"Julian og Sebastian - På jakt etter det forsvunne godteriet" av Julian Auklend, Linda Halvorsen og Louise Rankin

Julian og Sebastian
På jakt etter det forsvunne godteriet
Julian Auklend, Linda Halvorsen, Louise Rankin
Barnebok, 3-6 år
55 sider
Calidris Forlag
2026

Boken er skapt av Linda Halvorsen og Louise Rankin sammen med Lindas barnebarn Julian Auklend. Den er basert på en ekte barnelek. Da Julian var 3,5 år gammel, lekte han en magisk lek med sin farmor, og denne leken har inspirert historien.

Fem år gamle Julian elsker to ting spesielt høyt: mysterier og godteri. Han passes ofte av farmor og farfar når pappa er på jobb, og i et skap på kjøkkenet deres har han en stor bolle med godterier. Men en dag er bollen tom, og Julian sitter igjen med tårer i øynene.

Herfra skyter handlingen fart på barnas egne premisser. Med oppmuntring fra en leken farmor tar Julian på seg detektivhatten og løper ut i hagen. Når han spretter en glitrende blå ball som hun har funnet under en busk, skjer det noe magisk: Den snakkende mesteragenthunden Sebastian dukker opp. Sebastian er utsendt fra Den magiske MesterAgentKlubben (MAK) for å hjelpe barn i nød – og han er det bare Julian som kan se. Ved hjelp av super-luktesans og et magisk kart spores tyveriet raskt til husmusa Nikoline.

Forskning viser at høytlesning styrker barns ordforråd, leselyst og empati. Det er derfor all grunn til å samles rundt gode bøker, selv etter at barna har begynt å knekke lesekoden på egen hånd. Med "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" har Auklend, Halvorsen og Rankin levert en herlig og velskrevet høytlesningsbok som treffer målgruppen midt i blinken.

Historien tar utgangspunkt i en situasjon mange barn vil kjenne seg igjen i. Nettopp derfor liker jeg så godt hvordan boken tar barns følelser på alvor. For en tre- eller femåring kan nemlig verden snu kjempefort. Det ene øyeblikket er alt fint, og i det neste føles det som en stor krise fordi godteribollen er tom. Boken klarer på en veldig fin måte å vise hvordan slike små motganger kan føles helt enorme for et lite barn.

Jeg synes også det er herlig hvordan forfatterne klarer å pakke viktige lærdommer inn i en så fengslende og humoristisk ramme. Når det viser seg at husmusa Nikoline faktisk tok godteriet for en god sak – fordi hun måtte mette en flokk med små, reddede babymus – må Julian ta i bruk både hode og hjerte. Jeg blir oppriktig glad når han velger å vise mot og omsorg i stedet for å bli sint.

Jeg opplever språket som friskt og lett, med korte setninger som klarer å holde på de minste barnas oppmerksomhet. I tillegg er boken fylt med uttrykksfulle og fargerike illustrasjoner. Disse tegningene er alt annet enn kjedelige; de sprudler av liv og energi, og jeg merker hvordan de virkelig bidrar til å gjøre historien levende underveis.

I bunn og grunn synes jeg dette er hyggelig og tidsaktuell barnelitteratur der lek og læring går hånd i hånd. Boken er en flott hyllest til fantasien, men for oss voksne fungerer den vel så godt som et verktøy. Historien gir oss nemlig et ideelt utgangspunkt for de gode samtalene, enten det er i barnehagen eller på sengekanten – om det å dele, om å se en sak fra andres synsvinkel, og hvordan vi ønsker å være mot hverandre.

For meg er "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" en koselig, akkurat passe spennende og hjertevarm bok som jeg vil anbefale på det varmeste til alle nysgjerrige 3–6-åringer.

"Mika og Kuldetrollet" av Agata Loth-Ignaciuk

Mika og Kuldetrollet
Agata Loth-Ignaciuk
Illustrasjoner: Berenika Kołomycka
Barnebok, 2+
27 sider
Oversatt til norsk av Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2026

Mika er tilbake i sin trofaste tigerdrakt! Denne gangen må hun finne kreative måter å takle sommervarmen på i det tredje bindet om de skummelt fascinerende hjemmemonstrene.

