mandag 28. september 2015

"Det som ikke dreper oss" av David Lagercrantz

Det som ikke dreper oss
David Lagercrantz
Thriller
485 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2015

David Lagercrantz (f. 1962) er forfatter og journalist. Han debuterte som forfatter i 1997 med en bok om den svenske eventyreren Göran  Kropps bestigning av Mount Everest. En fellesnevner for Lagercrantz' bøker er at han har skrevet om store personligheter som har valgt å gå sin egen vei i livet.

En bok som ble en stor suksess, er hans bok om Zlatan Ibrahimovic, "Jeg er Zlatan". Boken ble nominert til den svenske Augustprisen og har solgt millioner av eksemplarer i hele verden.

David Lagercrantz er gift, har tre barn og bor i Stockholm, ikke lang fra Lundagatan.

Lisbeth Salander er tilbake. Millennium-serien fortsetter.


I "Det som ikke dreper oss" møter vi igjen journalisten Mikael Blomkvist og den mistilpassede superhackeren, Lisbeth Salander, hvis veier og skjebner igjen kolliderer gjennom deres møte med forskeren Frans Balder.

Den svenske forskeren Frans Balder er ledende innen sitt felt omkring datamaskiner og kunstig intelligens. Siden noe av hans arbeide har blitt hacket og offentliggjort av et russisk spillselskap, aksepterer han et jobbtilbud fra det mektige dataselskapet Solifon i USA. Hans plan er å finne ut av hvem som har stjålet hans arbeid. Men underveis støter han på farlig kunnskap, og han kommer selv i livsfare.

Han sier opp sin jobb og drar tilbake til Sverige. Det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, tilbyr ham beskyttelse og råder han samtidig til å gå offentlig ut med sin historie.

Balder kontakter den anerkjente journalisten Mikael Blomkvist, og påstår at han sitter på revolusjonerende opplysninger om amerikansk industrispionasje som kan ryste verden. I utgangspunktet er Blomkvist skeptisk, men øyner et scoop som kan redde tidsskriftet Millennium, som er under sterkt økonomisk press, og delvis overtatt av en norsk mediegigant. Men før han får tilegnet seg mer kunnskap, blir forskeren brutalt myrdet av en profesjonell leiemorder. Den eneste vitne, foruten Blomkvist selv, er Balders åtte år gamle autistiske sønn, August, som ikke kan snakke.
Leiemorderen tror at han er så funksjonshemmet at han ikke vil være til noens hjelp. Men der tar han grundig feil, for sønnen er faktisk i stand til å tegne morderen med stor presisjon.

Blomkvist begynner å grave i historien og møter igjen Lisbeth Salander, som faktisk er i gang med sin egen etterforskning av Balder.

Spillet settes i bevegelse, og både NSA, russiske kriminelle med den gåtefulle kvinnen, Tantos, i spissen, politiet og den svenske etterretningstjenesten melder seg som aktører på scenen.

Lagercrantz har faktisk levert en både nøktern og troverdig fortsettelse på Stieg Larssons Millennium-trilogi.

Selv om romanen er litt treg til å begynne med, og inne i mellom skjemmes sterkt av for mye fakta om datateknologi, hacking og autisme, så utvikler historien seg ganske langsomt til å bli en av de bøkene som det er vanskelig å legge i fra seg.

Mange vet nok at Stieg Larssons Millennium-trilogi, skulle ha blitt til ti bøker, hvis det ikke hadde vært for det triste faktumet at Larsson døde av en blodpropp den 9. november 2004.
Noen av disse mener at det er helligbrøde å fortsette å skrive på Stieg Larssons univers. Jeg mener ikke det.
Lagercrantz er tro mot Larssons univers og karakterer, og på samme tid, tilfører han det noe nytt. Han fortsetter med å gjøre Lisbeth like så mystisk som hun alltid har vært.
Språkmessig er det en viss forskjell, men jeg synes så definitvt ikke at det gjorde noe, boken er nemlig særdeles velskrevet.

Historien som fortelles er tidvis høydramatisk og nervepirrende spennende. Spesielt når Lisbeth Salander er på banen stiger dramaet, men også Michael Blomkvist involveres i dramatikken.

Men det er også mange nye karakterer. Det viser seg eksempelvis at Salander har en søster. Hun har faktisk en større rolle i boken.

Som thriller er "Det som ikke dreper oss" bunnsolid. Den er både levende og realistisk, for ikke å snakke om god. Men som en videreføring av Larssons univers lever den ikke helt opp til den store arven.
Likevel er det, etter min mening, absolutt ingen grunn til å holde seg borte fra denne boken.

søndag 27. september 2015

"Kureren" av Kjell Ola Dahl

Kureren
Kjell Ola Dahl
Krim
387 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Kjell Ola Dahl debuterte i 1993, og har siden utgitt en rekke kritikerroste kriminalromaner, blant andre "En liten gyllen ring", som han fikk Rivertonprisen for. Hans kriminalromaner utgis i en lang rekke land. Han driver også et gårdsbruk på Feiring i Eidsvoll kommune.

Oslo, august 2015
Auksjonarius Guri Holter legger et unikt armbånd, som er taksert til over hundre tusen kroner, ut for salg. Det hun ikke vet, er at armbåndet er stjålet og tilhører Turid, som ikke har sett det på førtiåtte år. 

Det tar ikke lang tid før Turid står i skranken ved auksjonshuset i Tollbugaten med krav om å få armbåndet, hun meldte stjålet på slutten av sekstitallet, tilbake.
Armbåndet er nemlig et arvestykke. En av de veldig få tingene hun hadde etter sin mor. Sin biologiske mor som ble

drept.

Oslo, oktober 1942
Den unge jødiske kvinnen Ester Lemkow, som er kurer for motstandsbevegelsen, blir vitne til at faren arresteres. Samtidig blir familien hennes kastet ut av hjemmet, og butikken de eier stengt.
Deretter deporteres de til Auschwitz.

Selv klarer hun å unnslippe.

Men da, Ester såvidt klarer å unngå å bli tatt på Valkyrien for distribusjon av illegale aviser, legger hun to og to sammen. Hun må være angitt, og ser ikke annen råd enn å rømme landet. Hun må komme seg til Sverige. Fortest mulig.

Ikke lenge etterpå, blir Esters venninne Åse Lajord funnet død. Hun er drept. Kvalt på brutalt vis.

Gestapo mener at det er Åses mann, motstandsmannen Gerhard Falkum, som står bak ugjerningen, og at han er en simpel morder som drepte moren til sitt eget barn og etterlot ungen i selskap med liket.

I desember har Ester klart å komme seg helt til Stockholm. Der får hun vite om venninnens død, og at Gerhard , som også har måttet flykte, har ankommet flyktningmottaket i Södermanland. Siden han er ettersøkt for en alvorlig forbrytelse i Norge, et mord på en sivil person, er det usikkert hvordan svenske myndigheter vil forholde seg. Antakelig er det lite å frykte, men man kan ikke vite det sikkert.

I og med at Falkum er en høyt betrodd mann, med stor kunnskap om organisering av motstandsarbeid, får Ester i oppgave å reise til flyktningmottaket og ta ham med til Stockholm før svensk politi reagerer.

Tilbake i Stockholm oppstår det følelser mellom dem. Men året etter, i Huddinge, omkommer Gerhard i en brann.

Oslo, november 1967
Til alles overraskelse dukker Gerhard opp igjen i Oslo. Han er ikke død, men vil heller ikke fortelle hva som skjedde. Siden Gerhard er i live, må det ha vært en annen som døde. Det eneste han vil si, er at han dro fra Sverige, og inntil nylig har befunnet seg i USA, i Minnesota, hvor han har drevet en bensinstasjon. Og at han nå kaller seg for Gary Larson.

Men hvorfor er han, etter så mange år, tilbake på gamle trakter? Ønsker han å finne ut hvem som drepte Åse Lajord? Har han et hevnmotiv?
Men ting kan tyde på at han har noe helt annet for seg.

I de nærmeste årene etter krigen jobbet Ester for den israelske etterretningen. Som pianolærer hjelper hun nå barn med å realisere sitt musikalske potensiale. Timene har hun i sitt eget hjem.

At Gerhard nærmest har oppstått fra de døde, oppleves naturlig nok som et sjokk. Men da nye opplysninger om han kommer Ester i hende, må hun gripe tilbake i sin fortid, og hente frem de kampferdighetene hun ikke har brukt på lenge.

Kjell Ola Dahls roman, "Kureren", er først og fremst velskrevet og velkomponert.

Historien som fortelles er svært fengslende og man legger ikke merke til at den faktisk er på nesten 400 sider.

Handlingsforløpet beveger seg elegant frem og tilbake i tid, mellom 1942, 1967 og 2015.

Miljøbeskrivelsene er troverdige, der både okkupasjonstiden, flyktningemiljøet i Sverige, samt 60-tallet skildres på et forbilledlig vis.

Språket er konsist. Og språkbruket er nøkternt der leseren får vite akkurat såpass mye at det blir spennende.

