mandag 8. november 2021

"Langsom ild" av Paula Hawkins

Langsom ild
Paula Hawkins 
Thriller
352 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm
2021

Paula Hawkins jobbet som journalist i femten år før hun ble heltidsforfatter. Paula er født og oppvokst i Zimbabwe, flyttet til London i 1989 og har bodd der siden. 

"Piken på toget" ble et internasjonalt fenomen uten sidestykke og solgte 23 millioner eksemplarer over hele verden. Boka lå over 100 uker på New York Times bestselgerliste - hvorav 40 uker på førsteplass, den er utgitt i over 50 land og er oversatt til 49 språk. Boksuksessen ble etterfulgt av filmen "Piken på toget" med Emily Blunt i hovedrollen. Hawkins' andre thriller "Ut i vannet" ble også en internasjonal hit, med 20 uker på Sunday Times' bestselgerliste.

Det er flott at Hawkins med sin nye roman, "Langsom ild", fortsatt har beholdt sin ambisjon om å utforske komplekse, og ikke minst dypt mangelfulle karakterer. 

I den sentrale dramatiske hendelsen er Daniel Sutherland hovedpersonen. Han er en høy og kjekk ung mann hvis flotte ytre ikke helt står i stil med en like fordelaktig personlighet. En stund har han bodd på en slitt og dårlig vedlikeholdt kanalbåt. For to måneder siden døde moren hans Angela i en ulykke i hjemmet. Daniel er en middels vellykket kunstner som prøver å livnære seg av å produsere tegneserier. Tidlig en søndag morgen blir han funnet død i båten sin, tilsynelatende myrdet og han har ligget der en stund, sannsynligvis siden natten mellom fredag ​​og lørdag. 

Hans døde kropp blir funnet av Miriam Lewis (en av Daniels naboer), en middelaldrende kvinne som bor på sin meget velholdte kanalbåt, da hun er på vei til å tømme toalettet søndag morgen. Hun ser at dørene til kahytten til båten hans er åpen, noe som er merkelig siden det er kaldt ute denne dagen i mars. Derfor beveger hun seg inn, finner liket og varsler politiet. Miriam er en nysgjerrig kvinne med en nokså trasig forhistorie. 

Når politiet skal informere Daniels familie, er det nærmeste de finner tanten hans, Carla Myerson, som til tross for å bo like i nærheten sier at hun ikke engang visste at Daniel bodde på kanalbåten siden han kom tilbake etter å ha oppholdt seg en tid i Spania. Men Carla passer veldig godt med beskrivelsen av den elegante kvinnen som Miriam tidligere har sett ved Daniels båt.

Vi introduseres også for Carlas eksmann, Theo Myerson. Selv om de to er skilt, bor de svært nær hverandre og tilbringer mye tid sammen. Fredag ​​kveld hadde de spist middag sammen hjemme hos ham, og Carla hadde sovet over. Theo er forfatter. Hans debutroman var en bestselger, men siden har det gått adskillig verre, og nå går det veldig tregt. Når han hører hvem som fant Daniel, blir han helt blek. Miriam har tidligere anklaget Theo for å ha stjålet store deler av sin vellykkede debutroman fra en av hennes egne historier. Theo hadde for øvrig våknet tidlig lørdag morgen og forteller politiet at han fra vinduet så en ung og blodig kvinne som ranglet av gårde på gangveien ved kanalen. 

Den unge kvinnen er Laura Kilbide som har lang erfaring med politiet, blant annet i forbindelse med rus, hærverk, uanstendig oppførsel, samt mye annet. Akkurat nå har hun en overgrepssak som venter, og hun tror det er derfor politiet kommer på besøk. Men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Fredag ​​kveld ble hun villig hentet av Daniel, og de overnattet på båten hans. Han var visstnok alt annet enn snill mot henne. Ved daggry ble det bråk, og hun var blodig da hun forlot båten hans for å gå hjem. 

I huset ved siden av der Daniels mor bodde før hun døde, bor den eldre kvinnen Irene. Hun sørger over Angelas død, de var nemlig gode venninner som ofte snakket med hverandre. Hun har problemer med å gå, men får jevnlig hjelp til å handle, samt andre ting av Laura. Irene har blitt en slags bonusmormor for den unge kvinnen som ikke har opplevd å få så mye støtte fra sin egen familie. Irene har noen ganger vanskelig for å huske, men er samtidig mer observant og smartere enn de fleste. 

Disse seks personene har i romanen sine egne fortellende perspektiver, og vi blir gradvis kjent med dem. 

Uskyldig eller skyldig, alle er de skadet. Noen er skadet nok til å drepe.

Med "Langsom ild" har Paula Hawkins nok en gang skrevet en spennende, underholdende og overraskende bok. 