I "Mika og Kuldetrollet" møter vi en intens og trykkende sommerdag. Varmen er nesten uutholdelig. Hverken en snurrende vifte eller det å ligge rett ut på det bare gulvet hjelper for den energiske vesle jenta. Redningen ser først ut til å være et glass saft fra pappa, men i det han åpner kjøleskapsdøren, kjenner Mika noe langt mer fristende: en strøm av herlig, iskald luft. Så fort pappa snur ryggen til, tar nysgjerrigheten overhånd. Mika åpner dørene til både kjøleskap og fryser for å sjekke ut det mystiske "kuldetrollet" som bor der inne. Men hva skjuler seg egentlig i mørket bak matvarene? Og er det flere i huset som sårt trenger litt avkjøling?

Det jeg liker aller best med denne serien, er hvordan forfatter Agata Loth-Ignaciuk klarer å fange den naturlige småbarnslogikken. Hele historien oppleves gjennom Mikas egne sanser, og samspillet mellom henne og pappa er utrolig fint fanget. Mika balanserer perfekt mellom å være tøff og usikker, oppfinnsom og sårbar på samme tid. Her blir de store hverdagsfølelsene tatt på dypeste alvor, helt uten at voksne hever en belærende pekefinger.

Tegningene til Berenika Kołomycka er som vanlig en fryd for øyet. De har en myk, fargesprakende letthet som formidler Mikas herlige ansiktsuttrykk og sprø påfunn på en måte som gjør meg genuint glad i hjertet. Dette er virkelig en tegneserie på barnas egne premisser. Siden det er lite tekst og veldig uttrykksfulle bilder, flyter historien helt av seg selv. Da blir det superenkelt for de minste å henge med på alt som skjer.

For meg er "Mika og Kuldetrollet" en tvers igjennom sjarmerende, morsom og hjertevarm bok som treffer blink hos målgruppen fra 2–3 år og oppover. Den inviterer til masse latter, og er perfekt for å starte gode samtaler mellom voksne og barn om gjenkjennelige situasjoner hjemme. Mika er et herlig bekjentskap, og jeg håper inderlig at denne duoen fortsetter å lage flere fargerike eventyr. Dette er rett og slett bunnsolid barnelitteratur!

"Bamses vinterdag" av Hege Vestheim

Bamses vinterdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Det er vinter og sannelig er det mye Bamse kan finne på da!

Etter en perlerekke med tre utgivelser er den elskelige bjørnen Bamse tilbake. I "Bamses vinterdag" tar forfatter Hege Vestheim de yngste leserne med ut i snøen, i en bildebok som spraker av lun sjarm, hjertevarme og ekte vinterstemning.

Historien starter en kjølig morgen der Bamse våkner og fryser på både snuten og potene. Men kulden glemmes fort når han titter ut av vinduet og ser at alt er dekket av hvit vintersnø! Etter en god frokost og påkledning skynder Bamse seg ut for å utnytte vinterdagen til det fulle.

Først lager han en snømann med gulrotnese og steiner til øyne og munn. Deretter bygger han en koselig snøhule, en snølykt, og lager en fin snøengel. Etter en fartsfylt aketur i bakken går turen videre inn i skogen. Her fungerer Bamse som en nysgjerrig veiviser for barna, og oppdager spor etter både hare, rev, jerv og en stor elg. Han passerer en nedsnødd maurtue der maurene sover søtt, og konstaterer at siden andre bjørner ligger i vinterhi, er det bare hans egne bjørnespor å se. Dagen avrundes på perfekt vis med vafler og varm saft i snøhulen mens mørket faller på.

"Bamses vinterdag" preges av et herlig og fargerikt bildespråk som umiddelbart fanger blikket til de minste. Ved å smelte sammen ekte bilder med lune tegninger, får boken et særpreg som skaper en fin ekthetsfølelse. Det gjør det lett for barna å drømme seg bort og føle at de blir med Bamse ut i den virkelige snøen.

