"Den siste reisen" av Catherine Ryan Hyde

Den siste reisen
Catherine Ryan Hyde
Roman
336 sider
Oversatt av Ann-Magritt Sævold
Cappelen Damm
2025

Catherine Ryan Hyde har utgitt 30 romaner, og flere av disse har vunnet priser og blitt bestselgere. Mest kjent er hun for romanen "Pay it forward", som ble filmatisert og siden blitt en hel bevegelse og en organisasjon som handler om å hjelpe andre. 

En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times - og Amazon Charts bestselgerforfatteren.

Alle hater den gamle grinebiteren Chester Wheeler. Til og med hans egne voksne barn.

Naboen hans, den tjuefire år gamle homofile Lewis Madigan, er ikke noe unntak. Han tåler rett og slett ikke trynet på Chester.

Lewis jobber som utvikler i et programvareselskap, og har fått løfter om en lønnsforhøyelse.

Likevel blir han avskjediget. Firmaet er nødt til å nedbemanne, ellers er det kroken på døren. Lewis blir dermed arbeidsledig.

Og om ikke det er nok, flytter kjæresten Tim fra ham. Lewis hadde ikke hatt den fjerneste anelse om at Tim var ulykkelig, eller om hva han syntes var problematisk i forholdet deres.

Lewis og kjæresten hadde en drøm om en dag å flytte fra Buffalo til California. De hadde spart i lengre tid for å realisere drømmen. 
Nå var både Tim og pengene borte, og drømmen forsvunnet i det blå.

Chester er uhelbredelig syk. Han har lungekreft, og er lenket til rullestolen. Legene mener at Chester har tre måneder igjen av livet, hvis han er heldig. Han trenger pleie så å si døgnet rundt. Men Chester har mer eller mindre jaget bort hver eneste ansatt fra hjemmehjelpsbyrået som har vært innom ham. 

Chesters datter Ellie har ikke hatt noe annet valg enn å komme og ta vare på faren sin selv. Det eneste problemet er at hennes egen datter skal føde om noen få dager, og hun er nødt til å komme seg hjem igjen til henne. Derfor trenger hun noen som kan gi faren omsorg ved livets slutt. En som kan gå ærender for ham, sørge for at han tar medisinene sine, og ringe ni elleve hvis han får problemer.

Til tross for stor motvilje, takker Lewis ja til jobben. Han trenger desperat en ny jobb, og han har ikke råd til å være kresen. Selv om han ikke har relevant erfaring, og må ta vare på verdens mest irriterende fyr.

Det er ikke så rart at de to ikke kommer overens, og Chester benytter enhver anledning til å skjelle ut Lewis. Likevel faller de etter hvert inn i en slags rutine. 

Én dag kommer Chester med en forespørsel. Chesters har nemlig et siste ønske om å dra til Arizona for å se igjen sin ekskone Sue, for første gang på trettito år, og ta farvel.

Lewis kan ikke si nei til en døende mann, selv om det er Chester.

Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise (i Chesters tolv år gamle rustne Winnebago).

For Lewis blir det en opplysende reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann han endelig begynner å forstå seg på. Det blir en tur som vil forandre måten Lewis ser på Chester, forholdet deres og måten Lewis ser på seg selv.

"Den siste reisen" er en helstøpt og velfortalt roman om å slutte fred med livet og den uunngåelige døden.

Catherine Ryan Hyde imponerer med en sterk og følsom karakterdrevet fortelling.

I tillegg er den både underholdende og psykologisk fengslende.

Romanen er vakker og trist på samme tid. Den er gjennomsyret av en forførende fortellerstil, fortalt av en hovedperson det er enkelt å sympatisere med.

Hyde skriver svært godt og så skarpt at det svir. Hennes språk er flytende med mange detaljer, og de levende beskrivelsene av miljøene gjør det hele svært livaktig.

Karakterene er både intelligente og følsomt konstruerte. De fleste vil kunne kjenne seg igjen i typene, både når de er elskverdige, triste og patetiske.

I "Den siste reisen" plasserer forfatteren det mest umake karakterparet man kan tenke seg sammen. Til å begynne med er det utenkelig at Lewis Madigan og Chester Wheeler vil komme overens. 

Chester eier ikke noe sosialt filter, og han er døende. 

Lewis er en ung homofil mann som nettopp har mistet all stabilitet i livet sitt. 

