"Emmas valg" av Taylor Jenkins Reid

Emmas valg
Taylor Jenkins Reid
Roman
336 sider
Oversatt av Gry Wastvedt
Cappelen Damm
2023

Taylor Jenkins Reid er en populær forfatter og essayist, bosatt i Los Angeles. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, blant dem BookTok-sensasjonen "Evelyn Hugos syv ektemenn", og "Daisy Jones & the Six", som ble kåret til beste historiske roman på Goodreads og snart kommer som TV-serie på Goodreads. "One True Loves" (norsk boktittel "Emmas valg") er filmatisert og hadde premiere i USA i 2023.

Emma Blair var bare sytten år gammel og gikk på videregående, da hun sammen med den jevnaldrende gutten Jesse Lerner. Hun var vilt forelsket i ham, og hadde vært det så lenge hun kunne huske. 

Emma og Jesses kjærlighet for hverandre bare fortsatte å vokse seg sterkere og sterkere, etter hvert som årene gikk, og den formet dem på alle mulig tenkelige måter. 

De skaper et liv for seg selv, langt unna forventningene til både foreldre og venner i hjembyen Acton i Massachusetts. De reiser verden rundt, lever livet fullt ut og griper enhver mulighet til nye eventyr. Lykken smiler til dem, men på deres første bryllupsdag forsvinner Jesse i en helikopterulykke over Stillehavet. På et øyeblikk er han borte for alltid.

Flere år senere har Emma, som nå er nå i trettiårene, returnert til hjembyen da hun støter på barndomsvennen Sam Kemper, og etter en stund blir hun forelsket igjen. Når Emma og Sam forlover seg, føles det som om kjærligheten har gitt henne en ny sjanse til lykke. 

Men så dukker Jesse opp igjen. Han er i live, og han har i alle år forsøkt å finne tilbake til henne. 

Hun blir nå tvunget til å velge mellom mannen hun trodde var død, og forloveden som fikk henne til å begynne å leve igjen. 

"Emmas valg" er en vakker, engasjerende og svært følelsesladet roman.

Historien strekker seg over flere år og den følger Emma gjennom ulike stadier av livet.

Jenkins Reid skaper narrativet i en vekslende nåtidsberetning og et tilbakeskuende blikk. Denne narrative tilnærmingen gjør historien til en stor litterær leseopplevelse.

Det er en oppsiktsvekkende skildring av hvordan en ung kvinnes liv blir fundamentalt forandret gjennom glede og sorg, medgang og motgang, og de mange lærdommene hun får med seg underveis. 

Hovedpersonen Emma er troverdig og spennende å følge, og du kan ikke annet enn å like henne. 

Det er en sterk roman om å bryte mønstre og finne kjærligheten av alle de riktige grunnene.

Jeg ble umiddelbart grepet av historien. Den gikk rett inn i hjertet mitt og etterlot meg litt tynget, men også håpefull.

Med sitt strålende språk og sikre hånd bretter forfatteren ut en serie dype skildringer av et menneskes håp, drømmer og frykt. 

Jenkins Reid skriver rørende og med både tyngde og letthet om relasjoner og lengselen etter kjærlighet, mening og forbundethet.

Dessuten klarer hun å skrive om kjærlighet uten å bruke klisjeer og metaforer, og det er i seg selv en prestasjon.

Jeg liker forfatterens romaner godt, men med denne synes jeg at hun setter nye standarder.

Hvordan boken ender skal ikke avsløres her. Les den. Her er det nok av samtalestoff og moralske dilemmaer å kaste seg ut i.

Romanen er hyggelig og oppløftende, men også trist og gjennomtenkt. Og den er ekstremt godt skrevet og også oversatt.

Les denne meget vakre, atmosfæriske og melankolske romanen som ikke kan unngå å gjøre inntrykk.

"Emmas valg" er Taylor Jenkins Reids hittil mest rørende bok og en pageturner som gir deg lyst til å bla tilbake og lese igjen og igjen. En bok verdt å anbefale!

"Den perfekte flukten" av Isabelle Broom

Den perfekte flukten
Isabelle Broom
Roman
432 sider
Oversatt av Anita Garmannslund
Cappelen Damm
2023

Isabelle Broom er fra Cambridge i Storbritannia og skriver romantiske bøker fordi hun elsker å reise og treffe folk. Hun er opptatt av å ta leserne med på et eventyr hvor de kan både le og gråte. 

