunstnerne.
Juleroser 2018
Juleroser 2018
redaktør Herborg Kråkevik
Julehefte
88 sider
Samlaget og Egmont
2018
"Juleroser" med Herborg Kråkevik som redaktør har etablert seg som et av de mest populære, norske juleheftene. I sitt fjerde år er heftet ute i et rekordstort opplag på 100 000. Utgivelsen er et samarbeid mellom Samlaget og Egmont.
"Juleroser" er et litterært julehefte, bygd opp som en samtale mellom litteratur og billedkunst, med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid. Kråkevik vil gi leserne store kunstopplevelser til jul.
Barnet er en rød tråd i årets "Juleroser": Barnet som julesymbol og barnet som barn. Mange av tekstene i årets hefte handler om det å være barnet til noen, å få barn eller å lengte etter barn, om å miste et barn og det å være et annerledes barn. Men også det store underet et barn er, og det underfulle omkring barnet med stor B som julenatten kom til jorden.
Årets julehefte har bidrag fra Vigdis Hjorth, Linda Eide, Håvard Vikhagen, Frode Grytten, Thorvald Steen og mange andre.
Heftet inneholder også tre løse kunstuttrykk av Per Kirkeby, Kathrin Berge og Edvard Munch.
"Juleroser var navnet på et litterært julehefte som ble gitt ut mellom 1881 og 1944. Heftet ble relansert i 2015. For Kråkevik er "Juleroser" noe som har vært med henne hele livet:
- "Juleroser" låg alltid framme i jula då eg var barn. Eg opna dei med andakt, for dei var så skjøre og vakre, dei måtte takast varsamt i. Dei såg gamle ut, men historiene eg las, verka nye og relevante, sjølv om dei var skrivne i ei anna tid enn mi. No er dei her igjen, rosene. Eg håper, kjære lesar, at "Juleroser" kan gi deg jul i hjarta, slik dei gjorde for meg, og at vi har klart å lage noko som er så vakkert at dei ikkje blir kasta ut med det brune julepapiret, men held seg både for auga og for sinnet.
redaktør Herborg Kråkevik
Julehefte
88 sider
Samlaget og Egmont
2018
"Juleroser" med Herborg Kråkevik som redaktør har etablert seg som et av de mest populære, norske juleheftene. I sitt fjerde år er heftet ute i et rekordstort opplag på 100 000. Utgivelsen er et samarbeid mellom Samlaget og Egmont.
"Juleroser" er et litterært julehefte, bygd opp som en samtale mellom litteratur og billedkunst, med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid. Kråkevik vil gi leserne store kunstopplevelser til jul.
Barnet er en rød tråd i årets "Juleroser": Barnet som julesymbol og barnet som barn. Mange av tekstene i årets hefte handler om det å være barnet til noen, å få barn eller å lengte etter barn, om å miste et barn og det å være et annerledes barn. Men også det store underet et barn er, og det underfulle omkring barnet med stor B som julenatten kom til jorden.
Årets julehefte har bidrag fra Vigdis Hjorth, Linda Eide, Håvard Vikhagen, Frode Grytten, Thorvald Steen og mange andre.
Heftet inneholder også tre løse kunstuttrykk av Per Kirkeby, Kathrin Berge og Edvard Munch.
"Juleroser var navnet på et litterært julehefte som ble gitt ut mellom 1881 og 1944. Heftet ble relansert i 2015. For Kråkevik er "Juleroser" noe som har vært med henne hele livet:
- "Juleroser" låg alltid framme i jula då eg var barn. Eg opna dei med andakt, for dei var så skjøre og vakre, dei måtte takast varsamt i. Dei såg gamle ut, men historiene eg las, verka nye og relevante, sjølv om dei var skrivne i ei anna tid enn mi. No er dei her igjen, rosene. Eg håper, kjære lesar, at "Juleroser" kan gi deg jul i hjarta, slik dei gjorde for meg, og at vi har klart å lage noko som er så vakkert at dei ikkje blir kasta ut med det brune julepapiret, men held seg både for auga og for sinnet.
lørdag 24. november 2018
"Mysteriet på Asthall" av Jessica Fellowes
Mysteriet på Asthall
Jessica Fellowes
Roman
432 sider
Oversatt av Halvor Kristiansen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Jessica Fellowes er journalist og forfatter, mest kjent for flere bestselgende bøker om livet på Downtown Abbey på begynnelsen av 1900-tallet. Hun er ekspert på denne historiske perioden og en erfaren foredragsholder. "Mysteriet på Asthall" er hennes første roman. Fellowes bor i Oxfordshire.
Mitford-mordene er basert på virkelige uløste forbrytelser og på livene til de glamorøse Mitford-søstrene. Det er planlagt seks bøker i serien, og "Mysteriet på Asthall" er den første.
1920:
Romanen begynner med at Florence Nightingale Shore, ikledd sin nye pelskåpe, ankommer Victoria Station i London. Hun er på vei til St. Leonards-on-Sea for å besøke sin nære venninne Rosa Peal. Som sin gudmor og navnesøster, den mer berømte Florence Nightingale, er hun også sykepleier. Men Florence når aldri St. Leonards, for dette er nemlig siste
gang noen ser henne i live. Hun blir brutalt overfalt ombord på toget. Noen dager senere dør hun på sykehuset, og tilbake står politiet med en drapssak uten noen åpenbart mistenkte.
Samtidig drømmer den nitten år gamle Lousia Cannon om å slippe unna fattigdommen i London, og ikke minst sin brutale og undertrykkende onkel, Stephen. Tilfeldigvis befinner hun seg på det samme toget som Florence.
Louisa får seg arbeid hos den aristokratiske familien Mitford på Asthall Manor, i Oxfordshire. Som kombinert barnepike og selskapsdame for de seks Mitford-søstrene får hun tilgang til en helt ny og fortryllende verden. Spesielt knytter hun seg til familiens eldste datter, den seksten år gamle Nancy, som er like vakker som hun er eventyrlysten.
Guy Sullivan, som kjemper for en forfremmelse i jernbanepolitiet, har satt seg fore å oppklare mordet på Florence Shore. Han får hjelp av den unge Louisa, som mener at hun har sett noe på toget som kan være av betydning. Saken vekker oppsikt, og snart vikles både Louisa og Nancy inn i en mordgåte som er like spennende som den er livsfarlig.
Og snart synes det klart, at det er mange i omgivelsene deres som har noe å skjule...
Betraktet som en sjarmerende, gammeldags og atmosfærisk krim er "Mysteriet på Asthall" en svært lesverdig roman.
Den er velskrevet, har et flytende språk, og tidvis er det som at sidene nærmest vender seg selv.
"Mysteriet på Asthall" er en bok som på en og samme tid tilbyr spenningsmomentet fra en kriminalroman og den mer nostalgiske atmosfæren man gjenkjenner fra diverse slektsromaner, og det synes jeg er en meget god kombinasjon.
En av hovedkarakterene er Guy Sullivan, betjent ved jernbanepolitiet. I et forsøk på å stige i gradene, samt riste av seg både skuffelse og skam over ikke, som sine brødre, å ha kjempet under første verdenskrig (Guy var blitt nektet å delta i krigen fordi han var ekstremt nærsynt), gjør han det til sitt personlige prosjekt å oppklare mordet på den pensjonerte sykepleieren Florence Shore.
Vi møter også Louisa Cannon. Hun forsøker å komme seg bort fra sin tyranniske onkel og får seg arbeid hos familien Mitford. Louisa er en svært sympatisk karakter, som man ikke kan unngå å like.
Det er med andre ord to karakterer som, i motsetning til familien Mitford på Asthall Manor, ikke kommer fra gode kår, men som kjemper for å komme seg opp og frem i verden.
Vi blir også godt kjent med den seksten år gamle Nancy, den eldste av døtrene i familien Mitford. Hun er en festlig karakter som er både åpen og nysgjerrig.
Generelt fremstår menneskene i boken som troverdige, ja selv de mer perifere karakterene er godt beskrevet.
