mandag 27. april 2020

"Kepler62 - Øya" av Bjørn Sortland og Timo Parvela

Kepler62
Øya
Bjørn Sortland og Timo Parvela
Illustrert av Pasi Pitkänen
Barnebok, 9-12 år
188 sider
Piggsvin Forlag
2019

Bjørn Sortland (1968) debuterte i 1992 med "Det er ikkje natta" og har siden utgitt et utall bøker i alle sjangre for barn, unge og voksne. Bøkene hans er oversatt til flere språk og han har mottatt norske og internasjonale litteraturpriser. Sortlands bøker har både den lette, humoristiske stilen og han tar barns og unges univers og problemer på alvor.

Timo Parvela (1964) er Finlands fremste barnebokforfatter og flere av hans bøker er tilrettelagt for scene og TV, og den svært så populære Ella-serien har også blitt filmatisert. Parvelas bøker har blitt oversatt til over 20 språk og han har blitt tildelt den viktigste barne- og ungdomslitteraturprisen i Finland.

Pasi Pitkänen (1984) studerte grafisk design ved Aalto University og der gikk han også på kurs om film, animasjon og astronomi. I flere år har Pitkänen illustrert barnebøker og han har også jobbet som illustratør, figurdesigner og grafiker i Rovio Entertainment, som står bak Angry Birds, og hans illustrasjoner har vært publisert over hele verden. Pitkänen henter inspirasjon ved å observere mennesker, populærkultur, natur og barndomsminner.

Sortland og Parvela skriver annenhver bok i Kepler62-serien. "Øya" er skrevet av Bjørn Sortland.

Tenk deg en hel verden uten våpen, og så er du den eneste som har maskingevær. Og masse ammunisjon, da er du konge over hele verden, sa pappa en gang.

Hovedperson og forteller, Marie Vallvik, har flyktet til planeten Kepler62e, der hun sammen med andre barn prøver å bygge en ny og trygg verden.

Siden de ankom, har barna delt seg i to stammer, som i ettertid har hatt lite kontakt med hverandre, slik det ofte var mellom ulike land den gangen Marie bodde på jorden.

Det har den siste tiden hersket en litt paranoid stemning, og få vil bli overrasket dersom det bryter ut en krig mellom dem snart.

Til nå har Maries halvsøster Olivia vært leder for deres stamme.

Men den trykkende atmosfæren har skapt mye frustrasjon i gruppen. Ting har ikke funket, det er knapt med mat, og de har ikke fått til å lage en ordentlig landsby. Savnet etter en sterk leder er derfor stor blant mange.

Marie har flyttet fra basen, og nå bor og sover hun i en slags hytte hun har laget selv.

Selv om jorden nesten var helt ødelagt og hun var svært ensom, hadde hun det kanskje likevel bedre da hun bodde der, i det lille landet Norge.

Marie har nylig oppdaget en strand. Hun ser ofte utover mot sjøen når hun er der. Langt der ute er det en øy som ikke ligner på noen øy hun har sett på jorden. Selv om det er klart vær, er den ofte pakket inn i en slags grågul dis. Med noen store, taggete steinformasjoner ser den på avstand ut som en borg. Marie lengter dit. Kanskje hun der endelig kan få fred fra folk. Det sies at noen av barna har reist ut dit.

Én dag tilbys Marie rollen som ny leder. De fleste i stammen mener at hun er den sterkeste av dem, mest fordi ingen tåler ensomhet bedre enn henne. En sterk leder må nemlig tåle å være alene på toppen.

Dessuten er Marie den eneste av dem som har skytevåpen.

Men i skyggene hviler fortsatt en gammel fare - faren hennes, den onde Vallvik som ødela jorden de kom fra. Mye tyder på at han ennå er i live og ønsker å ødelegge for dem. Marie gjør et fatalt valg som kan bli svært farlig for henne.

"Øya" er den åttende boken i Kepler62-serien.

