"Den svarte boken" av Nicolai Riise

Den svarte boken
Nicolai Riise
Krim/Thriller
262 sider
Calidris forlag
2026

Nicolai Riise er en norsk forfatter og skaperen av Kristensen-serien. Han skriver thrillere med internasjonalt spenn og sterk psykologisk dybde, der lojalitet, tap og moralske valg står sentralt.

Riise har vært gjest på God morgen Norge i forbindelse med sin personlige historie og veien frem til forfatterskapet.

Har du lyst på en bok som drar deg inn fra første side og nekter å slippe taket? Da bør du lese "Den svarte boken" av Nicolai Riise. Dette er den andre boken i serien om Mathis Kristensen, og en direkte oppfølger til "Der skyggene konspirerer".  

Det hele starter dramatisk på et dødsleie i Italia. En eldre mann avslører sitt sanne navn, Pietro Valente, til en prest. Han etterlater seg et hemmelig brev adressert til Harald Falk, admiralen som leder den norske etterretningstjenesten. Valente bar på en enorm hemmelighet fra den kalde krigen – en mystisk, svart bok full av koder, sensitiv informasjon og navn på mulige dobbeltagenter.

Før han dør slipper et navn ut i nettverket, og brått rettes øynene til etterretningstjenester over hele verden mot saken. Boken inneholder sprengstoff som kan velte europeiske regjeringer. Siden saken er ekstremt betent og ikke kan løses gjennom offisielle kanaler, må Falk hente inn de to pensjonerte agentene han stoler aller mest på: Mathis Kristensen og Bree Schneider. De blir kalt tilbake i tjeneste, og oppdraget sender dem rett til Roma. Der havner de raskt i et kynisk kappløp mot både CIA, russisk etterretning og franske spesialenheter. For Mathis blir dessuten jakten dypt personlig, da spor fra fortiden dukker opp.

Det som gjør denne boken så god, er kombinasjonen av et skyhøyt tempo og en troverdig realisme. Forfatteren har tydelig gjort en grundig research, og plottet utspiller seg som et intelligent og fengslende puslespill. Riise tar oss med til en mørk og kynisk spionverden bak kulissene i internasjonal toppolitikk, der ingen spiller med åpne kort, og man aldri vet hvem man faktisk kan stole på.

Selve leseopplevelsen føles nesten som å se en film; handlingen raser av gårde som en varm kniv i smør, samtidig som forfatteren tar seg tid til å skape fine beskrivelser av de ulike stedene. Selv om handlingsforløpet primært følger Kristensen og Schneider, involverer historien også en rekke scener med andre karakterer. Persongalleriet er stort og historien beveger seg over mange lokasjoner, men du mister likevel aldri tråden, og karakterene føles både levende og balanserte. Det som løfter boken et ekstra hakk, er fokuset på det mellommenneskelige. Midt i all action og de storpolitiske konfliktene får vi kjenne på agentenes egne følelser, lojalitet, tap og hva det faktisk koster å beholde ryggraden i en verden helt uten regler.

Selv om jeg ikke har lest "Der skyggene konspirerer", hadde jeg overhodet ingen problemer med å følge handlingen underveis. Jeg må også ærlig innrømme at spionthrillere ikke er en sjanger jeg vanligvis pleier å lese så mye av, men denne boken ga meg en skikkelig positiv overraskelse. 

"Den svarte boken" er en tøff, direkte og herlig kompleks spionthriller som holder spenningen og tempoet oppe helt til siste side. Avslutningen er fascinerende og fylt med lag på lag av hemmeligheter som skrelles bort. Dessuten legges det opp til en spennende fortsettelse her. 

Hvis du elsker hemmeligheter, høyt tempo og bøker hvor du må gjette hva som skjer rundt neste sving, er "Den svarte boken" en velskrevet spenningsroman du absolutt bør få med deg.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton

Haren og jeg
- Historien om et uventet vennskap
Chloe Dalton
Roman
278 sider
Oversatt av Inger Sverreson Holmes, MNFFO
Forlaget Press
2026

NB: Boken utgis i Norge i slutten av august (28.08.2026). Denne anmeldelsen er basert på et forhåndseksemplar.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton skildrer det unike og tillitsfulle båndet som kan oppstå mellom et menneske og et vilt dyr. Historien utforsker tematikk knyttet til frihet, naturens villskap og grenseoppgangen mellom det temmede og det utemmede.

