søndag 21. juli 2019

"Skrevet i stjernene" av Minnie Darke

Skrevet i stjernene
Minnie Darke
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Minnie Darke er pseudonymet den litterære forfatteren Danielle Wood bruker når hun skriver underholdningslitteratur. Minnie er født i Tvillingene, har to britiske kjempekaniner og en terrier og er uhyre dyktig i Scrabble. Hun bor på Tasmania i Australia.

Iblant trenger skjebnen en liten dytt i riktig retning.

"Skrevet i stjernene" er en bok man ikke kan la være å elske. Velskrevet, humoristisk, rørende og engasjerende. Og svært vanskelig å legge fra seg, når man først har kommet i gang med den.

Når Justine Carmichael (journalist og skeptisk Skytte) støter på barndomskjæresten Nicholas (Nick) Jordan (aspirerende skuespiller og Vannmann) etter ikke å ha sett hverandre på mer enn tolv år, blir hun svært glad for å se ham igjen.

Mens de gjenopptar kontakten, forteller Nick at han er en ivrig horoskopleser som tar beslutninger basert på astrologi, nærmere bestemt horoskopet i magasinet Alexandria Park Star, der Justine jobber som redaksjonssekretær. Til å begynne med synes Justine at dette er litt artig, selv om hun ikke deler hans fascinasjon for astrologi. Men etter hvert som dagene går og Nick ikke ringer henne, bestemmer Justine seg for å bruke det han har fortalt til sin fordel. Hun begynner å finjustere magasinets månedlige horoskop for vannmannen, for å åpne opp Nicks hjerte på vidt gap. Men Nick er ikke den eneste vannmannen som bruker dette horoskopet for å veilede sine beslutninger...

Noen ganger trenger vi litt lys og positivitet i våre liv. I så henseende spiller bøker som "Skrevet i stjernene" en viktig rolle.

Denne boken er nemlig en perle, og jeg hadde ikke lest mange sider før jeg var helt oppslukt av historien.

Minnie Darke har et bra grep om sine karakterer, og hun skriver med en humoristisk penn.

Historien som fortelles er gjennomtenkt og god underholdning.

Minnie Darke tegner et fint og lojalt portrett av sine hovedpersoner. Hun har en utmerket og raffinert tilnærming til karakterene, og er i stand til å formidle både intense følelser og ulike følelsesmessige reaksjoner.

Historien fortelles for det meste fra Justines perspektiv, og den følger henne i omtrentlig et år (via hvert av årets stjernetegn).

Vi følger den vinnende og underholdende kjærlighetshistorien til Justine og Nick, men samtidig følger vi de fargerike livene til en broket samling av individer som på ulike vis påvirkes av Justines kjærlighetsplan.

Justine og Nick, er begge tiltalende karakterer, og jeg likte det faktumet at disse to definitivt var bestemt for hverandre.

Jeg ble godt underholdt av historien, som jeg leste stort sett i et strekk. Fortellingen flyter lett, og selv om det her er snakk om en kjærlighetshistorie, tyr ikke Darke til klisjéene, men gir historien en interessant brodd.

Men det som gjør "Skrevet i stjernene" litt mer interessant enn gjennomsnittlig, er kapitlenes "månens horn"-seksjon, hvor vi som lesere får innsikt i de livene som berøres av Justines innblanding.

Dessuten likte jeg historiens struktur, hvor kapitlene fulgte det astrologiske året, og begynte og avsluttet med Vannmannen.

Astrologien fungerer for øvrig som en slags rød tråd i denne boken, men du trenger ikke å ha noe forhold til den eller tro på den for å like romanen.

"Skrevet i stjernene" er god underholdning, og den skal heller ikke tas for mer. Men som underholdning fungerer boken aldeles fremragende.

Likevel er dette en roman som bør ha bred appell, og jeg er sikker på at lesere i alle aldre eller med ulike sjangerpreferanser vil få utbytte av å lese den.

"Skrevet i stjernene" egner seg godt til ferielesing. Den setter kanskje ingen dype spor i hukommelsen, men jeg kan varmt anbefale den.

Minnie Darkes har så absolutt en engasjerende skrivestil, og jeg ser frem til å lese flere bøker av henne.

NB. "Skrevet i stjernene" lanseres 02.08.19.

tirsdag 16. juli 2019

"Nickel-guttene" av Colson Whitehead

Nickel-guttene
Colson Whitehead
Roman
233 sider
Oversatt av Knut Johansen
Kagge Forlag
2019

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente skjønnlitterære forfattere og har skrevet en rekke prisbelønte romaner. "Den underjordiske jernbanen" (utgitt på norsk i 2017) ble hans store internasjonale gjennombrudd, og for den mottok han både Pulitzerprisen og The National Book Award.

Historien om Nickel er basert på den sanne historien om en forbedringsanstalt i Florida, der tusenvis av unge gutter fikk sine liv ødelagt.

En sjelden gang kommer man over en bok som griper hjertet og klemmer til. "Nickel-guttene" er en slik bok.

