Kunsten å fly
- Ta styringen i ditt eget liv
Morten Åsli
Selvutvikling
224 sider
J.M. Stenersens Forlag
2016
Morten Åsli har utdanning fra Luftforsvarets Flygeskole og Krigsskole, samt en mastergrad i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Han jobbet 19 år i Forsvaret, der han i tillegg til å være flyger, jobbet i både operativ og strategisk stab. Morten er en erfaren mentaltrener og foredragsholder. Han er også tidligere aktiv utøver av fullkontakt-kampsport, og har flere NM-titler i tungvekt.
Er du redd for å ta ordet i forsamlinger?
Nervøs for å få kritikk?
Har du alltid dårlig tid?
Vil du gjøre endringer i livet ditt?
Når du ønsker å ta styringen i ditt eget liv, finnes det metoder som kan hjelpe deg. Morten Åsli bruker sin erfaring som
flyger og mentaltrener og viser hvordan du kan gjenvinne kontrollen, disponere tiden og ta gode valg.
Den som sitter bak spakene på et fly, må være til stede og ta riktige valg. Hvis du er godt forberedt, takler du både rutineoppdrag og uventede hendelser. Morten Åsli opplever at mye av det han lærte som flyger også kan brukes for å gjøre hverdagen bedre, uansett om man er i lufta eller på bakken. I denne boken deler han sine teknikker for et bedre liv.
- Lær å forberede deg
- Bruk sjekklister for å huske alt du skal gjøre
- Lær å ta gode valg
- Finn ut hva som er viktig i livet ditt
- Lær å bryte store, kompliserte problemer ned i små, overkommelige oppgaver
Tittelen på boken, "Kunsten å fly", handler om hvordan forfatteren føler seg når han lykkes og oppnår det han ønsker. Det kan være både store og små ting som gir han følelsen av å fly. Å fly vil si at han har frihet til å gjøre det han vil, når han selv ønsker å gjøre det. Frihet til å ta de valgene som gjør at livet blir enda bedre.
Hver eneste dag tar du mange valg. I løpet av livet tar du uendelig mange valg. Måten du lever livet ditt på blir en rutine, og det er fort gjort å glemme at det er du som har kontrollen. Men så hender det at du av og til våkner opp og innser at du står ved et veiskille. Du forstår at du må velge hvilken vei du skal gå videre, selv om du ikke vet hvor du kommer til å ende.
Forfatterens ønske er at du også, etter å ha lest denne boken, skal bli i stand til å kontrollere måten du tenker på. Det kommer til å kreve en del trening, men det vil være verdt det. Du har ett liv, og det er opp til deg selv hvordan du skal leve det.
Dette er ikke en fagbok, og forfatteren har valgt å holde seg unna fotnoter og referanser. Det han skriver er i størst mulig grad basert på hans egne erfaringer.
Boken er ment som en kilde til kunnskap, refleksjon og inspirasjon. Forhåpentlig vil den også bli et veiskille for noen. Det alt i bunn og grunn handler om, kan nemlig sammenfattes i følgende enkle spørsmål: Skal du være passasjer uten innflytelse, eller skal du sitte ved spakene og ta styringen over eget liv?
Bakerst i boken er det en liste over gode bøker som kan leses av den som ønsker å fordype seg videre i faglitteraturen.
"Kunsten å fly" er i høy grad en lesverdig bok, som man blir klokere av!
Dette er ikke bare en bok for den som vil få det bedre i hverdagen, men også for den som drømmer. Om et bedre liv. Om å ha det bra med seg selv. Det er en bok for den som ikke ønsker å la livet bli et resultat av tilfeldigheter.
"Kunsten å fly" er en bok som kan hjelpe deg ut av håpløsheten og gi deg fornyet tro på at du kan akkurat det du vil!
Det hele er både tankevekkende, inspirerende og særdeles interessant. Åsli rekker nemlig speilet opp foran oss lesere og gjør det åpenbart hvorfor vi vil bli bedre og lykkeligere mennesker ved å ta kontroll over hvordan vi tenker. Det betyr ikke at vi ikke lenger vil ha utfordringer med hvordan vi tenker, men snarere at vi har gått fra å føle oss hjelpeløse, til å bli i stand til å håndtere de utfordrende tankene når de kommer.
Men vi kan alle bli bedre til å definere våre mål og skape den forandringen vi ønsker i livet, og det krever hverken streng disiplin eller umenneskelig innsats for å hente motivasjonen frem.
Boken er overskuelig, lettlest og brukervennlig. Den er full av eksempler fra Morten Åslis eget liv og klare råd til alle som ønsker å motivere seg selv for å skape endring i livet.
Boken er delt inn i følgende fire deler: 1. Forberedselser, 2. Gjennomføring, 3. Nødprosedyrer og 4. Ta ansvar for ditt eget liv.
Det er i tillegg lagt inn noen oppgaver, og etter hvert som man leser, får man flere ideer til hva man kan gjøre.
Forfatterens mål med denne boken er å gi oss et fundament, men det er det vi selv velger å jobbe med - i resten av våre liv - som har størst betydning.
Alle mennesker ønsker å tro noe mer på seg selv. Troen på at man kan, er nøkkelen til suksess i alle livets aspekter.
Det er selvsagt naturlig å bekymre seg - men hvis bekymringene tar makten fra oss og blir en stadig kilde til dårlig humør og indre uro, kan de rett og slett stjele livsgleden fra oss.
Med denne boken vil du lære å bli bevisst over dine følelser og bruke dine erfaringer positivt til å endre upassende tankemønstre, som kanskje påvirker deg og din livskvalitet.
"Kunsten å fly" er en fantastisk bok som jeg varmt kan anbefale.
søndag 28. februar 2016
tirsdag 23. februar 2016
"Postkortet" av Leah Fleming
Postkortet
Leah Fleming
Roman
464 sider
Oversatt av Caterina Cattaneo
Apropos forlag
2016
Leah Fleming er kjent for sine historiske romaner, og "Postkortet" er den niende i rekken. Fleming har vunnet en rekke priser, blant annet "Premio Roma Award" i klassen utenlandsk skjønnlitteratur. Fleming er født i Lancashire, er gift og har fire voksne barn. Hun skriver i et gammelt gårdshus i Yorkshire Dales, og har også en olivenlund på Kreta.
2002, Australia.
Når Melissa finner et falmet postkort adressert til "Desmond" blant eiendelene til sin nylig avdøde far, er hun fast bestemt på å finne ut hvem som har sendt det og vedkommendes forhold til faren. Snart legger hun ut på en reise som vil ta henne over hav og tilbake i tid...
1930-tallet, Storbritannia.
Den foreldreløse Caroline vokser opp på en avsidesliggende skotsk eiendom. Hun blir fulgt opp av
sin "tante" Phoebe, som er sanger og skuespiller i London. Når hun får rede på at Phoebe faktisk er hennes mor, tennes en opprørsk ild i Caroline. Hun rømmer med kjæresten til Kairo, hvor de også gifter seg. Men ekteskapet er ingen dans på roser, og etter hvert innleder hun en affære med en gammel kjæreste. Dette ender i graviditet. Nedbrutt reiser hun hjem igjen for å føde sønnen Desmond.
Med et personlig liv i ruiner og det nylige utbruddet av den andre verdenskrig, melder Caroline seg frivillig til tjeneste som hemmelig agent, hvor hun av den britiske regjering, får i oppgave å smugle verdifull informasjon inn i Europa. Men, når Caroline endelig returnerer hjem igjen fra krigen, er Desmond borte. Han har nemlig i all hemmelighet blitt tatt med, sammen med barnepiken, til Australia noen år tidligere.
En desperat leting begynner. Men vil Caroline klare å spore ham opp? Og hvordan vil hennes reise for å finne sønnen, påvirke Melissas oppgave (i 2002) med å avdekke sin egen fars fortid?
Fra det ville skotske høylandet og et krigsherjet London, til eksotiske Egypt og Australias villmark gir Leah Fleming oss en fantastisk historie om kjærlighet, tap og de sterke båndene som binder familier sammen gjennom generasjoner.
"Postkortet" forteller en sterk historie om tre generasjoner med kvinner, hvor spesielt to av dem er fanget av sin tids sosiale forventninger og begivenhetene i verden forøvrig.
Romanen berører tematikk som kjærlighet, tap, anger og oppdagelse, og er satt til ulike tidsepoker og kontinenter.
Jeg likte denne boken svært godt, og syntes det var enkelt å bli følelsesmessig involvert i historiene til de tre kvinnene, handlingen sentrerer rundt.
Særlig Phoebe og Caroline levde hjerteskjærende, men likevel svært interessante liv:
Phoebe, med sin karriere som sanger og skuespiller i London, og den sterke bindingen hun hadde til sine venner. Carolines oppvekst, hennes mindre heldige valg i kjærligheten og senere virke som hemmelig agent, men også hennes liv etter den andre verdenskrig.
Men også Melissas liv i Storbritannia som student ved The Royal Academy of Music, for ikke å snakke om hennes oppsporing av slektninger, var umåtelig spennende lesning.
Historien er konstruert på en slik måte at det er enkelt å holde oversikt over de ulike karakterene og tidsepokene, og jeg syntes at koblingen mellom dem var fremragende.
Leah Fleming er utvilsomt en dyktig forfatter, og hun evner å takle emosjonell tematikk som alkoholisme og posttraumatisk stresslidelse med stor realisme.
"Postkortet" ga meg en fengslende leseopplevelse. Jeg følte aldri underveis at min interesse for boken var avtagende, tvert imot.
Historien beveger seg fint fremover, og som leser transporteres man til forskjellige steder og tidsepoker. Tidvis hopper den også tilbake til nåtidens karakter (i boken i 2002) Melissa, som i hovedsak driver historien fremover med sitt fokus på mysteriet rundt postkortet.
Det er både triste og opprivende øyeblikk i denne boken. Noen av dem vil definitivt bli værende i mine tanker en god stund, spesielt de som vedrører Carolines opphold i en konsentrasjonsleir.
Karakterene er forøvrig godt skildret, og det var interessant å få greie på hvordan historiene til de tre kvinnene ble nøstet i hop til sist.
"Postkortet" er en gripende roman som er vanskelig å legge i fra seg.
Hvis du liker Kate Mortons romaner, vil du garantert like denne boken også.
Leah Fleming
Roman
464 sider
Oversatt av Caterina Cattaneo
Apropos forlag
2016
Leah Fleming er kjent for sine historiske romaner, og "Postkortet" er den niende i rekken. Fleming har vunnet en rekke priser, blant annet "Premio Roma Award" i klassen utenlandsk skjønnlitteratur. Fleming er født i Lancashire, er gift og har fire voksne barn. Hun skriver i et gammelt gårdshus i Yorkshire Dales, og har også en olivenlund på Kreta.
2002, Australia.
Når Melissa finner et falmet postkort adressert til "Desmond" blant eiendelene til sin nylig avdøde far, er hun fast bestemt på å finne ut hvem som har sendt det og vedkommendes forhold til faren. Snart legger hun ut på en reise som vil ta henne over hav og tilbake i tid...
1930-tallet, Storbritannia.
Den foreldreløse Caroline vokser opp på en avsidesliggende skotsk eiendom. Hun blir fulgt opp av
sin "tante" Phoebe, som er sanger og skuespiller i London. Når hun får rede på at Phoebe faktisk er hennes mor, tennes en opprørsk ild i Caroline. Hun rømmer med kjæresten til Kairo, hvor de også gifter seg. Men ekteskapet er ingen dans på roser, og etter hvert innleder hun en affære med en gammel kjæreste. Dette ender i graviditet. Nedbrutt reiser hun hjem igjen for å føde sønnen Desmond.
Med et personlig liv i ruiner og det nylige utbruddet av den andre verdenskrig, melder Caroline seg frivillig til tjeneste som hemmelig agent, hvor hun av den britiske regjering, får i oppgave å smugle verdifull informasjon inn i Europa. Men, når Caroline endelig returnerer hjem igjen fra krigen, er Desmond borte. Han har nemlig i all hemmelighet blitt tatt med, sammen med barnepiken, til Australia noen år tidligere.
En desperat leting begynner. Men vil Caroline klare å spore ham opp? Og hvordan vil hennes reise for å finne sønnen, påvirke Melissas oppgave (i 2002) med å avdekke sin egen fars fortid?
Fra det ville skotske høylandet og et krigsherjet London, til eksotiske Egypt og Australias villmark gir Leah Fleming oss en fantastisk historie om kjærlighet, tap og de sterke båndene som binder familier sammen gjennom generasjoner.
"Postkortet" forteller en sterk historie om tre generasjoner med kvinner, hvor spesielt to av dem er fanget av sin tids sosiale forventninger og begivenhetene i verden forøvrig.
Romanen berører tematikk som kjærlighet, tap, anger og oppdagelse, og er satt til ulike tidsepoker og kontinenter.
Jeg likte denne boken svært godt, og syntes det var enkelt å bli følelsesmessig involvert i historiene til de tre kvinnene, handlingen sentrerer rundt.
Særlig Phoebe og Caroline levde hjerteskjærende, men likevel svært interessante liv:
Phoebe, med sin karriere som sanger og skuespiller i London, og den sterke bindingen hun hadde til sine venner. Carolines oppvekst, hennes mindre heldige valg i kjærligheten og senere virke som hemmelig agent, men også hennes liv etter den andre verdenskrig.
Men også Melissas liv i Storbritannia som student ved The Royal Academy of Music, for ikke å snakke om hennes oppsporing av slektninger, var umåtelig spennende lesning.
Historien er konstruert på en slik måte at det er enkelt å holde oversikt over de ulike karakterene og tidsepokene, og jeg syntes at koblingen mellom dem var fremragende.
Leah Fleming er utvilsomt en dyktig forfatter, og hun evner å takle emosjonell tematikk som alkoholisme og posttraumatisk stresslidelse med stor realisme.
"Postkortet" ga meg en fengslende leseopplevelse. Jeg følte aldri underveis at min interesse for boken var avtagende, tvert imot.
Historien beveger seg fint fremover, og som leser transporteres man til forskjellige steder og tidsepoker. Tidvis hopper den også tilbake til nåtidens karakter (i boken i 2002) Melissa, som i hovedsak driver historien fremover med sitt fokus på mysteriet rundt postkortet.
