Til Jacobs forsvar
William Landay
Krim/Spenning
Antall sider: 464
Oversetter: Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2014
I fjor leste jeg thrilleren - Flink pike! En av de beste thrillere jeg har lest. Det var måten fortellerstemmen manipulerer sympatien vår som tegnet til det briljante.
Men, denne thrilleren er smart, sofistikert og usedvanlig spennende, da den både favner kompleksiteten og sårbarheten i familielivet.
Jo, den er besettende!
Det er så mange aspekter ved thrilleren jeg inderlig ønsker å fremme. Dette er forfatterens tredje roman. Og han kan sin juss til fingerspissene. Han evner å formidle usikkerhet om rettferdigheten skjer fyldest. Og han reiser spørsmålet, om man som forelder til et barn på anklagerbenken alltid er interessert i at den skjer fyldest...
Intenst. Spennende? Ja, besettende!
Problemene er både vonde og vanskelige i bunnen. Hva vet vi om barna våre? Hvor langt kan man gå for å beskytte dem? Og kan vi egentlig se våre egne barn - klart?
Det er noen av spørsmålene i denne pageturneren.
Visestatsadvokat Andy Barber og kona Laurie opplever sitt livs verste mareritt da deres sønn blir tiltalt for det brutale knivdrapet på en 14-årig klassekamerat. Andy setter alt inn på å få sønnen frikjent, for han er jo uskyldig. Eller er han det? Dette spørsmålet driver lesingen fremover, mens vi får innsyn i et tenåringsliv som til tider får oss til å fryse på ryggen. For hva gjør en far når han fra venner hører at sønnen kan være bestialsk? At ingen egentlig liker han. At han kan være iskald.
Klarer du å se din sønn som en potensiell morder, eller ser du kun barnet ditt?
For hver side du leser, ettersom historien åpenbarer seg, skrelles eller avdekkes handlingen lag for lag for å komme til kjernespørsmålet: Er Jakob skyldig?
Avslutningen er særdeles overraskende. Historien sitter lenge i etter at siste side er lukket.
torsdag 27. februar 2014
onsdag 26. februar 2014
"Alfabethuset" av Jussi Adler-Olsen
Alfabethuset
Jussi Adler-Olsen
Krim/spenning
541 sider
Oversatt av: Kirsti Øvergaard
Aschehoug
2014
Jussi Adler-Olsen (født 2. august 1950 i København) er en dansk forlagsredaktør, oversetter og forfatter. Han ble er kåret av leserne til "Danskernes Yndlingsforfatter" i 2011, i 2012 og i 2013. Adler-Olsen er tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren "Alfabethuset" i 1997. Siden har han skrevet fem kritikerroste romaner. Bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie, de er solgt i mer enn 1,5 millioner eksemplarer. Internasjonalt har salget rundet åtte millioner. Serien utkommer i 42 land. "Kvinnen i buret", den første boken om Avdeling Q, utkom på norsk høsten 2009. Så fulgte "Fasandreperne" og "Flaskepost fra P", som ga forfatteren prisen for Årets beste danske spenningsroman, Læsernes Bogpris og Glassnøkkelen 2010. For "Journal 64" fikk Adler-Olsen den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær. "Marco-effekten", utgitt i 2013, er den femte boken i serien om Carl Mørck, Assad og Rose.
"Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok.
To engelske jagerflygere, James og Bryan, blir under andre verdenskrig skutt ned under et oppdrag over Tyskland. De overlever styrten, men står ansikt til ansikt med en tysk hundepatrulje.
De kommer seg unna ved å hoppe om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. De tar plassen til to døde soldater, og skjuler seg blant passasjerene. Men når toget kommer frem til sitt bestemmelsessted, går det opp for dem at det er et militært psykiatrisk sykehus, Alfabethuset der avdelingene er inndelt etter alfabetprinsippet. Nå må de enten forsøke å simulere sinnsykdom eller å flykte. Men fluktplanene er vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og elektrosjokk. I tillegg deler de sykesal med andre som kanskje har mistanke om at de ikke er hva de utgir seg for.
Jussi Adler-Olsen har med "Alfabethuset" skrevet en svært god og spennende thriller.
Det er også tydelig at det ligger mye research bak boken. Adler-Olsen skriver i forordet at han er sønn av en psykiater og at han derfor kjenner godt til hvordan sinnsyke har blitt behandlet opp i gjennom årene, noe som gjør dette til en enda mer uhyggelig historie. For de syke blir ikke behandlet på en human måte i denne boken.
"Alfabethuset" utspiller seg over to tidsplan, på førtitallet i Nazi-Tyskland og på syttitallet i England og Vest-Tyskland. Dette er en psykologisk thriller i samme nervepirrende stil som Adler-Olsens romaner om kriminalinspektør Mørck og Avdeling Q.
Boken er særdeles velskrevet og Adler-Olsen viser at han kan mer enn å skrive gode politiromaner.
Den appellerer til de som liker historier knyttet til andre verdenskrig, og det er både spennende og interessant å lese om hva som skjer med mennesker som simulerer sinnssykdom. For kan man spille sinnsyk over en lengre periode uten selv å bli sinnsyk?
Til sammenligning med forfatterens andre bøker, er denne fullstendig blottet for humor. Men det er kanskje ikke så rart med tanke på den alvorlige tematikken.
"Alfabethuset" er en bok som først og fremst handler om krig og hva som skjer med mennesker under et stort psykisk press. Selv om historien tidvis kan være tøff og påkjennende, er dette en bok som absolutt er vel verdt å lese.
Jussi Adler-Olsen
Krim/spenning
541 sider
Oversatt av: Kirsti Øvergaard
Aschehoug
2014
Jussi Adler-Olsen (født 2. august 1950 i København) er en dansk forlagsredaktør, oversetter og forfatter. Han ble er kåret av leserne til "Danskernes Yndlingsforfatter" i 2011, i 2012 og i 2013. Adler-Olsen er tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren "Alfabethuset" i 1997. Siden har han skrevet fem kritikerroste romaner. Bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie, de er solgt i mer enn 1,5 millioner eksemplarer. Internasjonalt har salget rundet åtte millioner. Serien utkommer i 42 land. "Kvinnen i buret", den første boken om Avdeling Q, utkom på norsk høsten 2009. Så fulgte "Fasandreperne" og "Flaskepost fra P", som ga forfatteren prisen for Årets beste danske spenningsroman, Læsernes Bogpris og Glassnøkkelen 2010. For "Journal 64" fikk Adler-Olsen den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær. "Marco-effekten", utgitt i 2013, er den femte boken i serien om Carl Mørck, Assad og Rose.
"Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok.
To engelske jagerflygere, James og Bryan, blir under andre verdenskrig skutt ned under et oppdrag over Tyskland. De overlever styrten, men står ansikt til ansikt med en tysk hundepatrulje.
De kommer seg unna ved å hoppe om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. De tar plassen til to døde soldater, og skjuler seg blant passasjerene. Men når toget kommer frem til sitt bestemmelsessted, går det opp for dem at det er et militært psykiatrisk sykehus, Alfabethuset der avdelingene er inndelt etter alfabetprinsippet. Nå må de enten forsøke å simulere sinnsykdom eller å flykte. Men fluktplanene er vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og elektrosjokk. I tillegg deler de sykesal med andre som kanskje har mistanke om at de ikke er hva de utgir seg for.
Jussi Adler-Olsen har med "Alfabethuset" skrevet en svært god og spennende thriller.
Det er også tydelig at det ligger mye research bak boken. Adler-Olsen skriver i forordet at han er sønn av en psykiater og at han derfor kjenner godt til hvordan sinnsyke har blitt behandlet opp i gjennom årene, noe som gjør dette til en enda mer uhyggelig historie. For de syke blir ikke behandlet på en human måte i denne boken.
"Alfabethuset" utspiller seg over to tidsplan, på førtitallet i Nazi-Tyskland og på syttitallet i England og Vest-Tyskland. Dette er en psykologisk thriller i samme nervepirrende stil som Adler-Olsens romaner om kriminalinspektør Mørck og Avdeling Q.
Boken er særdeles velskrevet og Adler-Olsen viser at han kan mer enn å skrive gode politiromaner.
Den appellerer til de som liker historier knyttet til andre verdenskrig, og det er både spennende og interessant å lese om hva som skjer med mennesker som simulerer sinnssykdom. For kan man spille sinnsyk over en lengre periode uten selv å bli sinnsyk?
Til sammenligning med forfatterens andre bøker, er denne fullstendig blottet for humor. Men det er kanskje ikke så rart med tanke på den alvorlige tematikken.
"Alfabethuset" er en bok som først og fremst handler om krig og hva som skjer med mennesker under et stort psykisk press. Selv om historien tidvis kan være tøff og påkjennende, er dette en bok som absolutt er vel verdt å lese.
tirsdag 25. februar 2014
"Ridderkorset" av Jørgen Jæger
Ridderkorset
Jørgen Jæger
Krim
Antall sider: 479
Juritzen forlag
2014
I mange år hadde Veten vært hennes fristed. Såfremt været ikke var altfor slemt, var det her legen Trude Juul, tilbrakte de formiddagsstundene hun kunne. På sin faste fjellnabb. Hun tok frem ryggsekken, fant termosen, og hånden og hjertet ble god og varm med en rykende varm kaffe i kaffekoppen i hånden. Like ned lå Fjellberghavn. Med trafikkerte båter i smult farvann. Endelig var våren her.
At dette etter all sannsynlighet ble siste gang på lenge at den turglade legen dro hit, visste hun ikke. Men hun burde ha reagert, fordi i fra der hun satt, kjente hun en emmen lukt. At det skulle være et lite barn, som man etter en tid fant ut, var ikke til å fatte.
Dette er begynnelsen på kriminalromanen på 479 sider; "Ridderkorset" av Jørgen Jæger. Ferdigskrevet den 01.12.2013.
Fjellberghavn er et idyllisk sted. Men funnet av et forsvarsløst barn, gjør noe med menneskesjela. Etterforskningen ivaretaes av politioverbetjent, Cecilie Hopen. Og de har så vidt kommet i gang med saken, da det samme natt blir begått et ran. To av det relativt nyoppstartede vekterfirmaets ansatte blir overfalt. De skulle hente ut beholdningen til to banker. Klokken er ca 02.00 og det er for mørkt til å gjenkjenne ranerne. Kun en type signering kan med stort strev skues. Den ene blir brutalt skutt, den andre alvorlig skadd. Det er nesten som ved et mirakel at den ene overlevde. Han lå i skuddsiktet, men noe stoppet ranerne.
Den hardt skadede vekteren, er politioverbetjent Cecilie Hopens samboer; Bernhard Ro. Han har tidligere jobbet i politiet, men valgte å starte på en ny karriere, ved å oppfylle drømmen om eget firma. Politioverbetjent Hopen kommer i et tungt dilemma, og må erklæres inhabil. Tilværelsen blir knallhard, under granskninga. Samboeren mistenkes og blir arrestert. Eksterne etterforskere må taes i bruk. Enda et lik blir funnet.
Den eldre lensmannen, Ole Vik, er fortsatt sykemeldt. Til alt overmål, får de ansatt den dyktige trebarnsmoren, Marte Mellingen som hans vikar.
Cecilie etterforsker drapssakene, og når sporene peker i retning av en toppolitiker, får hun bruk for alle sine diplomatiske egenskaper. Samtidig må hun kjempe en innbitt kamp for sin samboer i kulissene.
Leser du mellom linjene vil du sannsynligvis erkjenne at beredskapen ikke er optimal, og at noen av årsakene kan ledes til 22. juli 2011.
Forfatteren har et jevnt godt språk. Han har en egen styrke i å skildre menneskers egenskaper i krise eller under andre stressorer. Og få frem stemninger i flere fasetter.
Dette er en svært god roman, full av plott. Ikke til å undres over at forfatteren ble nominert til Bokhandlerprisen med sin forrige roman; "Stemmen" som ble trykt i et opplag på 35.000.
Jørgen Jæger
Krim
Antall sider: 479
Juritzen forlag
2014
I mange år hadde Veten vært hennes fristed. Såfremt været ikke var altfor slemt, var det her legen Trude Juul, tilbrakte de formiddagsstundene hun kunne. På sin faste fjellnabb. Hun tok frem ryggsekken, fant termosen, og hånden og hjertet ble god og varm med en rykende varm kaffe i kaffekoppen i hånden. Like ned lå Fjellberghavn. Med trafikkerte båter i smult farvann. Endelig var våren her.
At dette etter all sannsynlighet ble siste gang på lenge at den turglade legen dro hit, visste hun ikke. Men hun burde ha reagert, fordi i fra der hun satt, kjente hun en emmen lukt. At det skulle være et lite barn, som man etter en tid fant ut, var ikke til å fatte.
Dette er begynnelsen på kriminalromanen på 479 sider; "Ridderkorset" av Jørgen Jæger. Ferdigskrevet den 01.12.2013.
