mandag 28. mai 2018

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" av Andy Riley

Kong Kortbukse
- og den onde keiseren
Skrevet og tegnet av: Andy Riley
Barnebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt og tekstet av: Hans Ivar Stordal
Egmont Kids Media Nordic AS
2018

Andy Riley har skrevet mye morsomt til filmer og tv-serier, han har til og med vunnet priser for det, som BAFTA-priser og en Emmy. Andy har bidratt med manus til tv-versjonene av David Walliams' "Gangsterbestemor", "Gutten i kjolen" og "Reinsdyret Robbie". Han har også skrevet til filmer som "Gnomeo og Julie" og "Piratene!". Andy Riley elsker cowboyhatter over alt, og han kan dra en fryktinngytende FO HO HO HO.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er første bok i serien om Kong Edwin. Bok 2 kommer allerede høsten 2018.

Kong Kortbukse, også kjent som Kong Edwin av Edwinland, er en ni år gammel monark med en forkjærlighet for å spise sjokolade og ha på seg sin kongekrone hele tiden.

Selv om Edwin er enehersker i kongeriket Edwinland, må han likevel ha hjelp av en voksen til vanskelige ting. Edwinland er heller ikke så veldig stort, og det finnes bare en landsby i landet, som heter "Landsby".

Kong Edwin er så glad i folket sitt, at han hver eneste fredag gir dem gratis sjokolade, som han har brukt alle lommepengene sine til å kjøpe.

Alle innbyggerne er glade, inntil den dagen katastrofen inntreffer - det er ingen penger igjen i Edwinlands offisielle sparegris (som for øvrig er like stor som et hus og som står midt i borggården i slottet).

Men én konges nederlag er en annens mulighet, så den onde Keiser Fuskesen i nabolandet Fuskisonia forbereder seg på å invadere Edwinland. Kan Edwin redde landet sitt?

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en særdeles morsom barnebok. Fylt til randen med både fortellerglede og scener som er genuint morsomme.

Historien er fortalt med oppfinnsomhet og Edwin og hans blandede skare av hjelpere er beskrevet med varme og livlighet.

Boken er skrevet i et klart og direkte språk, med korte setninger. Tekststørrelsen er passe stor og linjeavstanden god. Noe av teksten er stilisert, men det forstyrrer ikke bokens enkle lesbarhet.

De artige illustrasjonene er et vesentlig element i boken, som ikke bare er med på å holde fortellingen i bevegelse, men som også fremhever de komiske elementene i historien. I tillegg finner man et dobbeltsidig kart over de to kongedømmene; Edwinland og Fuskisonia, samt et portrettgalleri av hovedpersonene i boken. For øvrig har den et delikat trykk og en flott innbinding.

Boken vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en sjarmerende bok, som vil underholde både barn og foreldre.

Jeg ser frem til neste bok om Kong Kortbukse!



lørdag 26. mai 2018

"Ildhjerter" av Kamila Shamsie

Ildhjerter
Kamila Shamsie
Roman
284 sider
Oversatt fra engelsk av Anne Cathrine Wollebæk, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kamila Shamsie (f. 1973) er en anerkjent og prisbelønnet forfatter, født og oppvokst i Karachi. Hun har en bachelor i skrivekunst, og en master i Fine Arts fra universitetet i Massachussets. Hun debuterte med "In the City by the Sea" i 1998, og fulgte opp med "Salt and Saffron" i 2000, samme år som hun ble kåret til en av Orange's "21 forfattere fra det 21. århundret". Hennes første utgivelse på norsk er den internasjonale suksessen "Brente skygger" (norsk utgave 2010). "Ildhjerter" er hennes siste roman, og den utkom i 2017 til svært gode kritikker.

Kamila Shamsie, forfatteren bak suksessen "Brente skygger", har skrevet en høyaktuell, politisk og hjerteskjærende roman om lojalitet mot familie og fedreland. "Ildhjerter" ble nominert til Booker-prisen 2017.

