fredag 28. februar 2020

"Blindtunnel" av Tove Alsterdal

Blindtunnel
Tove Alsterdal
Krim
324 sider
Oversatt av Lars Lenth
Kagge Forlag
2020

Dette er et anmeldereksemplar fra Kagge Forlag.

Tove Alsterdal er en av Sveriges mest anerkjente krimforfattere. Hun har også skrevet dramatikk for scene, film, radio, TV og opera, og hun arbeidet i mange år som journalist. Bøkene hennes er hyllet av kritikerne, og "Ingen vei tilbake" ble kåret til beste svenske krimroman i 2014. I 2019 ble "Blindtunnel" nominert til samme pris.

Sonja og Daniel Åström er et middelaldrende svensk ektepar. Daniel har mistet jobben som forlagssjef og samtidig troen på seg selv. Nå ønsker han seg vekk fra livet i Sverige. For å hjelpe ham til å få livsmotet tilbake, godtar Sonja å bryte opp fra hverdagen i Stockholm, selge rekkehuset i Älvsjö, og bosette seg i Böhmen (i Tsjekkia), hvor Daniel har funnet en gammel vingård til salgs, der de kan starte sin egen vinproduksjon. Gården ligger bare en drøy time fra Praha og mindre enn to timer fra Berlin, oppi fjellene som danner grensen mellom Tyskland og Tsjekkia.

De to barna deres er voksne og bor i Seattle og Umeå, og ingenting ser derfor ut til å hindre ekteparet fra å realisere sin drøm. Det viser seg imidlertid ikke å være så enkelt.

Vingården har nemlig stått tom i årtier og den er i dårlig forfatning. Dessuten er vinmarkene overgrodde. Gården trenger derfor å gjennomgå en større renovering.

Midt under renoveringen, bak en gjenmurt vegg i kjelleren, finner Daniel et mumifisert lik av et barn. Selv om det eventuelt dreier seg om noe kriminelt, har barnet ligget der veldig lenge.

I møte med politiet blir Sonja og Daniel fortalt at avdøde er en gutt, sannsynligvis elleve eller tolv år gammel, og at han var en sudettysker, men at det er noe som lokalbefolkningen helst ikke vil snakke om.

Én dag Sonja er i Praha, blir en kvinne funnet drept på vingården. Daniel blir mistenkt for mordet og varetektsfengslet.

Sonja prøver å finne ut hvilken forbindelse den drepte kvinnen hadde til vingården og hvem den døde gutten i kjelleren var. Verken lokalbefolkningen eller myndighetene vil si noe, men Sonja oppdager at begge sakene har tråder tilbake til andre verdenskrig og fordrivelsen av sudettyskerne fra området.

Vingården ligger i det tidligere tsjekkoslovakiske Sudetenland, hvor en stor del av befolkningen var tyskere. I 1938 ble området gjenstand for Hitlers aggresjonspolitikk under mottoet Heim ins Reich - som innebar at alle tyskere som bodde utenfor Tyskland skulle forenes i Großdeutschland.

Under Münchenforliket i 1938 bedyret Hitler at hvis han fikk Sudetenland, så ville han ikke fremme noen flere territorielle krav i Europa. Hvis ikke, ville det bli krig. Etterpå dro Chamberlain hjem til London og skrøt av at han hadde sikret "fred i vår tid". Dagen etter, første oktober 1938, gikk Hitler inn i Sudetenland, og like etter slukte monsteret resten av Tsjekkoslovakia også.

Mange sudettyskere hadde av økonomiske årsaker hilst innlemmingen i det tyske riket velkommen.

Da Det tredje riket kollapset i 1945 var Sudentenland en politisk og menneskelig kruttønne. Områdets tsjekkiske befolkning var på seierherrenes side, mens sudettyskerne kollektivt fikk unngjelde for den nazistiske okkupasjonsmaktens overgrep under krigen. Noen av dem ble drept, andre ble kastet ut av hjemmene sine og fordrevet til Tyskland hvor de var fremmede. Hendelser som alle siden - forgjeves - har gjort alt for å glemme. Fordrivelsen har nemlig satt dype spor i det nåtidige tsjekkiske samfunnet.