Fjellberghavn er et idyllisk sted. Men funnet av et forsvarsløst barn, gjør noe med menneskesjela. Etterforskningen ivaretaes av politioverbetjent, Cecilie Hopen. Og de har så vidt kommet i gang med saken, da det samme natt blir begått et ran. To av det relativt nyoppstartede vekterfirmaets ansatte blir overfalt. De skulle hente ut beholdningen til to banker. Klokken er ca 02.00 og det er for mørkt til å gjenkjenne ranerne. Kun en type signering kan med stort strev skues. Den ene blir brutalt skutt, den andre alvorlig skadd. Det er nesten som ved et mirakel at den ene overlevde. Han lå i skuddsiktet, men noe stoppet ranerne.
Den hardt skadede vekteren, er politioverbetjent Cecilie Hopens samboer; Bernhard Ro. Han har tidligere jobbet i politiet, men valgte å starte på en ny karriere, ved å oppfylle drømmen om eget firma. Politioverbetjent Hopen kommer i et tungt dilemma, og må erklæres inhabil. Tilværelsen blir knallhard, under granskninga. Samboeren mistenkes og blir arrestert. Eksterne etterforskere må taes i bruk. Enda et lik blir funnet.
Den eldre lensmannen, Ole Vik, er fortsatt sykemeldt. Til alt overmål, får de ansatt den dyktige trebarnsmoren, Marte Mellingen som hans vikar.
Cecilie etterforsker drapssakene, og når sporene peker i retning av en toppolitiker, får hun bruk for alle sine diplomatiske egenskaper. Samtidig må hun kjempe en innbitt kamp for sin samboer i kulissene.
Leser du mellom linjene vil du sannsynligvis erkjenne at beredskapen ikke er optimal, og at noen av årsakene kan ledes til 22. juli 2011.
Forfatteren har et jevnt godt språk. Han har en egen styrke i å skildre menneskers egenskaper i krise eller under andre stressorer. Og få frem stemninger i flere fasetter.
Dette er en svært god roman, full av plott. Ikke til å undres over at forfatteren ble nominert til Bokhandlerprisen med sin forrige roman; "Stemmen" som ble trykt i et opplag på 35.000.
lørdag 22. februar 2014
"Den enøyde kaninen" av Christoffer Carlsson
Den enøyde kaninen
Christoffer Carlsson
Thriller
383 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2014
Christoffer Carlsson, født i 1986, kom ut med sin debutroman; "Tilfellet Vincent Franke" (Fallet Vincent Franke) i 2012 (2010) i Norge (Sverige). Debutromanen er allerede anmeldt på min bokblogg.
"Den enøyde kaninen" er hans bok nr. 2. Også utgitt i 2010 i hjemlandet, og 2014 på Bazar Forlag, i Norge. Kategori er thriller, på begge.
I forfatterens hjemland vant Christoffer Carlssons bok nr. 3; "Den osynlige mannen från Salem", Svenska Deckarakademins pris, for den beste svenske kriminalroman. Og boken er også nominert til Glassnøkkelen i 2014. Den skandinaviske Krimprisen som vår egen kriminalforfatter; Jørn Lier Horst, vant i fjor for sin roman: "Jakthundene".
Carlsson har i mine øyne en helt egen og genierklært måte å skrive på.
Dersom du undres over tittelen: "Den enøyde kaninen"; tilhører den, en fem år gammel gutt ved navn Kasper. Kaninen er bestevennen hans, og har fått navnet Lukas.
(Til daglig jobber forfatteren ved universitetet i Stockholm ved avdelingen for; Kriminologi).
"Den enøyde kaninen" er en mørk spenningsroman om å miste uskylden, om hemmeligheter og løgner - om et lite sted der store ting skjer. Denne boken skapte en ny sjanger i Sverige: bygdekrim noir.
Christoffer Carlsson er en forfatter jeg definitivt kommer til å følge fremover med argusøyne. Han debuterte som nevnt med "Tilfellet Vincent Franke" - en rå og modig noir roman i et kriminelt storbymiljø, og i mine øyne en særdeles god bok. I denne romanen, "Den enøyde kaninen", har Christoffer Carlsson beholdt noir følelse, men endret storbyens underverden med lovløshet i en klaustrofobisk småby.
Fortelleren og hovedkarakteren i boken er David Flygare. Han vokste opp i det lille samfunnet Dalen, beskrevet som en småby med ca. seks hundre innbyggere, inneklemt en mil fra kysten, ved den store riksveien som går rett som en brygge inn i Småland. Dalen er et slikt sted der man kan stå med ryggen mot en mann som sier: "Dette er min kone og min kusine", men når man snur seg ser at det bare er én person der, ikke to. Søskenbarn gifter seg med hverandre, det hender at søsken reproduserer seg og sine genetiske mutasjoner, og noe gikk galt for lenge siden.
David synes stedet er klaustrofobisk, med sosiale bobler som gjør det vanskelig å puste. Han har forlatt Dalen for filosofistudier ved universitetet i Stockholm, og selv om utdannelsen ikke har noen spesiell framtid, har han ikke angret.
Men nå er det sommer og barndomsvennen Lukas har overtalt ham til å returnere til Dalen midlertidig. Han har nemlig en "greie" å vise David. "Greien" er et gammelt og forlatt hus som befinner seg dypt i den mørkeste granskogen, hvor Lukas og Davids andre gamle venner - Martin Rickard og søskene Julian og Justine - legger planer. De gjør innbrudd i boliger i Dalen, gjemmer tyvegodset i huset, for deretter å kjøre rundt og selge det på loppemarkeder rundt om i Sverige .
David, som er en forbløffende passiv person, blir uten større refleksjon med på sine venners innbruddsraid. Mellom innbruddene ligger han stort sett på sengen og tenker, sykler rundt i Dalen, griller ved det forlatte huset og gjenopptar sin kjærlighetsaffære med Lukas yngre søster Alex .
Men det som begynner som uskyldig småkriminalitet, går over i mer alvorlige lovbrudd. Snart er det ikke bare tyvegods som må gjemmes i huset.
Det lille samfunnet der alle kjenner alle, rystes av hendelsene, og David og vennene hans innser at de bare er små brikker i et mye større spill.
Dette er en svært god thriller (eller spenningsroman om du vil)! Og den er ikke stereotypisk, noe som gjør den mer interessant. Hovedkarakteren er hverken politi eller advokat, men en nokså ordinær student som kommer hjem til barndomstraktene på sommerferie, og som ved en tilfeldighet ender opp i sitt livs mareritt. Historien har noen mystiske undertoner, og man kan ikke unngå å bli nysgjerrig på hvordan det hele vil ende. Det er dessuten interessant at boken begynner med en brutal forbrytelse, for deretter å følge opptakten til denne, i stedet for den mer klassiske fortellerteknikken der alt dreier seg om jakten på den som har begått ugjerningen.
Hovedkarakteren David, studerer filosofi ved universitetet Stockholm, noe som får det litt oppsiktsvekkende resultatet, at det refereres både til Kant og Nietzsche i en underholdningsroman.
Han er en komplisert fyr. På den ene side nærmest uanfektet som en psykopat, og en forherdet løgner. På den andre er David en myk, ung mann som tidvis brister i gråt.
Stilen til Carlsson er preget av nostalgi, med mange strofer fra kjente poplåter, som han fletter inn som forsterkning av tematikken. Noen ganger tar kanskje det sentimentale en smule over den eller så gode stilen boken er så preget av.
To rørende trekk derimot, er at forfatteren bruker hele tre sider bakerst i boken på å takke de som har bidratt, og at han vil fortelle oss noe viktig om den enøyde kaninens eier, Kasper.
Carlsson har med "Den enøyde kaninen" ikke skrevet en ren kriminalroman, disse er det nemlig så altfor mange av i markedet. Boken er snarere en generasjonsroman for den tapte generasjonen, de som er født på 80-tallet, som er berørt av en epidemisk slapphet, og ikke har den ringeste anelse om hva de vil, eller hvor livet vil gå.
Carlsson bryter med denne boken flere av sjangerens lover, og det gjør godt. Men et sjangertrekk burde han ha fulgt: det å servere en virkelig overraskende vending mot slutten.
Men for all del, dette er virkelig en velskrevet pageturner, og en bok jeg ikke har noen som helst problemer med å anbefale.
Christoffer Carlsson
Thriller
383 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2014
Christoffer Carlsson, født i 1986, kom ut med sin debutroman; "Tilfellet Vincent Franke" (Fallet Vincent Franke) i 2012 (2010) i Norge (Sverige). Debutromanen er allerede anmeldt på min bokblogg.
"Den enøyde kaninen" er hans bok nr. 2. Også utgitt i 2010 i hjemlandet, og 2014 på Bazar Forlag, i Norge. Kategori er thriller, på begge.
I forfatterens hjemland vant Christoffer Carlssons bok nr. 3; "Den osynlige mannen från Salem", Svenska Deckarakademins pris, for den beste svenske kriminalroman. Og boken er også nominert til Glassnøkkelen i 2014. Den skandinaviske Krimprisen som vår egen kriminalforfatter; Jørn Lier Horst, vant i fjor for sin roman: "Jakthundene".
Carlsson har i mine øyne en helt egen og genierklært måte å skrive på.
Dersom du undres over tittelen: "Den enøyde kaninen"; tilhører den, en fem år gammel gutt ved navn Kasper. Kaninen er bestevennen hans, og har fått navnet Lukas.
(Til daglig jobber forfatteren ved universitetet i Stockholm ved avdelingen for; Kriminologi).
"Den enøyde kaninen" er en mørk spenningsroman om å miste uskylden, om hemmeligheter og løgner - om et lite sted der store ting skjer. Denne boken skapte en ny sjanger i Sverige: bygdekrim noir.
Christoffer Carlsson er en forfatter jeg definitivt kommer til å følge fremover med argusøyne. Han debuterte som nevnt med "Tilfellet Vincent Franke" - en rå og modig noir roman i et kriminelt storbymiljø, og i mine øyne en særdeles god bok. I denne romanen, "Den enøyde kaninen", har Christoffer Carlsson beholdt noir følelse, men endret storbyens underverden med lovløshet i en klaustrofobisk småby.
Fortelleren og hovedkarakteren i boken er David Flygare. Han vokste opp i det lille samfunnet Dalen, beskrevet som en småby med ca. seks hundre innbyggere, inneklemt en mil fra kysten, ved den store riksveien som går rett som en brygge inn i Småland. Dalen er et slikt sted der man kan stå med ryggen mot en mann som sier: "Dette er min kone og min kusine", men når man snur seg ser at det bare er én person der, ikke to. Søskenbarn gifter seg med hverandre, det hender at søsken reproduserer seg og sine genetiske mutasjoner, og noe gikk galt for lenge siden.
David synes stedet er klaustrofobisk, med sosiale bobler som gjør det vanskelig å puste. Han har forlatt Dalen for filosofistudier ved universitetet i Stockholm, og selv om utdannelsen ikke har noen spesiell framtid, har han ikke angret.
Men nå er det sommer og barndomsvennen Lukas har overtalt ham til å returnere til Dalen midlertidig. Han har nemlig en "greie" å vise David. "Greien" er et gammelt og forlatt hus som befinner seg dypt i den mørkeste granskogen, hvor Lukas og Davids andre gamle venner - Martin Rickard og søskene Julian og Justine - legger planer. De gjør innbrudd i boliger i Dalen, gjemmer tyvegodset i huset, for deretter å kjøre rundt og selge det på loppemarkeder rundt om i Sverige .
David, som er en forbløffende passiv person, blir uten større refleksjon med på sine venners innbruddsraid. Mellom innbruddene ligger han stort sett på sengen og tenker, sykler rundt i Dalen, griller ved det forlatte huset og gjenopptar sin kjærlighetsaffære med Lukas yngre søster Alex .
Men det som begynner som uskyldig småkriminalitet, går over i mer alvorlige lovbrudd. Snart er det ikke bare tyvegods som må gjemmes i huset.
Det lille samfunnet der alle kjenner alle, rystes av hendelsene, og David og vennene hans innser at de bare er små brikker i et mye større spill.
Dette er en svært god thriller (eller spenningsroman om du vil)! Og den er ikke stereotypisk, noe som gjør den mer interessant. Hovedkarakteren er hverken politi eller advokat, men en nokså ordinær student som kommer hjem til barndomstraktene på sommerferie, og som ved en tilfeldighet ender opp i sitt livs mareritt. Historien har noen mystiske undertoner, og man kan ikke unngå å bli nysgjerrig på hvordan det hele vil ende. Det er dessuten interessant at boken begynner med en brutal forbrytelse, for deretter å følge opptakten til denne, i stedet for den mer klassiske fortellerteknikken der alt dreier seg om jakten på den som har begått ugjerningen.
Hovedkarakteren David, studerer filosofi ved universitetet Stockholm, noe som får det litt oppsiktsvekkende resultatet, at det refereres både til Kant og Nietzsche i en underholdningsroman.
Han er en komplisert fyr. På den ene side nærmest uanfektet som en psykopat, og en forherdet løgner. På den andre er David en myk, ung mann som tidvis brister i gråt.
Stilen til Carlsson er preget av nostalgi, med mange strofer fra kjente poplåter, som han fletter inn som forsterkning av tematikken. Noen ganger tar kanskje det sentimentale en smule over den eller så gode stilen boken er så preget av.
To rørende trekk derimot, er at forfatteren bruker hele tre sider bakerst i boken på å takke de som har bidratt, og at han vil fortelle oss noe viktig om den enøyde kaninens eier, Kasper.
