tirsdag 18. januar 2022

"Obscuritas" av David Lagercrantz

Obscuritas
David Lagercrantz
Krim
416 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2022

David Lagercrantz (f. 1962) er forfatter og journalist. Han fikk sitt skjønnlitterære gjennombrudd i 2009 med den kritikerroste "Syndefall i Wilmslow", en roman om matematikeren Alan Turing. I 2011 kom hans bok om Zlatan Ibrahimovic, "Jeg er Zlatan". Boken ble nominert til svenske Augustprisen og er solgt i millioner av eksemplarer verden over. I 2015 fortsatte han på Stieg Larssons Millenium serie, med bøkene "Det som ikke dreper oss", "Mannen som jaget sin egen skygge" og "Hun må dø". 

"Obscuritas" er en smart og medrivende historie der ingenting er hva det gir seg ut for å være. Dette er første bok i en ny krimserie med avhørsekspert Hans Rekke og politibetjent Micaela Vargas. 

Det er sommeren 2003, og USA har akkurat invadert Irak. En trettiseks år gammel afghansk flyktning og fotballdommer, Jamal Kabir, blir funnet drept i en av Stockholms forsteder. Saken ser imidlertid ut til å være løst på kort tid, da bevisene entydig peker på faren til en av guttene på fotballaget; den temperamentsfulle alkoholikeren Guiseppe Costa, som lever og ånder for sønnens prestasjoner på fotballbanen. Dessuten har Costa tidligere vist at han er i stand til å utføre grove voldshandlinger.

Til tross for flere avhør og overbevisende bevisfremleggelse, nekter Costa for å ha noe med drapet å gjøre. Hans Rekke, professor i psykologi ved Stanford-universitetet i California og spesialist på avhørsteknikker, blir tilkalt for å få en ende på saken. Er det noen som kan knekke Costa, må det være ham.

Men Costa fastholder sin uskyld. Imidlertid har den unge politikvinnen Micaela Vargas fra Stockholms forstaden Husby, som kun på nåde er blitt involvert i etterforskningen, en fornemmelse av at det er noe som Costa holder skjult. 

Under Taliban-regimet i Afghanistan hadde offeret kjempet for guttenes rett til å spille fotball i Kabul. Kabir ankom Sverige som flyktning i november 2002. 

Men ingenting går som planlagt. Costa blir løslatt og politiet står igjen uten spor. 

Bare Vargas nekter å slippe saken. Hun forsøker gjentatte ganger å få tak i Hans Rekke, men uten hell. 

Når Vargas og Rekke endelig møtes – under svært dramatiske omstendigheter – setter de seg ned for å granske saken, som alle andre tydeligvis har gitt opp, på nytt. 

Snart finner de spor som ikke var en del av den opprinnelige etterforskningen, og som blant annet peker på CIA og Taliban. Var egentlig fotballdommeren den han utga seg for å være? Hva førte ham fra Afghanistan til Sverige? Og hvorfor og av hvem i hjemlandet ble han torturert? Var han et offer, eller en gjerningsmann? 

På samme tid har både CIA og det svenske utenriksdepartementet UD blitt gjort oppmerksomme på at saken har fått en ny glød, og en frykt brer seg i begge organisasjonene for at mørke hemmeligheter skal komme til overflaten. Er det egentlig så lurt å la Rekke og Vargas holde på med dette, og hvordan skal de stoppes? 

"Obscuritas" er nervepirrende krim som tidvis kan være umulig å legge fra seg. 

Boken er velskrevet, handlingen er spennende, og samtidig blir man godt underholdt.  Med stor kløkt, sylskarpe detaljer og svimlende vendinger loser Lagercrantz sin leser gjennom romanen. 

Miljø- og stedbeskrivelsene er gode, men det er især karakterbeskrivelsene jeg vil fremheve, de er nemlig både nyanserte og troverdige, og ikke minst fremragende.