Handlingen utspiller seg i området rundt Regents Canal i London, der alle hovedpersonene bor - enten på en husbåt fortøyd ved kanalen eller på land. 

Også i denne boken legges det mye vekt på fremstillingene av karakterene, men det er ikke flere personer enn at de er forholdsvis enkle å holde styr på, og alle har relasjoner på tvers. Boken er lettlest og handlingen har et godt framdriv. 

Flere av de sentrale karakterene har problematiske liv. De psykologiske portrettene av hver av dem gjør et ellers uinteressant drap langt mer spennende å utforske. 

Den bevisst tilslørte fortellingen avsløres gjennom øynene til de involverte individene, karakterer som ikke selv kan forstå hendelsene. Som lesere blir vi navigert gjennom deres smerte, sorg og usammenhengende inntrykk for å forstå den brutale kriminaliteten i hjertet av denne romanen, nemlig drapet på en ung mann på en husbåt på Regents Canal i London. 

Når det er sagt, er det ikke mange forfattere som så overbevisende kan skape upålitelige fortellere som det Hawkins kan. 

Dette er nemlig en kraftfull og gripende roman som omhandler konsekvensene av sorg og svik. Langtidseffektene av tragiske hendelser i fortiden former figurenes nåtid og leder historien. Blant annet er dødsfallet til et lite barn, bortføring og drap på en ung jente, og en ulykke som sendte sjokkbølger gjennom en familie, sveiset sammen for å danne grunnlaget, og motivene for den nåtidige forbrytelsen. 

Dette er også en roman som utfordrer leseren; både i struktur og antallet karakterer som er involvert i historien. Jeg personlig elsker en utfordring. For øvrig er hver karakter så godt utviklet i seg selv og knyttet til de andre så godt, at det ikke er noe vanskelig å la seg oppsluke av denne boken. 

"Langsom ild" gir en god leseopplevelse og er veldig forskjellig fra annet jeg ellers leser. Den kan varmt anbefales til lesere av psykologiske kriminalromaner og thrillere. 

Hvis du liker en upålitelig forteller, har du virkelig en godbit i vente, for her er det nemlig flere av dem! 

onsdag 6. oktober 2021

"Paradis City" av Jens Lapidus

Paradis City
Jens Lapidus
Thriller
448 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Cappelen Damm
2021

Jens Lapidus er født i 1974 og er en av Sveriges mestselgende forfattere. Han er utdannet jurist og jobbet som forsvarsadvokat i en årrekke, til han bestemte seg for å bli heltidsforfatter. Lapidus brakdebuterte med krimboka "Snabba Cash" (norsk tittel: "Cash") om Stockholms mørke underverden. Den ble en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Tidligere i år kom Netflix-serien med samme navn og fikk knallkritikker. Lapidus har skrevet en rekke spenningsromaner, en novellesamling og en graphic novel.

I "Paradis City" handler det om gjengkriminalitet, politivold, høyreekstremisme i Sverige. Ingen kan skrive om det på en så tøff og autentisk måte som Jens Lapidus.

Romanen forteller en ganske mørk og dystopisk fremtidshistorie om et Sverige som mildt sagt knaker i sammenføyningene.

Stockholm preges av segregering, og store klasseskiller gjør at flere må ty til kriminalitet og uro. Myndighetene er i ferd med å miste kontrollen over befolkningen. 

Motsetningene i samfunnet har blitt så store at man har isolert visse områder og plassert innbyggerne bak syv meter høye murer, inne i såkalte særområder, der de kontrolleres av særskilte områdelover. Det største av disse områdene er Järva utenfor Stockholm, populært kalt Paradise city.   

Det er snart valg og innenriksminister Eva Bassarto Henriksson forlanger, til tross for sterk motvilje, å få holde en valgtale på nasjonaldagen inne i Paradis City, et område hun selv vokste opp i. Men det går ikke helt som planlagt. Selv om sikkerhetsplanleggingen i forkant har vært omfattende, skjer det som ikke må skje. Et beskyttende gjerde blir revet ned, skuddveksling bryter ut og ministeren blir bortført av maskerte personer. Politiet står slukøret tilbake, og kaoset som bryter ut tvinger dem til å forlate området helt. 

Det hele kan kan føre til politisk sammenbrudd i landet, og politiledelsen krever en løsning, uavhengig av metode. Planen er å sende inn et av områdets egne kriminelle elementer, den 26 år gamle Emir Lund, for å finne innenriksministeren. 

Emir kjent som "prinsen" var tidligere en legendarisk MMA-fighter, men ble tvunget til å legge opp som følge av en nyresvikt. Før han ble arrestert, livnærte han seg av pengeinnkreving og annen kriminell virksomhet i området. Politiets grep om Emir er nyresvikten, som han ikke lenger har krav på å få behandlet grunnet et langt rulleblad. Han har dermed selv måttet ordne med kontinuerlig dialyse, en behandling som ikke bare er kostbar, men også vanskelig for ham å få i Paradis City. 