Noen ganger må man miste alt for å finne den ene personen man trenger...

På sin trettiårsdag bestemmer Kate Nimble seg for å fri via Twitter til sin langvarige kjæreste James. Men når frieriet blir avvist, innser hun at hun har gjort en stor feil. Over natten har nemlig videoen av hennes frieri gått viralt, og blitt spredt over hele internett. 

Kate føler seg nærmest ute av stand til å forlate huset. Hun er overbevist om at alle visste om det, at de ville peke og le av henne med forakt.

For å redde seg unna den pinlige og vanskelige situasjonen, hopper Kate på et fly til Kroatia, hvor ingen vet hvem hun er, eller hva hun rømmer fra.

Der kan hun søke trøst hos broren Toby og hans ektemann Fillipo. De bor på den kroatiske øya Hvar i Adriaterhavet, hvor de pusser opp et herberge. 

Toby hadde beskrevet Kroatia som det beste av Italia, Hellas, Spania og Øst-Europa til sammen, men inntil hun hadde sett det på et kart, hadde ikke Kate engang vært helt sikker på nøyaktig hvor landet lå.

På Hvar oppdager Kate at hun har et skjult talent for interiørdesign. 

Når hun jobber sammen med den skjeggete og litt hippiaktige altmuligmannen Alex, oppdager Kate at hans avslappede holdning til livet ikke bare er forfriskende, men også fengende! Alex er nemlig helt forskjellig fra andre menn Kate har vært borti, likevel er forbindelsen mellom dem ikke til å komme ifra. Hun åpner seg snart opp på en måte hun aldri før har gjort - ikke engang for seg selv. 

Men Kate er ikke den eneste på øya med hemmeligheter. Og som hun er i ferd med å oppdage, er det alltid bare et spørsmål om tid før sannheten kommer fram...

"Den perfekte flukten" er en en medrivende roman om kjærlighet og kriser.

Handlingen engasjerer med mye varme og en god porsjon humor. 

Historien om en kvinne på rundt tretti år som blir forlatt av kjæresten sin og må starte et nytt liv, er blitt fortalt før, men Isabelle Broom forteller den med sjarm. 

Boken handler også om å tørre å stå ved sine valg og sin identitet. I hovedsak er det våre handlinger som definerer hvem vi er, selv når situasjonen spisser seg til og alt ser mørkt ut. Jeg synes at Broom klarer å formidle dette budskapet på en særdeles god måte.

Selv om persongalleriet ikke er blant de største, blir vi til gjengjeld virkelig godt kjent med alle. Karakterene virker realistiske og relaterbare, dessuten er de fleste av dem veldig enkle å bry seg om. De er definitivt med på å bære denne romanen og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Broom beskriver Kates kjærlighetsproblemer godt, fordi vi lever i en tid hvor kjærligheten er opphøyet til noe som nesten er umulig å leve opp til. Hvor intet mindre enn det perfekte kan aksepteres.

Jeg likte hvordan forfatteren lot Kate reflektere over sin fortid, og etter hvert legge den bak seg og begynne å bevege seg fremover. 

Historien setter mange tanker i gang om ulike problemstillinger, og dveler ved tematikk som mental helse, personlig utvikling, vennskap, hva det virkelig betyr å være lykkelig uten å være i et forhold, ulike sider ved sosiale medier, reiser og ikke minst romantikk. Det er en rørende og varm fortelling om familie og vennskap, om å finne lidenskaper og finne kjærlighet.  

Boken er for øvrig velskrevet. Det fine og blomstrende språket flyter lett og gnisnings fritt, og sidene nærmest vender seg selv, kapittel etter kapittel.

Selv om den kanskje ikke inneholder nye og epokegjørende ideer, er det en søt og godt fortalt historie, som krydres med de lekreste miljøbeskrivelser.

Romanen er nemlig en kjærlighetserklæring til Kroatia, der beskrivelser av middelhavsarkitekturen, hvitkalkede hus med røde takstein oppå, palmetrær og blågrønt hav er blant ingrediensene. 