Tidlig 1960-tall: Elwood Curtis er en afroamerikansk gutt som bor i enklaven Frenchtown i Tallahassee, Florida. Han har bodd hos bestemoren Harriet siden foreldrene etterlot ham i hennes omsorg.

Til tross for de mange vanskelighetene Elwood har støtt på, jobber han hardt på skolen, fast bestemt på å bli lærer. Hjulpet av et skarpt intellekt og inspirert av Martin Luther Kings taler, er Elwood i ferd med å klare det utenkelige: å få et stipend, slik at han kan begynne på college etter highschool.

"Martin Luther King at Zion Hill" er for øvrig det eneste albumet Elwood eier, og det er aldri borte fra platespilleren. Talene er tatt opp overalt, Detroit og Charlotte og Montgomery, så de knytter Elwood til borgerrettskampen over hele landet.

Elwood er elev ved Lincoln High School. Elevene på skolen får brukte lærebøker fra de hvites highschool tvers over veien. Vel vitende om hvor skolebøkene er på vei, har de hvite elevene skrevet inn mindre hyggelige hilsener i dem til de nye eierne.

Bestemoren til Elwood jobber på Richmond Hotel, og siden han var ni år har han tilbrakt ettermiddagene etter skolen på hotellkjøkkenet, hvor han har hjulpet til.

Elwood har blitt god venn med sin lærer, Mr. Hill, som har ordnet det slik at Elwood kan ta noen kurs ved Melvin Griggs Technical College, det fargede colleget like sør for Tallahassee, selv om han fortsatt går på highschool. Kursene er gratis, og både Elwood og bestemoren hans er svært glade for at han har fått en så unik mulighet.

Men før Elwood kommer så langt, blir han feilaktig anklaget for en forbrytelse. Elwood blir dømt til et opphold på forbedringsanstalten Nickel, for å bli en hederlig og ærlig mann. I virkeligheten er anstalten et groteskt torturkammer hvor de innsatte blir både misbrukt og utnyttet. For å overleve, søker Elwood trøst i Martin Luther Kings ord.

På Nickel møter han den garvede Turner, som synes han er håpløst naiv, men som likevel blir en trygg venn. Motsetningene mellom Elwoods idealisme og Turners kynisme leder dem til en beslutning hvis konsekvenser vil kaste skygger langt inn i fremtiden.

Jeg har lest en del bøker, noe denne bloggen vitner om. Men det er uhyre sjeldent at jeg leser en bok som er så fantastisk og vakker, og samtidig så forferdelig og grusom, som "Nickel-guttene".

Romanen er velskrevet, og gir - i tillegg til en hjerterå historie - et flott bilde av tiden den utspiller seg i.

Colson Whitehead kan noe med språket og kan si ganske mye, uten å si det direkte. Derfor bør man ikke la seg lure av at denne boken bare er 233 sider lang, fordi historien er så mye større.

I språkets letthet ligger dessuten en distanse til historien og til Elwood, som faktisk styrker troverdigheten og helhetsinntrykket. Colson Whitehead forteller nemlig med den avstanden man nødvendigvis må ha til de grusomhetene som rulles opp på bokens sider. Uten avstanden blir smerten uutholdelig.

Whitehead belyser også den systematiske forfølgelsen som den afroamerikanske befolkningen møtte via Jim Crow-lovene, og den vedvarende benektelsen av deres rett til en trygg og fri eksistens.

Jim Crow-lovene var en rekke lover som gjaldt i flere amerikanske delstater mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering, gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt for eksempel skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. I realiteten innebar lovene, selv om de ga uttrykk for at svarte og hvite var likeverdige, at svarte ble utsatt for omfattende diskriminering.

"Nickel-guttene" kan for mange være en tøff bok å lese, men den er absolutt nødvendig. Og tatt i betraktning hvorledes USA har utviklet seg de senere år, er den svært betimelig. Det er også en historie om betydningen av å ha en ukuelig ånd, offer og de overraskende vennskapene som kan oppstå under tyranniske forhold.

For øvrig er dette en bok som ikke slipper taket i deg før lenge etter at den siste siden er lest.

Jeg vil sterkt anbefale "Nickel-guttene", men samtidig advare mot å bruke den som lett ferielesing. For det er den ikke!

lørdag 6. juli 2019

"Sekten som gjenoppsto" av Mariette Lindstein

Sekten som gjenoppsto
Mariette Lindstein
Krim
441 sider
Oversatt fra svensk av Jørn Roeim MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Mariette Lindstein (f. 1958), ble som tjueåring med i den omstridte Scientologikirken. I løpet av 25 år arbeidet hun seg oppover alle nivåer i organisasjonen ved det store hovedkontoret utenfor Los Angeles. I 2004 rømte hun.

I dag arbeider Mariette som forfatter og foredragsholder på heltid. Hun vier livet sitt til å opplyse om sektproblematikk. Bøkene om sekten ViaTerra er basert på hennes egne opplevelser fra Scientologikirken.