Hvis han hjelper politiet med å lokalisere innenriksministeren, vil rullebladet hans bli fjernet og han kan dermed bevege seg utenfor Paradis City og søke gratis behandling for nyresvikten. 

Vil Emir klare å finne innenriksministeren og få tid til å få henne ut av Paradise City før han selv står overfor en langsom død på grunn av nyresvikt? Emir har fem dager på seg. Har han ikke fått dialyse innen den tid vil han dø. 

Jens Lapidus er tilbake med en beinhard og actionfylt skildring av et samfunn som er på randen av kollaps. 

"Paradis City" er en spennende og lesverdig bok som man blir fort oppslukt av. 

Jens Lapidus skriver om et Sverige som ikke befinner seg så veldig langt unna nåtiden, det er bare litt mer polarisert, og han gjør det på dyktig vis. I sentrum for det hele, står et sivilt samfunn som fremdeles forsøker å bekjempe alle former for ekstremisme, uansett hvor det måtte komme fra. Og fra sidelinjen truer terrorister, hvis aktiviteter er drevet av folks frykt. 

"Paradis City" veksler mellom å fortelle fra perspektivet til politikvinnen Fredrika Falck, den slitne og nyresyke gangsteren Emir Lund og influenseren Nova.

Personskildringene er fine og troverdige. Det samme gjelder for miljøbeskrivelsene. 

Lapidus har en særegen måte å skrive på, med bl.a. mye bruk av slang. Men man blir vant med stilen. Den er både effektiv og fartsfylt. Dessuten er den med på å underbygge stemningen og de ulike miljøene som handlingen finner sted i. Språket er for øvrig veldig stramt, noe som forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut. 

Verdens tilstand avspeiles ofte i litteraturen, og Lapidus har tatt for seg noen av nåtidens urovekkende tendenser og blåst dem opp, og det er især polariseringen, raseringen av velferdsstaten og klimakrisen han med "Paradis City" setter under lupen. 

Dette er ikke science fiction, men vår samtid skildret gjennom et filter på noen få år. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer til å bli slik, det er snarere en advarsel. 

"Paradis City" kryper uansett inn under huden på leseren med sin gjennomtenkte beskrivelse av et litt for realistisk framtidsscenario. Det er så absolutt den uhyggeligste boken jeg har lest på lenge. Jeg kan faktisk ikke slutte å tenke på den, så den har så definitivt gjort et stort inntrykk på meg. 

Og dette er i hvert fall ikke en bok du bør lese hvis du vil ha en god natts søvn. "Paradis City" tegner nemlig som nevnt et skremmende og redselsvekkende bilde av et dystopisk samfunn på randen av kollaps. 

Alt i alt tilbyr "Paradis City" en utmerket leseopplevelse som absolutt kan anbefales, også til de av dere som ikke har lest Jens Lapidus' foregående bøker. 

Forrykende, spennende og dystert fra start til slutt. En page-turner som nærmest ble lest i ett strekk. 

onsdag 8. september 2021

"Villrosene" av Martha Hall Kelly

Villrosene
Martha Hall Kelly
Roman
480 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2020

Martha Hall Relly vokste opp i Massachussets og bor nå i Connecticut. Debutromanen "Syrinpikene" gikk rett inn på bestselgerlistene og fikk strålende kritikker. "Villrosene" er en frittstående oppfølger.

I "Villrosene" tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.

Martha Hall Kelly har tidligere skrevet "Syrinpikene", en flott roman basert på historien om Caroline Ferriday, som i stor grad viet sitt liv til å hjelpe polske kvinner fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her, under andre verdenskrig, ble kvinner utsatt for voldelige medisinske eksperimenter.

Nå har Kelly skrevet boken "Villrosene", hvor hun tar oss med enda et skritt tilbake i historien. Denne gangen følger vi Caroline Ferridays mor Eliza, i tiden like før første verdenskrig.

Året er 1914, og verden har vært på randen av krig så ofte at mange newyorkere har stilt seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday er opprømt over en forestående reise fra New York til St. Petersburg i selskap med venninnen Sofija Streshnajva, en russisk adelsdame og slektning av Romanov-familien. De to ble kjent med hverandre for flere år siden i Paris og ble raskt bestevenninner. Nå legger Eliza ut på en reise for livet til Sofijas hjemland for å oppleve alt det praktfulle ved Russland.

Men når Østerrike erklærer krig mot Serbia og det russiske tsarimperiet begynner å knake i sammenføyningene, klarer Eliza så vidt å komme seg tilbake til Amerika, mens Sofija og hennes familie må gjemme seg på landstedet sitt, hvor de ansetter Varinka, en lokal ung jente, som barnepike og hushjelp. 