Alt i alt er det en genuin feel good-roman som, selv om den inneholder noen nesten uutholdelige hjerteskjærende passasjer, også byr på rikelig med varme, kjærlighet og herlig humor. Denne boken fortjener å bli lest vidt og bredt.

"Den perfekte flukten" forteller en virkelig god historie som er velskrevet, velopplagt og velfortalt med humor og menneskelig innsikt. Romanen egner seg særdeles godt som sommerlesning.

Nå venter jeg på mer fra forfatterens hånd, jeg synes hun skriver bra og vil gjerne lese mer.

Bruker du også litt av sommeren på å forsvinne i en bok? Denne flotte romanen kan du nyte på stranden, i hengekøyen, på reisen eller hvor du enn tilbringer sommeren, og la deg flyte med.

Sommerens must-read!

"Ni dagers lykke" av Taylor Jenkins Reid

Ni dagers lykke
Taylor Jenkins Reid
Roman
336 sider
Oversatt av Tonje Nordkvelle Mikalsen
Cappelen Damm
2024

Taylor Jenkins Reid er en populær forfatter og essayist, bosatt i Los Angeles. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, blant dem BookTok-sensasjonen "Evelyn Hugos syv ektemenn" og "Daisy Jones & The Six", som ble kåret til beste historiske roman på Goodreads og er å finne som TV-serie på Amazon Prime.

"Ni dagers lykke" er en påminnelse om at det finnes flere veier til en lykkelig slutt.

Elsie Porter forventer ikke at noe ekstraordinært skal skje når hun drar ut en regnfull nyttårsdag for å hente en pizza som hun har bestilt. Likevel skjer det noe ekstraordinært når hun møter Ben Ross i køen foran disken. De får umiddelbar kontakt, og for begges vedkommende er det kjærlighet ved første blikk.

De blir forlovet og gift på rekordtid. Men lykken er kortvarig.

Én morgen, etter bare ni dagers ekteskap, drar Ben avgårde med sykkelen sin for å kjøpe frokostblanding til Elsie på storkiosken. Når han ikke kommer hjem og hun hører sirenene fra en ambulanse, løper Elsie ut og får greie på at hennes nye ektemann og livs kjærlighet har blitt påkjørt av en lastebil og drept momentant. 

På sykehuset, mens hun forsøker å ta inn over seg hva som har skjedd, finner hun ut at Bens mor Susan fortsatt er oppført som hans nærmeste pårørende, og at hun har full beslutningsmyndighet vedrørende begravelsen. Som om dette ikke var nok, fortalte Ben aldri sin mor om Elsie, som dermed ikke kan akseptere at de var gift. Elsie kan heller ikke bevise det, siden vigselsattesten ennå ikke har kommet i posten. 

Kan de to kvinnene likevel hjelpe hverandre på den tunge veien videre?

"Ni dagers lykke" er en lavmælt og meget velfortalt roman. En roman av den typen som definitivt går inn under huden på sin leser og som er vanskelig å gi slipp på.

Boken er nesten for mye for en sart sjel som min, men bare nesten.

Det er en stemningsfull roman med mye dybde. En sublim, vakker og barsk leseopplevelse om sorg, kjærlighet, liv og død.

Og ikke minst skrevet med stor psykologisk innsikt.

Språket er flott og artikulert, komposisjonen stram og overbevisende.

Det er to handlingsforløp i romanen. Det ene er på nåtidsplan og skildrer tiden etter Bens død, det andre er på fortidsplan og skildrer forholdet mellom Elsie og Ben. 

I nåtiden følger vi Elsie og Susan. De har problemer med å akseptere hverandre eller erkjenne den kjærligheten Ben hadde til hver av dem. En del av problemet fra Susans side er at hun ikke tror at Elsie var en viktig brikke i Bens liv, men også det faktum at hun, som så mange mennesker i Elsies liv, minimerer Elsies sorg fordi hun og Ben bare hadde vært gift en kort stund. Faktisk hadde de bare kjent hverandre i noen få måneder før de giftet seg. 

Men Elsie og Bens forhold og kjærlighet overfor hverandre var genuint, ikke bare en illusjon skapt for ettertiden. Ben var en særdeles romantisk og omtenksom mann, og Elsie var hodestups forelsket i ham. Varigheten av deres forhold hadde absolutt ingen betydning for smerten som Elsie nå føler over tapet. 