Carlsson har med "Den enøyde kaninen" ikke skrevet en ren kriminalroman, disse er det nemlig så altfor mange av i markedet. Boken er snarere en generasjonsroman for den tapte generasjonen, de som er født på 80-tallet, som er berørt av en epidemisk slapphet, og ikke har den ringeste anelse om hva de vil, eller hvor livet vil gå.
Carlsson bryter med denne boken flere av sjangerens lover, og det gjør godt. Men et sjangertrekk burde han ha fulgt: det å servere en virkelig overraskende vending mot slutten.
Men for all del, dette er virkelig en velskrevet pageturner, og en bok jeg ikke har noen som helst problemer med å anbefale.
Glem heller ikke Christoffer Carlssons debutroman; "Tilfellet Vincent Franke". Anbefales!
fredag 21. februar 2014
"Min selvbiografi" av Alex Ferguson
Min selvbiografi
Alex Ferguson
400 sider
Oversetter: Gunnar Nyquist
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Alex Ferguson (f. 1941) er tidligere storscorer i skotsk fotball, og før tiden i Manchester United var han manager i East Stirlingshire, St Mirren og Aberdeen. Boken er skrevet i samarbeid med Paul Hayward, journalist i Daily Telegraph.
Mange får gjennomgå når han oppsummerer sine største oppturer og nedturer, bomkjøp og uvennskap.
Da Alex Ferguson overtok som Manchester United manager 6. november 1986, var Margaret Thatcher inne i sin andre periode som Toryenes statsminister, engelske fotballag var utestengt fra å spille i Europa, og klubben var en familiedrevet bedrift verdsatt til £ 10 millioner. Da han trakk seg tilbake i mai 2013 var det en helt annen type konservativ statsminister i England, Premier League hadde en global tilhengerskare på hundrevis av millioner, og Manchester United ble verdsatt av Forbes for over $ 3000000000.
Det er kanskje ingen tilfeldighet, gitt hans engasjement for fotballen, at Fergusons manager karriere i Manchester United, som dekker 27 år og 38 trofeer, har fotballens forbløffende vekst til en global industri som bakteppe. Det i seg selv er en fascinerende historie.
Historien om Sir Alex Ferguson er et eventyr.
Hans første store triumf kom med ligaseieren i 1992. Deretter forvandlet han, og det nærmest på egen hånd, Manchester United til en verdensmakt og tok klubben enda lengre enn legenden Matt Busby (som ledet klubben på 1950- og 1960-tallet).
Deler av denne biografien er særdeles god, spesielt kapitlene som omhandler Roy Keane, David Beckham og de to tapene mot Barcelona i Champions League sluttspillet.
Det han skriver om media og andre managere (som f.eks. Arsene Wenger og José Murinho) er også interessant lesestoff, og avslører nye sider ved Ferguson.
Men han kunne godt ha skrevet mer om oppveksten i Skottland, spillerkarrieren, suksessen i Aberdeen, og de første par middelmådige årene som manager i Manchester United.
Mer kunne han også ha skrevet om de to Champions League triumfene.
Dessuten glatter han helt over det famøse kungfu-sparket til Cantona, og gir Rio Ferdinands doping test (eller mangel på sådan, da Ferdinand ikke møtte opp til en doping test, og ble utestengt fra all fotball i åtte måneder) for mange sider.
Jeg hadde også ønsket meg mer informasjon om Fergusons forhold til klubb eierne, Glazers.
Han er imidlertid svært overstrømmende i sin ros av spillere som Giggs, Gary Neville og Scholes. Ole Gunnar Solskjær får også ros for sin tålmodighet og ikke minst sine dødelige avslutter-egenskaper.
Han skriver også godt når han beskriver måter han har håndtert enkelte spillere på, spesielt Ruud van Nistlerooy og Rooney, men dessverre ikke nok om tidligere krigere som Robson, Ince og Paul McGrath.
Ferguson har uten tvil vært en hensynsløs leder. Han antyder i boken at Roy Keane fikk lov til å mobbe noen av lagets spillere slik at de skulle gi 100% i kamp. Keane var garderobens sjef. Det var først da Keane vendte seg mot Ferguson at han regelrett ble sparket ut av klubben.
Ferguson har ved en rekke anledninger sparket de som har utfordret hans myndighet eller satt ham i et dårlig lys, og i denne boken langer han virkelig ut. Roy Keane, David Beckham, Rafa Benitez, Ruud van Nistelrooy og Owen Hargreaves er bare noen av dem som kritiseres. Lojale medarbeidere får ros, som Paul Scholes, David Gill, Steve McLaren og Carlos Queiroz.
Arsene Wenger, hans mangeårige manager rival i Arsenal, fremstilles negativt i de periodene da laget hans utgjorde en trussel for Manchester United. Etterhvert som Arsenal sluttet å vinne trofeer, blir kommentarene om Wenger mer fordelaktige og vennlige.
Noe skuffende er det at Ferguson ikke har skrevet så mye om den rent taktiske siden av fotballen. Det hadde nemlig vært interessant å vite hans synpunkter på hvordan taktikken har utviklet seg. Jeg skulle også ha visst hva han så etter i en spiller og hvordan han motiverte sitt lag. Det sies at Ferguson er en kontrollfreak, men likevel har spillerne tydeligvis likt å spille for ham. Derfor kunne denne boken godt fortalt mer om hemmelighetene bak hans suksess.
Ferguson har utvilsomt hatt en enorm tilstedeværelse i engelsk fotball.
Med ekstrem vinnervilje og fenomenale evner som inspirator og coach har han utviklet flere generasjoner topplag.
Denne boken burde være av interesse for de fleste, helt uavhengig av leserens forhold til fotball.
Ferguson deler sin livsvisdom og gir verdifulle leksjoner i å håndtere mennesker, suksess og fiasko.
Biografien er rik på detaljer og full av skarpe observasjoner, og den er definitivt verdt å lese.
Anbefales!
Alex Ferguson
400 sider
Oversetter: Gunnar Nyquist
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Alex Ferguson (f. 1941) er tidligere storscorer i skotsk fotball, og før tiden i Manchester United var han manager i East Stirlingshire, St Mirren og Aberdeen. Boken er skrevet i samarbeid med Paul Hayward, journalist i Daily Telegraph.
Mange får gjennomgå når han oppsummerer sine største oppturer og nedturer, bomkjøp og uvennskap.
Da Alex Ferguson overtok som Manchester United manager 6. november 1986, var Margaret Thatcher inne i sin andre periode som Toryenes statsminister, engelske fotballag var utestengt fra å spille i Europa, og klubben var en familiedrevet bedrift verdsatt til £ 10 millioner. Da han trakk seg tilbake i mai 2013 var det en helt annen type konservativ statsminister i England, Premier League hadde en global tilhengerskare på hundrevis av millioner, og Manchester United ble verdsatt av Forbes for over $ 3000000000.
Det er kanskje ingen tilfeldighet, gitt hans engasjement for fotballen, at Fergusons manager karriere i Manchester United, som dekker 27 år og 38 trofeer, har fotballens forbløffende vekst til en global industri som bakteppe. Det i seg selv er en fascinerende historie.
Historien om Sir Alex Ferguson er et eventyr.
Hans første store triumf kom med ligaseieren i 1992. Deretter forvandlet han, og det nærmest på egen hånd, Manchester United til en verdensmakt og tok klubben enda lengre enn legenden Matt Busby (som ledet klubben på 1950- og 1960-tallet).
Deler av denne biografien er særdeles god, spesielt kapitlene som omhandler Roy Keane, David Beckham og de to tapene mot Barcelona i Champions League sluttspillet.
Det han skriver om media og andre managere (som f.eks. Arsene Wenger og José Murinho) er også interessant lesestoff, og avslører nye sider ved Ferguson.
Men han kunne godt ha skrevet mer om oppveksten i Skottland, spillerkarrieren, suksessen i Aberdeen, og de første par middelmådige årene som manager i Manchester United.
Mer kunne han også ha skrevet om de to Champions League triumfene.
Dessuten glatter han helt over det famøse kungfu-sparket til Cantona, og gir Rio Ferdinands doping test (eller mangel på sådan, da Ferdinand ikke møtte opp til en doping test, og ble utestengt fra all fotball i åtte måneder) for mange sider.
Jeg hadde også ønsket meg mer informasjon om Fergusons forhold til klubb eierne, Glazers.
Han er imidlertid svært overstrømmende i sin ros av spillere som Giggs, Gary Neville og Scholes. Ole Gunnar Solskjær får også ros for sin tålmodighet og ikke minst sine dødelige avslutter-egenskaper.
Han skriver også godt når han beskriver måter han har håndtert enkelte spillere på, spesielt Ruud van Nistlerooy og Rooney, men dessverre ikke nok om tidligere krigere som Robson, Ince og Paul McGrath.
Ferguson har uten tvil vært en hensynsløs leder. Han antyder i boken at Roy Keane fikk lov til å mobbe noen av lagets spillere slik at de skulle gi 100% i kamp. Keane var garderobens sjef. Det var først da Keane vendte seg mot Ferguson at han regelrett ble sparket ut av klubben.
Ferguson har ved en rekke anledninger sparket de som har utfordret hans myndighet eller satt ham i et dårlig lys, og i denne boken langer han virkelig ut. Roy Keane, David Beckham, Rafa Benitez, Ruud van Nistelrooy og Owen Hargreaves er bare noen av dem som kritiseres. Lojale medarbeidere får ros, som Paul Scholes, David Gill, Steve McLaren og Carlos Queiroz.
Arsene Wenger, hans mangeårige manager rival i Arsenal, fremstilles negativt i de periodene da laget hans utgjorde en trussel for Manchester United. Etterhvert som Arsenal sluttet å vinne trofeer, blir kommentarene om Wenger mer fordelaktige og vennlige.
Noe skuffende er det at Ferguson ikke har skrevet så mye om den rent taktiske siden av fotballen. Det hadde nemlig vært interessant å vite hans synpunkter på hvordan taktikken har utviklet seg. Jeg skulle også ha visst hva han så etter i en spiller og hvordan han motiverte sitt lag. Det sies at Ferguson er en kontrollfreak, men likevel har spillerne tydeligvis likt å spille for ham. Derfor kunne denne boken godt fortalt mer om hemmelighetene bak hans suksess.
Ferguson har utvilsomt hatt en enorm tilstedeværelse i engelsk fotball.
Med ekstrem vinnervilje og fenomenale evner som inspirator og coach har han utviklet flere generasjoner topplag.
Denne boken burde være av interesse for de fleste, helt uavhengig av leserens forhold til fotball.
Ferguson deler sin livsvisdom og gir verdifulle leksjoner i å håndtere mennesker, suksess og fiasko.
Biografien er rik på detaljer og full av skarpe observasjoner, og den er definitivt verdt å lese.
Anbefales!
torsdag 20. februar 2014
"Mørke hjerter" av Hanne Kristin Rohde
Mørke hjerter
Hanne Kristin Rohde
Krim
352 sider
Kagge Forlag
2014
Hanne Kristin Rohde (f.1962) er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka "Kråka som hadde høydeskrekk".
"Mørke hjerter" er hennes første kriminalroman for voksne.
Det er vår i hovedstaden, og juristen forøvrig ansatt i politiet i ti år, Wilma Lind, trår til i stillingen som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser.
Det har en stund funnet sted flere overfall og voldtekter i byen. Dette ønsker den nytilsatte lederen å gjøre noe med. Men, dessverre er det budsjettet som råder. Det er i utgangspunktet knapt og de fleste sakene må henlegges grunnet manko på personell og spisskompetanse. Dette henger sammen med det jeg ikke vil kalle en steinalderledelse, men en heller rigid administrasjonsledelse.
Det er ikke lett å være i en ny stilling, ung, attraktiv, men særdeles dyktig. Wilma Lind er lykkelig etablert med mann og
to barn, og venner. At hun som første kvinnelige leder samarbeider med menn i eldre generasjon, utenom en ung kvinne. Og må rappotere til Tone Bylien som lenge har vært ansatt som visepolitiminister, kan ikke være lett. Spesielt når hun etter mitt skjønn ikke innehar en tydelig ledelsesmodell. Jeg finner den diffus.
En dag kommer den triste beskjeden om at det er funnet et lik på Røa, godt skjult. Det tar noe tid å finne ut hvem vedkommende er, da liket har ligget en stund. Ved obduksjon finner man ut at det er en ung jente i fra Georgia.
Kriminalromanen til Hanne Kristin Rohde er svært god skrevet! Hun kan virkelig skrive. Og etterhvert som handlingen skrider frem, vil du se at den har en bratt spenningskurve med veutviklede plott frem til siste side.
Jeg finner historien troverdig, og i høy grad realistisk. Det blir autentisk når forfatteren skriver i fra sitt eget yrke som er leder av seksjonen for vold- og seksualforbrytelser. Og det er naturlig, synes jeg å introdusere leseren for de faktiske forhold som er ledelse, fordeling av budsjett, blant annet.