Historien som fortelles har to svært interessante hovedpersoner.

Professor Rekke kan betraktes som et nåtidig litterært motstykke til Sherlock Holmes. Han er særdeles observant, klok og kreativ, men sliter også med avhengighet og psykiske problemer. Micaela Vargas er på den annen side en nokså ukonvensjonell "Watson". Sammen derimot er de to hovedrolleinnehaverne et meget vellykket etterforskningspar. 

Hans Rekke er en kjent psykologiprofessor, og en intellektuell, velstående mann. Han har en unik evne til å tolke mennesker og trekke konklusjoner. Micaela Vargas er en ung og jordnær politikvinne. Hun har chilensk bakgrunn, en problematisk oppvekst i Husby og en bror med kriminell løpebane. Vargas og Rekke balanserer hverandre godt, og et sted på veien finner de hverandre, til tross for ulikhetene dem i mellom. 

Historien skifter perspektiv mellom Vargas, Rekke og etterforskningen, samtidig som den byr på tilbakeblikk fra hendelser i Afghanistan.

Dessuten er det flettet inn hendelser fra virkeligheten. Lagercrantz skriver blant annet om noe som kanskje ikke er så veldig kjent; nemlig Talibans forsøk på å forby musikk. 

For øvrig krever den svært overraskende slutten en oppfølger. David Lagercrantz har da også fortalt at "Obscuritas" er den første boken i en ny krimserie. For noen vil det nok bli vanskelig å vente på neste bok i serien. 

Jeg kan i hvert fall varmt anbefale "Obscuritas" til alle som liker en god, velskrevet og spennende krim.

mandag 27. desember 2021

"Det beste av alle verdener" av Anthony Doerr

Det beste av alle verdener
Anthony Doerr
Roman
681 sider
Oversatt fra engelsk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Anthony Doerr ble født i 1973 i Cleveland i Ohio. Han har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet Pulitzerprisen i 2015 for romanen "Alt lyset vi ikke ser". Han bor i dag i Idaho med kone og to sønner.

En gripende og ambisiøs roman om håp og fortellingenes magi.

Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss. "Det beste av alle verdener" er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerter.

Hovedpersonene i "Det beste av alle verdener" prøver å finne ut av verdenen som omgir dem. 

Foreldreløse Anna vokser i Konstantinopel på 1400-tallet. For å skaffe mat og husly må hun og storesøsteren Maria brodere for presteskapet, men Anna synes det er vanskelig å forsone seg med skjebnen. Ved en tilfeldighet kommer hun over et manuskript fra fortiden, og lar seg trollbinde av dets historie om gutten Aethon, som drømmer om å kunne fly opp til byen Kokoland i skyene. 

Samtidig blir Konstantinopel angrepet av osmanerne. Utenfor bymurene står bondegutten Omeir. Han har blitt vervet til å hjelpe til med å slepe en gigantisk bronsekanon som skal pulverisere byens forsvarsverk. Omeir lengter hjem, men så møter han Anna. 

I nåtid befinner den 86 år gamle mannen Zeno seg på biblioteket i Lakeport, i delstaten Idaho. Han er i ferd med å instruere en gruppe skolebarn som skal fremføre et skuespill basert på Aethons historie. Livet hans har vært preget av en rekke skuffelser, sorger og traumer (bl.a. satt han i fangenskap under Koreakrigen), men han har likevel klart å bruke fortiden til noe positivt. 

Et par kvartaler unna sitter den 17 år gamle Seymour i bilen sin. Han har alltid følt seg annerledes. Det er bare ute i naturen at han føler seg rolig og harmonisk. Når byen skal utvides, vil denne naturen bli tatt fra ham. Det er som at et tannhjul inni Seymour skal kile seg fast. Han klarer ikke lenger å se på jorden som noe annet enn en døende planet og alle rundt ham som medskyldige i blodbadet. Nå har han en bombe i ryggsekken som skal plasseres på et eiendomskontor ved siden av biblioteket. 