Historien er fengende og tempoet høyt.

Teksten er lett å forstå og enkel å lese. Jeg anbefaler boken for egenlesing fra 9-12 år, men den er også bra for litt eldre barn, f. eks. i ungdomsskole-alder, som vil lese noe som ikke er for vanskelig, men likevel spennende.

"Øya" er en handlingsmettet fantasy-bok med mange spektakulære elementer, og sterke vennskap som blir satt på prøve.

Beskrivelsene av planeten Kepler62e er fengslende. Samtidig klarer Sortland å holde på spenningen gjennom hele boken, men det som virkelig gjør "Øya" til noe helt spesielt, er fortellergleden som oser ut av sidene.

Boken berører tematikk som vil egne seg godt for målgruppen, bl.a. å kjempe for det man tror på, og å finne sin egen vei i den fantasifulle verdenen som Bjørn Sortland og Timo Parvela har skapt.

Hovedpersonen Marie er godt tegnet, og hun fremstår som en katalysator for de store endringene hos alle dem hun kommer i kontakt med.

Bokens mange og fine illustrasjoner av Pasi Pitkänen, understøtter og supplerer teksten på beste vis. Den flotte forsiden kan heller ikke unngå å tiltrekke seg mange unge lesere. For øvrig er både historien og universet godt strukturert, og for barn og unge fra ca. 9 år og oppover, er Kepler62-serien et must.

En virkelig flott leseopplevelse for fantasihungrige barn og unge!

Min anmeldelse av bok nummer to i Kepler62-serien, "Nedtelling":
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2015/09/kepler-62-nedtelling-av-bjrn-sortland.html



fredag 24. april 2020

"Alt vi holdt hemmelig" av Lara Prescott

Alt vi holdt hemmelig
Lara Prescott
Roman/Spenning
374 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

Lara Prescott har studert skrivekunst, statsvitenskap og internasjonal utvikling. Hun debuterte med romanen "Alt vi holdt hemmelig", som gikk rett inn på amerikanske bestselgerlister i 2019, og er under oversettelse til 30 språk. Prescott bor i Austin, Texas.

"Alt vi holdt hemmelig" er en velskrevet og overbevisende bok om hva klassikeren "Dr. Zhivago" betydde for den kalde krigen.

I Sovjetunionen har Boris Pasternak arbeidet med sitt storverk i over tyve år, men han motarbeides av mektige krefter.

Romanen han holder på med å skrive tar nemlig for seg tematikk som personlig frihet, den russiske revolusjonen og borgerkrigen, noe som ikke blir sett på med milde øyne av de kommunistiske makthaverne.

Hans nære medarbeider og elskerinne, poeten Olga Ivinskaya, blir sendt til Gulag. 

Boken anses som anti-sovjetsk og blir forbudt, men smugles ut av landet av en italiener som har vært ansatt ved Radio Moskva, og som har forbindelser til den venstreorienterte forleggeren Giangiacomo Feltrinelli. Han gir ut romanen på italiensk. Siden blir den oversatt til en rekke språk. "Dr. Zhivago" blir raskt en internasjonal bestselger. Året etter, i 1958, blir Pasternak tildelt Nobelprisen i litteratur for verket, men han får ikke lov av sovjetmyndighetene til å ta imot den. To år senere dør han av lungekreft.

På slutten av 1950-tallet er den kalde krigen på sitt kaldeste, og USA henger bak. Sovjetunionen ligger foran i romkappløpet, og amerikanerne trenger sårt en etterlengtet propagandaseier. I denne kampen er både litteratur og kunst potensielle våpen, og "Dr. Zhivago" et åpenbart sådant.

