Operasjon Hades
Mostue & Brenna
Krim
350 sider
Cappelen Damm
2017
Sigbjørn Mostue (f. 1969) er idéhistoriker, tidligere redaktør og prisbelønnet forfatter. "Operasjon Hades" er hans 16. utgivelse.
Johnny Brenna (f. 1964) er tidligere politispaner, krimpolitisk rådgiver, reporter i TV2/ALFA og jobber nå som prosjektleder i salutt-prosjektet. "Operasjon Hades" er hans 6. utgivelse.
"Operasjon Hades" er den fjerde romanen om politispanerne Axel Th. Munthe og Tobben ved Oslopolitiets avdeling for spesielle operasjoner, SO. Den første boken "Operasjon Helena" kom i 2012, "Operasjon Fønix" i 2013 og "Operasjon Hydra" i 2014.
Det er sommer i Oslo og byen er på sitt vakreste. Løvtrærne i parkene og langs veiene strutter blanke og grønne, som
om de nettopp har blitt sprayet med lakk. Til tross for de beskjedne utetemperaturene går folk lettkledd, som om de nekter for at man bor på 60 grader nord med lavtrykk i kø utenfor kysten. Er det sommer, så er det sommer. Folk lever tilsynelatende i en lykkeboble, som om intet vondt eksisterer og ingen skygger kan nå dem. De skulle bare ha visst...
I underverdenen går det nemlig rykter om at en internasjonal kriminell organisasjon, med forgreininger til den russiske mafiaen, er i ferd med å slå seg fram i byen. En organisasjon som ganske kjapt har utkonkurrert andre aktører innenfor narkotikaomsetning, og som med sin nådeløse framferd vil vise at de ikke skyr noen midler for å nå sitt mål.
De to spanerkollegaene Axel Th. Munthe og Torbjørn "Tobben" Tollefsen kjenner også til ryktene om at det skal være nye aktører på banen.
Men begivenhetene akselererer, sågar i privatlivet. Axel har nylig blitt singel etter at han og samboeren Noor, har skilt lag. Han har dessuten en liten sønn (David) på tre år som han treffer innimellom.
Når det gjelder Tobben, har hans 20 år gamle datter Anne vært rar etter at hun kom hjem fra studiene i Australia. I all hemmelighet har hun blitt med i en ny militant dyrevernsorganisasjon (FFD - Folkeaksjonen Fri Dyrene), hvis mål er at mennesker skal behandle dyr med den respekten de fortjener.
Én dag blir Tobbens kone Else overfalt hjemme. Hun blir ganske forslått, og det ene kravebeinet og albuen er brukket. Overfallsmennene bare ringte på, og da Else lukket opp døren, fløy de på henne uten å si et ord.
Tobben tror at noen gikk til angrep på Else for å gi han en advarsel om å holde seg unna.
Tidligere på året, i april, under en aksjon i Gamlebyen, hadde Axel ropt "Jeg tar ham, Tobben" til makkeren da en langer kom klatrende ut av et vindu i en kommunal leiegård. Dermed kan Axel indirekte ha vært årsaken til at Else ble mørbanket.
Men Tobben mener han har pirket borti så mange miljøer gjennom årene at det kan være hvem som helst. At det er nye aktører på banen, og at Axel og Tobben var etter dem, trenger ikke bety at det er akkurat disse som vil ta ham.
Ikke så lenge etterpå, under en FFD-aksjon på en gård utenfor Tynset, kommer flere av de unge dyrevernerne over et laboratorium for narkotikaproduksjon. Dette viser seg å tilhøre den russiske mafiaen eller bratva - brorskapet, noe som får fatale konsekvenser. Bratva skal visstnok være meget godt organisert, med en nesten militær struktur. Dette kan skyldes at mange av medlemmene er tidligere russiske veteraner, ikke minst fra krigene i Tsjetsjenia. Det hele ender med at dyrevernerne blir brutalt drept og begravd i kumøkk.
Heldigvis var ikke Anne med på denne aksjonen, men er sterkt preget av det som har skjedd.
Disse hendelsene danner opptakten til Axel og Tobbens mest kompliserte og vidtfavnende sak til nå. En sak der de ikke bare må kjempe for sine egne liv, men også for hele det norske samfunnet!
"Operasjon Hades" gir en utmerket leseopplevelse om en verden og en livsstil som ligger meg særdeles fjernt.
I boken trekkes vi med i et plot som spenner seg fra den tsjetsjenske borgerkrigen, via avsidesliggende bygder på Østlandet og en dyreverngruppe som ikke skyr noen midler for å sette dyrs velferd på dagsordenen, til flyktningkrisen i Midtøsten styrt av kyniske og pengegriske bakmenn.
Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende.
Mostue og Brenna skriver utrolig godt, handlingsforløpet intensiveres gjennom hele boken og er fylt med uventede vendinger. Tempoet er gjennomgående høyt og fartsfylt, og det gjelder å holde seg fast, da fokuset hele tiden skifter fra sted til sted og fra person til person. Samtidig er språket godt og flytende, det er ordrikt og direkte, sidene vender seg selv, og det er en ren nytelse å lese.
Dialogene er interessante og munnrappe, miljøbeskrivelsene er førsteklasses, og karakterskildringene er blant de bedre jeg har lest i en krim de senere år.
Jeg liker Axel Th. Munthe og Tobben, de to politispanerne ved Oslopolitiets avdeling for spesielle operasjoner. De fremstår meget autentisk, og det synes jeg i det hele tatt at persongalleriet i "Operasjon Hades" gjør. Selv om noen av karakterene er direkte utiltalende, synes de alle å være uforfalskede og svært realistiske, og man følger deres skjebner med spenning og uro.
Dessuten er handlingen meget realistisk, og tematikken aktuell og matnyttig, noe som er viktig for meg. Den bærer en intensitet i seg, og vi får et meget godt innblikk i hvordan politispanere jobber.
Johnny Brenna har bakgrunn som politispaner, og det merkes. Alt virker så ekte, og scenene er beskrevet slik, at det nesten gjør litt vondt i magen. Det gjør boken nærmest uutholdelig og ubehagelig å lese, men samtidig helt umulig å legge fra seg.
For øvrig har boken en perfekt lengde, den har hverken en side eller et ord for mye.
"Operasjon Hades" er en spennende bok som jeg varmt kan og vil anbefale til andre lesere.
Har utlandet oppdaget romanene til duoen Mostue & Brenna?
torsdag 30. mars 2017
fredag 24. mars 2017
"En blå tråd" av Anne Tyler
En blå tråd
Anne Tyler
Roman
410 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2017
Anne Tyler (f. 1941) vokste opp i Raleigh i North Carolina, USA. Hun har skrevet over 20 romaner og regnes som en av USAs største samtidsforfattere og sammenliknes ofte med Jane Austen.
Anne Tyler er vinner av flerfoldige litterære priser og utmerkelser, blant annet den anerkjente Pulitzerprisen som hun ble tildelt i 1988.
I dag arbeider hun som forfatter og litterær kritiker og er medlem av det anerkjente The American Academy and Institute of Arts and Letters.
"En blå tråd" er en glimrende roman om historiene vi forteller hverandre og de små øyeblikkene som utgjør selve livet.
"En blå tråd" forteller historien om tre generasjoner av Whitshank familien, som overfladisk sett virker å være den perfekte amerikanske familie. Hovedsakelig fokuserer romanen på Red og Abby Whitshank og deres fire voksne barn, som består av Denny (han er familiens sorte får), de to døtrene Jeannie og Amanda og adoptivsønnen Stem. Dessuten er historien om hvordan Reds foreldre, Junior og Linnie Mae, møttes og giftet seg i 1930, en annen betydelig tråd i denne familiesagaen.
Dette er først og fremst en kjærlighetshistorie, deretter et gedigent drama, hvor søkelyset rettes mot Whitshank familien og deres hjem, det vakre, men noe medtatte huset i Baltimore.
Men Abby, Red og deres fire voksne barn har ikke bare delt ømme øyeblikk og latter i årenes løp i dette huset. Familien har også måttet tåle sjalusi, skuffelser og nøye bevoktede hemmeligheter...
Én dag er hele familien samlet på foreldrenes veranda, avslappet og halvlyttende, mens Abby forteller historien de har hørt så mange ganger tidligere. Abby og Red har tiltagende helseproblemer og de blir ikke akkurat yngre med årene. De ønsker at barna skal hjelpe dem til å ta en beslutning om hva de skal gjøre med huset. Alle er til stede: døtrene Amanda og Jeannie, den yngste gutten, Stem, selv Denny, har dukket opp.
Fra verandaen spoles det tilbake gjennom generasjoner, mens vi som lesere får vite om hendelser, hemmeligheter og ubevoktede øyeblikk som har bidratt til å forme familien Whitshank. Fra Reds foreldre som nygifte ankommer 1920-årenes Baltimore, til Abbys og Reds barnebarn som skal bære familiens arv og ettermæle inn i det 21. århundre - fire generasjoner av Whitshank familien, deres tilværelse utfoldet i og rundt det elskelige, men nedslitte huset i Baltimore, som alltid har vært deres hjem.
