"Verity" av Colleen Hoover

Verity
Colleen Hoover
Thriller
412 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Gursli Berg Forlag
2022

Colleen Hoover (f. 1979) er et unikum i amerikansk bokbransje. Hun skriver romaner i skjæringspunktet mellom romantikk og drama. Bøkene er preget av mørk kjærlighet og tunge bakhistorier, og er favoritter på #booktok og #bookstagram. Siden debuten i 2012 har hun gitt ut 23 bøker, med mange plasseringer høyt på bestselgerlistene i New York Times, Wall Street Journal, USA Today og Sunday Times. Flere av titlene har blitt nominert til Goodreads Choice Awards i kategorien "Romance". Hun har vunnet med "Confess" (2015), "Det ender med oss" (2016) og "Without Merit" (2017).

Historien om Colleen Hoover er det reneste eventyr. Den tidligere læreren, som bor i Texas med mann og tre sønner, hadde skrevet små historier for seg selv. I 2012 postet hun en lengre historie på nettet, og siden har hun ikke sett seg tilbake. Et halvt år senere lå "Slammed" på New York Times' bestselgerliste, og rettighetene ble solgt fra forlaget Atria Books.

En forfatter kommer på sporet av en fryktelig sannhet. Et nervepirrende plott som utforsker kjærlighetens mørkeste grenser.

Ting ser ikke så bra ut for New York-forfatteren Lowen Ashleigh. Moren hennes døde for noen måneder siden, bøkene hennes selger ikke, og hun er i ferd med å bli kastet ut av leiligheten hun bor i. 

Men én dag får hun et jobbtilbud som kan få karrieren hennes tilbake på rett spor.

Den kjente forfatteren Verity Crawford, som etter en tragisk ulykke er blitt ufør og sengeliggende, kan ikke lenger skrive.

I følge Veritys ektemann, Jeremy, er målet å bringe inn en forfatter som er villig til å steppe inn, skrive ferdig de tre siste bøkene i en suksessrik bokserie, og gjennomføre bokturneene og pressekonferansene og det som ellers vanligvis kreves av Verity.

Lowen aksepterer tilbudet, og for å lykkes må hun tilbringe noen uker hjemme hos Crawfords i delstaten Vermont for å gå gjennom Veritys notater og forberede arbeidet med bøkene. 

På Veritys kontor snubler Lowen over en uferdig selvbiografi der Verity skriver om sitt ekteskap og de forferdelige hendelsene som ødela familien for alltid. Bør Lowen vise Jeremy hva kona hans skrev? Vil det bare splitte familien ytterligere hvis han får vite sannheten? Og hva skjedde egentlig med Verity?

"Verity" er en overbevisende og overraskende thriller, men også en fin kjærlighetshistorie, krydret med litt erotikk.

Forfatteren Colleen Hoover har et godt blikk for de menneskelige detaljene. Karakterene hennes er ufullkomne på den perfekte måten.

Handlingen er karakterbasert og fokuserer mye på hovedpersonen, Lowen. Alle andre er bipersoner, og de fleste av dem lærer vi utelukkende å kjenne gjennom henne, noe som selvsagt farger den kjennskapen vi får til dem.

Det er for øvrig få karakterer i romanen, og det er derfor lett å holde en grei oversikt. Persongalleriet er beskrevet på en måte som gjør at det er lett å se de ulike aktørene for seg. Men jeg syntes ikke at jeg kom skikkelig under huden på noen av dem, heller ikke på Lowen. Men hadde jeg gjort det, ville jeg kanskje ikke ha blitt så veldig overrasket over hvordan ting artet seg til slutt i denne boken. 

"Verity" har et skikkelig godt og gjennomført plott

Handlingen følger spenningskurven, som den skal, med overraskelser plassert på de riktige stedene, uten at det blir for forutsigbart.

En stor del av handlingen foregår i Crawford-familiens hjem i Vermont.

Det er en mørk og illevarslende stemning over både karakterene og handlingen. Du vet at det er noe ufortalt, men det er ikke så lett å sette fingeren på hva det er.

Selv om jeg hadde en klar fornemmelse av at noe fordekt skjulte seg mellom linjene, klarte forfatteren flere ganger å dreie handlingen på en slik måte at jeg ikke kunne gjette meg til noe som helst avgjørende.

Jeg ble også flere ganger forbløffet over vendinger som jeg ikke hadde sett komme i det hele tatt, og det gjorde boken vanskelig å legge fra seg.

Selve avslutningen var også av det svært overraskende slaget, men likevel fullstendig logisk.

For øvrig skriver Hoover fengende, med et flytende og ukomplisert språk.

"Verity" er en intens psykologisk thriller som med en fremragende sans for spenning driver leseren fremover med like deler nysgjerrighet og fascinasjon til den uventede avslutningen. 

Jeg vil anbefale romanen til lesere som liker det psykologiske spillet i en krim, og til de som ikke vil lese en altfor voldelig og blodig krim.

En bok jeg sent vil glemme!

"Den siste djevelen må dø" av Richard Osman

Den siste djevelen må dø
Richard Osman
Roman
448 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Gursli Berg Forlag
2023

Richard Osman er en britisk forfatter, produsent og TV-programleder. "Torsdagsmordklubben" ble en braksuksess da den kom i 2020 og ble årets bestselgende roman i Storbritannia. De tre første bøkene i serien, "Torsdagsmordklubben", "Mannen som døde to ganger" og "Kulen som bommet", har solgt i millioner av eksemplarer og slått bestselgerrekorder verden over. 

"Den siste djevelen må dø" er den fjerde boken i serien om Torsdagsmordklubben.

De fire uredde engelske pensjonistene med uløste mordgåter som hobby er i gang igjen.

Torsdagsmordklubben består av Elizabeth, som visstnok har vært spion i sine yngre dager, den tidligere sykepleieren Joyce, eks-fagforeningsaktivisten Ron og psykiateren Ibrahim. De er alle innbyggere i Cooper's Chase, en idyllisk og eksklusiv seniorlandsby i grevskapet Kent, sørøst for London. 

Det er andre juledag, og de fire medlemmene i Torsdagsmordklubben, pluss Mervyn, er på restauranten i Cooper's Chase. Gjengen hadde feiret juledagen hver for seg.

Samtidig blir en farlig pakke smuglet inn over den engelske kysten. Når pakken forsvinner sporløst, bryter det ut kaos. 

Antallet døde øker alarmerende, blant dem antikvitetshandleren Kuldesh Sharma som blir funnet brutalt drept. 

Kuldesh er en gammel venn av Stephen, Elizabeths demenslidende ektemann, så når nyheten om drapet ankommer Cooper's Chase, er hun og resten Torsdagsmordklubben umiddelbart på saken.

Når den britiske politiorganisasjonen National Crime Agency (NCA) ankommer Cooper's Chase, vekker det misnøye hos mange på den lokale politistasjonen. De to politietterforskerne Donna og Chris blir satt på sidelinjen og bedt om å holde seg unna etterforskningen, noe som ikke er så populært. Cooper's Chase er nemlig deres territorium, og de bestemmer seg for å diskret gjøre sine egne undersøkelser for å avdekke sannheten bak dette mystiske drapet på en tilsynelatende uskyldig mann.

I tillegg er Elizabeth, Joyce, Ron og Ibrahim i ferd med å foreta sine egne undersøkelser. Kuldesh Sharma ble funnet drept i sin egen bil, i et skogholt ikke så langt unna Cooper's Chase. Med svært lite bevis å gå etter, nøster gjengen opp løse tråder og begynner sakte men sikkert å danne seg en teori om hva som egentlig skjedde. Ved hjelp av uortodokse metoder, bruker de sin alder til sin fordel, og får tilgang til steder, mennesker og informasjon som politiet ikke er i stand til å grave opp. 

Torsdagsmordklubben ser ut til stå overfor sin mest dødsforaktende motstander til nå. Tiden renner ut og en morder er på vei til Cooper's Chase. Har lykken snudd for vennene i Torsdagsmordklubben? Og hvem er den siste djevelen som må dø?

Det såkalte uløselige mysteriet må løses før noen i klubben risikerer livet.

"Den siste djevelen må dø" er en forrykende og humoristisk kriminalroman som holder leseren fanget fra første til siste side.

Boken er en genuin koselig krim, med fire høylytte, feststemte pensjonister som midtpunkt. 

Den er både velskrevet og lettlest. Språket er lett og flytende, og holdes i en jovial og uformell tone. 

Richard Osman har mange artige og gode observasjoner av kjemien mellom en gruppe aldrende pensjonister, som hver har sine særheter, akkurat som han er veldig flink til å skildre atmosfæren i en liten provinsby.

Noe av det jeg likte med de fire hovedrolleinnehaverne, var deres mangel på frykt, deres dristige holdning og deres noe uvanlige tilnærming. Døden kommer til oss alle, og disse karakterene har tatt en aktiv beslutning om å leve ut sine siste år med futt, tæl og en fandenivoldsk holdning. De har alle en fortid. De har alle hemmeligheter, spesielt Elizabeth. 

Plottet er veldig godt satt sammen. Det er stramt og skarpt, uten nevneverdige distraksjoner.

Imidlertid er det humoren snarere enn spenningen som bærer "Den siste djevelen må dø". Humoren er nemlig på topp, og som leser sitter man og smiler over de mange morsomme episodene og ordvekslingene. Boken egner seg nok ikke for hardbarkede krimlesere, men for de som først og fremst elsker det koselige og humoristiske. 

Det er mange ledetråder og personer i boken, noe som er med på å gjøre historien mangefasettert og uforutsigbar. I tillegg er miljøbeskrivelsene svært gode.

Du kan fint lese "Den siste djevelen må dø" uten å ha lest de tre første bøkene i serien, men du kan gå glipp av bakgrunnshistoriene om Elizabeths forhold til sin demenslidende ektemann og hans relasjon til vennen Kuldesh.

"Den siste djevelen må dø" er en koselig engelsk krim. Selv om den fordyper seg i noen av livets mørkere sider, bringer Richard Osman humor, medfølelse og varme inn i enhver situasjon og dialog. Den er dessuten veldig engelsk med tedrikking, mye lokalkoloritt og fargerike personligheter.

Jeg gleder meg i hvert fall til å lese neste bok i serien, og hvis du ikke allerede har blitt kjent med Osmans forfatterskap, er "Den siste djevelen må dø" et godt sted å begynne.

"Den siste djevelen må dø" er noe så uvanlig som en underholdende, gripende og hjertevarm krim. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor denne forfatteren har fanget hjertene til så mange lesere. En herlig bok!