Det er både triste og opprivende øyeblikk i denne boken. Noen av dem vil definitivt bli værende i mine tanker en god stund, spesielt de som vedrører Carolines opphold i en konsentrasjonsleir.
Karakterene er forøvrig godt skildret, og det var interessant å få greie på hvordan historiene til de tre kvinnene ble nøstet i hop til sist.
"Postkortet" er en gripende roman som er vanskelig å legge i fra seg.
Hvis du liker Kate Mortons romaner, vil du garantert like denne boken også.
søndag 21. februar 2016
"De som fortjener det" av Peter Swanson
De som fortjener det
Peter Swanson
Krim/Thriller
320 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2016
Peter Swansons debutroman "The Girl with a Clock for a Heart" fikk internasjonal oppmerksomhet da den kom i 2014. Etter sigende ble filmrettighetene solgt før boken var lansert. "De som fortjener det" kom året etter og er første bok ut på norsk. Swanson bor i Somerville i Massachusetts, der han for tiden skriver på sin neste roman.
"De som fortjener det" er en mørk, psykologisk thriller som er forførende fra aller første side.
De to amerikanerne, Ted Severson og Lily Kitner, møtes tilfeldig i en flyplassbar på Heathrow utenfor London, for deretter å dele flere drinker på nattflyet hjem til Boston. Ted er en rik og vellykket forretningsmann, Lily en vakker rødhåret college arkivar.
Kanskje er det brennevinet som løsner tungen, eller Lilys nærvær, men etter en stund begynner Ted å fortelle henne om
de problemene han opplever med sin kone, Miranda. Han er nemlig ganske så sikker på at hun har en affære med entreprenøren som arbeider på deres store herskapshus i Kennewick, ved kysten av Maine.
Han vet at en skilsmisse vil koste ham dyrt, for ikke å snakke om ydmykelsen som vil komme i kjølvannet.
Når Lily spør hva han har tenkt å gjøre med sin kones utroskap, svarer Ted med et smil om munnen, at det han virkelig ønsker å gjøre er å drepe henne. Uventet svarer Lily at hun kan hjelpe ham.
En uke senere møtes de igjen i Boston, og Ted lar seg overraske av Lilys ubesværede væremåte når de igjen begynner å diskutere drapet. Deretter legger de en tilsynelatende idiotsikker plan. En plan som går ut på å ta livet av både Miranda og hennes elsker, den kjekke og kraftige entreprenøren Brad.
Underveis klarer ikke Ted la være å tenke på om Lily faktisk mener alvor, eller om hun på et eller annet vis vil lure ham. Men det Ted ikke vet, er at Lily er et større mysterium enn han kan forestille seg. Deretter blir alt litt mer komplisert...
"De som fortjener det" er en psykologisk thriller, med engasjerende karakterer og et fantastisk premiss, som vil få deg til å gjette fra første kapittel. Og når du endelig tror at du har et grep om karakterene, vil historien bare forvirre deg ytterligere.
Forfatteren maler et minneverdig og urovekkende portrett av et ekteskap som har blitt farefullt dårlig - et så skrantene forhold, at det blir gjenstand for en giftig samtale via et tilfeldig møte på en transatlantisk flygning.
Han gir oss et inngående studie av den menneskelige psyke, men også en psykologisk utfordrende thriller.
Karakterutviklingen er dessuten utmerket. Det samme kan sies om selve tempoet i handlingen.
Boken er skrevet på et særdeles unikt vis. Hvert kapittel er nemlig skrevet i et førstepersons perspektiv, sett fra den karakteren hvis navn er skrevet i overskriften, rett under kapittel nummeret.
Og det fortelles fra perspektivet til flere karakterer - Ted, hans kone Miranda, Lily, og ikke minst Henry Kimball, politietterforskeren fra Boston som etter hvert involveres i historien.
Selve handlingen hopper for øvrig frem og tilbake mellom ulike tidssoner og er sånn sett med på å legge rammene for det intrikate plottet.
Fortellerne er en broket forsamling av overbevisende, fortærende karakterer, som alle, tilsynelatende, er upålitelige og i stand til å begå svikefulle handlinger. De er også omhyggelig beregnende, og vet å skjule sine farlige motiver.
De hyppig skiftende fortellerperspektivene høres i utgangspunktet noe forvirrende ut, kanskje også irriterende, men blir i denne boken behandlet med kirurgisk presisjon. Som sådan, er overgangene jevne og skarpe, og vil definitivt holde den som leser på stolkanten.
"De som fortjener det" er en thriller som vil appellere til de som liker en velskrevet, uforutsigbar og karakterdrevet roman.
Det vi har med å gjøre, er nemlig kaldblodig hevn, dobbeltspill og drap, i stor psykologisk skala, pakket inn i en stilfull pakke av elegant prosa og medrivende fortelling.
"De som fortjener det" er en genial thriller.
Peter Swanson
Krim/Thriller
320 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2016
Peter Swansons debutroman "The Girl with a Clock for a Heart" fikk internasjonal oppmerksomhet da den kom i 2014. Etter sigende ble filmrettighetene solgt før boken var lansert. "De som fortjener det" kom året etter og er første bok ut på norsk. Swanson bor i Somerville i Massachusetts, der han for tiden skriver på sin neste roman.
"De som fortjener det" er en mørk, psykologisk thriller som er forførende fra aller første side.
De to amerikanerne, Ted Severson og Lily Kitner, møtes tilfeldig i en flyplassbar på Heathrow utenfor London, for deretter å dele flere drinker på nattflyet hjem til Boston. Ted er en rik og vellykket forretningsmann, Lily en vakker rødhåret college arkivar.
Kanskje er det brennevinet som løsner tungen, eller Lilys nærvær, men etter en stund begynner Ted å fortelle henne om
de problemene han opplever med sin kone, Miranda. Han er nemlig ganske så sikker på at hun har en affære med entreprenøren som arbeider på deres store herskapshus i Kennewick, ved kysten av Maine.
Han vet at en skilsmisse vil koste ham dyrt, for ikke å snakke om ydmykelsen som vil komme i kjølvannet.
Når Lily spør hva han har tenkt å gjøre med sin kones utroskap, svarer Ted med et smil om munnen, at det han virkelig ønsker å gjøre er å drepe henne. Uventet svarer Lily at hun kan hjelpe ham.
En uke senere møtes de igjen i Boston, og Ted lar seg overraske av Lilys ubesværede væremåte når de igjen begynner å diskutere drapet. Deretter legger de en tilsynelatende idiotsikker plan. En plan som går ut på å ta livet av både Miranda og hennes elsker, den kjekke og kraftige entreprenøren Brad.
Underveis klarer ikke Ted la være å tenke på om Lily faktisk mener alvor, eller om hun på et eller annet vis vil lure ham. Men det Ted ikke vet, er at Lily er et større mysterium enn han kan forestille seg. Deretter blir alt litt mer komplisert...
"De som fortjener det" er en psykologisk thriller, med engasjerende karakterer og et fantastisk premiss, som vil få deg til å gjette fra første kapittel. Og når du endelig tror at du har et grep om karakterene, vil historien bare forvirre deg ytterligere.
Forfatteren maler et minneverdig og urovekkende portrett av et ekteskap som har blitt farefullt dårlig - et så skrantene forhold, at det blir gjenstand for en giftig samtale via et tilfeldig møte på en transatlantisk flygning.
Han gir oss et inngående studie av den menneskelige psyke, men også en psykologisk utfordrende thriller.
Karakterutviklingen er dessuten utmerket. Det samme kan sies om selve tempoet i handlingen.
Boken er skrevet på et særdeles unikt vis. Hvert kapittel er nemlig skrevet i et førstepersons perspektiv, sett fra den karakteren hvis navn er skrevet i overskriften, rett under kapittel nummeret.
Og det fortelles fra perspektivet til flere karakterer - Ted, hans kone Miranda, Lily, og ikke minst Henry Kimball, politietterforskeren fra Boston som etter hvert involveres i historien.
Selve handlingen hopper for øvrig frem og tilbake mellom ulike tidssoner og er sånn sett med på å legge rammene for det intrikate plottet.
Fortellerne er en broket forsamling av overbevisende, fortærende karakterer, som alle, tilsynelatende, er upålitelige og i stand til å begå svikefulle handlinger. De er også omhyggelig beregnende, og vet å skjule sine farlige motiver.
De hyppig skiftende fortellerperspektivene høres i utgangspunktet noe forvirrende ut, kanskje også irriterende, men blir i denne boken behandlet med kirurgisk presisjon. Som sådan, er overgangene jevne og skarpe, og vil definitivt holde den som leser på stolkanten.
"De som fortjener det" er en thriller som vil appellere til de som liker en velskrevet, uforutsigbar og karakterdrevet roman.
Det vi har med å gjøre, er nemlig kaldblodig hevn, dobbeltspill og drap, i stor psykologisk skala, pakket inn i en stilfull pakke av elegant prosa og medrivende fortelling.
"De som fortjener det" er en genial thriller.
fredag 19. februar 2016
"Jeg lar deg gå" av Clare Mackintosh
Jeg lar deg gå
Clare Mackintosh
Krim
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2016
Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til 24 land. Clare Mackintosh bor i Cotswolds i England med mann og tre barn, der skriver hun for tiden på sin andre psykologiske thriller.
Da jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg en klar formening om hvordan jeg trodde den ville ende - jeg vil avsløre så mye, at jeg ikke engang var i nærheten!
Når den fem år gamle Jacob Jordan blir påkjørt og drept, gjør førstebetjent Ray Stevens og makkeren Kate Evans, ved kriminalavdelingen i Bristolpolitiet, det de kan for å finne drapssjåføren. Men de to etterforskerne har alle odds imot seg. Været var nemlig svært dårlig den mørke november kvelden ugjerningen fant sted, noe som gjør det nesten umulig å
spore dekkmerker eller andre vesentlige bevis fra den involverte bilen. Det var heller ingen vitner.
Etter en stund bestemmer guttens mor, Jenna Gray, seg for å forlate alt. Hun føler at både politiet og lokalsamfunnet i Bristol gir henne skylden for sønnens død, for at hun ga slipp på Jacobs hånd, som bare ville løpe over gaten.
Selvsagt mener ikke førstebetjent Ray Stevens eller hans kolleger noe slikt, og de har faktisk vært villige til å bryte noen regler i sine forsøk på å finne en mistenkt. Men etter at saken blir avsluttet, grunnet manglende bevis, blir Kate tvunget til å forlate Bristol, men likevel fast bestemt på at hun én gang må finne et svar, og dermed gi rettferdighet for Jacob.
Hun drar til den avsidesliggende kystbyen Port Ellis i Wales. Men hun hjemsøkes av bilder fra ulykken, og lever med sorg, skyldfølelse og frykt. Da livet så smått begynner å få mening igjen, vender fortiden tilbake med full kraft.
"Jeg lar deg gå" er en meget imponerende debutroman som er krydret med atmosfærisk spenning, foruroligende karakterskildringer, uventede vendinger som gir deg hakeslepp, og ondskap du ikke trodde eksisterte.
Med sin eminente fortellerteknikk har forfatteren, Clare Mackintosh, konstruert en gripende, men til tider dyster historie, som vil holde deg i et jerngrep fra start til slutt.
Historien som presenteres, har flere fortellere som opptrer på forskjellige tidspunkt i handlingsforløpet, men også et tredjepersons perspektiv når den beskriver livet til førstebetjent Ray Stevens. Dette fungerer faktisk overraskende godt, og er med på å skape en både unik tone og stemning.
Hovedpersonen, Jenna Gray, er en spennende og fengslende karakter som man etterhvert utvikler et svært så ambivalent forhold til, for ikke å utdype det noe nærmere. Flere av førstepersons skildringene er forøvrig intense, klaustrofobiske, med en underliggende følelse av desperasjon og fortvilelse.
Mackintosh jobbet tolv år i politiet før hun ble forfatter på heltid. Det merkes definitivt på autentisiteten i det hun skriver. Selv om hun er detaljorientert i sine beskrivelser av den svært så grundige politietterforskningen, er hun heldigvis ikke for teknisk i stilen, noe som hos mange andre forfattere kan bli heller kjedelig. Det er flott at hun også lar oss få lov til å tilbringe litt tid sammen med Ray og hans familie. Dessuten er hans partner Kate en fascinerende karakter. Mackintosh forteller ikke mye om henne. Likevel føler jeg at det ligger en interessant bakgrunnshistorie der.
Selv om de uventede vendingene i plottet er av nærmest episke proporsjoner, er de på langt nær bokens eneste trumfkort. Det er nemlig så mye mer. Blant annet introduseres vi for en spennende karakter som etter hvert blir en stor aktør i Jennas liv. En person hvis narrativ beveger hennes historie i en retning som er både sjokkerende og urovekkende.
Noen ting i livet er forferdelige. Og noen mennesker behandler andre på det grusomste vis. Dette kommer tydelig frem i boken. Jeg synes at forfatteren behandler disse sensitive tema på et godt vis, samtidig som hun lar de drive selve handlingen. Dermed hjelper hun oss lesere med å forstå alle de involverte parter i boken. Mackintosh evner dessuten å bruke de mørkere sidene av den menneskelige natur til å utforske tematikk som frykt, forsoning og håp.
"Jeg lar deg gå" er en virkelig imponerende debutroman, og faktisk en av de mer spennende bøkene jeg har lest de senere år. Hvis du likte "Jenta på toget" eller "Flink pike", vil du garantert falle for denne også.
Anbefalingen er herved gitt. Du skal og må lese "Jeg lar deg gå".
Clare Mackintosh
Krim
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2016
Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til 24 land. Clare Mackintosh bor i Cotswolds i England med mann og tre barn, der skriver hun for tiden på sin andre psykologiske thriller.
Da jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg en klar formening om hvordan jeg trodde den ville ende - jeg vil avsløre så mye, at jeg ikke engang var i nærheten!
Når den fem år gamle Jacob Jordan blir påkjørt og drept, gjør førstebetjent Ray Stevens og makkeren Kate Evans, ved kriminalavdelingen i Bristolpolitiet, det de kan for å finne drapssjåføren. Men de to etterforskerne har alle odds imot seg. Været var nemlig svært dårlig den mørke november kvelden ugjerningen fant sted, noe som gjør det nesten umulig å
spore dekkmerker eller andre vesentlige bevis fra den involverte bilen. Det var heller ingen vitner.