Persongalleriet er meget godt og nyansert beskrevet. Spesielt får vi god innsikt i Esters liv, tanker og handlinger. Man kan tydelig fornemme hennes angst og usikkerhet.

Dahl har utvilsomt skrevet en sammensatt og helstøpt bok som inneholder alt hva leseren kan ønske seg av spenning.
Det som især imponerer, er hvor raskt man blir grepet av handlingen og karakterenes skjebner. Det i seg selv er naturligvis en stor bedrift.

fredag 25. september 2015

"Luridiumstyven" av Bobbie Peers

Luridiumstyven
Bobbie Peers
Barnebok, 9-12 år
238 sider
Aschehoug
2015

Bobbie Peers (f. 1974) bor på Sotra utenfor Bergen. Han er filmregissør og manusforfatter. Han er utdannet ved London International Film School. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes.

"Luridiumstyven" er hans første bok, og den er nominert til ARKs barnebokpris 2015.

Foreløpig er det planlagt fire bøker i serien om Luridiumstyven.

Den 12 år gamle William Olsen og foreldrene hans lever inkognito under hemmelig adresse og nye navn i Norge.
Egentlig heter han William Wenton, og han er engelsk.

Det er åtte år siden familien måtte rømme fra England. Og åtte år siden bestefaren hans forsvant.

Det begynner også å bli en god stund siden William hadde spurt foreldrene om hva som egentlig skjedde den gangen i London for åtte år siden. Hvorfor de nå het Olsen og hadde lært seg norsk. Hvorfor de bodde i Norge, av alle steder, og hvor det var blitt av bestefaren.

Foreldrene hans hadde nemlig bestemt seg for at de ikke skulle snakke om det. Som om alle hemmelighetene var bedre enn sannheten.

Det lille han visste om det som hadde skjedd, var at det hadde noe med en bilulykke å gjøre. En bilulykke der faren hans var blitt lam.
Men det hadde også skjedd noe mer. Noe som hadde vært så alvorlig at den lille familien hans måtte forsvinne fra jordens overflate.
Og et lite, smalt land, som få hadde hørt om, virket å være det perfekte stedet å forsvinne til - så lenge det varte.

William liker godt å pusle med koder, og noen ganger er koder det eneste han ser rundt seg. For han er alt, egentlig en mulig kode. En hage. Et hus. En bil. Alt han ser på tv, eller leser i en bok. Det er som et stort puslespill.

Han har hatt det sånn så lenge han kan huske. Og han har ofte havnet i trøbbel på grunn av denne ferdigheten. Det er derfor han trives best i sitt eget selskap. Helst på rommet sitt, bak en låst dør hvor han har full kontroll.

William er faktisk verdens beste kodeknekker. Men idet boken starter, har han ingen idé om akkurat det.
Han har det i genene. Bestefaren var nemlig en av de beste kryptologene i verden.

Men én dag drar William på klassetur til Vitenskapshistorisk museum.

Der utstilles Umuligheten, som sies å være verdens vanskeligste kode. Et knippe av verdens beste kryptologer hadde brukt tre år på å lage den. Og nå var den endelig kommet til Norge.

Men grunnet en punktering på vei til museet, kommer de for sent til å få med seg Umulighetsutstillingen. Likevel klarer William å snike seg inn.

Der inne får han en mulighet til å prøve seg på den blanke sylinderen. Og koden som frem til i dag har gått for å være verdens vanskeligste, blir løst.
 
Og det er først når han løser Umuligheten, for deretter å bli sendt til Institutt for Posthuman Forskning, som ligger idyllisk til på den engelske landsbygda, at livet hans tar en ny og uventet retning.

Instituttets spesialitet er forskning på bioteknikk og kunstig intelligens. Hvert år tar instituttet opp et knippe kandidater som har markert seg innen kodeknekking og problemløsning.
Kandidatene er neste generasjons kodeknekkere, som alle har spesielle evner som skal utvikles på instituttet.

Der blir han også presentert for Luridium. Luridium er et slags metall. Eller rettere sagt, intelligent metall, altså et metall som kan tenke selv. Det består av ørsmå datamaskiner på størrelse med atomer og kan programmeres til å skifte form og bli hva som helst. Det er som et flytende, selvtenkende dataprogram. Det kan etterligne alt. Til og med en menneskehjerne.

Men Luridium er også den farligste og mest fascinerende teknologien i verden, og den må for all del ikke havne i feil hender.

I tillegg begynner William gradvis å avdekke sin egen families hemmeligheter.
Og snart innser han, at det haster med å finne bestefaren som på mystisk vis forsvant i Londons undergrunnssystem åtte år tidligere.

"Luridiumstyven" er en spennende bok som er drevet fram av et spennende plott og en interessant karakter.

Det er mange korte kapitler – en stor del er på 4-5 sider – så man kommer hurtig igjennom boken. Det virker dog, som om forfatteren har god styring på både handlingen og plottet.

"Luridiumstyven" holder nemlig et høyt underholdnings- og spenningsmessig nivå. Forfatteren skriver levende og letforståelig, selv om språket i seg selv kunne ha vært noe bedre. Men dette er dog av mindre betydning for en glimrende leseopplevelse.

Miljøskildringene er derimot gode. De er detaljerte og gir leserne en ganske god idé om hvordan det ser ut der handlingen tar dem.

Selv om bokens primære målgruppe er barn i alderen 9 til 12 år, vil den garantert også appellere til ungdommer og voksne.

I all hovedsak synes jeg at "Luridiumstyven" er en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den.

onsdag 23. september 2015

"Mumiens mysterium" av Tom Egeland

Mumiens mysterium
Tom Egeland
Ungdomsbok, 12-16 år
397 sider
Aschehoug
2015

Tom Egeland (født 1959 i Oslo) har skrevet en rekke bøker for barn, unge og voksne. Bøkene hans er oversatt til 24 språk, deriblant engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, koreansk, japansk og kinesisk. For den første av bøkene om Robert, "Katakombens hemmelighet", ble han tildelt ARKs barnebokpris. I 2014 kom oppfølgeren, "Skatten fra Miklagard". "Mumiens mysterium" er tredje bok i serien, og nominert til ARKs barnebokpris 2015!

I "Katakombens hemmelighet" (2013) utforsket de en katakombe i Roma, i "Skatten fra "Miklagard" (2014) kom de over en vikinggrav i Vestfold, og i "Mumiens mysterium" er de - som tittelen mer enn antyder - i Egypt.

Robert hjelper moren sin med et større utgravingsprosjekt i Egypt.
Som vanlig har den 14 år gamle gutten fått være med moren sin på jobb. Moren er arkeolog, og sammen med en egyptisk utgravningsleder har hun ansvaret for arbeidet med et større utgravingsprosjekt.

Et hittil ukjent gravkammer i Kongenes dal skal åpnes.

Kongenes dal ligger utenfor Luxor sør i Egypt, og er gravstedet til en lang rekke egyptiske konger, dronninger og andre mektige menn og kvinner fra oldtiden. Arkeologer har funnet 63 gravkamre i dalen, men det kan finnes enda flere som ikke er oppdaget. Noen er bitte små, andre er enorme.

Moren til Robert hadde nemlig kommet over kartet til gravkammeret i en gammel kiste som har stått bortgjemt på et loft i Bergen i hundrevis av år. Det viste seg at en gruppe kjøpmenn hadde vært i Egypt i middelalderen og kjøpt med seg mange skatter. Blant skattene, i en forseglet krukke, lå et kart som røpet plasseringen til en grav som ingen visste om.

Tenk om det hviler en forbannelse over graven?

Inni seg er Robert slett ikke like sikker som moren på at ikke eldgamle forbannelser kunne hvile over egyptiske gravkamre.

På noen hieroglyfer på steindøren inn til selve gravkammeret står det skrevet noe.
En av arkeologene i følget, oversetter og leser høyt: "Døden skal komme på raske vinger til den som forstyrrer gravens fred."

Det er ingen tvil, de advarende ordene som står skrevet i hieroglyfer over steindøren inn til gravkammeret, er en forbannelse.

I følge moren skrev de sånne advarsler i og utenfor alle gravkamre og på kister og vegger og overalt, med håp om at det skulle skremme vekk gravrøverne.

Men hva om noen av dem er sanne?

Når de omsider kommer seg forbi døren og inn i gravkammeret, bli Robert skuffet. Han hadde nemlig ventet seg et enormt gravkammer bugnende av gull og skatter, med fargerike veggmalerier og statuer i hvert hjørne. Men dette gravkammeret var ikke slik. Sant å si var det litt fattigslig.

Midt på gulvet i gravkammeret står det en sarkofang. Innholdet i kisten får moren til Robert til å gispe.
Det ligger to mumier i sarkofagen. Det pleier aldri å ligge mer enn én mumie i hver sarkofag.

Kongegravene var som regel svært rikt utsmykket. Dette gravkammeret var nakent og fattigslig. Likevel måtte de to mumiene ha vært viktige mennesker i oldtidens Egypt. Det var ikke hvem som helst som fikk lov til å bli gravlagt i Kongenes dal.