Selv om Mitford-søstrene og foreldrene deres er en virkelig familie, skriver forfatteren i etterordet at alle scenene med dem i boken er hennes egne påfunn. Andre medlemmer av familien og tjenerne deres har også rot i virkeligheten, men for å drive historien fremover har Jessica Fellowes måttet endre noen datoer. Først og fremst er dette en roman. Men ved å blande fakta og fiksjon håper hun imidlertid at vi kan få en bedre forståelse av historiske personer, i tillegg til å minnes og hedre dem.
Mordet på Florence Nightingale Shore er også en ugjerning fra virkeligheten, men man har aldri fått klarhet i hvem som drepte henne og hvorfor. Denne boken forteller en fiktiv historie om hva som skjedde.
Historien er fengende, og føles ikke utroverdig på noen som helst måte. Tvert i mot lever man seg inn i det engelske overklasseuniverset som beskrives så levende at man nærmest selv er tilstedeværende.
Det er en bok med flere spenningskurver og vendepunkt. Dels er det interessant å følge etterforskningen av mordet på Florence Shore, dels er det interessant å bevitne de personlige problemstillingene karakterene må hanskes med.
Selve handlingsforløpet er enkelt å følge, og det byr på flere overraskelser som antakelig vil få leseren til å klø seg i hodet. Boken er som nevnt basert på en uløst drapssak fra virkeligheten, og den blander på smidig vis fakta med fiksjon. Jeg kan ikke garantere en absolutt historisk nøyaktighet, men jeg kan derimot garantere en flott leseopplevelse.
For "Mysteriet på Asthall" er en tvers igjennom stemningsfull og handlingsmettet roman, som jeg med den største fornøyelse vil anbefale.
Boken vil nok appellere mest til lesere som ønsker seg en underholdende, spennende og samtidig lett tilgjengelig leseopplevelse.
Heldigvis er denne romanen den første i en serie. Dermed har man mye å glede seg til. Jeg ser i hvert fall frem til å høre mer fra familien Mitford og de andre karakterene til Jessica Fellowes!
Jessica Fellowes
Roman
432 sider
Oversatt av Halvor Kristiansen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Jessica Fellowes er journalist og forfatter, mest kjent for flere bestselgende bøker om livet på Downtown Abbey på begynnelsen av 1900-tallet. Hun er ekspert på denne historiske perioden og en erfaren foredragsholder. "Mysteriet på Asthall" er hennes første roman. Fellowes bor i Oxfordshire.
Mitford-mordene er basert på virkelige uløste forbrytelser og på livene til de glamorøse Mitford-søstrene. Det er planlagt seks bøker i serien, og "Mysteriet på Asthall" er den første.
1920:
Romanen begynner med at Florence Nightingale Shore, ikledd sin nye pelskåpe, ankommer Victoria Station i London. Hun er på vei til St. Leonards-on-Sea for å besøke sin nære venninne Rosa Peal. Som sin gudmor og navnesøster, den mer berømte Florence Nightingale, er hun også sykepleier. Men Florence når aldri St. Leonards, for dette er nemlig siste
gang noen ser henne i live. Hun blir brutalt overfalt ombord på toget. Noen dager senere dør hun på sykehuset, og tilbake står politiet med en drapssak uten noen åpenbart mistenkte.
Samtidig drømmer den nitten år gamle Lousia Cannon om å slippe unna fattigdommen i London, og ikke minst sin brutale og undertrykkende onkel, Stephen. Tilfeldigvis befinner hun seg på det samme toget som Florence.
Louisa får seg arbeid hos den aristokratiske familien Mitford på Asthall Manor, i Oxfordshire. Som kombinert barnepike og selskapsdame for de seks Mitford-søstrene får hun tilgang til en helt ny og fortryllende verden. Spesielt knytter hun seg til familiens eldste datter, den seksten år gamle Nancy, som er like vakker som hun er eventyrlysten.
Guy Sullivan, som kjemper for en forfremmelse i jernbanepolitiet, har satt seg fore å oppklare mordet på Florence Shore. Han får hjelp av den unge Louisa, som mener at hun har sett noe på toget som kan være av betydning. Saken vekker oppsikt, og snart vikles både Louisa og Nancy inn i en mordgåte som er like spennende som den er livsfarlig.
Og snart synes det klart, at det er mange i omgivelsene deres som har noe å skjule...
Betraktet som en sjarmerende, gammeldags og atmosfærisk krim er "Mysteriet på Asthall" en svært lesverdig roman.
Den er velskrevet, har et flytende språk, og tidvis er det som at sidene nærmest vender seg selv.
"Mysteriet på Asthall" er en bok som på en og samme tid tilbyr spenningsmomentet fra en kriminalroman og den mer nostalgiske atmosfæren man gjenkjenner fra diverse slektsromaner, og det synes jeg er en meget god kombinasjon.
En av hovedkarakterene er Guy Sullivan, betjent ved jernbanepolitiet. I et forsøk på å stige i gradene, samt riste av seg både skuffelse og skam over ikke, som sine brødre, å ha kjempet under første verdenskrig (Guy var blitt nektet å delta i krigen fordi han var ekstremt nærsynt), gjør han det til sitt personlige prosjekt å oppklare mordet på den pensjonerte sykepleieren Florence Shore.
Vi møter også Louisa Cannon. Hun forsøker å komme seg bort fra sin tyranniske onkel og får seg arbeid hos familien Mitford. Louisa er en svært sympatisk karakter, som man ikke kan unngå å like.
Det er med andre ord to karakterer som, i motsetning til familien Mitford på Asthall Manor, ikke kommer fra gode kår, men som kjemper for å komme seg opp og frem i verden.
Vi blir også godt kjent med den seksten år gamle Nancy, den eldste av døtrene i familien Mitford. Hun er en festlig karakter som er både åpen og nysgjerrig.
Generelt fremstår menneskene i boken som troverdige, ja selv de mer perifere karakterene er godt beskrevet.
Selv om Mitford-søstrene og foreldrene deres er en virkelig familie, skriver forfatteren i etterordet at alle scenene med dem i boken er hennes egne påfunn. Andre medlemmer av familien og tjenerne deres har også rot i virkeligheten, men for å drive historien fremover har Jessica Fellowes måttet endre noen datoer. Først og fremst er dette en roman. Men ved å blande fakta og fiksjon håper hun imidlertid at vi kan få en bedre forståelse av historiske personer, i tillegg til å minnes og hedre dem.
Mordet på Florence Nightingale Shore er også en ugjerning fra virkeligheten, men man har aldri fått klarhet i hvem som drepte henne og hvorfor. Denne boken forteller en fiktiv historie om hva som skjedde.
Historien er fengende, og føles ikke utroverdig på noen som helst måte. Tvert i mot lever man seg inn i det engelske overklasseuniverset som beskrives så levende at man nærmest selv er tilstedeværende.
Det er en bok med flere spenningskurver og vendepunkt. Dels er det interessant å følge etterforskningen av mordet på Florence Shore, dels er det interessant å bevitne de personlige problemstillingene karakterene må hanskes med.
Selve handlingsforløpet er enkelt å følge, og det byr på flere overraskelser som antakelig vil få leseren til å klø seg i hodet. Boken er som nevnt basert på en uløst drapssak fra virkeligheten, og den blander på smidig vis fakta med fiksjon. Jeg kan ikke garantere en absolutt historisk nøyaktighet, men jeg kan derimot garantere en flott leseopplevelse.
For "Mysteriet på Asthall" er en tvers igjennom stemningsfull og handlingsmettet roman, som jeg med den største fornøyelse vil anbefale.
Boken vil nok appellere mest til lesere som ønsker seg en underholdende, spennende og samtidig lett tilgjengelig leseopplevelse.