Der mange andre barnebøker kan oppleves som hektiske, skildres Bamse med en egen ro, empati og oppfinnsomhet. Han er energisk og full av gode idéer, men formidlingen har en lun og trygg tone. Historien klarer på en pedagogisk og lettfattelig måte å flette inn kunnskap om naturen og årstidene, samtidig som den tar opp hverdagssituasjoner og følelser som målgruppen på 2–3 år garantert vil kjenne seg igjen i.

Vestheim bruker korte, fengende setninger som treffer målgruppens oppmerksomhet uten å overvelde dem. Selve boken er fysisk lagd for ivrige småbarnslesere. De holdbare sidene og den hendige størrelsen innbyr til at barna selv kan sitte og bla, noe som gir en herlig mestringsfølelse. Denne kombinasjonen av en slitesterk utforming og et nært språk gjør utgivelsen til en ideell samtalestarter om vinteraktiviteter.

"Bamses vinterdag" holder definitivt samme høye kvalitet som de forrige bøkene. Dette er en trygg, lærerik og opplagt høytlesningshit som anbefales på det varmeste til alle barn som vil komme i riktig vinterstemning!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag", "Bamses vårdag" og "Bamses høstdag".

"Døden er bittersøt" av Anne-Marie Schjetlein

Døden er bittersøt
Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Anne-Marie Schjetlein har fengslet svenske lesere med sine spenningsromaner i over ti år. Hun debuterte med "Døden bryr seg ikke", første del i den populære Halmstad-serien, og har siden skrevet ytterligere sju romaner. Hun har etablert seg som en solid forfatter av nervepirrende og realistiske thrillere fra sykehusmiljø.

Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innen helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.

Schjetlein har norske foreldre, men er vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innen kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold – noe som ofte preger historiene hennes.

"Døden er bittersøt" er andre bok i den psykologiske spenningsserien om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. Her flettes grusomme mord og mørke hemmeligheter sammen med hverdagsliv og relasjonsdrama. Boken hevder å være en frittstående fortsettelse av "Døden bryr seg ikke", og selv om krimsaken i seg selv er avsluttende, vil jeg sterkt anbefale å starte med den første boken. Forfatteren refererer nemlig en del til tidligere hendelser, og du får en langt bedre leseopplevelse hvis du kjenner forhistorien og relasjonene fra start.

I denne boken møter vi en preget Andreas. Kona Katrin har vært død i ett år, og det har vært et tøft år for ham og de to små sønnene, Alex og Fabian. Ekteskapet var aldri enkelt, og nærhet var ikke det som best beskrev samlivet deres. Nå prøver han å få hverdagen i luksusvillaen i Tylösand (en knapp mil utenfor Halmstad) til å gå rundt med barnehagehenting og en hektisk jobb som kirurg, godt hjulpet av naboen Stina.

Men idyllen slår sprekker. Halmstad er plaget av rykter om pedofili, og som kirurg får Andreas flere skadde gutter inn til behandling på sykehuset. Uroen hans vokser og er i ferd med å ødelegge ham helt. Han frykter for sine egne sønner, samtidig som en annen trussel gnager i ham: Petra. Hun er søsteren til hans avdøde kone, og bærer på mørke hemmeligheter som bare Andreas vet om. Han har ikke turt å gå til politiet, fordi Petra har truet med at det vil gå hardt utover sønnene hans dersom han sladrer om det hun har gjort.

"Døden er bittersøt" er bygget utrolig godt opp. Karakterene har dybde og fremstår som lys levende. Forfatterens teft for psykologiske skildringer og portretter fornekter seg altså ikke.

Andreas er kanskje ikke den typiske, sterke krimhelten; han fremstår til tider som en litt svak person som har lett for å la seg kontrollere og manipulere av andre. Men nettopp dette gjør ham menneskelig og realistisk. I denne boken tvinges han endelig til å våkne litt, ta grep og ta ansvar.

Det er et sterkt, forferdelig og modig tema Schjetlein berører denne gangen. Det å lese om overgrep mot barn er tøft, og i enkelte kapitler får vi oppleve tankegangen til overgriperen selv. Det gjør historien både gripende og barsk, og sensitive lesere bør kanskje være forberedt på at dette er sterk kost.

