søndag 30. november 2014

"Adventsdrapene" av Alastair Gunn

Adventsdrapene
Alastair Gunn
Krim
450 sider
Oversatt av Arve Torkelsen
Juritzen
2014

Alastair Gunn (f. 1975) er en erfaren britisk journalist. Dette er hans debutroman og den første boken i en ny serie om politibetjent Antonia Hawkins. Gunn bor i England med sin forlovede.

Tre uker før julaften, søndag kl. 13, blir en kvinne druknet i badekaret sitt. En uke senere, søndag kl. 13, blir en kvinne brutalt slått i hjel. En ny uke, et nytt mord.

Først trodde de det var tilfeldig. Så, en uke før jul, skjønner de at de tre adventsdrapene har et felles kjennemerke. Nå som de vet det bare er én morder, blir spørsmålet - hvem er neste offer?
Mens panikken sprer seg i Londons grå og snøfylte gater, må førstebetjent Antonia Hawkins lede sin aller første mordetterforskning. Hun kan bare gjette seg til motivene til den kaldblodige, men forsiktige morderen, inntil neste lik blir funnet, søndag, kl. 13...


Frykten er til å ta og føle på; alle blir mistenkte og potensielle ofre i politiets intense jakt på morderen som kaller seg Nemesis.

"Adventsdrapene" er den første boken i serien om politiførstebetjent Antonia Hawkins.

Dette er en lettlest, handlingsmettet bok med forholdsvis korte kapitler, hvor forfatteren har lyktes med å holde sine lesere engasjerte fra aller første side.
Og selv om dette er britisk bok med en solid realisert britisk setting, er den faktisk på mange måter beslektet med flere amerikanske thrillere.

Jeg likte "Adventsdrapene" svært godt. Den innehar et spennende plot og er velskrevet, noe som lover godt med tanke på kommende bøker fra denne debutforfatteren. 

Karakterene er både troverdige og tredimensjonale.
De fleste av dem er dessuten interessante og godt beskrevet, selv om det var et par jeg ble en smule forvirret av.

Antonia Hawkins er en overbevisende hovedperson, med nok feil til å være troverdig, og feilbarlig nok til å være interessant.
Hun er en karrierekvinne uten å være kald og sårbar uten å måtte bli reddet. Hun er også et godt eksempel på en kvinnelig leder som er svært godt beskrevet av en mannlig forfatter.
Alt i alt er Hawkins en heltinne det er vanskelig å ikke like eller heie på.

Det var dessuten artig å lese om de ulike relasjonene mellom Hawkins og hennes kolleger, selv om ikke alle var like veldefinerte.

På kløktig vis har forfatteren bygget opp spenningen igjennom hele boken. Han har også vært flink til å skifte perspektiv mellom kriminalpolitiet, morderen og utdrag fra hans fortid - som gir leseren et bilde av hva som driver han, noe som igjen gir en idé av det som foregår i hodet hans når han begår de forferdelige ugjerningene.

Avslutningen er for øvrig strålende og den binder de løse trådene sammen på både tilfredsstillende- og fullstendig vis.

Handlingsforløpet er både fartsfylt og uforutsigbart. Og det var sannelig ikke enkelt å legge denne boken i fra seg.
Jeg hadde til å begynne med en liten anelse om hvem morderen kunne være, men jeg ble såpass i tvil etter hvert at jeg mot slutten ikke lenger var sikker. Forfatteren fikk meg med andre ord til å stadig måtte gjette. 

Hvis du er på jakt etter en gripende og skummel, fartsfylt bladvender som vil holde deg på pinebenken helt til drapsmannens identitet er avslørt, er dette en bok for deg.

Jeg kommer garantert til å være interessert i å lese de andre bøkene i denne serien, når de etter hvert utgis.

Totalt sett er "Adventsdrapene" en velskrevet og underholdene bok. Og en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de med en viss forkjærlighet for krim.

"Og hjertet mitt bare" av Elen Betanzo

Og hjertet mitt bare
Elen Betanzo
Ungdomsbok
162 sider
Gyldendal
2014
Elen Betanzo (f. 1984) kommer fra Stavanger, men bor i Oslo. Hun debuterte i 2008 med romanen "Å skrive kjærlighetsbrev". Boken ble nominert til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur samme året, og er utgitt i Sverige. Siden har hun skrevet flere bøker for barn og ungdom, og er nå ute med sin femte utgivelse, ungdomsromanen "Og hjertet mitt bare".

Utgivelser:
Og hjertet mitt bare (2014)
Blackout (2012)
Si det! (2010)
Jonas møter Anton apekatt (2010)
Å skrive kjærlighetsbrev (2008)


Det er sommerferie og den 15 år gamle Stavanger jenta Emma får oppleve den store kjærligheten for aller første gang.
Den utkårede heter Hester Johnson. Han er to år eldre enn henne og han er halvt amerikansk.

Men når sommeren er over, drar Hester tilbake til USA. Han skal studere i San Francisco og bo hos faren sin. Skoleplassen fikk han allerede i mars, og det var en bra skole som han ikke kunne si nei til.

For Emma blir dette særdeles tungt å svelge.

Hun begynner i tiende klasse, men det dype savnet etter Hester gjør at det siste året på ungdomsskolen ikke helt blir som hun hadde regnet med.
Emma har kjærlighetssorg. Hun mister fokuset på alt annet, og i den fortvilte situasjonen tar hun en rekke dumme valg.

Etter hvert møter Emma mange nye gutter. Men det er ingen som kan erstatte Hester.
Hvordan skal hun klare å komme over han?

Kommer Hester til å glemme henne, eller sitter han på den andre siden av havet og tenker like mye på henne som hun på ham?

"Og hjertet mitt bare" er en sterk og tankevekkende bok for ungdom.
Forfatteren skriver på godt og forståelig vis, og hennes språkdrakt bærer preg av både sammenheng og flyt.