Når sorgen rammer, står vi nemlig som regel hjelpeløse tilbake – alt rundt oss går i stå, mens hverdagen fortsetter rundt oss.

"Ni dagers lykke" er en roman som gjør et sterkt inntrykk. Den handler om å lære å leve videre etter å ha opplevd et traumatisk tap, og å kunne stole på (og sette pris på) de som også var glade i din livs kjærlighet. Det er en autentisk, emosjonell og hjerteskjærende roman, som balanserer det triste fint med en lettsindighet slik at vi som lesere ikke blir overveldet fullstendig. 

De to handlingsforløpene fungerer for øvrig bra. Vi får blant annet vite hvorfor Ben aldri fortalte sin mor om hans kjærlighet til Elsie. Både Elsie og Susan håndterer sorgen på ulikt vis. Deres gradvise forståelse av den andres kjærlighet til Ben og dybden i denne, hjelper dem begge til vekst og forandring. 

Reid har på en fin måte fanget spekteret av følelser, sinne, frykt og den overveldende sorgen som gjerne kommer i kjølvannet av tidlig og uventet død. 

Det er lett å føle sympati med Elsie, men også med Susan, og især når vi blir fortalt at hun ikke bare sørger over Bens plutselige død, men også sin ektemann, som gikk bort bare et par år tidligere.  

Det er vanskelig å holde tårene tilbake når man leser denne romanen, men til syvende og sist er faktisk "Ni dagers lykke" en bok full av håp og helbred.

En veldig flott leseopplevelse! Anbefales på det varmeste!

"Bare en dum forelskelse" av Katelyn Doyle

Bare en dum forelskelse
Katelyn Doyle
Roman
448 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Gursli Berg Forlag
2024

Katelyn Doyle har allerede trollbundet utallige lesere med de romantiske bøkene hun har skrevet under pseudonymet Scarlett Peckham. Entertainment Weekly har kalt Peckhams historiefortelling "betagende menneskelig", og debutromanen, "The Duke I Tempted" (2018), ble kåret til en av årets beste romantiske bøker av Washington Post. Doyle viderefører de vittige, romantiske og feministiske sidene ved forfatterskapet sitt i sin første utgivelse under eget navn, "Just Some Stupid Love Story".

Morsom, befriende og ufiltrert romantisk fortelling om to mennesker, og hvordan livet kan arte seg når alt er langt fra perfekt på kjærlighetsfronten.

Molly Marks bor i Los Angeles og lever av å skrive fimmanus til romantiske komedier. Men det er unektelig et stort avvik mellom karrieren hennes og den misantropiske fornuften som hun er kjent for, hun tror nemlig ikke på kjærligheten. Foreldrenes skilsmisse var en opprivende affære som etterlot henne med et pessimistisk syn på kjærligheten (og skilsmisseadvokater).

Seth Rubenstein er advokat. Partner i et firma i Chicago. Han jobber med familierett, og er derved en skilsmisseadvokat - en svært suksessrik sådan. Likevel tror han på kjærligheten av den store og skjebnesvangre typen. I løpet av de siste årene har han vært på utallige dater, samt hatt noen forhastede forhold. Han vet at sjelevennen hans finnes et sted der ute, men hittil har ingen klart å måle seg med ungdomskjæresten Molly Marks, den første jenta som knuste hjertet hans, som uten et ord forlot han dagen før de ble uteksaminert fra high school.

Når de møtes igjen i Florida, på en gjenforeningsfest, et femtenårsjubileum siden de gikk ut av Palm Bay high school, er det en viss poetisk rettferdighet at de må sitte ved siden av hverandre. 

Etter for mange drinker og én berusende natt, bestemmer de seg for å inngå et veddemål, et som kan forutsi skjebnen til fem par før neste gjenforening om fem år. Haken er at det femte paret er dem selv.

Molly forsikrer Seth om at de ikke har en sjanse, Seth forsikrer henne om at hun vil ende opp hodestups forelsket i ham. Hun synes han er helt tullerusk. Han har fem år på å motbevise det.

"Bare en dum forelskelse" er en gjennomtenkt roman og god underholdning.

Vi følger Molly og Seth kapittelvis. Doyle tegner et fint og lojalt portrett av sine to hovedpersoner, på godt og vondt.