Det fokuseres spesielt på forholdet mellom Abby og eldste sønnen Denny. Denny har tilbrakt mye av sitt liv borte fra hjemmet, på kostskole, eller rett og slett alene. Ingen vet hva han egentlig jobber med, som for øvrig ser ut til å endre seg fra uke til uke. Hans to eldre søstre og yngre bror derimot, bor i nærheten av foreldrene, i Baltimore, hvor handlingen er satt.
Selv om dette er det viktigste forholdet i romanen, får vi også rede på mysteriet rundt Reds (Abbys ektemann) familie. Red arvet sin families hus, og dermed dets historie - som kun strekker seg tilbake til hans egen fars arv. Junior, Reds far, hadde bare én ekte kjærlighet, og det var ikke hans kone, men dette huset. Red har også én ekte kjærlighet - Abby. Og han visste at hun var den rette lenge før de
følelsene ble gjengitt.
"En blå tråd" er en sprudlende, skarp, usentimental og humoristisk roman om familielivet i all sin følelsesmessige kompleksitet.
Boken er usedvanlig godt skrevet, men Anne Tylers dyktighet som historieforteller ligger i hvorledes hun evner å skape storfamilier som virker ekte. Ja, noen ganger i løpet av denne historien, føltes det nærmest som at jeg tittet inn gjennom vinduene til noen naboer og bevitnet hvordan de levde sine liv
.
Fortellerperspektivet er skiftende, men det er egentlig bare én karakter man virkelig føler at man kjenner ordentlig når boken er ferdiglest, nemlig familiens matriark, Abby Whitshank. Hun er den som de andre har betrodd seg til igjennom livet, og den hvis hemmeligheter - relatert til selve huset eller andre forhold, som driver hele handlingen fremover.
En ting som slo meg, var Tylers sammenstilling mellom far og sønn, og var hvor nøyaktig den syntes å være. Hun er så definitivt en skarpsindig observatør av vår menneskelige natur, og som sant er; en annen besettelse tar så lett over når det ikke er kjærlighet i et ekteskap. For Juniors del, var dette huset, men også god mat. For Red derimot, var alt han trengte sin familie.
Jeg vil anbefale denne boken til alle som er interessert i familier, og deres indre dynamikk. "En blå tråd" forteller en mild og vakkert fortalt historie, med vendinger som utfordrer intellektet.
Anne Tyler
Roman
410 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2017
Anne Tyler (f. 1941) vokste opp i Raleigh i North Carolina, USA. Hun har skrevet over 20 romaner og regnes som en av USAs største samtidsforfattere og sammenliknes ofte med Jane Austen.
Anne Tyler er vinner av flerfoldige litterære priser og utmerkelser, blant annet den anerkjente Pulitzerprisen som hun ble tildelt i 1988.
I dag arbeider hun som forfatter og litterær kritiker og er medlem av det anerkjente The American Academy and Institute of Arts and Letters.
"En blå tråd" er en glimrende roman om historiene vi forteller hverandre og de små øyeblikkene som utgjør selve livet.
"En blå tråd" forteller historien om tre generasjoner av Whitshank familien, som overfladisk sett virker å være den perfekte amerikanske familie. Hovedsakelig fokuserer romanen på Red og Abby Whitshank og deres fire voksne barn, som består av Denny (han er familiens sorte får), de to døtrene Jeannie og Amanda og adoptivsønnen Stem. Dessuten er historien om hvordan Reds foreldre, Junior og Linnie Mae, møttes og giftet seg i 1930, en annen betydelig tråd i denne familiesagaen.
Dette er først og fremst en kjærlighetshistorie, deretter et gedigent drama, hvor søkelyset rettes mot Whitshank familien og deres hjem, det vakre, men noe medtatte huset i Baltimore.
Men Abby, Red og deres fire voksne barn har ikke bare delt ømme øyeblikk og latter i årenes løp i dette huset. Familien har også måttet tåle sjalusi, skuffelser og nøye bevoktede hemmeligheter...
Én dag er hele familien samlet på foreldrenes veranda, avslappet og halvlyttende, mens Abby forteller historien de har hørt så mange ganger tidligere. Abby og Red har tiltagende helseproblemer og de blir ikke akkurat yngre med årene. De ønsker at barna skal hjelpe dem til å ta en beslutning om hva de skal gjøre med huset. Alle er til stede: døtrene Amanda og Jeannie, den yngste gutten, Stem, selv Denny, har dukket opp.
Fra verandaen spoles det tilbake gjennom generasjoner, mens vi som lesere får vite om hendelser, hemmeligheter og ubevoktede øyeblikk som har bidratt til å forme familien Whitshank. Fra Reds foreldre som nygifte ankommer 1920-årenes Baltimore, til Abbys og Reds barnebarn som skal bære familiens arv og ettermæle inn i det 21. århundre - fire generasjoner av Whitshank familien, deres tilværelse utfoldet i og rundt det elskelige, men nedslitte huset i Baltimore, som alltid har vært deres hjem.
Det fokuseres spesielt på forholdet mellom Abby og eldste sønnen Denny. Denny har tilbrakt mye av sitt liv borte fra hjemmet, på kostskole, eller rett og slett alene. Ingen vet hva han egentlig jobber med, som for øvrig ser ut til å endre seg fra uke til uke. Hans to eldre søstre og yngre bror derimot, bor i nærheten av foreldrene, i Baltimore, hvor handlingen er satt.
Selv om dette er det viktigste forholdet i romanen, får vi også rede på mysteriet rundt Reds (Abbys ektemann) familie. Red arvet sin families hus, og dermed dets historie - som kun strekker seg tilbake til hans egen fars arv. Junior, Reds far, hadde bare én ekte kjærlighet, og det var ikke hans kone, men dette huset. Red har også én ekte kjærlighet - Abby. Og han visste at hun var den rette lenge før de
følelsene ble gjengitt.
"En blå tråd" er en sprudlende, skarp, usentimental og humoristisk roman om familielivet i all sin følelsesmessige kompleksitet.
Boken er usedvanlig godt skrevet, men Anne Tylers dyktighet som historieforteller ligger i hvorledes hun evner å skape storfamilier som virker ekte. Ja, noen ganger i løpet av denne historien, føltes det nærmest som at jeg tittet inn gjennom vinduene til noen naboer og bevitnet hvordan de levde sine liv
.
Fortellerperspektivet er skiftende, men det er egentlig bare én karakter man virkelig føler at man kjenner ordentlig når boken er ferdiglest, nemlig familiens matriark, Abby Whitshank. Hun er den som de andre har betrodd seg til igjennom livet, og den hvis hemmeligheter - relatert til selve huset eller andre forhold, som driver hele handlingen fremover.
En ting som slo meg, var Tylers sammenstilling mellom far og sønn, og var hvor nøyaktig den syntes å være. Hun er så definitivt en skarpsindig observatør av vår menneskelige natur, og som sant er; en annen besettelse tar så lett over når det ikke er kjærlighet i et ekteskap. For Juniors del, var dette huset, men også god mat. For Red derimot, var alt han trengte sin familie.
Jeg vil anbefale denne boken til alle som er interessert i familier, og deres indre dynamikk. "En blå tråd" forteller en mild og vakkert fortalt historie, med vendinger som utfordrer intellektet.
onsdag 22. mars 2017
"Morsdag" av Graham Swift
Morsdag
- En eventyrlig beretning
Graham Swift
Roman
134 sider
Oversatt fra engelsk av Merete Alfsen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Graham Swift er født i 1949 og har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og essays. For romanen "Last Orders" (Siste runde) vant han Booker-prisen i 1996. Romanen er filmatisert med Helen Mirren og Michael Caine i to av rollene. Bøkene hans er blitt oversatt til over 30 språk.
Merete Alfsen har vunnet en rekke priser for oversettelsene sine, som Bastian prisen for Virginia Woolfs "Til fyret" (Pax 1995) og Kritikerprisen for A.S. Byatts "Barnas bok" (Oktober 2011). Hun er medlem av Norsk Oversetterforening.
Det er 30. mars i det engelske grevskapet Berkshire vest for London. Det er søndag og det er morsdag, den ene dagen i året da tjenestefolk får fri fra pliktene sine, for å besøke mødrene sine.
Beboerne i Beechwood House, Mr. og Mrs. Niven, har sine egne planer for dagen. De skal kjøre til Henley og treffe
familiene Hobday og Sheringham. Gitt deres felles vanskjebne - som bare rammer én dag i året og bare for en del av dagen - skal de alle sammen møtes til lunsj i Henley, og på den måten håndtere det forbigående besværet med ikke å ha noen tjenere.
Men hvordan skal deres foreldreløse tjenestepike Jane (Jay) Fairchild få dagen til å gå, når hun ikke har en mor å besøke?
Kanskje hun bare skulle bli igjen på Beechwood og lese en bok, eller sette seg i solen et sted i hagen?
Hun vet at Mr. Niven ikke har noe å innvende mot en slik uskyldig plan. Kanskje han til og med synes det er en ganske tiltalende tanke. Og det innebærer naturligvis at hun vil være klar til å gjenoppta sine plikter når han og fruen en gang kommer hjem.
Men så ringer telefonen, og som det inngår i hennes talløse plikter, skynder hun seg med å ta den.