Før koronapandemien og den andre nedstengningen i 2020 levde Chloe Dalton et utpreget urbant liv i London, der hun i over ti år hadde jobbet som politisk rådgiver i parlamentet og utenriksdepartementet. Koronaen sendte henne imidlertid ut av storbyen og ut på den engelske landsbygda, til en ombygd låve i nærheten av barndomshjemmet sitt. Det var her, under en gåtur på en iskald februardag, at det uventede møtet fant sted.

Midt i en kjerrevei, på stripen av gress, fikk hun øye på en ørliten skapning. Aldri før hadde hun sett en så liten hare. Den var ikke lengre enn håndflaten hennes, og hadde en mørkebrun, tykk og rufsete pels. Dalton vurderte alternativene. Hun kunne la hareungen ligge der den lå, i håp om at den ville finne veien til skjulestedet sitt og bli gjenfunnet av moren før et rovdyr oppdaget den eller at den ble overkjørt av en bil. Hun bestemte seg for å avvente, ettersom hun var klar over at menneskelig inngripen kunne gjøre mer skade enn gagn. Men da hun kom tilbake fire timer senere, lå den der, midt i veien, akkurat som hun hadde forlatt den.

Dalton bestemte seg for å ta den med hjem. For å unngå å berøre den med hendene, samlet hun sammen flere håndfuller av det visne gresset langs veien. Hun ringte en lokal naturverner, som tidligere hadde vært skogvokter, for å forklare hva som hadde skjedd, og be om råd. Han avviste raskt hennes opprinnelige tanke om å plassere hareungen ute ved åkeren igjen, og fortalte at selv om den på en eller annen måte kunne gjenforenes med moren, kom hun til å avvise den, siden den nå ville lukte av menneske, enda så forsiktig Dalton hadde vært. Han sa også at han aldri, i alle de årene hadde hørt om noen som hadde klart å ale opp en hareunge, og at hun måtte finne seg i at den sannsynligvis kom til å dø av sult eller sjokk. En hare kunne heller aldri temmes.

Livet til en hare består av en serie mikroskopiske beregninger og justeringer, der hver og en virker ubetydelig, men som samlet sett danner en solid og imponerende overlevelsesstrategi.

Det hun begir seg ut på i den ombygde låven, blir et intenst lynkurs i overlevelse preget av prøving og feiling. Siden det finnes forbløffende lite informasjon om pleie av ville harer – de fleste kilder på internett handler enten om tamkaniner eller om hvordan harer jaktes på – må Dalton improvisere. Det blir en hverdag med pipettefôring av kattungemelk og en etter hvert eksperimentell diett med urter, løvetann og havre. Som leser blir man raskt sjarmert og dypt engasjert i harens små og store påfunn. For meg, som kanskje ikke kan all verden om dyr fra før, var det utrolig fascinerende å følge disse detaljerte observasjonene av hvordan et vilt vesen utvikler seg i et hjemlig miljø.

Mange naturbøker har en tendens til å sette forfatterens indre sår og emosjonelle helbredelse i forgrunnen. De som har skrevet dem, forklarer gjerne hvordan det å knytte kontakt med naturen har bidratt til å lege deres indre uro eller skadene livet har påført dem. Det er ikke formålet med denne boken. Dalton unngår denne fallgruven. Selv om erfaringen forandrer henne, og endrer hennes holdning til bylivet hun forlot, avviser hun ikke den siden av tilværelsen sin. Målet hennes er aldri å bruke haren som egenterapi, men å observere og forstå denne skapningens sanne natur. Hun anerkjenner og respekterer at det er en egen skapning; den er noe "annet", den er et vilt dyr, og nettopp derfor fremmed for oss – noe som gjør at den fortjener desto mer beundring og respekt.

Å oppdra en hare viser seg å være en øvelse i emosjonell selvdisiplin. Dalton motstår fristelsen til å behandle den som et kosete kjæledyr. Hun gir den aldri et navn, og hun klapper den ikke. Dette er en historie om omsorg, vergemål og fellesskap, men aldri om eierskap. Det er en vakker og sjelden form for kjærlighet, hvor selve målet med omsorgen er å forberede seg på en eventuell avreise.