"Aldri Aldri" av Colleen Hoover & Tarryn Fisher

Aldri Aldri
Colleen Hoover & Tarryn Fisher
Roman
416 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Gursli Berg Forlag
2023

Colleen Hoover (f. 1979) skriver romaner i skjæringspunktet mellom romantikk og drama. Bøkene er favoritter på Book Tok og Bookstagram. Siden debuten i 2012 har hun gitt ut 24 bøker, med mange plasseringer høyt på bestselgerlistene. Hun har vunnet Goodreads Choice Awards i kategorien "Romance" tre ganger. Emneknaggen #ColleenHoover har 2,2 milliarder visninger på TikTok, det plasserer Colleen Hoover øverst på listen over verdens største forfattere på sosiale medier. Colleen Hoover bor utenfor Sulphur Springs i Texas, USA.

Tarryn Fisher (f. 1983) skriver psykologiske thrillere, hun debuterte i 2011 og har gitt ut 12 romaner. "Fruene" (2022) og "Alt du ikke vet" (2023) er utgitt på norsk. Tarryn Fisher bor i Seattle i Washington, USA.

Colleen Hoover og Tarryn Fisher har sammen skrevet et gripende mysterium med uforutsigbare vendinger i en kjærlighetsroman som ikke ligner på noe annet du har lest.

Bokens to hovedpersoner, sytten-åringene Charlie Wynwood og Silas Nash, har vært bestevenner siden før de kunne gå. Siden de var fjorten år gamle har de vært kjærester.

Én torsdag formiddag våkner Charlie opp i klasserommet av lyden til noen bøker som faller i gulvet. Men merkelig nok, har hun ingen anelse av hvor hun er, hvordan hun kom seg dit eller hvem hun er. Hun kan ikke engang huske navnet sitt. Omtrent samtidig går Silas gjennom en slående lik opplevelse på den andre siden av skolen. 

Det tar ikke lang tid før Charlie og Silas innser at de er et par, og at noe veldig rart har skjedd med dem begge.

Selv om hukommelsestapet har gjort dem som totalt fremmede for hverandre, må de i fellesskap forsøke å finne ut hva som har skjedd med dem, og hvorfor. 

Mens Charlie og Silas prøver å løse mysteriet om deres felles hukommelsestap, begynner de å innse at noe langt mer mystisk er i spill, og at dette simpelthen kan være noe som har skjedd med dem før. 

Det blir et kappløp mot tiden. Og snart avdekkes et nett av løgner, hemmeligheter og skjulte forbindelser...

Men jo mer de finner ut om det paret de pleide å være, desto mer lurer de på hvorfor de var sammen i det hele tatt.

Å glemme er skremmende, men å huske er kanskje mye verre.

Jeg kan dessverre ikke røpe for mye i anmeldelsen, da dette er en bok som helst bør leses uten å kjenne for mye til den på forhånd. 

"Aldri Aldri" forteller en sammensatt og handlingsmettet historie.

Karakterene er gjennomførte og autentiske, spesielt Charlie og Silas.

De to hovedpersonene er veldig sympatiske, noe som åpenbart hjelper historien på vei, selv om de tidvis virker å være mer modne enn alderen skulle tilsi.

Colleen Hoover & Tarryn Fisher har klart å skildre de med stor empati for alle deres gode, så vel som mindre gode egenskaper.

Forfatterne har et øye for å beskrive følelser, det gode og det ubehagelige.

"Aldri Aldri" er en roman som er fylt til randen med følelser. Glede, kjærlighet, sorg, svik, urettferdighet og sinne virvler rundt i boken som en storm. Det ene øyeblikket fylles du av latter, i det neste gråter du. Det er den type roman som etterlater deg med lengsler, vondt i magen og tidvis et vondt hjerte. Sjeldent har jeg lest en roman med så mange motstridende følelser og moralske betenkeligheter om hva som er rett og galt i kjærlighetens navn.

Romanen spiller definitivt på mange strenger. Den innehar spenning, overraskende vendinger og åpenbaringer, samt mye annet som vil evne å holde leseren følelsesmessig engasjert i karakterenes skjebner inntil siste setning er fortært.

I tillegg har den en skikkelig nervepirrende og godt fortalt historie. Spenningen stiger gjennom hele boken etter hvert som den utspiller seg. Det kreves nerver av stål og gode låser på vinduer og dører for å komme seg uskadd gjennom boken 😀. 

Handlingen er gjennomtenkt, selv om noen av hemmelighetene er enkle å gjette seg til. Det ødelegger imidlertid ikke for historien, da overraskelser og skumle scenarier avløser hverandre i en jevn strøm. 

Romanen er delt opp i tre forskjellige deler.

Det er god driv i fortellingen, med forholdsvis korte kapitler og vekslende synsvinkler.

Man venter i åndeløs spenning på forløsning og lykke. Og når man tror at alt er bra, river forfatterne teppet vekk under føttene på karakterene, og etterlater et smertefullt kaos som gjør vondt langt inn i hjertet. Det er som et tveegget sverd: vanvittig god underholdning, men samtidig hamrende nådeløst og hjerteskjærende fortalt.

Plottet er fartsfylt og det henger sammen fra start til slutt. 

Forfatterne har en fantastisk evne til å skrive et plott og en handling som fengsler. Samtidig skriver de utrolig bra, flytende, medrivende og lett tilgjengelig.

Språket flyter nemlig lett og uanstrengt, uten unødvendige og kronglete forklaringer, til tross for at elementet som vedrører hukommelsestap er komplekst. Ikke på noe tidspunkt måtte jeg stille spørsmål ved verken handlingsforløpet eller handlingen. Jeg kunne rett og slett merke at forfatterne hadde gjort et grundig forarbeid ned til de minste detaljene, slik at troverdigheten var intakt hele veien gjennom romanen.

"Aldri aldri" er en velskrevet roman som sømløst blander romantikk og spenning. Med et intrikat plott, overbevisende karakterer og en avslutning som får leserne til å lengte etter mer, er dette en bok som er vel verdt å få med seg. 

Boken kan anbefales til unge og voksne lesere som liker et gripende mysterium, og især til unge lesere av spenningsbøker og thrillere.

En virkelig vellykket roman som du sent vil glemme!

"Da Kurt Cobain stjal musikken" av Kenneth Mydland

Da Kurt Cobain stjal musikken
Kenneth Mydland
Ungdomsroman
191 sider
Calidris Forlag
2023

Kenneth Mydland vokste opp i Hauge i Dalane, helt sør i Rogaland. Han har tatt utdannelse innen elektrofag i Stavanger. Han har mange års erfaring som elektroingeniør, prosjektleder og leder ved bergverksbedriften Titania i hjembygda. Han har vært aktiv i det lokale amatørteateret og vært vokalist i flere band. Heavy metal er sjangeren som ligger hjertet hans nærmest, men han har også drevet med rapping. "Da Kurt Cobain stjal musikken" er hans første roman.

Romanen utspiller seg i årene da Kurt Cobain forviste hårete åttitallsrockere ut av stjernehimmelen.

Handlingen i boken foregår tidlig på nittitallet, og spenner over tre år. Den fortelles fremadskridende. 

Hovedpersonen Knut er 16 år gammel ved starten, og han bor i en bygd som ligger inneklemt mellom to småbyer på Sør-Vestlandet. Her har folk delt seg i tre grupper - Kirken, Salemkirken og Ungdomsklubben - noe som naturlig nok skaper spenninger og konflikter. 

Knut er nettopp ferdig med ungdomsskolen og skal begynne på videregående til høsten, hvor han skal ta elektro.

Han bor bor hjemme hos mamma og pappa, og har to yngre søsken, Terje og Siri. Faren hans jobber i Nordsjøen.

Moren er oppvokst i Salem, bygdas frimenighet, men brøt med menigheten da hun ble gravid med Knut. Hun har fortalt skrekkhistorier om alt som var synd da hun vokste opp. Hun hadde forsøkt å løsrive seg flere ganger, men måtte til slutt bli gravid for å bryte kontakten.

Rommet til Knut er i kjellerstuen. Han flyttet ned dit etter konfirmasjonen. Stereoanlegget og TV-en kjøpte han for konfirmasjonspengene. Veggene har han dekorert med plakater av Iron Maiden, Twisted Sister og WASP. For Knut er det nemlig hardrock og heavy metal som gjelder.

Det nærmer seg EF-avstemning og X-files har begynt på TV2. Hver torsdag samles kameratgjengen i kjellerstuen for å se Mulder og Scully løse utenomjordiske saker. Som oftest er det bare Knut og Vidar som møtes, men Brage og Jone pleier å stikke innom. Disse torsdagene er hellige.

Én dag får han en cd fra en eldre gutt i nabolaget. Den er med et nytt band fra USA som visstnok skal være banebrytende. Gruppen heter Nirvana og platen heter "Nevermind".

Etter hvert som tiden skrider frem, blir Knut god venn med Nina. De to har en spesiell kjemi, og for Knut er hun verdens kuleste menneske. Alle sier at de må bli sammen. Faktisk så er det noen som tror de er sammen. Men de snakker ikke om å være kjærester, selv om de gjør nesten alt det som kjærester gjør. Men både Knut og Nina frykter at sex vil ødelegge vennskapet...

"Da Kurt Cobain stjal musikken" er en fin, hjertevarm ungdomsroman, der forfatteren viser hvor god han er til å skildre karakterer i tenårene og deres unike historier.

Boken handler på mange måter om livets opp- og nedturer som tenåring, og er dermed en slags identitetsreise mot voksenlivet.

Den rommer mange følelser, og har ingredienser som vennskap, forviklinger, forelskelse, familie, og den store kunsten å finne seg selv blant andre.

Stilen i fortellingen er realistisk. Romanen er skrevet i et flytende og lettlest språk

Forfatteren tar sine lesere med tilbake til første halvdel av nittitallet, en tid uten internett og sosiale medier. Vi blir fortalt om skole, venner, rockemusikk, røyk, sprit og det som ellers hørte til et ungdomsliv i denne perioden.

Jeg er selv vokst opp på et lite sted, og kjente derfor mye igjen fra min egen ungdomstid. 

Det er også musikk i denne romanen – mye musikk. Både kjente og ukjente band får "kjærlig" behandling. Nittitallet var på mange måter en brytningstid, noe som gjenspeilte seg i musikken. 

Beskrivelsene av ungdommers usikkerhet og deres tidvise grandiose følelser er svært presise og gjenkjennelige, universelle som de er.

Kenneth Mydland klarer nemlig som få å beskrive ungdommers følelsesliv. Hovedpersonen Knut har et rikt indre følelsesliv, noe som gir opphav til mange tanker og bekymringer og vanskeligheter med å innfri forventningene som stilles til han. Mydland har også en spesiell evne til å observere mennesker, noe som fremgår av hans fine, realistiske personskildringer.

I tillegg sitter replikkene godt og karakterene fremstår som ekte mennesker.