Dette er del to av serien om sekten på Tåkøy. Jeg har ikke lest den første boken i serien, "Sekten på Tåkøy", men syntes ikke at det ødela for leseopplevelsen eller historien, "Sekten som gjenoppsto" står nemlig helt fint på egne ben.

Sofia Bauman forsøker å skape seg et nytt liv etter to år i ViaTerras klør, sekten som kontrollerte alle aspektene ved hennes liv

ViaTerra er en slags New Age-bevegelse. Sekten blir ledet av den karismatiske Franz Oswald, som har utviklet en livsfilosofi, kalt ViaTerra. Hensikten er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Bevegelsen har en sterk tiltrekningskraft på kjendiser og mennesker i maktposisjoner.

I begynnelsen av boken, har Oswald blitt tiltalt for voldtekt mot et av de tidligere sektmedlemmene og satt i fengsel i påvente av rettssak.

Sofia bor nå i en liten ettromsleilighet i Lund, men livet er ikke ukomplisert selv om hun har brutt ut av sekten. Veien tilbake er mye vanskeligere enn hun hadde trodd. Hun møtes av fordommer og mistenksomhet, og er plaget av mareritt.

Når Sofia bestemmer seg for å snakke om ViaTerra, forvandles livet hennes til et mareritt. Nå får hun virkelig erfare hvordan sekten behandler avhoppere.

Fra fengselet, gjennom sin advokat og sine trofaste undersåtter ute på Tåkøy, styrer Oswald fortsatt sekten med jernhånd, og han har makt og innflytelse på de mest uventede stedene. Mer enn noe annet, ønsker han å hevne seg på Sofia Bauman. Ikke bare fordi hun har trosset han, hun har også svartmalt hans rykte.

Men Sofia vil ikke la seg skremme til taushet. I stedet gjør hun det hun kan for å spre sine kunnskaper om ViaTerra og Oswalds skrekkvelde.

Hun blir imidlertid utsatt for gjentatte angrep og trusler. Kjæresten hennes, Benjamin, ber henne om å legge sekten og Oswald bak seg, slik at de kan gå videre med sine liv, men Sofia klarer ikke det. Til slutt blir situasjonen så ubehagelig for henne at den eneste utvei er å forlate alt og starte på nytt et annet sted med et nytt navn.

Hun bestemmer seg for å flytte til USA. Men ikke engang i California, under falsk identitet, kan hun føle seg helt trygg.

For hva vil skje når Oswald blir sluppet fri fra fengselet og returnerer til Tåkøy? Hvilke planer har han, og i så fall hva betyr disse for Sofia? Kan Oswald finne henne, selv om nesten ingen vet hvor hun befinner seg?

Kan man noensinne bli fri fra en sekt?

"Sekten som gjenoppsto" er en tankevekkende roman som kan gi større forståelse for hvordan livet til en avhopper kan arte seg.

Alle personer og hendelser i boken er fiktive, men forfatteren skriver i etterordet at hun har latt seg inspirere av virkelige hendelser fra de 25 årene hun selv var sektmedlem og fra hennes tid som avhopper.

Handlingen fokuserer især på den psykiske terroren Sofia blir utsatt for etter at hun har brutt med ViaTerra og gått ut i media med informasjon om sekten. Å forlate en sekt er på langt nær enkelt, og som avhopper må Sofia forholde seg til ulike typer trusler.

Det er fascinerende og ikke minst skremmende å lese hvorledes et menneske kan påvirke så mange og hvor vanskelig det er å forlate et lukket samfunn, som en sekt.

Mariette Lindstein har et levende språk, og man skal være rimelig kald for ikke å la seg påvirke av de noen ganger så voldsomme skildringene hun gir leserne.

På mange måter er det en form for maktstruktur som forfatteren skriver om, og den psykiske nedbrytningen og mobbingen hun skildrer er ikke noe som bare kan relateres til sekter og lukkede samfunn, men også til andre sammenhenger.

Selve handlingen har sine oppturer og nedturer.

Særlig til å begynne med i boken er spenningen godt bygget opp. Dessverre mister historien litt av sin glans etter en stund, og den fortsetter i et mer rolig tempo. Noen ganger blir den til og med litt for langdryg og forutsigbar. Heldigvis tar den seg betraktelig opp mot de siste kapitlene, når sekten gjenoppstår, som for øvrig er meget spennende.

Karakterene blir godt tegnet, selv om Sofia portretteres som en noe naiv person. Franz Oswald derimot er en svært ubehagelig og ekkel type, som med rette kan beskrives som en psykopat.

Ved å fortelle historien fra ulike karakterers perspektiv får man som leser også langt mer innsikt i dem og deres liv. For denne boken handler ikke bare om Sofia. Et smart valg fra Lindstein.

"Sekten som gjennopsto" er hovedsakelig en spennende bok, men det er ikke en veldig spennende bok. Jeg kommer likevel til å kaste meg over seriens første bok, "Sekten på Tåkøy", og ikke minst den siste boken i serien som etterhvert vil bli utgitt.