Misnøye sprer seg blant det russiske folket og opprør truer i horisonten. Ikke bare er tsar-familien i fare, men også alle deres slektninger og bekjente. Og Varinka, som har ansvaret for Sofijas lille sønn Max, viser seg å ha forbindelser til opprørerne. Den bolsjevikiske revolusjonen er i ferd med å nærme seg med stormskritt...

Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza alt hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier i sikkerhet og bort fra revolusjonen. Men når hun plutselig ikke hører noe mer fra Sofija lenger, frykter hun det verste for sin venninne.

Hvor er den russiske familien? Har Varinka noe med det å gjøre? Og hvordan skal Eliza klare å hjelpe Sofija fra New York?

"Villrosene" forteller en svært fengslende og gripende historie, og er et godt eksempel på hvordan store historiske hendelser påvirker menneskers liv, og hvordan krig setter alt på spissen. 

Martha Hall Kelly bygger også denne gangen sin roman på virkelige hendelser.

I tillegg er oppskriften den samme som i "Syrinpikene", og den er fortsatt like god: Tre sterke kvinnelige karakterer som sammen forteller om en historisk hendelse fra forskjellige vinkler fram til 1920, og bilder av vidt forskjellige miljøer dukker opp. 

Elizas liv i USA, hvor hun hjelper til med å organisere basarer til støtte for russiske flyktninger som lever i den største fattigdom, men som i utgangspunktet beholder håpet om at de en dag vil kunne returnere til Russland. 

Sofijas overklasseliv i St. Petersburg, som erstattes av et liv på landstedet og senere en veldig dramatisk flukt til Paris, og Varinkas liv i fattigdom og vold. Spesielt kan beskrivelsene av det fattige Russland og revolusjonen være barsk lesning. 

Når sant skal sies, er det en del karakterer å holde styr på og flere sidehistorier, men jeg synes at forfatteren lykkes med å få alle ender til å møtes. 

Spesielt syntes jeg at Eliza fremsto som autentisk og interessant, full av indre konflikter, flere fasetter og nyanser.

"Villrosene" er historisk fiksjon på sitt beste. Kelly er en glimrende forteller, og hun evner å fange de gripende og rørende skjebnene på vakkert vis. Med tydelig research som bakgrunn, er de historiske hendelsene utsøkt vevd inn i de tre kvinnenes personlige historie. Dette skaper en historie som er både elegant og brutal på samme tid - en historie som forteller om de grusomme konsekvensene av krigen, men også om mot, styrke og håp.

Boken er godt skrevet, og beskrivelsene av Russland og landets brokete historie er spennende lesning. 

I etterordet avslører Kelly at hun jobber med enda en roman om kvinnene i Ferriday familien. I sin neste bok vil hun reise lenger tilbake i tiden, til borgerkrigen, for å fortelle historien om Carolines oldemor Jane Eliza Newton Wesley og familien hennes, deres kamp mot slaveriet og anstrengelser for å etablere de første sykepleietjenestene i USA.

"Villrosene" er en roman for deg som er glad i historiske romaner med sterke kvinnelige karakterer. 

Hvis du likte "Syrinpikene", vil du garantert like denne boken også. Anbefales!

onsdag 18. august 2021

"Alle lyver" av Camilla Grebe

Alle lyver
Camilla Grebe
Krim
448 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Camilla Grebe er født i 1968 og bor nå i Portugal. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.   

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014.

"Bitrere enn døden" og "Før du døde", ble begge nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman i respektive 2010 og 2012.

I 2016 utkom "Når isen brister", den første boken der hun ikke skriver sammen med andre. Denne boken er hittil oversatt til 22 språk, og filmrettigheten er solgt til det amerikanske selskapet New Line. 

Deretter fulgte "Husdyret" (2018) som ble kåret til årets beste krim 2017 i Sverige og boken ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim 2018. "Dvalen" ble utgitt i 2019 og "Skyggejegeren" i januar 2020. For "Skyggejegeren" ble hun også tildelt Glassnøkkelen og er dermed den tredje forfatteren som har vunnet Glassnøkkelen to ganger.

"Alle lyver" handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. 

En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.

På slutten av 1990-tallet giftet læreren Maria seg med den fransk-marokkanske enkemannen og legen (og kreftforskeren), Samir Foukara, som er far til seksten år gamle Yasmin, som nå har blitt Marias bonusdatter. 

De kunne ikke ha vært mer lykkelige, men én desembernatt i år 2000 forsvinner plutselig Yasmin. 

Støvlene hennes og et avskjedsbrev blir funnet på en klippe, og det antas derfor at hun har tatt sitt eget liv. Men en hundeeier som befant seg i området har observert noe som gjør at Samir mistenkes for å ha drept sin egen datter. Og siden politiet mener at det finnes både spor og bevis som kan binde Samir til åstedet, siktes han for drap. 