Persongalleriet er tegnet med interessevekkende omhu av forfatteren som tydelig vet mye om sårbarhet og sjenanse, seksuell spenning, konfliktfylte relasjoner, personlig utvikling, grensesetting og behovene som rører seg i jenter og gutter i tenårene.

Særlig tegner hun et levende bilde av hovedkarakteren Emma.
Emma som hele tiden blir utfordret på hvem hun egentlig er, og hennes selvbilde må dermed stadig revideres.

Leseren får med andre ord et godt innblikk i hvor komplisert og hormonfylt et tenåringsliv kan være, der identitet og tilhørighet er viktige stikkord.

Boken er dessuten lettlest og det er få dødpunkter i handlingsforløpet. Altså rives leseren fort med.
Selve handlingen er lagt til Stavanger.

Jeg synes at "Og hjertet mitt bare" er en svært god ungdomsbok. Kanskje først og fremst fordi den gir en detaljert skildring av følelseslivet til en tenåring, men også fordi den innehar en god, realistisk og lærerik historie.

Anbefales!

mandag 24. november 2014

"Vinterfolket" av Jennifer McMahon

Vinterfolket
Jennifer McMahon
Thriller
344 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
Bazar Forlag
2014

Jennifer McMahon (f. 1968) jobbet som husmaler, gårdsarbeider, påskehare, pizzabud og rådgiver for voksne og barn med psykisk sykdom før hun ble forfatter på heltid. "Vinterfolket" er hennes første bok på norsk. Hun har tidligere skrevet blant annet "Promise Not to Tell", "The Island of Lost Girls", "Don't Breathe a Word" og "The One I Left Behind".

Ingenting er helt som det ser ut til i det idylliske vinterlandskapet i Vermont. Og i den lille landsbyen West Hall forsvinner innbyggere, på mystisk vis, med alarmerende høy frekvens.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie om flere personer, men hovedsakelig om Sara Harrison Shea og Ruthie Washburne. De to er atskilt med hundre år, men det er noe som likevel binder dem som selv ikke tiden kan utslette.

Sara Harrison Shea elsker sin datter Gertie svært høyt. Når Gertie dør, står hun ødelagt tilbake. I desperasjon er hun

villig til å gjøre hva som helst, selv det utenkelige, bare for å tilbringe noen flere øyeblikk med sitt dyrebare barn. Men det hun gjør, setter i gang en kjedereaksjon av hendelser som ingen kunne ha forutsagt, og som vil forandre livet til mange og etterlate seg et merkbart fotavtrykk.

Bare måneder etter det tragiske dødsfallet til datteren blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.

I nåtid, hundre år senere, bor alenemoren Alice Washburne og hennes to døtre, Ruthie (på 19 år) og Fawn i Saras hus.
De forsøker etter beste evne å få endene til å møtes ved å selge grønnsaker og egg på markedet. Alice selger også håndstrikkede sokker og luer der, og i husflidsbutikker og på messer rundt om i delstaten.
Men når hun sporløst forsvinner, legges det knapt merke til av noen, bortsett fra de to døtrene.
Når Ruthie og Fawn leter etter noe som kanskje kan gi dem et hint om hvor moren kan være, finner de Saras dagbok som ligger gjemt under noen gulvplanker på morens soverom.

Og snart går det opp for dem at fortid og nåtid er nært knyttet til hverandre.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie via to tidsaspekter - nåtid og 1908. Historien veksler mellom disse, og mellom synspunktene til forskjellige karakterer. Jeg syntes forfatteren evnet å flette dette sammen på utmerket vis.

Forfatteren skriver dessuten atmosfærisk og svært så skremmende. Hun bruker kalde, harde ord for å fremkalle en følelse av tristhet og hensynsløshet av en brutal vinter.
Den verdenen hun beskriver er kald, hard, gold og dyster. Alle befinner seg nærmest i en slags overlevelsesmodus - dvs. å holde seg varme til våren.

Bokens hovedtematikk er de kraftige båndene som eksisterer mellom mor og barn, og hvilke gale gjerninger folk er i stand til når sorgen overvelder dem. Familiær hengivenhet er også et viktig tema.

"Vinterfolket" forteller en rørende historie om kjærlighet, død og sorg. Den er svært atmosfærisk, og kunne nærmest ha vært skrevet av Stephen King.

Boken får den som leser til å tenke over livet, og hvordan man bør verne om hvert øyeblikk av det, uansett omstendigheter.

Historien er nydelig, men skummel, og er en slags krysning mellom en spøkelses- og familie saga. Den er engasjerende (om enn ikke helt overbevisende).

"Vinterfolket" er likevel en god roman om viktige tema som kjærlighet, tap, og forpliktelse.
Og den etterlater seg et viktig spørsmål: Hvis man mister noen man har kjær, hva vil man ikke gjøre for en ekstra uke med dem?

torsdag 20. november 2014

"Roma-mysteriet" av Bjørn Sortland

Roma-mysteriet
Kunstdetektviene 15
Bjørn Sortland
Illustrert av Trond Bredesen
Barnebok, 8-12 år
173 sider
Piggsvin forlag
2014

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med "Det er ikkje natta" (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av "Raudt, blått og litt gult" sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Serien om Kunstdetektivene er blant Norges mest solgte barnebøker, med en trofast leserskare og en stabil plassering på bibliotekenes utlånstopp. Den har solgt nesten 350.000 eksemplarer og blitt oversatt til en rekke språk, blant annet tysk, fransk og spansk. Serien er også nylig lansert i Tyrkia.


"Roma-mysteriet" er den femtende boken i serien om Kunstdetektivene. Og som i de foregående fjorten bøkene, er det familien Bergvik (med den unge gutten David i spissen) som blir blandet inn i et nytt eventyr.