Samme dag blir Robert kjent med den nydelige og omtrentlige jevngamle jenta Yasmin, som også er der med foreldrene sine. Hun forteller han at i det gamle Egypt fantes et begrep: dekan. En dekan var en tidsperiode som varte i ti dager. Når en forbannelse var kastet over noe eller noen, tok det en dekan før forbannelsen trådte i kraft. Ti dager.

Etter hvert som handlingen strider frem, oppdager Robert at det er noen som følger etter han. Men hvorfor skulle noen forfølge ham?

Og omtrent samtidig får han vite at det har vært et jorskjelv i Middelhavet, rett ved den greske øya Santorini.

Sammen med Yasmin må Robert finne ut hvem som ble lagt i graven for 3600 år siden, for ihht. hieroglyfene utenfor gravkammeret hviler det en forbannelse over gravkammeret.
En forbannelse som ikke bare betyr døden for Robert og moren, men også for millioner av mennesker bosatt langs Middelhavets kyster.
Robert og Yasmin har ti dager på seg til å forhindre katastrofen. Klarer de å løse den gamle gåten før det er for sent?

"Mumiens mysterium" er en lettlest og fengende roman, der Egelands elegante blanding av mysterier, interessante karakterer og god underholdning er svært så vellykket.

Boken er forfriskende annerledes og den bæres især oppe av en intenst oppbygget spenning, og man får da også pulsen opp flere ganger.
Kapitlene er korte og intense. Og det er et spennende plott, Tom Egeland har satt opp. Han har smidd flere tråder ut, som skal samles til én, noe han lykkes med til det fulle.
Dessuten fungerer språket riktig godt.

Man kan tydelig merke, at det ligger solid research bak denne boken. Fordi, som i de tidligere bøkene om Robert, er historien ledsaget av Roberts egne notater, og vitebegjærlige lesere lærer mye historie. Her kan du lese om dynastier, hieroglyffer, uår, krig og vanskelige skjebner. Den egyptiske historien er nesten like spennende som historien om Robert!

Dette er tredje bok i en serie. Jeg har kun lest én av de to andre, "Skatten fra Miklagard", uten at det hadde noe å si for denne.

"Mumiens historie" er definitivt verdt å lese. Jeg følte meg godt underholdt underveis og håper, at det vil komme flere bøker fra Egeland om Robert.

tirsdag 22. september 2015

"Frank Einstein og elektrofingeren" av Jon Scieszka

Frank Einstein og elektrofingeren
Jon Scieszka
Illustrert av Brian Biggs
Barnebok, 9-13 år
176 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Jon Scieszka elsket naturvitenskap da han var barn. Det snakkes fortsatt om et banebrytende eksperiment der den unge Scieszka plasserte selleristilker i farget vann. Moren hans snakker i hvert fall fortsatt om det. Hjemme i USA har han skrevet så mange bøker at det ikke er plass til å ramse dem opp her. Scieszka var førstemann til å inneha det ærefulle vervet nasjonalambassadør for barne- og ungdomslitteratur. Han bor i Brooklyn i New York og elsker fremdeles naturvitenskap.

Brian Biggs har illustrert bøker av Garth Nix, Cynthia Rylant og Katherine Applegate, i tillegg til sine egne tekster. Han bor i Philadelphia.

"Frank Einstein og elektrofingeren" er bok nummer to i serien om Frank Einstein (barnegeni, forsker og oppfinner), bestevennen Watson, Klink (en selvmontert enhet med kunstig intelligens) og Klank (en nesten selvmontert enhet med

kunstig nesten-intelligens).

Jon Scienszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og skapt et unikt og spennende science fiction-univers. En uimotståelig kjemisk blanding for lesere i slukealderen.

Nok en gang har det unge geniet, Frank Einstein, laget en ny og fantastisk oppfinnelse; elektrofingeren. Dette er en mekanisme som kan brukes til å hente energi hvor som helst (ved å bare trykke på en knapp), og som vil gi hele byen Midville tilgang til gratis, trådløs solenergi.

Men da han og bestevennen Watson skal vise elektrofingeren til byens innbyggere, klarer klassekamerat og erkerival T. Edison å sabotere hele demonstrasjonen og skremme alle sammen.
T. Edison har nemlig planer om å få enekontroll over Midvilles energiressurser, for deretter å bli rik ved å forlange en volsom høy pris for elektrisiteten.

Vil Frank klare å bevise at hans trådløse energiforsyning er trygg? Og hvor er det blitt av T. Edison og hans kompanjong, sjimpansen herr Sjimp? Du må selv lese boken for å finne ut av alt dette.

"Frank Einstein og elektrofingeren" er en barnevennlig tilnærming til relevante og tidsriktige tema som vedrører alternative energikilder.
Historien er brakt til liv med tydelige karakterer, lumske skurker, og morsomme replikker. Den er også full av visuell appell.

Mens du leser, kan du dessuten kikke på de mange diagrammene som illustrerer ulike vitenskapelige prinsipper og konsepter som Frank i løpet av boken deler med Watson. Siden de to guttene eksperimenterer med energi, forteller Frank om Newtons lover, kraft og bevegelse, energityper (som roboten Klink kan demonstrere med alt sitt praktiske tilbehør), og Nicola Teslas forsøk på å overføre energi uten bruk av ledninger.

Boken er morsom og lettlest, og innehar bl.a. beskrivelser av enkle eksperimenter og demonstrasjoner som man kan gjøre med kun noen få husholdningsartikler, som salt, pepper, ballonger, og en skje.

Frank Einsteins energinotater angående de forskjellige emnene som han forsøker å forklare for Watson, kan leses bakerst i boken. Der finner du til og med en oppskrift for "Maur på en kvis" av Herr Sjimp, selv om jeg personlig vil anbefale at du erstatter maurene med rosiner. :-)

"Frank Einstein og elektrofingeren" vil passe perfekt for barn i storskolen som liker humor, sprø forskere og oppfinnelser, roboter, skurker som har sin egen sjimpanse, og mye latter.

Dette er en utmerket bok for unge lesere som har en gryende interesse for naturvitenskap.



Min anmeldelse av bok nummer en i serien om Frank Einstein, "Frank Einstein og antimateriemotoren":

søndag 20. september 2015

"Pym Pettersons mislykka skoleball" av Heidi Linde

Pym Pettersons mislykka skoleball
Heidi Linde
Barnebok, 9-13 år
210 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Forfatteren Heidi Linde (f. 1973 i Asker) er en høyt skattet forfatter.

Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og er utdannet manusforfatter fra Den Norske Filmskolen på Lillehammer.
Hun debuterte med barneboken "Myggstikk" i 1998. Og kom i 2002 med den første romanen for voksne, "Under bordet". Senere har hun skrevet flere romaner for barn og voksne. Linde har også skrevet radiodramatikk, og gikk av med seieren i den nordiske hørespillkåringen i Helsinki i 2008 for hørespillet Schmokk.

I år er hun aktuell med "Pym Pettersons mislykka skoleball", som er nominert, som en av fem kandidater, til selveste Arks barnebokpris, samt voksenromanen "Norsk sokkel".

"Pym Pettersons mislykka skoleball" er den fjerde boken i serien om Pym Petterson. Serien er solgt til fire land.

Møt den snart 13 år gamle jenta Pym Petterson. Den yngste av i alt tre søsken, i en familie på fem. De to eldre søskene hennes er tvillinger (Sanna og Sigmund) og har nylig blitt konfirmert.

Snart er det et avbrekk fra skolen og en åtte ukers lang sommerferie.
Likevel vokser universet og det forandrer seg hele tiden.
Men for Pym finnes det verre og ikke minst synligere forandringer.

For fra høsten av venter det nemlig en skikkelig stor forandring, og den heter ungdomsskolen.
Alt vil bli annerledes. Hun vil få karakterer, den nåværende klassen hennes vil bli splittet, og enda verre: De kommer ikke til å ha Hilde noe mer som lærer. Hilde som har vært Pyms lærer i fire år, og som kjenner Pym bedre enn hun gjør selv. Iblant føles det i hvert fall slik. Hilde som er den beste læreren hun noensinne har hatt.

På ungdomsskolen vil hun kanskje få en streng og sur lærer, en som kjefter og klager, og som garantert vil se dumt på henne og si:
Pym, hva i all verden er det for et slags navn?
Og så kommer det elever dit fra to andre barneskoler. Så det vil bli fem eller seks klasser på åttende trinn.

Men før den tid vil foreldrene male stuen hjemme, og de vil ha en demokratisk avstemning om fargevalget.

Dessuten har de andre i klassen plutselig blitt så opptatte av kjærester og forelskelser. F.eks. har Sofia nettopp blitt sammen med Syver.

Og så er det selvfølgelig skoleballet for elevene på syvende trinn.
Bortsett fra Pym, er samtlige gira på skoleball. Er det fordi skoleballet er den store avslutningen for barneskolen, og begynnelsen på noe annet? Handler Pyms motvilje om det? Det der med forandring.