Til tross for Chesters forferdelige humør, passive aggresjon og skjellsord, lærer vi han å kjenne og hvorfor han er så usmakelig. Ikke at det rettferdiggjør hans oppførsel på noen måte. Men det hjelper å kjenne de bakenforliggende årsakene, akkurat slik det gjør i ethvert vanskelig forhold.  

Lewis er for øvrig svært flink med å gi Chester omsorg. Han er tålmodig uten å la seg selv bli et offer.

Og når Chester legger frem sitt siste ønske for Lewis, begynner det virkelige eventyret: Et eventyr som handler om selvoppdagelse, avslutning og håp. Det er en storslått historie fra første til siste side.

Uansett hva slags bøker du vanligvis leser, eller om du ikke leser mye, bør du gi denne boken en sjanse. Det er virkelig en av de store leseopplevelsene. Historien er fantastisk, og man sitter vekselvis og fniser og morer seg over de komiske situasjonene og beskrivelsene, og så må man bare felle en liten tåre. Boken spiller på hele følelsesregisteret. I tillegg gir innholdet også rikelig med mulighet for refleksjon og selvransakelse.

"Den siste reisen" er en viktig påminnelse om at alle har en fortid, en historie, som har bidratt til å forme den personen de er i dag. Og inntil vi kjenner den historien har vi ingen rett til å dømme.

Boken har festet seg i bevisstheten min nettopp fordi den minner meg om viktigheten av medmenneskelighet og ikke minst omsorg for andre mennesker.

"Den siste reisen" er en bok av den typen som du ikke kan la være å elske. Velskrevet, humoristisk, rørende og fengslende. Og veldig vanskelig å legge fra seg når man først har begynt.

Catherine Ryan Hyde har skrevet en modig, relevant og gripende roman, og til deg som er så heldig å ikke ha lest "Den siste reisen" ennå: Gled deg til en stor leseopplevelse!

"Du er her" av David Nicholls

Du er her
David Nicholls
Roman
352 sider
Oversatt av Nina Aspen, MNO
Cappelen Damm
2025

David Nicholls er forfatteren bak flere bestselgere. "En dag" ble utgitt i 2009 til strålende anmeldelser. Den ble oversatt til 40 språk, og har både blitt film og Netflix-serie. Nicholls er nå aktuell med romanen "Du er her", som handler om en gruppe mennesker på fottur tvers over England.

"Du er her" er en bittersøt og håpefull fortelling om det første møtet, nye sjanser og om å finne veien hjem.

Trettiåtte år gamle Marnie Walsh hadde aldri trodd hun kom til å bli ensom. År etter år forsvant venner på grunn av giftermål og foreldreskap, og som derfor trakk seg tilbake til nye liv andre steder i landet, mens hun strevde videre i London. 

Men det var ingen som erstattet vennene som forsvant, og nå hadde hun revidert fremtidsvisjonen til å være en visjon om selvstendighet og uavhengighet.

Hun hadde giftet seg og skilt seg da hun var i slutten av tjueårene. Nå unngår hun alt som kan vekke minner om den selvsentrerte eksmannen.

Marnie jobber freelance som språkvasker og korrekturleser for ulike forleggere og forfattere. Hun er flink, rask og nøyaktig, og svært etterspurt. 

Hun bor i en førtifire kvadratmeter stor loftsleilighet i Herne Hill, i London. Marnie går sjelden ut. Hun har satt livet på pause og gjemmer seg for det meste i leiligheten.

Førtito år gamle Michael Bradshaw er en godt likt geografilærer i den videregående skolen i York, mer enn han er klar over.

Når han ikke er på jobb, er han alltid alene. For ni måneder siden hadde Natasha flyttet fra ham. Nå som hun var borte, var det vanskelig å være hjemme lenge om gangen. I det velstelte og hyggelige rekkehuset med to soverom og ny sidefløy, hadde hun lagt igjen nok av eiendeler til at han aldri kan slippe helt unna følelsen av at noe mangler. 

Hjemme var han ensom. Når han gikk ut derimot, ble ensomheten forvandlet til det å være alene, som var en langt mer verdig tilstand, fordi det var et valg han gjorde. Derfor hadde han begynt å gå lange vandreturer etter at kona forlot ham.

En felles venninne, Cleo, som for øvrig er undervisningsinspektør på en ungdomsskole i York, inviterer dem med på en berømt fottur i påsken, fra kyst til kyst tvers over England. En 304 kilometer lang rute i The Lake District, ikke så langt unna grensen mot Skottland, som vanligvis kunne gås på tolv eller tretten dager. 