Det at handlingen utspiller seg i et sykehusmiljø gir boken en ekstra nerve, og det merkes godt at forfatteren har bakgrunn som sykepleier. Detaljene sitter, og hverdagen på akuttmottaket føles helt autentisk. Hvis du er litt lei av tradisjonelle krimbøker der alt kretser rundt en sliten politietterforsker, er denne sykehusnisjen et herlig og forfriskende avbrekk.

Med sine korte kapitler og en konstant, murrende spenning som kommer fra flere kanter samtidig, er boken ekstremt lettlest og umulig å legge fra seg. Sidene blar seg nesten selv. Anne-Marie Schjetlein skriver med et skarpt øye for detaljer i et flytende og underholdende språk. Det er ingen løse tråder, og historien vil garantert ryste deg underveis. 

"Døden er bittersøt" er en solid og spennende psykologisk thriller som gir meg skikkelig lyst til å lese flere bøker i Halmstad-serien.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" av Hege Vestheim

Bamses vårdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Bamses høstdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er en del av Bamsebøkene-serien.

Gode høytlesningsbøker for de aller minste vokser ikke på trær, men med bokserien om Bamse har forfatter Hege Vestheim truffet blink. Dette er hjertevarme, sjarmerende og helt særegne bøker som inviterer to- og treåringer med ut i skog og mark for å utforske naturens små og store mirakler.

Gjennom historiene om Bamse flettes lek og lærdom sammen på en forbilledlig måte. Bøkene både underholder og informerer, og de fungerer som en herlig inspirasjonskilde til egne turer og kreative prosjekter for hele familien.

I "Bamses vårdag" våkner Bamse til en lyd som minner om regn, men som viser seg å være den herlige sildringen fra snøen som smelter. Våren har kommet! Bamse suser ut i skogen, der vinteren er i ferd med å slippe taket. På sin vei legger han merke til hvordan maurene har våknet til liv i tua, og han lærer raskt at det er klokt å holde litt avstand så man ikke blir bitt.

Videre oppdager han smeltevannet som fosser i bekken, de lysende gule hestehovene i søla, og en hel eng av hvitveis som blir til en vakker bukett. Selv om skogen fortsatt er litt naken og trærne bare har knopper, blomstrer seljen til stor glede for sultne humledronninger. Bamse finner også friske nesleskudd, henger opp en romslig fuglekasse til en fremtidig fuglefamilie, og runder av dagen hjemme på kjøkkenet. Der tryller han frem en supergod og næringsrik neslesmoothie med banan, honning og yoghurt. Våren er sannelig en herlig tid!

Når kalenderen viser høst, tar Bamse oss med ut på en ny skogstur i "Bamses høstdag". Kornåkeren er ferdig tresket, noe som betyr at han kan ta en etterlengtet snarvei over halmstubbene. Høstlufta er kjølig, og på vanndammene har det lagt seg en tynn, fristende hinne av is. Bamse tråkker forsiktig, og fryder seg over den deilige, knasende lyden når isen brister under potene.

I skogen har blomstene visnet og sluppet frøene sine, men Bamse synes de er fine likevel. Løvtrærne har kledd seg i gult, oransje og rødt, og bakken er dekket av fargerike blader som er perfekte å base i. Kontrasten er stor til de eviggrønne grantrærne, mosen og tyttebærlyngen. Ved maurtua er det nå helt stille. Mauren har nemlig lagt seg for vinteren. Bamse fantaserer om musefamilien under stubben som samler vinterlager, studerer fersk elgmøkk, og plukker både frostknepne tranebær og robuste traktkantareller. Etter en pust i bakken med dampende varm saft på en stein, reiser han hjem og raker løv i hagen. Den store haugen lar han ligge, slik at små, husløse dyr kan finne et lunt gjemmested for vinteren.

Det som gjør Bamsebøkene-serien til noe helt for seg selv, er det unike visuelle uttrykket. Ved å smelte sammen fotografier fra ekte natur med varme, tegnede illustrasjoner, skapes et levende univers der Bamse fremstår som en helt reell figur for barna. Bildene og teksten drar i nøyaktig samme retning, noe som gjør det veldig lett for de minste å følge handlingen.