Midt oppi alt dette (ja, faktisk når hun er med moren på kjøpesenteret for å prøve kjoler), får hun mensen. Pym som hater ordet mensen, for ikke å snakke om pubertet.

Pym har det slett ikke enkelt. Og desto mer forvirret blir hun, når hun merker at hun begynner å få rare følelser for Omar i klassen. Det er nemlig noe med smilet hans. Noe som gjør at hun ikke kan slutte å se på han. Og det slår henne at det er mye ved Omar hun ikke har lagt merke til før nå. Noe som egentlig er skikkelig merkelig, i og med at de tross alt har gått i samme klasse i snart syv år.
Men nå ser hun ham med helt nye øyne.

Med "Pym Pettersons mislykka skoleball" har Heidi Linde skapt en umiddelbar og tankevekkende fortelling om hvilke følelser som rører seg i et barn som er i ferd med å bli en tenåring.

Vår heltinne, eller kanskje antiheltinne, er Pym Petterson. Hun er bokens forteller og jeg-stemme, og hun gir oss et ærlig, usminket bilde av sin hverdag.

Pym er ca. 13 år. Og nettopp denne aldersgruppen vil ikke bare være i stand til å gjenkjenne det Pym gjør, men de vil også være i stand til å gjenkjenne hennes reaksjoner og følelser.
Hva barn/ungdom synes er vanskelig å sette ord på, setter "Pym Pettersons mislykka skoleball" inn i en historie som gir mening og som de kan speile seg i, og som en voksen også kan få noe ut av å lese.

Kledt i ungdommens egen sjargong, forteller "Pym Pettersons mislykka skoleball" en rørende, listig og humørfylt historie om en litt spesiell, men også helt vanlig norsk jente.

"Kepler 62 - Nedtelling" av Bjørn Sortland og Timo Parvela

Kepler 62
- Nedtelling
Bjørn Sortland og Timo Parvela
Illustrert av Pasi Pitkänen
Barnebok, 9-12 år
166 sider
Piggsvin Forlag
2015

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med "Det er ikkje natta" (1992), og han har siden skrevet nesten 50 bøker for barn og ungdom, blant annet den populære bokserien "Kunstdetektivene". Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Øyvind Torseter, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av "Raudt, blått og litt gult" sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehoug-prisen for hele forfatterskapet.

Timo Parvela (1964) er Finlands fremste barnebokforfatter og flere av hans bøker er tilrettelagt for scene og TV, og den svært så populære Ella-serien har også blitt filmatisert. Parvelas bøker har blitt oversatt til over 20 språk og han har blitt tildelt den viktigste barne- og ungdomslitteraturprisen i Finland.


Pasi Pitkänen (1984) studerte grafisk design ved Aalto University og der gikk han også på kurs om film, animasjon og astronomi. I flere år har Pitkänen illustrert barnebøker og han har også jobbet som illustratør, figurdesigner og grafiker i Rovio Entertainment, som står bak Angry Birds, og hans illustrasjoner har vært publisert over hele verden. Pitkänen henter inspirasjon ved å observere mennesker, populærkultur, natur og barndomsminner.

Kepler62 er en helt ny spenningserie av Bjørn Sortland og Timo Parvela. De skriver annenhver bok. Bøkene er illustrert av Pasi Pitkänen.

"Invitasjonen" og "Nedtelling" er de to første bøkene i serien. De kan leses uavhengig av hverandre.

"Nedtelling" er nominert til Arks barnebokpris 2015.

Historien foregår i en fremtid, hvor jorden har opplevd et økologisk sammenbrudd, hvor ressursene er knappe og det er lite optimisme som rår. 

Hovedperson og forteller, Marie Vallvik, er datter av en svært rik våpenhandler. Og fordi han er så rik, er faren redd for at hun skal bli kidnappet. Derfor går hun ikke på en ordinær skole, men får hjemmeundervisning.

Moren til Marie døde av hjertesvikt og faren er aldri hjemme. Han er på jobbreise hele tiden, og Marie tror han håper på at tredje verdenskrig snart vil bryte ut.
Hadde det ikke vært for at moren hadde oppdratt Marie sånn passe, så ville hun, i følge henne selv, ha vært en uspiselig heks som drømte om å konstruere håndholdte hydrogenbomber til neste krig.

Marie bor i et digert herskapshus som kan kan minne om en blanding av en katedral, Wayne Manor i Batman og Galtvort. Og det er de to eldre tjenerne, Magda og Alfred, som sørger for hennes primære behov.

Marie som forøvrig er 14 år gammel, lengter etter et vanlig, enkelt liv på et lite sted.

Etter å ha betalt noen nerdevenner til å runde det umulige Kepler62-spillet for seg, mottar hun noen koordinater til et spesifikt sted. I farens private Falcon-jet, blir hun fløyet til dette stedet, som viser seg å være Areal 51 i Nevada.

Der får hun beskjed om at hun er plukket ut til å være blant de første menneskene som skal sette føttene på en planet i et annet solsystem (med navn Kepler62), en planet som minner om jorden, og som egner seg til å bo på. Kepler62 er en stjerne, litt mindre enn vår sol. Den er kjernen i et solsystem på fem planeter som kanskje har lignende livsvilkår som oss, såkalte eksoplaneter. Ett tusen to hundre lysår unna.

Men før hun kommer så langt, må hun igjennom en treningsleir, hvor hun med ti-tolv andre barn og ungdommer, vil få hard fysisk fostring, og opplæring i bl.a. førstehjelp og våpenbruk.

Men av det utenomjordiske vesenet, Hviskeren, som kommuniserer via telepati, og som holdes fanget på Area 51, får Marie en underlig beskjed, en gåte. Og like etterpå kunngjør Marie at hun ikke lenger ønsker å være involvert i noen ekspedisjon ut i verdensrommet, at hun vil bort derifra, men det er allerede for sent...

Science fiction og spesielt fremtidsscenarier med en mer primitiv verden eller dystopier, hvor vår verden slik vi kjenner den i dag er i forfall, har de siste årene blitt populære med især "The Hunger Games" eller "Divergent". Med "Kepler62" har vi her et bud på en fremtidsfortelling for de litt yngre leserne (9 - 12 år), både gutter og jenter.

Jeg tror ikke man skal undervurdere betydningen av den litterære kvalitet, inkludert språk og fortellingens kraft, i barne- og ungdoms litteraturen i henhold til å holde på den unge leserens oppmerksomhet. Det er nemlig ikke bare voksne som gripes av et godt språk.
Og i "Kepler62 - Nedtelling" er språket klart og lett tilgjengelig uten at det går ut over handlingen, som i en økende spenningskurve inneholder både humor og uhygge.

Historien har et høyt tempo og som leser blir man revet med inn i handlingen.

Det er dessuten et godt samspill mellom tekst og illustrasjoner, der illustrasjonene så definitivt er med på å løfte boken.

Totalt sett er kvaliteten på denne boken høy, både språklig og plottmessig.

"Kepler62 - Nedtelling" er en underholdende og lettlest bok for barn og ungdom. En klar anbefaling fra meg.


 

lørdag 19. september 2015

"Min tid 2016" av Björg Thorhallsdottir

Min tid 2016
Björg Thorhallsdottir
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram

Björg Thorhallsdottir (f. 1974) er en av Norges fremste grafikere. Hun har hatt mer enn 40 separatutstillinger i inn- og utland, hun har utsmykket kirker, kontorer og offentlige bygg i hele Europa.
Hun har også illustrert flere bøker og tidsskrifter, og gitt ut egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag.
Hvert år møtes tusenvis av mennesker på hennes arrangement Hjertefred rundt om i landet, og i Sandvika i Bærum etablerte hun sitt eget lille kulturhus Lykkehaven i 2010.
"Min tid 2016" er Björgs sjette kalender.

Første gang jeg leste om kalenderen, var den gangen da bladet Kamille loddet ut tre stykker på facebook siden sin.

Siden da har det ikke gått ett år uten at "Min Tid" har vært med meg i vesken. Eller rettere sagt: Den og en annen

almanakk, samt boken "Ro" av Björg Thorhallsdottir.

Hvorfor?

Ok. Jeg begynner bakerst, der det står:

"Du har fått 365 dager som du pakker opp sakte, en dag om gangen. Nyt de små overraskelsene og øyeblikkene. En dag vil du se at det var disse som var de store øyeblikkene."

Det er en praktfull tegning bakerst i kalenderen. Over to hele sider.

Deretter er det en side med fire bilder av Björg, der hun maler og etser i atelieret sitt i Barcelona.

Etsing er alt annet enn lett å få til. Man må skrive og tegne speilbildet. Dessuten tar selve trykkeprosessen litt tid.

Hvordan tror du at en slik tegning vil ta seg ut på en vegg som du ser ofte?
Hver eneste illustrasjon i "Min Tid", kan nemlig kjøpes.

Deretter følger det 10 sider med notatark.
Der kan du skrive noe, som er helt spesielt for deg.