Til å begynne med angrer begge på at de har sagt ja til å bli med, men innser snarlig at kanskje dette nettopp er det de trenger.

Sju stykker skal møtes på stranden i St. Bees, der turen skal begynne. Foruten Marnie og Michael, er det Cleo og mannen hennes Sam, samt deres tretten år gamle sønn Anthony. I tillegg skal Sam ha med en gammel venn fra London, og Cleo to gamle venner (en må melde forfall). 

Men ting går ikke helt som planlagt for turfølget. Flere av dem har ikke regntøy med seg, og Anthony savner vennene sine hjemme. For Marnies del er det uaktuelt å legge inn årene, hun har nemlig investert mye i nytt friluftsutstyr før turen. Snart er det bare henne og Michael igjen på turstien østover. 

Dermed blir de tvunget til å måtte forholde seg til hverandre, og underveis, gjennom pøsende regn, utallige blemmer på føttene og de verste banneord, spirer et vennskap gradvis frem mellom dem, og Marnie og Michael finner det de har savnet mest, nemlig en person å være tett på.

"Du er her" er en virkelig skjønn roman som man bare flyr gjennom.

Romanen tilbyr så mye visdom, og består av mange små deler, som til sammen maler noen utrolig fine bilder av karakterene, og jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende. Det er også en bok om håp, fordi den forteller om hvor langt man er villig til å gå for å gi kjærligheten en ny sjanse – og slutten er ren poesi.

Det er en virkelig god historie, godt skrevet, velopplagt og godt fortalt med humor og menneskelig innsikt. Historien vekker mange tanker om ulike problemstillinger, inkludert tap, skilsmisse og valget om å få eller ikke få barn. Den er rask å lese, sidene nærmest blar seg selv.

Dette er mitt første møte med forfatteren, men absolutt ikke mitt siste. Boken han har skrevet er fengslende, og jeg både gråt og lo med hovedpersonene Marnie og Michael.

Vi følger dem vekselvis. Marnie og Michael er to vidt forskjellige mennesker, som likevel har ganske mye til felles. Først av fremst ensomhet og en tendens til å trekke seg tilbake fra omverdenen. De er begge skilt og sitter fast i gamle traumer, og er sånn sett hovedpersoner som avviker fra det normale i en romantisk historie.

Marnie og Michael er dessuten to godt voksne mennesker, med alt av opp- og nedturer som livet bringer med seg i bagasjen. 

De to hovedkarakterene har begge fått smake på livets harde realiteter, og ingen av dem vet om de tør å hengi seg til kjærligheten igjen. At de kommer til å inngå et forhold med hverandre, er heller ikke noe som akkurat ligger i kortene, ettersom det ikke er noen umiddelbar gnist av tiltrekning mellom dem. I stedet er dette et forhold som gradvis får utvikle seg, nesten ubemerket. 

Turen de har begitt seg på, nærmest forlanger at de snakker med hverandre. Til å begynne med går det litt sakte, men etter hvert som de faller inn i en slags rytme, både når det gjelder vandringen og med hverandre, åpner de seg opp for hverandre.

Den ikoniske og 304 kilometer lange kyst-til-kyst-fotturen gjennom Nord-England fungerer som bakteppe for historien. Der er landskapet vakkert rundt hver eneste sving, med fjell og åser, daler og elver, lyngkledde heier og klipper som krydrer et fargerikt landskap. 

For øvrig er romanen full av søte, humoristiske og overraskende hendelser. Dessverre er boken altfor raskt lest.

"Du er her" gir en ærlig skildring av hvordan det kan være å forelske seg på nytt etter et hardt brudd.

Uansett sjanger er dette en herlig leseopplevelse som jeg vil anbefale på det sterkeste.

"Mummifamilien finner et hjem" av Tove Jansson/Elena Selena

Mummifamilien finner et hjem
Tove Jansson

Illustratør: Elena Selena
Barnebok, 3-6 år
10 sider
Oversatt av: Hulda Westberg Sparbo
Cappelen Damm
2025

CE-advarsel: Ikke egnet for barn under 3 år. Små deler.

I år er det 80 år siden Tove Janssons første bok om Mummitrollet ble utgitt.

Denne flotte pop up-boken er basert på den aller første Mummi-fortellingen; "Småtrollene og den store oversvømmelsen" fra 1945.

"Mummifamilien finner et hjem" er ideell som introduksjon til Mummi-universet og karakterene fra Mummidalen.