Lenger frem i tid, i 2146, suser det enorme interstellariske romskipet Argos, et motstykke til Noahs Ark, mot den jordlignende planeten Beta Oph2. Ombord holder Konstance på med å skrive ned Aethons historie, som hun har lært av faren. Selv har hun aldri sett jorden. 

En eldgammel tekst av den antikke greske forfatteren Antonius Diogenes er handlingens røde tråd i "Det beste av alle verdener". Teksten forteller om den godtroende Aethon som lengter etter å bli en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer.

Anthony Doerr har med "Det beste av alle verdener" skrevet en kjærlighetserklæring til bøker og det å lese. Bøker som en kilde til all slags kunnskap. Bøker som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid. Bøker som magiske romskip som kan frakte oss dit vi eller den fantasifulle forfatteren måtte ønske det. 

Begynnelsen av boken var en smule overveldende da alle karakterene og deres historier ble introdusert. Og en god stund lurte jeg på om jeg ville være i stand til å huske alle de viktige detaljene som var nedskrevet. Etter hvert ble lesingen mye lettere, især da jeg ble kjent med de forskjellige karakterene. 

Innholdet er både seriøst og tungt ettersom alle karakterene står overfor ekstreme vanskeligheter i ulike former. Spenningen bygger seg gradvis opp, og Doerr hopper elegant frem og tilbake mellom de ulike handlingstrådene.  

"Det beste av alle verdener" er på mange plan et gigantisk verk. Den består av flere historier, tidslinjer, århundrer, steder, og mennesker som er flettet sammen med et eldgammelt manuskript. Et manuskript som på mystisk vis bærer historiene videre og fletter dem sammen med andre tider. 

Hanlingen synes å være meget gjennomtenkt, og som tilfellet var med Doerrs foregående roman, "Alt lyset vi ikke ser", er språket svært godt. Doerr er en kunstner med sitt språk, og han klarer å fange sin leser og skape både dybde og underholdning. 

Han stiller også noen veloverveide spørsmål til oss. Hvor nærme er vi i å utslette oss selv som art, med tanke på vårt hinsidige ressursforbruk? Hvor mye vet vi, som er sikkert; og hvor mye er bare noe som vi tror at vi vet? 

Karakterene er levende og troverdige, og definitivt mennesker jeg bryr meg om. Det er ingen skurker i denne romanen, bare ofre for uheldige omstendigheter. De kjemper alle for å overleve, og for det de tror på. 

Romanen spiller på hele følelsesregisteret, og i tillegg til at man blir svært godt underholdt, gir innholdet også gode muligheter for ettertanke og selvransakelse. 

"Det beste av alle verdener" har for meg vært en av årets beste leseopplevelser og kan anbefales til alle! Jeg gir boken mine varmeste anbefalinger og håper at mange lesere vil like å dykke ned i Anthony Doerrs univers. 

Dessuten er Eivind Lilleskjærets oversettelse usedvanlig god. Det kan neimen ikke ha vært enkelt å oversette romanens mange episke passasjer til et like episk norsk. 

Gi deg selv noen timers omsorg og les "Det beste av alle verdener". Den er kanskje ikke så enkel å beskrive, men den etterlater deg i en magisk tilstand. Og det kan vi alle trenge. 

Boken er for øvrig dedikert til alle bibliotekarer, da, nå og i årene som kommer.

torsdag 9. desember 2021

Barnas Juleroser 2021

Barnas Juleroser 2021
- julefortellinger for hele familien
Herborg Kråkevik (Red.)
Julehefte
64 sider
Samlaget og Egmont
20201

Barnas Juleroser 2021 for barn mellom 6-12 år har bidrag fra blant andre Tegne-Hanne, Gulraiz Sharif, Bjørn F. Rørvik, Helge Torvund, Anna R. Folkestad, Harald Nortun og Martin Erntsen. Forsiden er illustrert av Martin Falch. 

