"Den siste djevelen må dø" av Richard Osman

Den siste djevelen må dø
Richard Osman
Roman
448 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Gursli Berg Forlag
2023

Richard Osman er en britisk forfatter, produsent og TV-programleder. "Torsdagsmordklubben" ble en braksuksess da den kom i 2020 og ble årets bestselgende roman i Storbritannia. De tre første bøkene i serien, "Torsdagsmordklubben", "Mannen som døde to ganger" og "Kulen som bommet", har solgt i millioner av eksemplarer og slått bestselgerrekorder verden over. 

"Den siste djevelen må dø" er den fjerde boken i serien om Torsdagsmordklubben.

De fire uredde engelske pensjonistene med uløste mordgåter som hobby er i gang igjen.

Torsdagsmordklubben består av Elizabeth, som visstnok har vært spion i sine yngre dager, den tidligere sykepleieren Joyce, eks-fagforeningsaktivisten Ron og psykiateren Ibrahim. De er alle innbyggere i Cooper's Chase, en idyllisk og eksklusiv seniorlandsby i grevskapet Kent, sørøst for London. 

Det er andre juledag, og de fire medlemmene i Torsdagsmordklubben, pluss Mervyn, er på restauranten i Cooper's Chase. Gjengen hadde feiret juledagen hver for seg.

Samtidig blir en farlig pakke smuglet inn over den engelske kysten. Når pakken forsvinner sporløst, bryter det ut kaos. 

Antallet døde øker alarmerende, blant dem antikvitetshandleren Kuldesh Sharma som blir funnet brutalt drept. 

Kuldesh er en gammel venn av Stephen, Elizabeths demenslidende ektemann, så når nyheten om drapet ankommer Cooper's Chase, er hun og resten Torsdagsmordklubben umiddelbart på saken.

Når den britiske politiorganisasjonen National Crime Agency (NCA) ankommer Cooper's Chase, vekker det misnøye hos mange på den lokale politistasjonen. De to politietterforskerne Donna og Chris blir satt på sidelinjen og bedt om å holde seg unna etterforskningen, noe som ikke er så populært. Cooper's Chase er nemlig deres territorium, og de bestemmer seg for å diskret gjøre sine egne undersøkelser for å avdekke sannheten bak dette mystiske drapet på en tilsynelatende uskyldig mann.

I tillegg er Elizabeth, Joyce, Ron og Ibrahim i ferd med å foreta sine egne undersøkelser. Kuldesh Sharma ble funnet drept i sin egen bil, i et skogholt ikke så langt unna Cooper's Chase. Med svært lite bevis å gå etter, nøster gjengen opp løse tråder og begynner sakte men sikkert å danne seg en teori om hva som egentlig skjedde. Ved hjelp av uortodokse metoder, bruker de sin alder til sin fordel, og får tilgang til steder, mennesker og informasjon som politiet ikke er i stand til å grave opp. 

Torsdagsmordklubben ser ut til stå overfor sin mest dødsforaktende motstander til nå. Tiden renner ut og en morder er på vei til Cooper's Chase. Har lykken snudd for vennene i Torsdagsmordklubben? Og hvem er den siste djevelen som må dø?

Det såkalte uløselige mysteriet må løses før noen i klubben risikerer livet.

"Den siste djevelen må dø" er en forrykende og humoristisk kriminalroman som holder leseren fanget fra første til siste side.

Boken er en genuin koselig krim, med fire høylytte, feststemte pensjonister som midtpunkt. 

Den er både velskrevet og lettlest. Språket er lett og flytende, og holdes i en jovial og uformell tone. 

Richard Osman har mange artige og gode observasjoner av kjemien mellom en gruppe aldrende pensjonister, som hver har sine særheter, akkurat som han er veldig flink til å skildre atmosfæren i en liten provinsby.

Noe av det jeg likte med de fire hovedrolleinnehaverne, var deres mangel på frykt, deres dristige holdning og deres noe uvanlige tilnærming. Døden kommer til oss alle, og disse karakterene har tatt en aktiv beslutning om å leve ut sine siste år med futt, tæl og en fandenivoldsk holdning. De har alle en fortid. De har alle hemmeligheter, spesielt Elizabeth. 

Plottet er veldig godt satt sammen. Det er stramt og skarpt, uten nevneverdige distraksjoner.

Imidlertid er det humoren snarere enn spenningen som bærer "Den siste djevelen må dø". Humoren er nemlig på topp, og som leser sitter man og smiler over de mange morsomme episodene og ordvekslingene. Boken egner seg nok ikke for hardbarkede krimlesere, men for de som først og fremst elsker det koselige og humoristiske. 