Heldigvis er denne romanen den første i en serie. Dermed har man mye å glede seg til. Jeg ser i hvert fall frem til å høre mer fra familien Mitford og de andre karakterene til Jessica Fellowes!
tirsdag 13. november 2018
"Kastanjemannen" av Søren Sveistrup
Kastanjemannen
Søren Sveistrup
Krim
512 sider
Oversatt fra dansk av Inge Ulrik Gundersen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Søren Sveistrup (f. 1968) er en internasjonal manusforfatter og produsent av flere TV-serier. Fra 2007 til 2012 var han manusansvarlig og skaper av "Forbrytelsen", som senere har vunnet flere internasjonale priser og blitt solgt til mer enn 100 land. "Kastanjemannen" er Sveistrups første roman.
I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er blitt drept på makabert vis og etterlatt på en lekeplass. Hennes ene hånd er skåret av. Fra bjelken over verandaen på lekestua, bak den døde kvinnen, henger en kastanjemann og dingler i vinden, viklet inn i snoren den er festet i.
På Politihuset i København, i Avdelingen for Personfarlig Kriminalitet, det såkalte drapsavsnittet, huser den unge og talentfulle etterforskeren Naia Thulin. Hun har bare vært ni måneder i avdelingen, men vil heller bli overflyttet til NC3 (National Cyber Crime Center). Før sjefen vil se på hennes søknad, blir hun derimot satt til å etterforske deres nyeste
sak. Og hun kan like gjerne ta med sin nyeste kollega som makker. Den nye kollegaen, den utbrente etterforskeren Mark Hess, har sluttet seg til avdelingen etter å ha vært utplassert i Europols hovedkvarter i Haag, plutselig permittert og beordret til København for å stå skolerett fordi han hadde tabbet seg ut på en eller annen måte.
Parallelt med denne historien følger boken Danmarks sosialminister Rosa Hartung. Hun er omsider klar til å gå tilbake til sitt arbeid etter lang tids permisjon. Et snaut år tidligere mistet hun nemlig sin datter. Den tolv år gamle jenta forsvant på vei hjem fra trening. Bagen og sykkelen hennes ble funnet henslengt i en skog, og noen uker senere ble en ung datanerd pågrepet. Han hadde flere overgrepsdommer i bagasjen, og rekken av indisier og beviser var overveldende. Under avhør tilsto han ugjerningen, og det endte til slutt endte med en domfellelse. Likevel ble datterens kropp aldri funnet, noe som naturlig nok har vært en stor belastning for Hartung og familien.
Hele hennes verden rystes på nytt, når politiet finner datterens fingeravtrykk på kastanjemannen over den drepte kvinnen. Hvordan kan det ha havnet der?
Når flere lik og kastanjemenn med fingeravtrykk fra den savnede og antatt døde jenta dukker opp, er det mye som tyder på at saken som vedrører ministerens datter og de drepte kvinnene har en tiknytning til hverandre.
Iherdig forsøker Thulin og Hess å finne forbindelser mellom ofrene, men noen sammenheng er ikke lett å se ved første øyekast - annet enn at de er kvinner.
Ting utvikler seg, og politiet føler hele tiden at de ligger et skritt bak med etterforskningen. Thulin og spesielt Hess presser på for å få gjenopptatt saken om Rosa Hartungs datter, men deres forespørsel blir kontant avvist av drapssjef Nylander, for den saken er oppklart og avsluttet. Dessuten vil det være svært ødeleggende for avdelingens renommé hvis det har vært gjort noen feil.
Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.
"Kastanjemannen" er en meget god krim. En skikkelig pageturner, i ordets rette forstand.
Boken byr på pulserende og ubarmhjertig spenning, såvel som et genialt og uforutsigbart plott, fult av uventede vendinger.
Jeg kan ikke si annet, enn at jeg er imponert over Søren Sveistrup, hans kreativitet, oversikt og detaljoppmerksomhet, spesielt når jeg tenker etter hvor mye som skal til for å holde styr på en historie av dette kaliberet. Det levner nemlig liten tvil om at "Kastanjemannen" er skrevet av en meget talentfull forfatter som virkelig kan sitt fag.
"Kastanjemannen" er med andre ord en svært lesverdig kriminalroman. Dette skyldes en rekke ting, blant annet forfatterens evne til å skape karakterer som fremstår levende og realistiske. De er mennesker, med de feil og mangler vi alle har.
Persongalleriet er dermed troverdig. Dette gjelder for hovedpersonene, men også for de mer perifere karakterene, og det vises både gjennom dialogene, deres handlemåter og følelsesmessige reaksjoner gjennom hele boken.
Naia Thulin er en av hovedkarakterene. Hun er etterforsker, bor sammen med datteren sin Le og har en liten omgangskrets, noe som egentlig synes å passe henne bra. Hun er en intelligent, dedikert og kompetent etterforsker, men har et ønske om å klatre i karrierestigen og skifte avdeling. Makkeren Mark Hess, som har blitt sendt hjem til drapsavdelingen fra Europol grunnet en disiplinærsak, er også intelligent, men fremstår mer beregnende enn Naia, og det merkes tydelig at han ikke av fri vilje befinner seg i drapsavdelingen. Det er ellers interessant å følge de to hovedpersonenes utvikling gjennom boken, som begge helst vil jobbe andre steder, og se det engasjementet de likevel legger i å få oppklart sakene, både sammen og hver for seg.
"Kastanjemannen" har dessuten flere overraskelser, og det er nær sagt umulig å gjette seg til hvem morderen er.
Boken er velskrevet, språket er godt og flytende, og de korte kapitlene - som det er hele 130 av - gjør den særdeles lettlest. Det er en forholdsvis lang bok, (512 sider!) men ingen steder er den direkte kjedelig. Tempoet er solid hele veien gjennom og hver gang det føles ut som at handlingen er i ferd med å dabbe litt av, oppstår det et nytt dilemma eller så dukker det opp et nytt offer.
Forøvrig er ikke dette en krim for sarte sjeler, i og med at den inneholder noen svært barske skildringer av både mord og andre ubehageligheter. Du er herved advart.
Boken er spennende fra start til slutt. Og de korte kapitlene som følger ulike personer - som alle ender med små cliffhangere - gjør at man har store problemer med å legge den fra seg.
"Kastanjemannen" er en helstøpt kriminalroman. Kan kun anbefales på det sterkeste.
Søren Sveistrup
Krim
512 sider
Oversatt fra dansk av Inge Ulrik Gundersen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Søren Sveistrup (f. 1968) er en internasjonal manusforfatter og produsent av flere TV-serier. Fra 2007 til 2012 var han manusansvarlig og skaper av "Forbrytelsen", som senere har vunnet flere internasjonale priser og blitt solgt til mer enn 100 land. "Kastanjemannen" er Sveistrups første roman.
I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er blitt drept på makabert vis og etterlatt på en lekeplass. Hennes ene hånd er skåret av. Fra bjelken over verandaen på lekestua, bak den døde kvinnen, henger en kastanjemann og dingler i vinden, viklet inn i snoren den er festet i.
På Politihuset i København, i Avdelingen for Personfarlig Kriminalitet, det såkalte drapsavsnittet, huser den unge og talentfulle etterforskeren Naia Thulin. Hun har bare vært ni måneder i avdelingen, men vil heller bli overflyttet til NC3 (National Cyber Crime Center). Før sjefen vil se på hennes søknad, blir hun derimot satt til å etterforske deres nyeste
sak. Og hun kan like gjerne ta med sin nyeste kollega som makker. Den nye kollegaen, den utbrente etterforskeren Mark Hess, har sluttet seg til avdelingen etter å ha vært utplassert i Europols hovedkvarter i Haag, plutselig permittert og beordret til København for å stå skolerett fordi han hadde tabbet seg ut på en eller annen måte.