Barnas Juleroser er underholdende og spekket med glade julefortellinger, tegneserier, dikt, sanger og ikke minst lekne og morsomme illustrasjoner signert noen av våre fremste barnebokillustratører. 





onsdag 8. desember 2021

Juleroser 2021

Juleroser 2021
Herborg Kråkevik (Red.)
Julehefte
88 sider
Samlaget og Egmont
20201

Juleroser er et litterært julehefte med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid.

Med relanseringen av Juleroser i 2015 tok Kråkevik opp en tradisjon fra 1800-tallet, fornyet sjangeren og skapte en ny æra for de litterære juleheftene. I 2018 ble også tradisjonen med julehefte for barn tatt opp igjen med Barnas Juleroser. I adventstiden i år er hun også aktuell med Barnas Juleroser-album (Grappa Musikkforlag) og Juleroser-turné sammen med Juleroser kvintetten, Mathias Eick, Linda Eide og Vigdis Hjort.

"Juleroser 2021" har bidrag fra blant andre Agnes Ravatn, Edvard Hoem, Ingrid Bjørnov, Maria Navarro Skaranger, Tone Selboe, Knut Hoem, Mona Høvring, Karin Boye, Tor Jonsson, Marthe Minde, Håkon Gullvåg og Erle Kyllingmark. Demian Vitanza og Christer Karlstad har lagd en ekfrase. Alfred Fidjestøl har intervjuet Åge Aleksandersen. Karoline Krüger har skrevet den nye julesangen "Syng sang", og forsiden er illustrert av Christopher Rådlund. I tillegg ligger det ved tre kunsttrykk som man kan ta ut og ramme inn.



mandag 8. november 2021

"Langsom ild" av Paula Hawkins

Langsom ild
Paula Hawkins 
Thriller
352 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm
2021

Paula Hawkins jobbet som journalist i femten år før hun ble heltidsforfatter. Paula er født og oppvokst i Zimbabwe, flyttet til London i 1989 og har bodd der siden. 

"Piken på toget" ble et internasjonalt fenomen uten sidestykke og solgte 23 millioner eksemplarer over hele verden. Boka lå over 100 uker på New York Times bestselgerliste - hvorav 40 uker på førsteplass, den er utgitt i over 50 land og er oversatt til 49 språk. Boksuksessen ble etterfulgt av filmen "Piken på toget" med Emily Blunt i hovedrollen. Hawkins' andre thriller "Ut i vannet" ble også en internasjonal hit, med 20 uker på Sunday Times' bestselgerliste.

Det er flott at Hawkins med sin nye roman, "Langsom ild", fortsatt har beholdt sin ambisjon om å utforske komplekse, og ikke minst dypt mangelfulle karakterer. 

I den sentrale dramatiske hendelsen er Daniel Sutherland hovedpersonen. Han er en høy og kjekk ung mann hvis flotte ytre ikke helt står i stil med en like fordelaktig personlighet. En stund har han bodd på en slitt og dårlig vedlikeholdt kanalbåt. For to måneder siden døde moren hans Angela i en ulykke i hjemmet. Daniel er en middels vellykket kunstner som prøver å livnære seg av å produsere tegneserier. Tidlig en søndag morgen blir han funnet død i båten sin, tilsynelatende myrdet og han har ligget der en stund, sannsynligvis siden natten mellom fredag ​​og lørdag. 

Hans døde kropp blir funnet av Miriam Lewis (en av Daniels naboer), en middelaldrende kvinne som bor på sin meget velholdte kanalbåt, da hun er på vei til å tømme toalettet søndag morgen. Hun ser at dørene til kahytten til båten hans er åpen, noe som er merkelig siden det er kaldt ute denne dagen i mars. Derfor beveger hun seg inn, finner liket og varsler politiet. Miriam er en nysgjerrig kvinne med en nokså trasig forhistorie. 