Hjertet hennes gjør et hopp... Og raskt endres hennes tidligere planer for dagen.
"Hvem var det, Jane?" spør Mr. Niven. "Feil nummer, sir" svarer hun tilbake.
Under en time senere, tar den tjueto år gamle Jane sykkelen og drar av gårde i full fart til Upleigh House. I dette nydelige hjemmet, halvannen kilometer unna Beechwood, møter hun sin tjuetre år gamle hemmelige elsker, jusstudenten Paul Sheringham. Jane er en særdeles pliktoppfyllende tjenestepike, respektfull i sitt arbeide, men forsiktig i den stillferdige affæren hun de senere år har hatt pågående med denne kjekke gentlemannen: "De hadde gjort allslags ting sammen, på alle slags hemmelige steder." Men dette blir antakeligvis deres siste stevnemøte, for Paul har en forlovede, en blivende hustru. Jane vet ikke hvordan det vil bli å miste ham, hun vil ikke tenke på det, skjønt miste ham måtte hun. Likevel, på en dag som denne, virker livets harde realiteter å være langt unna.
Jane har for øvrig vært heldig med sine arbeidsgivere i Beechwood House. Mr. Niven har nemlig latt hene få låne bøker fra sitt omfangsrike bibliotek. Således har sjelen til en aspirerende forfatter, som henne selv, blitt beriket. For spenningsbøkene om eventyrlige opplevelser til modige menn står i skarp kontrast til hennes eget rolige liv. Men denne historien, denne perfekte morsdagen, er en hun aldri kan dele med andre, den er hennes hemmelighet; "Et fragment av livet kan ikke være det hele."
Omdreiningspunktet i denne overraskende, rørende og sensuelle romanen er et stevnemøte som finner sted på morsdagen den 30. mars 1924, selv om historien også beveger seg inn og ut av tidligere hendelser i Jane (Jay) Fairchilds liv. Og når dagen er omme, har det skjedd skjelsettende begivenheter som vil forme Janes fremtid.
Et England som er ribbet for unge menn etter første verdenskrig og preget av dypt rotfestete klasseforskjeller danner bakteppet for "Morsdag", som både er en beretning om lidenskap og en utforskning av skjønnlitteraturens vesen.
"Morsdag" ga meg nær sagt en perfekt leseopplevelse, for kun i løpet av noen få sider, var jeg forhekset av historien som holdt meg fanget helt til den siste siden.
Swift skriver uhyre godt - hvert ord synes nøye utvalgt, hver setning er perfekt utformet.
Det eneste jeg har å klage på, er bokens alt for korte lengde. Jeg hadde gjerne ønsket meg flere hundre sider til med Jane.
Uansett er det alltid hyggelig å oppdage en ny forfatter. Men hvorfor det tok meg så lang tid å oppdage Graham Swift, vet jeg sannelig ikke. Det jeg derimot vet, er at jeg nå ønsker å lese flere av hans bøker. Forhåpentlig vil disse være like gode som denne.
"Morsdag" er en eksepsjonell roman!
- En eventyrlig beretning
Graham Swift
Roman
134 sider
Oversatt fra engelsk av Merete Alfsen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Graham Swift er født i 1949 og har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og essays. For romanen "Last Orders" (Siste runde) vant han Booker-prisen i 1996. Romanen er filmatisert med Helen Mirren og Michael Caine i to av rollene. Bøkene hans er blitt oversatt til over 30 språk.
Merete Alfsen har vunnet en rekke priser for oversettelsene sine, som Bastian prisen for Virginia Woolfs "Til fyret" (Pax 1995) og Kritikerprisen for A.S. Byatts "Barnas bok" (Oktober 2011). Hun er medlem av Norsk Oversetterforening.
Det er 30. mars i det engelske grevskapet Berkshire vest for London. Det er søndag og det er morsdag, den ene dagen i året da tjenestefolk får fri fra pliktene sine, for å besøke mødrene sine.
Beboerne i Beechwood House, Mr. og Mrs. Niven, har sine egne planer for dagen. De skal kjøre til Henley og treffe
familiene Hobday og Sheringham. Gitt deres felles vanskjebne - som bare rammer én dag i året og bare for en del av dagen - skal de alle sammen møtes til lunsj i Henley, og på den måten håndtere det forbigående besværet med ikke å ha noen tjenere.
Men hvordan skal deres foreldreløse tjenestepike Jane (Jay) Fairchild få dagen til å gå, når hun ikke har en mor å besøke?
Kanskje hun bare skulle bli igjen på Beechwood og lese en bok, eller sette seg i solen et sted i hagen?
Hun vet at Mr. Niven ikke har noe å innvende mot en slik uskyldig plan. Kanskje han til og med synes det er en ganske tiltalende tanke. Og det innebærer naturligvis at hun vil være klar til å gjenoppta sine plikter når han og fruen en gang kommer hjem.
Men så ringer telefonen, og som det inngår i hennes talløse plikter, skynder hun seg med å ta den.
Hjertet hennes gjør et hopp... Og raskt endres hennes tidligere planer for dagen.
"Hvem var det, Jane?" spør Mr. Niven. "Feil nummer, sir" svarer hun tilbake.
Under en time senere, tar den tjueto år gamle Jane sykkelen og drar av gårde i full fart til Upleigh House. I dette nydelige hjemmet, halvannen kilometer unna Beechwood, møter hun sin tjuetre år gamle hemmelige elsker, jusstudenten Paul Sheringham. Jane er en særdeles pliktoppfyllende tjenestepike, respektfull i sitt arbeide, men forsiktig i den stillferdige affæren hun de senere år har hatt pågående med denne kjekke gentlemannen: "De hadde gjort allslags ting sammen, på alle slags hemmelige steder." Men dette blir antakeligvis deres siste stevnemøte, for Paul har en forlovede, en blivende hustru. Jane vet ikke hvordan det vil bli å miste ham, hun vil ikke tenke på det, skjønt miste ham måtte hun. Likevel, på en dag som denne, virker livets harde realiteter å være langt unna.
Jane har for øvrig vært heldig med sine arbeidsgivere i Beechwood House. Mr. Niven har nemlig latt hene få låne bøker fra sitt omfangsrike bibliotek. Således har sjelen til en aspirerende forfatter, som henne selv, blitt beriket. For spenningsbøkene om eventyrlige opplevelser til modige menn står i skarp kontrast til hennes eget rolige liv. Men denne historien, denne perfekte morsdagen, er en hun aldri kan dele med andre, den er hennes hemmelighet; "Et fragment av livet kan ikke være det hele."
Omdreiningspunktet i denne overraskende, rørende og sensuelle romanen er et stevnemøte som finner sted på morsdagen den 30. mars 1924, selv om historien også beveger seg inn og ut av tidligere hendelser i Jane (Jay) Fairchilds liv. Og når dagen er omme, har det skjedd skjelsettende begivenheter som vil forme Janes fremtid.
Et England som er ribbet for unge menn etter første verdenskrig og preget av dypt rotfestete klasseforskjeller danner bakteppet for "Morsdag", som både er en beretning om lidenskap og en utforskning av skjønnlitteraturens vesen.
"Morsdag" ga meg nær sagt en perfekt leseopplevelse, for kun i løpet av noen få sider, var jeg forhekset av historien som holdt meg fanget helt til den siste siden.
Swift skriver uhyre godt - hvert ord synes nøye utvalgt, hver setning er perfekt utformet.
Det eneste jeg har å klage på, er bokens alt for korte lengde. Jeg hadde gjerne ønsket meg flere hundre sider til med Jane.
Uansett er det alltid hyggelig å oppdage en ny forfatter. Men hvorfor det tok meg så lang tid å oppdage Graham Swift, vet jeg sannelig ikke. Det jeg derimot vet, er at jeg nå ønsker å lese flere av hans bøker. Forhåpentlig vil disse være like gode som denne.
"Morsdag" er en eksepsjonell roman!
søndag 19. mars 2017
"Selfies" av Jussi Adler-Olsen
Selfies
Jussi Adler-Olsen
Krim
527 sider
Oversatt fra dansk av Erik Krogstad
Aschehoug
2017
Jussi Adler-Olsen (f. 1950 i København) har gjort stor suksess verden over med bøkene om Carl Mørck og Avdeling Q. Han er blitt tildelt en rekke internasjonale priser for serien, som utgis i 42 land. "Kvinnen i buret", "Fasandreperne" og "Flaskepost fra P" har allerede hatt kinopremiere, og flere andre av Adler-Olsens bøker er solgt til filmatisering.
Carl Mørck og hans Avdeling Q er malplasserte nede i kjelleren på Politigården i København. Likevel synes Mørck at det er mye som går på skinner. Han har beregnet oppklaringsprosenten for Avdeling Q til å ligge på femogseksti for de siste to årene, og det er i hvert fall ikke mindre enn for årene før. Strengt tatt er det adskillig mer enn man kan forvente når man tar i betraktning at dette er saker som resten av korpset i realiteten har måttet henlegge som uoppklarte. Ikke desto mindre, står avdelingen i fare for å bli nedlagt på grunn av lav oppklaringsprosent.