Superskurk Stig Svartvik sitter varetektsfengslet på Ringerike. Han ble tatt i Tromdheim (se "Trondheim-mysteriet"), og snart er han også dømt for alt som har skjedd siden han stakk av fra fengselet i Sydney. På meritt listen hans står bl.a. et titalls ran av kunst i millionklassen, kidnapping, drapstrusler og drapsforsøk.
Kona Else Svartvik sitter fengslet i Sydney.

Familien Bergvik befinner seg denne gangen i Roma. De er der i anledning onkel Williams 50-års dag, men også for å ha en avslappende ferie.

Foruten David, består familien av mamma, pappa, Thor og Sissel. Bergvik-ene er i følge dem selv, en høyst alminnelig familie fra Nordstrand i Oslo.

Tante Astrid (onkel Williams kone) har også blitt med dem til den evige stad. Hun elsker romertiden, og en av favorittfilmene hennes er Gladiator.  Dessuten er hun veldig glad i gåter og koder.

Én dag, etter en rundtur i Vatikanet, møter de onkel William. Men tante Astrid er ikke med han.
Hun skulle visstnok bare stikke innom en butikk etter frokost, og være tilbake en halvtime etterpå, men dukket aldri opp.

Onkel William er litt bekymret. Tante Astrid pleier nemlig alltid å være presis.

Snart dukker det opp en melding på mobilen til David. Den er fra tante Astrid!

Hun vil ha dem med på et lite rebusløp gjennom Romas gater.
Rebusløpet går over berømte plasser og forbi kjente severdigheter som Fontana di Trevi, Colosseum og Forum Romanum. Og alt virker både timet og tilrettelagt.
Familien gir seg i kast med oppgaven, selv om det murrer en viss skepsis blant gjengen, særlig hos onkel William.

Etter en stund blir de plukket opp av en lang, hvit limousin med sotede vinduer.
Sjåføren hevder at han har fått æren av å kjøre de dit hvor tante Astrid befinner seg.

De blir kjørt ut av sentrum, og inn i en slags borggård med høye murer rundt.

Der lar de seg geleide inn i et hus hvor de endelig får møte tante Astrid.

Men hun står inne i et glassbur. Og det strømmer vann opp gjennom en slags ventil i bunnen.
Hun har vann opp til knærne, og små fisker svømmer rundt henne. På et tidspunkt kommer glassburet til å bli fullt. Og siden føttene hennes er lenket fast, kommer hun seg ikke ut.

Det viser seg at det er Odd, Stig Svarteviks sønn som står bak det hele.
Han er bare en gutt, akkurat som David. Men Odd Svartevik har medhjelpere med seg, og de har maskingeværer.

Odd ønsker å avslutte det arbeidet faren hans begynte. Og det med stil.
Og han har fullt av overraskelser å by familien Svartevik på, bl.a. gladiator kamper. Og dersom de ikke vil spille etter hans noter, vil det gå både dem og ikke minst tante Astrid ille...
...og dermed er David på ny involvert i spennende og uhyggelige eventyr.

"Roma-mysteriet" er en meget god krimbok for barn.

Forfatteren skriver godt, og han er flink til å skildre både karakterer og miljøer. Han bruker heller ikke for vanskelige ord, slik at barna forstår.

Historien er også godt oppbygd, og den har et forholdsvis høyt spenningsnivå. Men det blir ikke alt for skremmende, selv om det underveis oppstår flere dramatiske situasjoner.

Boken er dessuten svært underholdene. Så den unge leser kommer garantert ikke til å kjede seg.

Forfatteren har i tillegg flettet inn elementer av humor i historien. Denne forsterkes av illustrasjonene, noe som er et stort pluss.

Karakterene er både fargerike og lett gjenkjennelige for målgruppen.

Historien er for øvrig flott illustrert av Trond Bredesen, og hans illustrasjoner gir en god visualisering av historien.

"Roma-mysteriet" er endog fullstappet med faktaopplysninger om kunst og geografi. Boken vil derfor fungere som en slags turguide for Roma.

I blant dukker det også opp små stjerner med henvisning til familien Bergviks tidligere turer.

Sortland har med "Roma-mysteriet" evnet å skrive en god spenningsbok for barn som gir leselyst.

Anbefales!



tirsdag 18. november 2014

"Zara og dei - Gorillahjerne til middag" av Bjørn Sortland og Elisabeth Moseng

Zara og dei
- Gorillahjerne til middag
Bjørn Sortland og Elisabeth Moseng
Illustrasjoner og design: Elisabeth Moseng
Barnebok
Nynorsk
26 sider
Piggsvin forlag
2013

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med Det er ikkje natta (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og
ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av Raudt, blått og litt gult sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Elisabeth Moseng (f. 1967) er en norsk illustratør. Hun har laget illustrasjoner for blant annet forlag, aviser, magasiner, design- og reklamebyråer.
Moseng har to års utdannelse ved AD-linja på Westerdal Reklameskole, samt en bachelor-grad fra Kingston

University i London. Hun har arbeidet med flere teknikker, deriblant akvarellmaling og grafiske teknikker. Illustrasjonene hennes inneholder ofte flater og mønstre, og motivene og figurene har et naivistisk, ekspressivt preg. Moseng er tilknyttet illustratør-fellesskapet "Illustratørene" i Oslo.

Zara og de, som egentlig er en litt merkelig familie, består av mamma Zylvelin, pappa Zveinung, lillebror Zakarias, og selvsagt storesøster Zara.
Alle i familien plages av en lett blødende nese. I følge forfatteren skyldes dette at de er zombier. Men det kommer ikke klart frem av historien.

Zara blør f.eks. neseblod når hun blir overrasket eller redd. Glad, lei seg, eller sint. Og hun kan ikke noe for det.

Dessuten bor de i en campingvogn.

Folk tror mye rart om den vesle familien. Noen tror at de både stjeler gryter og stekepanner, andre igjen tror at de stjeler små barn som de selger på et loppemarked i et annet land.
Derfor er det sjeldent at andre barn vil være med Zara og Zakarias hjem.