Det er mange ledetråder og personer i boken, noe som er med på å gjøre historien mangefasettert og uforutsigbar. I tillegg er miljøbeskrivelsene svært gode.

Du kan fint lese "Den siste djevelen må dø" uten å ha lest de tre første bøkene i serien, men du kan gå glipp av bakgrunnshistoriene om Elizabeths forhold til sin demenslidende ektemann og hans relasjon til vennen Kuldesh.

"Den siste djevelen må dø" er en koselig engelsk krim. Selv om den fordyper seg i noen av livets mørkere sider, bringer Richard Osman humor, medfølelse og varme inn i enhver situasjon og dialog. Den er dessuten veldig engelsk med tedrikking, mye lokalkoloritt og fargerike personligheter.

Jeg gleder meg i hvert fall til å lese neste bok i serien, og hvis du ikke allerede har blitt kjent med Osmans forfatterskap, er "Den siste djevelen må dø" et godt sted å begynne.

"Den siste djevelen må dø" er noe så uvanlig som en underholdende, gripende og hjertevarm krim. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor denne forfatteren har fanget hjertene til så mange lesere. En herlig bok!

"Aldri Aldri" av Colleen Hoover & Tarryn Fisher

Aldri Aldri
Colleen Hoover & Tarryn Fisher
Roman
416 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Gursli Berg Forlag
2023

Colleen Hoover (f. 1979) skriver romaner i skjæringspunktet mellom romantikk og drama. Bøkene er favoritter på Book Tok og Bookstagram. Siden debuten i 2012 har hun gitt ut 24 bøker, med mange plasseringer høyt på bestselgerlistene. Hun har vunnet Goodreads Choice Awards i kategorien "Romance" tre ganger. Emneknaggen #ColleenHoover har 2,2 milliarder visninger på TikTok, det plasserer Colleen Hoover øverst på listen over verdens største forfattere på sosiale medier. Colleen Hoover bor utenfor Sulphur Springs i Texas, USA.

Tarryn Fisher (f. 1983) skriver psykologiske thrillere, hun debuterte i 2011 og har gitt ut 12 romaner. "Fruene" (2022) og "Alt du ikke vet" (2023) er utgitt på norsk. Tarryn Fisher bor i Seattle i Washington, USA.

Colleen Hoover og Tarryn Fisher har sammen skrevet et gripende mysterium med uforutsigbare vendinger i en kjærlighetsroman som ikke ligner på noe annet du har lest.

Bokens to hovedpersoner, sytten-åringene Charlie Wynwood og Silas Nash, har vært bestevenner siden før de kunne gå. Siden de var fjorten år gamle har de vært kjærester.

Én torsdag formiddag våkner Charlie opp i klasserommet av lyden til noen bøker som faller i gulvet. Men merkelig nok, har hun ingen anelse av hvor hun er, hvordan hun kom seg dit eller hvem hun er. Hun kan ikke engang huske navnet sitt. Omtrent samtidig går Silas gjennom en slående lik opplevelse på den andre siden av skolen. 

Det tar ikke lang tid før Charlie og Silas innser at de er et par, og at noe veldig rart har skjedd med dem begge.

Selv om hukommelsestapet har gjort dem som totalt fremmede for hverandre, må de i fellesskap forsøke å finne ut hva som har skjedd med dem, og hvorfor. 

Mens Charlie og Silas prøver å løse mysteriet om deres felles hukommelsestap, begynner de å innse at noe langt mer mystisk er i spill, og at dette simpelthen kan være noe som har skjedd med dem før. 

Det blir et kappløp mot tiden. Og snart avdekkes et nett av løgner, hemmeligheter og skjulte forbindelser...

Men jo mer de finner ut om det paret de pleide å være, desto mer lurer de på hvorfor de var sammen i det hele tatt.

Å glemme er skremmende, men å huske er kanskje mye verre.

Jeg kan dessverre ikke røpe for mye i anmeldelsen, da dette er en bok som helst bør leses uten å kjenne for mye til den på forhånd. 

"Aldri Aldri" forteller en sammensatt og handlingsmettet historie.

Karakterene er gjennomførte og autentiske, spesielt Charlie og Silas.

De to hovedpersonene er veldig sympatiske, noe som åpenbart hjelper historien på vei, selv om de tidvis virker å være mer modne enn alderen skulle tilsi.

Colleen Hoover & Tarryn Fisher har klart å skildre de med stor empati for alle deres gode, så vel som mindre gode egenskaper.