Når politiet skal informere Daniels familie, er det nærmeste de finner tanten hans, Carla Myerson, som til tross for å bo like i nærheten sier at hun ikke engang visste at Daniel bodde på kanalbåten siden han kom tilbake etter å ha oppholdt seg en tid i Spania. Men Carla passer veldig godt med beskrivelsen av den elegante kvinnen som Miriam tidligere har sett ved Daniels båt.

Vi introduseres også for Carlas eksmann, Theo Myerson. Selv om de to er skilt, bor de svært nær hverandre og tilbringer mye tid sammen. Fredag ​​kveld hadde de spist middag sammen hjemme hos ham, og Carla hadde sovet over. Theo er forfatter. Hans debutroman var en bestselger, men siden har det gått adskillig verre, og nå går det veldig tregt. Når han hører hvem som fant Daniel, blir han helt blek. Miriam har tidligere anklaget Theo for å ha stjålet store deler av sin vellykkede debutroman fra en av hennes egne historier. Theo hadde for øvrig våknet tidlig lørdag morgen og forteller politiet at han fra vinduet så en ung og blodig kvinne som ranglet av gårde på gangveien ved kanalen. 

Den unge kvinnen er Laura Kilbide som har lang erfaring med politiet, blant annet i forbindelse med rus, hærverk, uanstendig oppførsel, samt mye annet. Akkurat nå har hun en overgrepssak som venter, og hun tror det er derfor politiet kommer på besøk. Men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Fredag ​​kveld ble hun villig hentet av Daniel, og de overnattet på båten hans. Han var visstnok alt annet enn snill mot henne. Ved daggry ble det bråk, og hun var blodig da hun forlot båten hans for å gå hjem. 

I huset ved siden av der Daniels mor bodde før hun døde, bor den eldre kvinnen Irene. Hun sørger over Angelas død, de var nemlig gode venninner som ofte snakket med hverandre. Hun har problemer med å gå, men får jevnlig hjelp til å handle, samt andre ting av Laura. Irene har blitt en slags bonusmormor for den unge kvinnen som ikke har opplevd å få så mye støtte fra sin egen familie. Irene har noen ganger vanskelig for å huske, men er samtidig mer observant og smartere enn de fleste. 

Disse seks personene har i romanen sine egne fortellende perspektiver, og vi blir gradvis kjent med dem. 

Uskyldig eller skyldig, alle er de skadet. Noen er skadet nok til å drepe.

Med "Langsom ild" har Paula Hawkins nok en gang skrevet en spennende, underholdende og overraskende bok. 

Handlingen utspiller seg i området rundt Regents Canal i London, der alle hovedpersonene bor - enten på en husbåt fortøyd ved kanalen eller på land. 

Også i denne boken legges det mye vekt på fremstillingene av karakterene, men det er ikke flere personer enn at de er forholdsvis enkle å holde styr på, og alle har relasjoner på tvers. Boken er lettlest og handlingen har et godt framdriv. 

Flere av de sentrale karakterene har problematiske liv. De psykologiske portrettene av hver av dem gjør et ellers uinteressant drap langt mer spennende å utforske. 

Den bevisst tilslørte fortellingen avsløres gjennom øynene til de involverte individene, karakterer som ikke selv kan forstå hendelsene. Som lesere blir vi navigert gjennom deres smerte, sorg og usammenhengende inntrykk for å forstå den brutale kriminaliteten i hjertet av denne romanen, nemlig drapet på en ung mann på en husbåt på Regents Canal i London. 

Når det er sagt, er det ikke mange forfattere som så overbevisende kan skape upålitelige fortellere som det Hawkins kan. 