Jeg har lest to anmeldelser, der det trekkes ned at historien finner sted mye i politilokaler, og at man ikke reiser mer ut. Som du vil se, etter hvert er det ikke nødvendig å måtte dra til Georgia. (-:
Vi får som sagt en realistisk innføring i hvordan politiet i gjeldende seksjon jobber. Og dette er en god plattform for en debutroman, for jeg håper inderlig at det kommer flere. Det handler om trafficking, med livsfarlige bakmenn. Det handler om personlige utfordringer i lys av den jobben hovedpersonen har. Persongalleriet er stort og troverdig. Ja, dette er realiteten. Mye etikk på høyt plan.
Må jeg gi en terning, ligger den mellom 5 og 6.
Hanne Kristin Rohde
Krim
352 sider
Kagge Forlag
2014
Hanne Kristin Rohde (f.1962) er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka "Kråka som hadde høydeskrekk".
"Mørke hjerter" er hennes første kriminalroman for voksne.
Det er vår i hovedstaden, og juristen forøvrig ansatt i politiet i ti år, Wilma Lind, trår til i stillingen som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser.
Det har en stund funnet sted flere overfall og voldtekter i byen. Dette ønsker den nytilsatte lederen å gjøre noe med. Men, dessverre er det budsjettet som råder. Det er i utgangspunktet knapt og de fleste sakene må henlegges grunnet manko på personell og spisskompetanse. Dette henger sammen med det jeg ikke vil kalle en steinalderledelse, men en heller rigid administrasjonsledelse.
Det er ikke lett å være i en ny stilling, ung, attraktiv, men særdeles dyktig. Wilma Lind er lykkelig etablert med mann og
to barn, og venner. At hun som første kvinnelige leder samarbeider med menn i eldre generasjon, utenom en ung kvinne. Og må rappotere til Tone Bylien som lenge har vært ansatt som visepolitiminister, kan ikke være lett. Spesielt når hun etter mitt skjønn ikke innehar en tydelig ledelsesmodell. Jeg finner den diffus.
En dag kommer den triste beskjeden om at det er funnet et lik på Røa, godt skjult. Det tar noe tid å finne ut hvem vedkommende er, da liket har ligget en stund. Ved obduksjon finner man ut at det er en ung jente i fra Georgia.
Kriminalromanen til Hanne Kristin Rohde er svært god skrevet! Hun kan virkelig skrive. Og etterhvert som handlingen skrider frem, vil du se at den har en bratt spenningskurve med veutviklede plott frem til siste side.
Jeg finner historien troverdig, og i høy grad realistisk. Det blir autentisk når forfatteren skriver i fra sitt eget yrke som er leder av seksjonen for vold- og seksualforbrytelser. Og det er naturlig, synes jeg å introdusere leseren for de faktiske forhold som er ledelse, fordeling av budsjett, blant annet.
Jeg har lest to anmeldelser, der det trekkes ned at historien finner sted mye i politilokaler, og at man ikke reiser mer ut. Som du vil se, etter hvert er det ikke nødvendig å måtte dra til Georgia. (-:
Vi får som sagt en realistisk innføring i hvordan politiet i gjeldende seksjon jobber. Og dette er en god plattform for en debutroman, for jeg håper inderlig at det kommer flere. Det handler om trafficking, med livsfarlige bakmenn. Det handler om personlige utfordringer i lys av den jobben hovedpersonen har. Persongalleriet er stort og troverdig. Ja, dette er realiteten. Mye etikk på høyt plan.
Må jeg gi en terning, ligger den mellom 5 og 6.
tirsdag 18. februar 2014
"De 500" av Matthew Quirk
De 500
Matthew Quirk
Thriller
319 sider
Originaltittel: The 500
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren
Bazar Forlag
2014
Matthew Quirk bor i Washington DC. Han har studert historie og litteratur ved Harvard College. Etter avsluttende eksamen begynte han i tidsskriftet The Atlantic, der han i fem år rapporterte om en rekke temaer, deriblant kriminalitet, private selskaper med kontrakter for militæret, opiumshandel, straffeforfølgning av terrorister, og internasjonale bander.
"De 500" er hans debut roman. For den har han blitt nominert til store priser som the Edgar, the Anthony, The International Thriller Writers og The Strand Critics Awards.
Boken er oversatt til 20 språk, og filmrettighetene er solgt til Twentieth Century Fox. Bok nummer to om Mike Ford er allerede underveis.
Mike Ford har slitt det meste av sitt liv. Etter at faren må i fengsel, forsøker han å forsørge sin mor. Men Mike blir raskt trukket inn i den samme kriminelle verdenen som har tiltrukket både hans far og bror. Han havner i trøbbel og en dommer gir han et enkelt valg: inn i militæret, eller ende opp død, eller i fengsel. En tid i marinen får skikk på Mike, og displinen fester seg. Han liker rutinen og energien militæret gir han, noe som etterhvert leder ham til Harvards juridiske fakultet, hvor han tar en kombinert jus- og statsvitenskapsgrad. Når en gjesteforelser tilbyr han jobb i The Davies Group, en av de mektigste politiske lobbyister i Washington DC, synes det å være svaret på alle hans problemer. For Mike er det en drøm som går i oppfyllelse.
Men ting er sjelden det de utgir seg for å være. The Davies Group er et firma i øvre prisklasse, i strategisk rådgivning. Det spesialiserer seg på å trekke i trådene for sine klienter, ved å benytte seg av de mektigste personene i Washington DC, som alle skylder noe til firmaets karismatiske grunnlegger, Henry Davies. Henry Davies er en veteran i Washington DC. Han har holdt på i 40 år og kjenner alle som betyr noe. Han har jobbet for Lyndon Johnson, gikk over til Nixon, og begynte så for seg selv i fikserfaget. I Mike ser Davies en åndsfrende, en som er villig til å risikere noe for å lykkes. Men når Mike blir ytterligere involvert i firmaets handlemåter, opplever han hvor korrumperende det er, og hvor det ikke er noe som heter etikk og moral. Han innser at det er svært risikabelt å hoppe av og komme seg på rett kjøl. Plutselig befinner han seg i livsfare. Og for å komme seg ut av maktspillet, må Mike gjøre alt det han trodde han ikke skulle gjøre igjen: lyve, bedra, stjele og denne gangen kanskje også drepe.
Dette er en politisk thriller hvor handlingen foregår både i et halsbrekkende og actionfylt tempo.
Washington DC beskrives som et bordell av en by som styres av kjeltringer, og kongress medlemmer males i et særdeles lite flatterende lys.
Selve historien bidrar også til å forsterke dette inntrykket, som f.eks. Mikes jobb ved The Davies Group som kun handler om innflytelse, påvirkning, og selvfølgelig penger. Massevis av penger.
Den er nådeløs i sin negative skildring av kulturen i Washington DC, men dette er ment å være underholdning.
Handlingsgangen inneholder politisk konspirasjon og korrupsjon, blandet med noen mord og en godt utført kjærlighetshistorie. "De 500" passer perfekt innenfor thriller sjangeren, og bør appellere til alle som liker denne type bøker, samt de mer politisk interesserte. Det finnes mye innside informasjon (forfatteren har tross alt dekket Washington DC for tidsskriftet The Atlantic), enkelte morsomme øyeblikk og noen overfladiske observasjoner, som nok er der for å lette litt på stemningen.
Forfatteren evner å overraske, noe som gjør boken lite forutsigbar.
Historien fortelles gjennom Mike Ford som jeg-person.
"De 500" tar leserne med på en reise gjennom maktens korridorer i Washington DC og gir en svært intim tur i den korrupte underverdenen i amerikansk politikk.
Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale. Den er intet annet enn en flott debut av Matthew Quirk.
Måtte du finne den samme gode leseropplevelse som meg.
Nå venter jeg i spenning på bok nummer to om Mike Ford.
Matthew Quirk
Thriller
319 sider
Originaltittel: The 500
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren
Bazar Forlag
2014
Matthew Quirk bor i Washington DC. Han har studert historie og litteratur ved Harvard College. Etter avsluttende eksamen begynte han i tidsskriftet The Atlantic, der han i fem år rapporterte om en rekke temaer, deriblant kriminalitet, private selskaper med kontrakter for militæret, opiumshandel, straffeforfølgning av terrorister, og internasjonale bander.
"De 500" er hans debut roman. For den har han blitt nominert til store priser som the Edgar, the Anthony, The International Thriller Writers og The Strand Critics Awards.
Boken er oversatt til 20 språk, og filmrettighetene er solgt til Twentieth Century Fox. Bok nummer to om Mike Ford er allerede underveis.
Mike Ford har slitt det meste av sitt liv. Etter at faren må i fengsel, forsøker han å forsørge sin mor. Men Mike blir raskt trukket inn i den samme kriminelle verdenen som har tiltrukket både hans far og bror. Han havner i trøbbel og en dommer gir han et enkelt valg: inn i militæret, eller ende opp død, eller i fengsel. En tid i marinen får skikk på Mike, og displinen fester seg. Han liker rutinen og energien militæret gir han, noe som etterhvert leder ham til Harvards juridiske fakultet, hvor han tar en kombinert jus- og statsvitenskapsgrad. Når en gjesteforelser tilbyr han jobb i The Davies Group, en av de mektigste politiske lobbyister i Washington DC, synes det å være svaret på alle hans problemer. For Mike er det en drøm som går i oppfyllelse.
Men ting er sjelden det de utgir seg for å være. The Davies Group er et firma i øvre prisklasse, i strategisk rådgivning. Det spesialiserer seg på å trekke i trådene for sine klienter, ved å benytte seg av de mektigste personene i Washington DC, som alle skylder noe til firmaets karismatiske grunnlegger, Henry Davies. Henry Davies er en veteran i Washington DC. Han har holdt på i 40 år og kjenner alle som betyr noe. Han har jobbet for Lyndon Johnson, gikk over til Nixon, og begynte så for seg selv i fikserfaget. I Mike ser Davies en åndsfrende, en som er villig til å risikere noe for å lykkes. Men når Mike blir ytterligere involvert i firmaets handlemåter, opplever han hvor korrumperende det er, og hvor det ikke er noe som heter etikk og moral. Han innser at det er svært risikabelt å hoppe av og komme seg på rett kjøl. Plutselig befinner han seg i livsfare. Og for å komme seg ut av maktspillet, må Mike gjøre alt det han trodde han ikke skulle gjøre igjen: lyve, bedra, stjele og denne gangen kanskje også drepe.
Dette er en politisk thriller hvor handlingen foregår både i et halsbrekkende og actionfylt tempo.
Washington DC beskrives som et bordell av en by som styres av kjeltringer, og kongress medlemmer males i et særdeles lite flatterende lys.
Selve historien bidrar også til å forsterke dette inntrykket, som f.eks. Mikes jobb ved The Davies Group som kun handler om innflytelse, påvirkning, og selvfølgelig penger. Massevis av penger.
Den er nådeløs i sin negative skildring av kulturen i Washington DC, men dette er ment å være underholdning.
Handlingsgangen inneholder politisk konspirasjon og korrupsjon, blandet med noen mord og en godt utført kjærlighetshistorie. "De 500" passer perfekt innenfor thriller sjangeren, og bør appellere til alle som liker denne type bøker, samt de mer politisk interesserte. Det finnes mye innside informasjon (forfatteren har tross alt dekket Washington DC for tidsskriftet The Atlantic), enkelte morsomme øyeblikk og noen overfladiske observasjoner, som nok er der for å lette litt på stemningen.
Forfatteren evner å overraske, noe som gjør boken lite forutsigbar.
Historien fortelles gjennom Mike Ford som jeg-person.
"De 500" tar leserne med på en reise gjennom maktens korridorer i Washington DC og gir en svært intim tur i den korrupte underverdenen i amerikansk politikk.
Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale. Den er intet annet enn en flott debut av Matthew Quirk.
Måtte du finne den samme gode leseropplevelse som meg.
Nå venter jeg i spenning på bok nummer to om Mike Ford.
lørdag 15. februar 2014
"Huset Longbourn" av Jo Baker
Huset Longbourn
Stolthet og fordom - tjenestefolkets historie
Jo Baker
Originaltittel: Longbourn
Roman
400 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Jo Baker (f. 1973) kommer fra en familie av tjenestefolk, og innså på et tidspunkt at hvis hun hadde levd på 1800-tallet, så hadde hun blitt igjen hjemme med klesvask istedenfor å gå på ball. Det fikk henne til å tenke over hvordan livet artet seg ikke bare for tjenestepiker på store gamle gods, men for flertallet av folk som levde på den tiden som Jane Austens "Stolthet og fordom" tar for seg.
Dermed begynte Baker å skrive på romanen Huset Longbourn, som i 2013 sikret henne et stort gjennombrudd i hjemlandet Storbritannia. Utenlandske forlag sloss om å sikre seg oversettelsesrettigheter, mens filmrettighetene ble solgt til Focus Features.
Baker har tidligere skrevet to romaner. Huset Longbourn er hennes første på norsk.
Hun bor i Lancaster med mann og to barn.
Det er tidlig på 1800-tallet, og vi befinner oss på Longbourn, godset der Jane Austens udødelige klassiker "Stolthet og fordom" utspiller seg.
Som vi vet fra Austens mesterverk, er Bennet en svært respektabel familie, men Longbourn er truet, skjebnebestemt til å falle ut av deres hender, siden Mr. Bennet ikke har noen sønner.