Forfatterne har et øye for å beskrive følelser, det gode og det ubehagelige.

"Aldri Aldri" er en roman som er fylt til randen med følelser. Glede, kjærlighet, sorg, svik, urettferdighet og sinne virvler rundt i boken som en storm. Det ene øyeblikket fylles du av latter, i det neste gråter du. Det er den type roman som etterlater deg med lengsler, vondt i magen og tidvis et vondt hjerte. Sjeldent har jeg lest en roman med så mange motstridende følelser og moralske betenkeligheter om hva som er rett og galt i kjærlighetens navn.

Romanen spiller definitivt på mange strenger. Den innehar spenning, overraskende vendinger og åpenbaringer, samt mye annet som vil evne å holde leseren følelsesmessig engasjert i karakterenes skjebner inntil siste setning er fortært.

I tillegg har den en skikkelig nervepirrende og godt fortalt historie. Spenningen stiger gjennom hele boken etter hvert som den utspiller seg. Det kreves nerver av stål og gode låser på vinduer og dører for å komme seg uskadd gjennom boken 😀. 

Handlingen er gjennomtenkt, selv om noen av hemmelighetene er enkle å gjette seg til. Det ødelegger imidlertid ikke for historien, da overraskelser og skumle scenarier avløser hverandre i en jevn strøm. 

Romanen er delt opp i tre forskjellige deler.

Det er god driv i fortellingen, med forholdsvis korte kapitler og vekslende synsvinkler.

Man venter i åndeløs spenning på forløsning og lykke. Og når man tror at alt er bra, river forfatterne teppet vekk under føttene på karakterene, og etterlater et smertefullt kaos som gjør vondt langt inn i hjertet. Det er som et tveegget sverd: vanvittig god underholdning, men samtidig hamrende nådeløst og hjerteskjærende fortalt.

Plottet er fartsfylt og det henger sammen fra start til slutt. 

Forfatterne har en fantastisk evne til å skrive et plott og en handling som fengsler. Samtidig skriver de utrolig bra, flytende, medrivende og lett tilgjengelig.

Språket flyter nemlig lett og uanstrengt, uten unødvendige og kronglete forklaringer, til tross for at elementet som vedrører hukommelsestap er komplekst. Ikke på noe tidspunkt måtte jeg stille spørsmål ved verken handlingsforløpet eller handlingen. Jeg kunne rett og slett merke at forfatterne hadde gjort et grundig forarbeid ned til de minste detaljene, slik at troverdigheten var intakt hele veien gjennom romanen.

"Aldri aldri" er en velskrevet roman som sømløst blander romantikk og spenning. Med et intrikat plott, overbevisende karakterer og en avslutning som får leserne til å lengte etter mer, er dette en bok som er vel verdt å få med seg. 

Boken kan anbefales til unge og voksne lesere som liker et gripende mysterium, og især til unge lesere av spenningsbøker og thrillere.

En virkelig vellykket roman som du sent vil glemme!

"Da Kurt Cobain stjal musikken" av Kenneth Mydland

Da Kurt Cobain stjal musikken
Kenneth Mydland
Ungdomsroman
191 sider
Calidris Forlag
2023

Kenneth Mydland vokste opp i Hauge i Dalane, helt sør i Rogaland. Han har tatt utdannelse innen elektrofag i Stavanger. Han har mange års erfaring som elektroingeniør, prosjektleder og leder ved bergverksbedriften Titania i hjembygda. Han har vært aktiv i det lokale amatørteateret og vært vokalist i flere band. Heavy metal er sjangeren som ligger hjertet hans nærmest, men han har også drevet med rapping. "Da Kurt Cobain stjal musikken" er hans første roman.

Romanen utspiller seg i årene da Kurt Cobain forviste hårete åttitallsrockere ut av stjernehimmelen.

Handlingen i boken foregår tidlig på nittitallet, og spenner over tre år. Den fortelles fremadskridende. 

Hovedpersonen Knut er 16 år gammel ved starten, og han bor i en bygd som ligger inneklemt mellom to småbyer på Sør-Vestlandet. Her har folk delt seg i tre grupper - Kirken, Salemkirken og Ungdomsklubben - noe som naturlig nok skaper spenninger og konflikter. 

Knut er nettopp ferdig med ungdomsskolen og skal begynne på videregående til høsten, hvor han skal ta elektro.

Han bor bor hjemme hos mamma og pappa, og har to yngre søsken, Terje og Siri. Faren hans jobber i Nordsjøen.