Jeg synes at hovedpersonen Knut er representativ for mange av datidens unge menn. Han er en sympatisk fyr som lyser opp sidene, og vi kommer godt under huden hans.

"Da Kurt Cobain stjal musikken" vil appellere til et ungt publikum, og ikke minst til de som var unge på nittitallet.

Alt i alt en flott leseopplevelse, jeg vil anbefale til alle. Romanen er så definitivt et friskt pust i ungdomslitteraturen, og den gir et meget godt bilde av en svunnen tid.

Terningkast 6!

"Evelyn Hugos syv ektemenn" av Taylor Jenkins Reid

Evelyn Hugos syv ektemenn
Taylor Jenkins Reid
Roman
480 sider
Oversatt av Heidi B. Johannessen
Cappelen Damm
2023

Taylor Jenkins Reid er en populær forfatter og essayist, bosatt i Los Angeles. Flere av hennes bøker er oversatt til norsk, senest både "Evelyn Hugos syv ektemenn" og "Daisy Jones & the Six". Sistnevnte ble kåret til beste historiske roman på Goodreads i 2019, og er nå en TV-serie på Amazon Prime. "One True Loves" (norsk boktittel: "Emmas valg") er filmatisert og har premiere i USA i 2023.

Filmlegende og ikon Evelyn Hugo, som nå er 79 år gammel, er kjent for sitt glamorøse og elegante image. Flere av hennes mest berømte stilperioder har vært toneangivende for moteverdenen og Hollywood.

Evelyn Hugo, som egentlig heter Evelyn Elena Herrera, ble født i 1938. Hun er datter av kubanske innvandrere og vokste opp i bydelen Hell's Kitchen i New York. I 1955 fant hun veien til Hollywood, farget håret blondt og skiftet navn til Evelyn Hugo. Hun ble raskt en del av Hollywoods elite. Evelyn Hugo holdt seg i rampelyset i over tretti år, før hun valgte å trekke seg tilbake sent på 1980-tallet. Evelyn Hugo, som nå er enke etter å ha mistet sin syvende mann, bor til daglig på Manhattan.

Etter å ha frilanset i flere år, jobber den 35 år gamle Monique Grant nå som journalist for magasinet Vivant. Der har hun vært i litt under ett år, og for det meste skrevet innholdssaker. Karrieren har gått litt i stå.

På hjemmefronten går det heller ikke så bra for Monique. Ektemannen David flyttet ut for fem uker siden. De rakk ikke engang å feire ettårsbryllupsdagen.

Én dag tar Evelyn Hugo kontakt med Moniques sjef Frankie. Hun vil at Monique skal skrive ned hennes livshistorie.

Monique blir nærmest slått over ende da hun får vite at selveste Evelyn Hugo vil snakke med henne. Monique har nemlig ingen tilknytning til Evelyn.

Fast bestemt på å redde sin karriere drar hun for å treffe den tidligere Hollywood-stjernen. Evelyn Hugo bor i en svært eksklusiv og fasjonabel leilighet like ved Fifth Avenue, med utsikt over Central Park.

Der forteller Evelyn i detalj Monique om sitt glamorøse Hollywood-liv, som strakte seg fra 50-tallet og helt frem til hun valgte å forlate rampelyset på slutten av 80-tallet. Det er en historie om kjærlighet, svik, kompromisser, ambisjoner og mørke hemmeligheter, som endelig ser dagens lys – og selvfølgelig ikke minst en historie om de syv ektemennene Evelyn fikk og forlot underveis. 

Mens Evelyn forteller om skruppelløs ambisjon, uventede vennskap og en stor, forbudt kjærlighet, begynner Monique å utvikle et sterkt bånd til skuespillerinnen.

Men hvorfor lar Evelyn Hugo seg intervjue akkurat nå, og hvorfor har hun valgt en helt ukjent journalist til jobben?

"Evelyn Hugos syv ektemenn" er en roman som går bak fasaden på det glamorøse Hollywood, men det er også en bok om løgner og hemmeligheter som binder ulike mennesker sammen. 

Boken er fremragende skrevet i et lettfattelig språk. Forfatterens beskrivelser av steder og mennesker er eminente, og som leser blir man grepet fra første side. 

Her er det både spenning og historie i skjønn forening. Selv om romanen er ganske omfangsrik, blir den aldri kjedelig eller lang. Det er nemlig en god grunn til de mange sidene. Dessuten er vektingen mellom fortid og nåtid, kjærlighet, spenning og historie svært god.

Romanen er en fascinerende reise gjennom den mytologiske stjerneglansen fra Hollywoods såkalte gullalder og ut på den andre siden til en barsk virkelighet, der to kvinner må slite med hva det vil si å stå ansikt til ansikt med sannheten. Og ikke minst hva det vil kreve av dem begge.

Taylor Jenkins Reid er dyktig til å skape komplekse karakterer som leseren instinktivt bryr seg om. 

Jeg likte Monique Grant med en gang. Hun er en sterk og empatisk hovedperson, men med en gjenkjennelig tendens til å underselge seg selv. Hennes del av historien er viktig, men den tar på ingen måte fokuset vekk fra Evelyn Hugo. Vi blir godt kjent med Monique, og hun går gjennom en oppsiktsvekkende utvikling i boken, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Moniques historie er svært interessant. Den forteller blant annet hva det vil si å være et barn fra et blandingsekteskap, hvilke utfordringer som følger med det, og hvordan det er å miste en forelder i ung alder og å måtte leve videre med sorgen.

Evelyn Hugo står i sentrum av romanen, men også hennes forhold til sine syv ektemenn.

Evelyns historie var særdeles fengslende, og når hun først begynte å fortelle om sitt liv til Monique, var det veldig vanskelig å legge boken fra seg. 

Hennes forhold til de syv ulike ektemennene er organisert kapittelvis, og som leser går man gjennom hele spekteret av følelser, mens man leser.

Evelyns liv var meget begivenhetsrikt, men det var også hardt og brutalt. Historien hennes berører i tillegg viktig tematikk, som kjønnsroller fra 1950-tallet og frem til i dag. Her er det nok av samtalestoff og moralske dilemmaer å kaste seg ut i.

Evelyn er en energisk dame som virkelig turte å kjempe for sine drømmer, men hun fremstilles på ingen måte rosenrødt i romanen.

"Evelyn Hugos syv ektemenn" vil glede lesere av både historiske romaner og store kjærlighetshistorier.

Det en en fantastisk bok om Hollywoods gullalder, men samtidig en hypnotiserende historie om hvordan menneskers veier krysses på godt og vondt. Det er en roman som har evnen til å både fastholde og trollbinde leseren fra første til siste side. 

For øvrig er boken godt oversatt og teksten flyter i Heidi B. Johannessens oversettelse.

En praktfull leseopplevelse. Mine varmeste anbefalinger.

"Je m'appelle Agneta" av Emma Hamberg

Je m'appelle Agneta
Emma Hamberg
Roman
336 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Aschehoug 
2023

Emma Hamberg er forfatter, illustratør, matkreatør, manusforfatter og programleder. "Je m'appelle Agneta" er hennes niende bok for voksne, og har blitt en stor suksess på svensk. Boka vant Storytel Awards og ble nominert til Adlibris-prisen.

"Je m'appelle Agneta" er en gjennomarbeidet og relevant roman om en kvinne midt i livet som er i ferd med å miste fotfestet.

49 år gamle Agneta Strömberg har alltid vært tilbakeholden og forsiktig. Hun er gift, har to voksne barn, og jobber som registrator på Trafikkontoret i Stockholm. 

Agnetas to barn kommuniserer med henne kun når de trenger penger, og ektemannen Magnus har kastet seg hodestups ut i den sunne livsstilen. Han har innført ekstreme helsefremmende kostholdsregler hjemme, og er lite interessert i annet enn fuglekikking og trening. Både sexlivet og samtalene deres har forduftet. Når Magnus er borte, snakker hun høyt, når han er hjemme, er hun litt mer stille. Ikke fordi hun føler seg usikker, mer fordi Magnus ikke skjønner hva hun snakker om. Det har han for øvrig aldri gjort.

I kjelleren har Agneta gjemt både vin og deilige oster, som hun koser seg med i smug - mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder.

Hun er på mange måter en tilskuer til sitt eget liv. Hvordan ble livet sånn?

Når hun én dag ser en annonse i avisen som på dårlig google translate-språk ber om hjelp til en «eldre gutt» i byen Saint Carelle i Provence, slår hun til. 

Når Magnus får rede på planene hennes, blir han ikke noe spesielt glad. Han forsøker å fortelle Agneta hvor naiv hun er. Men Agneta har bestemt seg for å dra til Frankrike. 

Det viser seg at annonsens eldre gutt, er den eldre demente mannen Einar, hvis liv har vært fullt av kjærlighet og blitt levd til det fulle. 

Saint Carelle er heller ikke blant de største byene, mildt sagt. Det er et boulangerie (bakeri) der, en nærbutikk, et lite bibliotek, en bar, og torgmarked flere ganger i uken. I følge statistikken blir det færre og færre innbyggere i byen for hvert år. Gatene er folketomme, på grensen til dødt, faktisk. Men på et vis føles alt dette forlokkende ut for Agneta.

Og det tar ikke lang tid før hun har blitt kjent med flere i den lille og støvete provençalske byen. 

Men Agneta må ta en viktig beslutning: Hva er det hun egentlig vil gjøre med resten av sitt liv?

"Je m'appelle Agneta" er en flott og livsbekreftende roman, som med kraft slår fast at livet ikke trenger å ta slutt, selv om man nærmer seg 50. Forfatteren omfavner varmt det franske folks ønske om å bevare ånden, lysten og livsgleden hele livet gjennom, en holdning som er veldig langt unna vår nordiske livsstil.

Romanen handler om å ta kontroll over livet sitt og tørre å være den man er. Det er også en historie om drømmen vi alle bærer i oss om et godt og tilfredsstillende liv.

"Je m'appelle Agneta" er velskrevet og lettlest.

I tillegg er den underholdende og morsom å lese. Romanen er nemlig full av humor og lunefulle øyeblikk, og tiden flyr av sted mens man leser.

Underveis har man heller ikke har noen klar fornemmelse av hvordan historien ville ende, noe jeg syntes var bra.

Emma Hamberg skriver strålende med innlevelse og varme, og det er en veldig uttrykksfull bok med troverdige og sympatiske karakterer.

Jeg er helt sikker på at mange kvinner vil kunne kjenne seg igjen i karakterene, og især i Agneta som er en solid og genuin hovedperson. 

"Je m'appelle Agneta" er en sensuell og humoristisk roman for alle som vil lese chick-lit om en moden kvinne, og hvilke utfordringer hun møter når hun begir seg ut på nye territorier.