Jeg ble godt underholdt av historien, som jeg mer eller mindre leste i et strekk. 

Fortellingen flyter lett, og selv om dette er en roman av det mer lettvinte slaget, faller ikke Doyle inn i klisjeer, men gir historien en interessant spiss.

For selv om Katelyn Doyle skriver utrolig morsomt, tar hun tak i livets alvor når tilværelsen ikke går i den retningen vi forventer eller har planlagt – og det er faktisk helt greit, for livet er ikke alltid enkelt.

I tillegg fanger hun oppmerksomheten din raskt, og måten hun skriver på er full av overraskelser og ulike stemninger.

"Bare en dum forelskelse" har en innebygget lengsel i seg – og derfor også noe på hjertet. En lengsel etter å møte kjærligheten – og en lengsel etter å kunne akseptere og hvile i seg selv.

Denne boken er som en varm sommerdag. Den er full av lys og varme, og har evnen til å gjøre livet ditt litt søtere, selv etter at siste side er lest.

Benytt ferien til å koble av med denne deilig romanen. Denne perlen fortjener å bli lest vidt og bredt. Anbefales!

"Amy og Isabelle" av Elizabeth Strout

Amy og Isabelle 
Elizabeth Strout
Roman
428 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2024

Elizabeth Strout (f. 1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy og Isabelle". I alt har hun utgitt ni romaner, dette er den sjuende som utgis på norsk. For hver bok trer hun stadig tydeligere fram som en av de aller største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2016) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

Handlingen finner sted i den søvnige, lille industribyen Shirley Falls, i New England, i USA, sommeren 1979. 

Det renner en brun elv, med skittengult skum langs kanten, gjennom sentrum av byen. Folk utenbys fra som kjører på motorveien, ruller opp vinduene i møte med den kvalmende svoveldunsten og undrer seg over hvordan noen kan leve med stanken fra elva og fabrikken. Men folk som bor i Shirley Falls, er vant til den. 

Romanen utforsker det skjøre forholdet mellom alenemoren Isabelle Goodrow og hennes seksten år gamle datter Amy. De flyttet til byen for mange år siden. Siden da har Isabelle forsøkt å leve et så anonymt og ordinært liv som mulig. Hun jobber i skrivestuen på fabrikken, som sjefen Avery Clarks sekretær. Clark er gift, men Isabelle har en håpløs drøm om én dag å etablere et romantisk forhold til ham. Det er for øvrig utallige år siden hun sist hadde et slikt forhold.

Isabelles forhold til datteren har alltid vært godt. Det forandret seg imidlertid da Amy kom i tenårene. Siden da har Amy vært kritisk og foraktelig overfor moren. 

Sommeren vi møter dem er annerledes enn andre somre. Kvelende, trykkende. Det er også fryktelig varmt denne sommeren. 

Rett før sommeren utviklet Amy et forhold til den mystiske og mye eldre vikarlæreren, Mr. Robertson. Etter at de ble oppdaget bak nedduggede ruter i bilen hans, har avstanden mellom mor og datter blitt uutholdelig. 

Ikke bare må Isabelle nå akseptere at hun kan bli utsatt for småbysladder, men også at hennes egen hemmelige fortid kan innhente henne.

En av kollegaene til Isabelle er i permisjon, og sjefen hennes har ansatt Amy som sommervikar. Nå må de i det minste late som om de kommer godt overens for å holde fasaden oppe på kontoret, men alt som har hendt de siste månedene har hatt sin pris. 

Isabelle begynner å reflektere over omstendighetene rundt Amys fødsel. Vi får vite at hun, som tenåring, hadde et forhold til en mann som hadde vært en venn av hennes avdøde far, og at hun ble gravid med ham, noe som medførte at hennes planer om å begynne på college ble forpurret. Ja faktisk alle de andre planene hun hadde for sitt liv. 

Ukene som følger vil forandre livene til Amy og Isabelle for alltid.

"Amy og Isabelle" er en medrivende roman med slående tidsbilder og spennende portretter av to kvinner.

Elizabeth Strout bruker et utrolig fargerikt bildespråk, og har noen strålende observasjoner av livet blant mennesker.

Strouts evne til å sette seg inn i og forstå den menneskelige tilstanden er beundringsverdig, og så godt som alt hun skriver vitner om solid arbeid.