Vestheim skriver i et imøtekommende, nært og lettfattelig språk som treffer målgruppen på en prikk. Setningene er korte, avsnittene er oversiktlige, og formidlingen av naturkunnskap skjer helt uten pekefinger. I stedet smitter Bamses nysgjerrighet over på leseren.

Bøkenes utforming er skreddersydd for små hender. Det kvadratiske, solide formatet med slitesterke sider som tåler barnehender, gjør at barna fint kan bla og utforske bøkene på egen hånd uten at de blir ødelagt. Dette innbyr til aktiv bruk og gjentatte lesestunder.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er to bunnsolide, trygge og pedagogiske perler av noen barnebøker. De fungerer utmerket som samtalestartere i sofakroken eller på sengekanten, og de gir massevis av motivasjon til å kle på seg og komme seg ut. Bøkene anbefales på det varmeste til både barnehager og barnefamilier med nysgjerrige småtasser fra rundt 2 år og oppover. Ta med barna, kos dere med bøkene, og kom dere ut i skogen!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag".

"Jernblomst" av Frida Skybäck

Jernblomst
Frida Skybäck
Krim
384 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Frida Skybäck har solgt over 1 million bøker i hele verden, og blitt nominert til flere priser. Hun bor i Skåne med mann og to barn. "Jernblomst" er andre frittstående bok i serien om Fredrika Storm.

Det kan være skremmende å vende tilbake til fortiden. Skjeletter velter ut av skapene, og det som var glemt kommer frem i lyset. For meg ble møtet med Frida Skybäcks krimroman "Jernblomst" en rystende reise til utkanten av Lund, der fortidens synder bokstavelig talt ligger gjemt i veggene.

Historien sparkes i gang på en nedlagt psykiatrisk institusjon, i en eldre murbygning som tilhørte Sankt Lars sykehus. Den ligger nå halvt skjult av viltvoksende vegetasjon. Avdelingen ble lagt ned på begynnelsen av nittitallet, og har siden stått tom. På det meste huset den 1600 pasienter.

Skybäck er utrolig dyktig på å sette stemningen, og som leser kjente jeg nesten lukten av forfall på kroppen når hun beskriver de gule sykehusveggene med den fargerike grafittien, spindelvevet i hjørnene og det skitne gulvet. Det er hit to tenåringer på tur drar for å finne et usjenert sted for litt romantikk, men i stedet gjør de et oppsiktsvekkende funn inne på det nå nedlagte sykehuset. Bak noen ødelagte gipsplater ligger det noe klemt fast mellom stenderne: Et lik, pakket inn i plast og gjemt i veggen.

Dette makabre funnet blir starten på en intens etterforskning av en gammel gåte. To pasienter forsvant høsten 1987, og det vakte mye oppstyr den gangen. Men ikke alle tror at de rømte. En av pasientene, Marie-Louise Sparre, var bare sytten år, og familien hennes var sikker på at hun var blitt utsatt for en forbrytelse. Den gangen hevdet personalet at de hadde rømt, men det var tilsynelatende ingen spor etter dem. De bare forsvant i løse luften.

Saken ble raskt farget av dype klasseskiller. Sparre-familien var overbevist om at hun var blitt bortført av den andre pasienten som forsvant, Tommy Svensson. Han var i tyveårene. Siden de var rike og hadde mange kontakter, brukte de mediene aktivt. Søsteren Greta utga til og med boken "Marie-Louise-saken", og i offentlighetens lys ble fattige Tommy forhåndsdømt. Men politietterforskningen pågikk i årevis, uten at den førte fram til noe, før saken ble henlagt.

Nå må politietterforskerne Fredrika Storm og Henry Calment rydde opp i fortidens rot. Men det blir en kronglete vei å gå, for etterforskningen avdekker raskt at sykehusområdet skjuler langt mørkere hemmeligheter enn noen kunne forutse.