Marias tilværelse raser sammen. Det virker helt ellevilt, og først tror hun ikke sine egne ører. For ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen som hun elsker og kjenner så godt? Samir er nemlig den søteste, hyggeligste og blideste mannen hun kjenner. Han ville ikke være i stand til å gjøre noe slikt. Eller ville han det? 

Tyve år senere blir levningene av det som ser ut til å være den savnede Yasmin funnet, og etterforskningen gjenåpnes.

Camilla Grebe har med "Alle lyver" nok en gang levert en krim av ypperste merke.

"Alle lyver" er en spennende, velskrevet og mangefasettert krim. Med stor troverdighet er Grebe flink til å skrive om ulike saker som har aktualitet. 

Dessuten gjør skrivestilen hennes det lett å leve seg inn i handlingen.

Det gode med romanen er at du som leser er i tvil hele tiden. For Grebe holder seg på ingen måte til overflaten: Hun graver dypt og holder leseren konstant i et jerngrep underveis. 

Og i denne boken er hovedpersonene og deres innbyrdes relasjoner like viktig som selve krimhistorien.

Selv om "Alle lyver" tituleres som krim, vil jeg vel så mye kalle den et slags psykologisk drama. Et drama om hvordan en familie kan gå i oppløsning når alle lyver for å beskytte hverandre. 

Karakterbeskrivelsene er gode og pålitelige, noe som bl.a. skyldes at leseren kommer ganske nært på hovedpersonene i måten historien fortelles på. 

Historien blir nemlig vekselsvis fortalt av Maria, Yasmin (Marias bonusdatter), Vincent (Marias ti år gamle sønn som har Downs syndrom) og etterforskeren Gunnar Wijk ved Rikskriminalen (som vi for øvrig har stiftet bekjentskap med i noen av Grebes tidligere bøker). De er alle jeg-fortellere i sine egne kapitler. Dermed får vi historien fra fire ulike synsvinkler. 

Det er kanskje litt uvanlig at det ene perspektivet ses fra noen med Downs syndrom, men det fungerer faktisk veldig bra. Og jeg er helt sikker på at du også kommer til å like Vincent. 

For øvrig virker Maria en smule naiv. Yasmin, jenta som forsvinner, bærer på flere hemmeligheter som en jente i hennes alder slett ikke burde ha gjort alene. Vi får også vite en del om etterforskeren Gunnar, samt Vincent som har Downs syndrom. Han er en ærlig ung gutt, men lar seg påvirke i høy grad når folk rundt ham ikke har det så bra. 

Etter hvert som handlingen i romanen skrider frem, føres vi som lesere inn i en verden der ting absolutt ikke er slik de umiddelbart ser ut til å være. Hvem kan man stole på? Hvem kan man ikke stole på? Lyver alle? 

Historien veksler mellom år 2000 og nåtiden. De to tidsepokene er flettet sammen på pent vis. Og det er flere vendinger og overraskelser underveis. 

Boken tar bl.a. for seg viktig og relevant tematikk, som sorg, skyld, hemmeligheter, løgner, fordommer, rasisme, vold mot kvinner, æresdrap, familieforhold og psykisk utviklingshemming/Downs syndrom.

Det er en svært gjennomtenkt bok, med en dyp, indre psykologisk spenning. Så hvis du er ute etter action, bør du nok lete andre steder.

"Alle lyver" er en meget leseverdig bok som jeg vil anbefale til alle, især til de av dere som liker et psykologisk drama ispedd spenning og overraskelser.

Boken gjorde i hvert fall et sterkt inntrykk på meg. 

fredag 30. juli 2021

"Gissel" av Clare Mackintosh

Gissel
Clare Mackintosh
Thriller
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2021

Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som fikk overveldende mottakelse internasjonalt og ble kåret til Threakstone Old Peculier Crime Novel of the Year i 2016. Bøkene hennes har flere ganger toppet bestselgerlisten i Sunday Times, og de tre andre krimromanene hennes er alle valgt ut til Richard & Judy Book Club. Claire Mackintosh bor i Nord-Wales med mannen sin og deres tre barn.

17. desember:
Det er en spesiell anledning når World Airlines Flight 79 tar av fra London og setter kursen mot Sydney. Det er nemlig historiens første kommersielle direkteflyving mellom de to byene. Til nå har ikke kommersiell flyvning vært mulig, og det har tatt mange år å utvikle et fly som kan takle hele distansen med fullsatt kabin.

Den 34 år gamle flyvertinnen Mina, som har blitt utvalgt ved loddtrekning til denne jomfruturen, er av personlige årsaker ivrig etter å komme seg avgårde, og være borte fra hjemmet i fem dager, selv om hun kommer til å savne datteren Sophia. 