De snart 19 år gamle tvillingene Parvaiz og Aneeka var små barn da faren døde på vei til Guantánamo Bay, arrestert for terrorisme, og bare 12 år gamle da moren og bestemoren døde, kun én måned etter hverandre. Isma, deres eldre søster, ble derfor tvunget til å legge studiene til side for å ta hånd om sine yngre søsken.

Når romanen begynner, har pakistanskfødte Isma forlatt Storbritannia for å gjenoppta studiene i USA. Hun er på vei til å ta en doktorgrad i sosiologi i Amherst i Massachussets.

Aneeka har begynt å studere jus, og Parvaiz jobber som ekstrahjelp i en grønnsaksbutikk. Han forsøker å finne en måte å forfølge sin lidenskap for lydteknikk, og samtidig leve opp til Ismas ønske; at han skal klare å ta vare på seg selv.

Men det tar ikke lang tid før han reiser avgårde for å følge sin egen overbevisning. Da Parvaiz endelig gir lyd fra seg, befinner han seg blant en gruppe jihadister i Syria.

Samtidig, på en kaffebar i Massachusetts, møtes Isma og Eamonn Lone. Eamonn er sønn av Karamat Lone: Storbritannias innenriksminister, sønn av pakistanske innvandrere og viden kjent for sin tøffe holdning overfor muslimske immigranter i Storbritannia.

Når Eamonn får se et bilde av Aneeka, Ismas søster, blir han håpløst forelsket i henne.

Han returnerer til Storbritannia og innleder et forhold til Aneeka. Dermed vikles de inn i et spill som er større enn dem selv, og som får dramatiske konsekvenser for begge familier.

"Ildhjerter" er en tankevekkende og emosjonell roman! Jeg hadde ikke forventet meg en så velskrevet og kraftfull bok. "Ildhjerter" takler et særs vanskelig, men aktuelt tema - hvordan terror påvirker den mellommenneskelige tilliten.

Både person- og miljøskildringene er nyanserte og troverdige.

Spenningen bygger seg gradvis opp. Bokens første del fokuserer på Isma og hennes reise til USA hvor hun møter Eamonn. Det er interessant lesning, men uten den store dramatikken.
I de påfølgende avsnittene, som vies de andre karakterene, lærer vi bl.a. barnas far og Eamonns politikerfar å kjenne. Deretter får vi rede på hva som har skjedd med Parvaiz, noe som omsider leder oss til en svært så dramatisk avslutning.

På mange måter er historien som fortelles svært eksplosiv. Det er en sterk leseopplevelse som ikke bare gir rom for ettertanke, men også appellerer til hele følelsesregisteret.

Jeg sier ikke at boken er feilfri. Historien beveger seg nemlig gjennom perspektivet til hele fem karakterer. Og de ulike tidslinjene den tar oss igjennom, kan tære på selv den mest tålmodige leser. Men fortellingen er smart konstruert og holder et såpass høyt tempo, at man likevel blir sittende som limt til sidene.

"Ildhjerter" er en imponerende roman, og spesielt i sitt avsluttende kapittel, dypt rørende. Det er en kompleks og hjerteskjærende bok som dveler ved det som binder oss sammen, og det som bestreber seg på å rive oss fra hverandre.

Anbefales sterkt!

fredag 18. mai 2018

"Det store i det lille" av Jodi Picoult

Det store i det lille
Jodi Picoult
Roman
511 sider
Oversatt av Nina Aspen. MNO
Bazar Forlag
2018

Jodi Picoult har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Hun er oversatt til et førtitalls språk. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og barn.

Tittelen "Det store i det lille", er en henvisning til et sitat som ofte tillegges pastor dr. Martin Luther King jr.: "Hvis jeg ikke kan gjøre store ting, kan jeg gjøre små ting på en stor måte."

Hovedpersonen Ruth Jefferson er en dyktig fødselssykepleier ved det lille sykehuset Mercy-West Haven, med mer enn tjue års erfaring, som setter sin ære i å gi nyfødte og deres mødre den beste omsorg.

Til tross for sin svarte bakgrunn, har Ruth klart seg veldig godt i livet. Hun bor i et velstående, overveiende hvitt nabolag og har en tenåringsønn, Edison.