Etter en stund bestemmer guttens mor, Jenna Gray, seg for å forlate alt. Hun føler at både politiet og lokalsamfunnet i Bristol gir henne skylden for sønnens død, for at hun ga slipp på Jacobs hånd, som bare ville løpe over gaten.
Selvsagt mener ikke førstebetjent Ray Stevens eller hans kolleger noe slikt, og de har faktisk vært villige til å bryte noen regler i sine forsøk på å finne en mistenkt. Men etter at saken blir avsluttet, grunnet manglende bevis, blir Kate tvunget til å forlate Bristol, men likevel fast bestemt på at hun én gang må finne et svar, og dermed gi rettferdighet for Jacob.
Hun drar til den avsidesliggende kystbyen Port Ellis i Wales. Men hun hjemsøkes av bilder fra ulykken, og lever med sorg, skyldfølelse og frykt. Da livet så smått begynner å få mening igjen, vender fortiden tilbake med full kraft.
"Jeg lar deg gå" er en meget imponerende debutroman som er krydret med atmosfærisk spenning, foruroligende karakterskildringer, uventede vendinger som gir deg hakeslepp, og ondskap du ikke trodde eksisterte.
Med sin eminente fortellerteknikk har forfatteren, Clare Mackintosh, konstruert en gripende, men til tider dyster historie, som vil holde deg i et jerngrep fra start til slutt.
Historien som presenteres, har flere fortellere som opptrer på forskjellige tidspunkt i handlingsforløpet, men også et tredjepersons perspektiv når den beskriver livet til førstebetjent Ray Stevens. Dette fungerer faktisk overraskende godt, og er med på å skape en både unik tone og stemning.
Hovedpersonen, Jenna Gray, er en spennende og fengslende karakter som man etterhvert utvikler et svært så ambivalent forhold til, for ikke å utdype det noe nærmere. Flere av førstepersons skildringene er forøvrig intense, klaustrofobiske, med en underliggende følelse av desperasjon og fortvilelse.
Mackintosh jobbet tolv år i politiet før hun ble forfatter på heltid. Det merkes definitivt på autentisiteten i det hun skriver. Selv om hun er detaljorientert i sine beskrivelser av den svært så grundige politietterforskningen, er hun heldigvis ikke for teknisk i stilen, noe som hos mange andre forfattere kan bli heller kjedelig. Det er flott at hun også lar oss få lov til å tilbringe litt tid sammen med Ray og hans familie. Dessuten er hans partner Kate en fascinerende karakter. Mackintosh forteller ikke mye om henne. Likevel føler jeg at det ligger en interessant bakgrunnshistorie der.
Selv om de uventede vendingene i plottet er av nærmest episke proporsjoner, er de på langt nær bokens eneste trumfkort. Det er nemlig så mye mer. Blant annet introduseres vi for en spennende karakter som etter hvert blir en stor aktør i Jennas liv. En person hvis narrativ beveger hennes historie i en retning som er både sjokkerende og urovekkende.
Noen ting i livet er forferdelige. Og noen mennesker behandler andre på det grusomste vis. Dette kommer tydelig frem i boken. Jeg synes at forfatteren behandler disse sensitive tema på et godt vis, samtidig som hun lar de drive selve handlingen. Dermed hjelper hun oss lesere med å forstå alle de involverte parter i boken. Mackintosh evner dessuten å bruke de mørkere sidene av den menneskelige natur til å utforske tematikk som frykt, forsoning og håp.
"Jeg lar deg gå" er en virkelig imponerende debutroman, og faktisk en av de mer spennende bøkene jeg har lest de senere år. Hvis du likte "Jenta på toget" eller "Flink pike", vil du garantert falle for denne også.
Anbefalingen er herved gitt. Du skal og må lese "Jeg lar deg gå".
onsdag 17. februar 2016
"Paradisbakken" av Marit Reiersgård
Paradisbakken
Marit Reiersgård
Krim
400 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016
Marit Reiersgård (f. 1965) er oppvokst i Lier utenfor Drammen.
Hun debuterte i 2007 med ungdomsromanen "Alt jeg ser er sant". I 2010 kom barneboken "Valpen til Vilde", og i 2012 kom hennes første kriminalroman "Stolpesnø", som høstet svært fine kritikker. Hennes andre kriminalroman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen i 2015.
"Paradisbakken" er Marit Reiersgårds tredje kriminalroman med de to politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jakobsen, ved Drammens-politiet, i hovedrollene.
Denne gangen står de overfor en såkalt cold case sak.
Det er sommer i Drammen og om nøyaktig én uke er den snart 25 år gamle Camilla Carlsen-saken blitt foreldet.
En lovendring som var på trappene ville riktignok føre til at drap som var begått etter 1. juli 1989 aldri ville bli foreldet, men i denne saken ville ikke endringen ha noen betydning.
Den 20. juni 1989 ble den 18 år gamle Camilla Carlsen funnet voldtatt og kvalt ved stien i det lille skogsområdet midt i Paradisbakken i Lier.
Håpet nå, er at nye etterforskningsmetoder og helt andre etterforskere, kan belyse saken med "nye friske øyne", og forhåpentlig få oppklart saken.
Saken rystet i sin tid både Drammen og de omkringliggende kommunene. Camilla var svært populær i venninnegjengen på fire. Hun var også skoleflink og aktiv i både håndball og kristent kor.
Venninnegjengen blir kalt inn på nytt for avhør. Etter avhørene bestemmer de seg for å møtes på et utested i byen for å diskutere hendelsen og minnene fra den gang.
Ved baren står en mann og kaster lange blikk mot May, en av venninnene. May går ut for å ta en røyk, mannen følger etter. Morgenen etter blir hun funnet drept i et utstillingsvindu. Måten liket er plassert på, i en hengekøye som er festet til veggen med en krok i den ene enden, mens resten av køya ligger halvveis utover på gulvet, forteller at gjerningspersonen vil sende en beskjed.
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen må forfølge både fortidens spøkelser og nåtidens ferskere spor.
"Paradisbakken" er Marit Reiersgårds beste bok til nå, og jeg innrømmer gjerne at den ble lest to ganger. For mitt vedkommende går som regel den første lesingen på kontekst og oppbyggingen av historien: Persongalleriet, selve krimgåten, og plottet. Språket er også uhyre viktig for meg. Dessuten vektlegger jeg autentisitet og realisme. Er dette noe som kunne hendt i Norge? Føles det troverdig?
Alt i alt, har jeg hatt en veldig god leseopplevelse. Og det er liten tvil om at boken ga meg full valuta på følgende kriterier: Realisme, gedigent politiarbeid, solid persongalleri og et plott som holder.
Faktisk tør jeg påstå at den skiller seg ut fra mainstream-krimmen. Den tilbyr et mer realistisk persongalleri som er befolket av ordinære, troverdig portretterte mennesker det er lett å identifisere seg med. Her finnes ikke psykotiske og gale mordere, bare mennesker som trår feil og tar fatale avgjørelser.
Politidelen er dessuten svært bra, alt er levende og realistisk, fra handlinger til dialoger. Som leser er man med hele veien, og det er faktisk bare å lene seg tilbake og nyte turen.
Miljøskildringene holder også høy klasse.
"Paradisbakken" er i tillegg velskrevet, teksten flyter og man blir nærmest fanget fra første linje. Sidene vender nesten seg selv, noe som gjør at boken blir ekstremt vanskelig å legge fra seg, også i tankene mellom leseøktene. Det er altså en medrivende krimroman. For øvrig holdes trådene til oppklaringen tett helt til de siste sidene.
Dette er en usedvanlig god krimroman, og jeg lar meg ikke overraske dersom forfatteren atter en gang nomineres til den høythengende Rivertonprisen.
"Paradisbakken" skal så avgjort ha en meget stor anbefaling. Mer ønskes, og gjerne snarest.
Marit Reiersgård
Krim
400 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016
Marit Reiersgård (f. 1965) er oppvokst i Lier utenfor Drammen.
Hun debuterte i 2007 med ungdomsromanen "Alt jeg ser er sant". I 2010 kom barneboken "Valpen til Vilde", og i 2012 kom hennes første kriminalroman "Stolpesnø", som høstet svært fine kritikker. Hennes andre kriminalroman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen i 2015.
"Paradisbakken" er Marit Reiersgårds tredje kriminalroman med de to politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jakobsen, ved Drammens-politiet, i hovedrollene.
Denne gangen står de overfor en såkalt cold case sak.
Det er sommer i Drammen og om nøyaktig én uke er den snart 25 år gamle Camilla Carlsen-saken blitt foreldet.
En lovendring som var på trappene ville riktignok føre til at drap som var begått etter 1. juli 1989 aldri ville bli foreldet, men i denne saken ville ikke endringen ha noen betydning.
Den 20. juni 1989 ble den 18 år gamle Camilla Carlsen funnet voldtatt og kvalt ved stien i det lille skogsområdet midt i Paradisbakken i Lier.
Håpet nå, er at nye etterforskningsmetoder og helt andre etterforskere, kan belyse saken med "nye friske øyne", og forhåpentlig få oppklart saken.
Saken rystet i sin tid både Drammen og de omkringliggende kommunene. Camilla var svært populær i venninnegjengen på fire. Hun var også skoleflink og aktiv i både håndball og kristent kor.
Venninnegjengen blir kalt inn på nytt for avhør. Etter avhørene bestemmer de seg for å møtes på et utested i byen for å diskutere hendelsen og minnene fra den gang.
Ved baren står en mann og kaster lange blikk mot May, en av venninnene. May går ut for å ta en røyk, mannen følger etter. Morgenen etter blir hun funnet drept i et utstillingsvindu. Måten liket er plassert på, i en hengekøye som er festet til veggen med en krok i den ene enden, mens resten av køya ligger halvveis utover på gulvet, forteller at gjerningspersonen vil sende en beskjed.
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen må forfølge både fortidens spøkelser og nåtidens ferskere spor.
"Paradisbakken" er Marit Reiersgårds beste bok til nå, og jeg innrømmer gjerne at den ble lest to ganger. For mitt vedkommende går som regel den første lesingen på kontekst og oppbyggingen av historien: Persongalleriet, selve krimgåten, og plottet. Språket er også uhyre viktig for meg. Dessuten vektlegger jeg autentisitet og realisme. Er dette noe som kunne hendt i Norge? Føles det troverdig?
Alt i alt, har jeg hatt en veldig god leseopplevelse. Og det er liten tvil om at boken ga meg full valuta på følgende kriterier: Realisme, gedigent politiarbeid, solid persongalleri og et plott som holder.
Faktisk tør jeg påstå at den skiller seg ut fra mainstream-krimmen. Den tilbyr et mer realistisk persongalleri som er befolket av ordinære, troverdig portretterte mennesker det er lett å identifisere seg med. Her finnes ikke psykotiske og gale mordere, bare mennesker som trår feil og tar fatale avgjørelser.
Politidelen er dessuten svært bra, alt er levende og realistisk, fra handlinger til dialoger. Som leser er man med hele veien, og det er faktisk bare å lene seg tilbake og nyte turen.
Miljøskildringene holder også høy klasse.
"Paradisbakken" er i tillegg velskrevet, teksten flyter og man blir nærmest fanget fra første linje. Sidene vender nesten seg selv, noe som gjør at boken blir ekstremt vanskelig å legge fra seg, også i tankene mellom leseøktene. Det er altså en medrivende krimroman. For øvrig holdes trådene til oppklaringen tett helt til de siste sidene.
Dette er en usedvanlig god krimroman, og jeg lar meg ikke overraske dersom forfatteren atter en gang nomineres til den høythengende Rivertonprisen.
"Paradisbakken" skal så avgjort ha en meget stor anbefaling. Mer ønskes, og gjerne snarest.
mandag 15. februar 2016
"60-meteren" av Johnny Brenna og Sindre Leganger
60-meteren
- Kampen mot klokka
Johnny Brenna og Sindre Leganger
Sakprosa
132 sider
Cappelen Damm
2015
Johnny brenna (f. 1964) er tidligere politispaner ved Oslo politidistrikt, og har arbeidet som krimpolitisk rådgiver og krimekspert for TV2. I dag jobber han som prosjektleder i Oslo kommune. Brenna har tidligere skrevet "Håndbok i selvforsvar", samt krimromanene "Operasjon Helena", "Operasjon Fønix" og "Operasjon Hydra" sammen med Sigbjørn Mostue.
Sindre Leganger (f. 1987) er journalist i produksjonsselskapet Kverna. Han har tidligere jobbet i NRK Radiodokumentaren og Dagens Næringslivs magasin D2. "60-meteren" er hans første bok.
Alle har løpt 60-meteren. Enten det er på idrettsbanen, skolegården eller bygdas flateste jorde er ritualet det samme: Trekk opp en strek i bakken, skritt opp seksti lange steg og vent på klarsignal. 60-meteren er så kort at vi orker å gi full pinne hele veien. Vi ser oss ikke tilbake, men det er i den korteste distansen at vi finner de lange linjene i norsk
friidrettshistorie. Historien om sekstimeteren er også historien om idrettsmerket, og om fremveksten av det norske kroppsøvingsidealet.
De fleste løper sin første 60-meter på ordre. Da står gymlæreren ved målstreken, han som snart skal føre tiden inn i en notatbok. Tall som setter seg fast i hukommelsen, og som vil prege oss mange år etterpå.
For en ferdig utvokst sprinter består 60-meteren av mellom 35 og 40 løpesteg. De første fem er de viktigste. Utfordringen er å få opp farten raskt. Med så få meter til disposisjon vil feilskjær i starten alltid ødelegge løpet. Så gjelder det å holde hele veien inn til målstreken uten å trå feil underveis. Det høres kanskje lett ut, men er faktisk ganske vrient. Man må lære av hvert steg, holde momentet oppe og ta med seg farten videre.
Hvorfor løper vi akkurat 60 meter? Det er et fint tall. Vi finner det igjen i sekundenes løp rundt urskiven, i minuttenes gange, nedarvet til oss fra det gamle babylonske tallsystemet.