Dette er nemlig en kraftfull og gripende roman som omhandler konsekvensene av sorg og svik. Langtidseffektene av tragiske hendelser i fortiden former figurenes nåtid og leder historien. Blant annet er dødsfallet til et lite barn, bortføring og drap på en ung jente, og en ulykke som sendte sjokkbølger gjennom en familie, sveiset sammen for å danne grunnlaget, og motivene for den nåtidige forbrytelsen. 

Dette er også en roman som utfordrer leseren; både i struktur og antallet karakterer som er involvert i historien. Jeg personlig elsker en utfordring. For øvrig er hver karakter så godt utviklet i seg selv og knyttet til de andre så godt, at det ikke er noe vanskelig å la seg oppsluke av denne boken. 

"Langsom ild" gir en god leseopplevelse og er veldig forskjellig fra annet jeg ellers leser. Den kan varmt anbefales til lesere av psykologiske kriminalromaner og thrillere. 

Hvis du liker en upålitelig forteller, har du virkelig en godbit i vente, for her er det nemlig flere av dem! 

onsdag 6. oktober 2021

"Paradis City" av Jens Lapidus

Paradis City
Jens Lapidus
Thriller
448 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Cappelen Damm
2021

Jens Lapidus er født i 1974 og er en av Sveriges mestselgende forfattere. Han er utdannet jurist og jobbet som forsvarsadvokat i en årrekke, til han bestemte seg for å bli heltidsforfatter. Lapidus brakdebuterte med krimboka "Snabba Cash" (norsk tittel: "Cash") om Stockholms mørke underverden. Den ble en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Tidligere i år kom Netflix-serien med samme navn og fikk knallkritikker. Lapidus har skrevet en rekke spenningsromaner, en novellesamling og en graphic novel.

I "Paradis City" handler det om gjengkriminalitet, politivold, høyreekstremisme i Sverige. Ingen kan skrive om det på en så tøff og autentisk måte som Jens Lapidus.

Romanen forteller en ganske mørk og dystopisk fremtidshistorie om et Sverige som mildt sagt knaker i sammenføyningene.

Stockholm preges av segregering, og store klasseskiller gjør at flere må ty til kriminalitet og uro. Myndighetene er i ferd med å miste kontrollen over befolkningen. 

Motsetningene i samfunnet har blitt så store at man har isolert visse områder og plassert innbyggerne bak syv meter høye murer, inne i såkalte særområder, der de kontrolleres av særskilte områdelover. Det største av disse områdene er Järva utenfor Stockholm, populært kalt Paradise city.   

Det er snart valg og innenriksminister Eva Bassarto Henriksson forlanger, til tross for sterk motvilje, å få holde en valgtale på nasjonaldagen inne i Paradis City, et område hun selv vokste opp i. Men det går ikke helt som planlagt. Selv om sikkerhetsplanleggingen i forkant har vært omfattende, skjer det som ikke må skje. Et beskyttende gjerde blir revet ned, skuddveksling bryter ut og ministeren blir bortført av maskerte personer. Politiet står slukøret tilbake, og kaoset som bryter ut tvinger dem til å forlate området helt. 

Det hele kan kan føre til politisk sammenbrudd i landet, og politiledelsen krever en løsning, uavhengig av metode. Planen er å sende inn et av områdets egne kriminelle elementer, den 26 år gamle Emir Lund, for å finne innenriksministeren. 

Emir kjent som "prinsen" var tidligere en legendarisk MMA-fighter, men ble tvunget til å legge opp som følge av en nyresvikt. Før han ble arrestert, livnærte han seg av pengeinnkreving og annen kriminell virksomhet i området. Politiets grep om Emir er nyresvikten, som han ikke lenger har krav på å få behandlet grunnet et langt rulleblad. Han har dermed selv måttet ordne med kontinuerlig dialyse, en behandling som ikke bare er kostbar, men også vanskelig for ham å få i Paradis City. 

Hvis han hjelper politiet med å lokalisere innenriksministeren, vil rullebladet hans bli fjernet og han kan dermed bevege seg utenfor Paradis City og søke gratis behandling for nyresvikten. 