Hver uke er fordelt over to sider, der du kan kan lese noen ord som Björg har valgt ut. Og en notatplass for uken, eller det kan være et bilde.
Det kan variere mer: Fordi Thorhallsdottir har lagt hjertet sitt ned i kalenderen.
Det rause store hjertet, med så stor takhøyde.

Det er bare å se og se, og ta dette til deg.
I din bok!

Men se hvordan forfatteren kommer med forslag til deg.

"Dette har jeg oppnådd i desember".
"Dette vil jeg fixe i desember".

Den yngste som fikk "Min Tid" i fjor av meg, er kun 12 år gammel.
Så almanakken passer til flere, enn voksne.

For mer informasjon, kan du gå inn på:

www.bjorgt.no

Og ha for all del med deg en penn.
Den kan du nemlig feste i almanakkens lekre silkesnor.

Jeg kan ikke unnvære "Min tid" av Björg Thorhallsdottir. En finere følgesvenn finner ikke jeg.





fredag 18. september 2015

"Til jord skal du bli" av Mons Kallentoft

Til jord skal du bli
Mons Kallentoft
Krim
329 sider
Oversetter: Kurt Hanssen
Kagge Forlag
2015

Mons Kallentoft har med sine krimromaner om Malin Fors blitt hyllet av både lesere og kritikere, og bøkene er oversatt til 30 språk. Mons er født i 1968, oppvokst utenfor Linköping i Sverige og bor i dag på Mallorca.

En tidlig maimorgen blir liket av Peder Åklund funnet. Han blir funnet i en dike ved Gøta Kanal. Han ligger naken. Og det er vanskelig å se hva han døde av, siden kroppen ikke har et eneste spor av vold. Senere skal det vise seg at Peder Åklund er tidligere Sverigedemokrat. Grunnet sterke rassistiske utsagn, har han blitt utestengt i fra partiet.

Men mot alle odds har den unge mannen blitt omvendt.

Samme kveld som han blir funnet drept, blir den 16 år gamle Nadja Lundin meldt savnet. Mye tyder  på at hun er bortført,og at de to hendelsene henger sammen. Men, hva er fellesnevneren i disse to alvorlige hendelsene? Det er

det, Malin Fors og etterforskerne skal til bunns i.

Videre: Hva har disse to menneskene til felles?
Hvorfor er nettopp disse valgt ut?

Noe som blant annet kjennetegner Malin Fors, er den eiendommelige intuisjonen hun råder over over.
Hun har en svært høy oppklaringsprosent. Og hun regnes som en av Sveriges beste etterforskere.
Etterhvert aner hun at noen, leker med politiet. Noen taler via mord, og har slett ikke tenkt å la seg stoppe.
Hva er det han eller hun vil si?

Dette er en av de mest nervepirrende kriminalromaner som Mons Kallentoft har skrevet.

Boken er handlingsmettet, med en bratt spenningskurve.
Den er rett og slett uhyggelig, og plottet er særdeles uventet.

Mons Kallentoff skriver på sin egen måte, som ingen andre gjør. Helt i fra sin første krim har han belyst historiene fra den dødes sted. Og det er nettopp dette som gjør krimhistoriene hans så uhyggelige.

Samtidig som historien tar plass, forsvinner datteren til Malin Fors, i utlandet.
Aldri har hun hatt det så tøft under en etterforskning, og det er lett å henfalle til Tequila og øl igjen.
Problemet er at hennes nye sjef ikke tolererer dette.
Hvordan skal dette gå?

Igjen, en høyst aktuell kriminalroman der fokuset rettes på Sverigedemokraterna.

Jeg klarte ikke å sove, så uhyggelig var den.

tirsdag 15. september 2015

"Monster" av Jørgen Jæger

Monster
Jørgen Jæger
Krim
420 sider
Juritzen forlag
2015

Jørgen Jæger er født i 1946, og er bosatt i Bergen. Han har jobbet med salg og salgsadministrasjon det meste av sitt voksne liv, og er nå forfatter på heltid. Han debuterte med kriminalromanen "Skyggejakten" i 2003, den første i serien om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn. Bøkene er frittstående, men man vil følge dramatiske hendelser i hovedpersonenes liv fra bok til bok.

Han skrev en rekke kriminalnoveller for ukepressen i 80 og 90 årene. Jørgen har to voksne barn og to "stebarn", fire barnebarn og tre "stebarnebarn". Han bor på Hop i Bergen sammen med sin kone Marit og border collien Aic.

"Monster" er den åttende bok om lensmann Ole Vik.

Det er høst i Fjellberghavn. 

Familien Dahl har av ideologiske årsaker startet et helt nytt liv på Ramnes, i fjellet like ovenfor Fjellberghavn, hvor de har bodd de siste par årene.
Det finnes ikke et menneske som vet hvem de egentlig er, bare noen få byråkrater med taushetsplikt. Familien Dahl lever med skjult identitet og er drapstruet av Anne Dahls tidligere mann, og den elleve år gamle datteren Theas egentlige far.

De lever med fiktiv identitet, innvilget av Politidirektoratet, og bor på hemmelig adresse etter den såkalte kode 6, den strengest graderte sikkerhetskoden som kan tilbys mennesker som er truet på livet.

Én dag kommer ikke datteren Thea rett hjem som avtalt etter skolen. Når hun omsider dukker opp, virker hun rar og annerledes, nærmest skremt. Hun vil heller ikke snakke med foreldrene. I følge læreren og skolebuss sjåføren, har Thea ikke vært noe annet enn blid og fornøyd hele dagen.
Noe må altså ha skjedd mellom holdeplassen, der hun gikk av bussen, og det lille bruket hvor de bor. Kan det være Annes voldelige eksmann, Ragnvald Hagen, som angivelig sitter i fengsel, som har klart å spore dem opp?

Når Ulrik, Annes nye ektemann, ikke lenge etterpå, nesten blir slått ihjel inne i den forfalne driftsbygningen på det fraflyttede nabobruket, er hun sågar ikke lenger i tvil, de er ikke trygge der lenger heller.

Så skjer et drap. Som endrer alt.

Lensmann (og hovedperson) Ole Vik, er langtidssykemeldt etter å ha blitt påkjørt under en biljakt, men er, mer eller midre, på vei tilbake etter en rekonvalens som hadde gått raskere enn både han og legene hadde forutsett.

Men, nå blir han tilkalt, og sammen med politioverbetjent Cecilie Hopen, får de en besværlig sak å ta fatt på.

Vik har dessuten private problemer å handskes med, som bl.a. innebærer et valg for fremtiden.
Har han en fremtid sammen med kjæresten Marte Mellingen (som har vikariert for han på Fjell politistasjon, eller politihuset, som stasjonen blir kalt på folkemunne i Fjellberghavn), som vi forøvrig stiftet bekjentskap med i "Ridderkorset", og som vanligvis bor i Drammen med sine to barn? Eller må han gi avkall på henne?
I tillegg har Cecilie vansker i sitt forhold til kjæresten, Bernhard Ro. 

Familien Dahl som lever med konstant angst, forsøker etter beste evne å komme til hektene igjen, etter de høydramatiske opplevelsene. Men deres hverdag er ikke enkel. Trusselen de har hengende over seg er nemlig fortsatt like reell. Dessuten synes politiets etterforskning å være preget av både vanskeligheter og uforutsigbarhet.

"Monster" er en fornøyelse å lese.

Romanen er godt skrevet, plottet er både overraskende og spennende, og som leser forsynes man med mange spor.
Jørgen Jæger er en særdeles kompetent krimforfatter som vet å fortelle en fengslende historie, slik at vi som lesere lar oss fange fra første side.

Det er en uhyre spennende historie som blir rullet opp for oss, der stadig overraskende vinklinger dukker opp.

Det er ingen tvil om at Jørgen Jæger er flink til å skru et godt plot sammen. Hans karakterskildringer feiler det absolutt ikke noe, og særlig beskrivelsene av Ole Vik, Cecilie Hopen og Anne Dahl er svært så overbevisende og holdbare. Det omstendelige politiarbeidet, men også andre aspekter ved historien, skildres på ypperlig vis. Og som sedvanlig, fletter Jæger inn en god porsjon med relevant samfunnskritikk.
Samlet sett er det ikke den minste tvil om at vi her har et helt ærlig og elegant stykke skriftlig arbeide.

Det er dessuten mye atmosfære i boken, både i beskrivelsen av Fjellberghavn og de omkringliggende naturskjønne områder.

Det er nok av spenning i "Monster", og til tross for bokens relativt store omfang, går det fort å lese den. Det er en page-turner.

torsdag 10. september 2015

"Brente skygger" av Kamila Shamsie

Brente skygger
Kamila Shamsie
Roman
393 sider
Oversatt fra engelsk av Linn Øverås
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Kamila Shamsie er født i Pakistan i 1973. Hun har skrevet flere romaner og har mottatt en rekke litterære priser.

"Brente skygger" er hennes første bok på norsk. Den har mottatt fantastiske anmeldelser og ble også nominert til the Orange Prize Broadband Prize for Fiction. Kamila Shamsie bor i London og Karachi.