Det som gjør boken så fengslende, både på et emosjonelt og intellektuelt nivå, er hvordan forfatteren fletter det nære forholdet sammen med naturhistorie, mytologi og folketro. Vi lærer om harens symbolske plass i historien – fra reisen som formskiftere i middelalderen til hellige symboler i det gamle Egypt.

Samtidig løfter Dalton blikket mot hvordan vi forvalter naturen i dag og gir milde kommentarer om tilstanden til dyrelivet. Gjennom harens øyne blir vi smertelig bevisst på hvordan intensivt jordbruk og tap av habitater utarmer den britiske naturen. Kontrasten blir enorm når hun beskriver det brutale synet av en potethøster som jevner dyrelivet med jorden, kontra verdien av at bønder etterlater uberørte kantsoner der artsmangfoldet kan blomstre. Likevel etterlater boken en følelse av håp snarere enn fortvilelse; den handler om å gjenopprette kontakten med naturen på en meningsfull måte.

Det aller mest ekstraordinære er likevel den tilliten som oppstår. Haren velger nemlig å bli. Selv om den etter hvert slippes fri og i perioder forsvinner i ukesvis, fortsetter den å oppsøke huset som et trygt fristed. Den ligger helt komfortabelt ved siden av Dalton mens hun skriver, og ender til og med opp med å føde sine egne unger inne i huset hennes.

For øvrig skriver Dalton godt og balansert. De mer vitenskapelige avsnittene – fra faktainnsamling om arten til veterinære bekymringer når haren skades – er kliniske og svært empatiske på samme tid. Hun skriver så utrolig fint – klart, tydelig og med en nesten poetisk tone når hun beskriver landskapet og harens finurlige påfunn. Noen ganger blir det litt vel mye historie og bakgrunnsfakta, som kan føles litt for utfyllende, og boken på 278 sider kunne nok vært strammet litt inn, men de bidrar samtidig til å gi fortellingen dybde og et mer ekte innhold.

"Haren og jeg" er en sjarmerende, hjertevarm og uventet glede av en bok. Den styrer unna de vanlige klisjeene vi ofte finner i memoarer om dyr, og gir oss i stedet en historie om motstandskraft og nye begynnelser. Jeg vil absolutt anbefale boken til alle som søker en trøstende, tankevekkende og lærerik leseopplevelse.

"Harry Styles" av Kirsti Kristoffersen

Harry Styles 
- fanbok
Musikkbok, 9-12 år og oppover
64 sider
Kirsti Kristoffersen
Cappelen Damm
2026

Kirsti Kristoffersen er sannsynligvis den i Norge som kan mest om fankultur. Hun har sett Harry Styles og One Direction live åtte ganger og fulgt med tett siden 2010, da hun jobbet som journalist og redaktør i jentemagasinet JULIA. Kirsti har også bakgrunn fra musikkbransjen, som manager for unge stjerner som blant annet Marcus & Martinius. Nå skriver hun bøker for ungdom (Kjendiscrush, Kjendisgossip (2022)) og jobber i forlag. I tillegg til Harry Styles er hun stor fan av Taylor Swift, som hun også har skrevet bok om (Taylor Swift - den ultimate fanboken (2024)).

For Harry Styles-fans - av en Harry Styles-fan.

Hvis du er en ekte «Harrie», eller bare vil finne ut hvorfor en britisk 16-åring tok verden med storm, er den nye fanboken om Harry Styles et perfekt dypdykk. Boken er skrevet av superfan og kjendisekspert Kirsti Kristoffersen. Den leverer akkurat det målgruppen vil ha: en fargerik, lettlest og visuell tidslinje over livet til en av vår tids aller største popstjerner.

Boken tar oss med på hele den eventyrlige reisen til Harry Styles. Vi får høre om oppveksten hans, det aller første bandet, og det store gjennombruddet i talentprogrammet X-Factor i 2010. Herfra følger vi ham gjennom de elleville suksessårene med guttebandet One Direction, før historien tar oss videre inn i hans enorme karriere som soloartist.

Forfatteren guider leseren stødig gjennom alle albumutgivelsene, hitene, prisene og de utsolgte stadionturneene. Som en ekstra bonus for oss her hjemme, har boken til og med fått et eget, dedikert kapittel om Harrys forhold til Norge!