Attpåtil må Avdeling Q klare seg uten sin faste sekretær, Rose. Hun er sykmeldt, sunket ned i en dypt psykotisk tilstand
der hun kjemper for å slippe unna mørket som truer med å omslutte henne og hemmeligheten hun bærer på.
Det er vanskelig for Carl, Assad og spesielt Gordon å hjelpe Rose, men når de blir invitert hjem til leiligheten hennes av Roses søstre, skjønner de hvor ille det står til. Da går det nemlig opp for en særdeles rystet Avdeling Q at deres sekretær har det mye verre enn de trodde...
Samtidig, en sen kveld, i øsende regnvær, blir den eldre damen Rigmor Zimmermann overfalt i Kongens Have. Hun blir slått ned bakfra, med en flaske, og dør av skadene. I tillegg forsvinner en større sum med penger fra damens veske. Hun kom fra datterens leilighet, hvor pengene skulle ha vært overlevert, men på grunn av en krangel ble de ikke det.
Metoden drapet blir begått på, minner veldig om en gammel sak som Carls gamle sjef Marcus Jacobsen, for noen år siden, var satt til å oppklare. Etterforskningen løp den gang i ring og saken endte opp som arkivert og uløst.
Problemet nå, ved å blande den gamle- og den nye saken sammen, er at Carl og hans team må samarbeide med de andre etterforskerne på Politigården. Men ingen i etasjene over vil jobbe med Carl...
På en annen kant av Københavns sentrum, har den kommunale saksbehandleren Anne-Line Svendsen, med noen få år i yrket, blitt lei av tilværelsen. Hun bryr seg mindre og mindre om klientene sine, som i hennes øyne er passive hele dagen lang. Dessuten forventer de at kommunen skal holde det gående for dem, når de for ørtende gang har brukt opp alle pengene sine.
Spesielt er det noen unge kvinner som kommer trippende opp på kontoret i moteriktig tøy, sminke og fancy støvler, som Anne-Line har store problemer med å forholde seg til. De må stoppes for enhver pris...
Det er, med andre ord, nok å ta fatt i for Carl, Assad og Gordon, som ikke bare må prøve å filtrere ut tråder og avklare diverse omstendigheter, men også holde et tv-team på avstand og ta vare på Rose, hvis fortid ikke er til å bære.
"Selfies" er den syvende boken i serien om Carl Mørck og Avdeling Q. Den er spennende fra første til siste side, men også interessant og tidvis svært så humoristisk.
Handlingsforløpet har en slags hektisk intensitet over seg, der psykiske lidelser, raske biljakter og jentegjenger av ulike slag settes i fokus. Og når et tv-team kommer inn i bildet og Carls sjef får den strålende ideen om at de bør følge arbeidet til Avdeling Q, settes lattermusklene så definitivt på prøve.
I boken fokuseres det spesielt på to temaer. Det ene er Roses voldsomme kamp med sine indre demoner. Det andre er hvordan en bestemt kategori av unge jenter som er mottakere av sosialhjelp, prøver å leve og oppføre seg som jenter man ser i ulike reality-show på tv.
Beskrivelsene av Roses kamp mot demonene er veldig gripende og barske, og man kan egentlig ikke noe annet enn å føle med henne.
Likeledes beskrivelsene av jentegjengen, som består av Denise, Michelle og Jazmine, er presise og skarpe, selv om de innimellom bikker over i rene karikaturer. Her sitter man uansett med den motsatte følelsen i forhold til beskrivelsene av Rose - jentene er ikke noe annet enn trygdesnyltere.
Denne meningen deles også av saksbehandleren deres, Anne-Line Svendsen. Hun bestemmer seg kort og godt for å utrydde dem og andre lignende jenter, og hun ser på det som et høyst nødvendig oppdrag.
Beskrivelsene av Anne-Line, som gradvis utvikler seg til å bli fullstendig gal, er uhyggelig gode.
Og så er det selvsagt Carl Mørck, Avdeling Qs ubestridte leder. Han har vi nå fulgt gjennom syv bøker, på ekte serie-manér vis. Vi har til nå blitt godt kjent med ham. Likevel dukker det stadig opp overraskelser...
"Selfies" er helt klart anbefalelsesverdig, og så absolutt en tidstyv som kan være vanskelig å legge fra seg. Heldigvis er ikke dette en bok man leser på en, to, tre - og takk for det!
Boken er for meg, nok et bevis på at Jussi Adler-Olsen tilhører toppsjiktet i skandinavisk krim. Endatil viser avslutningen oss at vi har mer i vente. Så nå er vi bare nødt til å være tålmodige og se frem til neste bok.
Les den og nyt den!
Jussi Adler-Olsen
Krim
527 sider
Oversatt fra dansk av Erik Krogstad
Aschehoug
2017
Jussi Adler-Olsen (f. 1950 i København) har gjort stor suksess verden over med bøkene om Carl Mørck og Avdeling Q. Han er blitt tildelt en rekke internasjonale priser for serien, som utgis i 42 land. "Kvinnen i buret", "Fasandreperne" og "Flaskepost fra P" har allerede hatt kinopremiere, og flere andre av Adler-Olsens bøker er solgt til filmatisering.
Carl Mørck og hans Avdeling Q er malplasserte nede i kjelleren på Politigården i København. Likevel synes Mørck at det er mye som går på skinner. Han har beregnet oppklaringsprosenten for Avdeling Q til å ligge på femogseksti for de siste to årene, og det er i hvert fall ikke mindre enn for årene før. Strengt tatt er det adskillig mer enn man kan forvente når man tar i betraktning at dette er saker som resten av korpset i realiteten har måttet henlegge som uoppklarte. Ikke desto mindre, står avdelingen i fare for å bli nedlagt på grunn av lav oppklaringsprosent.
Attpåtil må Avdeling Q klare seg uten sin faste sekretær, Rose. Hun er sykmeldt, sunket ned i en dypt psykotisk tilstand
der hun kjemper for å slippe unna mørket som truer med å omslutte henne og hemmeligheten hun bærer på.
Det er vanskelig for Carl, Assad og spesielt Gordon å hjelpe Rose, men når de blir invitert hjem til leiligheten hennes av Roses søstre, skjønner de hvor ille det står til. Da går det nemlig opp for en særdeles rystet Avdeling Q at deres sekretær har det mye verre enn de trodde...
Samtidig, en sen kveld, i øsende regnvær, blir den eldre damen Rigmor Zimmermann overfalt i Kongens Have. Hun blir slått ned bakfra, med en flaske, og dør av skadene. I tillegg forsvinner en større sum med penger fra damens veske. Hun kom fra datterens leilighet, hvor pengene skulle ha vært overlevert, men på grunn av en krangel ble de ikke det.
Metoden drapet blir begått på, minner veldig om en gammel sak som Carls gamle sjef Marcus Jacobsen, for noen år siden, var satt til å oppklare. Etterforskningen løp den gang i ring og saken endte opp som arkivert og uløst.
Problemet nå, ved å blande den gamle- og den nye saken sammen, er at Carl og hans team må samarbeide med de andre etterforskerne på Politigården. Men ingen i etasjene over vil jobbe med Carl...
På en annen kant av Københavns sentrum, har den kommunale saksbehandleren Anne-Line Svendsen, med noen få år i yrket, blitt lei av tilværelsen. Hun bryr seg mindre og mindre om klientene sine, som i hennes øyne er passive hele dagen lang. Dessuten forventer de at kommunen skal holde det gående for dem, når de for ørtende gang har brukt opp alle pengene sine.
Spesielt er det noen unge kvinner som kommer trippende opp på kontoret i moteriktig tøy, sminke og fancy støvler, som Anne-Line har store problemer med å forholde seg til. De må stoppes for enhver pris...
Det er, med andre ord, nok å ta fatt i for Carl, Assad og Gordon, som ikke bare må prøve å filtrere ut tråder og avklare diverse omstendigheter, men også holde et tv-team på avstand og ta vare på Rose, hvis fortid ikke er til å bære.
"Selfies" er den syvende boken i serien om Carl Mørck og Avdeling Q. Den er spennende fra første til siste side, men også interessant og tidvis svært så humoristisk.
Handlingsforløpet har en slags hektisk intensitet over seg, der psykiske lidelser, raske biljakter og jentegjenger av ulike slag settes i fokus. Og når et tv-team kommer inn i bildet og Carls sjef får den strålende ideen om at de bør følge arbeidet til Avdeling Q, settes lattermusklene så definitivt på prøve.
I boken fokuseres det spesielt på to temaer. Det ene er Roses voldsomme kamp med sine indre demoner. Det andre er hvordan en bestemt kategori av unge jenter som er mottakere av sosialhjelp, prøver å leve og oppføre seg som jenter man ser i ulike reality-show på tv.
Beskrivelsene av Roses kamp mot demonene er veldig gripende og barske, og man kan egentlig ikke noe annet enn å føle med henne.
Likeledes beskrivelsene av jentegjengen, som består av Denise, Michelle og Jazmine, er presise og skarpe, selv om de innimellom bikker over i rene karikaturer. Her sitter man uansett med den motsatte følelsen i forhold til beskrivelsene av Rose - jentene er ikke noe annet enn trygdesnyltere.