Jeg anbefaler boken varmt. Jeg gleder meg til å lese mer av Emma Hamberg.

"Jeg heter Lucy Barton" av Elizabeth Strout

Jeg heter Lucy Barton
Elizabeth Strout
Roman
180 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2023 (1. pocketutgave, 3. opplag)

Elizabeth Strout (f. 1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy and Isabelle". I alt har hun utgitt ni romaner, seks av dem er utgitt på norsk. For hver bok trer hun tydeligere fram som en av de aller største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2017) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

"Jeg heter Lucy Barton" er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens makt og fortellingens frihet.

På midten av 1980-tallet måtte Lucy Barton ligge på sykehus i nesten ni uker. Egentlig var hun der for å fjerne blindtarmen, men da sykehuspersonalet to dager etter inngrepet ga henne mat, klarte ikke kroppen hennes å ta til seg næring. Dermed ble sykehusoppholdet lenger enn planlagt.

Om lag tre uker etter at hun var blitt innlagt, oppdager hun at moren hennes sitter i en stol ved fotenden av sengen der hun ligger.

Lucy har ikke sett moren på mange år. Moren blir på sykehuset i fem dager.

Morens nærvær vekker gamle minner fra Lucys barndom i Illinois med fattigdom, overgrep og sosial ekskludering.

Lucy vokste opp i en søskenflokk på  tre, med en far som var maskinist og en mor som var syerske. De var fattige, og Lucy og søsteren hennes Vicki ble ofte mobbet. Lucys barndom var røff og preget av omsorgssvikt, noe som har gjort ensomhet til hennes trofaste følgesvenn gjennom livet. 

Lyspunktet i Lucys barndom fant sted når hun besøkte skolebiblioteket, for i bøkenes verden fant hun et sted hvor hun ikke var ensom. Det ble starten på en forfatterdrøm som har vokst fram i Lucy gjennom mange år.

"Jeg heter Lucy Barton" er et lavmælt og skarpt portrett av en kvinne; et usentimentalt blikk inn i en elendig og fattig barndom i det amerikanske midtvesten, og en klok og rørende fortelling om forholdet mellom en mor og en datter.

Romanen handler om et komplisert mor-datter-forhold, og strekker seg over fem dager på midten av 1980-tallet.

Historien fortelles og oppleves ubetinget gjennom Lucy. Det er hennes tanker og observasjoner leseren blir presentert for.

Den er stramt komponert i korte kapitler, og veksler mellom nåtiden, hvor Lucy og moren sitter sammen på sykehusrommet i New York med utsikt mot Chrysler-bygningen, og flyktige barndomsminner.

Beskrivelsene av Lucys barndom er hjerteskjærende. Jeg synes det er fint at forfatteren ikke henfaller til det sentimentale. Det gjør historien enda sterkere. Strout skriver ikke bare om økonomiske problemer, men også om kulturell og følelsesmessig deprivasjon. Lucys mor klarer ikke å fortelle datteren at hun elsker henne, bare når hun har øynene lukket. Men paradoksalt nok er det dét denne romanen handler om, nemlig den kompliserte kjærligheten mellom en mor og hennes datter. Jeg er imponert over at Elizabeth Strout kan skrive så tankevekkende om denne tematikken. 

Romanen gir både innsikt og stor kunnskap. Jeg er helt sikker på at dette er en bok som vil bli lest om og om igjen, ettersom den stiller så mange spørsmål om hva oppvekstvilkår betyr og om de lange sporene som de etterlater seg.

Språklig sett er boken svært god. Karakterene utfolder seg sakte og avslører stadig nye dybder i sjelens mørke og lys. Den berører de dypeste strengene i leseren. Det er både opprivende og oppløftende på en gang.

"Jeg heter Lucy Barton" forteller en sterk historie som er vanskelig å ikke bli berørt av.

Sterk roman om en vanskelig kjærlighet mellom mor og datter. Kan leses av alle, men er først og fremst rettet mot kvinner.

"Jeg heter Lucy Barton" er liten, men en stor leseopplevelse. Anbefales på det varmeste!

"Den stille leieboeren" av Clémence Michallon

Den stille leieboeren
Clémence Michallon
Roman
376 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Aschehoug
2023

Clémence Michallon er født i Frankrike og bor i New York. Hun har studert ved Sciences Po og Columbia University og jobbet som skribent for blant annet Vanity Fair og The Independent med særlig fokus på populærkultur, mote, kjønn, feminisme og kroppspositivisme. Hennes debutroman "Den stille leieboeren" ble solgt til nærmere 30 land før utgivelse. Den utkommer som hovedtittel på en rekke store, internasjonale forlag sommeren 2023.

"Den stille leieboeren" er en smart, uhyggelig og knallsterk psykologisk krim om en nesten lydløs, men dirrende intens kamp på liv og død.

Aidan Taylor er svært godt likt i den lille byen i staten New York der han bor. Når kona dør av kreft, blir Aidan aleneforelder til den tretten år gamle datteren  Cecilia. Han er veldig beskyttende overfor henne. Kanskje fordi han mer enn de fleste vet hvor sårbar en kvinne kan være i en farefull verden.

For Aidan har en mørk hemmelighet han har holdt skjult, også for dem som står ham nærmest. Han er en kidnapper og en seriemorder. Aidan har nemlig myrdet åtte kvinner, og nå står det niende offeret for tur: Det er Rachel som han har holdt fanget i et skur i hagen i fem år.

Når huset må selges, har Aidan ikke noe annet valg enn å ta med Rachel til den nye boligen. Han introduserer henne for Cecilia som en fåmælt, perifer bekjent som trenger et sted å bo, og som primært vil holde seg på rommet sitt. Det siste stemmer, Rachel er stort sett lenket fast, og vet at den minste provokasjon eller feilgrep kan koste henne alt. Aidan satser på at Rachel, etter så mange år i fangenskap, er for hjernevasket og redd til å forsøke å rømme. 

Men Rachel er en fighter og en overlever, og innser at Cecilia kan være livlinen hun har ventet på i alle disse årene. Mens Rachel tester grensene for sin nye livssituasjon, får hun en viss kontakt med Cecilia. 

Når Emily, en lokal restauranteier, forelsker seg i den nyankomne kjekke enkemannen, blir hun uvitende dratt inn i Aidans verden, og kommer farlig nær å avsløre hans mørke hemmeligheter.

"Den stille leieboeren" er en formidabel og suverent orkestrert thriller med et vell av overraskende elementer og et atmosfærisk miljø.

Historien den forteller er medrivende og godt fortalt, og den tar deg med inn i livet til Aidan Taylor.

Det er en intenst spennende roman, hvor den ene uventede dreining følger den andre. Det er både mørkt og uhyggelig, og det er umulig å ikke la seg rive med.

Clémence Michallon er dyktig til å tegne komplekse, urovekkende portretter av sine hovedpersoner. 

Karakterene er hemmelighetsfulle, utspekulerte og sårbare. Dessuten evner forfatteren å skildre det vakre og det stygge i mennesker side om side, slik at de blir troverdige hele mennesker.

Vi blir vi godt kjent med persongalleriet. Eksempelvis forteller Rachel oss alt det er verdt å vite om livet hennes før bortføringen, livet hun har hatt i fangenskap, og hva hun underveis har lært om seg selv og overlevelse. For øvrig er Rachel så traumatisert, kontrollert og identitetsløs at hun nærmest har glemt ordet "jeg". Det er fengslende og barsk lesning, og er med på å gi den spennende historien både dybde og troverdighet.  

Historien fortelles vekselvis gjennom perspektivene til Rachel, Cecilia og Emily. 

Romanen utforsker blant annet den psykologiske effekten av Aidans forbrytelser, hvilken innvirkning de har på (de tre) kvinnene i livet hans, og hva som gir dem styrke til å kjempe tilbake. 

For øvrig er miljø- og stedsbeskrivelsene meget gode.

"Den stille leieboeren" er en overveldende roman i ordets beste mening og en skarpsindig studie av traumer, overlevelse og bekjempelse. Dette er en forrykende debutbok av et stort talent.

Sett deg godt til rette, for når du først har startet på "Den stille leieboeren", vil du ikke legge den fra deg før siste side er lest!

Alt i alt en usedvanlig god roman. "Den stille leieboeren" er faktisk en av de bedre thrillerne jeg har lest på lenge. 

Kan anbefales på det sterkeste!

"Madame Blonde" av Kaja Nylund

Madame Blonde
Kaja Nylund
Roman
352 sider
Pitch Forlag
2021

Kaja Nylund (f. 1982) er født og oppvokst på Ørsnes i Lofoten. Hun er forfatter på heltid og har skrevet flere historiske romanserier. I dag bor Kaja i Paris sammen med ektemann og motefotograf Baard Lunde. Ved siden av å skrive er hun lidenskapelig opptatt av musikk og historie.

Å tilgi er vanskeligere enn å elske.

"Madame Blonde" er den første boken i en storslått serie om kjærlighetens veier og veier i Paris og Nord-Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Paris, 1903. Madame Blonde er en kjent sanger og kabaretartist i Paris. De færreste i byen kjenner døpenavnet hennes, men hun er egentlig Emilie Lockert fra Røsvik i Salten. 

Som 36-åring er hennes beste alder over. Hun er i ferd med å få nok av lysets by og rollen som Madame Blonde. 

Emilie bestemmer seg for å reise hjem til Nord-Norge, som hun ikke har besøkt på 17 år. Men hjemturen blir langt mer dramatisk enn hun hadde sett for seg.

Under seilasen forliser skipet, og Emilie er den eneste overlevende. Hun blir skylt i land på en øde holme, kun bebodd av en værbitt fyrvokter og hans assistent, den fåmælte, men sjarmerende Aksel Ludvigsen, som passer på det gamle fyret.

Midt ute på havet, mens vinterstormene raser utenfor døren, må Emilie bli kjent med både de to andre og seg selv, men fortidens spøkelser er vanskelige å riste av seg. Mørke hemmeligheter fra Paris' berømte scener og barndommen i Nordland kommer til overflaten. 

Hva skjedde egentlig i Emilies ungdom? Den hun en gang flyktet fra...

Tør Emilie å møte familien etter så mange år med adskillelse – og hvorfor virker Aksel så kjent? Hva er det han skjuler? 

"Madame Blonde" forteller en medrivende historie om levde liv, mørke hemmeligheter og glemte sannheter. 

Persongalleriet er lite, men til gjengjeld blir vi godt kjent med alle, for å si det sånn. Karakterene virker realistiske, og er til tross for sine kompleksiteter, svært enkle å forholde seg til. Selv om de lever i en annen tid, er problemene deres gjenkjennelige og derfor troverdige. 