Moren er oppvokst i Salem, bygdas frimenighet, men brøt med menigheten da hun ble gravid med Knut. Hun har fortalt skrekkhistorier om alt som var synd da hun vokste opp. Hun hadde forsøkt å løsrive seg flere ganger, men måtte til slutt bli gravid for å bryte kontakten.

Rommet til Knut er i kjellerstuen. Han flyttet ned dit etter konfirmasjonen. Stereoanlegget og TV-en kjøpte han for konfirmasjonspengene. Veggene har han dekorert med plakater av Iron Maiden, Twisted Sister og WASP. For Knut er det nemlig hardrock og heavy metal som gjelder.

Det nærmer seg EF-avstemning og X-files har begynt på TV2. Hver torsdag samles kameratgjengen i kjellerstuen for å se Mulder og Scully løse utenomjordiske saker. Som oftest er det bare Knut og Vidar som møtes, men Brage og Jone pleier å stikke innom. Disse torsdagene er hellige.

Én dag får han en cd fra en eldre gutt i nabolaget. Den er med et nytt band fra USA som visstnok skal være banebrytende. Gruppen heter Nirvana og platen heter "Nevermind".

Etter hvert som tiden skrider frem, blir Knut god venn med Nina. De to har en spesiell kjemi, og for Knut er hun verdens kuleste menneske. Alle sier at de må bli sammen. Faktisk så er det noen som tror de er sammen. Men de snakker ikke om å være kjærester, selv om de gjør nesten alt det som kjærester gjør. Men både Knut og Nina frykter at sex vil ødelegge vennskapet...

"Da Kurt Cobain stjal musikken" er en fin, hjertevarm ungdomsroman, der forfatteren viser hvor god han er til å skildre karakterer i tenårene og deres unike historier.

Boken handler på mange måter om livets opp- og nedturer som tenåring, og er dermed en slags identitetsreise mot voksenlivet.

Den rommer mange følelser, og har ingredienser som vennskap, forviklinger, forelskelse, familie, og den store kunsten å finne seg selv blant andre.

Stilen i fortellingen er realistisk. Romanen er skrevet i et flytende og lettlest språk

Forfatteren tar sine lesere med tilbake til første halvdel av nittitallet, en tid uten internett og sosiale medier. Vi blir fortalt om skole, venner, rockemusikk, røyk, sprit og det som ellers hørte til et ungdomsliv i denne perioden.

Jeg er selv vokst opp på et lite sted, og kjente derfor mye igjen fra min egen ungdomstid. 

Det er også musikk i denne romanen – mye musikk. Både kjente og ukjente band får "kjærlig" behandling. Nittitallet var på mange måter en brytningstid, noe som gjenspeilte seg i musikken. 

Beskrivelsene av ungdommers usikkerhet og deres tidvise grandiose følelser er svært presise og gjenkjennelige, universelle som de er.

Kenneth Mydland klarer nemlig som få å beskrive ungdommers følelsesliv. Hovedpersonen Knut har et rikt indre følelsesliv, noe som gir opphav til mange tanker og bekymringer og vanskeligheter med å innfri forventningene som stilles til han. Mydland har også en spesiell evne til å observere mennesker, noe som fremgår av hans fine, realistiske personskildringer.

I tillegg sitter replikkene godt og karakterene fremstår som ekte mennesker.

Jeg synes at hovedpersonen Knut er representativ for mange av datidens unge menn. Han er en sympatisk fyr som lyser opp sidene, og vi kommer godt under huden hans.

"Da Kurt Cobain stjal musikken" vil appellere til et ungt publikum, og ikke minst til de som var unge på nittitallet.

Alt i alt en flott leseopplevelse, jeg vil anbefale til alle. Romanen er så definitivt et friskt pust i ungdomslitteraturen, og den gir et meget godt bilde av en svunnen tid.

Terningkast 6!

"Evelyn Hugos syv ektemenn" av Taylor Jenkins Reid

Evelyn Hugos syv ektemenn
Taylor Jenkins Reid
Roman
480 sider
Oversatt av Heidi B. Johannessen
Cappelen Damm
2023

Taylor Jenkins Reid er en populær forfatter og essayist, bosatt i Los Angeles. Flere av hennes bøker er oversatt til norsk, senest både "Evelyn Hugos syv ektemenn" og "Daisy Jones & the Six". Sistnevnte ble kåret til beste historiske roman på Goodreads i 2019, og er nå en TV-serie på Amazon Prime. "One True Loves" (norsk boktittel: "Emmas valg") er filmatisert og har premiere i USA i 2023.