Dette er ikke bare en tørr opplisting av fakta. Kristoffersen har samlet en god blanding av detaljerte historier, konsertbilder, moteriktige antrekk og prisutdelinger. Boken tør også å berøre de mer utfordrende sidene ved å leve i rampelyset helt fra tenårene av. Siden innholdet i stor grad er basert på filmer og kilder fra internett – og ikke direkte intervjuer med stjernen selv – bærer boken preg av å være en ekte kjærlighetserklæring fra en fan til andre fans. Det gjør tonen intim og gjenkjennelig.

Det personlige livet hans blir selvfølgelig ikke glemt. Sidene er spekket med alt fra tatoveringer og klesstil til kjærlighetslivet og de villeste ryktene som har svirret rundt ham opp gjennom årene.

Bokens største pluss er layouten og designet. Forsiden er utrolig innbydende og fanger blikket med en gang. Inni er boken bygget opp med korte avsnitt, tydelige overskrifter og fargerike tekstbokser fylt med sitater, morsomme funfacts og sladder. Nesten hvert eneste oppslag er pyntet med kule bilder akkompagnert av fengende bildetekster.

Dette gjør boken ekstremt lettlest og tilgjengelig, spesielt for aldersgruppen 9–12 år. Den fungerer like godt til å lese fra perm til perm som til å bla i som et oppslagsverk når du bare vil ha en rask Harry-dose.

Som en ekstra morsom avslutning har forfatteren lagt ved en «Test deg selv»-quiz helt bakerst i boken, med både enkle og vanskelige spørsmål for ekte fans. 

Er du en hardbarka fan som allerede vet alt om Harry Styles, finner du kanskje ikke så mye sjokkerende ny kunnskap her. Likevel er boken en ren fryd å bla i. Kombinasjonen av det ungdommelige språket, de fantastiske bildene og den herlige energien gjør dette til en perfekt introduksjon og en obligatorisk bok i hylla for alle som elsker popkultur. Anbefales!

"Hjertet lyver ikke" av Marie-Louise Ravnsberg

Hjertet lyver ikke
Marie-Louise Ravnsberg
Roman
336 sider
Oversatt av Lilann Weggersen
Cappelen Damm
2026

Marie-Louise Ravnsberg er født i 1971. Hun har studert dansk litteratur på Københavns Universitet, supplert med en mastergrad i retorikk fra Aarhus Universitet. Hun har i mange år skrevet artikler, noveller, dikt og salmer til forskjellige medier.

Kan den tilsynelatende drømmemannen vise seg å være et mareritt? 

I "Hjertet lyver ikke" møter vi Sara Carlsen, som opplever stor suksess i sin karriere i et konsulentfirma i Aarhus. På hjemmebane har hun en uforpliktende romanse med læreren Thomas, men hun ser ingen langvarig fremtid sammen med ham. Da muligheten byr seg, flytter hun til London for å jobbe ved selskapets britiske kontor. Her faller hun raskt for sin sjarmerende og suksessrike sjef, Patrick – en mann som tilsynelatende har alt det Thomas mangler. Lykken blir imidlertid kortvarig. Bak Patricks tiltrekkende ytre skjuler det seg en manipulerende og mørk side som gradvis bryter ned Saras selvtillit, til stor uro for hennes nærmeste. Vendepunktet kommer da Saras mor blir alvorlig syk. Sara må returnere til Danmark, der moren betror henne en dyp hemmelighet. For å komme seg ut av situasjonen innser Sara at hun må vende seg til Thomas, men spørsmålet er om han fortsatt er villig til å stille opp for henne.

Marie-Louise Ravnsberg er en tilsynelatende utømmelig kilde til kjærlighetshistorier med overraskende vendinger som treffer hardt på livets smertefulle sider og forelsker som har gått i vasken. Den er kraftfull, deilig og relevant skrevet, og man venter i åndeløs spenning på forløsning og lykke.

"Hjertet lyver ikke" er kanskje ikke stor litteratur, men jeg synes at Ravnsberg likevel har lykkes med å skrive en god roman. Den er fylt til randen med følelser. Glede, kjærlighet, sorg, svik, urettferdighet og sinne virvler rundt i romanen som en storm. Det ene øyeblikket bobler du av latter, i det neste sitter du der og gråter.

Ved første øyekast skulle man tro at dette er en romantisk roman. Selv om kjærligheten er en viktig ingrediens, handler den vel så mye om hvilken effekt handlingene våre har på livene våre.