Mummitrollet og Mummimamma vandrer gjennom den dype skogen. De leter etter et sted der de kan gå i vinterhi. På veien håper de å finne Mummipappa, for han er forsvunnet.

I skogen møter de Sniff, som blir med dem på ferden videre.

Snart står de ved foten av et fjell, smaker på alt i en fortryllet hage og blir med en flokk hattifnatter på sjøen, for sist Mummipappa var blitt observert, var han sammen med disse merkverdige vesenene.

Da de kommer seg i land igjen begynner det å regne, og en stor flom oppstår.

Heldigvis tilbyr en vennlig stork seg å hjelpe dem med å finne Mummipappa. De klyver opp på ryggen hans og svever over flomsletten.

Da ser de Mummipappa oppe i et tre. Han har bygd et høyt blått hus med rødt tak til dem, men det fløt av gårde i flommen.

Klarer de å finne det savnede huset?

I "Mummifamilien finner et hjem" kan barn oppleve originalhistorien til Tove Jansson på en helt ny måte.

De fem fabelaktige pop up-folderne som skal brettes ut, er med på å levendegjøre historien. Med dem kan du blant annet utforske den dype skogen, den fortryllede hagen og bli med når hattifnattene setter seil på den stormende sjøen.

Pop up-boken er svært innbydende, og perfekt som inngangsport til Mummi-universet.

Historien er søt og enkel, og illustrasjonene fargerike og stemningsfulle, hvor de kjente karakterene skiller seg tydelig ut. 

Elena Selena er en meget dyktig illustratør og hun bringer denne historien til live med vidunderlige detaljer.

Det er ikke så rart at mummitrollene fortsatt er populære, og tolkninger som denne gir barn fra 3-årsalderen en vei inn i deres magiske verden, inntil de er klare for det mer merkelige og tidvis noe dystre universet til originalhistoriene.

Man kan ikke annet enn å elske denne pop up-boken. Både visuelt og kvalitetsmessig, gir den leseren en følelse av en eksklusiv opplevelse. Storslått!

"Mummifamilien finner et hjem" er en bok som garantert vil bli verdsatt i mange år fremover.

"Huset på Silvermoor" av Tracy Rees

Huset på Silvermoor
Tracy Rees
Roman
400 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2023 

Tracy Rees er av Lucinda Riley blitt utpekt som den mest lovende nye stemmen innen historisk drama, og bøkene er blitt bestselgere i England. "Mysteriet Amy Snow" ble kåret til vinneren av Bokklubben Richard & Judys konkurranse "Jakten på den neste bestselgeren". Alle bøkene hennes går rett inn på norske bestselgerlister, der de blir liggende lenge.

"Huset på Silvermoor" er en meget vellykket og realistisk historisk roman om et gruvesamfunn i South Yorkshire (i England) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Tommy Green er fra Grindley og Josie Westgate fra nabolandsbyen Arden, som ligger en halv mil unna. Det har alltid vært en viss rivalisering mellom de to gruvelandsbyene.  

Selv om Tommy er svært skoleflink, må han forlate skolen når han blir gammel nok, for den beinharde jobbingen dypt nede i mørket, døgnet rundt. Det har han alltid visst. Gruvearbeiderjobbene går i arv fra far til sønn. Men det er noe han for enhver pris vil unngå. Han drømmer nemlig om et helt annet liv, om å forlate Grindley og møte mennesker som gjør og snakker om andre ting enn kull og gruvedrift. 

Josie er en gruvearbeiders datter, og en dag vil hun bli en gruvearbeiders kone. Alt dette forandrer seg den dagen hun møter Tommy.

Som tolvåringer blir de helt tilfeldig venner, og de første årene møtes de jevnlig. Vennskapet mellom dem utvikles over tid.

Deres inderlige ønske om gjøre noe annet enn å drive med gruvedrift, leder dem til det forlatte herskapshuset Heston Manor.

Ingen har bodd der siden en tragedie noen år tidligere. Eierne, som for øvrig eier gruven ved landsbyen der Josie bor, er ikke noen man skal spøke med – især ikke hvis du befinner deg på deres eiendom.

Heston Manor tilhører nemlig familien Barridge. De eier tre gruver og driver mennene hardere enn hunder. Når de i Grindley sier til seg selv at de er heldige som jobber for Sedgewick-familien oppe på Silvermoor, for det finnes dem som er mye verre, er det Barridge de sikter til.