Jeg likte beskrivelsene av sekten og de mekanismene som gjør at man blir sittende fast og ikke klarer å komme seg ut.

Ellers skriver forfatteren i etterordet at sektmentalitet, det at en person tar makten over en gruppe eller et individ, finnes overalt i samfunnet, mishandling i et forhold, mobbing eller diktaturer. Jeg har sett dette med mine egne øyne, men også hvordan noen mennesker nærmest kan ha en magisk innflytelse over andre.

"Sekten som gjennopsto" er ikke den beste boken jeg har lest, og det er mye i den som etter mitt skjønn kunne ha vært annerledes. Likevel er det en interessant og så absolutt leseverdig bok om et høyst presserende tema.

lørdag 29. juni 2019

"Og slik er det også med deres barn" av Nicolas Mathieu

Og slik er det også med deres barn
Nicolas Mathieu
Roman
447 sider
Oversatt av Henninge Margrethe Solberg, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Nicolas Mathieu (f. 1978) bor i Nancy i Frankrike, der han jobber innen miljøvern. Han har studert film og historie og debuterte som forfatter i 2014 med boken "Aux animals la guerre". "Og slik er det også med deres barn" ("Leurs enfants après eux") er hans andre roman, og for den fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2018.

Boken er under utgivelse i 20 land og nærmer seg en halv million solgte eksemplarer i Frankrike.

"Og slik er det også med deres barn" handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale komplekset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor.

"Og slik er det også med deres barn" er en sosialrealistisk oppvekstroman som skildrer livene til tre tenåringer i en tidligere industriby, som på merkelig vis ligger og vakler i en åsside, øst i Frankrike, på 1990-tallet. Boken tar blant annet for seg hvilke konsekvenser avindustrialiseringen har hatt for denne regionen av landet.

Historien følger primært livene til tre karakterer: Anthony Casati, som er fjorten år gammel i begynnelsen av boken, Stéphanie Chaussoy, en jente han blir forelsket i, og Hacine Bouali, en gutt av marrokansk opprinnelse som er omtrent på samme alder som han selv.

Anthony er en typisk arbeidsklassegutt som drømmer om å komme seg vekk. Faren hans, Patrick, har alkoholproblemer, men har ikke desto mindre klart å skape sin egen arbeidsplass etter at han sluttet å jobbe i jernindustrien. Nå tar han småjobber her og der som gartner, hovedsakelig svart.

Egentlig er faren til Anthony en real fyr, men noen ganger skal det ikke mer til enn et fingermerke på tv-en før han hisser seg sånn opp at det er helt vondt å se på, noe som flere ganger har resultert i at moren har pakket tingene sine og søkt tilflukt hos søsteren. Når hun kommer tilbake, gjenopptar de hverdagen som om ingenting har skjedd. Likevel er det som om det ligger et tykt lag av noe mellom dem, noe som gjør at familielivet ikke virker særlig fristende for Anthony.

Moren til Anthony, Hélène, har startet på arbeidsmarkedstiltak.

De bor i La Grappe, et femten år gammelt boligfelt, og har et stort boliglån som må nedbetales. Det gjenstår bare tyve år med avdrag før de faktisk eier sitt eget hjem.

Stéphanie derimot kommer fra en mer velstående familie. Hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til Paris og voksenlivets frihet.

Hacine bor i en kommunal blokkleilighet med sin far, og er på full fart ut i en karriere som småkriminell.

Disse tre representerer byens sosiale klasser. Deres liv krysser hverandre i løpet av fire bemerkelsesverdige somre på 1990-tallet, noe som etterlater et uutslettelig merke på livene til hver enkelt.

"Og slik er det også med deres barn" forteller en sosialrealistisk historie som aldri blir sentimental. Det er en sterk og opprørende roman, med en politisk og emosjonell nerve.

Boken, som i utgangspunktet må beskrives som en roman for voksne, er relevant og gjenkjennelig, og miljøet er i kraft av autentiske og nøyaktige iakttagelser overbevisende skildret. Det er mange fine beskrivelser og observasjoner, der det hele blir satt inn i et sosialt rammeverk.

Handlingen spenner over fire somre på 1990-tallet (1992, 1994, 1996 og 1998), og skildrer tre ungdommer som vokser opp under ulike sosiale forhold, i et postindustrialisert Frankrike, langt fra hovedstaden Paris og dens urbane elite.

Det er en rystende fremstilling av de glemte massene, og Nicolas Mathieu tegner et dystert bilde av det franske samfunnet, som viser et urovekkende klasseskille, og at like rettigheter egentlig er en illusjon, selv om "frihet, likhet og brorskap" er Frankrikes nasjonale motto. Ikke alle har de samme mulighetene til å oppnå sitt fulle potensiale, især barn fra ressurssvake familier.

Romanen gir et flott tidsbilde av 1990-tallet. Det er en oppvekstroman, selv om det først og fremst er en roman om sosioøkonomiske forhold og klasseskiller, som er full av alt det som gjør et ungdomsliv så komplisert og samtidig berusende spennende.