I det skjulte blir romanen oversatt til russisk og to hemmelige CIA-agenter får sitt livs oppdrag: å smugle "Dr. Zhivago" inn i Sovjetunionen. Den glamorøse og sofistikerte Sally Forrester er en erfaren spion som bruker sin sjarm til å lokke hemmeligheter på mektige menn. Irina er nybegynner, men under Sallys veiledning lærer hun raskt spionhåndverket. På verdensutstillingen i Brussel i 1958 deltar de to forkledde CIA-agentene som representanter for Vatikanstaten på dennes stand. Her får de kontakt med noen russiske gjester som blir fristet til å ta med seg boken til hjemlandet.

"Alt vi holdt hemmelig" er basert på den sanne historien om "Dr. Zhivago". Om helter som handler i det skjulte, om hemmelige lidenskaper, ødelagte hjerter og om å holde ut. Men mest av alt handler den om at kraften i en enkelt bok kan forandre verden.

Historien tar leseren med til høyden av den kalde krigen, fra Washington DC til Moskvas gater og Sovjetunionens Gulag-leire.

Boris Pasternaks "Dr. Zhivago" er på mange måter navet i denne boken. Den ble gitt ut første gang i Milano i 1957, og regnes i dag for å være en av romankunstens store klassikere. Handlingen foregår delvis i en av de mest stormfulle periodene i Russlands historie, nemlig på begynnelsen av 1900-tallet med revolusjon og verdenskrig. I sentrum av historien er det en intens kjærlighetshistorie, men de kommunistiske makthaverne nektet å utgi Pasternaks monumentale roman som utspiller seg i perioden mellom 1905-revolusjonen og andre verdenskrig, og som bl.a. vektlegger individuell frihet.

Samtidig følger vi en kvinnelig gruppe av maskinskrivere ved CIA; især de to kvinnene Irina og Sally. I denne delen av romanen forteller Lara Prescott en historie om spirende feminisme, kjærlighet, så vel som forræderi og renkespill. Forfatterens stil er nærmest dokumentarisk. Og til tross for store menneskelige dramaer med fatale konsekvenser for flere av de involverte partene, blir den aldri spesielt sentimental.

"Alt vi holdt hemmelig" fortelles fra perspektivet til en gruppe forbløffende kvinner.

Irina er oppvokst i USA med en russisk mor. Hun er ikke som de andre kvinnelige maskinskriverne ved CIA, noe som vekker oppmerksomheten til mennene med makten i organisasjonen. Og snart finner Irina ut at hun har mer verdi for CIA enn hun egentlig trodde. Jeg likte Irina svært godt, og syntes at hun var en sympatisk og modig karakter. Jeg gledet meg alltid til kapitlene om henne, og var henrykt over vennskapet hennes med Sally, en CIA-operativ som var en del av teamet som hadde til oppgave å smugle "Dr. Zhivago" inn i Sovjetunionen. De var begge godt tegnede karakterer som jeg brydde meg om.

Men det var de delene av boken som omhandlet Boris Pasternak, forfatteren av "Dr. Zhivago", og hans forhold til elskerinnen Olga Ivinskaja, jeg likte spesielt godt. Olga var en pådriver og hans inspirator, og det er gjennom henne vi lærer om redselene ved å leve i det kommunistiske Sovjetunionen. Romanen skildrer noen brutale og hjerteskjærende øyeblikk, spesielt når det gjelder forholdet mellom Boris og Olga, som jeg syntes var sterk kost, men også rørende.

"Alt vi holdt hemmelig" er i tillegg en brutal, men vakker undersøkelse av kjærligheten og dens mange fasetter. Kjærligheten mellom Olga og Boris, men også foreldrekjærligheten, og den sterke kjærligheten til ens hjemland. I en bok fylt med spionasje, terror og trusler, lyser faktisk kjærligheten opp som et fyrtårn og gir håp.

Dette er en roman som har alle de ingrediensene og kvalitetene jeg liker ved en god roman: Et historisk aspekt, flere interessante karakter og en heftig dose med intriger og spenning.

For øvrig er boken godt skrevet, man lever seg inn i handlingen, og det er uhyre vanskelig å legge den fra seg.