Persongalleriet er levende skildret, og Skybäck skaper noen utmerkede karakterbeskrivelser som gir god innsikt i karakterenes tanker og handlinger. Jeg falt pladask for dynamikken mellom etterforskerne. De er som natt og dag: Fredrika er utålmodig, kjapp og velger ofte utradisjonelle løsninger for å få resultater. Henry fungerer som den perfekte motsatsen – en elegant, rolig og kunnskapsrik type som balanserer henne perfekt. Romanen bruker mye plass på å bygge dem opp som ekte mennesker, og vi får også et dypere innblikk i Fredrikas private jakt på sannheten om sin egen mor.

Noe av det som traff meg aller mest, er bokens historiske bakteppe. Skybäck tar oss med inn i de mørkeste krokene av svensk psykiatrihistorie, med skremmende metoder som elektrosjokk, lobotomi og tvang. Det er rystende å lese om hvordan samfunnet før i tiden behandlet sårbare, utstøtte mennesker og barn som ikke passet inn i flokken. Det er umulig å ikke bli både sint og trist av å tenke på at deler av dette er hentet fra vår virkelige historie, selv om det heldigvis viser hvor langt vi har kommet i dag. En av bokens største styrker er nettopp hvor respektfullt forfatteren skildrer disse skjebnene.

Forfatteren har gjort et genialt grep ved å holde etterforskningen til nåtid. Jeg satte utrolig stor pris på at jeg slapp slitsomme hopp frem og tilbake i tid. I stedet fikk jeg avdekke mysteriet bit for bit sammen med politiet gjennom samtaler med gamle vitner og pårørende. Det gir en herlig flyt. 

Historien er svært god og har et bra driv, noe som tidvis gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Miljø- og stedsbeskrivelsene er gode, og naturen som spiser opp de gamle sykehusveggene gir en fantastisk, krypende stemning.

Plottet er smart og spenningsfaktoren er høy, selv om man som leser må svelge en og annen logisk kamel. Etterforskningen går litt trått i midtpartiet fordi ingen vil snakke, men mot slutten drar det seg skikkelig til. Det hele rundes av med en skikkelig cliffhanger som gjør at jeg garantert må kaste meg over neste bok i serien.

"Jernblomst" er en velskrevet, gripende og samfunnsaktuell krim som jeg anbefaler på det varmeste!

"Ugress" av Thomas Enger

Ugress
Thomas Enger
Krim
474 sider
Cappelen Damm
2026

Thomas Enger (f. 1973) er utdannet journalist og jobbet i en årrekke i Nettavisen. I 2010 brakdebuterte han med "Skinndød", den første, frittstående boken i serien om krimjournalist Henning Juul. Bøkene har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse og er oversatt til 35 språk. "Ugress" er den sjette krimromanen om Henning Juul.

Thomas Enger har også skrevet flere bestselgende krimbøker med forfattere som Jørn Lier Horst og Johanna Gustawsson, og han står bak fire ungdomsromaner – der to av dem har vunnet den ettertraktede Uprisen. I 2023 startet Enger sin egen krimfestival på Jessheim. Ved siden av forfatterskapet komponerer han musikk. Han bor i Oslo.

I sin nyeste krimroman "Ugress" tar Thomas Enger oss med inn på en rystende reise der urett, savn og personlige tragedier tvinger karakterene ut i det dypeste mørket.

Handlingen starter med en uoppklart tragedie fra noen måneder tilbake. Da den 19 år gamle Sunniva Vinje ble funnet druknet under isen nedenfor familiens hytte i februar, konkluderte politiet raskt med at det var en ulykke. Sunnivas mor, Ada Vinje, nektet imidlertid å slå seg til ro med dette. Drevet av bunnløs sorg og en voksende bitterhet startet hun sin egen etterforskning. Her rettet hun mistankene mot mediemogulen Martin Raa, som hadde vært på nabohytta den aktuelle helgen. 