Karakterene er således med på å bære romanen og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Med sitt strålende språk og sikre hånd bretter forfatteren ut en rekke dype karakterskildringer av menneskers håp, drømmer og frykt og skildrer hvordan en persons livsvalg har stor betydning, også for de som står dem nærmest.

Romanen er lettlest og kapitlene relativt korte. Handlingen har dessuten noen overraskende vendinger, noe som gjør boken lite forutsigbar. Det flytende og blomstrende språket er lett tilgjengelig og sidene vender seg nær sagt av seg selv, kapittel etter kapittel.

Historien fortelles primært fra Emilies synsvinkel, og man lever seg lett inn i den. Den veksler uanstrengt mellom romanens nåtid (1903), Emilies barndom og tiden hun tilbragte i Paris. Selve avslutningen er åpen, noe som gjør at man i spenning må vente på neste bok i serien.

For øvrig maler romanen et fint bilde av livet i Paris på det tidlige 1900-tallet. Men også den værharde øya er godt skildret.

Jeg kan så absolutt anbefale "Madame Blonde". Det er en bok det er vanskelig å ikke like fordi den med sitt medrivende plott og gode språk leder leseren rundt i manesjen på akkurat den rette måten. 

"Madame Blonde" egner seg helt perfekt for uforpliktende sofalesing, da den er både lettfordøyelig og lettlest.

"Lucy ved havet" av Elizabeth Strout

Lucy ved havet
Elizabeth Strout
Roman
292 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2023

Elizabeth Strout (f. 1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy and Isabelle". I alt har hun utgitt ni romaner, dette er den sjette som utgis på norsk. For hver bok trer hun stadig tydeligere fram som en av de aller største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2017) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen.

I desember 2019 bestemmer romanforfatter Lucy Barton seg for å avlyse en bokturné til Italia og Tyskland, som vil finne sted i begynnelsen av mars 2020. Lite visste hun da om det som skulle komme, kanskje det var en forutanelse om den uforutsette korona-epidemien.

Når New York går i lockdown, blir hun motvillig hentet av sin eksmann William og tatt med til et hus i småbyen Crosby ved kysten av Maine.

William var den første ektemannen hennes. De var gift i tjue år, og hadde vært skilt omtrent like lenge. De har to døtre (Chrissy og Becky) sammen.

Lucy og William har likevel et godt forhold, og de møtes iblant. Men fordi Lucys ektemann (hennes andre) hadde dødd og Williams kone (hans tredje) hadde forlatt ham, hadde de sett mer til hverandre det siste året.

Ved å bo i samme hus vekkes alle slags minner til live hos dem begge. William som har flere havarerte ekteskap bak seg, føler seg ikke bare tynget av fortidens mistak, men også av alder og helseproblemer. Siden de begge har bevitnet at den ene datteren befinner seg i et usunt forhold, mens den andre er ute av stand til å få barn og dermed gjennomgår en vanskelig periode i sitt ekteskap, gjenopplever Elizabeth og William sitt eget mislykkede ekteskap. Kanskje det ufrivillige samværet i Maine kan gjøre noe med relasjonene de har til hverandre, og ikke minst til deres voksne døtre?

De neste månedene er det nemlig bare de to, Lucy og William - og deres kompliserte fortid - i et lite hus ved havet.

"Lucy ved havet" er en egenartet, språksikker og sterk roman. 

Elizabeth Strouts enkle skrivestil er en fornøyelse å lese og fordype seg i. 

Bokens karakterer er omhyggelig tegnet, og deres intime liv med blant annet sårede følelser skildres nyansert og med respekt, og spesielt de vanskelige relasjonene mellom foreldre, barn og tidligere ektefeller kommer tydelig frem i de realistiske dialogene. 

Historien fortelles fra Lucy Bartons ståsted, og man får raskt sympati med denne kvinnen.

Hennes tanker utgjør en stor del av boken. Som så mange andre gjorde i 2020, sitter også Lucy med en følelse av usikkerhet, ensomhet og håpløshet og har vanskeligheter med å finne ord for å beskrive situasjonen.

At det utenkelige plutselig skulle trenge seg inn i alles virkelighet, var det nemlig få som kunne forestille seg. Perioder med isolasjon og endrede muligheter til å være sosiale sammen ble en del av virkeligheten for mange, og vi ble underlagt en annen måte å bevege oss på, som vi knapt hadde forestilt oss kunne være mulig før.

"Lucy ved havet" er blant annet en undersøkelse av menneskelige relasjoner og hvordan vår bakgrunn former livene våre og fremtiden vi står overfor.

Et av historiens overordnede tema er kjærlighet og forandringen som kan skje med den kjærligheten gjennom årene. Kjærligheten er et mysterium som kan innebære store ofre, og den er i stand til å avsløre sentrale ting om menneskets natur. Kjærligheten kan ta mange former. Den lever både mellom ektefeller og tidligere ektefeller, mellom venner og familie. Den kan fylle alt og være stor og altoppslukende, men også avslørende og destruktiv.

Romanen setter også ord på det skjulte og det usagte mellom mennesker. Det er ganske enkelt menneskelig, og Strout viser en utsøkt evne til å observere de små detaljene som former oss og vårt forhold til andre mennesker. Som leser sitter man igjen med en følelse av gjenkjennelse og refleksjon rundt noe allmennmenneskelig, som er vanskelig å spesifisere mer presist. Det er derfor en bok som gjør deg klokere på andre mennesker.

Med tanke på tiden som handlingen er lagt til, ble jeg svært overrasket over hvor mye jeg likte boken. Koronapandemien var et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19, og den påvirket oss alle, i større eller mindre grad. Selv om det ikke er en begivenhet jeg på noe som helst vis vil gjenoppleve, likte jeg hvorledes denne romanen utforsket hvilke konsekvenser viruset hadde for karakterene, og at det var gjenkjennelig fra mitt eget liv i den perioden.

"Lucy ved havet" er den fjerde boken i serien om Lucy Barton, men den kan fint leses frittstående, selv om det er koblinger til de foregående bøkene. At man ikke kjenner til hva som har skjedd tidligere gjør ingenting.

"Lucy ved havet" har festet seg til bevisstheten min, nettopp fordi den minner meg om vår skjørhet, og ikke minst hvor avhengige vi er av hverandre.

Dette er en av de romanene som ikke bør leses raskt. Den setter leseren i en sinnstilstand som er vanskelig å riste av seg. Det er både enkelt og så komplekst på samme tid.

Anbefales på det varmeste!

"En sjanse til" av Beth Morrey

En sjanse til
Beth Morrey
Roman
352 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten, MNO
Cappelen Damm
2023

Beth Morrey er utdannet TV-produsent, og ble inspirert til å skrive sin første roman mens hun gikk i parken med barnevogn under sin første mammapermisjon. Hennes debutroman, "Missy og kjærligheten", ble en Sunday Times bestselger. Beth er nå forfatter på heltid, og "En sjanse til" er hennes andre roman. Hun bor i London sammen med sin ektemann, to sønner og en hund.

Fortiden kan du ikke endre, men fortsettelsen kan du være med på å styrke.

Alenemoren Delphine Jones bor i kjellerleiligheten til faren sammen med sin 12 år gamle datter Em. De har et nært forhold, men Delphine strever med å få endene til å møtes. Hennes store drøm er å finne en egen leilighet til seg og datteren, men hun henger fast i fortidens uflaks og ulykke og kommer seg ikke videre.

Delphine arbeider som barista og renholder; de eneste tilgjengelige jobbene for en kvinne uten utdanning som sluttet på skolen da hun ble gravid som 16-åring. 

Alt hun ønsker er at datteren hennes skal få alle muligheter til å få leve ut drømmene sine, som alle andre foreldre ville ha gjort. 

Når Delphine plutselig mister jobben som barista, jobben som hun sårt trengte for å hindre korthuset i å falle sammen, synes alt å være bekmørkt. Men paradoksalt nok fører dette til at ting endelig begynner å snu for Delphine. Når hun finner en ny jobb som servitør på Merhaba, en eritreisk café/bokhandel som drives av Selassie og hans kone Abrihet, begynner en helt ny verden å åpne seg opp for Delphine. Den introduserer henne for likesinnede sjeler som bidrar til å utvide horisonten hennes, og gir henne anledning til å leve sitt beste liv, det livet hun drømmer om.

"En sjanse til" er en hjertevarm og løfterik roman om å finne nye sjanser når alt håp synes å være ute – og ta dem.

Romanens hjerte er det rørende forholdet mellom Delphine og datteren Em.

Boken har en sterk kvinnelig hovedperson, og portrettet av Delphine er både innsiktsfullt og gripende. Det er fascinerende å se et menneskeliv folde seg så levende ut på sidene.

Delphine har ikke hatt det så enkelt. Som alenemor med dårlig råd, har hun mer eller mindre levd fra lønnsslipp til lønnsslipp. 

Hun elsker sin datter og far høyt, men det er likevel noe som mangler i livet hennes.

Til tross for vanskelighetene hun har hatt, er datteren Em en svært bemerkelsesverdig jente. Det er nemlig Em som inspirerer Delphine til å forfølge drømmene sine om å fullføre videregående, og å lære seg fransk (til ære for moren som døde da Delphine var i tenårene).

I tillegg tar historien oss tilbake til Delphines barndom der vi lærer mer om henne og de hendelsene som har ledet til det livet hun lever nå. 

Jeg beundrer virkelig Delphine og hvordan hun utvikler seg som karakter gjennom romanen. Til å begynne med er hun svært engstelig og trenger så absolutt et dytt i riktig retning, men etter hvert blomstrer hun og henter frem sitt potensiale. 

Denne historien viser ikke bare hvor viktig en familie kan være, men også vennene man omgir seg med. Delphine blir nemlig inkludert i en flott vennegjeng som hjelper henne med å ta noen vanskelige valg, men de heier henne også frem og sørger for at hun holder bena godt plantet på jorden.

Beth Morreys beskrivelser og karaktertegninger er sterke og interessante, historien er engasjerende, og samtidig blir man klokere av å lese romanen, som imidlertid ikke prøver å gi enkle svar på vanskelige spørsmål.

Det er for øvrig mange aspekter ved denne boken som leserne vil kunne relatere seg til.

"En sjanse til" tar sine lesere med på en emosjonell reise der kjærligheten, vennskap og personlig vekst står i fokus. 

Definitivt livsbejaende og næring for sjelen. Anbefales på det varmeste!

"Hjertebein" av Colleen Hoover

Hjertebein
Colleen Hoover
Roman
336 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Gursli Berg forlag
2023

Colleen Hoover (f. 1979) skriver romaner i skjæringspunktet mellom romantikk og drama. Bøkene er favoritter på BookTok og Bookstagram. Siden debuten i 2012 har hun gitt ut 24 bøker, med mange plasseringer høyt på bestselgerlistene. Flere av titlene har blitt nominert til Goodreads Choice Awards i kategorien

"Romance", og hun har vunnet med "Confess" (2015), "Det ender med oss" (2016) og "Without Merit" (2017).