Filmlegende og ikon Evelyn Hugo, som nå er 79 år gammel, er kjent for sitt glamorøse og elegante image. Flere av hennes mest berømte stilperioder har vært toneangivende for moteverdenen og Hollywood.

Evelyn Hugo, som egentlig heter Evelyn Elena Herrera, ble født i 1938. Hun er datter av kubanske innvandrere og vokste opp i bydelen Hell's Kitchen i New York. I 1955 fant hun veien til Hollywood, farget håret blondt og skiftet navn til Evelyn Hugo. Hun ble raskt en del av Hollywoods elite. Evelyn Hugo holdt seg i rampelyset i over tretti år, før hun valgte å trekke seg tilbake sent på 1980-tallet. Evelyn Hugo, som nå er enke etter å ha mistet sin syvende mann, bor til daglig på Manhattan.

Etter å ha frilanset i flere år, jobber den 35 år gamle Monique Grant nå som journalist for magasinet Vivant. Der har hun vært i litt under ett år, og for det meste skrevet innholdssaker. Karrieren har gått litt i stå.

På hjemmefronten går det heller ikke så bra for Monique. Ektemannen David flyttet ut for fem uker siden. De rakk ikke engang å feire ettårsbryllupsdagen.

Én dag tar Evelyn Hugo kontakt med Moniques sjef Frankie. Hun vil at Monique skal skrive ned hennes livshistorie.

Monique blir nærmest slått over ende da hun får vite at selveste Evelyn Hugo vil snakke med henne. Monique har nemlig ingen tilknytning til Evelyn.

Fast bestemt på å redde sin karriere drar hun for å treffe den tidligere Hollywood-stjernen. Evelyn Hugo bor i en svært eksklusiv og fasjonabel leilighet like ved Fifth Avenue, med utsikt over Central Park.

Der forteller Evelyn i detalj Monique om sitt glamorøse Hollywood-liv, som strakte seg fra 50-tallet og helt frem til hun valgte å forlate rampelyset på slutten av 80-tallet. Det er en historie om kjærlighet, svik, kompromisser, ambisjoner og mørke hemmeligheter, som endelig ser dagens lys – og selvfølgelig ikke minst en historie om de syv ektemennene Evelyn fikk og forlot underveis. 

Mens Evelyn forteller om skruppelløs ambisjon, uventede vennskap og en stor, forbudt kjærlighet, begynner Monique å utvikle et sterkt bånd til skuespillerinnen.

Men hvorfor lar Evelyn Hugo seg intervjue akkurat nå, og hvorfor har hun valgt en helt ukjent journalist til jobben?

"Evelyn Hugos syv ektemenn" er en roman som går bak fasaden på det glamorøse Hollywood, men det er også en bok om løgner og hemmeligheter som binder ulike mennesker sammen. 

Boken er fremragende skrevet i et lettfattelig språk. Forfatterens beskrivelser av steder og mennesker er eminente, og som leser blir man grepet fra første side. 

Her er det både spenning og historie i skjønn forening. Selv om romanen er ganske omfangsrik, blir den aldri kjedelig eller lang. Det er nemlig en god grunn til de mange sidene. Dessuten er vektingen mellom fortid og nåtid, kjærlighet, spenning og historie svært god.

Romanen er en fascinerende reise gjennom den mytologiske stjerneglansen fra Hollywoods såkalte gullalder og ut på den andre siden til en barsk virkelighet, der to kvinner må slite med hva det vil si å stå ansikt til ansikt med sannheten. Og ikke minst hva det vil kreve av dem begge.

Taylor Jenkins Reid er dyktig til å skape komplekse karakterer som leseren instinktivt bryr seg om. 

Jeg likte Monique Grant med en gang. Hun er en sterk og empatisk hovedperson, men med en gjenkjennelig tendens til å underselge seg selv. Hennes del av historien er viktig, men den tar på ingen måte fokuset vekk fra Evelyn Hugo. Vi blir godt kjent med Monique, og hun går gjennom en oppsiktsvekkende utvikling i boken, uten at jeg skal utdype det noe mer.

Moniques historie er svært interessant. Den forteller blant annet hva det vil si å være et barn fra et blandingsekteskap, hvilke utfordringer som følger med det, og hvordan det er å miste en forelder i ung alder og å måtte leve videre med sorgen.

Evelyn Hugo står i sentrum av romanen, men også hennes forhold til sine syv ektemenn.

Evelyns historie var særdeles fengslende, og når hun først begynte å fortelle om sitt liv til Monique, var det veldig vanskelig å legge boken fra seg. 