Hun har en dyp hengivenhet for sine karakterer. Strout skriver om helt ordinære hverdagsmennesker og får oss til å føle med dem og håpe at de på en eller annen måte vil finne det de søker i en for dem lykkelig framtid.

Alle karakterene i romanen bærer på en byrde, en overveldende anger eller en lengsel som holder dem våkne om natten. De lener seg på hverandre for trøst og støtte, men det er ting de ikke engang kan innrømme for deres aller kjæreste. Deres måte å overvinne denne hemmelige plagen på er å kjempe videre, en dag av gangen, og håpe at ting til slutt vil bli bedre.

Boken gir oss en historie som er fortalt flere ganger før, men Strout forteller den med en slik ynde og medfølelse.

Historien henger for øvrig fint sammen, og Strouts levende beskrivelser av miljøene gjør det hele veldig naturtro.

"Amy og Isabelle" er en sterk bok, som heldigvis også er ganske morsom stedvis.

Jeg sikker på at alle som er datter eller mor til datter/døtre kan identifisere seg med flere av stress faktorene i Isabelles forhold til tenåringsdatteren. Det er sjelden lett, selv under de beste omstendighetene, å være alenemor uten familie og få venner som kan hjelpe eller støtte henne

Elizabeth Strout debuterte med "Amy og Isabelle", og jeg synes at dette er en svært god bok!

For selv i denne romanen viser Strout hvofor hun har blitt en så kritikerrost forfatter. "Amy og Isabelle" er nemlig en roman som setter ord på det skjulte og det usagte mellom mennesker, fortalt på en ydmyk og dempet måte. Det er ganske enkelt menneskelig, og Strout viser en utsøkt evne til å observere de små detaljene som former oss og vårt forhold til andre mennesker. Som leser, sitter man igjen med en følelse av gjenkjennelse og refleksjon rundt noe allmennmenneskelig. Det er helt klart en slik bok som du blir klokere på andre mennesker ved å lese. 

"Amy og Isabelle" er en formidabel bok. Anbefales på det varmeste!

"Et spørsmål om skyld" av David Baldacci

Et spørsmål om skyld
David Baldacci
Krim
448 sider
Oversatt av Roar Sørensen
Cappelen Damm
2024

David Baldacci (f. 1960) er en bestselgende amerikansk forfatter fra Virginia, hvor han også er bosatt. Han ga ut sin første roman, "Absolute power" i 1996. Boken ble filmatisert, med Clint Eastwood som skuespiller og regissør. David har skrevet mer enn 40 romaner for voksne, og alle har blitt internasjonale bestselgere, og flere overført til både TV og film. Bøkene hans er oversatt til mer enn 45 språk, og har solgt mer enn 150 millioner i over 80 land. 

David Baldaccis nye roman, "Et spørsmål om skyld", følger en mann som prøver å gjøre det rette under vanskelige omstendigheter. Dette er første bok i Baldaccis nye serie om krigsveteranen Aloysius Archer.

Året er 1949. 

Etter å ha kjempet som soldat under andre verdenskrig (for de allierte styrkene i Europa), blir Aloysius Archer kort tid etter hjemkomsten fengslet for en forbrytelse han ikke har begått.

Han blir løslatt lenge før tiden fordi han oppfører seg bra i fengselet. 

Nå befinner han seg i småbyen Poca City, fordi Kriminalomsorgen har bestemt at det er her han må sone prøvetiden sin. Der må han også melde seg for tilsynsføreren sin med jevne mellomrom.

Kriminalomsorgen har gitt Archer en lang liste over ting han ikke må gjøre, og en betydelig kortere liste over det han kan gjøre. Disse reglene skal bestemme over livet hans de neste tre årene. Selv om han er fri, er friheten betinget, begrenset av juridiske vilkår som han stort sett ikke forstår noe av.

I en bar i Poca City møter Archer den lokale forretningsmannen Hank Pittlemann og hans elskerinne Jackie. Han får i oppdrag å hente en Cadillac hos rancheieren Lucas Tuttle, som skylder Pittlemann penger. Mr. Tuttle, som viser seg å være Jackies far, er imidlertid ikke en enkel mann å hanskes med. 

Når Pittlemann ikke lenge etterpå får strupen skåret over (og dør som følge av det) på et hotellrom i nærheten, faller mistanken på den tidligere straffede Archer. 