Parallelt med denne historien følger boken Danmarks sosialminister Rosa Hartung. Hun er omsider klar til å gå tilbake til sitt arbeid etter lang tids permisjon. Et snaut år tidligere mistet hun nemlig sin datter. Den tolv år gamle jenta forsvant på vei hjem fra trening. Bagen og sykkelen hennes ble funnet henslengt i en skog, og noen uker senere ble en ung datanerd pågrepet. Han hadde flere overgrepsdommer i bagasjen, og rekken av indisier og beviser var overveldende. Under avhør tilsto han ugjerningen, og det endte til slutt endte med en domfellelse. Likevel ble datterens kropp aldri funnet, noe som naturlig nok har vært en stor belastning for Hartung og familien.
Hele hennes verden rystes på nytt, når politiet finner datterens fingeravtrykk på kastanjemannen over den drepte kvinnen. Hvordan kan det ha havnet der?
Når flere lik og kastanjemenn med fingeravtrykk fra den savnede og antatt døde jenta dukker opp, er det mye som tyder på at saken som vedrører ministerens datter og de drepte kvinnene har en tiknytning til hverandre.
Iherdig forsøker Thulin og Hess å finne forbindelser mellom ofrene, men noen sammenheng er ikke lett å se ved første øyekast - annet enn at de er kvinner.
Ting utvikler seg, og politiet føler hele tiden at de ligger et skritt bak med etterforskningen. Thulin og spesielt Hess presser på for å få gjenopptatt saken om Rosa Hartungs datter, men deres forespørsel blir kontant avvist av drapssjef Nylander, for den saken er oppklart og avsluttet. Dessuten vil det være svært ødeleggende for avdelingens renommé hvis det har vært gjort noen feil.
Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.
"Kastanjemannen" er en meget god krim. En skikkelig pageturner, i ordets rette forstand.
Boken byr på pulserende og ubarmhjertig spenning, såvel som et genialt og uforutsigbart plott, fult av uventede vendinger.
Jeg kan ikke si annet, enn at jeg er imponert over Søren Sveistrup, hans kreativitet, oversikt og detaljoppmerksomhet, spesielt når jeg tenker etter hvor mye som skal til for å holde styr på en historie av dette kaliberet. Det levner nemlig liten tvil om at "Kastanjemannen" er skrevet av en meget talentfull forfatter som virkelig kan sitt fag.
"Kastanjemannen" er med andre ord en svært lesverdig kriminalroman. Dette skyldes en rekke ting, blant annet forfatterens evne til å skape karakterer som fremstår levende og realistiske. De er mennesker, med de feil og mangler vi alle har.
Persongalleriet er dermed troverdig. Dette gjelder for hovedpersonene, men også for de mer perifere karakterene, og det vises både gjennom dialogene, deres handlemåter og følelsesmessige reaksjoner gjennom hele boken.
Naia Thulin er en av hovedkarakterene. Hun er etterforsker, bor sammen med datteren sin Le og har en liten omgangskrets, noe som egentlig synes å passe henne bra. Hun er en intelligent, dedikert og kompetent etterforsker, men har et ønske om å klatre i karrierestigen og skifte avdeling. Makkeren Mark Hess, som har blitt sendt hjem til drapsavdelingen fra Europol grunnet en disiplinærsak, er også intelligent, men fremstår mer beregnende enn Naia, og det merkes tydelig at han ikke av fri vilje befinner seg i drapsavdelingen. Det er ellers interessant å følge de to hovedpersonenes utvikling gjennom boken, som begge helst vil jobbe andre steder, og se det engasjementet de likevel legger i å få oppklart sakene, både sammen og hver for seg.
"Kastanjemannen" har dessuten flere overraskelser, og det er nær sagt umulig å gjette seg til hvem morderen er.
Boken er velskrevet, språket er godt og flytende, og de korte kapitlene - som det er hele 130 av - gjør den særdeles lettlest. Det er en forholdsvis lang bok, (512 sider!) men ingen steder er den direkte kjedelig. Tempoet er solid hele veien gjennom og hver gang det føles ut som at handlingen er i ferd med å dabbe litt av, oppstår det et nytt dilemma eller så dukker det opp et nytt offer.
Forøvrig er ikke dette en krim for sarte sjeler, i og med at den inneholder noen svært barske skildringer av både mord og andre ubehageligheter. Du er herved advart.
Boken er spennende fra start til slutt. Og de korte kapitlene som følger ulike personer - som alle ender med små cliffhangere - gjør at man har store problemer med å legge den fra seg.
"Kastanjemannen" er en helstøpt kriminalroman. Kan kun anbefales på det sterkeste.
fredag 9. november 2018
"Hushjelpens rom" av Fiona Mitchell
Hushjelpens rom
Fiona Mitchell
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Fiona Mitchell har studert engelsk litteratur ved Universitetet i Sussex, og arbeidet tidligere som journalist. Hun har bodd nesten tre år i Singapore, og det var blant annet møtet med landets klasseforskjeller som inspirerte henne til å skrive "Hushjelpens rom", som er hennes første roman. Mitchell bor i London med sin mann og datter.
"Hushjelpens rom" forteller en uforglemmelig og hjerteskjærende historie om vår tids tjenestejenter, sterkt søsterskap og uventede vennskap - og om å tørre å kjempe for det man tror på.
Det er over 230 000 utenlandske hushjelper i Singapore. Det store flertallet av disse er fra Filippinene og Indonesia.
To av dem er Tala og hennes yngre søster Dolly. I Singapores brennende varme sliter de fra morgen til kveld for rike familier fra vesten for å kunne sende penger hjem til Filippinene, slik at barna deres kan få gå på skole. Dolly må leve
med savnet av sin lille datter, Mallie, men det er en trøst at lønnen hun tjener som tjenestepike, vil sikre datteren utdanning og et bedre liv enn det hun selv har hatt.
Dolly arbeider hos en amerikansk familie med to små gutter. Tala, derimot, har egentlig et ulovlig opplegg på gang. I Singapore er det nemlig forbudt for utenlandske hushjelper å arbeide for mer enn én arbeidsgiver. Men Tala ble så lei av å tjene så lite at fru Heng, arbeidsgiveren hennes, gikk med på å hjelpe henne mot en andel i inntektene. Tala vasker og lager mat til henne, losjerer hos henne og vasker i elleve andre hus der eierne er villige til å betale kontant på labben. Overfor arbeidsdirektoratet har fru Heng avgitt erklæring på at hun er Talas eneste arbeidsgiver, og til gjengjeld gir Tala henne en prosentandel av månedsinntekten sin. Hvis det blir avslørt at hun arbeider ulovlig, blir hun utvist, eller enda verre: kastet i fengsel.
Ikke desto mindre, har Tala fått nok av blodslitet og er opprørt over de historiene hun hører fra andre filippinske tjenestejenter.
Livet som hushjelp er absolutt ikke lett, og de fleste arbeidsgiverne behandler dem ikke noe spesielt godt. De har heller ingen som taler deres sak, og frykten for å bli deportert ligger der og ulmer.
Vandas blogg (Mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp) er heller ikke til hjelp. Vanda legger ut urimelige regler for tjenestepiker, og har listet opp en rekke tåpelige forholdsregler man burde ta med hushjelper, som å konfiskere passet deres og forby dem å ha kjæreste. Hun trakasserer dem offentlig.
Som respons på all den dritten Vanda-bloggeren spyr ut hver eneste dag, starter Tala sin egen blogg som hun kaller Hushjelphackerens blogg. Den blir snart populær, men gir også tjenestejentene en viktig stemme.
Dette betyr at Tala nå er enda mer utsatt, men hun kan ikke la Vanda komme unna med alle forferdelige ting hun legger ut.
Jules er også langt hjemmefra. Hun har forlatt sin jobb som jordmor hjemme i England for å flytte til Singapore med sin ektemann. Der prøver hun å få en ny omgangskrets, men Jules finner ikke sin plass blant de privilegerte vestlige kvinnene i byen, og møtet med Dolly og Tala blir en sann øyeåpner for henne.
"Hushjelpens rom" er en imponerende og meget interessant roman om livet som utenlandsk tjenestepike i Singapore.
Jeg synes at karakterene i boken var godt skildret.