"Blindtunnel" er en velskrevet spenningsroman som gir sine lesere et nytt perspektiv på en vond hendelse i kjølvannet av andre verdenskrig, nemlig den brutale utrenskningen av sudettyskerne.

Romanen er en slags blanding av krim og historisk roman. Samtidig er dette også en bok om å tro på seg selv og sine drømmer, og ikke la andre så tvil i deg.

Til tross for en rekke dramatiske hendelser, har "Blindtunnel" et forholdsvis rolig handlingsforløp der nåtid og fortid flettes fint sammen, og der familiestridigheter fra fortiden og nåtidige utroskap kommer til overflaten.

Selv om det er et drap i boken, er det ikke politiets etterforskning som fyller sidene. Den blir mer indirekte beskrevet.

Alsterdal har en god penn, og det er lett å leve seg inn i handlingen. At hun i tillegg har våget å skrive en krim med en hovedperson, altså Sonja, som jeg-forteller, synes jeg er modig gjort. Det gir også fortellingen en nerve som jeg ikke tror den ville ha fått uten.

Forfatterens dialoger er utmerkede og hennes reasearch synes å være svært grundig. Derfor kan jeg som er historieinteressert, trygt lene meg tilbake og glede meg over historien som blir fortalt.

"Blindtunnel" er så absolutt en spennende bok, men den er først og fremst en tankevekkende, perspektivrik illustrasjon av det tragiske ved at hevntørst og tunnelsyn får lov til å styre livene våre.

Men bare fordi siste side er lest, betyr ikke det at jeg er ferdig med boken. Det er mye jeg har fundert over etterpå. Det er det god litteratur skal - underholde og mane til ettertanke. Og "Blindtunnel" er god litteratur.

fredag 21. februar 2020

"Utafor" av Hanne Voje

Utafor
Hanne Voje
Barnebok, 9-12 år
148 sider
Havo forlag
2019

Hanne Voje har en mastergrad i American studies fra Blindern. Hun er svært glad i å lese og skriver skjønnlitterært for barn og ungdom.

Sommerferien er over, og Line skal begynne i femte klasse. Men hun gleder seg ikke.

Det er første skoledag. Line går alene til skolen, og hun haler ut tiden som en skilpadde. Mest av alt gruer hun seg til å møte Ronny igjen.

Ronny er den sterkeste gutten i klassen, men det er ikke det som skremmer Line mest. Ronny er nemlig sjarmerende på en farlig måte. Han skrur på sjarmen og smisker med frøken. Ronny med den smiskete sjarmen får det som han vil. Eller slipper unna med hva han vil.

Line pleier å drømme om en lykkedag, da hun ler og er glad hele dagen.

Men hun har ikke en eneste venninne i klassen. Line føler seg utstøtt hver eneste dag, og derfor vil hun helst løpe hjem til det trygge rommet sitt på loftet.

Langs veggen på rommet hjemme står en hylle. Den er full av bøker og kattebøker som Line samler på.

Line blir så glad av de søte bildene. Det beste hun vet er å krølle seg sammen en bok. Men ingen liker en bokorm, og Tanja i klassen lar henne aldri glemme hvor teit hun er.

Læreren, eller "frøken" som hun liker å bli kalt, forteller at de har fått en ny elev i klassen. Det er en gutt som heter Kim Johnsen.

Kim smiler til Line, og hun blir så varm inni seg. Hun kan ikke huske sist noen i klassen smilte til henne. Et smil er så mye mer enn hun turte å håpe på!

Skoledagene går sin gang, men den nye gutten i klassen som Line blir god venn med, forsvarer henne, og Ronny sverger hevn.

Klarer Line og Kim å stoppe Ronny sammen? Kan Line stoppe Tanja med kims hjelp? Og kan hun få en lykkedag 1 i klasse 5A?

Med "Utafor" har Hanne Voje skrevet en virkelig fin bok med stoff til ettertanke for både voksne og barn.

Handlingen er lagt til 1993/1994 og følger hovedperson og jeg-forteller Line gjennom et helt skoleår.

Boken handler om Line som blir mobbet fordi hun er en jente som er litt annerledes. Lines skoletid er derfor ikke en lykkelig tid. Den gir et realistisk bilde av mobbing og til tross for at boken ikke er så lang, inneholder den både stoff til refleksjon og klassediskusjoner.