Men én dag blir Gyda med.
Og nettopp denne dagen, er det gorillahjerne til middag.

Men pappa Zveinung er en skikkelig tullebukk. Gorillahjernen er nemlig ikke annet enn en blomkål han skal lage suppe av. 

"Zara og dei" er en søt liten barnebok med trivelige karakterer og en svært så underholdende historie.

Boken tar forholdsvis kort tid å lese, så den vil passe perfekt i en lesestund for de helt små.

Den er også flott illustrert av Elisabeth Moseng. Illustrasjonene er enkle, fargerike og artige, og de gir en meget god visualisering av selve historien.

"Zara og dei - Gorillahjerne til middag" er en mystisk og litt spennende bok for de minste.

 

mandag 17. november 2014

"Råta" av Siri Pettersen

Råta
Siri Pettersen
Fantasy
504 sider
Gyldendal
2014

Siri Pettersen (f. 1971) brakdebuterte i 2013 med "Odinsbarn", den første boken i triologien Ravneringene. Boken vant Fabelprisen 2014, og ble nominert til Bokhandlerprisen, Bokbloggerprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Siri har bakgrunn som designer, og vant Sporingprisen som årets nykommer for tegneserien Anti-klimaks. Hun har røtter i Finnsnes, Trondheim og Oslo, men bor nå i Søgne. Du finner henne høyst sannsynlig på kaffebar i Kristiansand. I følge forfatterkolleger er hennes superkraft "megamotivasjon" - evnen til å få kreative sjeler til å føle seg geniale.

Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen "Odinsbarn". I "Råta" møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn. Det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien om Ravneringene – en original, helstøpt og velskrevet norsk fantasyserie for ungdom og unge voksne.
"Odinsbarn" slutter med at Hirka går gjennom portene til vår verden, og forlater Ymslanda.


Handlingen i "Råta" foregår med andre ord i vår verden.

Hirka, det halelause odinsbarnet, som vi stiftet bekjentskap med i forrige bok, har et håp om å finne familien sin og et sted å høre til. Men i menneskenes verden må hun kjempe for å overleve. Hun behersker ikke språket, og hun evner bare så vidt å gjøre seg forstått. Dessuten har hun ingen penger, eller noe som helst grep om det moderne liv.
Til sist finner hun ly i kirken i York (i England). Der får hun lov til å bistå presten med arbeidet. 

Men uhyggelige ting er i ferd med å skje. Uten å vite det, jages nemlig Hirka av en fryktet blind, en krigsherre som befinner seg i eksil.
For tusenvis av år siden ble han fanget av menneskene. Han sprer råta, og sakte men sikkert dreper han vår verden. Det han behøver er Hirka: Hun er nøkkelen til hans frihet og til å få gjenerobret Ymslanda.

Hirka finner ingen annen utvei enn å rømme fra kirken.

Flukten utløser et ras av hendelser, men heldigvis får Hirka hjelp fra uventet hold…

Historien fortsetter der "Odinsbarn" slapp.

Denne gangen møter Hirka en totalt ukjent og døende verden. Hun blir syk av hjemlengsel. Og om ikke det var nok, jages hun like mye i vår verden som hun ble i Ymslanda.

For meg virker det som at forfatteren i "Råta" har fokusert mer på selve karakteren Hirka, enn på det som skjer rundt henne. For boken handler egentlig om hvem Hirka er, og om kraften til å overvinne råta.

Av og til går det kanskje litt fort i svingene. I hvert fall så fort at vår heltinne på kort tid befinner seg på såpass ulike steder som England, Venezia og Stockholm. Det er derfor ikke alltid like enkelt å følge med på hvor hun til enhver tid befinner seg.

Likevel er "Råta" en svært god bok, der historien som fortelles både er spennende og underholdende. Handlingsforløpet er dessuten lite forutsigbart, og det skjer nærmest uventede ting hele tiden. Og Hirkas jakt på hvem hun er ser aldri ut til å stoppe opp...

Selve historien foregår i en fremtid der verden slik vi i dag kjenner den, er i ferd med å dø.

Hovedpersonen, Hirka, kommer fra en verden som ikke er like utviklet som vår. Og hun legger derfor umiddelbart merke til de store forskjellene. Bl.a. lar hun seg i negativ grad påvirke av den dårlige luftkvalitetet og alt støy.

Dermed evner forfatteren det kunststykket å la samfunnskritiske spørsmål gli uproblematisk inn i handlingen. Dette synes jeg er veldig bra.
Jeg synes det er imponerende at forfatteren tar for seg den slags tematikk i en fantasy roman. Om enn på subtilt vis, er det likevel flott at hun fletter inn samfunnskritikk i boken, og således bevisstgjør den unge leseren.

"Råta" er en særdeles godt skrevet ungdomsroman i sjangeren fantasy, og definitivt en verdig oppfølger til "Odinsbarn". Som leser blir man dratt inn i handlingen allerede fra første side. Og der blir man (til aller siste side). Her er det nemlig både underholdning, spenning og virkelighetsflukt nok til å hekte fast leseren.

Dessuten bærer boken preg av en rik språkdrakt. Forfatteren har en mektig god penn og en enestående evne til å tilgjengeliggjøre historien.

Hun etterlater også noen ubesvarte spørsmål ved bokens ende. Så nå kan jeg nesten ikke vente med å lese hva som kommer til å skje med Hirka Halelaus i triologiens tredje og siste bok.

"Råta" er en god og anbefalelsesverdig bok, kanskje spesielt for ungdom og andre lesere med en viss forkjærlighet for fantasy. Dessuten egner boken seg like godt for gutter som jenter.

Og som sin forgjenger er boken intet annet enn et spenstig og originalt bidrag til norsk fantasy!