Sara fremstår som en jordnær og gjenkjennelig hovedkarakter i sin rolle som strategikonsulent hos Power Partners. Hennes opprinnelige krav om å finne en mektig statusmann gjør at hun velger bort den mer jordnære Thomas, til fordel for den velstående London-sjefen Patrick. Romanen belyser på en utmerket måte hvordan jaget etter det polerte ytre kan blinde oss. Møtet med Patricks kontrollerende vesen blir en smertefull vekker som gradvis tærer på Saras sterke psyke.

Når morens akutte innleggelse på hjerteavdelingen i Aarhus tvinger Sara hjem, utløses et intenst personlig drama. Boken lykkes spesielt godt i å skildre Saras modning. Hennes reise fra en overfladisk statusjakt til en dypere forståelse av hva ekte verdier og relasjoner betyr, føles både troverdig og rørende. Forfatteren tegner i det hele tatt svært menneskelige portretter av karakterene sine.

Selv om boken følger en relativt gjenkjennelig oppskrift innenfor sjangeren, og handlingen tidvis kan oppleves en smule forutsigbar og enkel, blir det aldri kjedelig. Ravnsberg skriver med en lett og ukomplisert penn som gir fortellingen god fremdrift.

Boken vrir seg elegant mellom de varme og lette stundene, og de mer alvorlige temaene som psykisk nedbrytning og usunne parforhold. Når dramaet først spisser seg til, blir historien utrolig fengslende og vanskelig å legge fra seg. Det er en fortelling preget av sterke følelser, høyt underholdningsnivå og stor relevans for eget liv.

Hvis du er på jakt etter en feelgood-roman som er både underholdende og rørende, vil jeg absolutt anbefale "Hjertet lyver ikke". En skjønn historie om kjærlighet. En søt og varm historie hvor du aldri tviler på at den lykkelige slutten er rett rundt hjørnet. Boken passer midt i blinken for alle som setter pris på et kjærlighetsdrama med en god dose hjertevarme og spenning. En garantert hyggelig leseopplevelse!

"Mika og Gurgleren" av Agata Loth-Ignaciuk

Mika og Gurgleren
Agata Loth-Ignaciuk
Illustrasjoner: Berenika Kołomycka
Barnebok, 2+
26 sider
Oversatt til norsk av Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2026

En herlig introduksjon til tegneserienes verden for de aller minste.

"Mika og Gurgleren" er andre del i en utrolig sjarmerende og hjertevarm serie om de superskumle hjemmemonstrene. Dette er en flott og helstøpt bok om å være liten, og om det å være redd for noe som er nytt og ukjent. Samtidig gir den de yngste barna en perfekt introduksjon til tegneserieuniverset.

Mika er en liten jente i tigerdrakt. Hun har lært seg å klatre ut av sprinkelsengen sin, og nå venter en hel verden av oppdagelser hjemme hos mamma og pappa. I denne historien starter vi rett etter tannpussen. Mika følger etter mamma inn på vaskerommet, der hun får et ublidt møte med vaskemaskinen Gurgleren. En morsom lek forvandles uventet til et skummelt eventyr, og resultatet er en artig fortelling som feirer barns instinktive nysgjerrighet. Sjarmerende Mika går aldri tom for ideer, men hennes frodige fantasi leder henne gjentatte ganger ut i trøbbel.

Med serien om Mika har forfatter Agata Loth-Ignaciuk og illustratør Berenika Kołomycka skrevet og tegnet seg rett inn i hjertene til både barn og voksne. Historien fortelles konsekvent fra Mikas perspektiv og viser de finurlige tingene hun legger merke til. Her er det fantasien, leken, kroppen og sansene som er bærebjelken, noe som viser en dyp forståelse for hvordan barn faktisk opplever verden. Dette understrekes spesielt i de varme og fargerike illustrasjonene, som skildrer hele situasjonen nedenfra – i barnets øyehøyde.

Loth-Ignaciuks tekst er kort, enkel og herlig fri for pedagogiske pekefingre. I dette universet får man lov til å være barn og utvikle seg fritt i lek. Likevel klarer teksten å formidle store følelser, noe som forsterkes av Kołomyckas livlige og uttrykksfulle tegninger. Stemninger og følelser formidles på en utsøkt måte som passer perfekt til målgruppens konsentrasjonsevne.