Når Josie en søndag i april 1901 redder miss Coralie fra to unge lømler ved hovedferdselsåren mellom Arden og Grindley, blir hun tatt under vingene til den velstående Sedgewick-familien som bor i huset på Silvermoor, og plutselig ser hele fremtiden hennes lysere ut. Hun kan imidlertid ikke ta imot deres hjelp før hun har sørget for at Tommy også har muligheten for en annen fremtid, men snart innhenter virkeligheten dem når Tommy skal bli sendt ned i gruvene for å jobbe...

"Huset på Silvermoor" er satt til et gruvesamfunn i South Yorkshire i årene 1897 til 1905. 

Tracy Rees tar oss med tilbake til forrige århundreskifte, og viser hvor vanskelig livet var i et gruvesamfunn og hvordan menneskene der var fullstendig prisgitt gruveeierne. Og barmhjertighet var en mangelvare, især hvis noe gikk galt. Kvinner og barn kunne når som helst bli kastet ut av hjemmene sine hvis en gruvearbeider ikke lenger kunne jobbe eller ble drept i en ulykke. 

Romanen maler et portrett av to unge menneskers håp og drømmer, men også et sjokkerende og rystende portrett av svært tøffe arbeidsforhold, med lange dager i farlige gruver. Den viser også frem forskjellene mellom fattig og rik.

Historien fortelles gjennom de to hovedpersonenes særegne vekslende stemmer. 

Jeg kunne virkelig forstå Tommys redsel for å gå under jorden, og Rees beskriver hans første skremmende, mørke dager i gruvene så tydelig. Han var plaget av en mørk forutanelse om at han kom til å dø i gruvene, akkurat som broren Dan. Mulighetene lå heller ikke akkurat åpne for en landsbyjente som Josie. Det eneste hun så for seg, var et liv med slit foran seg, å få barn, å hele tiden måtte fjerne kullstøv fra klær og slite med å brødfø en familie, akkurat som hennes mor og de andre kvinnene måtte gjøre.

Fortellerstilen til Rees er visuell, inkluderende. Hun skriver godt og flytende, historien hun formidler fenger fra første side, og jeg hadde tidvis problemer med å legge fra meg boken. Jeg likte hennes svært realistiske beskrivelser av miljøet og den tids boforhold, av gruvearbeidernes kummerlige arbeidsforhold og av landsbyene som var bygget rundt kullgruvene. Som leser kan man nærmest høre den infernalske støyen fra gruvene, kjenne stanken fra de små lekke leilighetene. Rees' research synes å være veldig grundig, og hun oppnår å gjøre fortiden levende.

Historien er selvfølgelig først og fremst ekstremt interessant og handlingsmettet, og inneholder alt du med rimelighet kan forvente av god underholdning. Alt satt inn i en ramme av like deler historisk nøyaktighet og fiksjon.

Det er på ingen måte en actionfylt fortelling, men den er likevel spennende. Du blir virkelig kjent med karakterene og de føles omtrent som dine venner, noe som gjør at du som leser blir sugd inn i historien.

Romanen forteller også om de to familiene som eier gruvene og dermed er ansvarlige for levebrødet til landsbyboerne. Det er to svært ulike familier. Sedgewick-familien på Silvermoor er en snill familie, som har en omsorgsplikt overfor sine ansatte, mens Barridge-familien på Heston Manor derimot, er mer usympatiske og ofte uaktsomme. Tommy og Josies liv blir etter hvert mer sammenvevd med disse familiene enn de hadde forestilt seg.

"Huset på Silvermoor" er en atmosfærisk roman om vennskap og kjærlighet, og om å aldri gi opp drømmene sine. 

En knallgod leseopplevelse, som både underholder og opplyser. Anbefales!

"KJENDIS - Kunsten å bli berømt" av Tora Marie Norberg

KJENDIS
- Kunsten å bli berømt
Tora Marie Norberg
Barnebok, 6-12 år
Format 337 x 252 x 15
38 sider
Figenschou forlag
2025

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er skrevet og illustrert av talentfulle Tora Marie Norberg, førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania og med over 40 bokutgivelser bak seg, som "Æ elske Trondhjæm", og "Jeg elsker Norge" som vant Grafills pris for ÅRETS VAKRESTE BOK det året den kom ut.

Tora Marie Norberg tegner og forteller om kjendisene vi alle elsker (eller elsker å hate) med sin satiriske penn og masse kjærlighet!