"Brente skygger" forteller en historie om vennskap og lojalitet på tvers av kulturer og landegrenser.
Handlingen strekker seg fra 1945 og frem til nåtid, og over forskjellige geografiske områder, fra Japan til India og Pakistan, og til USA.
Hovedpersonen er den japanske kvinnen Hiroko Tanaka og de menneskene som hun møter i løpet av sitt liv.

Den 21 år gamle lærerinnen, Horiko, har nylig forlovet seg med den tyske mannen Konrad Weiss, da amerikanerne

slipper atombomben over Nagasaki, den 9. august 1945. 
Både faren og forloveden dør. Hiroko derimot overlever, men med sår på sjel og kropp.

To år senere velger Hiroko å forlate hjemlandet, Japan, hvor både fortiden og fremtidshåpet har blitt utslettet av atombomben.
Konrad hadde fortalt henne om halvsøsteren, Elizabeth, og hennes britiske ektemann, James Burton, i Delhi, i India, og Hiroko bestemmer seg for å dra dit. Dette blir starten på et livslangt vennskap mellom Hiroko og Elizabeth, selv om landegrenser og avstand etter hvert vil skille dem.

I India starter Hiroko sitt liv på nytt, og hun gifter seg med Elizabeths tjener, Sajjad Ali Ashraf. Men ikke så lenge etterpå, ulmer uroen i India, og Hiroko og Sajjad flytter til nabolandet Pakistan. Der får de sønnen Raza.

Raza er en begavet gutt, men har store identitets problemer. Han er født og oppvokst i Pakistan, men med sine øst-asiatiske trekk, ligner han ikke på andre pakistanere.

Etter en familietragedie, velger Hiroko og Raza å flytte til New York, hvor også Elizabeth, på dette tidspunktet, bor. Hun må dermed nok en gang starte på nytt i et nytt land.
Hiroko er nå en eldre kvinne og mye har endret seg.

Livet i USA synes å gjøre godt med dem, men  terrorangrepene den 11. september 2001 skaper en stor avstand mellom den vestlige- og den muslimske verden.

Men hvilken verden hører Hiroko og Raza til i? Hvordan skal de overvinne de kulturelle forskjellene? Og hvilken innvirkning har disse kulturelle forskjellene på deres liv?

"Brente skygger" er en svært overbevisende bok, som får deg til å gruble over religion, etnisitet og hvilke roller de spiller i en konfliktfylt tid. Men det betyr ikke at boken er belærende, langt i fra.

Dette er en bok fylt med gripende øyeblikk, og den retter søkelyset mot kulturkollisjoner og den uvitenheten som ofte preger diskursen mellom vesten og østen.
Unntatt Hiroko og Sajjads kjærlighetsfylte ekteskap, og Hiroko og Elizabeths livslange vennskap, gir dessverre ikke boken mye håp om at det eksisterer kompatibilitet mellom to ulike kulturer. Det er konstante spenninger, og den ene katastrofen synes å følge den andre som et resultat av disse, katastrofer som antakelig hadde vært unngått hvis mennesker rundt om i verden hadde evnet å kommunisere med hverandre på et mer fornuftig vis.

Forfatteren skriver godt, og hennes skildringer av Hiroko og de ulike kulturene, som hun beveger seg i, og de kulturkonflikter som dermed følger, er meget gode.
Hovedbudskapet, som kanskje ikke er så veldig originalt, synes å være at vi mennesker er fiendtlig innstilt til hverandre og vi er dårlige til å kommunisere våre kulturelle forskjeller. Likevel er dette, i høyeste grad, et svært aktuelt budskap.

Forfatterens intensjon med boken er uansett god, for slik jeg ser det, er nettopp kommunikasjonen mellom ulike kulturer som regel preget av uvitenhet og misforståelser.

"Brente skygger" forteller en kraftig og skremmende, men også en vakker historie, og er en bok jeg så absolutt kan anbefale.

søndag 6. september 2015

"Før snøen legger seg" av Bjørn Bottolvs

Før snøen legger seg
Bjørn Bottolvs
Krim
280 sider
Kolon forlag
2015

Bjørn Bottolvs, født 1946 på Kongsberg, bosatt i Bærum. Han debuterte med kriminalromanen "Kometen" i 1999. Deretter fulgte "Is" (2002), "Mairegn" (2004), "Når natta er som svartest" (2006), "Døde vitner lyver ikke" (2007), "Granaten" (2009), "Drapet på Taparud Gård" (2010) og "Etter den søte kløe" (2012). Bjørn Bottolvs har også skrevet bøker for barn og unge.

Bjørn Bottolvs er forhenværende førstebetjent ved Oslo politidistrikt, og har jobbet i politiet i over 30 år. Hans kriminalromaner om Jo Kaasa kjennetegnes ved solid innsikt i den vanlige politimannens arbeid og tilværelse.

"Før snøen legger seg" er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo.


Det er kaldt, det er sent om høsten, og klokken har passert midnatt. Patruljerende politibetjent Jo Kaasa jobber nattskift.

Han og makkeren, Kaisa Riitta Sara, befinner seg ved Majorstukrysset, da de får beskjed om å ta en sving innom Frognerparken. Der finner de en tynnkledd, spinkel guttunge gående. Han er redd, og angst lyser av øynene hans. De velger å ta gutten med seg i bilen. Til å begynne med er han taus som en østers, men de får omsider rede på hvor han bor. Av guttens mor, Ellinor Henriksen, får de høre at hun var i ferd med å melde han savnet. Hun er aleneforsørger og jobber som lege. Gutten, hvis navn er Jimi, er tretten år gammel og går på Majorstua skole. Denne gangen gikk det heldigvis bra, noe som ikke alltid er en selvfølge i en politimanns hverdag.
Allerede ved neste oppkalling får Kaasa smertelig erfare dette.

I Dalsveien på Slemdal har en kvinne opplyst om at terrassedøra til naboen står åpen. Da Kaasa og Sara ankommer åstedet, finner de en naken, eldre mann liggende død på gulvet i stua. Det er ingen synlige skader på mannen, og bortsett fra den åpne døra, et veltet bord og en knust lampe, er det heller ingenting som umiddelbart kan tyde på at en kriminell handling har funnet sted. Men Kaasa legger merke til noe som ligner et blåmerke på avdødes ene tinning.
Rettsmedisinerne hevder siden at blåmerket kan skyldes slag med stump gjenstand eller støt.

Et par dager senere blir det funnet en død kvinne i isen noen få meter fra land på Sognsvann.
Senere viser det seg at kvinnen var Ellinor Henriksens søster, Elise, og at hun ikke hadde druknet, men blitt drept.

Avsnittet får det hektisk da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker.

Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir enda mer komplisert når han og kollegaene i tillegg må etterforske en kidnappingssak, hvor offeret er Jimi, nevø av den avdøde kvinnen og Ellinors sønn.

Det blir en etterforskning som vil lede Kaasa og kollegaene hans dypt inn i Oslos underverden.

Skuffet blir man aldri, når en ny bok av Bjørn Bottolvs utgis, og "Før snøen legger seg" er ikke noe unntak.

Når man leser Bjørn Bottolvs romaner, er det viktig å lese igjennom linjene. Da klarer man å fornemme all den praktfulle naturens vink som nærer alt han skriver.

Historien er spennende og godt skrudd sammen. Spenningskurven er stadig økende, slik at man til slutt ikke kan slippe boken, og med Oslo som et levende beskrevet bakteppe får boken et autentisk preg.

På relativt få sider skjer det mye, og sakene blir mer og mer komplisert etter hvert som flere og flere usikkerheter dukker opp. Bare helt på slutten faller brikkene på plass.

"Før snøen legger seg" kan forøvrig enkelt leses uten kjennskap til de første bøkene om Jo Kaasa.

Forfatteren er tro i mot sitt persongalleri, og hans utførlige personskildringer og dialoger gjør historien kraftig. Bottolvs er ekstremt god til å portrettere mennesker og relasjoner, slik at man føler, at man kommer tett inn på dem. Og han gjør det med stor innlevelse og menneskelig innsikt.

De fleste av karakterene har vært med helt siden den første boken. Det er nesten som å lese om venner.

Hovedpersonen er den snart seksti år gamle politibetjenten Jo Kaasa. Han er separert (kona flyttet ut for vel ett år siden) og far til to gutter (eldstesønnen bor sammen med kjæresten i Trondheim, den yngste er i militæret i Bergen). Han er sindig og klok, og synes å være en god kollega.
Kaasa er tilfreds med sitt virke som patruljerende politi. Det er noe med spenningen han føler ved å komme først til et åsted, og å kunne yte publikum tjenester. Da han hospiterte som etterforsker for noen år siden, hadde han nettopp savnet dette.
Man følger Kaasa både hjemme og på jobb.

Kaasas makker er den nesten tretti år yngre samiske kvinnen Kaisa Riitta Sara. Kaasa har sans for hennes spesielle form for humor, og de to synes å ha god kjemi. Sammen har de kjørt patrulje i nærmere tre år.