Ved å portrettere en gruppe tenåringer som vokser opp i en bortglemt del av Frankrike på 1990-tallet, adresserer Mathieu den nåværende politiske debatten om globalisering, gentrifisering og økonomiske ulikheter. Mathieu, som visstnok selv har vokst opp i et arbeiderklassemiljø i Frankrike, bringer frem en historie om globaliseringens tapere, og forklarer de bakenforliggende årsakene til hvorfor frustrasjon, bitterhet og polarisering preger vår tids politiske debatt.

Boken er velskrevet, karakterene føles levende og de vekker empati. Alt føles så autentisk at det er på grensen til dokumentarisk. Dialogene er troverdige, naturlige og de flyter lett. Handlingen er godt konstruert, og de mange måtene som karakterenes veier krysser hverandre på, er av det elegante slaget. Gjennom dette kommer det frem et bilde av en by i Øst-Frankrike, i en tid etter at jernindustrien ble lagt ned, hvor høy arbeidsledighet og innvandring har blitt et problem, og hvor politikerne forsøker å komme opp med noe nytt for å holde den lille byen ved innsjøen i live. For øvrig spiller denne innsjøen en definerende rolle i karakterenes historier og skjebner.

"Og slik er det også med deres barn" en ikke en bok man bare pløyer gjennom en dag man ikke har noe annet å gjøre. For historien den forteller er nemlig så tett og intens at det tar lang tid å lese boken.

Romanen er dessuten en samling av interessante personlige portretter, og en reise inn i alt det som gikk galt. Alt som man henger fast i. Alt som burde være annerledes, men som aldri blir det.

I tillegg har forfatteren, Nicolas Mathieu, sin helt særegne måte å skrive på. Foruten å skrive godt, klarer han å tilføre både intensitet og dybde til språket og selve historien. Boken er oversatt av Henninge Margrethe Solberg, og hun har gjort en særdeles god jobb.

"Og slik er det også med deres barn" er en usedvanlig vellykket bok, og en bok som man ikke glemmer med det aller første. Og i disse tider med økende fremmedfrykt, flyktningproblemer og økonomiske ulikheter, bør denne sobre og innsiktsfulle historien appellere bredt.

mandag 17. juni 2019

"Sommerfuglrommet" av Lucinda Riley

Sommerfuglrommet
Lucinda Riley
Roman
544 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val, MNO
Cappelen Damm
2019

Lucinda Riley ble født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til over tretti språk, og har solgt 15 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times.

Lucinda Riley skriver på serien De sy søstre som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De første fem bøkene, "De syv søstre", "Stormens søster", "Skyggesøsteren", "Perlesøsteren" og "Månesøsteren", har alle vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage en TV-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

"Sommerfuglrommet" er en frittstående roman.

En gripende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye sjanser.

Et herskapelig hus. En eventyrlig barndom. En ødeleggende hemmelighet.

Lucinda Riley har gjort det igjen! Hun har skrevet en flott roman med et stort hjerte, fylt med interessante karakterer og nydelige omgivelser. En fryd å lese!

Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers, og glemmer raskt alt om tid og sted. "Sommerfuglrommet" var ikke noe unntak. Igjen ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og godt underholdt fra første til siste side.

Hovedpersonen Posy Montague (pikenavn Anderson) er nesten sytti år gammel. Hun bor alene på familiens vakre eiendom, Admiral House, i Suffolk, der hun tilbrakte en lykkelig barndom og fanget sommerfugler sammen med sin kjære far. Her oppdro hun også sine egne barn. Til tross for de gode minnene og den praktfulle hagen hun har brukt de siste 25 årene på å anlegge, er huset i ferd med å forfalle, og Posy vet at tiden er inne for å selge.

For øvrig har Posy vært enke i tretti år, og hennes avdøde ektemann Jonny møtte aldri sin yngste sønn, Nick, som ble født kort tid etter at han ble drept i en tragisk trafikkulykke bare et par kilometer fra Admiral House.

Hvis hun selger Admiral House, kan hun hjelpe sønnen Sam med hans nye eiendomsutviklingsselskap og samtidig få mer tid til overs. Men alt Sam til nå har involvert seg i, som salg av datautstyr, matlaging og eiendomsmegling, har mislyktes og rent ut i sanden etter noen måneder. Vil den nye virksomheten hans også ende med samme skjebne? Dessuten har Posys yngste sønn Nick returnert hjem etter ti år i Australia, hvor han har vært en vellykket antikvitetsforhandler..

Posy har allerede nok bekymringer, men når hennes store ungdomskjærlighet, Freddie Lennox, én dag dukker opp, fylles hun med både ubesluttsomhet og forvirring.

Posy er skeptisk til Freddies fornyede interesse, men det hun ikke vet, er at både han og Admiral House skjuler en ødeleggende hemmelighet.

"Sommerfuglrommet" forteller en fargerik og mangfoldig historie som tar leserne med på en atmosfærisk og følelsesmessig reise full av minneverdige karakterer og opplevelser.