Les min anmeldelse av "Odinsbarn" her:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/07/odinsbarn-av-siri-pettersen.html

søndag 16. november 2014

"Hvit som snø" av Salla Simukka

Hvit som snø
Salla Simukka
208 sider
Ungdomsbok
Oversetter: Merethe Eidstø
Gyldendal
2014

Salla Simukka (født 1981) er finsk og forfatter av flere bøker for ungdom, oversetter av både skuespill og skjønnlitteratur for ungdom og voksne, kritiker, og redaktør for et litteraturtidsskrift. I 2013 mottok hun den prestisjetunge Topeliusprisen.

"Hvit som snø" er andre del i en finsk thriller-triologi som har tatt verden med storm, og der rettighetene er solgt til 47 land på rekordtid.

Den 17 år gamle Lumikki Andersson ønsker å komme seg bort fra alt. Hendelsene fra forrige vinter hjemsøker henne fremdeles og en kort ferie til Praha synes å være akkurat det legen anmoder.

Men kort tid etter at hun kommer til byen, møter hun en ung kvinne (ved navn Zelenka) som hevder å være Lumikkis halvsøster.

Det har alltid vært noe merkelig med Lumikkis familieforhold, og dermed begynner hun å vende seg til tanken om at Zelenka virkelig kan være halvsøsteren hennes.

Zelenka bor sammen med en gruppe mennesker som hun kaller familien sin, men egentlig tilhører disse en religiøs sekt.
Det viser seg at sekten er farligere enn Lumikki hadde kunnet forestille seg.

Og snart befinner både Lumikki og Zelenka seg i livsfare...

"Hvit som snø" er en bok som trollbinder sine lesere fra første til siste side.

Boken har en svært så unik hovedperson og handlingen er både spennende, mystisk og magisk.

Lumikki er en karakter som er svært interessant og forfriskende.
Hun er ikke naiv, og trenger sjeldent hjelp fra andre. Men tidvis virker hun noe klokere enn hennes alder skulle tilsi. 

Handlingen finner sted i Praha. Det er midt på sommeren og byen preges av en hetebølge.  

Mysteriet i boken er to-sidig. Er Zelenka virkelig hennes søster, og hva er det som egentlig foregår den i religiøse sekten?

Forfatter Salla Simukka skriver på et særdeles underholdende vis, og jeg likte måtene hun skildret både lokasjonene og selve handlingen på.
I "Hvit som snø" velger hun for øvrig å fokusere mer på selve karakteren Lumikki, enn det som skjer rundt henne.

Det er også noen ubesvarte spørsmål ved bokens ende. Slik sikrer forfatteren at leserne ser lengselsfullt mot neste og avsluttende bok i denne triologien.

"Hvit som snø" er en spennende bok, men jeg syntes den kunne ha vært noe lengre enn kun 208 sider.

Likevel er dette en bok jeg absolutt vil anbefale, og jeg kan nesten ikke vente med å lese den siste boken i denne finske thriller-triologien.

"Rød som blod" av Salla Simukka

Rød som blod
Salla Simukka
Ungdomsbok
248 sider
Oversetter: Merethe Eidstø Kristiansen
Gyldendal
2014

Salla Simukka (født 1981) er finsk og forfatter av flere bøker for ungdom, oversetter av både skuespill og skjønnlitteratur for ungdom og voksne, kritiker, og redaktør for et litteraturtidsskrift. I 2013 mottok hun den prestisjetunge Topeliusprisen.

"Rød som blod" er første del i en finsk thriller-triologi som har tatt verden med storm, og der rettighetene er solgt til 47 land på rekordtid.

Triologien tar utgangspunkt i eventyret om Snøhvit, og ikke overraskende heter oppfølgerne: "Hvit som snø" og "Svart som ibenholt". 

"Rød som blod" er en spennende roman for ungdom, med referanser til et repertoar av eventyr, der det mest merkbare er Snøhvit.

Handlingen finner sted vinterstid i den finske byen Tammerfors. Det er den kaldeste vinteren på lang tid, og byens gater er hvite av frost.

Den 17 år gamle Lumikki Andersson bor på hybel alene, langt unna sine foreldre og en fortid som hun har lagt bak seg. Hun er elev ved en prestisjefylt videregående skole, kunstfaglig linje.
Lumikki er særdeles fokusert på skolearbeidet, med mål om å bli uteksaminert.

Hun holder på med sitt, og ligger unna det som ikke har med henne å gjøre. Derfor ignorerer hun de ulike klikkene, alt sladderet, og gjengene til skolens mest populære elever.

Men når hun finner vaskede femhundre-euro-sedler hengende til tørk på skolens mørkerom, forandrer alt seg. Det viser seg at tre medelever har fått tak i plastposer som inneholder blodstenkte pengesedler, og snart vikles hun inn i en verden der korrupte politimenn, mafia og narkotika er hovedingrediensene.

Hovedpersonen Lumikki er en selvstendig og svært så moden tenåring med en fortid som er innhyllet i mystikk og mørke. Hun er både ressurssterk og flink, men en enstøing.
Faktisk minnet hun meg litt om Lisbeth Salander, fra bøkene til Stieg Larsson.

Historien er både spennende og engasjerende, og utgjør en god blanding av krim, thriller og mystikk.

Dette er ikke en spesielt lang bok, men hvert kapittel er briljant skrevet, og kombinerer både intriger, svik, fare og frykt.

"Rød som bod" byr på en rekke hemmeligheter som gradvis blir avslørt. Likevel holder forfatteren noe tilbake. Dette vil nok, forhåpentlig, bli besvart i løpet av triologien.

Både plott og karakterer er av ypperste klasse. Og forfatteren pensler på med vakre beskrivelser av det finske landskapet, samtidig som hun gir leserne en spennende historie som hverken holder tilbake for mord eller skandaler.