Hvis historiske romaner med intriger, spenning og uredde kvinnelige karakterer er din greie, er dette boken for deg. Jeg kan så absolutt anbefale "Alt vi holdt hemmelig"!

tirsdag 14. april 2020

"Ting å finne på når det regner" av Marissa Stapley

Ting å finne på når det regner
Marissa Stapley
Roman
288 sider
Oversatt av Line Gustad Fitzgerald
Cappelen Damm
2019

Marissa Stapley er en anerkjent kanadisk forfatter, journalist og kritiker. "Ting å finne på når det regner" er hennes første bok på norsk. Den er inspirert av historien til hennes egne besteforeldre. Hun har til sammen skrevet tre romaner, og har også undervist i kreativ skriving. Marissa Stapley bor i Toronto sammen med sin familie.

Tre generasjoner, to familier og en hemmelighet som kan ødelegge alt.

Mae Summers og Gabriel Broadbent vokste opp sammen på det idylliske gjestgiveriet Summer's Inn, i Alexandria Bay, som ligger ved bredden av St. Lawrence-elva nord i staten New York. Mae ble foreldreløs i en alder av seks år og Gabe trengte beskyttelse mot sin alkoholiserte far, så begge ble oppdratt under samme tak av Maes besteforeldre, Lilly og George. Et barndomsvennskap som med årene utviklet seg til et kjærlighetsforhold. Men forholdet tok slutt da Gabe på mystisk vis forlot byen. Mae ble eldre, kom over kjærlighetssorgen og flyttet til New York City.

Cirka ti år senere rakner Maes liv når hun oppdager at forloveden Peter Greaves er en svindler, det ikke har blitt nedbetalt avdrag på boliglånet etter at de kjøpte den fancy leiligheten sin i New York, og det såkalte suksessrike selskapet de drev sammen, WindSpan Turbine, er fiktivt - det finnes rett og slett ikke. Når politiet setter i gang med å etterforske saken, får hun også vite at ingenting av det Peter har fortalt henne om seg selv har vært sant. Han forfalsket identiteten, han forfalsket dialekten, han forfalsket livet, han forfalsket alt. Og han elsket ikke Mae. Nå har han forsvunnet, og etterlatt henne i en mildt sagt kaotisk tilstand.

Etter en stund innser Mae at det bare er ett sted hun kan dra for å få orden på livet sitt: hjem til Alexandria Bay.

Men heller ikke alt er på stell i hjembyen: Bestemoren sliter med demens, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre.

Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe som har returnert hjem etter at faren hans ble syk. Han er nå en kjekk, men tenksom voksen mann, som sliter med et gammelt traume som fremdeles hjemsøker ham.

"Ting å finne på når det regner" er en velskrevet roman som utforsker familiehemmeligheter og spøkelser fra fortiden som kan sabotere fremtiden.

Dette er et engasjerende og karakterdrevet flergenerasjons-drama, samt en fornøyelig, rørende og absorberende roman.

Karakterene er autentiske. De er mangelfulle og interessante, og de sliter alle med sine egne demoner.

Romanens karakterdrevne plott vever sammen fortid og nåtid for to familier i et flergenerasjonelt perspektiv, mens de lærer å takle, akseptere, støtte og elske hverandre ubetinget.

Historien dveler ved de mentale og emosjonelle kvalene som kan være forårsaket av underliggende hemmeligheter, sorg, skyld, familiedynamikk, vennskap, kjærlighet eller ensomhet, og understreker viktigheten av å legge ting bak seg, tilgivelse og forsoning.

Romanens hendelser utspiller seg med den majestetiske St. Lawrence-elva som et bakteppe, som ikke bare er en kraftig del av selve historien, men også en metaforisk tråd som forbinder fortid, nåtid og fremtid.