Denne meningen deles også av saksbehandleren deres, Anne-Line Svendsen. Hun bestemmer seg kort og godt for å utrydde dem og andre lignende jenter, og hun ser på det som et høyst nødvendig oppdrag.
Beskrivelsene av Anne-Line, som gradvis utvikler seg til å bli fullstendig gal, er uhyggelig gode.
Og så er det selvsagt Carl Mørck, Avdeling Qs ubestridte leder. Han har vi nå fulgt gjennom syv bøker, på ekte serie-manér vis. Vi har til nå blitt godt kjent med ham. Likevel dukker det stadig opp overraskelser...
"Selfies" er helt klart anbefalelsesverdig, og så absolutt en tidstyv som kan være vanskelig å legge fra seg. Heldigvis er ikke dette en bok man leser på en, to, tre - og takk for det!
Boken er for meg, nok et bevis på at Jussi Adler-Olsen tilhører toppsjiktet i skandinavisk krim. Endatil viser avslutningen oss at vi har mer i vente. Så nå er vi bare nødt til å være tålmodige og se frem til neste bok.
Les den og nyt den!
fredag 17. mars 2017
"Den fallende detektiven" av Christoffer Carlsson
Den fallende detektiven
Christoffer Carlsson
Krim
365 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2016
Christoffer Carlsson
Krim
365 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2016
Christoffer Carlsson (født 1986) har en doktorgrad i kriminologi og er tilknyttet Universitetet i Stockholm. Han debuterte bare 23 år gammel med noir-krimmen "Tilfellet Vincent Franke", som utkom på norsk i 2013. I 2014 kom "Den enøyde kaninen".
"Den usynlige mannen fra Salem" var den første boken i hans nye serie om politimannen Leo Junker. Rettighetene til Leo Junker-serien er solgt til 19 land. I Sverige har de tre Leo Junker-bøkene som hittil er utgitt, solgt i mer enn 200 000 eksemplarer.
"Den fallende detektiven" er bok nr. 2 i den kritikerroste Stockholm noir-serien om politietterforskeren Leo Junker. For den første boken, "Den usynlige mannen fra Salem", mottok Carlsson Svenska Deckarakademins pris 2013 og ble nominert til Glassnøkkelen.
Det er desember og mer enn tjue minusgrader i Stockholm. Både snøstormen Edith og julaften nærmer seg.
Natt til Lucia, fra et vindu, bevitner en seks år gammel gutt, som holdes våken av en vedvarende hoste, at Thomas Markus Heber blir knivdrept i en bakgård i Stockholm. Heber jobbet som lektor i sosiologi på Stockholms universitet, og hadde til og med blitt prisbelønnet for det, to ganger.
Leo Junker og hans kollega, Gabriel Birck, settes til å etterforske saken. De får rede på at Heber også jobbet som forsker. Han forsket på sosiale bevegelser. Sosiale bevegelser er et innfløkt begrep, men det handler om grupper, som nettverk eller organisasjoner, og deres felles handlinger. Man fokuserer altså på gruppen, ikke enkeltpersoner. I Hebers tilfelle handlet det om deler av den autonome bevegelsen med grupper som AFA eller Revolutionära Fronten på den ene siden, og den nasjonalistiske bevegelsen, som Svenskt Motstånd, på den andre. Altså venstre- og høyreekstremister. Den siste tiden hadde han visstnok drevet med feltarbeid, en fase i forskningsprosessen som går ut på å samle empirisk materiale gjennom intervjuer eller deltagende observasjon.
Heber hadde altså vært i kontakt med mennesker fra disse miljøene og intervjuet dem, men i notatene hans ble de kun omtalt med sifre. Det tar heller ikke lang tid før Junker innser at Heber var i ferd med å møte en av dem da han ble myrdet. Spørsmålet er bare hvilke personer som skjuler seg bak sifrene, og om vedkommende i så fall kan være morderen.
I Hebers notater var det også tegn som tydet på et kommende politisk attentat, men hvem er det som skal myrdes? Og hvem er den skyldige?
Plutselig blir Junker og Birck fratatt etterforskningen av Säpo, uten nærmere forklaring. Leo finner det problematisk å godta dette, og fortsetter derfor på egenhånd.
Femten år tidligere, i Hagsätra, møtes de to femten år gamle guttene, Christian og Michael, på en fest. De har tilfeldigvis like T-skjorter på seg.
De har mye til felles, bl.a. en røff oppvekst, og blir gode kamerater.
Snart begynner de, for moro skyld, med å ripe opp dyre biler om nettene. Til slutt blir de tatt. Men eieren av bilen trekker anmeldelsen og verver dem med i en bevegelse (Svenskt Motstånd) han har bygget opp fra grunnen av, og som har ambisjoner om å forvandle Sverige. De starter i det små med å dele ut flygeblader. Etter hvert barberer de skallen og tatoverer slagord og symboler på brystkassen.
De blir en del av et fellesskap, får en tilhørighet.
Det er slik det begynner...
Samtidig kjemper Leo Junker mot sine egne demoner. Sobril avhengigheten gjør at han har problemer med å både spise og sove. Han plages dessuten av mareritt og sporadiske hallusinasjoner. Han vet at om dette kommer frem, vil han miste jobben som politi ved voldsavsnittet (med ansvaret for City og Norrmalm - populært kalt Ormebolet).
Av og til besøker han barndomsvennen Grim, som er innesperret på St Görans sykehus. Han sitter inne for mord. Leo trekkes dit av grunner han har vanskeligheter med å definere. Kan det ha noe med skyldfølelse å gjøre?
"Den fallende detektiven" er en meget engasjerende bok, som krever at man følger med.
Romanen er ubehagelig aktuell og setter problemer under debatt, der politikk, fremmedfiendtlighet og utenforskap er blant hovedtemaene.
Foruten snøstormen Edith, havner Leo Junker og hans kolleger også i en annen storm. En storm der diverse fremmedfiendtlige grupperinger og organisasjoner barker sammen med sine radikale antifascistiske motstykker. Boken forteller om demonstrasjoner og blodige konfrontasjoner, der kamp og politikk kolliderer. Dessverre føles det hele veldig levende ut. Derimot synes jeg at boken tilfører et viktig perspektiv som media gjerne utelater, nemlig menneskene som er involverte.
Handlingsforløpet hopper også tilbake i tid, og skildrer en bakgrunnshistorie om to venner. Jeg likte disse tilbakeblikkene, der stemningen og tonen føltes svært forskjellig fra historien som utspilte seg i nåtid - som jeg for øvrig også likte godt, selv om den var betraktelig mer kjølig og røffere i kantene.
Carlsson har utvilsomt klart å skape et intenst og medrivende drama.
Historien han forteller er strukturert i korte kapitler og har en stram og konsis språktone.
Boken er lesverdig, og svært profesjonelt skrevet, der strofer fra ulike musikktekster går igjen som en slags rød tråd. Carlsson har så avgjort en annerledes måte å skrive på. Men det er, i høyeste grad, en interessant og frisk måte å tilnærme seg denne sjangeren på.
Det er først og fremst språket, måten å fortelle en historie på og atmosfæren som skiller Christoffer Carlsson fra andre krimforfattere. Samtidig evner han å skildre karakterene særs overbevisende. Spesielt skildringen av Leo Junker er knivskarp. Han er en kuriøs karakter, men veldig langt unna stereotypen, er han dog ikke. Men han er så absolutt menneskelig og en karakter jeg med stor forventning kommer til å følge videre.
Men også de rundt Junker kommer til live og blir portrettert ganske så eminent.
"Den fallende detektiven" er svært en god roman. Selv om man på et tidspunkt, kan være i stand til å forutsi hvordan selve historien vil ende, har den likevel flust av uforutsigbare vendinger. I tillegg blir man ytterligere kjent med den noe uortodokse Leo Junker.
søndag 12. mars 2017
"Broren min er en superhelt" av David Solomons
Broren min er en superhelt
David Solomons
Barnebok, 9-12 år
320 sider
Oversatt av Lisa Vesterås, MNO
Kagge Forlag
2017
David Solomons har skrevet manus for film og TV i mange år. "Broren min er en superhelt" er Solomons første barnebok og er den første av tre bøker om Luke og Zack. Han ble født i Glasgow og bor nå i Dorset med sin kone, forfatteren Natasha Solomons, og sønnen Luke. I 2016 vant han British Industry Book Awards og Waterstone’s Children’s Book Prize for "Broren min er en superhelt".
Dette er den første boken i en serie på tre bøker om lillebror Luke og storebror Zack. Boken har undertittelen: "Det kunne vært meg, men så måtte jeg tisse..."
Elleve år gamle Luke Parker bor i et av Londons rolige strøk sammen med foreldrene sine og den tre år eldre broren, Zack.
Luke vet alt det er å vite om superhelter. Broren Zack derimot er en litt kjedelig fyr, og en puggehest som tilbringer mesteparten av tiden med nesen ned i skolearbeid, i stedet for i tegneserier som ethvert forstandig menneske ville ha gjort.
Én dag er Luke oppe i trehuset sammen med storebroren sin, Zack, men så må han tisse.