Det er en oppsiktsvekkende vakker roman om å se rystende familietraumer i øynene og om den uunngåelige betydningen av evnen til å tilgi og forstå sin egen identitet.

Romanen er velskrevet, og Rileys sedvanlige flytende og vanedannende språk, samt evne til å holde på spenningen til det siste, gjør dette til en kraftfull og fengslende bok.

Handlingen er lagt til Suffolk, Cornwall og London. Beskrivelsene av de ulike stedene er levende, og især det engelske landsby-miljøet blir perfekt fanget. Riley er dyktig til å fortelle sin historie med både historisk- og menneskelig engasjement.

"Sommerfuglrommet" utforsker tematikk som familieliv og dysfunksjonelle familier, kvinners stilling og rolle i samfunnet, kjærlighet, romantikk, relasjoner og penger.

Lucinda Riley tegner alltid karakterer som er minneverdige, lette å identifisere seg med og ikke minst elskverdige. Alle disse egenskapene finnes i Posy, som til tross for et variert og til tider hardt liv, har stått oppreist og utvist en positiv holdning til livet. Hun mistet sin elskede far da hun kun var syv år gammel, og til en viss grad også moren, da hun like etter måtte flytte til bestemoren sin i Cornwall. Enn videre er Posy en ganske så kompleks karakter, og hun har en selvironisk sans for humor og eiendommelig personlighet.

Handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid, mellom 1940 årene og 2006 (bokens nåtid), og følger livet til Posy, fra barnsben av til hennes syttiende fødselsdag. Det er ikke så tempofylt, men beveger seg rolig gjennom de ulike tidsperiodene, og bygger et intrikat bilde av livet hennes.

Fortid og nåtid kolliderer når Posy ved en tilfeldighet møter Freddie, mannen som knuste hjertet hennes for femti år siden da hun gikk på universitetet, og som gjorde det slutt med henne uten videre forklaring. Men Freddie bærer på en hemmelighet fra hans og Posys fortid som kan være potensielt ødeleggende for barndomsminnene hennes fra Admiral House og om faren som døde mot slutten av andre verdenskrig.

Man ser tegnene til hvordan det skal ende, men kan likevel bli litt overrasket.

"Sommerfuglrommet" er en relativt omfangsrik bok, men den er så velskrevet og underholdende, at den slettes ikke føles en side for lang.

Den vil nok hovedsakelig appellere til kvinnelige lesere, men alle som liker en god slektsroman kan med fornøyelse lese den. Jeg kan i hvert fall varmt anbefale boken, den går nemlig rett i hjertet.

Da jeg var ferdig med "Sommerfuglrommet", var jeg en stor leseopplevelse rikere.

torsdag 13. juni 2019

"Spor i støvet" av Katherine Webb

Spor i støvet
Katherine Webb
Roman
373 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp på landet i Hampshire og har studert historie ved universitetet i Durham. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå utenfor Bath.

Webb brakdebuterte i 2010 med "Arven" (på norsk i 2011), og har siden solgt over 300 000 bøker i Norge. Oppfølgerne "Det du ikke ser" (2012), "En sang fra fortiden" (2013), "Det forbudte barnet" (2014), "Italienske netter" (2015), "Den engelske piken" (2016) og "Skjulestedene" (2018) har alle blitt godt mottatt av norske lesere.

Med et unikt fortellertalent vever Katherine Webb sammen historisk kunnskap og psykologisk innsikt til en uforglemmelig fortelling om skyld, kjærlighet og om å våge å se sannheten i hvitøyet.

Jeg har lest de fleste bøkene til Katherine Webb og har hatt stor glede av dem. Denne var ikke noe unntak. Webb byr nemlig alltid på gode historier det er lett å la seg engasjere av.

Da Frances' bestevenninne, Bronwyn (Wyn), forsvant i 1918, ble kroppen hennes aldri funnet. I det øyeblikket ble Frances' liv forandret for alltid. Nå nesten femogtyve år senere, i 1942, regner tyskernes bomber ned i hjembyen Bath. Hver natt i flere måneder har befolkningen i den lille byen gått i skjul mens flyene passerte over dem på vei til Bristol for å hamre løs på byens dokker, havneplasser og lagerbygninger. Men akkurat denne kvelden kom flyene i lav høyde, lavere enn Frances hadde sett før.

I det påfølgende kaoset forsvinner den seks år gamle gutten Davy Noyle (han er for øvrig Wyns nevø). Det var egentlig mening at Frances skulle passe på ham, i stedet hadde hun gått ut noen timer og latt Davy være igjen hos det eldre ekteparet herr og fru Landy.

Frances er naturlig nok tynget av skyld. Hvor har det blitt av Davy, og er det noen sjanse for at han kunne ha overlevd? Og hvordan kunne hun vite at det var akkurat denne kvelden de tyske bombene skulle ramme Bath?