Tala er en modig kvinne med en sterk stemme. Hun er ikke redd for å stå opp for andre, men det er ikke alltid lett å bli hørt når noen kan ta fra deg det lille du har. Hun fortsetter likevel å kjempe og jeg beundret henne for det. Søsteren Dolly er hyggelig, omsorgsfull og vakker. Hun er flink med barn og veldig glad i de hun selv passer, mens savner sin egen datter svært mye. Det var vondt å lese om Dolly som var villig til å gi opp alt for å gi datteren et bedre liv.
"Hushjelpens rom" er en velskrevet bok. Forfatteren, Fiona Mitchell, forteller sin historie fra flere ulike synsvinkler, noe som gir oss lesere et mer nyansert og helhetlig bilde. Hun beskriver livene til de som har flyttet til Singapore og deres tjenestepiker i detalj, og skriver på ærlig vis om urettferdighet, feil som begås, frykt, utnyttelse og ondsinnethet. Historien er full av følelser som ensomhet, hjemlengsel og lengsel, og de er så grundig beskrevet at jeg selv lett kunne forstå og føle dem. Men det skorter ikke på håp, kjærlighet og godhet, noe som gir historien en god balanse.
Dette er en handlingsmettet fortelling. For ikke bare skjer det mye i tjenestepikenes liv, vi får også et godt innblikk i familiene de arbeider for. Det ga meg faktisk bekymringer for hvor grusomme noen arbeidsgivere kan være. Disse kvinnene blir behandlet med mangel på respekt, og de blir misbrukt, noe som gjorde meg virkelig arg. Selv om dette er fiksjon, er historien likevel representativt for det som unektelig skjer med mange tjenestepiker.
Forfatteren, som selv har bodd nesten tre år i Singapore, har skrevet en historie fra den siden man normalt sett ikke hører så mye fra. Historien, som er både realistisk og fascinerende, går tett på karakterene og gir en stemme til de filippinske tjenestepikene som vanligvis ikke blir hørt. Leseren gis innsikt i en ellers lukket verden. Boken er fengslende og opprørende på samme tid. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, fordi jeg hele tiden måtte lese videre for å finne ut av hva som ville skje.
En gjennomført og anbefalelsesverdig bok!
Fiona Mitchell
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Fiona Mitchell har studert engelsk litteratur ved Universitetet i Sussex, og arbeidet tidligere som journalist. Hun har bodd nesten tre år i Singapore, og det var blant annet møtet med landets klasseforskjeller som inspirerte henne til å skrive "Hushjelpens rom", som er hennes første roman. Mitchell bor i London med sin mann og datter.
"Hushjelpens rom" forteller en uforglemmelig og hjerteskjærende historie om vår tids tjenestejenter, sterkt søsterskap og uventede vennskap - og om å tørre å kjempe for det man tror på.
Det er over 230 000 utenlandske hushjelper i Singapore. Det store flertallet av disse er fra Filippinene og Indonesia.
To av dem er Tala og hennes yngre søster Dolly. I Singapores brennende varme sliter de fra morgen til kveld for rike familier fra vesten for å kunne sende penger hjem til Filippinene, slik at barna deres kan få gå på skole. Dolly må leve
med savnet av sin lille datter, Mallie, men det er en trøst at lønnen hun tjener som tjenestepike, vil sikre datteren utdanning og et bedre liv enn det hun selv har hatt.
Dolly arbeider hos en amerikansk familie med to små gutter. Tala, derimot, har egentlig et ulovlig opplegg på gang. I Singapore er det nemlig forbudt for utenlandske hushjelper å arbeide for mer enn én arbeidsgiver. Men Tala ble så lei av å tjene så lite at fru Heng, arbeidsgiveren hennes, gikk med på å hjelpe henne mot en andel i inntektene. Tala vasker og lager mat til henne, losjerer hos henne og vasker i elleve andre hus der eierne er villige til å betale kontant på labben. Overfor arbeidsdirektoratet har fru Heng avgitt erklæring på at hun er Talas eneste arbeidsgiver, og til gjengjeld gir Tala henne en prosentandel av månedsinntekten sin. Hvis det blir avslørt at hun arbeider ulovlig, blir hun utvist, eller enda verre: kastet i fengsel.
Ikke desto mindre, har Tala fått nok av blodslitet og er opprørt over de historiene hun hører fra andre filippinske tjenestejenter.
Livet som hushjelp er absolutt ikke lett, og de fleste arbeidsgiverne behandler dem ikke noe spesielt godt. De har heller ingen som taler deres sak, og frykten for å bli deportert ligger der og ulmer.
Vandas blogg (Mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp) er heller ikke til hjelp. Vanda legger ut urimelige regler for tjenestepiker, og har listet opp en rekke tåpelige forholdsregler man burde ta med hushjelper, som å konfiskere passet deres og forby dem å ha kjæreste. Hun trakasserer dem offentlig.
Som respons på all den dritten Vanda-bloggeren spyr ut hver eneste dag, starter Tala sin egen blogg som hun kaller Hushjelphackerens blogg. Den blir snart populær, men gir også tjenestejentene en viktig stemme.
Dette betyr at Tala nå er enda mer utsatt, men hun kan ikke la Vanda komme unna med alle forferdelige ting hun legger ut.
Jules er også langt hjemmefra. Hun har forlatt sin jobb som jordmor hjemme i England for å flytte til Singapore med sin ektemann. Der prøver hun å få en ny omgangskrets, men Jules finner ikke sin plass blant de privilegerte vestlige kvinnene i byen, og møtet med Dolly og Tala blir en sann øyeåpner for henne.
"Hushjelpens rom" er en imponerende og meget interessant roman om livet som utenlandsk tjenestepike i Singapore.
Jeg synes at karakterene i boken var godt skildret.
Tala er en modig kvinne med en sterk stemme. Hun er ikke redd for å stå opp for andre, men det er ikke alltid lett å bli hørt når noen kan ta fra deg det lille du har. Hun fortsetter likevel å kjempe og jeg beundret henne for det. Søsteren Dolly er hyggelig, omsorgsfull og vakker. Hun er flink med barn og veldig glad i de hun selv passer, mens savner sin egen datter svært mye. Det var vondt å lese om Dolly som var villig til å gi opp alt for å gi datteren et bedre liv.
"Hushjelpens rom" er en velskrevet bok. Forfatteren, Fiona Mitchell, forteller sin historie fra flere ulike synsvinkler, noe som gir oss lesere et mer nyansert og helhetlig bilde. Hun beskriver livene til de som har flyttet til Singapore og deres tjenestepiker i detalj, og skriver på ærlig vis om urettferdighet, feil som begås, frykt, utnyttelse og ondsinnethet. Historien er full av følelser som ensomhet, hjemlengsel og lengsel, og de er så grundig beskrevet at jeg selv lett kunne forstå og føle dem. Men det skorter ikke på håp, kjærlighet og godhet, noe som gir historien en god balanse.
Dette er en handlingsmettet fortelling. For ikke bare skjer det mye i tjenestepikenes liv, vi får også et godt innblikk i familiene de arbeider for. Det ga meg faktisk bekymringer for hvor grusomme noen arbeidsgivere kan være. Disse kvinnene blir behandlet med mangel på respekt, og de blir misbrukt, noe som gjorde meg virkelig arg. Selv om dette er fiksjon, er historien likevel representativt for det som unektelig skjer med mange tjenestepiker.
Forfatteren, som selv har bodd nesten tre år i Singapore, har skrevet en historie fra den siden man normalt sett ikke hører så mye fra. Historien, som er både realistisk og fascinerende, går tett på karakterene og gir en stemme til de filippinske tjenestepikene som vanligvis ikke blir hørt. Leseren gis innsikt i en ellers lukket verden. Boken er fengslende og opprørende på samme tid. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, fordi jeg hele tiden måtte lese videre for å finne ut av hva som ville skje.
En gjennomført og anbefalelsesverdig bok!
torsdag 8. november 2018
"Solan og Ludvig - Høyt og lavt" av Haakon W. Isachsen
Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Høyt og lavt
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
48 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Billedboken "Høyt og lavt" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.