Hennes forhold til de syv ulike ektemennene er organisert kapittelvis, og som leser går man gjennom hele spekteret av følelser, mens man leser.

Evelyns liv var meget begivenhetsrikt, men det var også hardt og brutalt. Historien hennes berører i tillegg viktig tematikk, som kjønnsroller fra 1950-tallet og frem til i dag. Her er det nok av samtalestoff og moralske dilemmaer å kaste seg ut i.

Evelyn er en energisk dame som virkelig turte å kjempe for sine drømmer, men hun fremstilles på ingen måte rosenrødt i romanen.

"Evelyn Hugos syv ektemenn" vil glede lesere av både historiske romaner og store kjærlighetshistorier.

Det en en fantastisk bok om Hollywoods gullalder, men samtidig en hypnotiserende historie om hvordan menneskers veier krysses på godt og vondt. Det er en roman som har evnen til å både fastholde og trollbinde leseren fra første til siste side. 

For øvrig er boken godt oversatt og teksten flyter i Heidi B. Johannessens oversettelse.

En praktfull leseopplevelse. Mine varmeste anbefalinger.

"Je m'appelle Agneta" av Emma Hamberg

Je m'appelle Agneta
Emma Hamberg
Roman
336 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Aschehoug 
2023

Emma Hamberg er forfatter, illustratør, matkreatør, manusforfatter og programleder. "Je m'appelle Agneta" er hennes niende bok for voksne, og har blitt en stor suksess på svensk. Boka vant Storytel Awards og ble nominert til Adlibris-prisen.

"Je m'appelle Agneta" er en gjennomarbeidet og relevant roman om en kvinne midt i livet som er i ferd med å miste fotfestet.

49 år gamle Agneta Strömberg har alltid vært tilbakeholden og forsiktig. Hun er gift, har to voksne barn, og jobber som registrator på Trafikkontoret i Stockholm. 

Agnetas to barn kommuniserer med henne kun når de trenger penger, og ektemannen Magnus har kastet seg hodestups ut i den sunne livsstilen. Han har innført ekstreme helsefremmende kostholdsregler hjemme, og er lite interessert i annet enn fuglekikking og trening. Både sexlivet og samtalene deres har forduftet. Når Magnus er borte, snakker hun høyt, når han er hjemme, er hun litt mer stille. Ikke fordi hun føler seg usikker, mer fordi Magnus ikke skjønner hva hun snakker om. Det har han for øvrig aldri gjort.

I kjelleren har Agneta gjemt både vin og deilige oster, som hun koser seg med i smug - mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder.

Hun er på mange måter en tilskuer til sitt eget liv. Hvordan ble livet sånn?

Når hun én dag ser en annonse i avisen som på dårlig google translate-språk ber om hjelp til en «eldre gutt» i byen Saint Carelle i Provence, slår hun til. 

Når Magnus får rede på planene hennes, blir han ikke noe spesielt glad. Han forsøker å fortelle Agneta hvor naiv hun er. Men Agneta har bestemt seg for å dra til Frankrike. 

Det viser seg at annonsens eldre gutt, er den eldre demente mannen Einar, hvis liv har vært fullt av kjærlighet og blitt levd til det fulle. 

Saint Carelle er heller ikke blant de største byene, mildt sagt. Det er et boulangerie (bakeri) der, en nærbutikk, et lite bibliotek, en bar, og torgmarked flere ganger i uken. I følge statistikken blir det færre og færre innbyggere i byen for hvert år. Gatene er folketomme, på grensen til dødt, faktisk. Men på et vis føles alt dette forlokkende ut for Agneta.

Og det tar ikke lang tid før hun har blitt kjent med flere i den lille og støvete provençalske byen. 

Men Agneta må ta en viktig beslutning: Hva er det hun egentlig vil gjøre med resten av sitt liv?

"Je m'appelle Agneta" er en flott og livsbekreftende roman, som med kraft slår fast at livet ikke trenger å ta slutt, selv om man nærmer seg 50. Forfatteren omfavner varmt det franske folks ønske om å bevare ånden, lysten og livsgleden hele livet gjennom, en holdning som er veldig langt unna vår nordiske livsstil.

Romanen handler om å ta kontroll over livet sitt og tørre å være den man er. Det er også en historie om drømmen vi alle bærer i oss om et godt og tilfredsstillende liv.

"Je m'appelle Agneta" er velskrevet og lettlest.

I tillegg er den underholdende og morsom å lese. Romanen er nemlig full av humor og lunefulle øyeblikk, og tiden flyr av sted mens man leser.