"Utafor" forteller om hva det ofte handler om for både store og små jenter, nemlig at man svært gjerne vil være en del av et fellesskap. Noen ganger blir man holdt utenfor, og hvordan takler man det?

Skildringen av mobbingen og den daglige overlevelseskampen er så godt beskrevet at man som leser nesten kan føle smerten og nederlagene.

Selv om vennskap, mobbing og konflikt er vanskelige og tunge tema, klarer Voje å skildre Lines noe konfliktfylte hverdag med et snev av varme. Språket flyter godt, selv om det er litt rusk her og der, og beskriver tydelig Lines sinne, glede, utrygghet og frustrasjon. Som leser er man aldri i tvil om hvor man er rent følelsesmessig.

En barnebok om mobbing er nesten alltid relevant og nyttig. "Utafor" tar kanskje ikke opp emnet på en original måte, men den er så absolutt brukbar.

"Utafor" tar opp et viktig tema på en måte som de fleste skolebarn vil kunne relatere seg til. Jeg tror også at eldre lesere vil kunne gjenkjenne sin egen tid på skolen.

Boken tar tema som mobbing og det å føle seg utenfor og være annerledes opp til diskusjon - i barnehøyde. På denne måten er boken egnet som et pedagogisk verktøy for barn som går på skolen.

Jeg både tror og håper at dette vil være en bok som kan få barn til å ta hensyn til barn som er annerledes enn dem selv. Boken kan også være til hjelp for de barna som har blitt mobbet og kan her lese om noen som har blitt det samme.

"Utafor" er en lettlest bok. Historien er enkel, men rommer samtidig en utrolig dybde og sårbarhet, som blir tydeliggjort gjennom språket, stemningen og beskrivelsene. Voje skriver fint og nyansert om mobbing, og i korte setninger forteller hun en rørende, søt og alvorlig historie. Den er også fint strukturert med forholdsvis korte kapitler, noe som ikke bare gjør den svært lesevennlig, men også enda mer uttrykksfull i sitt budskap.

Jeg må også fremheve den fine forsiden som illustrerer innholdet på godt vis. Min eneste klage er at boken gjerne kunne ha vært dobbelt så lang, jeg hadde nemlig problemer med å si farvel til Line.

Boken kan varmt anbefales til egenlesing fra ca. 9-12 år og vil være ideell for høytlesing i enhver klasse.

fredag 14. februar 2020

"Hvis du bare var min" av Jenny Han

Hvis du bare var min
Jenny Han
Ungdomsbok
368 sider
Oversatt fra engelsk av Thomas Ingebrigtsen Lem
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Jenny Han er bestselgerforfatteren bak Lara Jean-bøkene. Den første boken i serien "Hvis du bare var min" (to all the boys I've loved before) har blitt en stor suksess som film på Netflix. Jenny Han har tidligere jobbet som barnebokhandler og har en MFA i creative writing.

"Hvis du bare var min" er første bok i triologien om Lara Jean.

Av alt den 16 år gamle Lara Jean har samlet på, er kjærlighetsbrevene det viktigste for henne. De er ikke kjærlighetsbrev som andre har skrevet til henne, Lara Jean har ikke noe slikt. Disse har hun skrevet selv. Det er ett til hver gutt hun noensinne har vært forelsket i - fem i tallet.

Når Lara Jean skriver, holder hun ingenting tilbake. Hun skriver som om han aldri kommer til å lese det. Når hun er ferdig, forsegler hun det, skriver navn og adresse på konvolutten og legger brevet i den sjøgrønne hatteesken hun har fått av moren.

Men disse er ikke kjærlighetsbrev i egentlig forstand. Brevene er til henne selv når hun ikke vil være forelsket mer. De er mer som et farvel. For etter at Lara Jean har skrevet brevene, er hun ikke lenger fortært av den altoppslukende forelskelsen.

Brevene setter Lara Jean fri. Det er i alle fall det som er tanken.

Men en dag oppdager Lara Jean at hatteesken er forsvunnet og at de hemmelige brevene hennes på en eller annen måte har blitt sendt ut til guttene de handler om, noe som får hver av hennes tidligere forelskelser til å konfrontere henne med hva i all verden det er som foregår og hva disse brevene skal bety. De er blant andre hennes første kyss, Peter, gutten fra sommerleiren, Kenny, og til og med søsterens eks-kjæreste, Josh. Plutselig har Lara Jean blitt virvlet inn i historier og løgner som hun har vanskeligheter med å holde rede på. Samtidig må hun finne ut av hva hun selv føler nå, for både Josh og Peter begynner å vise interesse for henne. Eller gjør de egentlig det?