Når han kommer tilbake, har den slaskete, aldri-lest-en-tegneserie-i-hele-sitt-liv-broren hans fått superkrefter, og noen har gitt ham beskjed om å redde ikke bare ett, men to univers. Luke blir RASENDE! Zack LIKER ikke tegneserier engang!
Derfor er det er ikke helt rettferdig at Zack får superkrefter og blir til Stjernefyren, menneskehetens frelser, mens Luke må stå passivt igjen og se på.
Zack har til og med ikke lyst på kappe eller maske. Han vil bare ha svart hettegenser og svarte jeans på for å beskytte sin hemmelige identitet når han er ute og patruljerer gatene, eller må bruke sine krefter for å redde mennesker. Han forstår seg bare ikke på superhelter, i det hele tatt.
Men det er verdener som må reddes, og NOEN må sørge for at Zack gjør det skikkelig. Særlig fordi han ikke har kappe engang.
"Broren min er en superhelt" er en forfriskende og sjarmerende barnebok.
David Solomons er en gudebenådet forfatter som briljerer med språk og handling. For med sin spesielle humor og tone taler han direkte til et ungt publikum, og han forstår seg virkelig på superhelter og tegneserier, og hvordan det er å være litt nerdete. Det går nemlig knapt en side uten at det refereres til Batman eller en karakter i Marvel universet eller Star Wars.
Solomons forstår også action og humor, for denne boken har begge deler i overflod.
Men forfatteren skildrer i tillegg det nære forholdet mellom brødrene Luke og Zack, og hvordan de stiller opp for hverandre.
Når Stjernefyren (Zack) blir kidnappet av en superskurk, må Luke og vennene hans, Serge og Lara, spore ham opp før jordens undergang, som kommer i form av Nemesis (selv om Luke er litt ustø på hvem eller hva Nemesis er). For det er bare Stjernefyren som kan redde verden. Det blir et kappløp med tiden...
Den febrile handlingen overgås bare av kvaliteten på humoren. Internettsjargongen LOL brukes så altfor ofte i disse dager, men jeg måtte bokstavelig talt le høyt flere ganger når jeg leste denne boken. Den nerdete humoren traff virkelig noe i meg. Alt fra Lukes nerdete måte å korrigere Laras feil bruk av diverse ord og uttrykk på, til Serges inngående kjennskap til hvordan man skal hacke snacksmaskinene, satte lattermusklene på utholdenhetsprøve.
"Broren min er en superhelt" er delt inn i mange små kapitler og skrevet i et lettleselig språk som gjør den ideell for frilesning og til bruk i storskolen.
Utover at historien er hylende morsom, kunne ikke det røde, gule og blå omslaget med sin glitrende stjernehimmel vært mer egnet for en bok som dette.
Jeg hadde gledet meg til å lese denne boken, og jeg kan bare si; den skuffet ikke. Så jeg vil personlig gi den mine varmeste anbefalinger.
Les, les, les!
David Solomons
Barnebok, 9-12 år
320 sider
Oversatt av Lisa Vesterås, MNO
Kagge Forlag
2017
David Solomons har skrevet manus for film og TV i mange år. "Broren min er en superhelt" er Solomons første barnebok og er den første av tre bøker om Luke og Zack. Han ble født i Glasgow og bor nå i Dorset med sin kone, forfatteren Natasha Solomons, og sønnen Luke. I 2016 vant han British Industry Book Awards og Waterstone’s Children’s Book Prize for "Broren min er en superhelt".
Dette er den første boken i en serie på tre bøker om lillebror Luke og storebror Zack. Boken har undertittelen: "Det kunne vært meg, men så måtte jeg tisse..."
Elleve år gamle Luke Parker bor i et av Londons rolige strøk sammen med foreldrene sine og den tre år eldre broren, Zack.
Luke vet alt det er å vite om superhelter. Broren Zack derimot er en litt kjedelig fyr, og en puggehest som tilbringer mesteparten av tiden med nesen ned i skolearbeid, i stedet for i tegneserier som ethvert forstandig menneske ville ha gjort.
Én dag er Luke oppe i trehuset sammen med storebroren sin, Zack, men så må han tisse.
Når han kommer tilbake, har den slaskete, aldri-lest-en-tegneserie-i-hele-sitt-liv-broren hans fått superkrefter, og noen har gitt ham beskjed om å redde ikke bare ett, men to univers. Luke blir RASENDE! Zack LIKER ikke tegneserier engang!
Derfor er det er ikke helt rettferdig at Zack får superkrefter og blir til Stjernefyren, menneskehetens frelser, mens Luke må stå passivt igjen og se på.
Zack har til og med ikke lyst på kappe eller maske. Han vil bare ha svart hettegenser og svarte jeans på for å beskytte sin hemmelige identitet når han er ute og patruljerer gatene, eller må bruke sine krefter for å redde mennesker. Han forstår seg bare ikke på superhelter, i det hele tatt.
Men det er verdener som må reddes, og NOEN må sørge for at Zack gjør det skikkelig. Særlig fordi han ikke har kappe engang.
"Broren min er en superhelt" er en forfriskende og sjarmerende barnebok.
David Solomons er en gudebenådet forfatter som briljerer med språk og handling. For med sin spesielle humor og tone taler han direkte til et ungt publikum, og han forstår seg virkelig på superhelter og tegneserier, og hvordan det er å være litt nerdete. Det går nemlig knapt en side uten at det refereres til Batman eller en karakter i Marvel universet eller Star Wars.
Solomons forstår også action og humor, for denne boken har begge deler i overflod.
Men forfatteren skildrer i tillegg det nære forholdet mellom brødrene Luke og Zack, og hvordan de stiller opp for hverandre.
Når Stjernefyren (Zack) blir kidnappet av en superskurk, må Luke og vennene hans, Serge og Lara, spore ham opp før jordens undergang, som kommer i form av Nemesis (selv om Luke er litt ustø på hvem eller hva Nemesis er). For det er bare Stjernefyren som kan redde verden. Det blir et kappløp med tiden...
Den febrile handlingen overgås bare av kvaliteten på humoren. Internettsjargongen LOL brukes så altfor ofte i disse dager, men jeg måtte bokstavelig talt le høyt flere ganger når jeg leste denne boken. Den nerdete humoren traff virkelig noe i meg. Alt fra Lukes nerdete måte å korrigere Laras feil bruk av diverse ord og uttrykk på, til Serges inngående kjennskap til hvordan man skal hacke snacksmaskinene, satte lattermusklene på utholdenhetsprøve.
"Broren min er en superhelt" er delt inn i mange små kapitler og skrevet i et lettleselig språk som gjør den ideell for frilesning og til bruk i storskolen.
Utover at historien er hylende morsom, kunne ikke det røde, gule og blå omslaget med sin glitrende stjernehimmel vært mer egnet for en bok som dette.
Jeg hadde gledet meg til å lese denne boken, og jeg kan bare si; den skuffet ikke. Så jeg vil personlig gi den mine varmeste anbefalinger.
Les, les, les!
lørdag 11. mars 2017
"Sov du vesle spire" av Cilla & Rolf Börjlind
Sov du vesle spire
Cilla & Rolf Börjlind
Krim
432 sider
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Cilla Börjlind er, sammen med sin mann Rolf Börjlind, en av Sveriges mest erfarne manusforfattere, De står blant annet bak de kritikerroste tv-seriene Graven og Morden. De har også skrevet manus til 26 Beckfilmer. Deres første bok, "Springflo" er filmatisert og ble vist som tv-serie på NRK1 sommeren 2016.
"Sov du vesle spire" er den fjerde boken i den spennende krimserien om Olivia Rönning, Mette Olsäter og Tom Stilton.
Denne gangen er handel med menneskelige organer, der koblinger mellom den rumenske mafiaen og undersåtter i Sverige muliggjør denne kyniske handelen, og pedofili, som står i førersetet. Bakteppet er flyktningekaoset i Sverige høsten 2015.
Høsten 2015 har den internasjonale flyktningekrisen for alvor rammet Europa, og Sveriges største jernbanestasjon,
Centralen i Stockholm, er især et stort kaos. Mer enn 800 flyktninger ankommer pr. halve time. Det er en vanskelig situasjon. Mange er stresset etter å ha vært på flukt i over en måned, mange er småbarnsfamilier. Blant de mange nyankomne på jernbanestasjonen er den enslige nigerianske jenta Folami. Hun har blitt advart mot å ta kontakt med svenske myndigheter, så i stedet trekker hun ut på gaten, før hun omsider blir hjulpet av den hjemløse stoffmisbrukeren Muriel. Sammen søker Folami og Muriel tilflukt i et lite sommerhus i Skåne. Men lokalsamfunnet der er ikke akkurat begeistret for de nye tilflytterne. Én ettermiddag blir Folami angrepet av en mann, og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.
Tom har nettopp vært gjennom en personlig krise og må derfor bevise at han fortsatt duger overfor sine overordnede. Han arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent i Rikskrim.
I "Sov du vesle spire" blir Tom og Olivia Rønning dypt oppslukt av en makaber drapssak der en tenåringsgutt blir funnet begravd i Småland. Saken viser seg å ha forbindelser til den rumenske underverdenen, men også til Folami, når det går opp for Tom at hun og den avdøde gutten bærer identiske halskjeder av fargede glassperler og noe som ser ut som en slags frøkapsel.