Underveis har man heller ikke har noen klar fornemmelse av hvordan historien ville ende, noe jeg syntes var bra.

Emma Hamberg skriver strålende med innlevelse og varme, og det er en veldig uttrykksfull bok med troverdige og sympatiske karakterer.

Jeg er helt sikker på at mange kvinner vil kunne kjenne seg igjen i karakterene, og især i Agneta som er en solid og genuin hovedperson. 

"Je m'appelle Agneta" er en sensuell og humoristisk roman for alle som vil lese chick-lit om en moden kvinne, og hvilke utfordringer hun møter når hun begir seg ut på nye territorier.

Jeg anbefaler boken varmt. Jeg gleder meg til å lese mer av Emma Hamberg.

"Jeg heter Lucy Barton" av Elizabeth Strout

Jeg heter Lucy Barton
Elizabeth Strout
Roman
180 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2023 (1. pocketutgave, 3. opplag)

Elizabeth Strout (f. 1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy and Isabelle". I alt har hun utgitt ni romaner, seks av dem er utgitt på norsk. For hver bok trer hun tydeligere fram som en av de aller største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2017) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

"Jeg heter Lucy Barton" er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens makt og fortellingens frihet.

På midten av 1980-tallet måtte Lucy Barton ligge på sykehus i nesten ni uker. Egentlig var hun der for å fjerne blindtarmen, men da sykehuspersonalet to dager etter inngrepet ga henne mat, klarte ikke kroppen hennes å ta til seg næring. Dermed ble sykehusoppholdet lenger enn planlagt.

Om lag tre uker etter at hun var blitt innlagt, oppdager hun at moren hennes sitter i en stol ved fotenden av sengen der hun ligger.

Lucy har ikke sett moren på mange år. Moren blir på sykehuset i fem dager.

Morens nærvær vekker gamle minner fra Lucys barndom i Illinois med fattigdom, overgrep og sosial ekskludering.

Lucy vokste opp i en søskenflokk på  tre, med en far som var maskinist og en mor som var syerske. De var fattige, og Lucy og søsteren hennes Vicki ble ofte mobbet. Lucys barndom var røff og preget av omsorgssvikt, noe som har gjort ensomhet til hennes trofaste følgesvenn gjennom livet. 

Lyspunktet i Lucys barndom fant sted når hun besøkte skolebiblioteket, for i bøkenes verden fant hun et sted hvor hun ikke var ensom. Det ble starten på en forfatterdrøm som har vokst fram i Lucy gjennom mange år.

"Jeg heter Lucy Barton" er et lavmælt og skarpt portrett av en kvinne; et usentimentalt blikk inn i en elendig og fattig barndom i det amerikanske midtvesten, og en klok og rørende fortelling om forholdet mellom en mor og en datter.

Romanen handler om et komplisert mor-datter-forhold, og strekker seg over fem dager på midten av 1980-tallet.

Historien fortelles og oppleves ubetinget gjennom Lucy. Det er hennes tanker og observasjoner leseren blir presentert for.

Den er stramt komponert i korte kapitler, og veksler mellom nåtiden, hvor Lucy og moren sitter sammen på sykehusrommet i New York med utsikt mot Chrysler-bygningen, og flyktige barndomsminner.

Beskrivelsene av Lucys barndom er hjerteskjærende. Jeg synes det er fint at forfatteren ikke henfaller til det sentimentale. Det gjør historien enda sterkere. Strout skriver ikke bare om økonomiske problemer, men også om kulturell og følelsesmessig deprivasjon. Lucys mor klarer ikke å fortelle datteren at hun elsker henne, bare når hun har øynene lukket. Men paradoksalt nok er det dét denne romanen handler om, nemlig den kompliserte kjærligheten mellom en mor og hennes datter. Jeg er imponert over at Elizabeth Strout kan skrive så tankevekkende om denne tematikken. 

Romanen gir både innsikt og stor kunnskap. Jeg er helt sikker på at dette er en bok som vil bli lest om og om igjen, ettersom den stiller så mange spørsmål om hva oppvekstvilkår betyr og om de lange sporene som de etterlater seg.

Språklig sett er boken svært god. Karakterene utfolder seg sakte og avslører stadig nye dybder i sjelens mørke og lys. Den berører de dypeste strengene i leseren. Det er både opprivende og oppløftende på en gang.

"Jeg heter Lucy Barton" forteller en sterk historie som er vanskelig å ikke bli berørt av.

Sterk roman om en vanskelig kjærlighet mellom mor og datter. Kan leses av alle, men er først og fremst rettet mot kvinner.