For å renvaske navnet sitt og unnslippe straff, innser Archer at han må bruke all sin oppfinnsomhet for å finne den egentlige morderen.

Med på jakten får han hjelp av både Jackie Tuttle og den vakre tilsynsføreren miss Ernestine J. Crabtree.

"Et spørsmål om skyld" er både elementært spennende og en velskrevet bok. Samtidig kaster den lys over en interessant periode.

Det er en forlokkende krim der ting ikke er som de ser ut til.

Plottet tar mange overraskende vendinger, og det holder leseren på pinebenken til siste side. Små ledetråder legges ut, og kanskje den svært observante leser har gjettet hovedskurken på slutten, men spenningen opprettholdes upåklagelig.

"Et spørsmål om skyld" er minst like mye en historisk roman som en kriminalroman, hvor de mange historiske detaljene er flott integrert i handlingen.

Romanen oser nemlig av amerikansk etterkrigs stemning: Fine biler, farlige gangstere og kvinner som er begge deler. 

Du må ikke forvente rå hverdagsrealisme, men mer klassisk noir som du gjerne ser i gamle filmer. 

Persongalleriet er for øvrig interessant.

Hovedpersonen Aloysius Archer er skildret på levende og interessant vis. 

Archer er en direkte og ærlig mann, en krigsveteran fra andre verdenskrig. Han er en typisk actionhelt, litt alá Jack Reacher. 

Du blir i hvert fall godt underholdt underveis, noe som gjør det umulig å legge boken fra seg før siste side er lest. Stort bedre blir det ikke, og det skal bli spennende å følge Archer i fremtidige bøker.

"Et spørsmål om skyld" er en perfekt bok for deg som elsker å bli oppslukt av et sterkt krimunivers. Anbefales!

"Svermens år" av Terry Hayes

Svermens år
Terry Hayes
Krim/Thriller
704 sider
Oversatt av Peter A. Lorentzen
Cappelen Damm
2024

Terry Hayes er tidligere journalist og flere ganger prisbelønt forfatter av filmmanus. Han har skrevet manus til "Mad Max 2 - Road Warrior" (Landveiens krigere), "Dead Calm" (Terror ombord), "Mad Max etter Thunderdome", "Payback", "From Hell" og "Vertical Limit", så vel som å skrive for en rekke andre filmer, for eksempel "Reign of Fire" (Tidens herskere), "Cliffhanger" (På kanten av stupet) og "Flightplan". "Svermen" er Terry Hayes' andre roman. Den første, "Jeg er pilegrim", er utgitt på mange språk og ble en internasjonal bestselger. Han bor med kone og familie i Lisboa.

Solid spionthriller med en spennende historie som både underholder og overrasker med en vri.

Ridley Walker (med kodenavnet Kane) er en av CIAs mest legendariske spioner. Han tilhører en liten kjerne av CIA-spioner som er spesialister på å ta seg inn i det som blir kalt forbudte områder - steder som er under total fiendtlig kontroll, slik som Russland og Syria, Nord-Korea, Iran og stammeområder i Pakistan - for å bekjempe terrorister som truer verdensfreden. Dermed vet han mer enn de fleste om hvordan en person som blir jaktet til døde, kan unngå å bli funnet. 

Kane vet også når han skal stikke av, når han skal gjemme seg - og når han skal skyte. 

Nå har han blitt tildelt et oppdrag som er langt viktigere og mer uhyggelig enn han tidligere har påtatt seg.

En mann med viktig informasjon skal eskorteres ut av ingenmannslandet og konfliktsonen mellom Pakistan, Iran og Afghanistan, mens han må kjempe mot en skremmende fiende som ønsker å føre verden til randen av utryddelse: 

Den mystiske terroristlederen Abu Muslim al-Tundra, som for øvrig er en av verdens mest fryktede terrorister, og hans terrorgruppe, Armeen av de rene, er nemlig i ferd med å planlegge det etterretningsmiljøet kaller en skjellsettende begivenhet. 

Kane må bruke alle sine ferdigheter og intelligens for å ta kampen opp mot det fryktinngytende terrorkomplottet. 

Det blir et kappløp mot tiden for å finne ut hva de har planlagt og få stoppet al-Tundra og hans mektige organisasjon.