Når en nyfødt baby dør etter en rutineoperasjon på sykehuset, er det ingen tvil om hvem som vil bli stilt til ansvar: sykepleieren som hadde forbud fra babyens far om å ha noe som helst med barnet å gjøre.

Foreldrenene som mistet sin lille sønn, Brittany (Brit) og Turk Bauer, er erklærte nynazister med bakgrunn i White Power-bevegelsen og NADS (Nord-Amerikansk Døds-Skvadron), og viser klar sympati med Ku Klux Klan. Etter sønnen Davis' død søker Turk oppreisning ved å gå eksplisitt etter Ruth, den eneste svarte sykepleieren på fødeavdelingen.

Kennedy McQuarrie jobber som forsvarsadvokat for samfunnets svakeste. Mange av hennes klienter er svarte, men for Kennedy selv betyr ikke hudfarge noe. I hennes øyne har alle krav på en rettferdig rettergang. Da saken med den svarte fødselssykepleieren Ruth, som er anklaget for mord på en nyfødt, som hun bestemt fikk forbud om røre av barnets rasistiske far Turk Bauer, havner på Kennedys bord, vet hun umiddelbart at dette er den type sak, hun ble advokat for å vinne.

Skillet mellom hvit og svart har alltid vært tydelig for Ruth. Når hun blir anklaget for å ha drept Davis, opplever hun at hudfargen blir brukt mot henne. Men hennes forsvarsadvokat, den hvite Kennedy McQuarrie, vil imidlertid ikke at saken skal vurderes ut fra spørsmålet om rase. Men er det egentlig rettferdig overfor Ruth - og vil hun i så fall finne seg i det?

Mens saken pågår, og det kommer for dagen, hva som faktisk skjedde på sykehuset, blir alle involverte parter - den siktede sykepleieren, den sørgende faren og den hardt kjempende forsvareren - tvunget til å se nærmere på den verdenen de bor i, og sannhetene de har trodd på og levd etter.

"Det store i det lille" er en roman om fordommer og makt, om hva som skiller oss og binder oss sammen.

Med et land som aldri har vært mer splittet enn nå, og hvor hatet synes å spre seg i alle retninger, som bakteppe, tilbyr Picoult en bok som ikke bare takler rasespørsmålet på forbilledlig vis, men som også vil utfordre den mest hardhudede leser.

Jodi Picoult har skrevet en viktig roman om rasisme og fordommer. Likevel evner hun å vise hvor nyansert en sak er. På overflaten kan det virke nokså banalt: Den bitre hvite nynazistiske faren hater den pliktoppfyllende og arbeidsomme svarte sykepleieren som har vært på feil sted på feil tidspunkt. Jodi Picoult legger nemlig så mye mer til historien, som for øvrig er inspirert av en virkelig hendelse i Flint, i Michigan.

Fortellerperspektivet veksler mellom Ruth, Kennedy og Turk.

Karakterene er skildret på mesterlig vis. Selv Turk Bauer, forkjemperen for hvites overherredømme, fremstår menneskelig og faktisk også kjærlig, til tross for hans onde rasistiske handlinger. Forholdet mellom Ruth og den offentlige forsvareren Kennedy er komplekst og Ruths sønn Edisons kamp midt i de sensitive tenårene er troverdige og ærlig portrettert.

Når man som jeg higer etter gode miljø- og personskildringer, får man her mye for pengene.

Boken er lettlest og velskrevet, og enda den er svært så omfangsrik, går det fort å lese den. Den gir også masse stoff til ettertanke - slik Jodi Picoult alltid gjør.

"Det store i det lille" er en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest de senere år.

Den forteller en sterk historie som vil forandre livet ditt og åpne øynene dine.

Les den! Og hvis du allerede har lest den, så les den igjen! "Det store i det lille" kan ikke anbefales varmt nok!