Blant toppidrettsutøvere konkurreres det sjelden på 60-meteren i dag. Distansen er for kort, man rekker knapt å komme i gang. Det finnes heller ingen premiepenger å snakke om på 60-meteren i Norge, ingen stor prestisje blant proffene. De løper den bare inne og bare fordi de må, mens den lengre banen utenfor gjerne er dekket av snø. Blant dagens sprintere er 60-meteren en treningsdistanse, forbeholdt de spesielt interesserte. Likevel har den en stolt fortid, hvor de store linjene i det siste århundrets friidrettshistorie i Norge kan spores. To ganger har 60-meteren vært en olympisk distanse (i Paris i 1900, og i St. Louis i 1904). Blant ungdom og amatører er den fortsatt målestokken.
Tidligere spaner i Oslo-politiets enhet for organisert kriminalitet, Johnny Brenna, hadde lenge kjent noe ligge og gnage. Først kunne han ikke sette fingeren på det, men i løpet av noen måneder konkretiserte følelsen seg. Gjennom alle årene i politiet hadde han forsøkt å fremstå som alfahannen i en ulveflokk. Denne posisjonen ville han ikke gi opp uten kamp.
Brenna var blitt middelaldrende, han fylte 50 år og kom i en slags alderskrise. Hverken Birken eller maraton var noe for ham. Det måtte i stedet handle om kraft og fart, og ikke minst om testosteron. Løsningen for Brenna ble sprinttrening.
Men, hvorfor akkurat 60-meteren? Det er kanskje den mest ungdommelige av alle distanser, og den mest krevende å bli rask på for en 50-åring. Alder og eksplosivitet hører som regel ikke sammen. Altså det perfekte utgangspunkt for å motbevise at han var ferdig! Og man må sette seg noen hårete mål. Brenna ville ta den 19 år gamle aldersrekorden til skohandleren Per Sletholt på tiden 7,68, og han hadde drøyt tre måneder på seg.
Og selve treningsformen var egentlig ganske behagelig: styrke, intervaller og spenst. Ingen harde melkesyreøkter, og lange pauser mellom dragene. Man blir eksplosiv og hard. Egentlig perfekt trening for mange der ute som ørkesløst ser seg i speilet på treningssenteret, uten mål og mening for treningen. Hvorfor ikke kjøre på med intervaller, styrke og spensttreningen inne på vinterhalvåret, og dra i gang med 60-meteren ute i sommerhalvåret? Fantastisk fin trening, skriver Brenna.
Han vil vise at en på hans alder kan trene seg opp til å bli landets raskeste i sin aldersklasse på 60 meter.
Blant proffene er 60-meteren i dag en falmet distanse. Den løpes bare innendørs, og bare når løpebanen ute er dekket av snø. Blant alle oss andre er den fortsatt målestokken - en gullstandard innen hurtighet.
For Johnny Brenna leder 60-meteren tilbake til ungdommen, da han fortsatt hadde mulighetene foran seg.
Med sprintprofessor Leif Olav Alnes som kyndig fartsholder tar han opp jakten på veteranfriidrettenes hellige gral: Per Sletholts 60-meterrekord for femtiåringer - 7,68 sekunder, satt i Stangehallen den 3. mars 1996 - mens krampene lurte bak hvert steg.
Om høsten har Johnny fulgt et egenkomponert treningsprogram, utviklet spesifikt for å øke kroppens produksjon av testosteron. Han har gjennomført tre ukentlige økter, i tillegg til de vanlige timene med selvforsvar.
Målet har vært å bli best mulig forberedt til dagene, eller rettere sagt søndagsmorgenene som skal tilbringes på det grønne dekket i Jessheimhallen, med ti 60-metersintervaller for fulle mugger.
7. mars 2015 er det nemlig NM i friidrett for veteraner. Han har fra dette tidspunktet i boken tre måneder på seg.
I "60-meteren" får vi følge Brennas vei mot sprinttoppen i sin aldersklasse.
Boken er primært en hyllest til 60-meteren, en øvelse mange har et forhold til, men som få har praktisert etter endt videregående skole. Den inneholder også mye historikk om denne sprintdistansen.
"60-meteren" følger Johnny Brenna fra han begynner å føle at det kroppslige forfallet for enhver pris må unngås, til han utfordrer Sletholts 19 år gamle rekord.
Hans kamp mot sekundene er godt skildret. Brenna er en mann som ikke trives, med mindre han har et mål å strekke seg etter i hverdagen. Å sette ny 60-metersrekord er definitivt et slikt mål.
Omsider får vi også vite om Brenna har klart å slette rekorden til Sletholt.
"60-meteren" har i hvert fall klart å motivere meg til å løpe mer. Språket er for øvrig godt og lett forståelig, og måten den er skrevet på gir meg et håp om at mange vil se gleden av å tilegne seg en bedre livstil og sunnere kropp.
Boken er ikke lengre enn 132 sider. Likevel synes jeg det er utrolig hvordan en så liten bok kan inneholde så ufattelig mye brukbart.
Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boken, især til de av dere som har problemer med å motivere seg selv til å ta joggeskoene frem og komme igang med løpingen.
- Kampen mot klokka
Johnny Brenna og Sindre Leganger
Sakprosa
132 sider
Cappelen Damm
2015
Johnny brenna (f. 1964) er tidligere politispaner ved Oslo politidistrikt, og har arbeidet som krimpolitisk rådgiver og krimekspert for TV2. I dag jobber han som prosjektleder i Oslo kommune. Brenna har tidligere skrevet "Håndbok i selvforsvar", samt krimromanene "Operasjon Helena", "Operasjon Fønix" og "Operasjon Hydra" sammen med Sigbjørn Mostue.
Sindre Leganger (f. 1987) er journalist i produksjonsselskapet Kverna. Han har tidligere jobbet i NRK Radiodokumentaren og Dagens Næringslivs magasin D2. "60-meteren" er hans første bok.
Alle har løpt 60-meteren. Enten det er på idrettsbanen, skolegården eller bygdas flateste jorde er ritualet det samme: Trekk opp en strek i bakken, skritt opp seksti lange steg og vent på klarsignal. 60-meteren er så kort at vi orker å gi full pinne hele veien. Vi ser oss ikke tilbake, men det er i den korteste distansen at vi finner de lange linjene i norsk
friidrettshistorie. Historien om sekstimeteren er også historien om idrettsmerket, og om fremveksten av det norske kroppsøvingsidealet.
De fleste løper sin første 60-meter på ordre. Da står gymlæreren ved målstreken, han som snart skal føre tiden inn i en notatbok. Tall som setter seg fast i hukommelsen, og som vil prege oss mange år etterpå.
For en ferdig utvokst sprinter består 60-meteren av mellom 35 og 40 løpesteg. De første fem er de viktigste. Utfordringen er å få opp farten raskt. Med så få meter til disposisjon vil feilskjær i starten alltid ødelegge løpet. Så gjelder det å holde hele veien inn til målstreken uten å trå feil underveis. Det høres kanskje lett ut, men er faktisk ganske vrient. Man må lære av hvert steg, holde momentet oppe og ta med seg farten videre.
Hvorfor løper vi akkurat 60 meter? Det er et fint tall. Vi finner det igjen i sekundenes løp rundt urskiven, i minuttenes gange, nedarvet til oss fra det gamle babylonske tallsystemet.
Blant toppidrettsutøvere konkurreres det sjelden på 60-meteren i dag. Distansen er for kort, man rekker knapt å komme i gang. Det finnes heller ingen premiepenger å snakke om på 60-meteren i Norge, ingen stor prestisje blant proffene. De løper den bare inne og bare fordi de må, mens den lengre banen utenfor gjerne er dekket av snø. Blant dagens sprintere er 60-meteren en treningsdistanse, forbeholdt de spesielt interesserte. Likevel har den en stolt fortid, hvor de store linjene i det siste århundrets friidrettshistorie i Norge kan spores. To ganger har 60-meteren vært en olympisk distanse (i Paris i 1900, og i St. Louis i 1904). Blant ungdom og amatører er den fortsatt målestokken.
Tidligere spaner i Oslo-politiets enhet for organisert kriminalitet, Johnny Brenna, hadde lenge kjent noe ligge og gnage. Først kunne han ikke sette fingeren på det, men i løpet av noen måneder konkretiserte følelsen seg. Gjennom alle årene i politiet hadde han forsøkt å fremstå som alfahannen i en ulveflokk. Denne posisjonen ville han ikke gi opp uten kamp.
Brenna var blitt middelaldrende, han fylte 50 år og kom i en slags alderskrise. Hverken Birken eller maraton var noe for ham. Det måtte i stedet handle om kraft og fart, og ikke minst om testosteron. Løsningen for Brenna ble sprinttrening.
Men, hvorfor akkurat 60-meteren? Det er kanskje den mest ungdommelige av alle distanser, og den mest krevende å bli rask på for en 50-åring. Alder og eksplosivitet hører som regel ikke sammen. Altså det perfekte utgangspunkt for å motbevise at han var ferdig! Og man må sette seg noen hårete mål. Brenna ville ta den 19 år gamle aldersrekorden til skohandleren Per Sletholt på tiden 7,68, og han hadde drøyt tre måneder på seg.
Og selve treningsformen var egentlig ganske behagelig: styrke, intervaller og spenst. Ingen harde melkesyreøkter, og lange pauser mellom dragene. Man blir eksplosiv og hard. Egentlig perfekt trening for mange der ute som ørkesløst ser seg i speilet på treningssenteret, uten mål og mening for treningen. Hvorfor ikke kjøre på med intervaller, styrke og spensttreningen inne på vinterhalvåret, og dra i gang med 60-meteren ute i sommerhalvåret? Fantastisk fin trening, skriver Brenna.
Han vil vise at en på hans alder kan trene seg opp til å bli landets raskeste i sin aldersklasse på 60 meter.
Blant proffene er 60-meteren i dag en falmet distanse. Den løpes bare innendørs, og bare når løpebanen ute er dekket av snø. Blant alle oss andre er den fortsatt målestokken - en gullstandard innen hurtighet.
For Johnny Brenna leder 60-meteren tilbake til ungdommen, da han fortsatt hadde mulighetene foran seg.
Med sprintprofessor Leif Olav Alnes som kyndig fartsholder tar han opp jakten på veteranfriidrettenes hellige gral: Per Sletholts 60-meterrekord for femtiåringer - 7,68 sekunder, satt i Stangehallen den 3. mars 1996 - mens krampene lurte bak hvert steg.
Om høsten har Johnny fulgt et egenkomponert treningsprogram, utviklet spesifikt for å øke kroppens produksjon av testosteron. Han har gjennomført tre ukentlige økter, i tillegg til de vanlige timene med selvforsvar.
Målet har vært å bli best mulig forberedt til dagene, eller rettere sagt søndagsmorgenene som skal tilbringes på det grønne dekket i Jessheimhallen, med ti 60-metersintervaller for fulle mugger.
7. mars 2015 er det nemlig NM i friidrett for veteraner. Han har fra dette tidspunktet i boken tre måneder på seg.
I "60-meteren" får vi følge Brennas vei mot sprinttoppen i sin aldersklasse.
Boken er primært en hyllest til 60-meteren, en øvelse mange har et forhold til, men som få har praktisert etter endt videregående skole. Den inneholder også mye historikk om denne sprintdistansen.
"60-meteren" følger Johnny Brenna fra han begynner å føle at det kroppslige forfallet for enhver pris må unngås, til han utfordrer Sletholts 19 år gamle rekord.
Hans kamp mot sekundene er godt skildret. Brenna er en mann som ikke trives, med mindre han har et mål å strekke seg etter i hverdagen. Å sette ny 60-metersrekord er definitivt et slikt mål.
Omsider får vi også vite om Brenna har klart å slette rekorden til Sletholt.
"60-meteren" har i hvert fall klart å motivere meg til å løpe mer. Språket er for øvrig godt og lett forståelig, og måten den er skrevet på gir meg et håp om at mange vil se gleden av å tilegne seg en bedre livstil og sunnere kropp.
Boken er ikke lengre enn 132 sider. Likevel synes jeg det er utrolig hvordan en så liten bok kan inneholde så ufattelig mye brukbart.
Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boken, især til de av dere som har problemer med å motivere seg selv til å ta joggeskoene frem og komme igang med løpingen.
"En bok om demens" av Knut Engedal
En bok om demens
- Husk meg når jeg glemmer
Knut Engedal
Psykologi og helse
236 sider
Pax Forlag
2016
Knut Engedal er lege, psykiater og professor emeritus, og en fortsatt aktiv pensjonist. Han har vært fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, professor i psykogeriatri ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Engedal har utgitt lærebøker om demens og alderspsykiatri, og er også en flittig benyttet foredragsholder.
"En bok om demens" er en bok til alle, som ønsker å forstå sykdommen demens og de mange konsekvenser, den har for den demente og for de pårørende.
Demens og Alzheimers sykdom kan bli fremtidens største folkehelseutfordring. Generasjonene født etter 2. verdenskrig kommer til å leve betydelig lenger enn de som er født før. Dette gjelder ikke bare for Norge, men også for de andre industrialiserte land og etter hvert også for befolkningen i den tredje verden. Med økende andel gamle vil flere og flere få
en demenssykdom på slutten av sine liv. Derfor er vi nødt til å se og forholde oss til denne sykdommen. Det ser ut til at det vil ta tid før man finner en virksom behandling. Demens er en personlig tragedie for dem som rammes og deres pårørende, men det blir i fremtiden også en stor utfordring for samfunnet. Og fremtiden har begynt.
Det gjelder å ruste seg. Kunnskap er et viktig våpen.
Vi må også ha åpenhet om sykdommen. Det må ikke lenger være skambelagt å ha en demenssykdom. Demens er en kronisk, i dag uhelbredelig sykdom, lik mange andre sykdommer, og det er ingen grunn til at den skal være mer stigmatiserende enn andre sykdommer.
Det er flere sykdommer som fører til demens. Alzheimers sykdom er den som rammer flest, andre får demens med lewylegemer (skadelige proteiner), demens relatert til karsykdom og hjerneslag (vaskulær demens) eller såkalt pannelappdemens. Det finnes også noen sjeldne årsaker til demens, som ikke omtales i boken.