Historien om Colleen Hoover er det reneste eventyr. Læreren som bor i Texas med mann og tre sønner, hadde alltid skrevet små historier for seg selv. I 2012 postet hun en lenger historie på nettet, og siden har hun ikke sett seg tilbake.

Med sine moderne kjærlighetsromaner er Colleen Hoover verdensmester i å knuse hjerter. "Hjertebein" er en enkeltstående roman, utgitt i USA i 2020.

"Hjertebein" er en rørende, lidenskapelig og uforglemmelig roman om to unge voksne, som til tross for en totalt forskjellig bakgrunn, og uvitende om hva fremtiden måtte bringe, innleder noe som kan bli et kjærlighetsforhold.

19 år gamle Beyah Grim bor sammen med sin mor i en husvognpark i Kentucky. 

Moren er rusavhengig. Beyah skjønte det da hun var omtrent ni år gammel, men på den tiden nøyde moren seg med menn, alkohol og gambling. Opp gjennom årene er rusavhengigheten blitt mer synlig, og hun er blitt avhengig av langt mer dødelige ting. Beyah var kun fjorten år gammel da hun første gang så moren sette et skudd med meth. 

Det eneste Beyah ønsker seg, er å komme seg vekk fra Kentucky og sin rusavhengige mor. Heldigvis skal hun begynne på college i Pennsylvania etter sommerferien med et fullt volleyballstipend, noe hun har kjempet for, men som moren ikke vet noe om. 

Når moren dør av en overdose, må hun spørre om hun kan tilbringe sommeren sammen med faren og den nye familien hans i Texas, som hun kun har hatt sporadisk kontakt med.

Før hun fylte 16 år, så hun faren sin én gang i året. Siden har de ikke hatt noe kontakt. Hun er sikker på at han ikke er interessert i henne i det hele tatt, for det er det hun har opplevd gjennom sin mor. 

De negative følelsene hun har overfor faren, skyldes alle opplevelsene hun ikke hadde med ham. Jo eldre hun har blitt, desto klarere står det for henne hvor lite han anstrengte seg for å være en del av livet hennes. Likevel er de ukene hun tilbrakte med faren om sommeren, blant de få gode barndomsminnene hun har.

Hun reiser til faren. Beyah har ingen andre planer enn å ligge lavt til sommeren er over, men i Texas venter et helt annet liv: Det er ikke lett å plutselig måtte finne seg til rette i en velfungerende familie med en bekymret far, en hyggelig stemor og ikke minst en stesøster som bare vil det beste for deg. 

Dessuten er det noe mystisk med den jevnaldrende nabogutten Samson, som er bestevennen til stesøsterens kjæreste. 

De to blir fort tiltrukket av hverandre, men Beyah føler seg til å begynne med ikke helt vel i hans selskap, delvis fordi de er så forskjellige på overflaten: Samson er et barn av rikdom og privilegier, mens Beyah stort sett har kjent på omsorgssvikt og fattigdom i sitt liv.

Båndet dem imellom er for intenst til å overse, og de innser snart at penger er av de få tingene de ikke har til felles. Men siden de bare har denne sommeren før de skal begynne et nytt liv på hver sin kant av landet, bestemmer Beyah og Samson seg for ikke å begi seg ut på dypet, men holde sommerflørten inne på grunnen.

Og ingen av dem aner at en utgående strøm snart vil føre hjertene deres ut på åpent hav.

"Hjertebein" er en velskrevet og innsiktsfull roman. Vi får servert en medrivende kjærlighetshistorie, som blant annet berører tematikk som omsorgssvikt og at ikke alle har de samme mulighetene i livet. Men heldigvis er det også herlige beskrivelser av vennskap, kjærlighet og den befriende lettelsen av å tørre å åpne seg når man har det vanskelig. 

Forfatteren har med denne boken skrevet seg rett inn i hjertet mitt. Det var nærmest umulig å ikke lese den i et strekk. 

Colleen Hoover skriver nemlig svært levende og med gode dialoger, så det er lett å identifisere seg med karakterene.

Som leser merker man tydelig at forfatteren har jobbet intenst med handlingen og karakterene. Ingenting virker å være tilfeldig.

Karaktertegningen er helstøpt og solid, og det vil være ganske enkelt for den enkelte leser å gjenkjenne følelser og stemninger.

Romanen introduserer en heltinne du sent vil glemme. Den følger Beyah Grim, en 19 år gammel jente som har levd et liv med store tilbakeslag og motgang. Men Beyah har et overlevelsesinstinkt som overgår det meste, og hun er fast bestemt på å bryte seg løs fra omstendighetene sine.

Men også Samson er et interessant bekjentskap. Som Beyah bærer han på en tung bagasje fra fortiden. Den eksplosive kjemien som oppstår mellom Samson og Beyah er både rørende og interessant.

"Hjertebein" forteller en særdeles god historie som du sent vil glemme, og som helt sikkert vil gjøre deg til et klokere menneske. Romanen er dessuten noe av det beste du kan tilby dagens tenåringer og unge voksne.

Alt i alt en flott leseopplevelse, skrevet i lett og uanstrengt språk og med mye følelse.

Kjærligheten kan endre alt. Og det gjør den virkelig i denne røffe, elegante og vakkert skrevne romanen. Anbefales på det varmeste!

"Detektiv Rumpe - Den forsvunne regnbuediamanten!" av Yôko Tanaka og Masahide Fukasawa (Troll)

Detektiv Rumpe
- Den forsvunne regnbuediamanten!
av Troll
Oversatt av Chiharu Sawaki
Barnebok, 3-8 år
32 sider
Figenschou forlag
2022

Detektiv Rumpe fiser oppover på bestselgerlistene over hele verden. I Japan, hvor han kommer fra, er han *1.

Det kreative teamet bak boken er i Japan kjent som TROLL og består av forfatter Yôko Tanaka (1976) og illustratør Masahide Fukasawa (1981). De produserer ikke bare bildebøker, men også apper og grafikk for iPhone, iPad og Android-enheter.

Interessen for japansk populærkultur er sterkt voksende i Norge og verden. DETEKTIV RUMPE er den karakteren barn elsker aller høyest i Japan. Der er han mer populær enn MARIO – verdens mest kjente merkevare for barn.

Hmm... Det lukter mistenkelig! sier Detektiv Rumpe og løser nok et mysterium. For med sitt rolige rumpeansikt avslører han alltid sannheten. Lett som en fjert!

Detektiv Rumpe-universet er den moderne, japanske versjonen av Walt Disneys Andeby. Her blir vi kjent med beboerne i et lite koselig samfunn hvor detektiven med det helt spesielle ansiktet er helten. 

Hva er så spesielt med denne Detektiv Rumpe da? Med oppfinnsomhet og masse humor løser DETETKIV RUMPE hvert mysterium med deduksjon, presisjon og stil på linje med SHERLOCK HOLMES. Alle skurker som ikke frivillig overgir seg, blir utsatt for RUMPES hemmelige våpen. Beklager, sier han, men da må DETEKTIV RUMPE, PROMPE! Så er det GAME OVER! Det gjelder med andre ord å holde seg på riktig side av loven!

Familien Paddenskiold, den rikeste familien i byen, trenger desperat Detektiv Rumpes hjelp, fordi datteren deres Juni har blitt kidnappet.

Den legendariske regnbuediamanten, en juvel som skinner med sju farger, kreves i løsepenger. 

Detektiv Rumpe tar selvsagt på seg oppdraget med å redde Juni Padenskiold fra kidnapperens grep. Men først må han finne regnbuediamanten som ligger gjemt et sted på herregården til familien Paddenskiold. 

Ledetrådene er skjult i en serie av gåter. Vil Detektiv Rumpe klare å redde Juni Padenskiold før tiden renner ut, og samtidig sørge for at kidnapperen ikke får kloa i regnbuediamanten?

"Detektiv Rumpe - Den forsvunne regnbuediamanten!" er en herlig bok for alle barn og deres foreldre.

Detektiv Rumpe er resultatet av et forrykende samarbeid mellom Tanaka og Fukasawa. De har funnet opp et sært og sprøtt univers fullt av overskudd der hverdagslige elementer gjøres uvanlige på en enestående og litt tullete måte, som både barn og voksne kan le seg gjennom mens de leser boken.

Paret har også en unik evne til å få barnet til å bruke sin fantasi, intelligens og empati når det leser/lytter til historien, som på overflaten kanskje kan virke relativt enkel, men som absolutt ikke er det. 

Detektiv Rumpe er en vidunderlig karakter, og jeg elsker hans merkverdige vesen. Han er nemlig helt umulig å ikke like, noe som har resultert i at han for lengst har etablert seg som en stor favoritt i Japan. Det er ikke så rart, for i denne boken er det nær sagt umulig å spå hvilken retning handlingen vil ta, og hvordan historien ender. Du kan trygt forvente at den vil sette i gang både tankeprosesser og morsomme samtaler mellom barn og voksne.

Historien fortelles med noen få setninger, så du legger ekstra merke til ordvalget og dialogen.

Den oppfordrer til kreativitet og eventyr, og har både gåter og rebuser som må løses underveis. Det gjelder å holde tungen rett i munnen. 

Spenningen holdes vedlike hele veien, og løsningen på mysteriet ligger ikke klart før på aller siste side.

Historien kompletteres av de svært flotte tegningene som er utarbeidet av illustratøren Masahide Fukasawa. De er fantasifulle og fulle av morsomme detaljer, tegnet med det for øye å stimulere barnas fantasi og oppfinnsomhet. 

For øvrig ligger mye av bokens humor i illustrasjonene, fordi karakterene rett og slett har så mange forskjellige og herlige ansiktsuttrykk.

"Detektiv Rumpe - Den forsvunne regnbuediamanten!" vil garantert bli en favoritt hos mange barnefamilier.

"Mens verden ser på" av Anna Larsson

Mens verden ser på
Anna Larsson
Roman
352 sider
Oversatt fra svensk av Teje Vejrup
Gyldendal norsk Forlag
2023

Anna Larsson er siviløkonom og jobber som konsulent i eget firma. Hun har tatt skriveutdanninger på Jakobsbergs folkhögskola og Folkuniversitetet. "Mens verden ser på" er hennes debutroman. Anna er vokst opp i Falun og bor nå med sin familie i Sollentuna. 

"Mens verden ser på" er en roman full av følelser, om umulig kjærlighet og kjendislivets mørke baksider.