Adas jakt på sannheten satte i gang en livsfarlig dominoeffekt. Snart forsvant Martin Raa sporløst, og hans forretningspartner Gabriel Hellevik tok sitt eget liv. Da Aftenposten-journalist Nora Klemetsen mottok et anonymt tips som anklaget Raa for drap, begynte hun å grave i saken. Men det ble raskt farlig; etter å ha kommet i kontakt med noen som visste hva som skjedde med Sunniva, ble Nora funnet i leiligheten sin etter en mystisk overdose av det beroligende middelet Somnirel. Politiet antok at det var et selvmordsforsøk, men sannheten er langt mer illevarslende.

Dette dramaet tvinger seriens kjære hovedperson på banen. Den tidligere journalisten Henning Juul bor nå i København. Der driver han podkasten Musikalske Mirakler, som tar for seg verdens små og store musikalske underverker. I tillegg jobber han som sykkelbud for Lones blomster. Én dag blir han kontaktet per telefon av sin venn og tidligere samarbeidspartner i politiet, Bjarne Brogeland. Bjarne forteller at Hennings ekskone, Nora Klemetsen – som han deler sorgen over deres felles, avdøde sønn med – er innlagt på sykehus. Hun ligger i kunstig koma etter et tilsynelatende selvmordsforsøk. Beskjeden tvinger Henning til å vende hjem til Oslo umiddelbart. Overbevist om at hans livs store kjærlighet aldri ville ha forsøkt å ta sitt eget liv, starter Henning sin egen, private etterforskning.

Thomas Enger tar leseren med inn i sitt solide krimunivers med en sikker handling og levende beskrivelser. Enger skriver som alltid godt, og spenningskurven er høy. Selv om flere historier er flettet sammen, synes jeg ikke at det går på bekostning av overskueligheten. Romanen er strukturert rundt rystende hendelser i februar, som gradvis innhenter nåtiden når vi skriver november. Fortellingen veksler elegant mellom de ulike månedene og belyser saken fra flere perspektiver, der blant annet et hemmelig digitalt nettverk for voldsutsatte kvinner spiller en nøkkelrolle. Denne dynamiske fortellerstrukturen bidrar til å holde intensiteten oppe gjennom hele boken.

Det er tydelig at Enger skriver med stor kjærlighet til karakterene sine, og kanskje er det nettopp derfor de alle fremstår solide, tilstedeværende og interessante. Samtidig har de psykologiske portrettene nå fått mer dybde, og Juuls tvil og demoner river og vrir hardt og realistisk. Det emosjonelle planet i boken treffer sterkt, og historien formidler en sår og mørk stemning fylt med bunnløs sårhet og melankoli.

Et av bokens anliggender er hvordan tap og bitterhet fungerer som katalysatorer som kan drive ellers ressurssterke eller "normale" mennesker til å krysse grenser de aldri trodde de ville nærme seg. Gjennom karakterer som Ada Vinje viser Enger oss på en ubehagelig, men realistisk måte hvordan rettmessig sorg og urett kan viske ut moralske kompass, inntil målet helliger alle midler.

"Ugress" er både velskrevet og spennende, men det er en del detaljer om mange av karakterene som gjør at leseren må holde tungen rett i munnen. Enger er dyktig til å skape en urolig og illevarslende atmosfære, delvis fordi han vet å overlate mye til leserens egen fantasi. Men han er også grundig i å introdusere og portrettere de mange menneskene som er inkludert i boken, og dette tøyer historien litt for langt. Nesten 474 sider er mye, spesielt når noen av sidehistoriene føles en smule unødvendige.

Dette bør imidlertid ikke avskrekke krimfans fra å kaste seg over boken. Det intrikate puslespillet løses til slutt på en imponerende måte, og avsløringen byr på en uforutsigbar og intens finale. 

Thomas Enger er tilbake i toppform. Selv om dette ryktes å være siste bok i serien, er det lov å håpe at han ombestemmer seg og gir oss flere bøker om Henning Juul. Jeg har registrert at enkelte aviser ikke har vært like begeistret for boken, noe jeg har vanskelig for å forstå. For en forfatter skriver vel tross alt ikke for profesjonelle kritikere, men for leserne sine. Her blir du nemlig ikke bare svært godt underholdt, du får også med deg stoff til refleksjon og ettertanke. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å anbefale boken videre!