De små hverdagsdramaene og de gjenkjennelige situasjonene gjør at boken treffer blink hos både store og små. Den bobler over av humor og fantasi, og målgruppen vil garantert elske Mika for hennes eventyrlyst. Boken egner seg ypperlig til høytlesning for 2–4-åringer. Her kan voksne og barn le vilt og uhemmet sammen, samtidig som historien åpner for gode samtaler om Mikas påfunn. For øvrig er boken laget i et praktisk format med solide pappark, slik at den tåler å bli bladd i igjen og igjen av ivrige barnehender.

Mika er et fantastisk og sjarmerende bekjentskap, og denne boken anbefales på det sterkeste!

"Innen året er omme" av Lea Korsgaard

Innen året er omme
- Hva 64 sommerfugler lærte meg om naturens største gåte
Lea Korsgaard
Sakprosa/naturdokumentar
329 sider
Oversatt av Inger Sverreson Holmes
Forlaget Press
2026

Lea Korsgaard (f. 1979) er journalist, forfatter og medgrunnlegger og sjefredaktør for det heldigitale mediehuset Zetland. Hun er utdannet journalist fra Syddansk Universitet og har en mastergrad i sosiologi fra The New School for Social Research i New York. Hun har skrevet flere bøker, blant annet "Den som roper lyver - Mediebrugerens manual til løgnens tidsalder" (2017) og "Orgasmeland" (2014), som ble nominert til prisen for årets historiske bok og Weekendavisens Litteraturpris. For "Innen året er omme" ble Korsgaard tildelt Jyllands-Postens faglitterære pris i 2025.

Lea Korsgaard starter det nye året med et ganske sprøtt mål: Hun skal finne absolutt alle dagsommerfuglene i Danmark før året er omme. Utgangspunktet hennes er helt blankt. Hun kan ingenting om insekter, og hun vet egentlig ikke hvorfor hun gjør det heller. Det er bare en indre stemme som forteller henne at hun må.

Dette nyttårsforsettet går raskt fra å være en liten hobby i en travel hverdag til å bli en ren besettelse. Jakten på de 64 artene tvinger henne ut av tidsklemma og inn i hemmelige naturperler hun ikke ante eksisterte. Her møter hun lidenskapelige eksperter, men reisen stopper ikke i naturen. Letingen tar henne også med inn i filosofien, historien og mytene. Sommerfuglen har tross alt alltid vært et symbol på forvandling og nytt liv, og gjennom denne jakten blir vi som lesere sittende og gruble over de aller største spørsmålene: Hvorfor er vi egentlig her?

Korsgaard ville se alle sommerfuglene i løpet av ett år. Eller for å være mer presis: Hun vil se alle de danske dagsommerfuglartene på én enkelt sesong, fra vår til høst. Hun hadde tenkt på det lenge. I hvert fall i fire år. Kanskje fem. Da hun fikk ideen, visste hun så godt som ingenting om sommerfugler. Prosjektet virket ugjennomførbart. Hun visste heller ikke hvorfor hun ville se sommerfuglene. Hun måtte planlegge rekkefølgen som hun skulle se sommerfuglene i, og skaffe seg overblikk over hvilke sommerfugler hun måtte dra til andre områder av landet for å se. Hun måtte gå systematisk til verks.

Med sommerfugler mener Korsgaard insekter som er aktive om dagen, som har to par skjellkledde vinger og en sugerøraktig snabel, og som tilhører den dyreordenen som bærer navnet Lepidoptera. Fem danske sommerfuglarter overvintrer i voksen tilstand; sitronsommerfugl, neslesommerfugl, dagpåfugløye, hvit c og sørgekåpe. De går i dvale, skjult i sprekker i trærne, under busker og blader, eller inne i kalde kjellere og på loft, og først om våren kommer de ut og legger egg. Andre sommerfuglarter trekker sørover før kulden kommer, som fuglene.

Kapitlene i boken er navngitt etter månedene fra januar fram til august, en tid der den siste sommerfuglen fremdeles er på vingene. Parallelt med sine observasjoner av sommerfuglene, foreviger Korsgaard dem med blyantskisser som nøye dokumenteres med dato, klokkeslett og finnested. Disse registreringene fungerer som vakre visuelle innslag i boken.