Nedenfor trappene er også tjenerne bekymret. Arvingen til godset, Mr. Collins, vil antakelig ønske å få inn sine egne folk blant de ansatte og dermed avskjedige den nåværende staben.
Helt siden den 18 år gamle Sarah som ung foreldreløs ble tatt hånd om av Bennet familien, har hun tjent dem på mange måter som aldri ville blitt nevnt i noen av Jane Austens romaner. Sarah har skrubbet det skitne undertøyet til de fem Bennet-søstrene og deres foreldre, hun har bært fulle nattpotter fra soverommene deres og ned husets trapper, og hun har trasket i pøsende regn inn til byen for å hente de små og vakre skorosene som Bennet-søstrene må ha til alle ballene de skal på. Sarahs krevende liv består av å være tjenestejente, ikke bare en jente, noe hun blir minnet på hver eneste dag. Og Sarahs arbeidsdag starter klokken halv fem hver morgen.
Det betyr ikke at Sarah som Bennet-søstrene, ikke har sine egne problemer med kjærligheten. Sarah blir nemlig revet mellom to menn: Den mystiske James Smith, som en dag ansettes som tjener på Longbourn, og Ptolemy Bingley (tjeneren til Jane Bennets kjæreste, Mr. Bingley), en mulatt som har blitt bortvist flere ganger av Longbourns mangeårige husholderske og forsvarer av Bennet navnet, Mrs. Hill. Når Sarah er på utflukt med Smith, blir hun tiltrukket av ham. Selv om hun etterhvert også blir tiltrukket av Ptolemaios Bingley, klarer hun ikke å glemme Smith.
Det er klart at en tjenestepike som Sarah ikke skal sette egne behov foran Bennet familiens, men hun er ikke villig til å akseptere at livet hennes vil alltid vil bestå av å sy underskjørt eller å sitte oppe og vente på at Bennet familien skal komme hjem etter en lang og hyggelig kveld ute. Hun ønsker sin frihet. Uten å røpe for mye, vil jeg si at hun finner friheten på et vis som de fem Bennet-søstrene, eller Jane Austen, neppe ville ha drømt om.
Det er smart av forfatteren dra nytte av Austens populære romaner, samt folks økende interesse for tv-serier som "Downton Abbey". Hun har også en helt egen måte å skrive på, noe som gjør at hun ikke kopierer Austen.
Jo Baker gir leseren en tankevekkende titt på hverdagen rundt år 1812, der tjenestefolket i en borgerlig husholdning er vel vitende om sin plass, og hvor arbeidsdagen ikke er omme før det har gått 18 timer.
Men jeg tror mange vil stille seg følgende spørsmål: Vil "Huset Longbourn" appellere til de som ikke har lest Austens "Stolthet og fordom"? Mitt svar på det, er at den selvsagt vil det. Men kanskje ikke i like stor grad, som for de av leserne som er kjent med alle de fantastiske detaljene i Austens klassiker.
Dette er en roman du setter i hylla med klassikerne du tenker å lese igjen og igjen.
Stolthet og fordom - tjenestefolkets historie
Jo Baker
Originaltittel: Longbourn
Roman
400 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Jo Baker (f. 1973) kommer fra en familie av tjenestefolk, og innså på et tidspunkt at hvis hun hadde levd på 1800-tallet, så hadde hun blitt igjen hjemme med klesvask istedenfor å gå på ball. Det fikk henne til å tenke over hvordan livet artet seg ikke bare for tjenestepiker på store gamle gods, men for flertallet av folk som levde på den tiden som Jane Austens "Stolthet og fordom" tar for seg.
Dermed begynte Baker å skrive på romanen Huset Longbourn, som i 2013 sikret henne et stort gjennombrudd i hjemlandet Storbritannia. Utenlandske forlag sloss om å sikre seg oversettelsesrettigheter, mens filmrettighetene ble solgt til Focus Features.
Baker har tidligere skrevet to romaner. Huset Longbourn er hennes første på norsk.
Hun bor i Lancaster med mann og to barn.
Det er tidlig på 1800-tallet, og vi befinner oss på Longbourn, godset der Jane Austens udødelige klassiker "Stolthet og fordom" utspiller seg.
Som vi vet fra Austens mesterverk, er Bennet en svært respektabel familie, men Longbourn er truet, skjebnebestemt til å falle ut av deres hender, siden Mr. Bennet ikke har noen sønner.
Nedenfor trappene er også tjenerne bekymret. Arvingen til godset, Mr. Collins, vil antakelig ønske å få inn sine egne folk blant de ansatte og dermed avskjedige den nåværende staben.
Helt siden den 18 år gamle Sarah som ung foreldreløs ble tatt hånd om av Bennet familien, har hun tjent dem på mange måter som aldri ville blitt nevnt i noen av Jane Austens romaner. Sarah har skrubbet det skitne undertøyet til de fem Bennet-søstrene og deres foreldre, hun har bært fulle nattpotter fra soverommene deres og ned husets trapper, og hun har trasket i pøsende regn inn til byen for å hente de små og vakre skorosene som Bennet-søstrene må ha til alle ballene de skal på. Sarahs krevende liv består av å være tjenestejente, ikke bare en jente, noe hun blir minnet på hver eneste dag. Og Sarahs arbeidsdag starter klokken halv fem hver morgen.
Det betyr ikke at Sarah som Bennet-søstrene, ikke har sine egne problemer med kjærligheten. Sarah blir nemlig revet mellom to menn: Den mystiske James Smith, som en dag ansettes som tjener på Longbourn, og Ptolemy Bingley (tjeneren til Jane Bennets kjæreste, Mr. Bingley), en mulatt som har blitt bortvist flere ganger av Longbourns mangeårige husholderske og forsvarer av Bennet navnet, Mrs. Hill. Når Sarah er på utflukt med Smith, blir hun tiltrukket av ham. Selv om hun etterhvert også blir tiltrukket av Ptolemaios Bingley, klarer hun ikke å glemme Smith.
Det er klart at en tjenestepike som Sarah ikke skal sette egne behov foran Bennet familiens, men hun er ikke villig til å akseptere at livet hennes vil alltid vil bestå av å sy underskjørt eller å sitte oppe og vente på at Bennet familien skal komme hjem etter en lang og hyggelig kveld ute. Hun ønsker sin frihet. Uten å røpe for mye, vil jeg si at hun finner friheten på et vis som de fem Bennet-søstrene, eller Jane Austen, neppe ville ha drømt om.
Det er smart av forfatteren dra nytte av Austens populære romaner, samt folks økende interesse for tv-serier som "Downton Abbey". Hun har også en helt egen måte å skrive på, noe som gjør at hun ikke kopierer Austen.
Jo Baker gir leseren en tankevekkende titt på hverdagen rundt år 1812, der tjenestefolket i en borgerlig husholdning er vel vitende om sin plass, og hvor arbeidsdagen ikke er omme før det har gått 18 timer.
Men jeg tror mange vil stille seg følgende spørsmål: Vil "Huset Longbourn" appellere til de som ikke har lest Austens "Stolthet og fordom"? Mitt svar på det, er at den selvsagt vil det. Men kanskje ikke i like stor grad, som for de av leserne som er kjent med alle de fantastiske detaljene i Austens klassiker.
Dette er en roman du setter i hylla med klassikerne du tenker å lese igjen og igjen.
onsdag 12. februar 2014
"Den tredje stemmen" av Cilla og Rolf Börjlind
Den tredje stemmen
Cilla Börjlind, Rolf Börjlind
Krim
464 sider
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Ekteparet Cilla og Rolf Börjlind, er blant Sveriges mest erfarne manusforfattere. De står blant annet bak de kritikerroste tv-seriene Graven og Morden. De har også skrevet manus til 26 Beckfilmer!
Deres første bok, "Springflo" (utgitt i 2013), introduserte Tom Stilton og Olivia Rønning. Den fikk stor internasjonal oppmerksomhet og er solgt til mer enn tyve land.
"Den tredje stemmen" er Cilla og Rolf Börjlinds andre krim med Olivia Rønning og Tom Stilton.
Og etter deres svært vellykkede krimdebut, er de faktisk tilbake med en enda bedre oppfølger.
En blind kvinne blir funnet partert og nedgravd i et turområde i Marseille. Kvinnen jobbet tidligere på sirkus som levende målskive for en knivkaster. Hva kvinnen gjorde etter at hun forlot sirkuset er til å begynne med uklart.
Tom Stiltons venn, Abbas, blir svært opprørt når han får høre om den drepte kvinnen. Abbas ønsker ikke å fortelle Tom hvorfor han er så opprørt, men ber Tom følge med ham til Frankrike for å finne ut mer om drapet.
Oliva Rønning har nettopp returnert til Sverige. Hennes mor møter henne på flyplassen, og sammen drar de hjem til moren. Når de kommer frem til gaten der moren bor, ser de både politi og ambulanser utenfor nabohuset. Det viser seg at mannen i huset, tolltjenestemannen Bengt Sahlmann er funnet hengt. Mannens datter, som fant ham, er svært opprørt og Oilvia tar seg av den femten år gamle jenta. Ved første øyekast ser det ut som et selvmord, men ganske snart kan politiet konstatere at det er snakk om et fingert selvmord, og at mannen har blitt drept. Politiet tror det er en sammenheng mellom mannens arbeid og drapet, at det har noe å gjøre med et stort parti narkotika som han har beslaglagt.
Börjlind paret evner å gi en svært god visualisering av historien, og som så mange andre forfattere av kriminallitteratur forankrer de historien i tidsaktuelle hendelser.
Derfor er det ikke så overraskende at både den tidligere utgitte "Springflo" og nå "Den tredje stemmen" visstnok er tiltenkt en TV-serie.
Persongalleriet med den ambisiøse, tidligere politimannen Tom Stilton og den stolte Olivia Rønning i spissen er interessant, spesielt siden forfatterne gir oss smakebiter av dem som etterhvert og gradvis blir større.
Karakterene er også interessante nok til at man som leser ønsker å vite mer om dem.
Språket er reportasjeaktig, kortfattet og effektivt, noe som gir en god driv i historien.
Som oftest beskrives mordene i krimgenren ut i fra politiets synsvinkel, men Cilla og Rolf Börjlind tar i stedet for seg de pårørendes traumer ved slike hendelser, noe som gjør at de føles mer ekte.
Det går selvfølgelig an å lese denne boken frittstående, men det er en fordel å ha lest den første boken. Da forstår man karakterene litt bedre.
Det skjer noe hele tiden i "Den tredje stemmen", og tempoet er derfor høyt. Boken er både en neglebitende affære og en pageturner.
Den er forholdsvis rå, men forfatterne graver seg ikke ned i brutale detaljer, noe jeg satte pris på.
Dykk ned i en kynisk verden full av skitne penger, kjærlighetssyke knivkastere og makabre mord - alt i et høyt og nervepirrende tempo!
Nå venter jeg spent på den neste boken i serien, og ikke minst til å få møte Olivia Rønning og Tom Stilton igjen.
Cilla Börjlind, Rolf Börjlind
Krim
464 sider
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Ekteparet Cilla og Rolf Börjlind, er blant Sveriges mest erfarne manusforfattere. De står blant annet bak de kritikerroste tv-seriene Graven og Morden. De har også skrevet manus til 26 Beckfilmer!
Deres første bok, "Springflo" (utgitt i 2013), introduserte Tom Stilton og Olivia Rønning. Den fikk stor internasjonal oppmerksomhet og er solgt til mer enn tyve land.
"Den tredje stemmen" er Cilla og Rolf Börjlinds andre krim med Olivia Rønning og Tom Stilton.
Og etter deres svært vellykkede krimdebut, er de faktisk tilbake med en enda bedre oppfølger.
En blind kvinne blir funnet partert og nedgravd i et turområde i Marseille. Kvinnen jobbet tidligere på sirkus som levende målskive for en knivkaster. Hva kvinnen gjorde etter at hun forlot sirkuset er til å begynne med uklart.
Tom Stiltons venn, Abbas, blir svært opprørt når han får høre om den drepte kvinnen. Abbas ønsker ikke å fortelle Tom hvorfor han er så opprørt, men ber Tom følge med ham til Frankrike for å finne ut mer om drapet.
Oliva Rønning har nettopp returnert til Sverige. Hennes mor møter henne på flyplassen, og sammen drar de hjem til moren. Når de kommer frem til gaten der moren bor, ser de både politi og ambulanser utenfor nabohuset. Det viser seg at mannen i huset, tolltjenestemannen Bengt Sahlmann er funnet hengt. Mannens datter, som fant ham, er svært opprørt og Oilvia tar seg av den femten år gamle jenta. Ved første øyekast ser det ut som et selvmord, men ganske snart kan politiet konstatere at det er snakk om et fingert selvmord, og at mannen har blitt drept. Politiet tror det er en sammenheng mellom mannens arbeid og drapet, at det har noe å gjøre med et stort parti narkotika som han har beslaglagt.
Börjlind paret evner å gi en svært god visualisering av historien, og som så mange andre forfattere av kriminallitteratur forankrer de historien i tidsaktuelle hendelser.