Etter hvert som Lara Jean må jobbe seg gjennom de pinlige og vanskelige spørsmålene, finner hun ut at noe godt kanskje kan komme ut av brevene også. Hennes beste egenskap er tross alt optimisme.

"Hvis du bare var min" er en velskrevet og relevant ungdomsbok om det å være ung, usikker og på vei til voksenlivet.

Boken er fengende, og er nærmest umulig å slippe når man først har begynt på den. Dessuten har historien en spesiell vri, noe som gjør den mer annerledes enn andre lignende bøker for ungdom.

Jenny Han har skrevet en svært god ungdomsbok. Boken, som primært henvender seg til tenåringer, er lett å lese og hovedpersonen Lara Jean blir veldig raskt en person du liker og føler med.

Jeg-forteller Lara Jean er halvt koreansk. Hun bor i Virginia og går på high school. Karaktertegningen av henne er både helstøpt og solid. Lara Jean synes å være en forsiktig og stille jente. Likevel har hun sine meningers mot. Selv om  aldersforskjellen mellom henne og meg selv er stor, synes jeg at hun var lett å relatere seg til. Jeg er også sikker på at mange jenter i tenårene vil kunne kjenne seg igjen i Lara Jean, samt flere av de situasjonene som hun må hanskes med. Eller i det minste kunne se dem for seg.

Men "Hvis du bare var min" handler ikke bare om forelskelser og kjærlighet. Den handler også om tap og hva som skjer med en familie når hverdagen blir snudd på hodet. Lara Jean og hennes to søstre, Margot (som i begynnelsen av boken drar til Skottland for å studere) og Kitty, har nemlig mistet moren og har som et resultat av dette måttet bli voksne (i hvert fall Margot og Lara Jean) veldig raskt, for å være sammen med familien og sørge for at både faren og den yngste søsteren Kitty blir tatt vare på. Videre handler boken om å finne seg selv og våge å ta sjanser, å leve livet og ikke bare la det fare forbi slik at man går glipp av det. Den handler også om å lære å sette ord på følelser og tanker, selv om det kan være vanskelig og dristig.

For øvrig skriver Jenny Han sikkert og flytende, mens historien hun forteller har en fin flyt.

"Hvis du bare var min" er en virkelig fin og gripende ungdomsbok, som både vekker refleksjon og gir et smil om munnen. Absolutt verdt å lese - selv for de av dere som ikke tilhører målgruppen.

Jeg håper å få lest den neste boken i serien også, ettersom jeg er ganske nysgjerrig på hva som kommer til å skje med Lara Jean. I tillegg ender denne boken med litt av en cliffhanger.

"Hvis du bare var min" er et brak av en start på triologien om Lara Jean.

tirsdag 11. februar 2020

"Skyggespillet" av Anna Bågstam

Skyggespillet
Anna Bågstam
Krim
426 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Panta Forlag
2020

Anna Bågstam er født i 1977 og vokste opp i Solna og Danderyd i Sverige. Hun jobber som jurist i Sveriges Riksdag, og bor i Stockholm med mann og tre barn.

I tillegg til å skrive bøker, maler hun og trener både boksing og kampsport. Hun har tidligere utgitt den prisbelønte krimromanen "Stockholm Psycho" i lydbokformat, som ble nominert til Crimetime Specsavers Award i 2017. Med "Øyevitnet" debuterte hun som forfatter i det klassiske bokformatet.

"Skyggespillet" er den andre boken i Anna Bågstams krimserie som utspiller seg i den pittoreske fiskebyen Lerviken, med den uperfekte og smugrøykende etterforskeren Harriet som hovedperson.

Harriet Vesterberg har blitt værende i det lille fiskeværet Lerviken ved Øresund, med sin noe glemske pappa Eugen og nye kjæreste, advokaten Rikard. Når venninnen hennes Lisa Melin forsvinner og etterlater seg en desperat beskjed på telefonsvareren til Harriet, tyder mye på at hun har blitt kidnappet.