Selv for en viss naturentusiast som meg, er det nye tanker som har spiret mens jeg har lest denne fine boken. Denne litterære perlen tvinger nemlig leseren til å stoppe opp og nyte verden rundt seg. Det er et helt unikt møte mellom natur og litteratur. Du trenger allikevel ikke å ha en spesiell forkjærlighet for sommerfugler for å ha glede av boken.

Korsgaard er dessuten en fantastisk historieforteller. Hun klarer å gjøre selv de tørreste faktaene om sommerfugler til spennende og koselig lesning. Hun skriver levende, nesten poetisk, og boken bobler over av en herlig oppdagerglede. Ved å ta oss med på sine egne turer ut i naturen, klarer hun å blande det rent biologiske med store spørsmål om livet vårt på jorden.

Boken føles derfor like mye som en filosofisk dagbok som en naturguide. Selv om det ikke skjer så veldig mye dramatisk her, har historien en egen nerve som holder på deg. Sommerfuglenes skjøre liv og lange reiser speiler på mange måter vår egen sårbarhet. Det blir fort tydelig at selv de minste øyeblikkene i hverdagen gjemmer på både enorm skjønnhet og en tøff kamp for å overleve.

Lea Korsgaards bok setter mange viktige temaer på dagsordenen, og hun gjør det utrolig elegant. Du bør imidlertid være klar over at boken krever at du tar deg tid og tenker litt underveis. Men hvis du setter av tid til det, har du en kjempefin og viktig leseopplevelse i vente.

Dette personlige prosjektet har blitt en varm og tankevekkende fortelling om både forfatterens og sommerfuglenes liv. Teksten inviterer deg inn i en verden som føles både nær og ekte. Dette er en bok du får lyst til å bla i flere ganger – ikke bare for å se på de fine tegningene, men også for å lese favorittavsnittene dine på nytt.

Om ikke annet, bør du unne deg leseopplevelsen som "Innen året er omme" byr på. Lea Korsgaards bok er inspirerende og lærerik lesning i øyehøyde, og vil helt sikkert avsløre en hemmelighet eller to om sommerfuglene som du ikke visste om. Den har gitt meg et innblikk i sommerfuglenes fantastiske verden og hvor lite jeg egentlig visste om den. Og kanskje kan vi til og med lære noe av sommerfuglene?

Så en klar anbefaling herfra – selv for de av dere som vanligvis bare leser skjønnlitteratur.

"Den femte dagen" av Åsa Hellberg

Den femte dagen
Åsa Hellberg
Krim
328 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Kagge Forlag
2026

Åsa Hellberg (f. 1962) er en svensk forfatter og foredragsholder, født og oppvokst i Fjällbacka. Hun har et forfatterskap som spenner over flere sjangre, og bøkene hennes er utgitt i mer enn tjue land. Hellberg har vært nominert til en rekke priser, blant annet Årets Feelgood, Adlibris-prisen og Storytel Awards. "Den femte dagen" er hennes første krimbok, og den har på kort tid blitt en stor bestselger i Sverige.

"Den femte dagen" er den første boken i serien Kostermordene.

Høststormen herjer over Kosterøyene når det verst tenkelige skjer: En ung mann blir funnet livløs på stranden ved bryggen. Hodet hans er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. For politiinspektør Vega Varg blir synet et personlig mareritt. Den døde er nemlig lille Fredde, en gutt hun har sett vokse opp side om side med hennes egne barn. Det grusomme funnet etterlater Vega med en rekke ubesvarte spørsmål. Hvem kunne ønske å ta livet av ham på en så brutal måte?

Saken tar en enda mer dramatisk vending når den norske kvinnen som fant liket, sporløst forsvinner samme dag. Kvinnens tette bånd til politikken og kjendispressen gjør at norsk politi kobles inn umiddelbart. Vegas nære venn og kriminaletterforsker, Leopold Posse, blir sendt fra Oslo for å bistå i jakten. Sammen står de overfor tause vitner, blindveier og en mørk hemmelighet. Da enda et drap ryster øya, innser etterforskerne at de kjemper mot klokken for å avdekke den rystende sannheten.

Med denne nye serien har Åsa Hellberg skapt et sikkert og formidabelt krimunivers med sympatiske og spennende karakterer.

