fredag 12. februar 2021

"Ulvesommer" av Hans Rosenfeldt

Ulvesommer 
Hans Rosenfeldt
Krim
448 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Cappelen Damm
2020

Hans Rosenfeldt er en internasjonalt anerkjent manusforfatter, og står bak populære tv-serier som Broen og Marcella. Han har sammen med Michael Hjort skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. "Ulvesommer" er første bok i en ny krimserie, og får stor internasjonal lansering.

Den middelaldrende Hannah Wester er ansatt ved politiet i grensebyen Haparanda, nord i Sverige. Bortsett fra noen saker knyttet til narkotikabesittelse, samt enkelte tilfeller av fyllekjøring, skjer det fint lite i den lille byen ved grensen mot Finland. Haparanda ses på som en relativt fredelig by, men funnet av en død ulv, vil imidlertid endre på det inntrykket.

Obduksjonen avdekker at ulven har levningene av et menneske i magen. Til alt hell var ulven utstyrt med en GPS-sender slik at man kan følge dens bevegelser. I skogen utenfor Haparanda, i nærheten av der ulven ble funnet, ligger det som er igjen av en mannsperson begravet. Han var muligens russisk, og mye tyder på at han var blitt påkjørt med vilje, og at noen i ettertid har forsøkt å skjule liket.

Den avdøde kan knyttes til en blodig massakre i Finland, som tilsynelatende har med en feilslått narkotikahandel å gjøre. Men hvordan og hvorfor havnet mannen i skogen utenfor Haparanda? Og hvor har det blitt av narkotikaen og pengene?

Politibetjent Hannah Wester må snu hver stein for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, siden det er andre som også leter etter byttet, som den russiske leiemorderen Katja. Når hun inntar Norrbottens län, blir byen rammet av flere uventede og brutale hendelser.

Og på få døgn snus livet i avsidesliggende Haparanda opp ned.  

"Ulvesommer" er en velfortalt krim med en god historie som overrasker mer enn én gang.

Handlingen er spennende og intens, og har ingen kjedelige passasjer. Skrivestilen gjør det enkelt å leve seg inn i boken, og spenningen stiger jevnt og trutt underveis, så det er solid underholdning på sitt beste. For øvrig legger avslutningen tydelig opp til en oppfølger. 

Som lesere vet vi hele tiden mer enn politiet. Vi får blant annet raskt kjennskap til vedkommende som kjørte mannen ned og som prøvde å skjule ham ved å grave ham ned. I mannens bil var det to bager. Den ene av dem inneholdt mange millioner euro, den andre et stort parti narkotika. Vi kjenner også til den russiske kvinnen Katja, som har mottatt en klar ordre om å finne narkotikaen og pengene, og drepe personen som tok dem. Hun er overbevist om at det bare er en amatør fra lokalområdet som har stjålet bagene, og at det bare er et spørsmål om tid før han/hun begynner å bruke pengene eller selge narkotikaen. Og hvis det er noe Katja er flink til, så er det å vente.

"Ulvesommer" er så absolutt en habil bok innen krimsjangeren. Historien har mange av de ingrediensene man kan forvente av en fengende thriller; som en heftig jakt, mord, etterforskning osv. Men det er Rosenfeldts fremragende personkarakteristikker som hever boken over mange andre i samme sjanger. Især hovedpersonen Hannah Wester skildres med dybde og troverdighet.

Hannah er 54 år gammel. Hun ha hatt en svært tøff barndom, noe som fremdeles preger henne. Hun er gift med Thomas. Han er hennes klippe i livet, men ikke engang med ham, er hun i stand til å snakke om alt.

Teamet rundt Hannah og deres innbyrdes relasjoner er realistisk og nyansert beskrevet. Dessuten vet Rosenfeldt hvordan man skal blande det mer private inn i handlingen, uten at det føles påklistret.

Til å begynne med syntes jeg at det var mange personer å forholde seg til, men gradvis falt brikkene på plass, og min kunnskap om de enkelte karakterene og deres hemmeligheter ble større. Det fungerte egentlig godt, for på den måten ble de til mennesker av kjøtt og blod. Dermed kunne jeg som leser forstå motivene for deres handlinger.

Forfatteren var også flink til å beskrive de geografiske stedene. Haparanda fikk bokstavelig talt sin egen stemme i boken. I tillegg pirret viddelandskapet og de øde områdene i seg selv nervene mine, og gjorde alt spennende på en litt annerledes måte, enn om det hele eksempelvis hadde funnet sted i en litt større svensk by.

Som en lidenskapelig krimelsker gleder jeg meg over alle de gode krimromanene som til stadighet utgis. "Ulvesommer" føyer seg bestemt inn i rekken av fantastiske krimromaner. Hans Rosenfeldt har attpåtil klart å skrive en avslutning som gjør at man ønsker at oppfølgeren allerede var klar. For jeg gleder meg veldig til å lese neste bok i denne serien!

onsdag 3. februar 2021

"De andre" av C.J. Tudor

De andre
C.J. Tudor
Thriller
336 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2021

C.J. Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenåring sluttet hun på skolen og har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter.

"De andre" er C.J. Tudors tredje roman. Som hennes to første romaner, er også denne en mørk psykologisk thriller, rå i sin ærlighet og resolutt i sine beskrivelser av livets harde realiteter.