Fellesnevneren er at hukommelsen blir betydelig dårligere enn hva den var tidligere i livet. Dette er avgjørende for at vi kan anvende begrepet demens. Hukommelsen må være så redusert at man ikke lenger klarer å fungere i vante omgivelser og utføre dagligdagse oppgaver slik man gjorde tidligere. Det er spesielt hukommelsen for egne opplevde hendelser som skjedde for kort tid siden, det vil si minutter, timer eller dager, som er svekket, noe som fører til svikt i utførelsen av dagliglivets aktiviteter. Videre kreves det at flere andre intellektuelle funksjoner, f.eks. orienteringsevne, språklig kommunikasjonsevne, logisk resonneringsevne, planleggingsevne, for å nevne noen, skal ha blitt redusert, ikke bare hukommelsen. Atferden, eller væremåten, må også være forandret. Man kan bli mer passiv, tiltaksløs, irritert, bli fortere sint og/eller være mistenksom. Det er viktig å merke seg at når man skal vurdere sviktende hukommelse eller svikt i andre intellektuelle funksjoner, så må man alltid sammenligne med tidligere.
Demensssykdom er også en kronisk sykdom. Det vil si at forbigående svikt av hukommelse eller av andre intellektuelle funksjoner, som vi kan se spesielt hos gamle mennesker i forbindelse med akutt alvorlig sykdom eller legemiddeloverdoseringer, ikke må kalles demens. Begrepet delirium brukes om denne tilstanden, og det er en tilstand som kan gå over når det som utløste delirium, blir behandlet.
Ulike sykdommer og skader i hjernen kan føre til demenssykdom og rammer ulikt, det vil si at avhengig av hvor i hjernen skaden sitter, vil det utvikle seg ulike symptomer ved en demenssykdom.
Demenssykdom kan ramme alle, mennesker som intellektuelt sett er godt eller dårlig utrustet, mennesker som i ulik grad har brukt hjernen sin gjennom hele livet og mennesker som har gode eller dårlige rutiner i dagliglivet, god eller dårlig livsstil. Men slike egenskaper har betydning for hvordan de første symptomene blir, eller i alle fall hvordan de selv, familie og venner oppfatter de første tegnene på en demenssykdom. Vanligvis er det slik at jo bedre man har fungert intellektuelt gjennom livet, desto lenger klarer man å "lure" de andre. Det er nemlig ikke så lett å oppdage en begynnende demenssykdom hos en som har sin taleferdighet intakt og som fremdeles kan avlede sine tilhørere.
Men etter hvert som sykdommen forverres, vil de typiske symptomene opptre, som redusert hukommelse for ens egen nære fortid. Noen ganger ser man en rask utvikling av demenssykdom, det vil si rask forverring. I løpet av tre-fire år kan demenssyke utvikle alvorlige symptomer og bli helt hjelpeløse. Andre ganger ser man en langsom utvikling, over 10-15 år, sågar enda lenger. Vi vet ikke hvorfor det er slik.
"En bok om demens" er en viktig bok og en god bok, som gir et dyptgående og mangefasettert innblikk i, hva det vil si å ha en demenssykdom og i de implikasjoner sykdommen har for pårørende og omgivelser.
Den er delt inn i åtte deler: Hva er demens? Endringer ved demenssykdom. De ulike demenssykdommene. Diagnose, diagnosering og behandling. Pårørende. Institusjonsomsorg. Rettigheter, tilbud og informasjon. Noen ord på veien.
Disse er åtte delene, er igjen delt inn i atten kapitler.
Boken er velskrevet og lett tilgjengelig til tross for, at den beskjeftiger seg med et særdeles komplekst emne. Den er også pedagogisk og oversiktlig, og gir en grundig innføring om hvordan alzheimer og de andre demenssykdommene arter seg i de ulike stadiene, hva som er symptomene og hvordan det hele oppleves både av omgivelsene og av den syke. Vi får også vite hvordan utredning og diagnostisering foregår og hva som finnes av behandling, helsetilbud og rettigheter. Vi kan i tillegg lese om hvor mange som får demens, om arv og andre risikofaktorer og hva man selv kan gjøre for å forebygge.
Boken forsøker dessuten å ivareta et innenfraperspektiv. En bedre forståelse av hvordan sykdommen oppleves av den syke selv - mange opplever for eksempel betydelig angst og depresjon - kan i seg selv bidra til at man gir bedre omsorg. Men man skal ikke bare ta vare på den syke. Boken oppfordrer derfor de pårørerende til også å ta vare på seg selv.
Økt kunnskap om demens som en hjernesykdom bidrar utvilsomt til å fjerne stigma. Og i dag er det heldigvis en helt annen åpenhet rundt demens enn det var tidligere. I økende grad snakker folk om sykdommen, og det er ikke like flaut å være demenssyk nå. Alle kan bli syke, vitenskapsmenn like mye som reholdsassistenter eller børsmeklere. President Ronald Reagan gikk eksempelvis foran som et strålende eksempel på åpenhet.
Det er en fornøyelse å lese en så gjennomarbeidet bok. Jeg tenker at mange, bør lese denne boken - ikke bare pårørende og helsepersonell med daglig omsorg for demenspasienter, men også andre som ikke er personlig berørte. Dette takket være forfatterens grundighet, hvordan han har tilnærmet seg dette høyst relevante emnet på, og ikke minst hans gode språk.
Det merkes at Engedal har forsøkt å skrive på en lettfattelig måte, uten utstrakt bruk av medisinsk fagterminologi. Boken er nemlig ikke rettet mot fagfolk på området, men mot folk flest. Han skriver at intensjonen har vært å skrive en bok først og fremst for mennesker som ønsker kunnskap om demens, for mennesker som selv føler en stigende uro for at deres hukommelsestap kan være demens og for pasienter med en demensdiagnose og deres pårørende.
Jeg synes i hvert fall at forfatteren lykkes i sitt prosjekt. Og for meg inspirerer "En bok om demens" til fordypelse.
Alt i alt en bok som er svært aktuell, oppdatert og godt skrevet, og som anbefales varmt.
- Husk meg når jeg glemmer
Knut Engedal
Psykologi og helse
236 sider
Pax Forlag
2016
Knut Engedal er lege, psykiater og professor emeritus, og en fortsatt aktiv pensjonist. Han har vært fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, professor i psykogeriatri ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Engedal har utgitt lærebøker om demens og alderspsykiatri, og er også en flittig benyttet foredragsholder.
"En bok om demens" er en bok til alle, som ønsker å forstå sykdommen demens og de mange konsekvenser, den har for den demente og for de pårørende.
Demens og Alzheimers sykdom kan bli fremtidens største folkehelseutfordring. Generasjonene født etter 2. verdenskrig kommer til å leve betydelig lenger enn de som er født før. Dette gjelder ikke bare for Norge, men også for de andre industrialiserte land og etter hvert også for befolkningen i den tredje verden. Med økende andel gamle vil flere og flere få
en demenssykdom på slutten av sine liv. Derfor er vi nødt til å se og forholde oss til denne sykdommen. Det ser ut til at det vil ta tid før man finner en virksom behandling. Demens er en personlig tragedie for dem som rammes og deres pårørende, men det blir i fremtiden også en stor utfordring for samfunnet. Og fremtiden har begynt.
Det gjelder å ruste seg. Kunnskap er et viktig våpen.
Vi må også ha åpenhet om sykdommen. Det må ikke lenger være skambelagt å ha en demenssykdom. Demens er en kronisk, i dag uhelbredelig sykdom, lik mange andre sykdommer, og det er ingen grunn til at den skal være mer stigmatiserende enn andre sykdommer.
Det er flere sykdommer som fører til demens. Alzheimers sykdom er den som rammer flest, andre får demens med lewylegemer (skadelige proteiner), demens relatert til karsykdom og hjerneslag (vaskulær demens) eller såkalt pannelappdemens. Det finnes også noen sjeldne årsaker til demens, som ikke omtales i boken.
Fellesnevneren er at hukommelsen blir betydelig dårligere enn hva den var tidligere i livet. Dette er avgjørende for at vi kan anvende begrepet demens. Hukommelsen må være så redusert at man ikke lenger klarer å fungere i vante omgivelser og utføre dagligdagse oppgaver slik man gjorde tidligere. Det er spesielt hukommelsen for egne opplevde hendelser som skjedde for kort tid siden, det vil si minutter, timer eller dager, som er svekket, noe som fører til svikt i utførelsen av dagliglivets aktiviteter. Videre kreves det at flere andre intellektuelle funksjoner, f.eks. orienteringsevne, språklig kommunikasjonsevne, logisk resonneringsevne, planleggingsevne, for å nevne noen, skal ha blitt redusert, ikke bare hukommelsen. Atferden, eller væremåten, må også være forandret. Man kan bli mer passiv, tiltaksløs, irritert, bli fortere sint og/eller være mistenksom. Det er viktig å merke seg at når man skal vurdere sviktende hukommelse eller svikt i andre intellektuelle funksjoner, så må man alltid sammenligne med tidligere.
Demensssykdom er også en kronisk sykdom. Det vil si at forbigående svikt av hukommelse eller av andre intellektuelle funksjoner, som vi kan se spesielt hos gamle mennesker i forbindelse med akutt alvorlig sykdom eller legemiddeloverdoseringer, ikke må kalles demens. Begrepet delirium brukes om denne tilstanden, og det er en tilstand som kan gå over når det som utløste delirium, blir behandlet.
Ulike sykdommer og skader i hjernen kan føre til demenssykdom og rammer ulikt, det vil si at avhengig av hvor i hjernen skaden sitter, vil det utvikle seg ulike symptomer ved en demenssykdom.
Demenssykdom kan ramme alle, mennesker som intellektuelt sett er godt eller dårlig utrustet, mennesker som i ulik grad har brukt hjernen sin gjennom hele livet og mennesker som har gode eller dårlige rutiner i dagliglivet, god eller dårlig livsstil. Men slike egenskaper har betydning for hvordan de første symptomene blir, eller i alle fall hvordan de selv, familie og venner oppfatter de første tegnene på en demenssykdom. Vanligvis er det slik at jo bedre man har fungert intellektuelt gjennom livet, desto lenger klarer man å "lure" de andre. Det er nemlig ikke så lett å oppdage en begynnende demenssykdom hos en som har sin taleferdighet intakt og som fremdeles kan avlede sine tilhørere.
Men etter hvert som sykdommen forverres, vil de typiske symptomene opptre, som redusert hukommelse for ens egen nære fortid. Noen ganger ser man en rask utvikling av demenssykdom, det vil si rask forverring. I løpet av tre-fire år kan demenssyke utvikle alvorlige symptomer og bli helt hjelpeløse. Andre ganger ser man en langsom utvikling, over 10-15 år, sågar enda lenger. Vi vet ikke hvorfor det er slik.
"En bok om demens" er en viktig bok og en god bok, som gir et dyptgående og mangefasettert innblikk i, hva det vil si å ha en demenssykdom og i de implikasjoner sykdommen har for pårørende og omgivelser.
Den er delt inn i åtte deler: Hva er demens? Endringer ved demenssykdom. De ulike demenssykdommene. Diagnose, diagnosering og behandling. Pårørende. Institusjonsomsorg. Rettigheter, tilbud og informasjon. Noen ord på veien.
Disse er åtte delene, er igjen delt inn i atten kapitler.
Boken er velskrevet og lett tilgjengelig til tross for, at den beskjeftiger seg med et særdeles komplekst emne. Den er også pedagogisk og oversiktlig, og gir en grundig innføring om hvordan alzheimer og de andre demenssykdommene arter seg i de ulike stadiene, hva som er symptomene og hvordan det hele oppleves både av omgivelsene og av den syke. Vi får også vite hvordan utredning og diagnostisering foregår og hva som finnes av behandling, helsetilbud og rettigheter. Vi kan i tillegg lese om hvor mange som får demens, om arv og andre risikofaktorer og hva man selv kan gjøre for å forebygge.
Boken forsøker dessuten å ivareta et innenfraperspektiv. En bedre forståelse av hvordan sykdommen oppleves av den syke selv - mange opplever for eksempel betydelig angst og depresjon - kan i seg selv bidra til at man gir bedre omsorg. Men man skal ikke bare ta vare på den syke. Boken oppfordrer derfor de pårørerende til også å ta vare på seg selv.
Økt kunnskap om demens som en hjernesykdom bidrar utvilsomt til å fjerne stigma. Og i dag er det heldigvis en helt annen åpenhet rundt demens enn det var tidligere. I økende grad snakker folk om sykdommen, og det er ikke like flaut å være demenssyk nå. Alle kan bli syke, vitenskapsmenn like mye som reholdsassistenter eller børsmeklere. President Ronald Reagan gikk eksempelvis foran som et strålende eksempel på åpenhet.
Det er en fornøyelse å lese en så gjennomarbeidet bok. Jeg tenker at mange, bør lese denne boken - ikke bare pårørende og helsepersonell med daglig omsorg for demenspasienter, men også andre som ikke er personlig berørte. Dette takket være forfatterens grundighet, hvordan han har tilnærmet seg dette høyst relevante emnet på, og ikke minst hans gode språk.
Det merkes at Engedal har forsøkt å skrive på en lettfattelig måte, uten utstrakt bruk av medisinsk fagterminologi. Boken er nemlig ikke rettet mot fagfolk på området, men mot folk flest. Han skriver at intensjonen har vært å skrive en bok først og fremst for mennesker som ønsker kunnskap om demens, for mennesker som selv føler en stigende uro for at deres hukommelsestap kan være demens og for pasienter med en demensdiagnose og deres pårørende.
Jeg synes i hvert fall at forfatteren lykkes i sitt prosjekt. Og for meg inspirerer "En bok om demens" til fordypelse.
Alt i alt en bok som er svært aktuell, oppdatert og godt skrevet, og som anbefales varmt.
onsdag 10. februar 2016
"Bachelorboka" av Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø
Bachelorboka
- Slik lykkes du som student
Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø
Akademisk
192 sider
Universitetsforlaget
2015
Dag Asbjørnsen har mer enn 20 års erfaring som foreleser, veileder og sensor fra høgskoler og universitet. Han arbeider i dag med mediepolitikk ved EU-kommisjonen i Brussel.
Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og har mange års erfaring som undervisningsleder og foreleser.