Derfor er det ikke så overraskende at både den tidligere utgitte "Springflo" og nå "Den tredje stemmen" visstnok er tiltenkt en TV-serie.
Persongalleriet med den ambisiøse, tidligere politimannen Tom Stilton og den stolte Olivia Rønning i spissen er interessant, spesielt siden forfatterne gir oss smakebiter av dem som etterhvert og gradvis blir større.
Karakterene er også interessante nok til at man som leser ønsker å vite mer om dem.
Språket er reportasjeaktig, kortfattet og effektivt, noe som gir en god driv i historien.
Som oftest beskrives mordene i krimgenren ut i fra politiets synsvinkel, men Cilla og Rolf Börjlind tar i stedet for seg de pårørendes traumer ved slike hendelser, noe som gjør at de føles mer ekte.
Det går selvfølgelig an å lese denne boken frittstående, men det er en fordel å ha lest den første boken. Da forstår man karakterene litt bedre.
Det skjer noe hele tiden i "Den tredje stemmen", og tempoet er derfor høyt. Boken er både en neglebitende affære og en pageturner.
Den er forholdsvis rå, men forfatterne graver seg ikke ned i brutale detaljer, noe jeg satte pris på.
Dykk ned i en kynisk verden full av skitne penger, kjærlighetssyke knivkastere og makabre mord - alt i et høyt og nervepirrende tempo!
Nå venter jeg spent på den neste boken i serien, og ikke minst til å få møte Olivia Rønning og Tom Stilton igjen.
mandag 10. februar 2014
"Før du døde" av Camilla Grebe og Åsa Träff
Før du døde
Camilla Grebe, Åsa Träff
Krim
424 sider
Originaltittel: Innan du dog
Oversatt fra svensk av Øyvind Reisegg
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Camilla Grebe (f. 1968) er siviløkonom og var blant annet med og startet lydbokforlaget Storyside. Sammen med søsteren Åsa Träff (f. 1970, utdannet psykolog og driver sammen med to kolleger privat praksis i Stockholm) debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt i 2011.
"Før du døde" er Camilla Grebe og Åsa Träffs tredje bok om psykologen Siri Bergman.
2005:
Den unge, narkomane Anna vandrer igjennom en park i det sentrale Stockholm. Der blir hun vitne til et brutalt mord, og hun ser både offeret og gjerningsmannen. Men i hennes påvirkede tilstand ser de nærmest ut som monstre fra en skrekkfilm. Da hun senere avhøres av politiet, viser det seg at hennes vitnesbyrd ikke er mye verdt. Hun klarer nemlig ikke å skille mellom faktiske hendelser og groteske hallusinasjoner.
2010:
Psykologen Siri Bergman har endelig kommet over Stefans (hennes første mann) selvmord og trives i rollen som nybakt mor med en ny og yngre mann. Men idyllen blir brutt når hemmeligheter om Stefan dukker opp ved et uhell. Hun finner en usannsynlig kobling mellom hans død og mordet i parken fem år tidligere, en kobling som er vanskelig å bortforklare. Siri begynner å undersøke saken på egenhånd. Hennes graving i Stefans fortid blir en besettelse, som ikke bare går ut over familien, men som i verste fall kan koste henne livet.
Asa Träff er, som hovedpersonen, utdannet psykolog (noe som positivt har påvirket skildringen av Siri og hennes kollegers praksis). Sammen med sin søster og medforfatter, Camilla Grebbe, har hun tegnet karakterene med stor troverdighet, noe som ikke er normen i moderne kriminallitteratur. I tillegg har de skapt en historie som virkelig dirrer av spenning.
Bokens karakterer er omhyggelig tegnet, og deres handlinger og personlige vendepunkter er godt velargumenterte. Spesielt det sistnevnte er sjelden kost i kriminallitteraturen.
"Før du døde" utforsker nemlig hva som skjer når et helt alminnelig menneske begår en forferdelig handling, og gjør det med svært stor troverdighet og spenning.
Persongalleriet er forfatternes styrke. Historien kunne faktisk funnet sted hvor som helst. Miljøene er nærmest sideordnet.
Siri, hennes nåværende ektemann, hans kamerater, og de andre karakterene, graver seg inn i leserens hode og forblir der igjennom hele historien, noe som også gjør at bokens 424 sider føles langt mindre.
Man kan ikke bli annet enn nysgjerrig på hvordan det hele vil ende, og hvorfor ting ble som de ble.
Språket er kortfattet og robust, poetisk og vakkert. Historien har et bra driv.
Samtidig er dette en ettertenksom historie. En historie som oppfordrer leseren til å tenke over livet, kanskje spesielt de relasjonene han/hun har til andre mennesker.
Søstrene Grebe og Träff har gjort det igjen. Nok en gang har de klart å skape en fabelaktig spenningsroman.
"Før du døde" er ikke annet enn intens, tett og fengslende, og karakterene portretteres med god psykologisk innsikt.
Jeg likte denne boken svært godt. Det gikk fort å lese den, og det var spennende. Handlingen tæret på neglebåndene! De komplekse karakterene føltes hele tiden ekte og menneskelige ut. Selv bikarakterene var portrettert godt, og ved bokens ende føltes det nærmest som om jeg kjente dem alle.
Anbefales!
Camilla Grebe, Åsa Träff
Krim
424 sider
Originaltittel: Innan du dog
Oversatt fra svensk av Øyvind Reisegg
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Camilla Grebe (f. 1968) er siviløkonom og var blant annet med og startet lydbokforlaget Storyside. Sammen med søsteren Åsa Träff (f. 1970, utdannet psykolog og driver sammen med to kolleger privat praksis i Stockholm) debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt i 2011.
"Før du døde" er Camilla Grebe og Åsa Träffs tredje bok om psykologen Siri Bergman.
2005:
Den unge, narkomane Anna vandrer igjennom en park i det sentrale Stockholm. Der blir hun vitne til et brutalt mord, og hun ser både offeret og gjerningsmannen. Men i hennes påvirkede tilstand ser de nærmest ut som monstre fra en skrekkfilm. Da hun senere avhøres av politiet, viser det seg at hennes vitnesbyrd ikke er mye verdt. Hun klarer nemlig ikke å skille mellom faktiske hendelser og groteske hallusinasjoner.
2010:
Psykologen Siri Bergman har endelig kommet over Stefans (hennes første mann) selvmord og trives i rollen som nybakt mor med en ny og yngre mann. Men idyllen blir brutt når hemmeligheter om Stefan dukker opp ved et uhell. Hun finner en usannsynlig kobling mellom hans død og mordet i parken fem år tidligere, en kobling som er vanskelig å bortforklare. Siri begynner å undersøke saken på egenhånd. Hennes graving i Stefans fortid blir en besettelse, som ikke bare går ut over familien, men som i verste fall kan koste henne livet.
Asa Träff er, som hovedpersonen, utdannet psykolog (noe som positivt har påvirket skildringen av Siri og hennes kollegers praksis). Sammen med sin søster og medforfatter, Camilla Grebbe, har hun tegnet karakterene med stor troverdighet, noe som ikke er normen i moderne kriminallitteratur. I tillegg har de skapt en historie som virkelig dirrer av spenning.
Bokens karakterer er omhyggelig tegnet, og deres handlinger og personlige vendepunkter er godt velargumenterte. Spesielt det sistnevnte er sjelden kost i kriminallitteraturen.
"Før du døde" utforsker nemlig hva som skjer når et helt alminnelig menneske begår en forferdelig handling, og gjør det med svært stor troverdighet og spenning.
Persongalleriet er forfatternes styrke. Historien kunne faktisk funnet sted hvor som helst. Miljøene er nærmest sideordnet.
Siri, hennes nåværende ektemann, hans kamerater, og de andre karakterene, graver seg inn i leserens hode og forblir der igjennom hele historien, noe som også gjør at bokens 424 sider føles langt mindre.
Man kan ikke bli annet enn nysgjerrig på hvordan det hele vil ende, og hvorfor ting ble som de ble.
Språket er kortfattet og robust, poetisk og vakkert. Historien har et bra driv.
Samtidig er dette en ettertenksom historie. En historie som oppfordrer leseren til å tenke over livet, kanskje spesielt de relasjonene han/hun har til andre mennesker.
Søstrene Grebe og Träff har gjort det igjen. Nok en gang har de klart å skape en fabelaktig spenningsroman.
"Før du døde" er ikke annet enn intens, tett og fengslende, og karakterene portretteres med god psykologisk innsikt.
Jeg likte denne boken svært godt. Det gikk fort å lese den, og det var spennende. Handlingen tæret på neglebåndene! De komplekse karakterene føltes hele tiden ekte og menneskelige ut. Selv bikarakterene var portrettert godt, og ved bokens ende føltes det nærmest som om jeg kjente dem alle.
Anbefales!
mandag 3. februar 2014
"Dustedagboka 6" av Rachel Renée Russell
Dustedagboka 6
Nedtegnelser fra en lykkelig hjerteknuser - NOT!
Rachel Renée Russell
Barnebok, 9-14 år
343 sider
Oversetter: Kirsti Vogt
Kagge forlag
2014
Rachel Renée Russell er advokat, men liker mye bedre å skrive bøker for tweenies enn å skrive saksresymeer (Mest fordi bøker er mye morsommere og det ikke er lov å ha på seg pysj og kanintøfler i rettssalen.)
Hun har oppdratt to døtre og overlevd så hun kan fortelle andre om det. Hobbyene hennes er blant annet å dyrke lilla blomster og holde på med helt unyttig håndarbeid (som å lage en mikrobølgeovn av ispinner, lim og glitter). Rachel bor nord i Virginia sammen med en bortskjemt yorkshireterrier som terroriserer henne hver eneste dag ved å klatre opp over pc-en og kaste kosedyr på henne mens hun skriver. Og ja, Rachel anser seg som en ekte dust.
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14, med tekst og tegninger om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien. Serien har til nå solgt over tolv millioner eksemplarer, og har også toppet bestselgerlistene i Norge.
Nikki Maxwell skriver dagbok og forteller den om dagen sin, hemmelighetene sine og alt hun tenker og føler. Dagboken er fylt med små tegninger, og når hun virkelig er frustrert blir det store bokstaver og mange utropstegn. Nikki tar oss med på motgang og gleder, til stor fornøyelse for oss lesere. Serien handler egentlig om livet på ungdomsskolen, og naturligvis er det mye humor å hente! Titt og ofte havner Nikki i flaue og pinlige situasjoner, men som regel pleier hun å ordne opp i det.
Kjærlighet og forelskelse er i luften for Nikki Maxwell i denne sjette boken i den bestselgende Dustedagboka serien.
Nikki har det største anfallet av forelskelses feber. Hun synes det er helt utrolig at helten hennes, Brandon, sendte henne en melding etter at hun dro fra bursdagsfesten hans, kvelden før.
Han spurte om Nikki ville bli med han på Crazy Burger. Nikki vet at det ikke er en ordentlig date, men likevel!
Hun ble så utrolig glad at hun satte yndlingsmusikken sin på full guffe og danset rundt på rommet sitt som en galning. Og hvorfor det? Fordi Brandon kom til å kontakte henne når som helst for at de skulle avtale å møtes på Crazy Burger.
Men han ringer ikke. Sender ikke en e-post! Ikke engang en melding! Nikki sjekker til og med mobilen sin for å være sikker på at batteriene ikke har gått tomme eller lignende.
Dessverre var det ingen som hadde ringt etter at BFF-ene (Best Friends Forever) hennes, Chloe og Zoey, ringte henne sent om kvelden for å fortelle noe skikkelig saftig sladder.
Noen hadde visst dukket uventet opp på bursdagsfesten til Brandon for å levere en gave til ham rett etter at Nikki hadde dratt derfra. Og det var ingen ringere enn erkefienden hennes, den irriterende pene, rike og populære Mackenzie!!
BFF-ene sa at MacKenzie hadde tvinnet håret sitt, fnist og flørtet med Brandon som en galning. Og at hun etter en stund hadde blitt kjempealvorlig og bedt om å få snakke med ham alene om noe skikkelig viktig!
Hvorfor måtte dette skje akkurat idet Brandon og Nikki skulle ha sin aller første date som ikke egentlig er en date?
Og ikke nok med det, dagen etter får Nikki en melding fra Brandon hvor det står: "Har hatt kjempemye å gjøre. Har ikke tid til å møtes på Crazy Burger. Sorry!"
Kanskje Brandon synes det er altfor flaut å bli sett sammen med en litt teit, kjempeusikker jente som ikke er en SKP-jente (Søt, Kul og Populær), slik som MacKenzie er.
Mandagen får Nikki helt hetta! Så godt som alle jentene på hele skolen har samlet seg i kø for å kjøpe billetter til årets mest populære skoleball, Hjerteballet. Ballet skal avholdes senere i måneden, og meningen er at jentene selv skal be med seg guttene.
Men den eneste gutten Nikki er noe i nærheten av interessert i, orket dessverre ikke engang å spise burger sammen med henne.
Hun drømmer selvsagt om å gå på ballet med Brandon, som hun er så intenst forelsket i. Men tenk om han ikke sier ja? Kanskje han heller vil gå på ballet med MacKenzie????!!!!