Den avdøde tenåringsgutten ser for øvrig ut til å ha utenlandsk opprinnelse. Noen har misbrukt ham og kuttet strupen på ham. En kniv som blir funnet i nærheten av åstedet har en mystisk rumensk inskripsjon.
Dermed reiser Tom og Olivia til Bucuresti for å lete etter noen som kan identifisere den drepte gutten og fortelle mer om kniven.
Jeg var svært begeistret for Börjlinds tre foregående romaner, som jeg syntes var både rørende og nervepirrende spennende, så jeg hadde høye forventninger til "Sov du vesle spire". Jeg ble heldigvis ikke skuffet, og syntes den levde opp til forventningene og forgjengernes høye nivå. Det var uhyggelig å lese om handel med menneskelige organer og pedofili, men det ga også stoff til ettertanke for mitt vedkommende.
Det er nemlig vanskelig å ikke bli berørt av denne historien, som føles like aktuell som fryktelig, stygg og trist. Den handler om enslige flyktningebarn som blir utnyttet, gangstere som tjener store summer penger på organhandel og politifolk som prøver å beskytte de førstnevnte og få bukt med de sistnevnte.
Nok en gang imponeres jeg over hvor elegant forfatterne bygger opp en spennende og høyaktuell historie. Denne gangen med flyktningestrømmer, myndigheter som har mistet kontrollen over mottaket av flyktninger og som ser seg tvunget til å stole på frivillige, og barn som forsvinner fra asylmottakene.
"Sov du vesle spire" begynner med et mord som deretter følges av et annet, langt mer makabert i sin natur. Og akkurat som i de tidligere bøkene er ikke hovedfokuset på selve drapene, men på å løse forbrytelsene.
Dette er en ganske spennende roman, der spenningen er til å ta og føle på, helt fra de første sidene.
Tempoet i denne fjerde boken, oppfatter jeg derimot som litt mer langsomt enn tidligere.
Men den er skrevet med et godt driv og et skarpt språk.
Karakterene i boken er også interessante og svært forskjellige fra hverandre, men felles for dem er at de er interessante karakterer, som tatt ut av virkeligheten.
I tillegg finner private små dramaer sted i margen: Politimannen Tom Stilton er ikke lenger hjemløs. Han lever kanskje ikke et helt normalt liv, men nesten. Den unge politikvinnen Olivia Rönning er nå ordentlig knyttet til kriminalførstebetjent Mette Olsäters team. Olivia har mye å bevise, ung og kvinne som hun er. Dessuten er hun gravid. Mette derimot har ingenting å bevise. Hun er vellykket, men drapssakene hun etterforsker krever svært mye av henne, og hun har begynt å tvile på sin fremtid.
Jeg liker en kriminalroman, som under lesingen gir anledning til å reflektere over innholdet, også utover det rent krimrelaterte. Det gjør man så absolutt i "Sov du vesle spire".
"Sov du vesle spire" kan leses frittstående, men jeg vil likevel anbefale andre å lese bøkene i serien fra begynnelsen. De ulike personskildringene, samt den utviklingen som hovedpersonene går gjennom, er nemlig en stor del av selve leseopplevelsen. Både Olivia Rönning og Tom Stilton har endret seg mye i løpet av seriens fire bøker, og utviklingen vil derfor være synd å gå glipp av.
Alt i alt, er "Sov du vesle spire" enda en velkomponert krim fra Cilla & Rolf Börjlind, som til tross for den tunge tematikken, hverken blir for dyster eller tung. Dessuten er underholdningsverdien høy.
Jeg er definitivt klar for Börjlinds neste bok, hvis den skulle komme. Forhåpentligvis trenger jeg ikke å vente alt for lenge.
Mine anmeldelser av de tre første bøkene i serien:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2013/02/springflo-av-cilla-rolf-borjlind.html
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/02/den-tredje-stemmen-av-cilla-og-rolf.html
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/01/svart-daggry-av-cilla-rolf-borjlind.html
Cilla & Rolf Börjlind
Krim
432 sider
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Cilla Börjlind er, sammen med sin mann Rolf Börjlind, en av Sveriges mest erfarne manusforfattere, De står blant annet bak de kritikerroste tv-seriene Graven og Morden. De har også skrevet manus til 26 Beckfilmer. Deres første bok, "Springflo" er filmatisert og ble vist som tv-serie på NRK1 sommeren 2016.
"Sov du vesle spire" er den fjerde boken i den spennende krimserien om Olivia Rönning, Mette Olsäter og Tom Stilton.
Denne gangen er handel med menneskelige organer, der koblinger mellom den rumenske mafiaen og undersåtter i Sverige muliggjør denne kyniske handelen, og pedofili, som står i førersetet. Bakteppet er flyktningekaoset i Sverige høsten 2015.
Høsten 2015 har den internasjonale flyktningekrisen for alvor rammet Europa, og Sveriges største jernbanestasjon,
Centralen i Stockholm, er især et stort kaos. Mer enn 800 flyktninger ankommer pr. halve time. Det er en vanskelig situasjon. Mange er stresset etter å ha vært på flukt i over en måned, mange er småbarnsfamilier. Blant de mange nyankomne på jernbanestasjonen er den enslige nigerianske jenta Folami. Hun har blitt advart mot å ta kontakt med svenske myndigheter, så i stedet trekker hun ut på gaten, før hun omsider blir hjulpet av den hjemløse stoffmisbrukeren Muriel. Sammen søker Folami og Muriel tilflukt i et lite sommerhus i Skåne. Men lokalsamfunnet der er ikke akkurat begeistret for de nye tilflytterne. Én ettermiddag blir Folami angrepet av en mann, og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.
Tom har nettopp vært gjennom en personlig krise og må derfor bevise at han fortsatt duger overfor sine overordnede. Han arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent i Rikskrim.
I "Sov du vesle spire" blir Tom og Olivia Rønning dypt oppslukt av en makaber drapssak der en tenåringsgutt blir funnet begravd i Småland. Saken viser seg å ha forbindelser til den rumenske underverdenen, men også til Folami, når det går opp for Tom at hun og den avdøde gutten bærer identiske halskjeder av fargede glassperler og noe som ser ut som en slags frøkapsel.
Den avdøde tenåringsgutten ser for øvrig ut til å ha utenlandsk opprinnelse. Noen har misbrukt ham og kuttet strupen på ham. En kniv som blir funnet i nærheten av åstedet har en mystisk rumensk inskripsjon.
Dermed reiser Tom og Olivia til Bucuresti for å lete etter noen som kan identifisere den drepte gutten og fortelle mer om kniven.
Jeg var svært begeistret for Börjlinds tre foregående romaner, som jeg syntes var både rørende og nervepirrende spennende, så jeg hadde høye forventninger til "Sov du vesle spire". Jeg ble heldigvis ikke skuffet, og syntes den levde opp til forventningene og forgjengernes høye nivå. Det var uhyggelig å lese om handel med menneskelige organer og pedofili, men det ga også stoff til ettertanke for mitt vedkommende.
Det er nemlig vanskelig å ikke bli berørt av denne historien, som føles like aktuell som fryktelig, stygg og trist. Den handler om enslige flyktningebarn som blir utnyttet, gangstere som tjener store summer penger på organhandel og politifolk som prøver å beskytte de førstnevnte og få bukt med de sistnevnte.
Nok en gang imponeres jeg over hvor elegant forfatterne bygger opp en spennende og høyaktuell historie. Denne gangen med flyktningestrømmer, myndigheter som har mistet kontrollen over mottaket av flyktninger og som ser seg tvunget til å stole på frivillige, og barn som forsvinner fra asylmottakene.
"Sov du vesle spire" begynner med et mord som deretter følges av et annet, langt mer makabert i sin natur. Og akkurat som i de tidligere bøkene er ikke hovedfokuset på selve drapene, men på å løse forbrytelsene.
Dette er en ganske spennende roman, der spenningen er til å ta og føle på, helt fra de første sidene.
Tempoet i denne fjerde boken, oppfatter jeg derimot som litt mer langsomt enn tidligere.
Men den er skrevet med et godt driv og et skarpt språk.
Karakterene i boken er også interessante og svært forskjellige fra hverandre, men felles for dem er at de er interessante karakterer, som tatt ut av virkeligheten.
I tillegg finner private små dramaer sted i margen: Politimannen Tom Stilton er ikke lenger hjemløs. Han lever kanskje ikke et helt normalt liv, men nesten. Den unge politikvinnen Olivia Rönning er nå ordentlig knyttet til kriminalførstebetjent Mette Olsäters team. Olivia har mye å bevise, ung og kvinne som hun er. Dessuten er hun gravid. Mette derimot har ingenting å bevise. Hun er vellykket, men drapssakene hun etterforsker krever svært mye av henne, og hun har begynt å tvile på sin fremtid.
Jeg liker en kriminalroman, som under lesingen gir anledning til å reflektere over innholdet, også utover det rent krimrelaterte. Det gjør man så absolutt i "Sov du vesle spire".