"Bachelorboka" er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Med denne boken har du kvalitetssikret informasjon, og alt samlet på ett sted.
"Bachelorboka" kom første gang ut i 2009 og ble en umiddelbar suksess. Denne nye utgaven er oppdatert på all informasjon og har i tillegg utvidet kapitlet om studieteknikk.
Boken gir svar på nesten alt:
- Hvordan du skriver en akademisk besvarelse
- Effektiv studieteknikk
- Hvordan du blir venn med Lånekassen
- Lure tips om eksamen
- Sørknadsfrister og hvem som vet hva
- Hvordan ha fritid uten dårlig samvittighet (FUDS)
Synes du også at det er vanskelig å komme i gang med en høyere utdanning? Er du klar for utfordringene som ligger foran deg? "Bachelorboka" hjelper deg med å komme godt i gang.
De fleste studenter står overfor de samme problemstillinger, utfordringer og spørsmål når de starter det første semesteret av en utdanning.
Å begynne å studere er for de fleste en stor omveltning. Plutselig står man på egne ben i forhold til å disponere over sin egen tid, komme i gang med studiet og kanskje finne et sted å bo.
I "Bachelorboka" deler Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø gode råd til potensielle studenter og til dem som nettopp har påbegynt et studium.
Første studiedag på høgskolen eller universitetet kan virke kaotisk. Du møter en verden av ukjente titler, systemer og ord. Alle studenter og lærere har en gang vært like ferske, og de fleste like forvirret.
Lærestedet representerer ikke bare et sted, men også en tid. Studietiden åpner dører til både fortid og fremtid. Du blir del av en kunnskapstradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Du gjør deg nye erfaringer og lærer å argumentere og stå for egne meninger. Samtidig bygger du opp et arsenal av kunnskaper og ferdigheter som kan komme til nytte i fremtiden. Denne myndiggjøringen av deg selv er det som kalles for dannelse, og i denne forunderlige studentverdenen får du tid og mulighet til å bli den du vil bli.
For bare noen få år siden var det mye enklere å orientere seg. Studentene hadde ikke så mange valgalternativer, og ferske studenter gjorde stort sett det samme som studentene før dem hadde gjort på samme fag. Nå har du et hav av muligheter. Samtidig er det blitt både vanskeligere og viktigere enn før å sette seg inn i systemet, å få god oversikt over studieåret, å vite hvem det er lurt å snakke med når du står fast, og hvordan du skal legge opp videre studier og eventuelle utenlandsopphold. Og derfor er det også behov for en bok som dette, som raskt gir deg oversikt og gode tips om hvordan du bedre kan legge opp studiene og livet som student.
Boken gir grunnleggende oversikt over, og hjelp til å få mer ut av, både studiene og livet som student.
Boken er delt inn i fem deler. I det første kapittelet får du en grunnleggende oversikt over oppbygningen av bachelorstudiet, over studieåret og viktige frister. Kapittel 2 gir deg konkrete råd om hvordan du går frem når du studerer. Kapittel 3 handler om ulike eksamensformer og hvordan du går frem for å løse dem. Kapittel 4 handler om studielivet utenfor lesesaler og forelesninger. I det siste kapittelet får du gode råd om hvordan du legger planer for tiden etter bachelorstudiene - enten det gjelder videre studier eller arbeidsliv. Og bakerst i boken finner du en liste over universiteter og høgskoler i Norge (med forkortelser og kontaktinfo), og en akademisk ordliste.
"Bachelorboka" gir råd og veiledning om hvordan man best kommer inn i studiene, studerer godt og effektivt, og hvordan man skal håndtere eventuelle problemer som kan oppstå i forhold til studiet og dets arbeidsprosesser. I boken finner du svar på alle dine spørsmål om kollokviegrupper, forelesninger, informasjonssøking, oppgaveskriving, studieteknikk, muntlige presentasjoner, akademisk argumentasjon, gruppearbeid, eksamen, økonomi, karriereplanlegging, jobb ved siden av studiene og mye mye mer.
Boken er skrevet i et tilgjengelig språk. Kanskje tidvis noe akademisk i stilen, men på et nivå som også bør forstås av ferske studenter. Samtidig er den lett å navigere i, og kan derfor også brukes til hurtige oppslag, når du som student står overfor en ny utfordring.
"Bachelorboka" er en svært velskrevet og veldisponert bok som er enkel å bruke, både for de som ønsker å lese boken fra perm til perm, og de som vil bruke den som et oppslagsverk.
Jeg er sikker på at mange studenter vil ha stor nytte av å lese boken.
- Slik lykkes du som student
Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø
Akademisk
192 sider
Universitetsforlaget
2015
Dag Asbjørnsen har mer enn 20 års erfaring som foreleser, veileder og sensor fra høgskoler og universitet. Han arbeider i dag med mediepolitikk ved EU-kommisjonen i Brussel.
Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og har mange års erfaring som undervisningsleder og foreleser.
"Bachelorboka" er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Med denne boken har du kvalitetssikret informasjon, og alt samlet på ett sted.
"Bachelorboka" kom første gang ut i 2009 og ble en umiddelbar suksess. Denne nye utgaven er oppdatert på all informasjon og har i tillegg utvidet kapitlet om studieteknikk.
Boken gir svar på nesten alt:
- Hvordan du skriver en akademisk besvarelse
- Effektiv studieteknikk
- Hvordan du blir venn med Lånekassen
- Lure tips om eksamen
- Sørknadsfrister og hvem som vet hva
- Hvordan ha fritid uten dårlig samvittighet (FUDS)
Synes du også at det er vanskelig å komme i gang med en høyere utdanning? Er du klar for utfordringene som ligger foran deg? "Bachelorboka" hjelper deg med å komme godt i gang.
De fleste studenter står overfor de samme problemstillinger, utfordringer og spørsmål når de starter det første semesteret av en utdanning.
Å begynne å studere er for de fleste en stor omveltning. Plutselig står man på egne ben i forhold til å disponere over sin egen tid, komme i gang med studiet og kanskje finne et sted å bo.
I "Bachelorboka" deler Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø gode råd til potensielle studenter og til dem som nettopp har påbegynt et studium.
Første studiedag på høgskolen eller universitetet kan virke kaotisk. Du møter en verden av ukjente titler, systemer og ord. Alle studenter og lærere har en gang vært like ferske, og de fleste like forvirret.
Lærestedet representerer ikke bare et sted, men også en tid. Studietiden åpner dører til både fortid og fremtid. Du blir del av en kunnskapstradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Du gjør deg nye erfaringer og lærer å argumentere og stå for egne meninger. Samtidig bygger du opp et arsenal av kunnskaper og ferdigheter som kan komme til nytte i fremtiden. Denne myndiggjøringen av deg selv er det som kalles for dannelse, og i denne forunderlige studentverdenen får du tid og mulighet til å bli den du vil bli.
For bare noen få år siden var det mye enklere å orientere seg. Studentene hadde ikke så mange valgalternativer, og ferske studenter gjorde stort sett det samme som studentene før dem hadde gjort på samme fag. Nå har du et hav av muligheter. Samtidig er det blitt både vanskeligere og viktigere enn før å sette seg inn i systemet, å få god oversikt over studieåret, å vite hvem det er lurt å snakke med når du står fast, og hvordan du skal legge opp videre studier og eventuelle utenlandsopphold. Og derfor er det også behov for en bok som dette, som raskt gir deg oversikt og gode tips om hvordan du bedre kan legge opp studiene og livet som student.
Boken gir grunnleggende oversikt over, og hjelp til å få mer ut av, både studiene og livet som student.
Boken er delt inn i fem deler. I det første kapittelet får du en grunnleggende oversikt over oppbygningen av bachelorstudiet, over studieåret og viktige frister. Kapittel 2 gir deg konkrete råd om hvordan du går frem når du studerer. Kapittel 3 handler om ulike eksamensformer og hvordan du går frem for å løse dem. Kapittel 4 handler om studielivet utenfor lesesaler og forelesninger. I det siste kapittelet får du gode råd om hvordan du legger planer for tiden etter bachelorstudiene - enten det gjelder videre studier eller arbeidsliv. Og bakerst i boken finner du en liste over universiteter og høgskoler i Norge (med forkortelser og kontaktinfo), og en akademisk ordliste.
"Bachelorboka" gir råd og veiledning om hvordan man best kommer inn i studiene, studerer godt og effektivt, og hvordan man skal håndtere eventuelle problemer som kan oppstå i forhold til studiet og dets arbeidsprosesser. I boken finner du svar på alle dine spørsmål om kollokviegrupper, forelesninger, informasjonssøking, oppgaveskriving, studieteknikk, muntlige presentasjoner, akademisk argumentasjon, gruppearbeid, eksamen, økonomi, karriereplanlegging, jobb ved siden av studiene og mye mye mer.
Boken er skrevet i et tilgjengelig språk. Kanskje tidvis noe akademisk i stilen, men på et nivå som også bør forstås av ferske studenter. Samtidig er den lett å navigere i, og kan derfor også brukes til hurtige oppslag, når du som student står overfor en ny utfordring.
"Bachelorboka" er en svært velskrevet og veldisponert bok som er enkel å bruke, både for de som ønsker å lese boken fra perm til perm, og de som vil bruke den som et oppslagsverk.
Jeg er sikker på at mange studenter vil ha stor nytte av å lese boken.
mandag 8. februar 2016
"Den store boken om James Bond" av Morten Cruys Magnus Sagen og Morten Andreas Steingrimsen
Den store boken om James Bond
Morten Cruys Magnus Sagen og Morten Andreas Steingrimsen
Dokumentar/Historie
352 sider
Aller Forlag
2015
Morten Andreas Steingrimsen er utdannet medieviter og har blant annet bakgrunn som filmjournalist. Han er redaktør for det norske James Bond-magasinet, har intervjuet en rekke av aktørene i Bond-filmene, samt arrangert flere eventer med Bond-tema.
Morten Cruys Magnus Sagen er advokat og har siden 80-tallet vært en fanatisk Bond-fan. Han har en stor samling Bond-materiale, bøker og samleobjekter, og skriver fast for nettstedet James Bond-magasinet. Han har møtt en rekke Bond-personligheter gjennom årene, blant andre Sir Roger Moore.
Agent 007 eller James Bond er verdens mest berømte agent. Gjennom mer enn 60 år i bokform og i mer enn 50 år på film, har agenten med kvinnetekke og lisens til å drepe, kjempet mot ulike kriminelle organisasjoner og superskurker.
Medregnet den nye filmen "Spectre", er det blitt laget hele 24 offisielle filmer siden 1962.
Bond-serien er ikke bare den lengstlevende, men også den mest fremgangsrike serien i filmhistorien. Og publikums interesse har ikke dalt med årene, tvert imot. Den forrige Bond-filmen "Skyfall" er faktisk den mest innbringende i serien.
Suksessoppskriften er tilsynelatende som en god mikset Vodka Martini, og handler om riktig mengde av bestemte ingredienser. Bond-filmene har alle de riktige ingrediensene ristet godt sammen - vakre kvinner, raske biler, eksotiske destinasjoner, storpolitikk, halsbrekkende stunt, stormannsgale skurker, mektig musikk og mye mer. I tillegg har Broccoli-familien som produserer filmene, evnet å fornye serien gang på gang, uten at den har mistet sitt særpreg.
Men Bond-universet er mer enn filmene. Med denne boken går også forfatterne inn på andre aspekter ved Bond; skaperen Ian Fleming og hans bøker, livsstilen, tegneseriene, musikken, bilene og mye mer.
I mer enn femti år har James Bond opptrådt på kino. Ingen filmserie har hatt så langvarig og stabil suksess som Bond, og ingen filmkarakter har levert impulser til omverdenen som den hemmelige agenten med kodenavnet 007. Gjennom det siste halve århundret har to milliarder mennesker bidratt med enda flere milliarder i kassen til filmskaperne, det har kommet dataspill, bøker og musikkutgivelser i hopetall. Dette har selvfølgelig inspirert en rekke imitatorer på filmlerretet, i bøker og på TV. Men Bonds påvirkning strekker seg også lenger. Moteskapere, musikere, teknologibedrifter og arkitekter har blitt influert av det fantasiuniverset Mr. Bond befinner seg i.
Når den første James Bond-filmen kom i 1962, var Bond en helt med hår på brystet, som kjempet mot gale kommunister. Nå er han godt trent og har problemer med seg selv. Det samme har skurkene.
Velkommen til Bonds verden, som også, på sett og vis, forteller historien om vår egen.
Agenten James Bond ble født på papiret i 1953. I en roman ("Casino Royale") skrevet av Ian Fleming og ut av en tid da verden lot seg forklare i to farger: svart og hvit. Den vestlige verden versus landene bak jernteppet. Mannlige sjefer versus kvinnelige sekretærer. Maskulin styrke versus feminin svakhet.
De 14 bøkene (tolv romaner og to novellesamlinger) om den snartenkte helten som ble skrevet i årene 1953-1966, solgte godt i England, og han ble også en populær tegneseriestripe i avisene. Men det var først, da han i Sean Connerys skikkelse, den 5. oktober 1962 debuterte som filmhelt i "Dr. No", at hans status som et globalt ikon virkelig tok av. Og nå mer enn 50 år senere har han dukket opp i film nummer 24, "Spectre".
"Den store boken om James Bond" er den ultimate boken for alle Bond-fans.
Her kan man lese om Bond skuespillerne; Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig. Forfatterne går igjennom 007s utvikling og de ulike aktørenes karaktertyper som har portrettert ham.
Boken tar også leserne med bak kulissene, samt foran lerretet, og den er like relevant for de med få kunnskaper om Bond-universet, som for hardcore fansen. Her finner du alt om filmene og bøkene, og detaljer om bilene, effektene, damene, skurkene, drinkene og klærne. Boken tar deg med bak kameraene og inn på filmsettet til de ulike filmene - til en verden som til tider var like dramatisk som den på lerretet. Boken har også et rykende ferskt kapittel om "Spectre" - den nyeste Bond-filmen.
Et annet spennende kapittel, er det om Bond og Norge. Mange vil nok tro at det ikke finnes så mange forbindelser mellom Norge og James Bond, men da tror man feil. Mest kjent er nok a-has musikalske bidrag til "The Living Daylights", en av de beste tittelmelodiene - men det slutter ikke der!