Våren skinner over Reodors gård i Flåklypa. Snøen har smeltet, og havnehagen ligger grønn og innbydende og venter på kuene. Det er Solan og Ludvigs oppgave å slippe dem ut av fjøset og ut på vårbeite. Reodor er opptatt med å mekke sammen en diger varmluftsballong av gamle sekker og presenninger og en stor høykurv som har
stått på låven siden besteforeldrenes tid.
Kuene rusler villig avgårde. De husker fra i fjor sommer at beitet i havnehagen er fullt av deilig, friskt gress. Men kalvene vet ingenting om det. De soser rundt og prøver å forstå denne store, nye verdenen. En liten friskus tar kraftsats, og før hun skjønner bæret, havner hun over gjerdet.
I en lysning litt inne i skogen finner Solan og Ludvig den bortløpne kalven. Hun står og snuser på noen nyutsprugne blomster, og kan ikke helt tro hvor stor verden er utenfor fjøset.
Men en ulykke kommer sjelden alene, for plutselig kommer en hund løpende. Den bjeffer iltert og skal tøffe seg. Kalven blir naturlig nok redd og kaster seg rundt for å komme unna. Ludvig klamrer seg som best han kan, mens Solan har tauenden festet til hånden og blir dratt med.
Redd og ukjent med den store verden løper kalven det den kan, med Solan på slep og Ludvig på ryggen.
Men Solan klarer ikke å holde seg fast i tauet lenge.
For kalven og Ludvigs del, blir det en vill og farefull ferd. Kommer de til å finne veien hjem?
I "Høyt og lavt" står Solan og Ludvig overfor mange utfordringer når de blir satt til å slippe kuene på Reodors gård ut på vårbeite.
Historien er søt, og humoren vil utvilsomt fange mange barn og voksne.
Boken henvender seg primært mot barn i alderen 3-6 år som en høytlesningsbok supplert med flotte illustrasjoner. Språket er lekende, tilpasset barn og perfekt til både opplesing og selvlesing for de litt større barna.
Kjenner du Solan og Ludvig, vil du elske dette gjensynet med de to skjønne karakterene. Er du ny i serien derimot, så kom å bli med innenfor et univers som i høy grad underholder, og som garantert vil vekke barnas leselyst. Dette er nemlig barnelitteratur på sitt aller beste!
Så har du småfolk i nærheten, vil denne boken med sikkerhet vekke jubel og gi mange morsomme øyeblikk. Kjenner du Solan og Ludvig fra før av, er dette et herlig gjensyn. Og er du ny i Aukrusts univers, så blir dette et bekjentskap som bare må utvides.
Jeg er ikke i tvil om at mange barn vil elske denne boken.
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
48 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Billedboken "Høyt og lavt" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.
Våren skinner over Reodors gård i Flåklypa. Snøen har smeltet, og havnehagen ligger grønn og innbydende og venter på kuene. Det er Solan og Ludvigs oppgave å slippe dem ut av fjøset og ut på vårbeite. Reodor er opptatt med å mekke sammen en diger varmluftsballong av gamle sekker og presenninger og en stor høykurv som har
stått på låven siden besteforeldrenes tid.
Kuene rusler villig avgårde. De husker fra i fjor sommer at beitet i havnehagen er fullt av deilig, friskt gress. Men kalvene vet ingenting om det. De soser rundt og prøver å forstå denne store, nye verdenen. En liten friskus tar kraftsats, og før hun skjønner bæret, havner hun over gjerdet.
I en lysning litt inne i skogen finner Solan og Ludvig den bortløpne kalven. Hun står og snuser på noen nyutsprugne blomster, og kan ikke helt tro hvor stor verden er utenfor fjøset.
Men en ulykke kommer sjelden alene, for plutselig kommer en hund løpende. Den bjeffer iltert og skal tøffe seg. Kalven blir naturlig nok redd og kaster seg rundt for å komme unna. Ludvig klamrer seg som best han kan, mens Solan har tauenden festet til hånden og blir dratt med.
Redd og ukjent med den store verden løper kalven det den kan, med Solan på slep og Ludvig på ryggen.
Men Solan klarer ikke å holde seg fast i tauet lenge.
For kalven og Ludvigs del, blir det en vill og farefull ferd. Kommer de til å finne veien hjem?
I "Høyt og lavt" står Solan og Ludvig overfor mange utfordringer når de blir satt til å slippe kuene på Reodors gård ut på vårbeite.
Historien er søt, og humoren vil utvilsomt fange mange barn og voksne.
Boken henvender seg primært mot barn i alderen 3-6 år som en høytlesningsbok supplert med flotte illustrasjoner. Språket er lekende, tilpasset barn og perfekt til både opplesing og selvlesing for de litt større barna.
Kjenner du Solan og Ludvig, vil du elske dette gjensynet med de to skjønne karakterene. Er du ny i serien derimot, så kom å bli med innenfor et univers som i høy grad underholder, og som garantert vil vekke barnas leselyst. Dette er nemlig barnelitteratur på sitt aller beste!
Så har du småfolk i nærheten, vil denne boken med sikkerhet vekke jubel og gi mange morsomme øyeblikk. Kjenner du Solan og Ludvig fra før av, er dette et herlig gjensyn. Og er du ny i Aukrusts univers, så blir dette et bekjentskap som bare må utvides.
Jeg er ikke i tvil om at mange barn vil elske denne boken.
"Solan og Ludvig - Farlig ferd" av Haakon W. Isachsen
Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Farlig ferd
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Billedboken "Farlig ferd" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.
En morgen har Solan kravlet opp på kjøkkenbenken for å finne pakken med sukkerbiter, som Reodor har gjemt i overskapet. Når Ludvig, morgentrøtt og søvntung, kommer tuslende inn på kjøkkenet, blir han mildt sagt forskrekket da han ser kameraten balansere øverst oppe på kaffekvernen. Mer skal det ikke til før Solan mister
konsentrasjonen, for ikke å snakke om balansen. Med seg i fallet tar han kaffekolben. Møtet med gulvet gjør den sønderknust og pulverisert.
Det er bare en ting å gjøre, de to vennene må ta bussen inn til byen for å kjøpe ny kaffekolbe. Det er forskrekkelig langt til byen, synes Ludvig. Kan de ikke heller bestille ny kaffekolbe på internett? "Og vente et par uker på levering?" fnyser Solan. "Tror du Reodor bruker så lang tid i fjøset, før han kommer inn og oppdager skaden?"
Med bange anelser følger Ludvig med Solan inn til byen. Kan nå dette være trygt?
I byen er det ikke måte på hvor mange folk som haster til og fra. Biler og busser og trikker suser forbi, og dyrelivet begrenser seg til en forspist due som tråkler seg mellom travle menneskekropper på jakt etter mistede pølsebrød og andre godsaker.
Butikkene er fulle av travle, uoppmerksomme mennesker som travelt er opptatt med sitt og skumle innretninger, men i en jernvarebutikk finner de en ny kaffekolbe.
Veien hjem er lang, men da de kommer til bussholdeplassen, ser de bussen kjøre sin vei. Det begynner å bli mørkt, og det er en time igjen til neste buss. Ludvig vil bare komme seg ut av byen fortest mulig. Han foreslår at de kan gå gjennom skogen, men Solan er skeptisk.
Solan synes nemlig at hjemveien gjennom den vintermørke skogen ikke er noe for en urban, liten skjære. Hvem vet hva slags skumle udyr som skjuler seg bak trær og snøfonner? Her støter de på sultne markmus og rever med skarpe tenner, som nok har lyst på en liten munnfull.
Boken er skrevet i en morsom og underfundig tone, og er illustrert fint med tegninger av Thierry Capezzone.
Historien skildrer på humoristisk vis de gleder og utfordringer som naturlig følger med på en bytur. Teksten suppleres med tegninger som med innlevelse understøtter teksten.