Dette er den sjette boken i Dustedagbok serien, og hvis du likte de foregående, vil du garantert like denne også!
Nikki er tilbake som hennes vanlige morsomme selv. Og selvfølgelig, er det er mye av Mackenzie og hennes onde planer.
Nikki er tilsynelatende mer naiv enn tidligere. Hun er lite flink til å konfrontere andre, og har en tendens til å hisse seg opp over den minste lille ting, til et punkt hvor hun nærmest virker besatt.
Imidlertid skaper dette en rekke morsomme øyeblikk, som f.eks. Nikkis frykt for de kommende svømmetestene på skolen.
Totalt sett er denne boken ikke annet enn svært morsom.
Enkelte tror kanskje at et halvt dusin med bøker fører til repeterende historier. Men det er ikke tilfelle. I stedet vil leseren finne sin favoritt duste-heltinne i nok en unik, komisk, søt og emosjonell tilstand.
Og forfatteren vet å holde sitt publikum på pinebenken. Her er det ingenting som er opplagt, og leseren må dermed gjette seg frem til siste del, der det avsløres hvorvidt Brandon foretrekker Nikki eller den ugudelige MacKenzie .
Med morsomme karakterer som for målgruppen vil være lette å kjenne seg igjen i, og et neglebitende handlingsforløp vil unge jenter garantert finne denne boken interessant.
Og de artige illustrasjonene er definitivt med på å fremheve handlingen.
Til tross for overflod av ungdomsskole pubertalisme, vil også foreldre like det narrative og finne plottet som både sunt og positivt.
Og som med de foregående bøkene i serien, vil også denne boken medføre den unge leserens lengsel etter den neste.
- Bli med Nikki, Chloe og Zoey når de må takle kjærligheten, i klassisk Dustedagbok stil!
Lag din egen dustedagboka:
Nå kan du bli like flink som Nikki til å skrive dustedagbøker!
Nikki har – OMG!!! – mistet dagboka, full av hemmeligheter og flaue notater. Det er krise, hun må finne den! Mens hun leter, bestemmer hun seg for å notere alt man trenger for å lage en kul dagbok,
slik at hun ikke skal glemme det. På denne måten får du Nikkis beste tips om hvordan du kan skrive en kul dagbok. Her er også konkrete spørsmål og oppgaver du kan svare på, samt forslag til hvordan du kan illustrere dagboka og mye, mye mer!
Nedtegnelser fra en lykkelig hjerteknuser - NOT!
Rachel Renée Russell
Barnebok, 9-14 år
343 sider
Oversetter: Kirsti Vogt
Kagge forlag
2014
Rachel Renée Russell er advokat, men liker mye bedre å skrive bøker for tweenies enn å skrive saksresymeer (Mest fordi bøker er mye morsommere og det ikke er lov å ha på seg pysj og kanintøfler i rettssalen.)
Hun har oppdratt to døtre og overlevd så hun kan fortelle andre om det. Hobbyene hennes er blant annet å dyrke lilla blomster og holde på med helt unyttig håndarbeid (som å lage en mikrobølgeovn av ispinner, lim og glitter). Rachel bor nord i Virginia sammen med en bortskjemt yorkshireterrier som terroriserer henne hver eneste dag ved å klatre opp over pc-en og kaste kosedyr på henne mens hun skriver. Og ja, Rachel anser seg som en ekte dust.
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14, med tekst og tegninger om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien. Serien har til nå solgt over tolv millioner eksemplarer, og har også toppet bestselgerlistene i Norge.
Nikki Maxwell skriver dagbok og forteller den om dagen sin, hemmelighetene sine og alt hun tenker og føler. Dagboken er fylt med små tegninger, og når hun virkelig er frustrert blir det store bokstaver og mange utropstegn. Nikki tar oss med på motgang og gleder, til stor fornøyelse for oss lesere. Serien handler egentlig om livet på ungdomsskolen, og naturligvis er det mye humor å hente! Titt og ofte havner Nikki i flaue og pinlige situasjoner, men som regel pleier hun å ordne opp i det.
Kjærlighet og forelskelse er i luften for Nikki Maxwell i denne sjette boken i den bestselgende Dustedagboka serien.
Nikki har det største anfallet av forelskelses feber. Hun synes det er helt utrolig at helten hennes, Brandon, sendte henne en melding etter at hun dro fra bursdagsfesten hans, kvelden før.
Han spurte om Nikki ville bli med han på Crazy Burger. Nikki vet at det ikke er en ordentlig date, men likevel!
Hun ble så utrolig glad at hun satte yndlingsmusikken sin på full guffe og danset rundt på rommet sitt som en galning. Og hvorfor det? Fordi Brandon kom til å kontakte henne når som helst for at de skulle avtale å møtes på Crazy Burger.
Men han ringer ikke. Sender ikke en e-post! Ikke engang en melding! Nikki sjekker til og med mobilen sin for å være sikker på at batteriene ikke har gått tomme eller lignende.
Dessverre var det ingen som hadde ringt etter at BFF-ene (Best Friends Forever) hennes, Chloe og Zoey, ringte henne sent om kvelden for å fortelle noe skikkelig saftig sladder.
Noen hadde visst dukket uventet opp på bursdagsfesten til Brandon for å levere en gave til ham rett etter at Nikki hadde dratt derfra. Og det var ingen ringere enn erkefienden hennes, den irriterende pene, rike og populære Mackenzie!!
BFF-ene sa at MacKenzie hadde tvinnet håret sitt, fnist og flørtet med Brandon som en galning. Og at hun etter en stund hadde blitt kjempealvorlig og bedt om å få snakke med ham alene om noe skikkelig viktig!
Hvorfor måtte dette skje akkurat idet Brandon og Nikki skulle ha sin aller første date som ikke egentlig er en date?
Og ikke nok med det, dagen etter får Nikki en melding fra Brandon hvor det står: "Har hatt kjempemye å gjøre. Har ikke tid til å møtes på Crazy Burger. Sorry!"
Kanskje Brandon synes det er altfor flaut å bli sett sammen med en litt teit, kjempeusikker jente som ikke er en SKP-jente (Søt, Kul og Populær), slik som MacKenzie er.
Mandagen får Nikki helt hetta! Så godt som alle jentene på hele skolen har samlet seg i kø for å kjøpe billetter til årets mest populære skoleball, Hjerteballet. Ballet skal avholdes senere i måneden, og meningen er at jentene selv skal be med seg guttene.
Men den eneste gutten Nikki er noe i nærheten av interessert i, orket dessverre ikke engang å spise burger sammen med henne.
Hun drømmer selvsagt om å gå på ballet med Brandon, som hun er så intenst forelsket i. Men tenk om han ikke sier ja? Kanskje han heller vil gå på ballet med MacKenzie????!!!!
Dette er den sjette boken i Dustedagbok serien, og hvis du likte de foregående, vil du garantert like denne også!
Nikki er tilbake som hennes vanlige morsomme selv. Og selvfølgelig, er det er mye av Mackenzie og hennes onde planer.
Nikki er tilsynelatende mer naiv enn tidligere. Hun er lite flink til å konfrontere andre, og har en tendens til å hisse seg opp over den minste lille ting, til et punkt hvor hun nærmest virker besatt.
Imidlertid skaper dette en rekke morsomme øyeblikk, som f.eks. Nikkis frykt for de kommende svømmetestene på skolen.
Totalt sett er denne boken ikke annet enn svært morsom.
Enkelte tror kanskje at et halvt dusin med bøker fører til repeterende historier. Men det er ikke tilfelle. I stedet vil leseren finne sin favoritt duste-heltinne i nok en unik, komisk, søt og emosjonell tilstand.
Og forfatteren vet å holde sitt publikum på pinebenken. Her er det ingenting som er opplagt, og leseren må dermed gjette seg frem til siste del, der det avsløres hvorvidt Brandon foretrekker Nikki eller den ugudelige MacKenzie .
Med morsomme karakterer som for målgruppen vil være lette å kjenne seg igjen i, og et neglebitende handlingsforløp vil unge jenter garantert finne denne boken interessant.
Og de artige illustrasjonene er definitivt med på å fremheve handlingen.
Til tross for overflod av ungdomsskole pubertalisme, vil også foreldre like det narrative og finne plottet som både sunt og positivt.
Og som med de foregående bøkene i serien, vil også denne boken medføre den unge leserens lengsel etter den neste.
- Bli med Nikki, Chloe og Zoey når de må takle kjærligheten, i klassisk Dustedagbok stil!
Lag din egen dustedagboka:
Nå kan du bli like flink som Nikki til å skrive dustedagbøker!
Nikki har – OMG!!! – mistet dagboka, full av hemmeligheter og flaue notater. Det er krise, hun må finne den! Mens hun leter, bestemmer hun seg for å notere alt man trenger for å lage en kul dagbok,
slik at hun ikke skal glemme det. På denne måten får du Nikkis beste tips om hvordan du kan skrive en kul dagbok. Her er også konkrete spørsmål og oppgaver du kan svare på, samt forslag til hvordan du kan illustrere dagboka og mye, mye mer!
søndag 2. februar 2014
"Sjeler av vind" av Mons Kallentoft
Sjeler av vind
Mons Kallentoft
Krim
306 sider
Oversatt fra svensk av Kurt Hanssen
Gyldendal
2014
Mons Kallentoft er født 15. april i 1968 og bor i provinsbyen Linköping der han er gift på 20 året med sin Karolina og deres fire barn. Han jobber som journalist, og er nå kjent som forfatter av kriminallitteratur og en gourmetbok. Han ble verdenskjent med thrilleren - Pesetas - som kom ut i 2000 og ble honorert med prisen Katapultpriset.
Det er forskjeller på thrillere og kriminallitteratur. I en krim er det alltid en etterforsker implentert, og hun heter Malin Fors, og er 40 år. Hun har også en datter som heter Tove, på 18 år.
Forfatteren har i sine kriminalromaner tema for utgivelsen. Noe dere sikkert allerede har oppdaget? De fire først bøkene tok handlingen plass i en av fire forskjellige årstider. Nå er det de fire elementer som gjelder. Forfatteren er oversatt til 28 språk.
Dette er angivelig den syvende boken om krimetterforsker, Malin Fors.
Jeg har lest alle, utenom debutboken Pesetas. Den er ikke å få kjøpt.
Da går jeg litt inn på handlingen. Selv om jeg hadde røpet alt, noe jeg selvsagt hverken ønsker eller kunne ha gjort. - For det ville være å stjele! Men vit i all fall at forfatteren skriver på en helt spesiell måte, som jeg finner, undrende, vakkert, melodiøst, ja lyrisk.
Det var vel slik jeg fikk interessen for Mons Kallentofft. Det er sjeldent man leser noe så glimrende velskrevet. Han evner å skildre personene på et høyt psykologisk plan. Så troverdig skildres persongalleriet. Det er interessante biroller. Jeg har ikke noe i mot at hovedpersonen synes kompleks. Hans styrke ligger etter mitt skjønn her.
Vinden er tema, i kriminalromanen, men svensk helsevesen på sitt beste og mindre bra måte kommer klart frem som et hovedbudskap.
Været er å omtale som en slags Indian Summer. Vi skriver måneden august. Sola har stått på sitt høyeste hver eneste dag så lenge sommermåneden kom i juni. Det er varmt og heten dirrer også av høy luftfuktighet. For første gang, har Tove, Malins datter sommerjobb. På et aldershjem som heter Keruben. I Norge ville jeg ha kalt det et sykehjem. Tove har sine fire faste beboere, og spesielt en av dem, som er mentalt frisk, har hun god kontakt med. Han bor på rom 7 og heter Konrad Karlsson. Han er godt likt av personalet, ja nærmest å regne som en slags reservebestefar for Tove. Og det er hun, som skal finne han drept. - For denne morgenen, finner hun han hengt i snoren til alarmknappen.
Trenger jeg egentlig å si mer?
Hendelsen blir etterforsket. Og sakte men sikkert ettersom den skrider frem, blir vi alle kjent med Konrad Karlsson.
Boken er en pageturner. Dette er kun en av flere hendelser, som må nøstes opp. Noe av det mest realistiske jeg har lest på lenge, og den største sannheten kommer for en dag, på nest siste side.
Jeg vil vel påstå at alt han har skrevet, Mons Kallentoft, er bra! Hans egne måte å skrive på. At han tar temaet krim på høyst alvor. Alle overraskelsene som fremkommer i utgivelsene hans, for de husker jeg godt! Men, dette er hans beste, noensinne.
Forfatteren har sider der han skriver i kursiv, der en person snakker til Malin. Dette gir en uhyggelig og grøssende stemning.
Mons Kallentoft
Krim
306 sider
Oversatt fra svensk av Kurt Hanssen
Gyldendal
2014
Mons Kallentoft er født 15. april i 1968 og bor i provinsbyen Linköping der han er gift på 20 året med sin Karolina og deres fire barn. Han jobber som journalist, og er nå kjent som forfatter av kriminallitteratur og en gourmetbok. Han ble verdenskjent med thrilleren - Pesetas - som kom ut i 2000 og ble honorert med prisen Katapultpriset.
Det er forskjeller på thrillere og kriminallitteratur. I en krim er det alltid en etterforsker implentert, og hun heter Malin Fors, og er 40 år. Hun har også en datter som heter Tove, på 18 år.