Bottolvs kan noe med ord, som er få forundt. Nå har jeg vært med hele veien, og gjennom disse ni bøkene om Jo Kaasa, har jeg blitt underholdt, og frydet meg hver gang over den språklige formuleringen Bottolvs legger for dagen.

Det er synd at bøkene hans ikke er blitt mer publisert i utlandet (kun to av dem er oversatt til tysk), for han skriver særdeles godt, plottet er sikkert hver eneste gang, spenningen er høyst tilstedeværende, han er i stand til å bygge en svært troverdig atmosfære, og ikke minst er patruljerende politiarbeid hans øyesten.

I det hele tatt er "Før snøen legger seg" en svært god roman som, etter mitt skjønn, bekrefter at forfatteren er blant de aller beste krimforfattere.


De åtte første romanene om politibetjent Jo Kaasa.
Jeg kan trygt anbefale samtlige.

lørdag 5. september 2015

"Med beina på nakken" av Arne Svingen

Med beina på nakken
Arne Svingen
Barne-/ungdomsbok 9-13 år
160 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Arne Svingen (f. 1967) har skrevet mange romaner for barn, ungdom og voksne. Bøkene hans er oversatt til ti språk og han har mottatt en rekke priser.
I flere år har Svingen jobbet med å bedre lesingen blant barn og unge, med særlig fokus på gutters lesing. Han er en av de forfatterne som har turnert mest på skoler og biblioteker.
Arne Svingen debuterte i 1999 med voksenromanen "Handlingens mann" og den første barneboken om Hubert: "Flekken". Siden har bøkene kommet tett: blant annet ytterligere syv Hubert-bøker, som er oversatt til tysk, svensk, ungarsk, dansk og italiensk. Hubert har også blitt tegnefilm.
I 2003 kom første bok i serien om Bendik og monsteret med illustrasjoner av Jens Kristensen. Den første av bøkene om bendik er blitt animasjonsfilm.
I 2012 startet han barnebokserien Svingens mørke verden.
Svingen har skrevet mange populære bøker for eldre barn. Både "Tause skrik" og "De tøffeste gutta" har kommet i en

rekke opplag og fått priser der ungene selv har stemt frem vinneren.
"De tøffeste gutta" gikk til filmen i 2013. 50 000 så den på kino, før den ble utgitt på DVD. Nå har Moskus film tatt opsjon på "Sangen om en brukket nese", og jobber med å lage film av historien.

Han har også et sterkt forfatterskap for ungdom bak seg. "Sommeren vi kledde oss nakne" som han skrev sammen med Helene Uri er kommet i flere utgaver og opplag. Sammen skrev de også den kritikerroste romanen "Din vakre jævel", som ble nominert til Uprisen 2013. For "Svart elfenben", som utkom på Cappelen, fikk han Brageprisen. Han har også utgitt musikkbransjeromanen "Karisma" og den flerkulturelle kollektivromanen "Frosten" kom tidlig for denne aldersgruppen. I tillegg har han skrevet flere voksenromaner, hørespill for NRK og tegneserieromaner.

"Med beina på nakken" er nominert til Arks barnebokpris 2015.

Hovedpersonen i boken er en ung gutt som heter Eirik, eller "Johnny" som faren har insistert på å kalle ham helt siden de ankom Berlin med bare en bag som bagasje, og en liten bunke euro i lommene.

Eiriks liv er i ferd med å bli snudd helt på hodet. Han er på tur med faren sin, og sammen har de to tatt toget helt til Berlin, i Tyskland.
Men dette er ikke noe ordinær ferietur. De to er på flukt. Faren har nemlig hentet Eirik hos fosterforeldrene, Ingrid og Stein, og tatt ham med seg uten lov.

I et forsøk på å skape et bedre liv for de to, har faren tatt ham med seg til Berlin.

Faren til Eirik er en nokså ukonvensjonell mann. Han vil så gjerne få ting til, men det går aldri helt som planlagt. En ting er i hvert fall sikkert, han er rede til å gjøre hva som helst for sønnen. Og hvis det innebærer at de må leve et liv på rømmen for å være sammen, så er det verdt det.

"Med beina på nakken" er en varm, gripende og original barnebok som tar for seg sår og viktig tematikk.

Boken handler om et nokså spesielt forhold mellom en far og en sønn, og om et desperat forsøk på en ny start.

Hovedpersonen, Eirik, sitter i rullestol. Han er lam fra livet og ned, etter en trafikkulykke der moren mistet livet. Det var faren som kjørte ulykkesbilen, og han var ruset på både amfetamin og alkohol.
Disse opplysningene kommer gradvis frem i handlingsforløpet, noe som er med på å holde interessen ved like helt til siste side.

Vi blir godt kjent med de to hovedpersonene, og de er lette å bli glad i.
Historien favner dybde og karakterutvikling. Og før siste side er nådd, har både Eirik og faren hans, fått større innsikt og erfart nye sider ved seg selv.

Eirik er en forholdsvis beskjeden gutt med en vanskelig fortid i bagasjen. Det synes tidlig i boken at det er noe som plager han, og at dette "noe" ligger der som noe usagt mellom Eirik og faren. Dette gir "Med beina på nakken" en ganske unik atmosfære.

Selve historien berører vrien og intrikat tematikk, og jeg synes at forfatteren, Arne Svingen, både er modig, og har funnet den riktige balansen mellom det vonde og vanskelige, og det gode og morsomme. Han har dessuten evnet å flette inn mye optimisme i historien.

Bokens fortellertemme tilhører Eirik, og jeg synes at han er troverdig, saklig og enkel. Vi får aldri vite Eiriks alder, men jeg vil nok tro at han er mellom 8 og 10 år gammel.

"Med beina på nakken" er ikke en trist bok. Det er heller en bok som bringer vanskelige tema til torgs, som f. eks. far/sønn forhold, skyldfølelse, sorg og medynk. Boken innehar i tillegg mye varme og humor.

Jeg synes det er flott at barnelitteraturen også kan formidle sår tematikk, for barn både forstår og oppfatter ofte mye mer enn det mange tror.

"Med beina på nakken" er en særdeles god bok som definitivt vil appellere like mye til ungdommer og voksne, som til barn.

Anbefales varmt!

http://www.dagbladet.no/2015/08/31/kultur/bok/litteratur/arks_barnebokpris/tom_egeland/40881378/

fredag 4. september 2015

"Pegasus" av Danielle Steel

Pegasus
Danielle Steel
Roman
367 sider
Oversatt av Kjersti Løvaas
Schibsted Forlag
2015

Danielle Steel (f. 14. august 1947 i New York) er en av verdens mest populære forfattere. Hittil er det solgt over 590 millioner eksemplarer av romanene hennes, som stadig topper bestselgerlistene. Steels bøker blir lest i 47 land og er oversatt til 28 språk.

Danielle Steel har ni barn, og bor både i San Francisco og i Paris. Hun har fått flere priser for sitt forfatterskap. Nylig ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.

Danielle Steel har ikke skrevet så mange romaner med et historisk bakteppe, men når hun først begir seg ut på oppgaven, blir som regel resultatet meget bra. "Pegasus" er i så måte ikke noe unntak.
Med 1940-tallet og Nazi-Tyskland som bakteppe, forteller denne boken en historie om to nære venner, og den ekstraordinære rasen av hester som oppdrettes av en av dem, og redder livet til den andre.

Nicolas von Bingen og Alex von Hemmerle tilhører det tyske aristokratiet. De er naboer, begge er enkemenn og oppdrar sine barn på hver sin luksuriøse eiendom i Böhmen. Dagene går med til ridning, jakt, og i Alex sitt tilfelle, avl av verdifulle Lipizzanere, en svært spesiell hesterase som fødes brune/svarte, men gradvis skifter farge etterhvert som de blir eldre, til helt hvit.

Da Nicolas via faren får kjennskap til at han er kvart jøde og må flykte fra Tyskland med sønnene, eller risikere å bli sendt avgårde til en konsentrasjonsleir, blir han mildt sagt sjokkert. Han har aldri møtt moren sin, men er blitt fortalt at hun døde i barsel og i tillegg en helt annen enn den hun egentlig var. Da han får greie på at hun ikke bare er i live, men også halvt jøde, blir han svært overrasket.

Å måtte forlate hjemlandet for en usikker fremtid, i og med at han har ingen reelle arbeidserfaringer, synes å være et stort problem for Nicolas. Men så kommer Alex opp med en løsning som innebærer to spesielle Lipizzanere, emigrasjon til USA, og et sirkus!

Nicolas og de to sønnene hans flykter dermed over Atlanteren til USA. Og i Florida slår Nicolas seg sammen med et sirkus og sammen med den hvite hingsten Pegasus blir han stjernen i showet.

Boken, "Pegasus", ga meg en fantastisk leseopplevelse.

Historien som fortelles tar oss med gjennom livene til fire generasjoner i en familie, tre i en annen, og forbindelseslinjene mellom dem som overlever igjennom 75 år, etterkommere av Nicolas og Alex, og deres helt spesielle hester.