Når stillheten har senket seg og støvet lagt seg, gjør redningsmannskapene en uventet oppdagelse som åpner gamle sår for Frances. Det blir nemlig funnet en død kropp. Men det er ikke Davy. Derimot er det kroppen til en liten jente, nemlig Frances' bestevenninne Wyn, som har vært savnet i mer enn tyve år.

Hva skjedde egentlig med Bronwyn (Wyn) for alle disse årene siden? Slik knyttes oppdagelsene i 1942 til en forbrytelse som skjedde mer enn tyve år tidligere. Funnet bringer minnene tilbake hos Frances. Undertrykte minner som hun ikke har visst eller ønsket å forstå hun hadde. De kaster om på alt Frances tror hun har visst om seg selv og om menneskene rundt seg. Men denne gangen sverger hun på å avdekke sannheten - samme hvor mørk den kan være.

1918: De to åtte år gamle jentene Frances og Wyn er uadskillelige, og de gjør alt sammen. Én dag bestevenninnene er ute og leker, får de vite om et gammelt hjemsøkt hus som pleide å huse byens spedalske. Som nær sagt ethvert ungt barn ville ha gjort, bestemmer de seg for å gå dit og undersøke. Men de finner ingen spøkelser, derimot en skremt ung utenlandsk mann, Johannes, som gjemmer seg der.

Deretter skjer det noe forferdelig. Wyn har forsvunnet...

"Spor i støvet" er en svært god roman som gir en flott leseopplevelse.

Handlingsforløpet er fengslende på Katherine Webbs helt spesielle og avdempende måte. Hele tiden økes spenningen og uvissheten.

Historien beveger seg elegant frem og tilbake mellom 1942 og tidsrommet 1915-1918.

I 1942 forsøker Frances å finne Davy, samt å avdekke hva som skjedde med bestevenninnen Wyn, mens perioden 1915-1918 forteller om Frances' barndom og hendelsene som ledet opp til Wyns forsvinning. Webb blander det hele sømløst sammen.

Historien Webb har skrevet, er imidlertid ikke av det sukkersøte slaget og mye av tematikken er gjennomgående mørk, især når den vedrører barn.

Historien er like fullt overbevisende. Dessuten har den mange lag. I tillegg er forfatteren flink med å holde viktig informasjon tilbake, før hun lar alle brikkene falle på plass.

Etter hvert som historien skrider frem, blir mange hemmeligheter avslørt, og selv om man kanskje kan gjette seg til noen av dem, er det likevel skrevet så spennende at jeg bare måtte bli ferdig boken.

Webbs poetiske språk er en fin avveksling til de mange krimbøkene jeg pleier å lese. Men denne gangen, har noe av virkelighetens hardhet og ondskap sneket seg inn i hennes ellers så myke og romantiske fortellerstil. Og det kler historien. Det er mer nerve enn i hennes øvrige romaner.

For øvrig er miljøskildringene både levende og detaljerte.

Jeg er svært glad i romaner der handlingen, som i denne, hopper frem og tilbake i tid. Det gir spenning på en annen måte enn hvis historien fortelles mer lineært fra start til slutt.

Med et dobbelt mysterium, to savnede barn, en by som blir bombet og til og med litt romantikk, er "Spor i støvet" en lagdelt, velfortalt bok full av interessante karakterer.

Foruten det er Frances så godt portrettert at man ikke kan la være å føle for henne, eller bli fullstendig investert i hennes historie.

For meg er "Spor i støvet" en fremragende bok. Den er velskrevet og lettlest, og den gir et innblikk i en tid jeg selv ikke har opplevd.

Jeg kan varmt anbefale Katherine Webbs bøker, både denne og hennes tidligere utgivelser. Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til hennes neste roman på norsk.

lørdag 8. juni 2019

"Nordstjernen" av D.B. John

Nordstjernen
D.B. John
Thriller
446 sider
Oversatt fra engelsk av Kurt Hansen
Gyldendal Norsk Forlag
2019

D.B. John er født i Wales. Han begynte å studere jus, men endret kurs og begynte i forlagsbransjen hvor han arbeidet med barnebøker. Nå bor han i Angel, London.

"Nordstjernen" er en aktuell og spennende politisk thriller hvor handlingen delvis foregår i USA, og delvis i Nord-Korea, i årene opp til Kim Jong-ils bortgang i 2011.

Romanen følger primært tre karakterer hvis veier krysses, noe som får store konsekvenser for alle tre.

I juni 1998, for 12 år siden, forsvant Jenna (Jee-min) Williams' eneggede tvillingsøster Soo-min sporløst fra en strand på Baengnyeong-øya i Sør-Korea. Hun var på stranden med kjæresten, Jae-hoon. Det har aldri blitt avklart hva som skjedde den dagen, men politiet antok at de hadde druknet.

Den teorien har vært vanskelig for Jenna å akseptere, og i de påfølgende årene gikk hun til psykiater en gang i uken for hele såret etter søsteren. Hun har også tatt medisiner mot mareritt. Imidlertid har en nyhetsmelding fra Channel NewsAsia, der en japansk mor hevder at hennes fjorten år gamle sønn ble bortført og tatt med til Nord-Korea av en ubåt, gitt Jenna et fornyet håp om at søsteren kan være i live.