"Avdeling 73" av Sofie Sarenbrant

Avdeling 73
Sofie Sarenbrant
Krim
336 sider
Oversatt av: Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2018

Sofie Sarenbrant (f. 1978) har skrevet åtte kriminalromaner som er solgt til 13 land og i over 1,3 millioner eksemplarer. Den svenske forfatteren, som tidligere har jobbet både som fotograf og sportsjournalist, har hatt stor fremgang de siste årene. Hun bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.

"Avdeling 73" er Sarenbrants fjerde bok om politietterforskeren Emma Sköld.

På et sykehus kan hvem som helst komme og gå...

Når politietterforsker Emma Sköld våkner opp på Danderyds sjukhus etter fem måneder i koma, har hun ingen anelse om hva som har skjedd. Det siste hun husker, er at hun leverte sin fire år gamle datter Ines, med samboeren Kristoffer og dro til stallen for å ri. Emma får vite at hun har vært involvert i en rideulykke, og at legene ikke kan love henne at hun noen gang vil kunne gå igjen.

I Emmas fravær, har Kristoffers tidligere kjæreste tatt på seg rollen som reservemamma. En rolle hun ser ut til å trives litt for godt i. For å holde et øye med Emma, har hun dessuten tatt seg jobb på sykehuset. Så lenge Emma er på intensivavdelingen, er sikkerheten streng, men når hun blir overført til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg henne.

Emma har en følelse av at noe er galt, og hun forsøker febrilsk å tvinge frem minner fra ulykken. Hun blir stadig mer overbevist om at hun har vært offer for en forbrytelse og ber sin kollega og sjef Nyllet om hjelp med å finne ut sannheten. Hvorfor skulle noen skade henne? Og hvem er det fremmede kvinneansiktet som alltid dukker opp i drømmene hennes?

"Avdeling 73" er en krim hvor handlingen hovedsakelig foregår i et sykehusmiljø.

Hovedpersonen Emma Sköld er sengeliggende stort sett gjennom hele boken. Hennes fortvilelse over mangelen på krefter, eller energi, er godt skildret. Å ligge hjelpeløs i en seng med slanger i kroppen, uten å være i stand til å komme seg ut, kan nemlig tære på enhvers tålmodighet. Beskrivelsene av den maktesløshet og sårbarhet som Emma opplever, er forresten en av bokens styrker.

Siden vår hovedperson må overbevise alle andre om at det er noe som ikke helt stemmer, fremstår ikke denne boken som noen ordinær krim der en forbrytelse skal etterforskes og oppklares, men mer som et personlig drama.

At den tidligere kjæresten ikke har rent mel i posen, er lett å forstå, men er det flere skurker?

Boken begynner svært bra, men det dabber etter hvert litt av. Derimot tar det hele seg kraftig opp mot avslutningen, som for øvrig er av det overraskende slaget.

Selv om historien tidvis kan være litt tynn, er boken likevel spennende, og den griper tak i deg allerede fra første side.

Kapitlene er svært korte, de fleste av dem bare 2-4 sider lange, noe som gjør at man hele tiden får lyst til å lese enda et kapittel.

Språket er lettleselig og det flyter helt greit. Dessuten har Sarenbrant greid å skape en tilfredstillende balanse mellom spenning og litt mer avslappende handling.

"Avdeling 73" kan leses uavhengig av de foregående tre bøkene i serien om politietterforskeren Emma Sköld, men jeg vil likevel anbefale deg å lese de andre først, i sin riktige rekkefølge. Da blir du bedre kjent med karakterene, og ikke minst Emma.

Dette er en nokså god krim. På langt nær den beste boken jeg har lest, men den fungerer i hvert fall godt nok som underholdning.

Er du på jakt etter en lettlest, frisk og spennende bok, er "Avdeling 73" definitivt noe for deg.

mandag 7. mai 2018

"Kjærlighet for voksne" av Anna Ekberg

Kjærlighet for voksne
Anna Ekberg
Roman
394 sider
Oversatt av Hilde Grinde
Bazar Forlag
2018

Anna Ekberg er et pseudonym for forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jakob Weinreich. Klarlund og Weinreich er også forfatterne bak pseudonymet A.J. Kazinski.

"Kjærlighet for voksne" er en roman om ekteskap, om hvem som ofrer mest i et forhold, om parforholdets vinnere og tapere, om lidenskap, sex og mord.