25 år gamle Sara har trukket seg fra karrierejaget og ønsker bare å leve et rolig liv med rom for spennende turer ut i villmarken. Hun elsker arbeidet sitt som økonomiansvarlig i et lite forlag i Stockholm, hvor hun får muligheten til å hjelpe ulike forfattere med økonomiske anliggender. 

Når et av de største og eldste filmselskapene i Hollywood tar kontakt med forlagets suksessforfatter, Eben Carlsson, vil han at Sara skal forhandle frem en avtale. De reiser sammen til Los Angeles, der de møter den arrogante og svært kjente skuespilleren John Williams, som ønsker å produsere filmen. Han er også interessert i å spille hovedrollen.

Eben er overveldet og de drar hjem igjen til Sverige med et ønsket resultat. 

Det tar ikke så lang tid før filmselskapets representanter kommer til Stockholm. John er også med dem.

Hardt presset går Sara med på en enkelt date med John. Da skjer det noe. Hun oppdager at John har flere lag under den velpolerte overflaten han viser frem offentlig.

De innleder et forhold, men har det en sjanse til å lykkes når de lever så vidt forskjellige liv? Kan det holdes hemmelig når den ene parten konstant blir forfulgt av fans og paparazzier? Og hvordan vil verden reagere på nyhetene om forholdet deres?

"Mens verden ser på" er en medrivende, romantisk og underholdende roman om berømmelsens baksider, og samtidig en nydelig, lettfordøyelig kjærlighetshistorie om å finne hverandre til tross for, og i utgangspunktet, store forskjeller.

Det er en søt roman om kjærlighetens veier og omveier, og hvordan den noen ganger dukker opp på de mest uventede steder.

Det er et klassisk Romeo og Julie-trekk å la to hjertevenner komme fra verdener så forskjellige som natt og dag. "Mens verden ser på" kunne derfor lett ha føltes litt for overkonstruert, eller den kunne ha lesset på med et velment budskap om at kjærligheten overvinner alt, med veldig store, klissete bokstaver. Men Sara og John er like nyanserte som ekte mennesker, og historien deres er riktignok søt, men absolutt ikke urealistisk.

Vi blir nemlig godt kjent med dem, og jeg syntes det var fint at vi fikk oppleve John som en vanlig mann, og ikke bare som den verdensberømte skuespilleren han er. Sara og John hadde dessuten mye mer til felles (som forente dem) enn man skulle tro.

Problemene de måtte hanskes med, var også reelle nok. Og jeg ble fanget av bokens handling og fulgte begeistret med på hovedpersonenes handlinger. 

Anna Larsson tegner et skarpt bilde av sine karakterer. Ja til og med de perifere karakterene er så levende tegnet at man nærmest kan se dem for seg i kjøtt og blod.

Romanen har i tillegg flotte miljøbeskrivelser og den tar oss med til flere interessante lokasjoner, blant annet et luksusresort i Mexico og en fottur i den svenske fjellheimen.

"Mens verden ser på" tar også for seg nåtidige fenomener som fansider og apper, og problematiserer dem. 

Larsson skriver godt. Språket hennes er flytende og sjarmerende, med både innlevelse og varme. 

Med ingredienser som kjærlighet, drama, overraskelser og underholdning er dette den perfekte sommerromanen. 

Jeg kan anbefale "Mens verden ser på" til alle lesere som liker en deilig varm historie om livet og kjærligheten.

Jeg nøt i hvert fall hver eneste side av denne skjønne romanen!

"Atlas - Historien om Pa Salt" av Lucinda Riley og Harry Whittaker

Atlas
- Historien om Pa Salt
Lucinda Riley og Harry Whittaker
Roman
752 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2023

Lucinda Riley (1966-2021) ble født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller, skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til 40 språk, og har solgt 50 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times, og en av hennes bøker har ligget på bestselgerlistene her hjemme hver uke i de siste fem årene. I Norge har hun solgt 1,9 millioner bøker.

Serien "De syv søstre" har fått stor oppmerksomhet, og serien alene har solgt 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den forteller historien om syv adopterte søstre og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. 

Lucinda Riley døde 11. juni 2021 etter fire års kamp mot kreft.

Harry Whittaker vokste opp på 1990-tallet. De første årene av barndommen bodde han på den landlige irske vestkysten, uten internett og med dårlig TV-signal. Moren hans, forfatteren Lucinda Riley, sørget for underholdning ved å fortelle historier. Inspirert av moren ble også Harry historieforteller – som prisbelønt programleder på BBC radio og som ledende medlem av en av Storbritannias mest kjente improvisasjonsteatergrupper. Han har også blitt forfatter: Sammen med moren skrev han barnebokserien "Følgesvenner", og etter morens død fullførte han serien "De syv søstre" med boken "Atlas - Historien om Pa Salt".

Harry bor i Yorkshire i England med samboeren Lily og katten Tiggy.

"Atlas - Historien om Pa Salt" er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie "De syv søstre".

Like før utgivelsen av "Den savnede søsteren" i 2021 annonserte Lucinda Riley at det ville komme et overraskende åttende og siste bind i serien "De syv søstre", og at denne boken skulle fortelle historien om den gåtefulle Pa Salt.

Da Lucinda Riley sovnet stille inn, dukket det opp en rekke spørsmål angående det åttende bindet i "De syv søstre"-serien. Ville vi få den siste historien om Pa Salt?

Det er veldig trist at hun selv ikke kunne fullføre serien, men all honnør til hennes sønn Harry for at han påtok seg den krevende oppgaven. Jeg synes han har gjort et fantastisk stykke arbeid.

Heldigvis hadde Lucinda Riley etterlatt seg en omfattende samling av notater og nedskrevne dialoger til en tenkt slutt. Dette dannet grunnlaget for at Harry kunne fullføre serien på hennes vegne.

Innledningsvis vil jeg ikke stikke under en stol at du bør lese "De syv søstre"-serien i kronologisk rekkefølge, for å få et fullt utbytte av "Atlas - Historien om Pa Salt", selv om den byr på noen tilbakeblikk (og sånn sett frisker opp hendelser fra de foregående bøkene).

Paris, 1928: En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Det viser seg at den stillferdige gutten på mange vis er svært begavet. 
Han blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Men hans turbulente og ukjente forhistorie er noe som vil følge han livet ut. 
Han vokser opp og blir en kjekk ung mann. Han begynner å studere ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris. Lidenskapen hans for musikk hjelper ham iblant med å glemme fortidens grusomheter og trusselen som henger over ham. I løpet av studietiden blir han kjent med den vakre jenta Elle. Han lover å være ved hennes side for alltid. 
Alt synes å gå riktig vei for det forelskede paret, men skjebnen har andre planer for dem. Da krigen bryter ut, bestemmer de seg for å flykte. I sitt hjerte har Pa Salt alltid visst at denne dagen måtte komme...
Så forsvinner Elle sporløst. Han begynner å lete etter henne, en ferd som tar han verden rundt på jakt etter svar. Mens han leter, kommer han over seks foreldreløse små jenter. Han synes inderlig synd på barna, adopterer dem, og tar de med seg hjem til Sveits.

Egeerhavet, 2008: De syv D'Apliese-søstrene er for første gang samlet. De befinner seg ombord på luksusyachten Titanen for å ta et siste farvel med sin mysteriøse far som de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til deres fortid til den syvende søsteren Merry, som vi ble kjent med i forrige roman, "Den savnede søsteren". Men for hver sannhet som avdekkes, dukker det opp nye spørsmål. Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Hans dypt begravde hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

"Atlas" er en overbevisende og rørende avslutning på Lucinda Rileys eminente serie om "De syv søstre".

Og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? 

Boken tegner et innsiktsfullt og sjeldent dynamisk portrett av den bemerkelsesverdige Pa Salt, hvis egentlige navn var Atlas. Den gir oss mulighet til å komme inn under huden på Pa Salt, og gir dermed en større forståelse for ham, både som menneske og far.

I en skinninnbunden dagbok han etterlot sine døtre, har han skrevet ned sin historie. Denne historien spenner over nærmere åtti år, og den krysser både landegrenser og hav. Den tar ham blant annet fra Frankrike til Australia, og fra Norge (Bergen) til det amerikanske kontinentet. Dagboken avslører rystende hendelser knyttet til Pa Salts liv, men den forteller også mer om døtrenes bakgrunnshistorie og hvorfor de ble forlatt. 

Romanen er skrudd godt sammen, og den forteller ikke bare historien om Pa Salt, men også om hvordan han fant sine seks adopterte døtre, søkte etter den syvende, samt om andre interessante personer, inklusive Ma (søstrenes formynder) og Pa salts advokat Georg Hoffman. Karakterer vi tidligere har blitt kjent med, men som vi ikke vet noe særlig om. Likevel har de hatt en viktig funksjon i bøkene. Her bys det på mange overraskelser som ikke skal røpes; hemmeligheter som har holdt oss lesere på pinebenken i mer enn et tiår.

Jeg vil derfor ikke gå i detaljer, for det vil ødelegge leseopplevelsen din, men jeg synes at Harry Whittaker har lykkes godt med å runde av serien på beste måte, og han har så absolutt klart å gjenskape magien til de foregående bøkene.

For øvrig er persongalleriet fantastisk. Karakterene er autentiske med både mørke og lyse sider, og du føler at du kjenner dem. Noen av dem er attpåtil kjente historiske personer. 

Likeledes liker jeg veldig godt det historiske preget i romanen (noe vi også finner i seriens foregående bøker). Jeg vet ikke nok om de forskjellige landene til å kunne si noe om de fremstilles på riktig vis, men det virker å være troverdig, selv om noe helt sikkert er både trukket fra og lagt til. Jeg synes det gir boken god flyt at det veksler kapittelvis mellom fortid og nåtid. Dessuten gir det spenning på en annen måte enn om historien fortelles fortløpende fra start til slutt. 

Skrivestilen er behagelig, og er med på å gi en virkelig god leseopplevelse. Jeg følte ikke på noe tidspunkt at dette var arbeidet til to forfattere, og hadde derfor ingen problemer med å følge med. Selv om romanen er svært voluminøs, er den ikke fylt med overflødige ord og uttrykk, tvert imot er det handling på hver side. Det er noe med de fantastiske beskrivelsene av omgivelsene historien utspiller seg i, som gjør at man som leser fordyper seg fullstendig i dette universet. Tiden forsvant, mer eller mindre, og boken ble nærmest lest på et blunk.

Som sedvanlig i denne serien er romanen utrolig flott å se på, noe som heller ikke akkurat forringet leseopplevelsen.

Jeg kan anbefale "Atlas - Historien om Pa Salt" på det varmeste; den går rett i hjertet. Jeg nøt romanen og følte meg godt underholdt hele veien, som med Lucinda Rileys tidligere utgivelser.
Serien "De syv søstre" vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte!