Dessuten er "Den store boken om James Bond" fullstappet med bilder og illustrasjoner som sjeldent har vært sett på trykk tidligere.
"Den store boken om James Bond" er en bok som enhver fan av Bond filmene må ha, og det er ingen tvil om at serien virkelig fortjener en bok som dette.
Morten Cruys Magnus Sagen og Morten Andreas Steingrimsen
Dokumentar/Historie
352 sider
Aller Forlag
2015
Morten Andreas Steingrimsen er utdannet medieviter og har blant annet bakgrunn som filmjournalist. Han er redaktør for det norske James Bond-magasinet, har intervjuet en rekke av aktørene i Bond-filmene, samt arrangert flere eventer med Bond-tema.
Morten Cruys Magnus Sagen er advokat og har siden 80-tallet vært en fanatisk Bond-fan. Han har en stor samling Bond-materiale, bøker og samleobjekter, og skriver fast for nettstedet James Bond-magasinet. Han har møtt en rekke Bond-personligheter gjennom årene, blant andre Sir Roger Moore.
Agent 007 eller James Bond er verdens mest berømte agent. Gjennom mer enn 60 år i bokform og i mer enn 50 år på film, har agenten med kvinnetekke og lisens til å drepe, kjempet mot ulike kriminelle organisasjoner og superskurker.
Medregnet den nye filmen "Spectre", er det blitt laget hele 24 offisielle filmer siden 1962.
Bond-serien er ikke bare den lengstlevende, men også den mest fremgangsrike serien i filmhistorien. Og publikums interesse har ikke dalt med årene, tvert imot. Den forrige Bond-filmen "Skyfall" er faktisk den mest innbringende i serien.
Suksessoppskriften er tilsynelatende som en god mikset Vodka Martini, og handler om riktig mengde av bestemte ingredienser. Bond-filmene har alle de riktige ingrediensene ristet godt sammen - vakre kvinner, raske biler, eksotiske destinasjoner, storpolitikk, halsbrekkende stunt, stormannsgale skurker, mektig musikk og mye mer. I tillegg har Broccoli-familien som produserer filmene, evnet å fornye serien gang på gang, uten at den har mistet sitt særpreg.
Men Bond-universet er mer enn filmene. Med denne boken går også forfatterne inn på andre aspekter ved Bond; skaperen Ian Fleming og hans bøker, livsstilen, tegneseriene, musikken, bilene og mye mer.
I mer enn femti år har James Bond opptrådt på kino. Ingen filmserie har hatt så langvarig og stabil suksess som Bond, og ingen filmkarakter har levert impulser til omverdenen som den hemmelige agenten med kodenavnet 007. Gjennom det siste halve århundret har to milliarder mennesker bidratt med enda flere milliarder i kassen til filmskaperne, det har kommet dataspill, bøker og musikkutgivelser i hopetall. Dette har selvfølgelig inspirert en rekke imitatorer på filmlerretet, i bøker og på TV. Men Bonds påvirkning strekker seg også lenger. Moteskapere, musikere, teknologibedrifter og arkitekter har blitt influert av det fantasiuniverset Mr. Bond befinner seg i.
Når den første James Bond-filmen kom i 1962, var Bond en helt med hår på brystet, som kjempet mot gale kommunister. Nå er han godt trent og har problemer med seg selv. Det samme har skurkene.
Velkommen til Bonds verden, som også, på sett og vis, forteller historien om vår egen.
Agenten James Bond ble født på papiret i 1953. I en roman ("Casino Royale") skrevet av Ian Fleming og ut av en tid da verden lot seg forklare i to farger: svart og hvit. Den vestlige verden versus landene bak jernteppet. Mannlige sjefer versus kvinnelige sekretærer. Maskulin styrke versus feminin svakhet.
De 14 bøkene (tolv romaner og to novellesamlinger) om den snartenkte helten som ble skrevet i årene 1953-1966, solgte godt i England, og han ble også en populær tegneseriestripe i avisene. Men det var først, da han i Sean Connerys skikkelse, den 5. oktober 1962 debuterte som filmhelt i "Dr. No", at hans status som et globalt ikon virkelig tok av. Og nå mer enn 50 år senere har han dukket opp i film nummer 24, "Spectre".
"Den store boken om James Bond" er den ultimate boken for alle Bond-fans.
Her kan man lese om Bond skuespillerne; Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig. Forfatterne går igjennom 007s utvikling og de ulike aktørenes karaktertyper som har portrettert ham.
Boken tar også leserne med bak kulissene, samt foran lerretet, og den er like relevant for de med få kunnskaper om Bond-universet, som for hardcore fansen. Her finner du alt om filmene og bøkene, og detaljer om bilene, effektene, damene, skurkene, drinkene og klærne. Boken tar deg med bak kameraene og inn på filmsettet til de ulike filmene - til en verden som til tider var like dramatisk som den på lerretet. Boken har også et rykende ferskt kapittel om "Spectre" - den nyeste Bond-filmen.
Et annet spennende kapittel, er det om Bond og Norge. Mange vil nok tro at det ikke finnes så mange forbindelser mellom Norge og James Bond, men da tror man feil. Mest kjent er nok a-has musikalske bidrag til "The Living Daylights", en av de beste tittelmelodiene - men det slutter ikke der!
Dessuten er "Den store boken om James Bond" fullstappet med bilder og illustrasjoner som sjeldent har vært sett på trykk tidligere.
"Den store boken om James Bond" er en bok som enhver fan av Bond filmene må ha, og det er ingen tvil om at serien virkelig fortjener en bok som dette.
lørdag 6. februar 2016
"Den niende graven" av Stefan Ahnhem
Den niende graven
Stefan Ahnhem
Krim
638 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Aschehoug
2016
Stefan Ahnhem (f. 1966) har jobbet som manusforfatter for film og tv i over tyve år. Hans første bok, "Offer uten ansikt" (på norsk 2015) ble Sveriges mestselgende debut i 2014, og vant også Crimetime Specsavers Award. "Offer uten ansikt" lå lenge på bestselgerlistene både i Sverige, Tyskland og Danmark. Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til de fire første bøkene om Fabian Risk.
Anhems bøker utgis i 20 land. Forfatteren bor i Stockholm.
"Den niende graven" er den andre, frittstående boken om politietterforskeren Fabian Risk.
Det er vinter. Stockholm er dekket med snø, men få vet at den svenske justisministeren har forsvunnet sporløst. Saken er offisielt Säpos ansvar - men Säpo er rådville. Politietterforsker Fabian Risk og hans høygravide kollega Malin
Rehnberg famler også i blinde.
Det tar ikke lang tid, før det viser seg at ting ikke er som de burde. Og sterke interesser ønsker ikke at sannheten skal frem i lyset.
Samtidig i Danmark, blir kona til en kjent dansk tv-journalist brutalt myrdet i parets luksusvilla, som ligger nord for København.
Dunja Hougaard leder etterforskningen som fører henne over sundet til Sverige.
Spørsmålet som snart melder seg, er om det eventuelt kan være en forbindelse mellom den forsvunnede justisministeren og den drepte kvinnen?
Fabian og Dunjas spor krysser hverandre, og sammen blir de trukket inn i et nett av hemmeligheter og intriger, mens de prøver å komme til bunns i forbindelsen mellom de to sakene.
Flere brutalt myrdede personer blir funnet i begge land, og det synes etter hvert klart at de jager en svært så farlig drapsmann.
Med "Den niende graven" har Stefan Ahnhem skrevet en meget god kriminalroman, som både holder et høyt tempo og spenningsnivå, fra første til aller siste side.
Volden er massiv og sentral, ja noen ganger på grensen til motbydelig. Flere seriemordere figurerer.
At Stefan Ahnhem har evnet å sy sammen det intrikate plottet er i seg selv en stor prestasjon. Likeledes er det at han klarer å holde på spenningen gjennom hele boken.
En av bokens styrker er det fargerike persongalleriet. Personbeskrivelsene er gode, og spesielt får man god innsikt i hovedpersonen Fabian Risk, som ikke er en enkel person. Selv om Risk er en dyktig etterforsker, har han problemer med følelseslivet, spesielt når det kommer til forholdet til ektefellen, Sonja og deres barn. Den danske politietterforskeren Dunja Hougaard er heller ikke den enkleste å forstå seg på, men er likevel en interessant person.
Selve plottet er godt skrudd sammen, men selv for meg som leser en del krim, ble noen av beskrivelsene nesten for makabre.
Boken er nærmest en 638 sider lang, fartsfylt og spennende jakt på en eller kanskje flere mordere? Spørsmålene er mange og som leser blir man tatt med på en intens ferd som involverer både det danske og svenske kriminalpolitiet.
Selv om spenning og drama regjerer i boken, spiller også kjærligheten i sine mange former en stor rolle. Her er den fanatiske kjærlighet, kjærligheten mellom ektefolk, kjærligheten mellom kolleger og kjærligheten (eller kanskje begjæret) som ledere kan behefte sine ansatte med.
"Den niende graven" er en velskrevet kriminalroman om hevn og besettelse. Den inneholder mange av de ingrediensene en god krim skal ha av både mord, mystikk, markabre scener, politikk og kjærlighet. Vi møter etterforskere som lever og ånder for arbeidet sitt og som har problemer med å få sine personlige og profesjonelle liv til å gå i hop, ufølsomme voldsmenn, ambassadefolk som ikke har helt rent mel i posen og ledetråder som peker mot en kannibal.
Dette er en av de bøkene som du absolutt ikke bør gå glipp av.
Stefan Ahnhem
Krim
638 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Aschehoug
2016
Stefan Ahnhem (f. 1966) har jobbet som manusforfatter for film og tv i over tyve år. Hans første bok, "Offer uten ansikt" (på norsk 2015) ble Sveriges mestselgende debut i 2014, og vant også Crimetime Specsavers Award. "Offer uten ansikt" lå lenge på bestselgerlistene både i Sverige, Tyskland og Danmark. Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til de fire første bøkene om Fabian Risk.
Anhems bøker utgis i 20 land. Forfatteren bor i Stockholm.
"Den niende graven" er den andre, frittstående boken om politietterforskeren Fabian Risk.
Det er vinter. Stockholm er dekket med snø, men få vet at den svenske justisministeren har forsvunnet sporløst. Saken er offisielt Säpos ansvar - men Säpo er rådville. Politietterforsker Fabian Risk og hans høygravide kollega Malin
Rehnberg famler også i blinde.
Det tar ikke lang tid, før det viser seg at ting ikke er som de burde. Og sterke interesser ønsker ikke at sannheten skal frem i lyset.
Samtidig i Danmark, blir kona til en kjent dansk tv-journalist brutalt myrdet i parets luksusvilla, som ligger nord for København.
Dunja Hougaard leder etterforskningen som fører henne over sundet til Sverige.
Spørsmålet som snart melder seg, er om det eventuelt kan være en forbindelse mellom den forsvunnede justisministeren og den drepte kvinnen?
Fabian og Dunjas spor krysser hverandre, og sammen blir de trukket inn i et nett av hemmeligheter og intriger, mens de prøver å komme til bunns i forbindelsen mellom de to sakene.
Flere brutalt myrdede personer blir funnet i begge land, og det synes etter hvert klart at de jager en svært så farlig drapsmann.
Med "Den niende graven" har Stefan Ahnhem skrevet en meget god kriminalroman, som både holder et høyt tempo og spenningsnivå, fra første til aller siste side.
Volden er massiv og sentral, ja noen ganger på grensen til motbydelig. Flere seriemordere figurerer.
At Stefan Ahnhem har evnet å sy sammen det intrikate plottet er i seg selv en stor prestasjon. Likeledes er det at han klarer å holde på spenningen gjennom hele boken.
En av bokens styrker er det fargerike persongalleriet. Personbeskrivelsene er gode, og spesielt får man god innsikt i hovedpersonen Fabian Risk, som ikke er en enkel person. Selv om Risk er en dyktig etterforsker, har han problemer med følelseslivet, spesielt når det kommer til forholdet til ektefellen, Sonja og deres barn. Den danske politietterforskeren Dunja Hougaard er heller ikke den enkleste å forstå seg på, men er likevel en interessant person.
Selve plottet er godt skrudd sammen, men selv for meg som leser en del krim, ble noen av beskrivelsene nesten for makabre.
Boken er nærmest en 638 sider lang, fartsfylt og spennende jakt på en eller kanskje flere mordere? Spørsmålene er mange og som leser blir man tatt med på en intens ferd som involverer både det danske og svenske kriminalpolitiet.
Selv om spenning og drama regjerer i boken, spiller også kjærligheten i sine mange former en stor rolle. Her er den fanatiske kjærlighet, kjærligheten mellom ektefolk, kjærligheten mellom kolleger og kjærligheten (eller kanskje begjæret) som ledere kan behefte sine ansatte med.
"Den niende graven" er en velskrevet kriminalroman om hevn og besettelse. Den inneholder mange av de ingrediensene en god krim skal ha av både mord, mystikk, markabre scener, politikk og kjærlighet. Vi møter etterforskere som lever og ånder for arbeidet sitt og som har problemer med å få sine personlige og profesjonelle liv til å gå i hop, ufølsomme voldsmenn, ambassadefolk som ikke har helt rent mel i posen og ledetråder som peker mot en kannibal.
Dette er en av de bøkene som du absolutt ikke bør gå glipp av.
onsdag 3. februar 2016
"Hemmeligheten" av Dr. Wasim Zahid
Hemmeligheten
- Slik lever du godt - lenge
Dr. Wasim Zahid
Sakprosa
216 sider
Kagge Forlag
2016
Wasim Zahid jobber som lege under spesialisering i indremedisin og kardiologi, og er en engasjert samfunnsdebattant og blogger. Ikke minst er han aktiv på Twitter, der han blant annet arrangerer «mediquiz» som presenterer medisinske problemstillinger for et allment publikum. Hans første bok, "På liv og død", utkom i 2013.
"Hemmeligheten" er enda en innsiktsfull, velresearchet og høyst inspirerende bok av Wasim Zahid. Denne gangen retter han fokus mot svært viktig tematikk, mange av oss sannsynligvis kunne trenge en introduksjon til: Hva du skal spise, hvordan du skal trene og hvilken livsstil som fører til et godt liv.