Med 353 passasjerer om bord, det ryktes at det er mange kjendiser blant passasjerene på første klasse, vil det bli knapt med tid til avslapping. Og hun kan i hvert fall ikke tillate seg noen distraksjoner. Dessverre for henne og alle andre, befinner det seg noen passasjerer med ondsinnede hensikter ombord på flyet. 

Da flyet er i lufta, mottar nemlig Mina en lapp. Innholdet er gruoppvekkende. Det er noen som vil hindre at flyet når målet sitt - og de vet nøyaktig hvordan Mina kan presses til å samarbeide.  

En 20-timers flytur. Altså rikelig med tid til at helvete kan bryte løs i luften, og på bakken, der Minas ektemann, Adam, og deres datter, Sophia, også befinner seg i en farlig situasjon som er i ferd med å eskalere.

Du kan redde hundrevis av liv - eller det ene som betyr alt.

"Gissel" er en grundig og gripende psykologisk thriller. Den virker også å være veldig autentisk. Scenene er beskrevet på en slik måte at det nærmest snur seg i magen. Dette gjør boken uutholdelig ubehagelig å lese. Man sitter med en følelse av frykt og avmakt, hjulpet godt på vei av gjerningspersoner som er kalde og fullstendig blottet for empati. For øvrig er språket lett å lese, og det kan tidvis være umulig å legge boken fra seg. 

Handlingsforløpet er svært fortettet. Det var faktisk nesten for mye etter min smak. Jeg måtte lese boken i dagslys, og måtte av og til legge den fra meg for å få luft.

Mackintosh er eminent til å beskrive menneskers tanker og reaksjonsmønstre. Personskildringene er engasjerende. Vi kommer blant annet tett inn på hovedpersonen Mina og ektemannen Adam. Angsten henger bokstavelig talt i luften hele tiden, mens det hele er i ferd med å utvikle seg til et mareritt.

Forfatteren utnytter også flittig mange av sjangerens virkemidler. Eksempelvis lar hun fokuset vekselvis være på mange forskjellige mennesker, og det kan tidvis være raske skift mellom dem, noe som for øvrig gir historien dynamikk og liv. "Gissel" fortelles nemlig fra flere synsvinkler. Den fokuserer ikke bare på Mina og Adam, men også på flere av passasjerene i flyet, samt stemmen til hjernen bak selve kapringen. I tillegg avslutter enkelte kapitler med cliffhangere, og at plottet er av det intrikate slaget.

Mye kan sikkert skrives om plottets troverdighet, men jeg kjøpte stort sett det som ble presentert. 

Hvordan det hele er skrudd sammen, skal jeg ikke avsløre her, men jeg kan love at det er gjennomtenkt og overraskende.

Selv om avslutningen kunne ha vært enda bedre, og selv om visse brikker i puslespillet faller lovlig beleilig på plass, fratar ikke disse innvendingene romanen en meget høy underholdningsverdi, med stoff til ettertanke.

Forfatteren har i hvert fall god kontroll på sitt intrikate plott, og det som til å begynne med kan virke litt kjedelig og forutsigbart, klarer hun på overraskende vis å endre på underveis, slik at det hele ender ganske heseblesende og forholdsvis spennende.

"Gissel" er uansett en roman full av frykt, panikk og ikke minst spenning. I tillegg kommenterer den aktuelle sosiale og politiske forhold som fordommer, diskriminering og ekstremisme.

Hvis du liker en god, intens psykologisk thriller, vil du elske "Gissel" av Clare Mackintosh! 

lørdag 10. juli 2021

"Gutten fra Napoli" av Viola Ardone

Gutten fra Napoli
Viola Ardone 
Roman
272 sider
Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Viola Ardone er født i Napoli i 1974. Hun er latin- og italiensklærer og er utdannet innen litteratur. "Gutten fra Napoli" (Il treno dei bambini, 2019) er hennes tredje bok og hennes internasjonale gjennombrudd.

"Gutten fra Napoli" forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt presset folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?

Boken er solgt i over 200 000 eksemplarer i Italia og er under oversettelse i 30 land.

1946. Den andre verdenskrig er over, men på ingen måte glemt. Italia var på den tapende siden, og befolkningen i landet er fortsatt splittet. 

I et av Napolis fattigste kvarterer, det spanske kvarteret, bor den syv år gamle Amerigo Speranza alene med sin ordknappe og lukkede mor. Den syv år eldre broren Luigi er død, og faren har dratt til Amerika for å bli rik. 