Selv om det også er en del romantikk i boken, er ikke dette primært en kjærlighetsroman. Mae og Gabes kjærlighet er så absolutt intens, men den utgjør bare en mindre del av historien, som for øvrig inkluderer de to hovedpersonenes separate reiser og historiene til deres foreldre og Maes besteforeldre.

Foreldrekjærligheten og dens tidvise forsømmelser er romanens emosjonelle sentrum. Likeså den romantiske kjærligheten.

Noen lesere vil kanskje synes at bokens struktur og det store persongalleriet er litt forvirrende, mens andre igjen vil glede seg over romanens kompleksitet. Noe av det jeg likte best, var Maes erkjennelse av at det bare var hun som kunne redde seg selv, og til tross for at hun elsket Gabe, klarte hun fint å overleve på egen hånd.

Marissa Stapleys prosa er en annen av bokens styrker. Hun kan både fortelle en god historie og skrive med medfølelse. Noen passasjer har en aldeles nydelig, hjemsøkende lyrikk. Og epilogen bør glede de av dere som foretrekker en konvensjonell og lykkelig slutt.

Dessuten har Stapley en svært så levende og beskrivende skrivestil, og hun tilnærmer seg alvorlig tematikk på et realistisk og tidvis hjerteskjærende vis.

I tillegg har hun gjort en habil jobb med å skape en livlig atmosfære med beskrivelser av bl.a. St. Lawrence-elva. Man kan nærmest ta og føle på magien, farene og mysteriet ved denne elva som bærer så mye historie.

For øvrig starter bokens kapitler med et lite tips om hva man kan finne på når det regner, derav tittelen "Ting å finne på når det regner".

"Ting å finne på når det regner" er til syvende og sist en intelligent, stemningsfull, ettertenksom roman som tilfredsstiller både hodet og hjertet.

Boken vil nok finne sine lesere blant kvinner. Til gjengjeld kan den leses av alle aldre. "Ting å finne på når det regner" får mine varmeste anbefalinger.

torsdag 9. april 2020

"Zara og dei - Misse-konkurransen" av Bjørn Sortland og Elisabeth Moseng

Zara og dei
- Misse-konkurransen
Bjørn Sortland
Illustrasjoner av Elisabeth Moseng
Barnebok, 3-6 år
Nynorsk
32 sider
Piggsvin forlag
2018

Bjørn Sortland (f. 1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med Det er ikkje natta (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av Raudt, blått og litt gult sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Elisabeth Moseng (f. 1967) er en norsk illustratør. Hun har laget illustrasjoner for blant annet forlag, aviser, magasiner, design- og reklamebyråer.
Moseng har to års utdannelse ved AD-linja på Westerdal Reklameskole, samt en bachelor-grad fra Kingston University i London. Hun har arbeidet med flere teknikker, deriblant akvarellmaling og grafiske teknikker. Illustrasjonene hennes inneholder ofte flater og mønstre, og motivene og figurene har et naivistisk, ekspressivt preg. Moseng er tilknyttet illustratør-fellesskapet "Illustratørene" i Oslo.

Bøkene om Zara og familien hennes er populære, og i 2017 kom filmen "Gorillahjerne til middag" som er basert på den første boken.

"Zara og dei - misse-konkurransen" er den andre boken i serien om Zara og dei.

Hele familien til Zara blør veldig lett neseblod. Dette skyldes visstnok at de er zombier, selv om det ikke kommer klart frem av historien. Og fordi de bor i en campingvogn og alle navnene deres begynner på Z, synes mange at de er skumle.

Faren til Patricia, Zaras venninne, vil lage en misse-konkurranse. Zara vet ikke hva det er. Patricia sier at på lørdag skal de finne ut hvem som er den fineste jenta i klassen. Alle skal få prøve seg.

Zara finner frem finkjolen sin. Tenk om hun blør neseblod på den?

Moren til Zara er ikke noe begeistret for misse-konkurranser. Hun sier at alle jenter er den fineste og den beste jenta.