"Egne steder" av Kristin Valla

Egne steder
- Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda.
Kristin Valla
Roman
230 sider
Kagge Forlag
2023

Kristin Valla er oppvokst i Finneidfjord i Nordland. Hun er utdannet journalist, og har blant annet vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin K. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen "Muskat", som er oversatt til syv språk. I 2019 kom romanen "Ut av det blå", som ble nominert Bokhandlerprisen. Dette er hennes sjette bok.

Inspirert av Virginia Wolfs klassiske essay "Et eget rom" legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. 

"Egne steder" er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Valla hadde ikke utgitt en roman på flere år. Hun led av skrivesperre, og kjente en stor sorg over at hun ikke klarte å skrive litteratur i det huset som var hennes hjem. Det var en sorg så urimelig at hun ikke kunne dele den med noen, men som tynget henne på en slik måte at både familie og venner begynte å legge merke til det.

Det året Valla fylte førtien, kjøpte hun et hus i landsbyen Roquebrun i Frankrike, fire mil nord for Middelhavet. På det tidspunktet hadde hun vært gift i mange år og hadde to gutter på vei inn i tenårene, men verken ektemannen eller barna deres hadde noen gang uttrykt noe ønske om å eie et hus i utlandet.

Huset var bare hennes, og hun kjøpte det til seg selv, for lånte penger.

Huset var ikke spesielt vakkert. Det var et lite steinhus med sprukne skodder og smuldrende vegger. Innvendig var rommene mørke og trange. Det var ingenting ved huset som var moderne eller komfortabelt.

Men lengselen etter å ha eget sted, et eget rom, trumfet estetiske hensyn.

Denne lengselen etter et eget rom er beskrevet av flere betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I "Egne steder" møter vi skrivende kvinner som Marguerite Duras, Suzanne Brøgger, Sigrid Undset, Alice Walker og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, bygger, innreder og dikter. Under hvilke omstendigheter blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man overfor seg selv som individ og menneske?

Jeg er en stor fan av Kristin Vallas bøker, og jeg ble ikke skuffet over "Egne steder".

Boken er en slags blanding mellom historisk roman og selvbiografi.

Dette er en gripende, intens og til tider hudløs skjebneberetning, som er godt underbygget av romanens form.

Det er primært på det indre plan at romanen utspiller seg, i Vallas tanker og sanser.

"Egne steder" tar ikke så lang tid å lese, men den kan enkelt leses flere ganger. Språket er nemlig en absolutt nytelse, og omsorgen Valla viser overfor de historiske personene hun skriver om, og ikke minst seg selv, er dypt rørende.

Valla har en ganske unik måte å bringe dem hun skriver om til live. Både fysiske steder og mennesker fremkalles så tydelig at du må være ekstremt hardhjertet for ikke å bli berørt. Jeg er i hvert fall berørt... og nyter å være det!

"Egne steder" er en harmonisk og sakte fortalt historie om en intelligent og interessant kvinne som reflekterer over sitt eget forfatterliv, men også andres, på en usentimental og ekstremt levende måte.

Det er for øvrig ikke småtterier som Valla trekker sine lesere gjennom, og på de første sidene må du holde tungen rett i munnen for å finne ut hva det hele dreier seg om.

"Egne steder" er vanskelig å fange – heldigvis. Dens mange nivåer og lag av refleksjon er åpne, slik at leseren kan bli viklet inn i dens sofistikerte betraktninger.

Den røde tråden i historien er spunnet av Vallas, samt flere betydningsfulle kvinnelige forfatteres, lengsel etter å skape rom for seg selv.

En av romanens sterkeste sider er språket. Kristin Valla skriver levende og godt, og selv om detaljgraden er forholdsvis stor, lykkes hun med å la mye være opp til leserens egen fortolkning.

De historiske personene gir dessuten et interessant innblikk i en annen kultur og en annen tid, men viser samtidig at tematikken er tidløs og aktuell også i dag. 

Boken inneholder så mye at den fengsler og underholder, men samtidig er det mye stoff til ettertanke og grunnlag for en gjenlesning som kan øke utbyttet og opplevelsen av den.

Som både leser og anmelder var det forfriskende for meg å lese en bok om forfatteres liv, som verken romantiserer, overdriver eller forringer det harde, men også berikende livet til en forfatter.

"Egne steder" er en klok, tankevekkende bok skrevet av en klok, reflektert forfatter. Flott leseopplevelse.

Med denne velskrevne og fengslende romanen har du noen virkelig gode timer i vente!

"Min første ordbok" av Ingela P. Arrhenius

Min første ordbok
Ingela P. Arrhenius
Barnebok, 1-2 år
18 sider
Oversatt fra fransk av Julie Theunissen
Mangschou
2023

Ingela P. Arrhenius (f. 1967) er en svensk forfatter og illustratør.

Leken og lærerik ordbok for barn fra 1 år.

"Min første ordbok" er en fargerik og flott kartongbok som vil vekke nysgjerrigheten hos de aller minste. 

Det er mykt! Det stikker! Det svir! Det er kaldt! Det er varmt! Utforsk det kjente rundt deg på en ny og fantasifull måte med denne stilige kartongboka. 

Hva har en iglo, et snøflak og et kjøleskap til felles? Det er kaldt! Eller hva har en brannbil, en trompet og en hund som bjeffer til felles? Det bråker!

"Min første ordbok" inviterer de minste barna med på en leken oppdagelsesferd. Hva har ting til felles, og hva er det som gjør dem unike.

Hvert oppslag i boken er viet et nytt tema, eksempelvis: Det er kaldt! Det lukter godt! Nå er det fest!

Boken er i et stort format (31,3 x 24,2 cm), med 18 sider i solid og tykk kartong, og dermed klar til å møte utfordringene til nysgjerrige barnefingre.

Stilen er i et moderne uttrykk. Den gjør bruk av farger og mønster på en god måte som er tilpasset små barn, slik at sidene er enkle å forstå og innbydende å se på.

Illustrasjonene er enkle, gjenkjennelige og søte, og kommer i sterke farger. Det er få detaljer på de fargerike tegningene som bruker sterke kontraster slik at de enkelte tingene på sidene er lette å få øye på. Illustrasjonene er satt på ensfarget bakgrunn.

Det er et fint fokus på de grunnleggende hverdagstingene som eksempelvis mennesker, dyr, planter og kjøretøy.

"Min første ordbok" har ikke mange ord, bare navnene på elementene som vises. Det er mer en bildebok enn en historiebok. Jeg synes tanken bak boken er kjempebra, og tror at små barn ikke bare vil elske illustrasjonene, de vil også elske selve størrelsen på boken.

Men hvordan skal man bruke en bok full av illustrasjoner og nesten uten tekst? Det er ingen regler, og heller ingen fasit på det. Det handler om å gå på oppdagelse i illustrasjonene og snakke sammen om det man ser. Boken egner seg svært godt til språkstimulering. Pek på bildene og spør hva de representerer. Dersom ikke barnet kjenner igjen tingen på illustrasjonen, så kan du for eksempel si ordet høyt og prøve å få barnet til å gjenta ordet.

Boken vil garantert begeistre mange små hender og hoder. Jeg kan se for meg at dette er en bok som kommer til å bli lest om og om igjen.

Her er virkelig en rik mulighet til å utvide ordforrådet på en morsom og koselig måte! Kan varmt anbefales!

"Ellinor finner et drageegg" av Camilla Victoria Storm

Ellinor finner et drageegg
Camilla Victoria Storm
Barnebok, 3-6 år
80 sider
Cappelen Damm
2023

Camilla Victoria Storm er designer, illustratør og forfatter, og driver firmaet Apestreker AS. Camilla debuterer med "Sirkus Pepperonini og hønsekanonen".

"Ellinor finner et drageegg" er en morsom og fengende høytlesningsbok, både for barn og den voksne oppleser.

Ellinor holder på å kjede seg i hjel. Det er ikke så mye å finne på når man ikke har noen å leke med. Hun bor i et hus sammen med moren, faren og tre små trillingbrødre. 

Huset ligger midt i skogen, akkurat for langt unna andre hus til at det går an å finne noen å leke med. Det kommer til å bli en uendelig lang og kjedelig dag. 

- Kom inn og få pannekaker! roper faren. Pannekaker med blåbærsyltetøy er det beste hun vet. Men da hun får vite at de ikke har noe mer blåbærsyltetøy igjen, tar Ellinor på seg de store gummistøvlene, finner en bøtte og går ut for å finne noen blåbær i skogen.

Der plukker hun mange blåbær, og etter hvert begynner bøtta å bli rimelig tung. Da ser hun noe som absolutt ikke pleide å være i skogen; et kjempestort, prikkete egg. 

Hun titter opp i trærne. Hva slags fugl er det som legger så store egg - og hvor er redet? 

Ellinor setter seg et stykke unna egget og venter for å se om det dukker opp en kjempefugl som vil passe på egget sitt. Men det gjør det ikke.

Hun tar med egget hjem og heiser det opp i trehytta si. Plutselig hører hun en rar lyd. Det har kommet et bitte lite hull i egget. Det tar ikke lang tid før en sprell levende drage kommer ut av egget! Men foreldrene til Ellinor tror de ser syner, for drager finnes jo ikke.

Ellinor vet ikke så mye om drager, bare at de kan fly. Men hvordan kan et menneskebarn lære en drage å bruke vingene sine? Hvor kom drageegget fra, og finnes det flere drager i skogen?

"Ellinor finner et drageegg" er en herlig høytlesningsbok som sprudler av fortellerglede og fantasi.

Historien fengsler fra første side og er full av humor, både på barnenivå og rettet mot den voksne.

Denne høytlesningsboken forteller en veldig fin, hjertevarm og også morsom historie om empati og ansvar.

Den handler i tillegg om vennskap, toleranse og mangfold, og har et budskap om at man ikke trenger å se like ut for å være venner.

Den fortelles i en varm og imøtekommende tone, og tekst og illustrasjoner spiller godt sammen. Teksten holdes helt enkel med få, korte og dialogrike setninger på hver side. 

Illustrasjonene er fine og uttrykksfulle i glade farger, og dragen - som får navnet Eldar - er både herlig og morsom å se på. Camilla Victoria Storm har for øvrig både skrevet og illustrert historien.

Det er mange detaljer å se på og følge gjennom sidene i boken, som man kanskje først legger merke til ved andre og tredje lesing, noe som vil gi boken et favorittpotensial.

En herlig eventyrlig fortelling, rettet mot 3-6 åringer og deres foreldre til en koselig liten lesestund, eksempelvis som godnatthistorie før leggetid.

"Ellinor finner et drageegg" inviterer til å bli lest igjen og igjen i et varmt fellesskap mellom barnet og den voksne oppleser. Anbefales!