"Sov du vesle spire" kan leses frittstående, men jeg vil likevel anbefale andre å lese bøkene i serien fra begynnelsen. De ulike personskildringene, samt den utviklingen som hovedpersonene går gjennom, er nemlig en stor del av selve leseopplevelsen. Både Olivia Rönning og Tom Stilton har endret seg mye i løpet av seriens fire bøker, og utviklingen vil derfor være synd å gå glipp av.
Alt i alt, er "Sov du vesle spire" enda en velkomponert krim fra Cilla & Rolf Börjlind, som til tross for den tunge tematikken, hverken blir for dyster eller tung. Dessuten er underholdningsverdien høy.
Jeg er definitivt klar for Börjlinds neste bok, hvis den skulle komme. Forhåpentligvis trenger jeg ikke å vente alt for lenge.
Mine anmeldelser av de tre første bøkene i serien:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2013/02/springflo-av-cilla-rolf-borjlind.html
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/02/den-tredje-stemmen-av-cilla-og-rolf.html
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/01/svart-daggry-av-cilla-rolf-borjlind.html
torsdag 9. mars 2017
"Ung kvinne forsvunnet" av Claire Douglas
Ung kvinne forsvunnet
Claire Douglas
Krim
367 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Britiske Claire Douglas ønsket å bli forfatter helt siden hun som barn leste bøkene til Enid Blyton (Fem-gjengen). Hun likte å dikte historier for å skremme søsteren.
Etter at hun var ferdig med journalistutdannelsen, begynte hun å arbeide i lokalavisen. Hun fortsatte sin karriere med å jobbe for pressebyråer, nasjonale aviser og magasiner.
Claire Douglas bor i Bath, sammen med mann og to barn.
Natt til lørdag 6. september 1997, forsvant den 21 år gamle Sophie Rose Collier fra et diskotek i den lille kystbyen Oldcliffe-on-Sea (i Somerset, England) og ble borte. En av de mørkeblå Adidas-skoene hennes ble funnet ytterst på den forlatte piren. Dermed antok de fleste at Sophie hadde falt uti Bristolkanalen og blitt ført av sted med strømmen.
Tragedien gikk meget sterkt inn på hennes beste venninne, Frankie (Francesca Howe), som kort tid etter flyttet til London.
Nå, tyve år senere, er Frankie tilbake i hjembyen. Det er funnet noen levninger som har blitt skylt i land ved Brean Sands. Dessuten vil Sophies storebror, Daniel, at hun skal hjelpe ham med å finne ut hva som egentlig skjedde med søsteren. Kanskje sannheten endelig kan komme for en dag?
Men alt går ikke som Francesca håper, og hun blir konfrontert med hendelser fra fortiden. Noen vet mer enn de forteller.
"Ung kvinne forsvunnet" er en besettende, mystisk og psykologisk thriller som vil holde deg på pinebenken helt til siste side.
Historien fortelles fra Frankies jeg-perspektiv og via Sophies gamle dagboksnotater fra 1997, før hun forsvant, og veksler mellom de to i annethvert kapittel. På uhyggelig vis veves de to stemmene sammen, frem og tilbake, fra fortid til nåtid. Fra tidligere forelskelser, til den 17 årige Jasons død som ble bevitnet av jentene da de var i tenårene. Fra det gryende forholdet mellom Daniel og Frankie, til hennes tidligere kjæreste Leon, som var Sophies store kjærlighet i månedene før hun forsvant.
Alt ser ut til å ha en sammenheng, og når Frankie kommer til hjembyen, er det som at minner fra fortiden forsøker å fortelle henne noe, og invadere hennes nåværende eksistens. Det tar ikke lang tid før hun begynner å angre på at hun kom tilbake, ettersom fortidens spøkelser bokstavelig talt hjemsøker henne i byen.
Men det er ikke bare fortidens hendelser som plager henne. For hvor fikk Daniel tak i Frankies mobilnummer? Hvordan klarte Mike (mannen hun har et forhold til i London) å finne adressen til leiligheten der Daniel har innkvartert henne? Hvem er babyen som gråter tynt og gjennomtrengende uten stans og som holder Frankie våken om nettene? Hvem er det som sender henne anonyme brev? Og hvem er den mystiske kvinnen som speider etter henne på piren?
Claire Douglas skriver godt og med stor psykologisk innsikt, og hun doserer sine avsløringer så fint at leseren blir fanget i de usedvanlige menneskeskjebnene, som gradvis trer fram. Det er et nyansert portrett som eksempelvis ikke bare lar Frankie være et hjelpeløst produkt av sin traumatiske fortid.
Douglas er nådeløs i hvorledes hun bygger opp spenningen, og vet å avslutte hvert eneste kapittel med en kraftfull cliffhanger, hvoretter handlingsforløpet tar en ny uforutsigbar retning.
Med "Ung kvinne forsvunnet", har Claire Douglas skrevet en nervepirrende roman hvor ingenting er som det synes. Historien er stram, spennende og gripende. Dessuten er en understrøm av trusler som kontinuerlig bobler under overflaten, med på å skape et genuint psykologisk drama.
Hvis du liker en psykologisk thriller som kryper inn under huden på deg og hvor du ser deg over skulderen, så er "Ung kvinne forsvunnet" et godt valg.
Meget anbefalelsesverdig og skremmende roman!
Claire Douglas
Krim
367 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Britiske Claire Douglas ønsket å bli forfatter helt siden hun som barn leste bøkene til Enid Blyton (Fem-gjengen). Hun likte å dikte historier for å skremme søsteren.
Etter at hun var ferdig med journalistutdannelsen, begynte hun å arbeide i lokalavisen. Hun fortsatte sin karriere med å jobbe for pressebyråer, nasjonale aviser og magasiner.
Claire Douglas bor i Bath, sammen med mann og to barn.
Natt til lørdag 6. september 1997, forsvant den 21 år gamle Sophie Rose Collier fra et diskotek i den lille kystbyen Oldcliffe-on-Sea (i Somerset, England) og ble borte. En av de mørkeblå Adidas-skoene hennes ble funnet ytterst på den forlatte piren. Dermed antok de fleste at Sophie hadde falt uti Bristolkanalen og blitt ført av sted med strømmen.
Tragedien gikk meget sterkt inn på hennes beste venninne, Frankie (Francesca Howe), som kort tid etter flyttet til London.
Nå, tyve år senere, er Frankie tilbake i hjembyen. Det er funnet noen levninger som har blitt skylt i land ved Brean Sands. Dessuten vil Sophies storebror, Daniel, at hun skal hjelpe ham med å finne ut hva som egentlig skjedde med søsteren. Kanskje sannheten endelig kan komme for en dag?
Men alt går ikke som Francesca håper, og hun blir konfrontert med hendelser fra fortiden. Noen vet mer enn de forteller.
"Ung kvinne forsvunnet" er en besettende, mystisk og psykologisk thriller som vil holde deg på pinebenken helt til siste side.
Historien fortelles fra Frankies jeg-perspektiv og via Sophies gamle dagboksnotater fra 1997, før hun forsvant, og veksler mellom de to i annethvert kapittel. På uhyggelig vis veves de to stemmene sammen, frem og tilbake, fra fortid til nåtid. Fra tidligere forelskelser, til den 17 årige Jasons død som ble bevitnet av jentene da de var i tenårene. Fra det gryende forholdet mellom Daniel og Frankie, til hennes tidligere kjæreste Leon, som var Sophies store kjærlighet i månedene før hun forsvant.
Alt ser ut til å ha en sammenheng, og når Frankie kommer til hjembyen, er det som at minner fra fortiden forsøker å fortelle henne noe, og invadere hennes nåværende eksistens. Det tar ikke lang tid før hun begynner å angre på at hun kom tilbake, ettersom fortidens spøkelser bokstavelig talt hjemsøker henne i byen.
Men det er ikke bare fortidens hendelser som plager henne. For hvor fikk Daniel tak i Frankies mobilnummer? Hvordan klarte Mike (mannen hun har et forhold til i London) å finne adressen til leiligheten der Daniel har innkvartert henne? Hvem er babyen som gråter tynt og gjennomtrengende uten stans og som holder Frankie våken om nettene? Hvem er det som sender henne anonyme brev? Og hvem er den mystiske kvinnen som speider etter henne på piren?
Claire Douglas skriver godt og med stor psykologisk innsikt, og hun doserer sine avsløringer så fint at leseren blir fanget i de usedvanlige menneskeskjebnene, som gradvis trer fram. Det er et nyansert portrett som eksempelvis ikke bare lar Frankie være et hjelpeløst produkt av sin traumatiske fortid.
Douglas er nådeløs i hvorledes hun bygger opp spenningen, og vet å avslutte hvert eneste kapittel med en kraftfull cliffhanger, hvoretter handlingsforløpet tar en ny uforutsigbar retning.
Med "Ung kvinne forsvunnet", har Claire Douglas skrevet en nervepirrende roman hvor ingenting er som det synes. Historien er stram, spennende og gripende. Dessuten er en understrøm av trusler som kontinuerlig bobler under overflaten, med på å skape et genuint psykologisk drama.
Hvis du liker en psykologisk thriller som kryper inn under huden på deg og hvor du ser deg over skulderen, så er "Ung kvinne forsvunnet" et godt valg.
Meget anbefalelsesverdig og skremmende roman!
Abonner på:
Innlegg (Atom)