Men Harriet som er sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona, blir frarådet til å søke i registre eller blande seg inn i en etterforskning som ikke ligger på deres bord. Politiet i Landskrona jobber nemlig ikke med savnede personer, det gjør savnet-gruppen i Malmø. Sånt blir loggført og vil bli ansett som tjenestefeil blant mange i organisasjonen, selv om det er forståelig når det gjelder forsvinningen til en god venn. Dessuten mener sjefen hennes (Margareta) at Harriet mangler erfaring fordi hun som sivilist ikke har tjenestegjort i patruljebil, slik skikkelige politifolk gjør.

Men Harriet klarer ikke la være å involvere seg. Samtidig forsvinner også andre folk og i Lerviken flyter liket av en mann i land. Offeret har syreskader og er umulig å identifisere. Hvem er det som forsøker å skjule sporene sine?

På toppen av det hele blir det satt av for lite ressurser til etterforskningen, siden det skal være EU-toppmøte i Landskrona, der EUs migrasjons- og justisministre skal diskutere felles fremtidsstrategier for flyktningpolitikk og grensekontroll. Dessuten har Margareta lovet en politiker litt for mye.

Harriet setter i gang en intens jakt på gjerningsmannen. Samtidig med etterforskningen prøver hun å holde styr på seg selv og sitt liv. Hun må holde et våkent øye med faren som lider av begynnende demens, og hun sliter med det vaklende kjærlighetsforholdet til Rikard, hvis polerte ytre skjuler en hemmelighet.

Snart befinner Harriet seg i en desperat kamp mot klokken, der hun igjen står overfor valget om å bryte reglene eller følge dem. Med skjebnesvangre konsekvenser som resultat.

Nok en gang har Anna Bågstam skrevet en spennende krimroman med et interessant plott.

Handlingen fenger og den blir aldri kjedelig. I tillegg evner Bågstam å styre unna både forutsigbarhet og klisjéer på et fint vis.

Som med "Øyevitnet", trengte jeg derfor ikke å lese mange sider før jeg var hektet.

Selve krimdelen fungerer svært godt, og den overraskende avslutningen roper på en fortsettelse.

Handlingen berører også mange aktuelle tema, bl.a. handel med anabole steroider og rasisme spiller en rolle i romanen.

Bågstams personskildringer feiler det heller ikke noe, og især beskrivelsene av hovedpersonen Harriet Vesterberg er ganske overbevisende og holdbare.

Harriet er en kvinne det er lett å like. Hun er som de fleste av oss, med de feil og mangler det innebærer.

Hun er utdannet sosionom, og jobber som sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona. Som i den forrige boken, må hun fortsatt kjempe for å bli respektert. Men etter den siste saken deres har Harriet omsider klart å vinne tillit hos sjefen Margareta. Harriet som er et friskt pust på politihuset, må opptil flere ganger vise at hun hører hjemme der minst like mye som de av kollegaene som prater bak ryggen hennes. For øvrig kommer etterforskningen også denne gangen tett på Harriet, og den er meget interessant å følge.

Bågstam lykkes også godt med å skildre de andre karakterene. Sjefen, politiinspektør Margareta Bladh, som går under kallenavnet "Myggen" fordi hun kan være både intens og irriterende, befinner seg i en utsatt posisjon. Hun er skarp og ganske tøff, men også menneskelig. Dessuten blir Harriets far Eugen, som lider av begynnende demens, skildret på varsomt vis.

Forfatteren har et skarpt øye for ulike miljøer, og det lille fiskeværet Lerviken, med sin noe provinsielle stemning, beskriver hun slik at man nesten kan føle både atmosfæren, luktene og faktisk også se naturen.

Boken er velskrevet. Språket er godt og flytende, og man blir underholdt underveis. Jeg kan bare si: Les "Skyggespillet", så kan vi sammen glede oss til den neste boken med Harriet Vesterberg i hovedrollen.

torsdag 6. februar 2020

"Kjæreste Emmie" av Lia Louis

Kjæreste Emmie
Lia Louis
Roman
378 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bastion Forlag
2019

Lia Louis er fra Hertfordshire, England. Hun har en BA i engelsk litteratur og har i flere år vært kjent som skribent og blogger. "Kjæreste Emmie" er hennes andre roman og den har raskt sikret henne internasjonal anerkjennelse. Lia har tre små barn med sin partner og sammen har de bosatt seg i hjembyen hennes.