Faren til Zara har ringt faren til Patricia. De to skal være dommere, men Zara er ikke sikker på om faren hennes vet hva en misse-konkurranse er. Han sier at å misse er det samme som å bomme. Om man kaster en ball eller en stein etter en gorilla og ikke treffer - da bommer man, sier faren til Zara.

Han sier også at hun bare skal ta på seg en gammel genser og en joggebukse, og at hun ikke trenger å ta på seg fine klær eller sminke seg.

Men når de kommer hjem til Patricia, oppdager Zara at alle de andre jentene har pyntet seg. Og de lurer fælt på hvorfor Zara har så stygge klær på seg.

De skal jo avholde en misse-konkurranse. Faren til Patricia har til og med laget til konge- og dronningstoler.

Men oppi noen bøtter og i en rosa bag som faren til Zara har tatt med seg i bilen, ligger det noe som tilsier at dette ikke blir en helt vanlig misse-konkurranse likevel...

Høytlesning er et hyggelig ritual, og kanskje er det god tid til å samles om bøkene i de kommende ukene. Men også de litt eldre barna som kan lese selv, har glede av å bli lest høyt for.

Det er mange gode grunner til å lese høyt for barn og fortsette med å gjøre det. Høytlesning er nemlig et godt utgangspunkt for sosialt samvær, nærhet og samtaler om barnets verden. Barn som blir lest høyt for, får dessuten et bedre ordforråd og blir flinkere til å lese og skrive.

"Zara og dei - misse-konkurransen" er en flott billedbok som egner seg godt til høytlesning. Historien er enkel, hjertevarm og har mye humor.

Hovedpersonen Zara er egentlig bare en jente som vil passe inn, men som ikke helt vet hvordan. Jeg kan faktisk ikke la være å tenke på hvor mange unge jenter der ute som har det på samme måte som Zara.

Forfatter Bjørn Sortland og illustratør Elisabeth Moseng er eminente sammen, og de komplementerer hverandre svært godt.

Historien blir fortalt i en enkel tekst med tydelige og særegne illustrasjoner som i fargevalg og uttrykk gjenspeiler Zaras følelser på fineste vis. Illustrasjonene er for øvrig satt på hvit bakgrunn slik at de sterke fargene kommer frem på en best mulig måte.

Les bøkene om Zara høyt for et barn i barnehagealder. Det vil både være noe å identifisere seg med og le av. "Zara og dei - misse-konkurransen" anbefales til barn fra 3 år og oppover.


søndag 5. april 2020

"Luften du puster" av Frances de Pontes Peebles

Luften du puster
Frances de Pontes Peebles
Roman
590 sider
Oversatt til norsk av Elisabet Middelthon, MNO og NFFO
Pantagruel Forlag
2019

Frances de Pontes Peebles har tidligere skrevet romanen "The Seamstress". Den er oversatt til ni språk, og har vunnet Elle Grand Prix for skjønnlitteratur, Friends of American Writers Award og James Michener-Copernicus of America Fellowship. Hun er født i Pemambuco, Brasil, og utdannet ved Iowa Writers' Workshop.

En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet - og følelsen av å være fortapt uten den andre.

"Luften du puster" er et rørende portrett av et livslangt vennskap som handler om det vi skylder forholdene som bestemmer våre livsløp.

To unge jenter blir mot alle odds venner på en sukkerplantasje i Brasils innland i 1930-årene. Den magre, foreldreløse niåringen Dores arbeider på kjøkkenet. Graça er den bortskjemte datteren til den velstående sukkerbaronen. Hun er flink, rik, vakker og fascinerende uoppdragen, alt det som Dores ikke er. Hva har de egentlig til felles?

Selv om de er født inn i to vidt forskjellige verdener, er kjærligheten til musikken noe som binder dem sammen. Mens Graça er velsignet med en sangstemme som er de færreste forunt, har Dores en forbløffende evne til å skrive sanger og vakre sangtekster. Sammen er de en dynamisk duo.