Karakterene portretteres med høy troverdig og de er mangefasetterte.

Danielle Steel er en begavet forfatter som de fleste nok forbinder med romantisk litteratur. Denne boken innehar også en kjærlighetshistorie, som forøvrig er fylt med hjertesorg. Men ved å benytte historiske fakta tar hun oss ikke bare med tilbake til en grusom tid, men viser på samme tid hvordan livet, uten advarsel, kan endres på de mest uvanlige måter.

"Pegasus" av Danielle Steel er en glimrende bok som jeg med glede kan anbefale, kanskje spesielt til de av dere med en viss forkjærlighet for kombinasjonen romantikk, historie og spenning.

torsdag 3. september 2015

"Demontannlegen" av David Walliams

Demontannlegen
David Walliams
Illustrert av Tony Ross
Barnebok, 10-12 år
Oversatt av Sverre Knudsen
439 sider
Aschehoug
2015

Barnebøkene til den britiske forfatteren og komikeren David Walliams ligger på bestselgerlistene i flere land, og hylles av kritikerne. Flere omtaler David Walliams som den nye Roald Dahl, og han er tre ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize. Bøkene er oversatt til mer enn 30 språk.

"Demontannlegen" har fått prisen National Book Awards Childrens Book of the Year.

Det er ikke mange bøker som tilbyr sine lesere et gratis gebiss med på kjøpet, men det er nettopp hva man får, dersom man går til anskaffelse av David Walliams siste bok, "Demontannlegen".

Med en litt spesiell form for humor, sympatiske og interessante karakterer, samt spenning, moro og rampestreker, har bøkene til David Walliams vært et friskt pust i barnebok verdenen.

Og han treffer definitivt en nerve med denne morsomme og hysteriske boken om noe ekkelt som lusker på tannlegekontoret.

Den tolv år gamle gutten Alfie har svært dårlige tenner. Han har ikke vært hos tannlegen siden han var veldig liten.
Etter et skjebnesvangert besøk hos tannlegen da han var seks år gammel, sverget Alfie at han aldri skulle gå til tannlegen igjen. Og helt frem til nå har han heller ikke gjort det. I løpet av årene har det kommet mange innkallinger i posten fra tannlegen, men Alfie har gjemt dem alle for faren sin.
Resultatet har blitt en munn full av gule og brune tenner.

Alfie lever et nokså trist liv. Han bor sammen med faren som er alvorlig syk, og det er Alfie som må ta vare på ham. Faren sitter i rullestol og har store lungeproblemer etter å ha arbeidet mange år i kullgruvene. De to har dessuten lite penger å rutte med. I tillegg blir Alfie ertet på skolen, fordi han går med hullete klær.

Moren til Alfie døde da han ble født, så han hadde aldri blitt kjent med henne.
Men heldigvis har Alfie et usedvanlig godt forhold til faren.

Som så mange andre barn, legger også Alfie tenner som han har mistet under hodeputen om natten, med håp om at tannfeen vil bytte dem ut med en mynt.

Men når ekle ting som vepsebol, kattebæsj, skitne sokker og døde flaggermus havner under puten i stedet for mynter, innser Alfie og bestevennen hans, Gabz, at det er noe ondt som har overtatt tannfeens jobb.

Men hvem er det? Hvordan klarer dette vesenet å snike seg inn på barnas soverom uten å bli sett? Og hva i all verden skal vedkommende med alle disse tennene...?

Og de to guttene har helt rett! Inn i historien trer nemlig frøken Råthe, demontannlegen med en skummel hemmelighet.

"Demontannlegen" forteller en morsom, ellevill og skummel historie om Alfie, gutten med det store hjertet og den enda større tannlegeskrekken.

Alfie er en sympatisk gutt og situasjonene han må handskes med er uventede.

Forfatteren, David Walliams, unngår en nedlatende tilnærming som så mange andre forfattere har, når deres hovedperson er en ung gutt med hjemlige problemer.
I stedet er han ikke redd for å håndtere vanskelig tematikk på en måte som vil appellere til barn.

Og hvis du tror at denne boken bare er for barn, kan du ikke ta mer feil. Den er faktisk bedre og friskere enn mange bøker som er rettet mot et mer voksent publikum.

Selve historien innehar både frysninger og ugagn, og plottet er eventyrlig. Jeg synes at dette er Walliams beste bok hittil, og mener at den setter en usedvanlig høy standard som fremtidig barnelitteratur vil ha problemer med å nå opp til.

Det er forøvrig mye varme i alt det komiske. Walliams skriver godt. Jeg hadde nok forestilt meg et dårligere håndverk og en større besettelse av kroppslige funksjoner (noe som synes vanlig i mange barnebøker), men humor er bredere enn som så. Og Walliams får til den riktige balansen. Sluttresultatet har ikke blitt annet enn meget bra.

Jeg likte "Demontannlegen" særdeles godt, og jeg syntes at historien var morsom, så vel som rørende.
Og med strålende illustrasjoner av Tony Ross, er dette en bok som garantert vil falle i smak hos både gutter og jenter.

 

onsdag 2. september 2015

"God natt, June" av Sarah Jio

God natt, June
Sarah Jio
Roman
288 sider
Oversatt av Mari Johanne Müller
Cappelen Damm
2015

Sarah Jio har skrevet sju romaner som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 22 land. "God natt, June" er hennes fjerde bok på norsk, etter "Morgengry", "Frost i mai" og "Huset på stranden". Sarah Jio bor i Seattle sammen med sine tre små sønner og en golden retriever.

June Andersen er viseadministrerende direktør i en stor bank i New York City. Sammen med sin sjef, Arthur, er hun spesialist i å avvikle små bedrifter som ikke gir avkastning. I sitt profesjonelle liv gjør hun det særdeles godt, men i privatlivet fungerer ikke alt like bra.

Men, når June begynner å innse at hun faktisk ikke er spesielt fornøyd med tilværelsen, får hun greie på at grandtanten, Ruby, er død og har etterlatt henne sin elskede bokhandel i Seattle  - kalt Blåfulgl Bøker. Denne legendariske barnebokhandelen startet Ruby opp i 1946.

Full av skyldfølelse, fordi hun ikke har hatt tid til å treffe grandtanten de siste ti årene, drar June til Seattle for å bli kjent med detaljene i grandtantens testament. På dette tidspunktet, har hun forøvrig intensjoner om å selge bokhandelen, i og med at hun tross alt har et liv i New York.

Men når June ankommer Seattle, er svært lite som hun på forhånd hadde trodd. For det første, er hun fremmedgjort fra sin søster Amy, og til en viss grad også moren.

Deretter er det alle brevene som hun finner, og som viser at Ruby brevvekslet med den berømte amerikanske barnebokforfatteren Margaret Wise Brown. Browns bok, "God natt, måne", hadde vært en av Junes favorittbøker som barn, og hun blir derfor sjokkert når hun oppdager at grandtanten hadde hatt god kontakt med forfatteren.

I tillegg, snubler June borti det faktumet at Ruby hadde hatt en affære med en gift mann i mange år, og at hun antakelig hadde gitt fødsel til et barn - som ble adoptert bort.

June finner dessuten et brev som har blitt sendt til Ruby fra hennes egen bank i New York, og som forteller at Blåfulgl Bøker vil bli avviklet med mindre et boliglån og restskatten betales umiddelbart.

Det skjer faktisk ganske mye i denne boken. Hvis jeg hadde røpet mer, inkludert Junes gryende forhold til Gavin, mannen som eier restauranten ved siden av bokhandelen, ville det ha ødelagt mye av spenningen for de av dere som ennå ikke har lest "God natt, June".

Uansett, Jio har nok en gang evnet å skrive en fantastisk roman. 
Og hennes måte å formidle historien på er som sedvanlig mild, og tar, på et helt unikt vis, leserne med på en nærmest åndelig reise, der opplevelsene er fulle av sjel.

"God natt, June" forteller en historie, jeg vil tro, de fleste kan identifisere seg med.
Den handler om vanskelige familieforhold, mistak, anger, aksept, selvbevissthet, tilgivelse og å kjempe for det man ønsker.

Boken handler også om å finne den rette balansen mellom familie og karriere, men mest av alt, om den forvandlende kraften som finnes i kjærligheten.

Og som i likhet med Jios tidligere bøker, innehar "God natt, June" ingredienser som et enkelt kriminalmysterium, noe hjertesorg, litt romantikk og en slutt som definitivt vil glede leserne.

Jio har ellers gjort et særdeles godt stykke arbeid med karakterene.
Hovedpersonen, June, var f.eks. en svært interessant karakter. Hun var en plaget sjel som definitivt hadde mye med seg i bagasjen.

Brevene mellom Ruby og Margaret Wise Brown var forøvrig en fryd å lese, og jeg kunne nesten ikke vente på at neste brev skulle bli funnet.

Hvis du liker en hjertevarm bok med et overbevisende plott, så bør du absolutt lese "God natt, June".
Dette var nemlig en bok som virkelig rørte meg.