Det er jordnært, enkelt og effektivt fortalt, og de humoristiske beskrivelsene gjør boken til en herlig leseopplevelse.
"Farlig ferd" tilbyr spennende og morsom underholdning for små og store.
Dette er hyggelig og velskrevet barnelitteratur. Og etter endt lesing kan man heldigvis glede seg over at det er flere bøker om Solan og Ludvig.
Boken er fremragende til høytlesing og passer godt til barn i alderen 3-6 år.
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Billedboken "Farlig ferd" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.
En morgen har Solan kravlet opp på kjøkkenbenken for å finne pakken med sukkerbiter, som Reodor har gjemt i overskapet. Når Ludvig, morgentrøtt og søvntung, kommer tuslende inn på kjøkkenet, blir han mildt sagt forskrekket da han ser kameraten balansere øverst oppe på kaffekvernen. Mer skal det ikke til før Solan mister
konsentrasjonen, for ikke å snakke om balansen. Med seg i fallet tar han kaffekolben. Møtet med gulvet gjør den sønderknust og pulverisert.
Det er bare en ting å gjøre, de to vennene må ta bussen inn til byen for å kjøpe ny kaffekolbe. Det er forskrekkelig langt til byen, synes Ludvig. Kan de ikke heller bestille ny kaffekolbe på internett? "Og vente et par uker på levering?" fnyser Solan. "Tror du Reodor bruker så lang tid i fjøset, før han kommer inn og oppdager skaden?"
Med bange anelser følger Ludvig med Solan inn til byen. Kan nå dette være trygt?
I byen er det ikke måte på hvor mange folk som haster til og fra. Biler og busser og trikker suser forbi, og dyrelivet begrenser seg til en forspist due som tråkler seg mellom travle menneskekropper på jakt etter mistede pølsebrød og andre godsaker.
Butikkene er fulle av travle, uoppmerksomme mennesker som travelt er opptatt med sitt og skumle innretninger, men i en jernvarebutikk finner de en ny kaffekolbe.
Veien hjem er lang, men da de kommer til bussholdeplassen, ser de bussen kjøre sin vei. Det begynner å bli mørkt, og det er en time igjen til neste buss. Ludvig vil bare komme seg ut av byen fortest mulig. Han foreslår at de kan gå gjennom skogen, men Solan er skeptisk.
Solan synes nemlig at hjemveien gjennom den vintermørke skogen ikke er noe for en urban, liten skjære. Hvem vet hva slags skumle udyr som skjuler seg bak trær og snøfonner? Her støter de på sultne markmus og rever med skarpe tenner, som nok har lyst på en liten munnfull.
Boken er skrevet i en morsom og underfundig tone, og er illustrert fint med tegninger av Thierry Capezzone.
Historien skildrer på humoristisk vis de gleder og utfordringer som naturlig følger med på en bytur. Teksten suppleres med tegninger som med innlevelse understøtter teksten.
Det er jordnært, enkelt og effektivt fortalt, og de humoristiske beskrivelsene gjør boken til en herlig leseopplevelse.
"Farlig ferd" tilbyr spennende og morsom underholdning for små og store.
Dette er hyggelig og velskrevet barnelitteratur. Og etter endt lesing kan man heldigvis glede seg over at det er flere bøker om Solan og Ludvig.
Boken er fremragende til høytlesing og passer godt til barn i alderen 3-6 år.
"Hvor er Solan og Ludvig?" av Haakon W. Isachsen
Kjell Aukrusts Flåklypa: Hvor er Solan og Ludvig?
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Bjørnar K. Meisler
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Myldreboken "Hvor er Solan og Ludvig?" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Den er utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen.
I Flåklypa skjer det mye rart året rundt, og Solan og Ludvig deltar i det meste. Men de er ikke alltid like lette å få øye på i alt mylderet!
I denne boken finner du store myldrebilder med en masse folk og dyr. For ikke å glemme Solan og Ludvig!
Solan og Ludvig er to aktive fyrer. Særlig Solan, han kan nesten bli overaktiv iblant. Ludvig er litt mer forsiktig, men han lar seg nok lokke av Solan til å bli med på eventyr og opplevelser.
De to vennene farter rundt i Flåklypa og deltar i det meste. I denne boken kan du følge dem gjennom alle årets begivenheter i den lille bygda. Vi besøker verkstedet til Reodor, Flåklypa sentrum, juleavslutning på barneskolen, rally med Il Tempo Gigante, 17. mai-feiring, filminnspilling og et besøk hos dyrlegen, og jammen tar de ikke en liten tur til Afrika også.
I hver illustrasjon kan du se om du finner Solan og Ludvig. I noen av dem opptrer de to flere ganger, så du får se om du finner alle. Bakerst i boken finner du ut om du har funnet riktig antall Solan og Ludvig - og noen ganger Reodor og andre skapninger.
Klarer du å finne Solan og Ludvig i disse illustrasjonene?
Hver illustrasjon er full av humor og interessante detaljer som er fascinerende selv uten at du må lete etter Solan og Ludvig.
Boken tilbyr en ideell måte å aktivisere et barn på. Både barn og voksne i alle aldre kan nyte utfordringen med å finne Solan og Ludvig, og jeg har selv hatt mye moro med å oppdage alle slags detaljer i de flotte illustrasjonene.
Dette er imidlertid ikke en enkel myldrebok, i flere av illustrasjonene har nemlig våre to venner gjemt seg godt.
Jeg er helt sikker på at "Hvor er Solan og Ludvig?" kan underholde selv det mest urolige barnet i flere timer.
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Bjørnar K. Meisler
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018
Nye sprell fra Flåklypa!
Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.
Myldreboken "Hvor er Solan og Ludvig?" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Den er utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen.
I Flåklypa skjer det mye rart året rundt, og Solan og Ludvig deltar i det meste. Men de er ikke alltid like lette å få øye på i alt mylderet!
I denne boken finner du store myldrebilder med en masse folk og dyr. For ikke å glemme Solan og Ludvig!
Solan og Ludvig er to aktive fyrer. Særlig Solan, han kan nesten bli overaktiv iblant. Ludvig er litt mer forsiktig, men han lar seg nok lokke av Solan til å bli med på eventyr og opplevelser.
De to vennene farter rundt i Flåklypa og deltar i det meste. I denne boken kan du følge dem gjennom alle årets begivenheter i den lille bygda. Vi besøker verkstedet til Reodor, Flåklypa sentrum, juleavslutning på barneskolen, rally med Il Tempo Gigante, 17. mai-feiring, filminnspilling og et besøk hos dyrlegen, og jammen tar de ikke en liten tur til Afrika også.
I hver illustrasjon kan du se om du finner Solan og Ludvig. I noen av dem opptrer de to flere ganger, så du får se om du finner alle. Bakerst i boken finner du ut om du har funnet riktig antall Solan og Ludvig - og noen ganger Reodor og andre skapninger.
Klarer du å finne Solan og Ludvig i disse illustrasjonene?
Hver illustrasjon er full av humor og interessante detaljer som er fascinerende selv uten at du må lete etter Solan og Ludvig.
Boken tilbyr en ideell måte å aktivisere et barn på. Både barn og voksne i alle aldre kan nyte utfordringen med å finne Solan og Ludvig, og jeg har selv hatt mye moro med å oppdage alle slags detaljer i de flotte illustrasjonene.
Dette er imidlertid ikke en enkel myldrebok, i flere av illustrasjonene har nemlig våre to venner gjemt seg godt.
Jeg er helt sikker på at "Hvor er Solan og Ludvig?" kan underholde selv det mest urolige barnet i flere timer.
tirsdag 30. oktober 2018
"Morskap" av Sheila Heti
Morskap
Sheila Heti
Roman
312 sider
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Sheila Heti (f. 1976) har studert kunsthistorie og filosofi og skrevet sju bøker. "Hvordan bør et menneske være" (på norsk i 2014) ble kåret til en av årets beste bøker i The New Yorker da den kom ut i 2012. Time kalte den en av årets mest omtalte bøker og satte Heti på listen over de 150 mest innflytelsesrike menneskene det året.