Boken ga i hvert fall meg en meget fornøyelig leseopplevelse, og nå kan jeg nesten ikke vente med å lese mer av denne svært så talentfulle forfatteren.

Anbefales!

lørdag 15. november 2014

"Du og jeg ved daggry" av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du og jeg ved daggry
Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved
Ungdomsroman
304 sider
Oversatt av Kyrre Andreassen
Gyldendal
2014


Sanne Munk Jensen (f. 1979) er en dansk forfatter og manusforfatter fra Skagen. Hun studerte nordisk språk, litteratur og medievitenskap ved Aarhus universitet. Hun har skrevet flere ungdomsbøker, og fått flere priser for disse, deriblant ORLA-prisen for En dag skinner solen også på en hunds røv i 2007. Hun jobber også som filmmanusforfatter. Munk Jensen bor i dag i Vesterbro med sine to barn.

Glenn Ringtved (f. 1968) er en dansk forfatter fra Hjørring. Han debuterte som forfatter i 1995, og har siden skrevet mer en tretti bøker for barn og unge, og har blant annet blitt nominert til ORLA-prisen to ganger for bøker i Dreamteam-serien sin. Han mottok også Skriver-prisen for En god dreng i 2013. Du og jeg ved daggry ble belønnet med Kulturministeriets Forfatterpris. Han har to barn med sin kone Berit, som han møtte i 1988.


Louise og Liam elsker hverandre høyt. Så høyt at de villige til å dø for hverandre. Men det er ikke bare kjærligheten som driver dem så langt. Alt det flotte og magiske som de en gang hadde sammen, har nemlig blitt fullstendig ødelagt av tøffe ytre omstendigheter. Og det er ingen vei tilbake. Dermed hopper de ut fra Limfjordsbroen bundet i hverandre med et sett håndjern, slik at ingenting kan skille dem. "Fra nå av er det bare du og jeg." som Liam sier rett før de hopper.

"Du og jeg ved daggry" begynner med at likene av to unge mennesker, som er lenket sammen med håndjern, trekkes opp av Limfjorden. De to er bokens hovedpersoner. Det er Louise på 17 år, og Liam på 19.

Den sytten år gamle forstadsjenta Louise, lever et nokså konformt og trygt liv med sine foreldre i et av Ålborgs bedre strøk, Hasseris.
Men alt forandrer seg den dagen hun møter Liam.

Liam er en mer uvøren type enn henne. Dessuten har han en irsk far.
Louise faller pladask, og blir dypt og inderlig forelsket i han.

Gjennom Liam endres Louises perspektiv på verden, og ikke minst på seg selv. Hun holder seg borte fra den videregående skolen hvor hun til nå har vært elev. Hun ser foreldrene stadig mer sjeldent, og sakte men sikkert begynner hun å oppdage en ny verden; Aalborgs underverden. Denne er preget av vold, betente relasjoner og narkotika.

Liam begynner å deale stoff med kameraten Jeppe. Og dette er begynnelsen på slutten. Den slutt, som leserne blir kjent med fra starten av.

Boken forteller en godt skrevet, gripende og modig historie som kryper inn under huden på leseren.
Historien som fortelles er delt inn i to handlingsforløp. Disse fortelles parallelt. Det ene tar for seg Louises liv fra den tiden hun møter Liam til de sammen begår selvmord.
Det andre fokuserer på Louise og Liams familie og venner, og hvordan de prøver å finne noe mening i det som har skjedd.
I begge handlingsforløpene er Louise fortelleren.

"Du og jeg ved daggry" tar opp noen ganske tunge tema, som narkotika misbruk, vold, voldtekt og selvmord.
Historien er vakker og original, men samtidig svært grusom.

Dessuten er dette en bok som krever leserens oppmerksomhet fra første til siste side.
Men, til tross for det dystre, er det også en del fine øyeblikk i boken.

Språket er også svært bra. Det er både sammenhengende og flytende, og på ingen som helst måte kunne jeg fornemme at boken var skrevet av to forfattere.

Forfatterne romantiserer ikke selvmord, men legger i stedet forholdene til rette for samtale og lærdom. Det synes jeg er et fint utgangspunkt.
Jeg mener derfor at både ungdom og foreldre kan lære mye av å lese denne boken. Men jeg synes ikke at boken egner seg for de under 15 år.

"Du og jeg ved daggry" er nemlig en særdeles tøff bok. Antakelig er dette den hardeste boken for ungdom jeg har lest. Ikke bare på grunn av selvmordet, men også hovedpersonenes vei dit.

Uansett, er dette er en ganske enestående bok, og en bok jeg garantert ikke kommer til å glemme med det aller første.

"Du og jeg ved daggry" er definitivt anbefalelsesverdig, men som nevnt; under visse forutsetninger.

torsdag 13. november 2014

"Livet med Dolly Wilde" av Caitlin Moran

Livet med Dolly Wilde
Caitlin Moran
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal
2014

Caitlin Moran (f. 1975) er en av Storbritannias mest populære journalister og tv-personligheter. Hennes forrige bok "Kunsten å være kvinne" er blitt en kultbok og en bestselger i mange land.

Hun begeistret en hel verden med "Kunsten å være kvinne". Caitlin Morans nye bok, "Livet med Dolly Wilde", er en varm og morsom roman om å bli voksen - om hvor fantastisk spennende det er å oppdage hvem du er i ferd med å bli.

Det er 1990. Den fjorten år gamle Johanna Morrigan vokser opp i byen Wolverhampton i England.

Familien hennes er ikke spesielt rike, snarere tvert imot (foreldrene lever på trygd). Dessuten har faren problemer med alkohol, mens moren sliter med depresjon.
Og hvis ikke det var ille nok, så er Johanna jomfru.

I et forsøk på å hjelpe familien (ved å jobbe som rengjøringshjelp), blir hun så grundig ydmyket at hun bestemmer seg for at hun ikke lenger vil være Johanna. Hun gjenoppfinner seg selv som Dolly Wilde.