Historien begynner med Gabe, en overarbeidet ektemann og far som innerst inne vet at han er mye bortreist, og at det har skadet forholdet til kona Jenny og deres fem år gamle datter Izzy. Det er grunnen til at han har avlagt et høytidelig løfte til familien sin, om at han denne dagen skal komme tidlig hjem. Likevel er rushtidskøen han sitter fast i, i ferd med å gjøre han til en løgner - igjen. For å få tankene ut av hodet og frustrasjonen lagt til side, vender Gabe sin oppmerksomhet mot de glorete klistremerkene på den rustne gamle bilen foran seg. Men så oppdager han et skremt, lite barneansikt som plutselig dukker opp i bakvinduet på bilen. Det går bare et lite sekund, men Gabe kunne ha kjent igjen denne jenta nær sagt hvor som helst. Hun har musefletter, lyse blå øyne og et mellomrom i munnen fra en nylig mistet tann. Jenta er nemlig hans datter Izzy. Og det siste han ser, bak i den gamle bilen, er munnen hennes som mimer ordet pappa. Gabe ser henne aldri igjen... 

Tre år senere er Gabe alene, og det livet han en gang kjente så godt er borte - det ble knust den dagen han så noen kjøre avgårde med Izzy. Siden han ikke var i stand til å følge etter bilen, grunnet køen på motorveien, hadde han kjørt hjem. Der ble han tatt imot av politiet som fortalte ham at kona og datteren var blitt drept i et innbrudd. Men Gabe er helt sikker på at han så Izzy den dagen, til tross for hva vitner og rettsmedisinerne hadde å si. Han vet at den lille jenta hans er i live og at hun fortsatt befinner seg et sted der ute og bare venter på å bli funnet. Håpet om å finne henne igjen, nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død. Derfor kjører han dag og natt opp og ned motorveien, i håp om å få et glimt av bilen med klistremerkene som har hjemsøkt drømmene hans hver eneste natt de siste tre årene. Til slutt bærer søket etter datteren frukter - men kanskje ikke helt av det slaget han hadde sett for seg. Noe har nemlig ledet ham til de mørkeste krokene av internett, hvor han har fått kjennskap til en gruppe som kaller seg "De andre". Har man mistet en kjær, hevder "De andre" at de kan være behjelpelige. Alt de ber om er en tjeneste til gjengjeld.

Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. Prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt.

For Fran kjenner til sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.

"De andre" må være den hittil beste romanen av C.J. Tudor! Jeg likte de to foregående bøkene hennes svært godt, men følte at de begge skortet en smule på originalitet. Denne var derimot av det originale slaget, og på samme tid både gripende og intens.

C.J. Tudor er utvilsomt en dyktig forteller. Handlingen er spennende og fartsfylt, og den er uforutsigbar, men har et lite snev av det overnaturlige ved seg. Hvis du ikke liker det, kan jeg fortelle at det absolutt ikke vedrører en stor del av boken. 

Romanen har i tillegg en konstant underliggende spenning, hvor du alltid fornemmer at noe uhyggelig kommer til å skje. Og det gjør det også - mange ganger. 

Samtidig er miljøbeskrivelsene svært gode. Dessuten er stemningen til å ta og føle på.

"De andre" er velskrevet, men skrevet i en litt annen stil enn Tudors tidligere romaner, som begge vekslet frem og tilbake mellom fortid og nåtid. "De andre" gjør også dette, men ikke i samme grad. For øvrig har Tudor komponert sin historie stramt. Det er ingenting som føles overflødig.

Kapitlene er hovedsakelig korte, mange av dem avslutter med en liten cliffhanger.

Historien fortelles fra tre personers ståsted; Gabe, Fran, og Katie (en servitør som arbeider der Gabe jevnlig fyller bensin og tar seg en kopp kaffe). Den handler om en mors kjærlighet til sin datter. Den handler om en far som forsøker å finne datteren sin, og hvor hengiven og besluttsom han i så måte er, selv når ingen andre tror på ham. Den handler også om hevn, om å gjengjelde et øye for et øye, en tann for en tann, noe som kan lede en til å ta beslutninger uten å tenke over hvilke konsekvenser det vil få for en selv eller andre. Den handler om å begå menneskelige feil, og siden måtte betale prisen for dem. Og sist, men ikke minst, om de mørke hemmelighetene som vi aldri vil at noen skal få rede på.

Til å begynne synes karakterenes relasjon til hverandre, å være særs uklar. Men når de først krysser hverandres veier, blir denne klargjort. Dermed økes spenningen betraktelig, samt ønsket om å lese videre. Og siden fortellerperspektivet endres når et nytt kapittel starter, er det enkelt å holde tritt på hvem som er hvem.

Både Gabe og Katie er solide karakterer med edle, naturlige motiv. De er helt ordinære mennesker som har havnet i en sårbar og utsatt situasjon. Fran er også en meget interessant karakter.

"De andre" er en bok som skiller seg ut på veldig mange plan At historien er helt vill og på mange måter utroverdig, er egentlig fullstendig irrelevant. Dette er nemlig en spennende, godt skrevet og ekstremt underholdende roman.

Jeg vil anbefale "De andre" til de av dere som liker en heseblesende, men gripende historie. Jeg kan love deg at du ikke vil bli skuffet!