"Morskap" er en personlig, likefrem og humoristisk roman om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre.
Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten Miles i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort - for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos mynter som bare kan gi ja- og nei-svar.
Kan det finnes andre, like meningsfulle måter å skape noe på - gjennom kunst, gjennom skriving? Eller har man en forpliktelse til å få barn, overfor verden, overfor kjæresten sin, overfor sin egen mor og bestemor? Hvem er man hvis man lar det være - er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da?
"Morskap" sentrerer rundt en av de beslutningene som har størst konsekvenser i tidlig voksen alder - hvorvidt man skal ha barn eller ikke - med klokskap, vittighet og originalitet.
På et overbevisende og direkte vis, stiller boken radikale og viktige spørsmål om kvinnelighet, foreldreskap og hvordan - og for hvem - man skal leve sitt liv.
Handlingen er en intens ekspedisjon gjennom problemstillinger knyttet til morsrollen og hvordan den påvirker relasjonene til venner, familie, partner og ikke minst en selv.
Romanens forteller utforsker sine egne tanker og følelser, og veier de opp mot forventningene samfunnet og andre utenforstående pålegger henne. Hun noterer ned sine funn og erfaringer i en slags dagbok. "Morskap" er skrevet i jeg-form og det merkes at den balanserer på grensen mellom fiksjon og selvbiografi. Boken er ikke plottdrevet, men fremstår mer som en blanding av intellektuell diskusjon, tankerekker og observasjon. Leseren får likevel et glimt av fortellerens liv, hennes relasjoner med andre mennesker, og nære vennskap som forandres over tid ettersom flere av venninnene velger veien til moderskapet.
Noe jeg likte ved boken, er at den konstaterer at det å bli mor for mange ikke alltid er et enkelt valg. For selv om man tidvis kanskje føler et sterkt ønske om å bli mor, trenger det ikke nødvendigvis å være det rette valget. Det er en avgjørelse som bare hver enkelt kvinne er i stand til å ta selv. Det er ikke et enkelt valg og det er mye håp, sinne, smerte, frykt og spenning assosiert med det som blir fattet. Fortelleren søker ut alle muligheter og hun konfronterer dem. Til tross for hennes egne dype engstelser, forestiller hun seg hvordan livet ville ha vært i de ulike scenarier, og om beslutningen hun vil ta virkelig vil gi henne mer glede. Hun forsøker å frasi seg ansvaret for sine handlinger ved å la skjebnen eller det mystiske bære skylden for bestemte utfall. Å slå kron og mynt resulterer i et ja- eller nei svar mens hun navigerer seg gjennom en rekke spørsmål som vedrører både svært viktige og mer hverdagslige aspekter av livet.
"Morskap" er fortellerens reise i selvoppdagelsens- og selvlæringens kunst. Hun søker mening og motivasjon for å gå videre i livet. Romanen reflekterer over essensen i hva det vil si å være en kvinne.
Sheila Heti har skrevet en vakker og svært feminin fortelling som jeg tror mange kvinner vil kunne relatere seg til. Fortelleren i denne boken kan nemlig i utgangspunktet være en hvilken som helst kvinne. Hun er så åpen og ærlig at det er enkelt å sette seg inn i hennes situasjon, forstå hennes redsler og frustrasjoner.
Tematikken gjør boken særdeles velegnet for samtale og diskusjon. For hvorledes samfunnet forholder seg til kvinner og reproduksjon fremstår som mer aktuelt enn noensinne.
"Morskap" er en roman som trenger inn under huden på sine lesere og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse. Anbefales!
Sheila Heti
Roman
312 sider
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Sheila Heti (f. 1976) har studert kunsthistorie og filosofi og skrevet sju bøker. "Hvordan bør et menneske være" (på norsk i 2014) ble kåret til en av årets beste bøker i The New Yorker da den kom ut i 2012. Time kalte den en av årets mest omtalte bøker og satte Heti på listen over de 150 mest innflytelsesrike menneskene det året.
"Morskap" er en personlig, likefrem og humoristisk roman om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre.
Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten Miles i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort - for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos mynter som bare kan gi ja- og nei-svar.
Kan det finnes andre, like meningsfulle måter å skape noe på - gjennom kunst, gjennom skriving? Eller har man en forpliktelse til å få barn, overfor verden, overfor kjæresten sin, overfor sin egen mor og bestemor? Hvem er man hvis man lar det være - er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da?
"Morskap" sentrerer rundt en av de beslutningene som har størst konsekvenser i tidlig voksen alder - hvorvidt man skal ha barn eller ikke - med klokskap, vittighet og originalitet.
På et overbevisende og direkte vis, stiller boken radikale og viktige spørsmål om kvinnelighet, foreldreskap og hvordan - og for hvem - man skal leve sitt liv.
Handlingen er en intens ekspedisjon gjennom problemstillinger knyttet til morsrollen og hvordan den påvirker relasjonene til venner, familie, partner og ikke minst en selv.
Romanens forteller utforsker sine egne tanker og følelser, og veier de opp mot forventningene samfunnet og andre utenforstående pålegger henne. Hun noterer ned sine funn og erfaringer i en slags dagbok. "Morskap" er skrevet i jeg-form og det merkes at den balanserer på grensen mellom fiksjon og selvbiografi. Boken er ikke plottdrevet, men fremstår mer som en blanding av intellektuell diskusjon, tankerekker og observasjon. Leseren får likevel et glimt av fortellerens liv, hennes relasjoner med andre mennesker, og nære vennskap som forandres over tid ettersom flere av venninnene velger veien til moderskapet.
Noe jeg likte ved boken, er at den konstaterer at det å bli mor for mange ikke alltid er et enkelt valg. For selv om man tidvis kanskje føler et sterkt ønske om å bli mor, trenger det ikke nødvendigvis å være det rette valget. Det er en avgjørelse som bare hver enkelt kvinne er i stand til å ta selv. Det er ikke et enkelt valg og det er mye håp, sinne, smerte, frykt og spenning assosiert med det som blir fattet. Fortelleren søker ut alle muligheter og hun konfronterer dem. Til tross for hennes egne dype engstelser, forestiller hun seg hvordan livet ville ha vært i de ulike scenarier, og om beslutningen hun vil ta virkelig vil gi henne mer glede. Hun forsøker å frasi seg ansvaret for sine handlinger ved å la skjebnen eller det mystiske bære skylden for bestemte utfall. Å slå kron og mynt resulterer i et ja- eller nei svar mens hun navigerer seg gjennom en rekke spørsmål som vedrører både svært viktige og mer hverdagslige aspekter av livet.
"Morskap" er fortellerens reise i selvoppdagelsens- og selvlæringens kunst. Hun søker mening og motivasjon for å gå videre i livet. Romanen reflekterer over essensen i hva det vil si å være en kvinne.
Sheila Heti har skrevet en vakker og svært feminin fortelling som jeg tror mange kvinner vil kunne relatere seg til. Fortelleren i denne boken kan nemlig i utgangspunktet være en hvilken som helst kvinne. Hun er så åpen og ærlig at det er enkelt å sette seg inn i hennes situasjon, forstå hennes redsler og frustrasjoner.
Tematikken gjør boken særdeles velegnet for samtale og diskusjon. For hvorledes samfunnet forholder seg til kvinner og reproduksjon fremstår som mer aktuelt enn noensinne.
"Morskap" er en roman som trenger inn under huden på sine lesere og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse. Anbefales!
torsdag 25. oktober 2018
"Jenta som ble igjen" av Jojo Moyes
Jenta som ble igjen
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018
Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.
Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.
Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.
St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.
Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.
På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?
Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.
Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.
Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.
For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie.
Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.
Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.
Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.
Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.
Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.
For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.
Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.
Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.
Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.
Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.
For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.
Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018
Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.
Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.
Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.
St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.
Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.
På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?
Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.
Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.
Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.
For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie.
Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.
Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.
Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.
Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.
Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.
For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.
Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.
Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.
Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.
Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.
For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.
Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)