Som lege vet Wasim Zahid hva som gjør nordmenn friske og fornøyde, og hva som gjør pasienter syke, og i denne boken gir han gode råd om hvordan vi bør leve. Zahid har selv lagt om livsstilen og gått ned 25 kilo. Han vet, med andre ord, hva som skal til.
I "Hemmeligheten" tar Zahid utgangspunkt i medisinsk forskning, men bruker, som nevnt, også sine egne erfaringer. Han byr på konkrete råd som er enkle og effektive å følge.
Denne boken er ment for de som ønsker å leve et langt og godt liv, og den er en praktisk bruksanvisning i hvilke valg du må ta for å holde deg frisk og være aktiv og vital helt til slutten.
Et sted mellom ekstremt helsehysteri i den ene enden og en selvdestruktiv livsstil i den andre, ligger de fornuftige valgene, balansen i livet. Dette er tilgjengelig for alle, men ikke så enkelt å få øye på som alle kvikk-fiks-rådene. Det er denne balansen du må finne for å leve et langt liv, fylt med glede, gode opplevelser og tilfredshet.
Helse handler nemlig om så mye mer enn kosthold og trening. Alt det andre vi fyller hverdagen med. Det sosiale livet vårt, hobbyer og interesser, det som gir livet en mening. Disse tingene påvirker helsen vår. Mye sterkere enn vi kanskje tror. Trening og sunn mat gir liten gevinst hvis man mangler gode venner eller et engasjement som gir grunn til å stå opp morgenen. Disse faktorene ser Zahid nærmere på.
Rådene han gir har vitenskapelig støtte. Zahid har hovedsakelig forholdt seg til større oversiktsartikler og metaanalyser. Slike artikler er skrevet av eksperter på de ulike områdene og oppsummerer det meste av den tilgjengelige informasjonen på feltet. Dette gir en sikrere og mer robust kunnskap. Der slike artikler ikke har vært tilgjengelige, har han benyttet enkeltstudier av god kvalitet, publisert i anerkjente tidsskrifter. Han har også søkt informasjon i internasjonale retningslinjer utarbeidet av faglige autoriteter som Verdens helseorganisasjon, den amerikanske kreftforeningen, samt den europeiske og amerikanske hjerteforeningen.
Zahids mål er å formidle forskningen enkelt og tilgjengelig, slik at vi kan bli inspirert til å komme i gang med de riktige tiltakene. Gjøre de endringene som vil gi et langt og godt liv.
Han skriver at det ikke ligger noen store overraskelser bak et langt og godt liv. Det er ingen mystikk eller magi. Heller ingen uoppdagede og fantasifulle dietter, eller en revolusjonerende ny treningsform. Det er rett og slett sunn fornuft satt i system. Velutprøvde og veldokumenterte prinsipper som vi vet fungerer.
I "Hemmeligheten" har Zahid forsøkt å samle disse prinsippene på en systematisk og lettfattelig måte. Hensikten er å gi oss både inspirasjon, og en enkel bruksanvisning til hvordan vi kan rette på livsstilen vår og leve et godt liv. Med den rette kunnskapen og passende verktøy kan nemlig alle klare det. Det er hardt, men det er ikke umulig.
Videre utdyper Zahid om slanking og omlegging av levevaner, og hevder at dette ikke har noe å si for helsen, hvis ikke endringene er vedvarende og permanente. Da er det avgjørende at tiltakene vi iverksetter for å nå målene våre ikke er ekstreme, men bærekraftige over lang tid.
Et godt forhold til venner og familie er også noe av det viktigste for en sunn kropp og en vesentlig betingelse for et langt liv. Zahid råder leserne til å investere både tid og penger i samvær med sine nære. Følelsen av fellesskap og tilhørighet gir nemlig trygghet og sinnsro.
Det er også viktig å pleie oss selv og våre interesser. Gjøre ting vi er interessert i, og det som gir oss glede. Vi må ikke gi slipp på det som engasjerer oss og det vi har lidenskap for.
Zahid gir i tillegg en liten forelesning om kroppens fysiologi. Han forteller også at ikke-smittsomme sykdommer i dag er den største trusselen mot folkehelsen i den vestlige delen av verden. Selv om genetikk spiller en vesentlig rolle, er både kreft og hjerte- og karsykdom i stor grad forbundet med livsstil. Han påpeker derimot at det selvsagt ikke betyr at det er din egen feil dersom du rammes av sykdom. Det er nemlig mange ting som former våre liv, og påvirker hvilke valg vi tar. Oppdragelsen, omgangskrets, utdanning og yrke spiller inn. Utfordringer og vanskeligheter i livet påvirker også helsen. Elementer vi ikke har kontroll over. Men selv om livsstilen vår i dag skyldes ulike impulser fra tidlige år, så skriver Zahid at vi likevel fortsatt har makt over den og mulighet til å endre eller justere den, og at vi ikke må gi fra oss denne makten.
Og for å inspirere, gjør han oss kjent med menneskene som lever lengst i verden, de som bor i såkalte "blå soner". Dette er samfunn i verden der folk lever til de er over hundre år, og Zahid studerer hemmelighetene i disse kulturene.
"Hemmeligheten" er en særdeles god bok. Den er leseverdig og lærerik, med god faglig substans.
Dessuten er den relevant for alle - enten man er ung eller gammel.
Boken er full av både nyttig og brukbar kunnskap, gjennomtenkte detaljer og banebrytende ny forskning. I tillegg er den svært praktisk anvendelig. Den er også full av praktiske råd, inkludert strategier for å nå og opprettholde din idealvekt, til hva som gir oss god helse, og hva som leder til sykdom, og mer.
Et av Zahids grunnleggende budskap er at forebygging gjennom en sunnere livsstil kan spare samfunnet for mye sykdom og død, og den enkelte for mye lidelse. Det er ikke skippertak som avgjør om man får et langt og godt liv. Det er den daglige levemåten din som bestemmer. Det man gjør dag etter dag, uke etter uke, tiår etter tiår. Som han skriver: Livstil skal ikke være et tidsbegrenset prosjekt, men en livslang kontrakt. Vi må ta vår helse i egne hender, så vi kan leve et langt og sunt liv full av vitalitet, velvære og lykke.
Men det dreier seg ikke bare om trening og kosthold, også om hvordan vi lever med hverandre og hva vi fyller livene våre med. Og det er aldri for sent å leve sunnere, du kan begynne i dag.
Spis godt, stress mindre, beveg deg mer og elsk mer. Så enkelt og så vanskelig.
Å legge om til en sunnere livsstil krever viljestyrke, målbevissthet og en god porsjon tålmodighet. Med denne boken vil du få det til!
Min anmeldelse av Wasim Zahids første bok, "På liv og død":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2013/09/pa-liv-og-dd-en-leges-bekjennelser-av.html
- Slik lever du godt - lenge
Dr. Wasim Zahid
Sakprosa
216 sider
Kagge Forlag
2016
Wasim Zahid jobber som lege under spesialisering i indremedisin og kardiologi, og er en engasjert samfunnsdebattant og blogger. Ikke minst er han aktiv på Twitter, der han blant annet arrangerer «mediquiz» som presenterer medisinske problemstillinger for et allment publikum. Hans første bok, "På liv og død", utkom i 2013.
"Hemmeligheten" er enda en innsiktsfull, velresearchet og høyst inspirerende bok av Wasim Zahid. Denne gangen retter han fokus mot svært viktig tematikk, mange av oss sannsynligvis kunne trenge en introduksjon til: Hva du skal spise, hvordan du skal trene og hvilken livsstil som fører til et godt liv.
Som lege vet Wasim Zahid hva som gjør nordmenn friske og fornøyde, og hva som gjør pasienter syke, og i denne boken gir han gode råd om hvordan vi bør leve. Zahid har selv lagt om livsstilen og gått ned 25 kilo. Han vet, med andre ord, hva som skal til.
I "Hemmeligheten" tar Zahid utgangspunkt i medisinsk forskning, men bruker, som nevnt, også sine egne erfaringer. Han byr på konkrete råd som er enkle og effektive å følge.
Denne boken er ment for de som ønsker å leve et langt og godt liv, og den er en praktisk bruksanvisning i hvilke valg du må ta for å holde deg frisk og være aktiv og vital helt til slutten.
Et sted mellom ekstremt helsehysteri i den ene enden og en selvdestruktiv livsstil i den andre, ligger de fornuftige valgene, balansen i livet. Dette er tilgjengelig for alle, men ikke så enkelt å få øye på som alle kvikk-fiks-rådene. Det er denne balansen du må finne for å leve et langt liv, fylt med glede, gode opplevelser og tilfredshet.
Helse handler nemlig om så mye mer enn kosthold og trening. Alt det andre vi fyller hverdagen med. Det sosiale livet vårt, hobbyer og interesser, det som gir livet en mening. Disse tingene påvirker helsen vår. Mye sterkere enn vi kanskje tror. Trening og sunn mat gir liten gevinst hvis man mangler gode venner eller et engasjement som gir grunn til å stå opp morgenen. Disse faktorene ser Zahid nærmere på.
Rådene han gir har vitenskapelig støtte. Zahid har hovedsakelig forholdt seg til større oversiktsartikler og metaanalyser. Slike artikler er skrevet av eksperter på de ulike områdene og oppsummerer det meste av den tilgjengelige informasjonen på feltet. Dette gir en sikrere og mer robust kunnskap. Der slike artikler ikke har vært tilgjengelige, har han benyttet enkeltstudier av god kvalitet, publisert i anerkjente tidsskrifter. Han har også søkt informasjon i internasjonale retningslinjer utarbeidet av faglige autoriteter som Verdens helseorganisasjon, den amerikanske kreftforeningen, samt den europeiske og amerikanske hjerteforeningen.
Zahids mål er å formidle forskningen enkelt og tilgjengelig, slik at vi kan bli inspirert til å komme i gang med de riktige tiltakene. Gjøre de endringene som vil gi et langt og godt liv.
Han skriver at det ikke ligger noen store overraskelser bak et langt og godt liv. Det er ingen mystikk eller magi. Heller ingen uoppdagede og fantasifulle dietter, eller en revolusjonerende ny treningsform. Det er rett og slett sunn fornuft satt i system. Velutprøvde og veldokumenterte prinsipper som vi vet fungerer.
I "Hemmeligheten" har Zahid forsøkt å samle disse prinsippene på en systematisk og lettfattelig måte. Hensikten er å gi oss både inspirasjon, og en enkel bruksanvisning til hvordan vi kan rette på livsstilen vår og leve et godt liv. Med den rette kunnskapen og passende verktøy kan nemlig alle klare det. Det er hardt, men det er ikke umulig.
Videre utdyper Zahid om slanking og omlegging av levevaner, og hevder at dette ikke har noe å si for helsen, hvis ikke endringene er vedvarende og permanente. Da er det avgjørende at tiltakene vi iverksetter for å nå målene våre ikke er ekstreme, men bærekraftige over lang tid.
Et godt forhold til venner og familie er også noe av det viktigste for en sunn kropp og en vesentlig betingelse for et langt liv. Zahid råder leserne til å investere både tid og penger i samvær med sine nære. Følelsen av fellesskap og tilhørighet gir nemlig trygghet og sinnsro.
Det er også viktig å pleie oss selv og våre interesser. Gjøre ting vi er interessert i, og det som gir oss glede. Vi må ikke gi slipp på det som engasjerer oss og det vi har lidenskap for.
Zahid gir i tillegg en liten forelesning om kroppens fysiologi. Han forteller også at ikke-smittsomme sykdommer i dag er den største trusselen mot folkehelsen i den vestlige delen av verden. Selv om genetikk spiller en vesentlig rolle, er både kreft og hjerte- og karsykdom i stor grad forbundet med livsstil. Han påpeker derimot at det selvsagt ikke betyr at det er din egen feil dersom du rammes av sykdom. Det er nemlig mange ting som former våre liv, og påvirker hvilke valg vi tar. Oppdragelsen, omgangskrets, utdanning og yrke spiller inn. Utfordringer og vanskeligheter i livet påvirker også helsen. Elementer vi ikke har kontroll over. Men selv om livsstilen vår i dag skyldes ulike impulser fra tidlige år, så skriver Zahid at vi likevel fortsatt har makt over den og mulighet til å endre eller justere den, og at vi ikke må gi fra oss denne makten.
Og for å inspirere, gjør han oss kjent med menneskene som lever lengst i verden, de som bor i såkalte "blå soner". Dette er samfunn i verden der folk lever til de er over hundre år, og Zahid studerer hemmelighetene i disse kulturene.
"Hemmeligheten" er en særdeles god bok. Den er leseverdig og lærerik, med god faglig substans.
Dessuten er den relevant for alle - enten man er ung eller gammel.
Boken er full av både nyttig og brukbar kunnskap, gjennomtenkte detaljer og banebrytende ny forskning. I tillegg er den svært praktisk anvendelig. Den er også full av praktiske råd, inkludert strategier for å nå og opprettholde din idealvekt, til hva som gir oss god helse, og hva som leder til sykdom, og mer.
Et av Zahids grunnleggende budskap er at forebygging gjennom en sunnere livsstil kan spare samfunnet for mye sykdom og død, og den enkelte for mye lidelse. Det er ikke skippertak som avgjør om man får et langt og godt liv. Det er den daglige levemåten din som bestemmer. Det man gjør dag etter dag, uke etter uke, tiår etter tiår. Som han skriver: Livstil skal ikke være et tidsbegrenset prosjekt, men en livslang kontrakt. Vi må ta vår helse i egne hender, så vi kan leve et langt og sunt liv full av vitalitet, velvære og lykke.
Men det dreier seg ikke bare om trening og kosthold, også om hvordan vi lever med hverandre og hva vi fyller livene våre med. Og det er aldri for sent å leve sunnere, du kan begynne i dag.
Spis godt, stress mindre, beveg deg mer og elsk mer. Så enkelt og så vanskelig.
Å legge om til en sunnere livsstil krever viljestyrke, målbevissthet og en god porsjon tålmodighet. Med denne boken vil du få det til!
Min anmeldelse av Wasim Zahids første bok, "På liv og død":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2013/09/pa-liv-og-dd-en-leges-bekjennelser-av.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)