De lever et kummerlig liv, men får hverdagen til å gå rundt ved hjelp av diverse strøjobber. Amerigo har aldri hatt egne sko, han går i andres og de gjør alltid vondt. Han samler inn gamle filler som han tar med seg hjem der moren vasker dem og syr dem om slik at Capa 'e fierro, "Jernhodet", som har en bod på Piazza Mercato kan selge dem til noen som er enda fattigere enn dem selv. Amerigo er en smart gutt, han har øyne og ører med seg, og han vet mye, selv om han ikke går på skolen. Han lærer på gata: Han går omkring, hører historier, får vite av andre. 

Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog for å tilbringe vinteren i Bologna. 

På toget, på vei nordover, svirrer ryktene blant barna. Noen har nemlig hørt at barna skal bli sendt til Russland hvor de vil fryse i hjel. 

Men det som venter Amerigo i enden av togreisen kunne ikke ha vært mer idyllisk. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk, og ikke minst god mat.

Egentlig skal han bare tilbringe vinteren i Bologna, men det ender med at han blir værende hos fosterfamilien, selv om han drar hjem til moren den påfølgende sommeren. Fosterfaren oppmuntrer Amerigo til å begynne og spille fiolin, og når han vender tilbake til Napoli, førti år senere, for å begrave moren, han har blitt en berømt fiolinist. I de mellomliggende årene har han kun hatt sporadisk kontakt med moren, og nå som hun er død er det altfor sent å gjøre noe med det. Likevel får Amerigo svar på noen spørsmål som han har båret på siden barndommen, og kan dermed slutte en slags fred med den skjebne som ble hans. 

"Gutten fra Napoli" er en flott roman om et kapittel i Italias historie som jeg ikke kjente til fra før av. 

Boken er velskrevet og innholdsrik, og veldig italiensk. 

Den er basert på en sann historie. 70 000 barn ble sendt fra Sør- til Nord-Italia etter andre verdenskrig. Det var til det beste for barna, men samtidig ble familier splittet, og det ble etter hvert vanskelig for barna å flytte tilbake.

Noe forandret seg hos dem, men hjemme var alt som det alltid hadde vært. 

Historien blir fortalt og oppleves ubetinget gjennom hovedpersonen Amerigo Speranza. 

Første del av boken er skrevet fra den syv år gamle Amerigos perspektiv. Han beskriver nøkternt og observant tiden i Napoli og senere i Bologna, hvor han blir tatt godt imot og behandlet som de andre barna i familien. Han begynner å spille fiolin, gjør det bra på skolen og trives godt. Men snart tar han toget hjem til moren igjen. 

Tiden i Bologna har så definitivt satt sine preg på den lille gutten. Han stikker av fra moren sin og vokser opp i Bologna, og har siden bare sporadisk kontakt med henne. 

I andre halvdel av boken følger vi den voksne Amerigo som kommer hjem til morens begravelse og finner ut at til tross for det dårlige livet han hadde i Napoli, så varte morens kjærlighet til ham livet ut. 

Spranget fra barn til voksen er imidlertid ganske stort i boken. Vi følger Amerigo en god periode av barndommen, turen til Nord-Italia og turen hjem derfra, samt de vanskelige følelsene som oppstår når han kommer tilbake til Napoli. 

Vi får også vite at han siden vender tilbake til Nord-Italia. Men spranget inn i voksenlivet skjer brått, og den voksne Amerigo blir dermed et mysterium som vi bare hører fragmenter om i den siste delen av romanen. Det hindrer meg imidlertid ikke i å anbefale boken til andre, selv om jeg hadde ønsket meg litt mer omtale av denne perioden.  

For "Gutten fra Napoli" er et overbevisende eksempel på hvordan historiske hendelser kan bli ekstra relevante gjennom fiksjonens kraft. 

Viola Ardone stikker nemlig ikke noe under en stol. Hun skriver så levende om fattigdommen at du nesten både kan føle og lukte den. Samtidig tegner hun et spennende portrett av kulturen, tidsånden og familielivet i etterkrigstidens Italia. 

"Gutten fra Napoli" er en vakker og tankevekkende roman om smertepunktene i en søkende gutts skjebne og om en stolt alenemor som gjorde det beste hun kunne. Det språklige spennet veksler mellom en melankolsk og sår tone, og som leser håper man kanskje at ting vil utvikle seg litt annerledes enn de ender med å gjøre. Det er en særdeles gripende bok, og man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av Amerigos historie.

onsdag 30. juni 2021

"Verden for mine føtter" av Catherine Isaac

Verden for mine føtter
Catherine Isaac
Roman
449 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2021

Catherine Isaac er tidligere journalist og avisredaktør for The Daily Mail og har skrevet for blant andre The Guardian og The Times. Hun er forfatter av to internasjonale bestselgere og har vunnet flere litterære priser. Hun bor nå i Liverpool sammen med mann og tre barn.