Jenna er foreleser på et college i Washington DC og en dyktig lingvist. Dessuten snakker hun flytende koreansk (hennes mor er koreansk, hennes avdøde far var afroamerikansk).

Når Jenna blir kontaktet av Charles Fisk fra CIA, som trenger en lingvist med kunnskaper om koreansk politikk og kultur, lar hun seg rekruttere, og starter treningen på Langley, hvor hun snarlig blir en stjerne-elev.

CIA vil bruke henne til å få mer kunnskap om Nord-Korea. En reise til det lukkede landet vil også gi Jenna en mulighet til å undersøke hva som skjedde med søsteren.

Hun får sin ilddåp på et møte mellom den amerikanske regjeringen og høytstående diplomater fra Nord-Korea, som har oppstått i forbindelse med en nordkoreansk missilavfyring.

Samtidig, i Nord-Korea, har den fattige bondekona Fru Moon, uventet funnet en av de forbudte ballongene med sørkoreanske varer. I all hemmelighet går hun til et landsbymarked nær den kinesiske grensen, hvor hun innleder en lukrativ, men også farlig svartebørshandel, noe som betraktelig vil øke henne og ektemannens evne til å overleve.

I den andre enden av samfunnets rangstige møter vi den høytstående embetsmannen Cho Sang-ho, som bor sammen med sin kone og lille sønn i hovedstaden Pyongyang. Kona kommer fra en god familie, han har en toppstilling og de klarer seg godt. Men det er en ripe i den ellers så polerte fasaden, fordi broren hans har blitt tilbudt en stilling som gjør at familieforholdene deres på ny må granskes. Cho Sang-ho og hans bror er nemlig adopterte. Det har tidligere blitt avdekket at deres biologiske foreldre var gode kommunister, men Cho Sang-ho er redd for at nærmere undersøkelser vil avsløre noe helt annet. Det vil i så fall være fatalt, siden foreldres forbrytelser i Nord-Korea, som eksempelvis kan være motstand mot regimet, en kristen tro, eller andre ting som er uakseptabelt for deres "Kjære leder", også går ut over deres barn. Det kan bety et liv i en konsentrasjonsleir, eller døden, både for ham og hans familie, i stedet for det behagelige livet de nå lever.

Etter hvert som historien skrider frem, vil disse tre skjebnene møtes, og det bygger seg opp til en intens bladvender.

"Nordstjernen" er en fengslende bok som blander fiksjon og realisme på en spennende måte, med det lukkede Nord-Korea som et svært interessant bakteppe.

D.B. John har en unik evne til å skru et handlingsmettet plott sammen. Dette er en spionroman, men det er også en bok som gir en realistisk skildring av hvordan det er å leve i Nord-Korea. De tre hovedpersonene følges vekselvis til det hele kulminerer i en nervepirrende og overraskende slutt. Som leser må man dog være forberedt på å holde tungen rett i munnen. Ikke bare foregår det hele i et nokså høyt tempo, men det kan også være noe komplisert. Men det går aldri fortere eller er mer komplisert enn at du med rimelighet kan følge med. Sine 446 sider til tross, blir boken aldri kjedelig.

"Nordstjernen" er velskrevet og medrivende, og byr på noen skarpe portretter av både karakterene og de politiske forholdene i Nord-Korea. Språket er sprudlende, levende og noen steder også gjennomtenkt.

Alle scener, uansett hvor i verden de finner sted, vitner om grundig research, og som leser tviler jeg aldri på det jeg får vite.

I etterordet forteller forfatteren om noe av det han har benyttet som kontekst for handlingen i boken, inklusive Nord-Koreas bortføringsprogram, deres avlsprogram, gangsterdiplomatene, Gulag og den Kjære leders tog "Nordstjernen", som for øvrig er bokens tittel. Han skriver også at folk som bor i Nord-Korea blir fortalt at de lever i et rikt og fritt land, likevel blir barn sendt til konsentrasjonsleir for foreldrenes tankeforbrytelser, og regimet har brukt hungersnød for å opprettholde politisk kontroll. For den som vil ha supplerende lesing, lister forfatteren opp en rekke bøker som har dannet grunnlaget for denne boken.

"Nordstjernen" er en roman som, i tillegg til å være umåtelig spennende, antyder vanskelighetene vesten står overfor i henhold til å håndtere en liten, fjerntliggende nasjon med verdier og en kultur svært så annerledes fra deres egen.

Når du er ferdig med å lese denne betimelige thrilleren, og kanskje innser at de kunnskapene du hadde om Nord-Korea bare så vidt berører overflaten, vil du nok håpe at en viss amerikansk president ikke vil endre situasjonen fra vondt til verre på den koreanske halvøya!

Hvis du liker spenningsromaner og politiske thrillere med ganske så usedvanlige hovedpersoner, er "Nordstjernen" en bok du ikke må gå glipp av.