Hva skal til for at våre drømmer går i oppfyllelse?

Lia Louis skriver ektefølt, engasjerende og rørende om livets kompleksitet og om drømmer, håp og kjærlighet. "Kjæreste Emmie" er en varm og morsom roman som vil treffe deg rett i hjertet og bli der.

I 2004 slapp den 16 år gamle Emmie Blue fra Ramsgate i Storbritannia en rød ballong mot himmelen. Vedlagt var et lite brev hvor hun hadde skrevet navnet sitt og e-postadressen sin, samt en hemmelighet. En hemmelighet hun ikke klarte å holde for seg selv.

Noen uker senere landet ballongen på en strand i Bretagne i Frankrike, der den ble funnet av den jevngamle gutten Lucas Moreau.

Det ble starten på noe som med tiden utviklet seg til et dypt vennskap. To mennesker som møttes mot alle odds, akkurat da de trengte hverandre. Like gamle, født på samme dag.

Fjorten år senere er Emmie i ferd med å bli tretti år, den alderen hun har hatt i kikkerten gjennom årene, som en premie i det fjerne, som en trygg havn, et varmt lys over den mørke horisonten.

For alle har funnet sin plass i tilværelsen når de er tretti, ikke sant? Folk er voksne når de er tretti - ferdig formet - og alle vet hvem de er. Eller de vet i det minste nøyaktig hvor de er på vei, selv om de kanskje ikke er helt i mål ennå.

De siste fem årene har Emmie vært hemmelig forelsket i Lucas. Når hun nå sitter på strandrestauranten der de traff hverandre første gang, er hun sikker på at det hun drømmer om skal skje: at Lucas spørre henne om hun vil gifte seg med ham.

Men Lucas har noe annet å meddele. Han skal gifte seg. Og han vil at Emmie skal stå ved alteret ved hans side, som hans forlover.

Om tolv måneder skal hennes bestevenn gjennom fjorten år, mannen hun er forelsket i, gifte seg med en kvinne han elsker. En kvinne som ikke er henne. Og der skal hun stå, ved siden av ham ved alteret, som forloveren hans.

Men en kvinnelig forlover for en mann? Et opplagt valg, hadde Lucas kalt det.

Dermed kan ikke den ene som Emmie alltid har regnet med, lenger være der for henne, og alt hun har planlagt er dermed lagt i grus. Men ingenting i livet går helt som planlagt, gjør det vel?

Emmies kjærlighet til Lucas har vært så dedikert, at hun omtrent har forsømt alt annet i livet. Hun har en jobb hun ikke ser en fremtid i, en mor hun har et komplisert forhold til og en husvert som hun mistenker misliker henne sterkt.

Oppdraget som motvillig forlover tvinger etter hvert Emmie til å ta et oppgjør med sin egen fortid, og den rollen hun nå spiller i sitt eget liv. Men først må hun finne ut hva hun egentlig ønsker.

"Kjæreste Emmie" er en lettlest roman full av varme og humor.

Boken handler om håp, tap og tro på fremtiden. Og veldig mye om å leve i nuet.

"Kjæreste Emmie" er en underholdende roman som fokuserer på alle de fasetter og problemer som livet har å by på. Men det ligger en undertone av alvor i bunn. Det er nemlig viktig å være ærlig overfor andre, og ikke minst mot seg selv. Emmie er en person som også stiller store krav til seg selv, men har vanskelig for å leve opp til dem.

Lia Louis beskriver hverdagslige situasjoner som alle kan sette seg inn i, og tankene om selve ekteskapet er sikkert noe som er gjenkjennelig for de fleste.

Jeg måtte ikke lese mange sider før jeg var fullstendig oppslukt av historien. Lia Louis har et fantastisk grep om karakterene sine, og hun skriver med en humoristisk og underholdende penn.

Dette er en skikkelig feel-good roman som man kan hygge seg med. Boken er som nevnt ikke uten problematikk og triste hendelser, og den beskriver livet med gleder og sorger uten sentimentalitet.

Hvis du er på utkikk etter en feel-good roman som både underholder og berører, vil jeg så absolutt anbefale "Kjæreste Emmie".