I Norge har hun solgt over 70 000 bøker. Hennes to foregående bøker, "Her, nå, alltid" og "Et lite stjerneteppe", vil bli filmatisert. "Verden for mine føtter" er hennes tredje roman.

Hemmelighetene som binder oss sammen, kan også rive oss fra hverandre...

"Verden for mine føtter" er historien om to kvinner, to verdener og en reise som varer et helt liv.

Romanen fokuserer på hovedpersonene Ellie Heathcote, og hennes mor Harriet. Handlingen i romanen veksler mellom nåtiden (2018) og 1990-tallet.

Harriet er en journalist som har reist til utallige farlige steder over hele verden. Ved hjelp av journalistikken prøver hun å utgjøre en forskjell. Hun har dekket mange krigsrelaterte historier, men den som vil endre hennes liv for alltid, skjer i 1990, i Romania. Etter at Ceausescus kommunistiske regjering har falt, reiser hun dit for å skrive om landets barnehjem, fylt med tusenvis av barn, ofre for diktatorens politikk om å ha så mange barn som mulig i en familie. Det hun opplever der, er et sjokk som tvinger henne til å tenke nøye gjennom sine egne livsvalg.

Ellie er gartner og Instagram-influencer. På Instagram legger hun ut bilder fra hagen sin, og deler tips om hvordan man kan stelle planter i vekst og blomstring. 

Da Ellie begynte med Instagram for to år siden, hadde hun ikke i sin villeste fantasi trodd at hun skulle ende opp med nesten femtisjutusen følgere og tjene penger på det. Men det er en liten hake ved det hele. Det har ført til et stort bedragerisyndrom, som hun prøver å ta knekken på ved å si til seg selv at når folk er inne på sosiale medier, så godtar de at det de ser der, ikke kan være like bra i det virkelige livet. De skroller gjennom en polert versjon av virkeligheten, ser livet gjennom et filter, en verden der alle skavanker er fjernet i Photoshop, og alle bilder som ikke er perfekte, går rett i søpla. 

Ellie har nemlig ikke vært utenfor hageporten på to år. Hun lider av agorafobi, og bare tanken på å forlate den tryggheten som hagen gir henne, kan i verste fall utløse et panikkanfall. Fordi dette stedet er hennes helligdom, hennes tilfluktssted. 

Det har imidlertid ikke alltid vært slik, Ellie pleide å studere på universitetet i London. Men hva er det som egentlig har endret seg? Og er det noe der ute som kan hjelpe? Noe annet enn terapi som nødvendiggjør graving i fortiden, eller utsetter Ellie for ting som fortsatt skremmer henne så mye, at hun ikke vil tenke på dem?

Ellies snille og kjærlige foreldre bor i hovedhuset, mens hun selv har en egen leilighet på eiendommen. 

Én dag kommer det en ny person inn i livet hennes, kanskje han kan gi henne en grunn til å overvinne frykten sin?

"Verden for mine føtter" er en gripende, realistisk, og brutalt ærlig roman.

Boken er velskrevet, i et alminnelig språk uten bruk av mange fremmedord som kan forstyrre lesingen, og bærer preg av stor innsikt. 

De to kvinnene er veldig godt beskrevet, og de representerer et bredt spekter av vår tids kvinner. Catherine Isaac har et fint blikk for de innerste følelsene i menneskesinnet. Uten sentimentalitet skildrer hun to forskjellige kvinneskjebner slik at man tror på dem og deres historie. 

Det er en roman der man som leser blir dypt involvert i historien til de to hovedrolle innehaverne. Man føler og lider med de to kvinnene og gleder seg når det endelig går bra. 

"Verden for mine føtter" tar på en veldig overbevisende, omtenksom og følsom måte for seg noen svært emosjonelle og kontroversielle temaer, blant annet de ovennevnte barnehjemmene i Romania, som er beskrevet på en svært grafisk og urovekkende, men også nødvendig måte. 

Romanen gir dessuten et meget godt innblikk i hvordan det er å leve med en angstlidelse, og forklarer noen av de spørsmålene som andre uforstående kan stå overfor. 

Tematikken kan kanskje for noen høres urovekkende og tung ut, men Isaacs tilnærmer seg den ved hjelp av noen flotte øyeblikk, mild humor og ydmykhet. 

Den 'nåtidige' tidslinjen fokuserer primært på Ellie, og hvordan hun forsøker å håndtere sin frykt. Litt etter litt avsløres omfanget av Ellies sykdom og hva som har forårsaket det hun sliter med. Hennes historie er for øvrig skrevet med kjærlighet og empati. 

Alt i alt er "Verden for mine føtter" en utrolig flott roman. Persongalleriet er godt og skjebnene rørende, samtidig som det aldri blir for klissete eller karikert. Handlingsmessig er boken elegant skrudd sammen, og språket er levende og flytende. 

Anbefales på det varmeste!