Noen bøker er vanskelig å anmelde fordi de egentlig ikke handler om noe. Andre, som "Kjærlighet for voksne", er vanskelige fordi de handler om så mye. Om livet, kjærligheten, lidelse, kriser og sorg. Og når man ikke er så flink til å skrive om dette som forfatterne, kan anmeldelsen lett bli en klisjé, som slett ikke yter romanen den heder og rettferdighet den fortjener. Jeg er redd det er tilfellet for meg denne gangen, men ikke la min anmeldelse holde deg borte fra å lese denne unike romanen.

I utgangspunktet er det lett å tro at "Kjærlighet for voksne" er en romantisk bok. Især om man lar seg lure av det vakre omslaget, som ved første øyekast ikke akkurat vitner om spenning. Så feil kan man altså ta!

Dette er nemlig en psykologisk thriller. Et krast og dystert skjebnedrama om å bli presset til det ytterste, hvor man prøver å klamre seg fast i tilværelsen og ens identitet, slik man kjenner den. Uten å være i stand til å tenke rasjonelt og handle deretter. For hvor langt er man egentlig villig til å gå når en personlig-, eller til og med eksistensiell krise viser sitt "sanne jeg".

Christian og Leonora lever det perfekte liv og har et godt ekteskap, det mener i hvert fall hun. De bor i et drømmehus med utsikt over Vejlefjord.

Christian driver et vellykket entreprenørfirma i Vejle. Leonora har gitt avkall på en karriere som fiolinist for å ta vare på deres alvorlig syke sønn, Johan. Han er nå 18 år og har endelig blitt erklært frisk.

Ved en tilfeldighet oppdager Leonora at Christian har en affære med den unge og vakre arkitekten Zenia. Det snur opp ned på hennes oppfatning av ham, seg selv og livet deres sammen. Leonora innser at hun risikerer å bli forlatt, og hun tar en beslutning: det skal ikke skje, uansett hvilke midler hun må ta i bruk.

"Kjærlighet for voksne" er en meget interessant og tankevekkende bok, med en egen intens nerve.

Boken er skarpt komponert, og forteller en svimlende og medrivende historie, hvor man sitter på stolkanten det meste av tiden.

Det hele begynner med en nokså skrekkinngytende scene, hvor Christian med fult overlegg kjører Leonora ihjel. Man blir sjokkert, men spenningskurven flater heldigvis ut periodevis, der mye skjer på det psykologiske plan.

Siden handlingen både ses fra Christian og Leonoras perspektiv, følger vi begges tankemønster og hvilke handlinger de tar, eller unnlater å ta, i den ekstremt vanskelige og traumatiske ekteskapskrisen.

Parallelt med Christian og Leonoras fortelling, følger vi samtalen mellom den pensjonerte etterforskeren, Holger, og hans datter, Josefine. De to snakker om en sak som Holger aldri klarte å oppklare før han ble pensjonist, i hvert fall ikke offisielt.

Karakterene skildres på godt og vondt, samtidig som Ekberg har en dyp respekt for dem og et dedikert ønske om å forstå hva og hvem de er. Selvsagt kommer vi godt inn under huden på Leonora og Christian, men også mer perifere karakterer beskrives fint.

I tillegg er miljøbeskrivelsene både troverdige og grundige.

Det politimessige arbeidet berøres derimot knapt, selv om den pensjonerte politimannen Holger Andreasen er en av bokens fortellere.

Anna Ekberg har skrevet en skarp, uforutsigbar og fullstendig blendende roman, som er spennende og uendelig trist på samme tid.

"Kjærlighet for voksne" er en imponerende og tragisk roman. Selv ble jeg så raskt absorbert av historien, at jeg knapt klarte å slippe boken. Anna Ekberg skriver ganske enkelt fantastisk, og jeg kan bare anbefale alle å lese denne fremragende og bevegende fortellingen.

lørdag 5. mai 2018

"Den siste bankboksen" av Ulrik Høisæther

Den siste bankboksen
Ulrik Høisæther
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Ulrik Høiseter (f. 1982) debuterte i 2011 med kriminalromanen "Pokerfjes" og fulgte opp med "Rene hender" i 2012. Han jobber i finansbransjen, for øyeblikket i Norges største bank. "Den siste bankboksen" er første bok om politiførstebetjent Frans Nansen.