"Svermens år" er en intens og spennende spionthriller fortalt i et fengslende og svært filmatisk språk som holder deg fanget hele veien. Det er en bok full av action og kamper, men ca. 3/4 ut i fortellingen tar boken en enorm vending som tilfører en uventet science fiction-aktig vri.

Det er en svært lang bok på drøye 700 sider. Men det er bra. Hayes skriver nemlig godt og knytter alle trådene sammen.

Spenningskurven er høy og fortellingen handlingsmettet.

Romanen har en forholdsvis tempofylt handling og mange vendinger underveis. Det er rett og slett umulig å gjette tingenes rette sammenheng, især ettersom den siste fjerdedelen av romanen tar historien i en retning som ikke er enkel å forutse.

Likevel er "Svermens år" en underholdende roman som klarer å opprettholde spenningen gjennom hele historien.

Med sitt store persongalleri og mange lokasjoner, gir historien et godt bilde på hva som kan forventes å skje bak kulissene i internasjonal politikk. Her er ikke de typiske klisjeene som pleier å prege sjangeren. 

Terry Hayes har en skarpskodd penn og gjør både karakterene og handlingen levende for leseren. Språket er flytende og detaljert.

Hayes er dessuten dyktig på miljøbeskrivelser. CIA blir eksempelvis presentert som kompleks og mangefasettert, uten at Hayes skaper et glansbilde av organisasjonen. Det er i tillegg flere vanskelige etiske dilemmaer som forekommer i boken. Livet består av valgene vi tar, noe som i høyeste grad også gjelder for en CIA agent.

Kane er bokens jeg-forteller, som ser tilbake på hendelsene slik at du aldri er i tvil om at det hele ender godt. 

Selv om han er en svært kompetent superspion, er Kane på ingen måte en karikatur. Han er en flersidig mann som ikke minst må håndtere de mentale ettervirkningene av sine handlinger. Han er slett ikke usårlig, og viser bekymring når han må bevege seg ut på dypt vann og ta sjanser i situasjoner som i utgangspunktet virker uoverkommelige. Likevel har han en bemerkelsesverdig evne til å holde hodet kaldt under ekstreme forhold. Til tross for det, i kjernen er han en sympatisk person som egentlig bare ønsker å gjøre det rette, noe som faktisk gjorde meg enda mer interessert i hvordan historien hans ville ende. 

I denne mursteinen av en spenningsroman får vi et intenst innblikk i Kanes verden, der grenser ikke eksisterer og vold er den eneste loven som gjelder. 

"Svermens år" er en godt fortalt spionroman fremfor en heseblesende actionthriller. Terry Hayes har satt sammen en robust historie, der det er opp til leseren å holde tungen rett i munnen for å følge med. 

Dramatiske effekter har det absolutt ikke blitt spart på, og hans triks ved å la mange av kapitlene avslutte med en cliffhanger fungerer optimalt. Som leser blir man revet med, og man sluker den ene siden etter den andre.

"Svermens år" er en blanding av spionthriller og krim, og en virkelig spennende og interessant leseopplevelse, hvor man til tider blir både forskrekket og kvalm. Det historiske og politiske smelter fint sammen med det godt konstruerte plottet, som skaper drivkraften som får leseren til å bla i rekordfart. Og selvfølgelig er det en overraskende avslutning med en plott-vri som du aldri så komme.

De tre første delene av boken er spennende, neglebitende og actionfylte. Karakterene er velutviklede, og Hayes viser virkelig at han evner å gi minneverdige beskrivelser av avkroker og utilnærmelige steder.

Uten å røpe for mye, tar historien deretter en dramatisk og uventet vending, og går fra å være en spionhistorie til å bli en noe helt annet. Faktisk er bokens siste fjerdedel innenfor en helt annen sjanger.

Når det er sagt, er Kane, romanens altoverskyggende hovedperson, et spennende og medrivende bekjentskap.

Jeg må imidlertid advare de av dere som ikke finner scener med grafisk vold og tortur komfortable, fordi det er noen av dem i denne boken. 

Romanen anbefales sterkt for de av dere som liker spionhistorier og som ikke har noe imot at den har en litt overraskende sjangertvist mot slutten.

For øvrig er Peter A. Lorentzens norske oversettelse god.