For begge er musikken en vei ut av det livet de er født inn i. Men først må de flykte fra plantasjen der de begge holdes tilbake mot sin vilje. For ingen far vil nemlig tillate sin datter å bare dra avgårde for å lage musikk i Rio de Janeiro, og i hvert fall ikke på 1930-tallet.

Ingen av jentene er forberedt på det hedonistiske livet som venter dem i Lapa, en bydel i det sentrale Rio de Janeiro. Sex, narkotika og alkohol. Alt er lov, og alt er lett tilgjengelig. Og de hopper rett i det.

Snart er Graça og Dores i gang med å lage musikk. Men bare en av dem er bestemt til å bli stjerne. Det nære, men ustadige forholdet blir skjebnesvangert og kommer til å hjemsøke dem begge.

"Luften du puster" er en episk, oppslukende roman om et intenst, komplisert og flyktig vennskap, drevet av kjærlighet, ambisjoner, misunnelse, frykt og ikke minst kjærligheten til musikken, og spenner over flere tiår og kontinenter.

Selve historien er mer fokusert på karakterutviklingen enn plottet. Men dette er ikke en fin liten bok om et varmt vennskap. Det er en roman fylt med sjalusi. Stedvis nokså sjokkerende. For når Graça sakte blir til den berømte superstjernen Sophia Salvador, blir rivaliseringen mellom de to venninnene så intens at det nesten går på helsen løs.

Romanen er sterk atmosfærisk, og man kan nærmest føle både sambaens rytmer og Rios hete. Stort sett var jeg så oppslukt av kulturen og musikken og galskapen, at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Jeg måtte hele tiden vende sidene for å følge de to venninnene gjennom de støyende gatene i Lapa-strøket i Rio de Janeiro (1930-tallet), til Los Angeles i Hollywoods gullalder (1940-tallet), før de vendte hjem til den uimotståelige lyden av trommeslag. For en tur det var. Hold deg fast!

Brasil er preget av samba-musikken som både Graça og Dores er forelsket i. Hollywood er like mye glamour som en kamp, siden hverken berømmelse eller suksess kan beskytte dem mot rasisme og mistanke.

De to hovedpersonene, Graça og Dores, er eksepsjonelt tegnet. Frances de Pontes Peebles har skrevet om to svært så komplekse og lagdelte karakterer, og et venninne forhold som er fullt av motsetninger.

Selv om historien kun blir fortalt fra Dores perspektiv, synes jeg at forfatteren gjør en meget god jobb med å også fremheve den flerdimensjonale karakteren som er Graça/ Sophia Salvador. Noen ganger virket hun forfengelig, overfladisk og unyansert, mens hun andre ganger så ut til å ha en dybde som Dores ikke kunne nå, en smerte som bare en ekte kunstner kan forstå og en sjel som virkelig trengte å bli elsket.

Handlingsforløpet er naturlig nok sentrert rundt musikken - spesielt sambaen, og det vises tydelig, ikke bare i ordene som er skrevet, men også i måten de er skrevet på.

Peebles evner å skape sekundære karakterer ut av musikken, sambaen, omgivelsene og tidsperioden. Det er umulig å ikke bli fascinert av det.

For øvrig er forfatterens skrivestil artikulert, nærmest på grensen til det poetiske. Hennes lek med ord er faktisk et av romanens høydepunkter.

"Luften du puster" er en emosjonell og vakker roman. Imidlertid er det noen ting jeg skulle ønsket var gjort annerledes. Boken er nemlig litt for lang, og tidvis ble historien noe langdryg og repeterende, og kanskje for detaljert. Allikevel likte jeg å lese om denne historiske perioden, og syntes at samba-musikken fungerte som et fint bakteppe.

Totalt sett en ganske god bok som er vel verdt å lese, især hvis du elsker musikk og har reiselyst. "Luften du puster" kan varmt anbefales!