Den femtifire år gamle enken Eva Berg, blir funnet drept i sin egen leilighet på Fredensborg i Oslo. Dødsårsaken stadfestes som vold mot hodet. Gjerningspersonen har vært dyktig til å skjule sine spor, ikke noe DNA er etterlatt, det hele har antakelig skjedd raskt. Det at gjerningsmannen brøt seg inn, indikerer at det var en ukjent person for offeret. Men det er ingen åpenbare tegn på at noe mangler i leiligheten.

Politiførstebetjent Frans Hansen og partneren hans, politibetjent Henke Li, får saken.

De får rede på at Eva jobbet som bankfunksjonær i Skyndebanken, og at hun den siste tiden hadde hatt ansvaret for avviklingen av rundt fire hundre og femti bankbokser.

Banksjefen forteller dem at noen, dagen i forveien, hadde tømt de siste bankboksene, altså stjålet innholdet, og at en nøkkelperson er sporløst forsvunnet. I banken har de foreløpig kun laget en intern sak på dette, men vurdert å koble inn politiet ettersom det dreier seg om tyveri.

"Den siste bankboksen" har to sideløpende historier som umiddelbart ikke ser ut til være relatert med hverandre, eller drapet på Eva Berg. Faktisk må man et stykke ut i boken, før det er noen sammenheng i fortellingene.

Den ene historien handler om Admiral Miguel Augustin Villanueva og hans skip San José, som i 1708 er i ferd med å bli omringet av fire britiske krigsskip. Ombord på skipet befinner det seg en svært kostbar last av avgjørende betydning for det spanske rikets fremtid.

Den neste historien handler om Virik Bragelid (kalt Vikingen); en nordmann i eksil, som i Karibia jakter på en enorm skatt som befinner seg på havbunnen utenfor kysten av Colombia.

Det skal etter hvert vise seg at alt har en forbindelse til hendelsene i Oslo.

Med "Den siste bankboksen" beviser Ulrik Høisæther at han er en dyktig historieforteller.

Plottet er godt skrudd sammen, jeg ble underholdt hele veien gjennom, og kjedet meg ikke på noe tidspunkt i lesingen.

Forfatteren har gjort mye ut av hver person. Han har bygget karakterene fornuftig opp, og som leser følte jeg etter hvert at jeg kjente dem og visste hva jeg kunne forvente av dem.

Hovedpersonen, Frans Nansen, er enkemann med en fem år gammel datter (Elena). Etter at kona døde for noen år siden i en brannulykke har han fått et stort, åpent sår i sjelen som han forsøker å tette med sjokolade og frossenpizza, og han nærmer seg nå 140 kilo. Men Nansens personlige historie skygger aldri for den egentlige historien. Det er tilsynelatende en regel at politifolk i kriminalromaner ikke må leve i en kjernefamilie og bare være helt alminnelige mennesker, men Høisæthers måte å takle det på fungerer bra.

Ulrik Høisæther skriver for så vidt utmerket. Språket er enkelt og levende.

Dessuten synes det åpenbart at han har et budskap han ønsker å formidle med boken: Om hva slags verden vi lever i, den raske moderniseringen av økonomien, den digitale overvåkningen, og at George Orwells "1984" er i ferd med å bli en realitet.

"Den siste bankboksen" er en meget god kriminalroman, som legger vekt på den gode historien fremfor det blodige og spekulative, og jeg er klar neste gang politiførstebetjent Frans Nansen og hans partner Henke Li er på banen.

Alt i alt en spennende bok, som anbefales krimlesere som ikke liker blodige detaljer, men heller vil ha en god historie. Jeg mener i hvert fall at "Den siste bankboksen" inneholder alt man kan ønske seg, både av spenning, underholdning og et godt språk.