Vil Emir klare å finne innenriksministeren og få tid til å få henne ut av Paradise City før han selv står overfor en langsom død på grunn av nyresvikt? Emir har fem dager på seg. Har han ikke fått dialyse innen den tid vil han dø. 

Jens Lapidus er tilbake med en beinhard og actionfylt skildring av et samfunn som er på randen av kollaps. 

"Paradis City" er en spennende og lesverdig bok som man blir fort oppslukt av. 

Jens Lapidus skriver om et Sverige som ikke befinner seg så veldig langt unna nåtiden, det er bare litt mer polarisert, og han gjør det på dyktig vis. I sentrum for det hele, står et sivilt samfunn som fremdeles forsøker å bekjempe alle former for ekstremisme, uansett hvor det måtte komme fra. Og fra sidelinjen truer terrorister, hvis aktiviteter er drevet av folks frykt. 

"Paradis City" veksler mellom å fortelle fra perspektivet til politikvinnen Fredrika Falck, den slitne og nyresyke gangsteren Emir Lund og influenseren Nova.

Personskildringene er fine og troverdige. Det samme gjelder for miljøbeskrivelsene. 

Lapidus har en særegen måte å skrive på, med bl.a. mye bruk av slang. Men man blir vant med stilen. Den er både effektiv og fartsfylt. Dessuten er den med på å underbygge stemningen og de ulike miljøene som handlingen finner sted i. Språket er for øvrig veldig stramt, noe som forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut. 

Verdens tilstand avspeiles ofte i litteraturen, og Lapidus har tatt for seg noen av nåtidens urovekkende tendenser og blåst dem opp, og det er især polariseringen, raseringen av velferdsstaten og klimakrisen han med "Paradis City" setter under lupen. 

Dette er ikke science fiction, men vår samtid skildret gjennom et filter på noen få år. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer til å bli slik, det er snarere en advarsel. 

"Paradis City" kryper uansett inn under huden på leseren med sin gjennomtenkte beskrivelse av et litt for realistisk framtidsscenario. Det er så absolutt den uhyggeligste boken jeg har lest på lenge. Jeg kan faktisk ikke slutte å tenke på den, så den har så definitivt gjort et stort inntrykk på meg. 

Og dette er i hvert fall ikke en bok du bør lese hvis du vil ha en god natts søvn. "Paradis City" tegner nemlig som nevnt et skremmende og redselsvekkende bilde av et dystopisk samfunn på randen av kollaps. 

Alt i alt tilbyr "Paradis City" en utmerket leseopplevelse som absolutt kan anbefales, også til de av dere som ikke har lest Jens Lapidus' foregående bøker. 

Forrykende, spennende og dystert fra start til slutt. En page-turner som nærmest ble lest i ett strekk. 

onsdag 8. september 2021

"Villrosene" av Martha Hall Kelly

Villrosene
Martha Hall Kelly
Roman
480 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2020

Martha Hall Relly vokste opp i Massachussets og bor nå i Connecticut. Debutromanen "Syrinpikene" gikk rett inn på bestselgerlistene og fikk strålende kritikker. "Villrosene" er en frittstående oppfølger.

I "Villrosene" tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.

Martha Hall Kelly har tidligere skrevet "Syrinpikene", en flott roman basert på historien om Caroline Ferriday, som i stor grad viet sitt liv til å hjelpe polske kvinner fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her, under andre verdenskrig, ble kvinner utsatt for voldelige medisinske eksperimenter.

Nå har Kelly skrevet boken "Villrosene", hvor hun tar oss med enda et skritt tilbake i historien. Denne gangen følger vi Caroline Ferridays mor Eliza, i tiden like før første verdenskrig.