Forfatteren har i sine kriminalromaner tema for utgivelsen. Noe dere sikkert allerede har oppdaget? De fire først bøkene tok handlingen plass i en av fire forskjellige årstider. Nå er det de fire elementer som gjelder. Forfatteren er oversatt til 28 språk.
Dette er angivelig den syvende boken om krimetterforsker, Malin Fors.
Jeg har lest alle, utenom debutboken Pesetas. Den er ikke å få kjøpt.
Da går jeg litt inn på handlingen. Selv om jeg hadde røpet alt, noe jeg selvsagt hverken ønsker eller kunne ha gjort. - For det ville være å stjele! Men vit i all fall at forfatteren skriver på en helt spesiell måte, som jeg finner, undrende, vakkert, melodiøst, ja lyrisk.
Det var vel slik jeg fikk interessen for Mons Kallentofft. Det er sjeldent man leser noe så glimrende velskrevet. Han evner å skildre personene på et høyt psykologisk plan. Så troverdig skildres persongalleriet. Det er interessante biroller. Jeg har ikke noe i mot at hovedpersonen synes kompleks. Hans styrke ligger etter mitt skjønn her.
Vinden er tema, i kriminalromanen, men svensk helsevesen på sitt beste og mindre bra måte kommer klart frem som et hovedbudskap.
Været er å omtale som en slags Indian Summer. Vi skriver måneden august. Sola har stått på sitt høyeste hver eneste dag så lenge sommermåneden kom i juni. Det er varmt og heten dirrer også av høy luftfuktighet. For første gang, har Tove, Malins datter sommerjobb. På et aldershjem som heter Keruben. I Norge ville jeg ha kalt det et sykehjem. Tove har sine fire faste beboere, og spesielt en av dem, som er mentalt frisk, har hun god kontakt med. Han bor på rom 7 og heter Konrad Karlsson. Han er godt likt av personalet, ja nærmest å regne som en slags reservebestefar for Tove. Og det er hun, som skal finne han drept. - For denne morgenen, finner hun han hengt i snoren til alarmknappen.
Trenger jeg egentlig å si mer?
Hendelsen blir etterforsket. Og sakte men sikkert ettersom den skrider frem, blir vi alle kjent med Konrad Karlsson.
Boken er en pageturner. Dette er kun en av flere hendelser, som må nøstes opp. Noe av det mest realistiske jeg har lest på lenge, og den største sannheten kommer for en dag, på nest siste side.
Jeg vil vel påstå at alt han har skrevet, Mons Kallentoft, er bra! Hans egne måte å skrive på. At han tar temaet krim på høyst alvor. Alle overraskelsene som fremkommer i utgivelsene hans, for de husker jeg godt! Men, dette er hans beste, noensinne.
Forfatteren har sider der han skriver i kursiv, der en person snakker til Malin. Dette gir en uhyggelig og grøssende stemning.
lørdag 1. februar 2014
"Sanger til Willow Frost" av Jamie Ford
Sanger til Willow Frost
Jamie Ford
Roman
384 sider
Oversatt fra engelsk av Monica Carlsen
Gyldendal
2014
Jamie Ford (f. 1969) debuterte i 2009 med "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" som solgte mer enn 1,3 millioner eksemplarer i USA og nærmere 140 000 eksemplarer i Norge. Romanen er oversatt til mer enn 30 språk, og brakte han Asian/Pacific American Award for Literature.
Oppfølgeren "Sanger til Willow Frost" gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut i USA i september 2013.
Jamie Ford vokste opp i Seattle, men bor i dag i Montana med kone og barn, eller som han sier det selv: "Flere tenåringer enn jeg greier å holde oversikten over".
"Sanger til Willow Frost" forteller historien om en fattig kinesisk-amerikansk mor og sønn, med Seattle under den store depresjonen som bakteppe. Som i Fords første bok, fortelles en nokså obskur historie, men med fengslende fiktive karakterer.
William Eng er en 12 år gammel gutt som har bodd fem år på barnehjemmet Sacred Heart i Seattle. Han vet ikke om moren hans er i live eller død, men har innfunnet seg med at hun høyst sannsynlig døde for noen år siden. Han har nemlig blitt fortalt at morens tilstand hadde forverret seg, og at hun derfor aldri ville komme tilbake for å hente han på barnehjemmet. På samme vis har William også godtatt at han aldri vil få vite hvem faren hans var.
Men i disse vanskelige tidene, er dessverre ikke situasjonen hans unik. Mange av barna som bor på barnehjemmet er nemlig ikke foreldreløse. De har som William blitt plassert der, da foreldrene ikke har vært i stand til å ta vare på dem.
Sacred Heart drives av Misjonssøstrene av Jesu Hellige Hjerte. Det er et ensomt sted, og barna blir tidvis hardt straffet.
Det kan nærmest minne om et sted som kunne ha kommet rett ut av en Charles Dickens bok.
Under et kinobesøk på Williams bursdag, ser han en film med en vakker kinesisk skuespillerinne, Willow Frost. Han gjenkjenner henne, og er sikker på at hun er moren som han mistet for så lenge siden, Liu Song. Ved første øyekast virker dette på oss lesere som nærmest usannsynlig, men det tar ikke lang tid før forfatteren overbeviser at dette faktisk kan være tilfellet.
Willow skal snart komme til Seattle på turné, og William føler sterkt at han må se henne. Bestemt på å finne henne og bevise at moren er i live, rømmer William fra Sacret Heart sammen med sin blinde venninne Charlotte.
Seattle under den store depresjonen er ingen trygg by å ferdes i for en asiatisk utseende gutt med en blind jente på slep. Det er nedgangstider og alkoholforbud, men gatene er likevel fulle av halvt døddrukne, arbeidsløse menn. Dessuten er det rasistiske spenninger mellom de hvite som befinner seg på toppen av rangstigen og alle andre. Det er også kiving internt i innvandrermiljøene mellom de unge og amerikaniserte på den ene siden, og den eldre om mer tradisjonstro garde på den andre.
Mens William og Charlotte leter seg frem i Seattles nedslitte gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.
Men Willow Frosts historie er mye mer komplisert enn Hollywood-fantasiene som William har sett på lerretet, og da møtet er et faktum, får han vite ting om sin fortiden som han aldri kunne ha ventet seg.
"Sanger til Willow Frost" starter i 1934, og går deretter tilbake til 1921, da Willow i sine tenår sang på gaten for å tiltekke kunder til Butterfiels musikkbutikk. De mange sangene hennes handler om kjærlighet, sorg og drømmer. Hun synger for å lindre sin sorg, og for å kunne forsørge seg selv og sin sønn, William. Historien følger hennes tragiske liv fra dette tidspunktet. Hennes liv er nærmest som en berg-og dalbane å regne, der håpefulle ting skjer for deretter å bli knust eller tråkket på.
Man blir rørt, og kan ikke klandre Willow for at hun gråter. Høyst sannsynlig vil man gråte sammen med henne, særlig når man forstår hvorfor hun tok de valgene som hun gjorde. Til tider strekker romanen seg inn i det litt utroverdige landskapet, men heldigvis ikke nok til å ødelegge den rørende historien.
Forfatteren Jamie Ford er selv asiatisk-amerikansk, med familie bakgrunn fra Seattles Chinatown. Når han skildrer Williams barndomsminner og fordommene han må forholde seg til, er det med en viss autentisitet som antakelig går lenger enn bare research i forbindelse med denne boken - selv om han helt sikkert har gjort nok av det også.
Romanen dekker depresjonen og børskrakket i 1929, og forfatteren fanger denne dystre perioden på utmerket vis. Miljøskildringene er ikke annet enn svært gode.
"Sanger til Willow Frost" avslører også alle fordommene mot asiatere i Seattles samfunn, og viser hvordan den kinesiske kulturen på den tiden tilbød liten mulighet for kvinner å gjøre karriere uten en mann.
Dette er en besettende historie som alle som noen gang har savnet en familie og et sted å kalle hjemme, vil kjenne seg igjen i.
Dette er en bok som både underholder og lærer deg noe.
Anbefales på det aller varmeste!
Jamie Ford
Roman
384 sider
Oversatt fra engelsk av Monica Carlsen
Gyldendal
2014
Jamie Ford (f. 1969) debuterte i 2009 med "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" som solgte mer enn 1,3 millioner eksemplarer i USA og nærmere 140 000 eksemplarer i Norge. Romanen er oversatt til mer enn 30 språk, og brakte han Asian/Pacific American Award for Literature.
Oppfølgeren "Sanger til Willow Frost" gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut i USA i september 2013.
Jamie Ford vokste opp i Seattle, men bor i dag i Montana med kone og barn, eller som han sier det selv: "Flere tenåringer enn jeg greier å holde oversikten over".
"Sanger til Willow Frost" forteller historien om en fattig kinesisk-amerikansk mor og sønn, med Seattle under den store depresjonen som bakteppe. Som i Fords første bok, fortelles en nokså obskur historie, men med fengslende fiktive karakterer.
William Eng er en 12 år gammel gutt som har bodd fem år på barnehjemmet Sacred Heart i Seattle. Han vet ikke om moren hans er i live eller død, men har innfunnet seg med at hun høyst sannsynlig døde for noen år siden. Han har nemlig blitt fortalt at morens tilstand hadde forverret seg, og at hun derfor aldri ville komme tilbake for å hente han på barnehjemmet. På samme vis har William også godtatt at han aldri vil få vite hvem faren hans var.
Men i disse vanskelige tidene, er dessverre ikke situasjonen hans unik. Mange av barna som bor på barnehjemmet er nemlig ikke foreldreløse. De har som William blitt plassert der, da foreldrene ikke har vært i stand til å ta vare på dem.
Sacred Heart drives av Misjonssøstrene av Jesu Hellige Hjerte. Det er et ensomt sted, og barna blir tidvis hardt straffet.
Det kan nærmest minne om et sted som kunne ha kommet rett ut av en Charles Dickens bok.
Under et kinobesøk på Williams bursdag, ser han en film med en vakker kinesisk skuespillerinne, Willow Frost. Han gjenkjenner henne, og er sikker på at hun er moren som han mistet for så lenge siden, Liu Song. Ved første øyekast virker dette på oss lesere som nærmest usannsynlig, men det tar ikke lang tid før forfatteren overbeviser at dette faktisk kan være tilfellet.
Willow skal snart komme til Seattle på turné, og William føler sterkt at han må se henne. Bestemt på å finne henne og bevise at moren er i live, rømmer William fra Sacret Heart sammen med sin blinde venninne Charlotte.
Seattle under den store depresjonen er ingen trygg by å ferdes i for en asiatisk utseende gutt med en blind jente på slep. Det er nedgangstider og alkoholforbud, men gatene er likevel fulle av halvt døddrukne, arbeidsløse menn. Dessuten er det rasistiske spenninger mellom de hvite som befinner seg på toppen av rangstigen og alle andre. Det er også kiving internt i innvandrermiljøene mellom de unge og amerikaniserte på den ene siden, og den eldre om mer tradisjonstro garde på den andre.
Mens William og Charlotte leter seg frem i Seattles nedslitte gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.
Men Willow Frosts historie er mye mer komplisert enn Hollywood-fantasiene som William har sett på lerretet, og da møtet er et faktum, får han vite ting om sin fortiden som han aldri kunne ha ventet seg.
"Sanger til Willow Frost" starter i 1934, og går deretter tilbake til 1921, da Willow i sine tenår sang på gaten for å tiltekke kunder til Butterfiels musikkbutikk. De mange sangene hennes handler om kjærlighet, sorg og drømmer. Hun synger for å lindre sin sorg, og for å kunne forsørge seg selv og sin sønn, William. Historien følger hennes tragiske liv fra dette tidspunktet. Hennes liv er nærmest som en berg-og dalbane å regne, der håpefulle ting skjer for deretter å bli knust eller tråkket på.
Man blir rørt, og kan ikke klandre Willow for at hun gråter. Høyst sannsynlig vil man gråte sammen med henne, særlig når man forstår hvorfor hun tok de valgene som hun gjorde. Til tider strekker romanen seg inn i det litt utroverdige landskapet, men heldigvis ikke nok til å ødelegge den rørende historien.
Forfatteren Jamie Ford er selv asiatisk-amerikansk, med familie bakgrunn fra Seattles Chinatown. Når han skildrer Williams barndomsminner og fordommene han må forholde seg til, er det med en viss autentisitet som antakelig går lenger enn bare research i forbindelse med denne boken - selv om han helt sikkert har gjort nok av det også.
Romanen dekker depresjonen og børskrakket i 1929, og forfatteren fanger denne dystre perioden på utmerket vis. Miljøskildringene er ikke annet enn svært gode.
"Sanger til Willow Frost" avslører også alle fordommene mot asiatere i Seattles samfunn, og viser hvordan den kinesiske kulturen på den tiden tilbød liten mulighet for kvinner å gjøre karriere uten en mann.
Dette er en besettende historie som alle som noen gang har savnet en familie og et sted å kalle hjemme, vil kjenne seg igjen i.
Dette er en bok som både underholder og lærer deg noe.
Anbefales på det aller varmeste!
Abonner på:
Innlegg (Atom)