"Jeg heter Lucy Barton" er liten, men en stor leseopplevelse. Anbefales på det varmeste!

"Den stille leieboeren" av Clémence Michallon

Den stille leieboeren
Clémence Michallon
Roman
376 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Aschehoug
2023

Clémence Michallon er født i Frankrike og bor i New York. Hun har studert ved Sciences Po og Columbia University og jobbet som skribent for blant annet Vanity Fair og The Independent med særlig fokus på populærkultur, mote, kjønn, feminisme og kroppspositivisme. Hennes debutroman "Den stille leieboeren" ble solgt til nærmere 30 land før utgivelse. Den utkommer som hovedtittel på en rekke store, internasjonale forlag sommeren 2023.

"Den stille leieboeren" er en smart, uhyggelig og knallsterk psykologisk krim om en nesten lydløs, men dirrende intens kamp på liv og død.

Aidan Taylor er svært godt likt i den lille byen i staten New York der han bor. Når kona dør av kreft, blir Aidan aleneforelder til den tretten år gamle datteren  Cecilia. Han er veldig beskyttende overfor henne. Kanskje fordi han mer enn de fleste vet hvor sårbar en kvinne kan være i en farefull verden.

For Aidan har en mørk hemmelighet han har holdt skjult, også for dem som står ham nærmest. Han er en kidnapper og en seriemorder. Aidan har nemlig myrdet åtte kvinner, og nå står det niende offeret for tur: Det er Rachel som han har holdt fanget i et skur i hagen i fem år.

Når huset må selges, har Aidan ikke noe annet valg enn å ta med Rachel til den nye boligen. Han introduserer henne for Cecilia som en fåmælt, perifer bekjent som trenger et sted å bo, og som primært vil holde seg på rommet sitt. Det siste stemmer, Rachel er stort sett lenket fast, og vet at den minste provokasjon eller feilgrep kan koste henne alt. Aidan satser på at Rachel, etter så mange år i fangenskap, er for hjernevasket og redd til å forsøke å rømme. 

Men Rachel er en fighter og en overlever, og innser at Cecilia kan være livlinen hun har ventet på i alle disse årene. Mens Rachel tester grensene for sin nye livssituasjon, får hun en viss kontakt med Cecilia. 

Når Emily, en lokal restauranteier, forelsker seg i den nyankomne kjekke enkemannen, blir hun uvitende dratt inn i Aidans verden, og kommer farlig nær å avsløre hans mørke hemmeligheter.

"Den stille leieboeren" er en formidabel og suverent orkestrert thriller med et vell av overraskende elementer og et atmosfærisk miljø.

Historien den forteller er medrivende og godt fortalt, og den tar deg med inn i livet til Aidan Taylor.

Det er en intenst spennende roman, hvor den ene uventede dreining følger den andre. Det er både mørkt og uhyggelig, og det er umulig å ikke la seg rive med.

Clémence Michallon er dyktig til å tegne komplekse, urovekkende portretter av sine hovedpersoner. 

Karakterene er hemmelighetsfulle, utspekulerte og sårbare. Dessuten evner forfatteren å skildre det vakre og det stygge i mennesker side om side, slik at de blir troverdige hele mennesker.

Vi blir vi godt kjent med persongalleriet. Eksempelvis forteller Rachel oss alt det er verdt å vite om livet hennes før bortføringen, livet hun har hatt i fangenskap, og hva hun underveis har lært om seg selv og overlevelse. For øvrig er Rachel så traumatisert, kontrollert og identitetsløs at hun nærmest har glemt ordet "jeg". Det er fengslende og barsk lesning, og er med på å gi den spennende historien både dybde og troverdighet.  

Historien fortelles vekselvis gjennom perspektivene til Rachel, Cecilia og Emily. 

Romanen utforsker blant annet den psykologiske effekten av Aidans forbrytelser, hvilken innvirkning de har på (de tre) kvinnene i livet hans, og hva som gir dem styrke til å kjempe tilbake. 

For øvrig er miljø- og stedsbeskrivelsene meget gode.

"Den stille leieboeren" er en overveldende roman i ordets beste mening og en skarpsindig studie av traumer, overlevelse og bekjempelse. Dette er en forrykende debutbok av et stort talent.

Sett deg godt til rette, for når du først har startet på "Den stille leieboeren", vil du ikke legge den fra deg før siste side er lest!

Alt i alt en usedvanlig god roman. "Den stille leieboeren" er faktisk en av de bedre thrillerne jeg har lest på lenge. 

Kan anbefales på det sterkeste!