Året er 1914, og verden har vært på randen av krig så ofte at mange newyorkere har stilt seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday er opprømt over en forestående reise fra New York til St. Petersburg i selskap med venninnen Sofija Streshnajva, en russisk adelsdame og slektning av Romanov-familien. De to ble kjent med hverandre for flere år siden i Paris og ble raskt bestevenninner. Nå legger Eliza ut på en reise for livet til Sofijas hjemland for å oppleve alt det praktfulle ved Russland.

Men når Østerrike erklærer krig mot Serbia og det russiske tsarimperiet begynner å knake i sammenføyningene, klarer Eliza så vidt å komme seg tilbake til Amerika, mens Sofija og hennes familie må gjemme seg på landstedet sitt, hvor de ansetter Varinka, en lokal ung jente, som barnepike og hushjelp. 

Misnøye sprer seg blant det russiske folket og opprør truer i horisonten. Ikke bare er tsar-familien i fare, men også alle deres slektninger og bekjente. Og Varinka, som har ansvaret for Sofijas lille sønn Max, viser seg å ha forbindelser til opprørerne. Den bolsjevikiske revolusjonen er i ferd med å nærme seg med stormskritt...

Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza alt hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier i sikkerhet og bort fra revolusjonen. Men når hun plutselig ikke hører noe mer fra Sofija lenger, frykter hun det verste for sin venninne.

Hvor er den russiske familien? Har Varinka noe med det å gjøre? Og hvordan skal Eliza klare å hjelpe Sofija fra New York?

"Villrosene" forteller en svært fengslende og gripende historie, og er et godt eksempel på hvordan store historiske hendelser påvirker menneskers liv, og hvordan krig setter alt på spissen. 

Martha Hall Kelly bygger også denne gangen sin roman på virkelige hendelser.

I tillegg er oppskriften den samme som i "Syrinpikene", og den er fortsatt like god: Tre sterke kvinnelige karakterer som sammen forteller om en historisk hendelse fra forskjellige vinkler fram til 1920, og bilder av vidt forskjellige miljøer dukker opp. 

Elizas liv i USA, hvor hun hjelper til med å organisere basarer til støtte for russiske flyktninger som lever i den største fattigdom, men som i utgangspunktet beholder håpet om at de en dag vil kunne returnere til Russland. 

Sofijas overklasseliv i St. Petersburg, som erstattes av et liv på landstedet og senere en veldig dramatisk flukt til Paris, og Varinkas liv i fattigdom og vold. Spesielt kan beskrivelsene av det fattige Russland og revolusjonen være barsk lesning. 

Når sant skal sies, er det en del karakterer å holde styr på og flere sidehistorier, men jeg synes at forfatteren lykkes med å få alle ender til å møtes. 

Spesielt syntes jeg at Eliza fremsto som autentisk og interessant, full av indre konflikter, flere fasetter og nyanser.

"Villrosene" er historisk fiksjon på sitt beste. Kelly er en glimrende forteller, og hun evner å fange de gripende og rørende skjebnene på vakkert vis. Med tydelig research som bakgrunn, er de historiske hendelsene utsøkt vevd inn i de tre kvinnenes personlige historie. Dette skaper en historie som er både elegant og brutal på samme tid - en historie som forteller om de grusomme konsekvensene av krigen, men også om mot, styrke og håp.

Boken er godt skrevet, og beskrivelsene av Russland og landets brokete historie er spennende lesning. 

I etterordet avslører Kelly at hun jobber med enda en roman om kvinnene i Ferriday familien. I sin neste bok vil hun reise lenger tilbake i tiden, til borgerkrigen, for å fortelle historien om Carolines oldemor Jane Eliza Newton Wesley og familien hennes, deres kamp mot slaveriet og anstrengelser for å etablere de første sykepleietjenestene i USA.

"Villrosene" er en roman for deg som er glad i historiske romaner med sterke kvinnelige karakterer. 

Hvis du likte "Syrinpikene", vil du garantert like denne boken også. Anbefales!