"Det er det jeg vil bli: en kvinne jeg selv har skapt. Jeg vil mane meg fram ved hjelp av alt det heftige og glitrende jeg kan finne. Jeg vil bli min egen skaper. Jeg vil unnfange meg selv."

Og det er nettopp det hun gjør. Når hun har fylt 16 år, lever Dolly et hardt liv som frilans musikkjournalist  - veldig sex, drugs, and rock ‘n’ roll aktig. Og det, bokstavelig talt.

Hun har nemlig mye sex, røyker, tar mye stoff, og alt gjør hun samtidig med at hun skriver bitende vurderinger av ulike band.
Hun er både vittig og morsom, og alt hun trodde at hun ønsket å være, eller er hun det?

"Livet med Dolly Wilde" er Caitlin Morans første bok for unge voksne, og det er en morsom, litt trøblete og empatisk roman. Faktisk er den på grensen til genial.
Den fanger nemlig på utmerket vis opp hva det vil si å være en tenåringsjente, selv om den dekker et spekter av emner som de fleste tenåringsjenter (heldigvis) aldri får oppleve.
Men man trenger hverken å være eller å ha vært en tenåringsjente for å ha utbytte av boken og kunne kjenne igjen de rå følelsene som Johanna erfarer.

For selv om Johanna er en unik jente, er det hun opplever av universell karakter.

Jeg lot meg overraske over tilgjengeligheten i Johannas historie.
Og selv om "Livet med Dolly Wilde" ikke vil falle i smak hos alle lesere, er det likevel en bok med såpass mange fasetter at flere vil komme til å sette pris på den.

Boken er dessuten hysterisk morsom, men den er så mye mer enn som så. Den handler om å spille en rolle, om lengsel, og om å vokse opp i en ubemidlet familie, og ikke minst om å finne seg selv.

For øvrig har handlingen en fin balanse mellom absurditet og alvorlighetsgrad.

Jeg likte "Livet med Dolly Wilde" svært godt, og jeg synes at forfatteren har truffet spikeren på hodet når hun skildrer hvordan det er å tre inn i de voksnes rekker.

Dette er en bok som både underholder og lærer deg noe.

Anbefales!

onsdag 12. november 2014

"Esmeraldagåten" av Jørn Lier Horst

Esmeraldagåten
Jørn Lier Horst
148 sider
Barnebok, 10-12 år
Kagge Forlag
2014













Bok nummer 6 i CLUE-serien!
 
Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.
 
Kjære barn!
 
Nå er det jul, 17. mai og bursdag på en gang tenker jeg. Hvorfor? Jo, bok nr. 6 i Jørn Lier Horst sin CLUE-serie, har kommet ut. Jeg vet at dere allerede har lest kapittel 1 og vet at den heter "Esmeraldagåten".
 
Nå har jeg lest den også, og det er etter min mening, en av de skumleste Clue-bøkene jeg har lest.
Men, du verden, ikke bli redde. Og den er veldig godt skrevet. Som dere vet, ligger det en fjellside bak pensjonat Perlen. Og i denne Fjellsiden ligger det tre gruvesjakter, hvor den dypeste av de, heter: Esmeraldagruven. Og det er veldig lenge siden den har vært i bruk.
 
Men, en dag finner, Cecilia, Leo, Une og Egon spor etter den store gruveulykken. De finner svartkrutt og flere kasser med gamle dynamittgubber. De fatter mot, og bestemmer seg for å finne ut hva det er som skjer. Men, de velger å vente til nattemørket faller på. Det blir veldig skummelt, fordi de finner spor etter at folk nylig har vært der. Kan det være at den gamle gruven skjuler hemmeligheter som ikke er ment å tåle dagens lys?
 
Det ligger jo også et dykkerskip for tiden i Skutebukta. Dette dykkerskipet er leid inn for å finne ut hva som hendte med frakteskipet som i 1886 gikk ned, ute ved Steinholmen.
 
Firkløveret bestemmer seg for å undersøke gruven nærmere dagen etter.
 
"Esmeraldagåten" er spennende, men litt skummelt også. Derfor har politietterforskeren og forfatteren av boken, Jørn Lier Horst, anbefalt at vi ikke skal lese den før vi er 10 år gamle.

"Lykkeravnene" av Paul Durham

Lykkeravnene
Paul Durham
Fantasy/Ungdom
412 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Aschehoug
2014

"Lykkeravnene" er Paul Durhams debutbok. Durham er utdannet jurist og bor i New Hampshire, USA, sammen med sin kone, sine to døtre og et digert, hårete beist som den lokale dyrebeskyttelsen påsto var en katt. Han har innredet en skrivestue i et tidligere hønsehus og har alltid en lite porselensfrosk i lommen som visstnok skal bringe lykke.

"Lykkeravnene" er første bok i en fantasytriologi om Siv og vennene hennes, Folly og Kasper.

Dette er en spenningsfylt bok, og den gjorde meg hektet meg fra den aller første siden. Selve historien finner sted i et land hvor det er merkelige skapninger, og hvor ingen kan føle seg helt trygge.

Hovedpersonen Siv, er en 11 år gammel eventyrlysten jente. Hun bor i en liten landsby som heter Svartlågsbyen. Byen ligger nær et myrlendt landskap hvor de skremmende myrslaskene lurer.

De andre hovedpersonene er Sivs mor, Ebba, og de to bestevennene hennes, Kasper og Folly Flod. Dessuten stifter vi bekjentskap med en merkelig person som egentlig ingen vet noe særlig om.