Jeg har tidligere lest flere av Hellbergs bøker. Samtlige har vært interessante og gitt meg stor glede. Nå har hun kastet seg ut i en ny sjanger. Det krever mot å forlate kjente stier, men dette spranget viser bare hvilken allsidig og dyktig historieforteller hun faktisk er.

"Den femte dagen" utspiller seg på den naturskjønne øygruppen Koster, én mil vest for Strömstad. Sammenlignet med større steder har Strömstad alltid vært en søvnig og rolig by, og i Vegas levetid har det faktisk ikke vært begått et eneste drap på Koster. Men idyllen slår sprekker når hotellbartenderen Fredde Ström blir funnet drept med et tau rundt halsen.

Etterforskningen kompliseres umiddelbart av et intrikat nett av personlige relasjoner. På hotellet i Ekenäs på Sydkoster befinner ledergruppen i det norske eiendomsmeglerfirmaet Fine Oslo Properties (FOP) seg på høstkonferanse. Firmaet eies av den velstående Håvard Moe, men i hans fravær styres kontoret med hard hånd av Beate Arnesen. Hun prøver desperat å kvitte seg med den uproduktive kollegaen Svein Langgaard, som er lat og gjør alt i siste liten. Samtidig foregår det et intenst sjalusidrama innad i ledergruppen: De to meglerne Måns Frölander og Meja Kroon har et hemmelig forhold, til tross for at begge er gift på hver sin kant. Det de ikke vet, er at Måns' kone har skygget dem i skjul på øya, og situasjonen eksploderer for alvor når Mejas ektemann – en profilert konservativ toppolitiker – dukker opp sammen med livvakten sin.

Sentralt i fortellingen står den 62 år gamle politiinspektøren Vega Varg. Hun har jobbet trofast på den lokale politistasjonen i trettifem år, med unntak av noen få anledninger der hun har vært utlånt til andre distrikter. Vega er enke etter ektemannen Peter, som også jobbet i etaten, og hun fremstår som en herlig jordnær og troverdig etterforsker. Hun lever et relativt stabilt liv uten de typiske krimklisjeene som alkoholproblemer eller dype, ødeleggende traumer. Vega har tre barn: sønnene Hugo og Linus, som følger i foreldrenes fotspor i politiet, og den 19 år gamle datteren Moa som jobber lokalt på turistkontoret.

Likevel er Vega en sammensatt karakter som gjerne trives i eget selskap ute på hytta på Nordkoster. I løpet av etterforskningen settes profesjonaliteten hennes på prøve, spesielt i møte med offerets alkoholiserte far, og gjennom tilbakeblikk til årene 1998–1999 avdekkes den tragiske historien om hvordan Vegas ektemann gikk bort.

Dynamikken styrkes ytterligere når hennes gode venn, Leopold Posse, kobles på saken etter at en av de kvinnelige meglerne sporløst forsvinner. Leopold er kriminaletterforsker i Oslo-politiet, og han er for øvrig en spennende karakter som gir mersmak; som leser får man umiddelbart lyst til å avdekke mer av hans bakgrunn i kommende bøker.

Fortellingen er smart bygget opp med parallelle tidslinjer. I noen av tilbakeblikkene følger vi også den avdøde bartenderen Fredde. Disse kapitlene begynner nøyaktig fem dager før selve drapet inntreffer, noe som gir en logisk og spennende forklaring på bokens tittel.

Hellberg utnytter sin lange forfattererfaring til å konstruere en bunnsolid og flytende fortelling på drøye 300 sider. Dette er en perfekt lengde for en krim; boken unngår unødvendig dødtid og beviser at et godt mysterium ikke trenger å strekke seg over 500 sider for å fenge. Romanen plasserer seg i den mindre voldelige og mer relasjonsdrevne enden av krimsjangeren, der spenningen bygges opp gjennom karakterenes psykologiske samspill og skjulte motiver frem mot den overraskende oppklaringen.

Med Kosterøyenes natur som et levende bakteppe får dessuten romanen et herlig autentisk preg, uten at det på noe tidspunkt føles som en glanset turistbrosjyre. 

Her leverer Hellberg en svært lovende start på en ny og skuddsikker krimserie. "Den femte dagen" er en velskrevet og engasjerende roman som virkelig gir mersmak, og jeg forlater Koster med et klart ønske om å returnere i neste bok. Anbefales!