Siv har vokst opp med historier om Myrslasker og Lykkeravner - farlige monstre og beryktede røvere. En gang herjet monstrene i landsbyen, drepte mennesker og lagde smykker av føttene til de døde. Monstrene forsvant på mystisk vis. Det gjorde også de fredløse Lykkeravnene. Er historiene sanne eller bare oppdiktet? Og hvorfor straffes alle som snakker om Lykkeravnene? Når merkelige ting begynner å skje, tror Siv at monstrene er tilbake. Hun dukker ned i landsbyens labyrint av mørke hemmeligheter, lover og løgner. Hun skal avsløre sannheten om hvem som er helter og hvem som er skurker.

"Lykkeravnene" forteller i utgangspunktet en historie om Siv og hennes forsøk på å finne ut av hvem disse Lykkeravnene er.

Plottet er både mørkt, uforutsigbart og originalt. Og historien er full av fantastiske lokasjoner med omtrent like fantastiske navn. Dessuten er det hele svært så underholdene.

Hovedpersonen, den 11 år gamle jenta Siv Kvede, er full av karakter og sjarm, og hun har alltid en overraskelse liggende på lur for oss lesere. Jeg likte også familien og vennene hennes godt, og jeg syntes at forfatteren skildret dem på utmerket vis. Alle karakterene hadde sine egne og helt unike personligheter.

"Lykkeravnene" er en meget god fantasy roman, med levende skildringer og flotte karakterer. Historien er en fin blanding av spenning og humor.
En voksen leser vil nok stusse over visse elementer som f.eks. myrslaskenes vaner med å lage smykker av føttene til sine ofre, men jeg syntes ikke at boken ble for mørk for dens tiltenkte målgruppe.

Selv om dette er en bok som fint står på egne ben, er jeg henrykt over å høre at dette er del en av en kommende trilogi.

"Lykkeravnene" er en særdeles imponerende debut, og jeg har ingen problemer med anbefale den.
Og for de som liker en god historie, som både er litt skummel og svært så fantasifull, vil denne boken garantert falle i smak.

tirsdag 4. november 2014

"Maorienes sang" av Sarah Lark

Maorienes sang
Sarah Lark
Roman
702 sider
Oversatt av Ute Neumann
Bazar Forlag
2014

Sarah Lark (f. 1958) er et pseudonym for en tysk forfatter bosatt i Spania. I flere år jobbet hun som guide i New Zealand, noe som resulterte i triologien om Gwen og Helen og deres etterfølgere. Serien ble en stor suksess, og bøkene har ligget på tyske og spanske bestselgerlister i månedsvis. Bare i Tyskland har bøkene solgt i millionopplag. Også i Norge inntok den første boken bestselgerlistene. Hun oppdaget sin kjærlighet til New Zealand i ung alder og har siden følt en sterk tiltrekning til det spektakulære landskapet.
Under sitt virkelige navn har Sarah Lark skrevet flere prisvinnende bøker om hester, og en av dem ble nominert til den prestisjefylte tyske ungdomsbokprisen.

"Maorienes sang" er en frittstående oppfølger til "Den lange, hvite skyens land" - en uforglemmelig familiesaga fra det eksotiske New Zealand.


Året er 1893 og New Zealands befolkning fortsetter å vokse ettersom innvandrere strømmer til landet.

Helen O'Keefe og Gwyniera Warden er de to hovedkarakterene i "Den lange, hvite skyens land". I "Maorienes sang" er det barnebarna som får utfoldet seg.

Kura Maro-Tini er Gwynieras barnebarn. Hun er halvt maori.
Elaine er Helens barnebarn.
De to er kusiner. Men bortsett fra det, er båndene dem i mellom nærmest ikke-eksisterende.

Kura er nemlig i besittelse av en sjelden og eksotisk skjønnhet som trollbinder de fleste unge menn.
Denne beskrivelsen passer ikke så godt med den rødhårede, temperamentsfulle og kanskje mer åndelige kusinen, Elaine.

New Zealand er et land som tiltrekker seg alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William Martyn. Han er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine blir forelsket i ham, og Will virker ikke avvisende.

Men når Kura kommer på besøk, går ting fra vondt til verre. Han blir nemlig trollbundet av Kuras skjønnhet.

Rivaliseringen mellom de to kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som setter dem begge på prøve.

For øvrig er ikke Kura bare i besittelse av en stor skjønnhet. Hun er også et stort musikalsk talent, og drømmer om å bli en berømt klassisk sangerinne. Men hun er både bortskjemt og forfengelig. Til nå har Kura brukt sin eksotiske skjønnhet til å fange de mennene hun vil, og for å fremme sine egne egoistiske ønsker.

Elaine O'Keefe er derimot den rake motsetningen til sin mer hovmodige kusine. Hun er en rødhåret skjønnhet, og livlig som bestemoren, Gwyniera. Elaines lidenskaper er det spektakulære landskapet, hester og hunder.
Hun er ung, livlig og lidenskapelig, og mer av alt ønsker hun å komme seg ut av Kuras skygge og skinne på egen hånd.

Nok en gang Sarah Lark har skrevet en svært engasjerende bok om de to familiene Warden og O'Keefe.

Den første boken i serien, "Den lange, hvite skyens land", spente over en nokså lang periode. Denne tar derimot for seg et par år.

Selv om historien er jordnær, er den likevel spennende. Den gir livslyst, og den er lærerrik.

Jeg lot meg fascinere av eventyrene til de to hovedkarakterene, Kura og Elaine. Begge to rammes av slit og tragedier, noe som lærer dem å se ting i et nytt perspektiv.

Selv om de to unge kvinnene tar høyst ulike valg, og således beveger seg på to vidt forskjellige veier, evner de likevel å støte på hverandre, både på de mest usannsynlige steder og under de mest usannsynlige omstendigheter.

"Maorienes sang" er en svært fengslende bok. Forfatteren skriver godt og hun pensler på med særdeles gode naturskildringer.
Dessuten gir hun et levende bilde av karakterene. De er alle like troverdige, som de er tredimensjonale.

Jeg ser definitivt frem til neste bok i serien.

Anbefales!