Tora liker å tegne. Hun tegner filmstjerner, popstjerner og prinsesser. Hun tegner kjendiser hun ser opp til.

Tora fantaserer om å bli godt likt og berømt.

Men stedet hun kommer fra er for lite. Hun må ut i verden for å bli oppdaget.

Men hvordan blir man kjendis?

For å få klarhet i dette, fantaserer Tora om at hun møter flere av heltene sine, eksempelvis Erling Braut Haaland, Kronprins Haakon, Erna Solberg, Petter Stordalen, Sophie Elise og Else Kåss Furuseth. Tora legger ut på en oppdagelsesreise, der hun møter mange uventede personer.

Noe hun lærer på veien, er at det viktigste ikke er å være kjendis, men å få gjøre det man elsker!

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en visuelt tegnet historie i gigantisk format. 

Forfatteren baserer seg på barns beundring for kjendiser og det ønsket mange av dem har om å oppnå berømmelse selv. Bokens hensikt er å introdusere barna for kjendislivet, samtidig som den fjerner mystikken ved å vise at kjendiser har mye til felles med folk flest. 

Boken inneholder humoristiske karikaturer av kjente personligheter, og utforsker hva det vil si å være berømt – på en måte som er engasjerende og lattervekkende.

For det er mye humor i denne fortellingen, ikke minst i illustrasjonene som er i en tegneserieaktig, grafisk stil som virker sterk og overbevisende.

Boken er i stort format og er delt inn i tretten store hovedseksjoner, blant annet Idrettshelter, Skuespillere, Sangere, Kunstnere og Forfattere. De ulike seksjonene er fylt med fargeillustrasjoner og fakta på doble oppslag. Bakerst i boken finner du en kjendis-quiz og en blank side der du kan tegne din egen favorittkjendis.

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en flott og appetittvekkende bok som gir en fin oversikt over norske kjendiser (totalt presenteres 244 personer fra ulike tidsperioder, både fra vår tid og fra fortiden). Det fargerike omslaget og det store formatet vil absolutt virke attraktivt og oppmuntre til fordypelse. 

Språklig sett er boken lettlest. Dette, sammen med illustrasjonene, er med på å skape en aktiverende og annerledes bok for 6-12 åringer, hvor lesing blir en lek og hvor leselysten vil boble opp – uansett om du er en sterk eller svak leser. Boken kan også formidles til litt yngre barn.

Enten du er opptatt av dagens kjendisverden eller har en interesse for historiske personligheter, vil "KJENDIS – Kunsten å bli berømt" gi deg et unikt perspektiv på livet til kjendisene som har satt sitt preg på kulturen vår. En stor anbefaling herfra!

"Influenseren" av Helge Thime-Iversen

Influenseren
Helge Thime-Iversen
Krim
372 sider
Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold
2024

Helge Thime-Iversen er født i Bergen, i 1971, og bosatt i Haugesund. Han er utdannet historiker og er i dag seksjonssjef i Sjøfartsdirektoratet. "Influenseren" er hans fjerde roman.

YouTube-kanalen Hollywood Daily drives av influenseren Charles Monroe. Kanalen som serverer saftige nyheter fra Hollywood, har 2,5 millioner abonnenter, og direktesendinger to ganger daglig. 

Men Charles Monroe er ikke hans egentlige navn. Ingen vet hvem hans identitet er. I tillegg har han på seg finlandshette i hver sending. Mange tror han er en eller annen på innsiden i Hollywood. 

Han heter Marius Gundersen og er fra Norge. Og han både bor og opererer fra Haugesund.

Offisielt kommer kanalens kilder fra innsiden av Hollywood. Mennesker som jobber tett på stjernene, regissørene og produsentene. Men i virkeligheten er det kun én amerikaner som er den viktigste kilden til informasjon for kanalen. Marius kjenner ikke bakgrunnen hans eller hvordan han evner å bidra så sterkt og regelmessig.

Nylig har Marius mottatt en trusselmelding om at han skal dø i løpet av helgen. Normalt preller disse hatmeldingene av på ham, men denne gangen er den skrevet på norsk.

Noen dager senere er over to hundre tusen seere øyevitner til en direktesendt henrettelse av Marius Gundersen. Blant disse er Kriposetterforsker Njaal Natland.

Drapet skal etterforskes av Sør-Vest politidistrikt, men det tar ikke lang tid før de sender en henvendelse til Kripos for assistanse. Dermed drar Njaal avgårde til Haugesund for å bistå det lokale politiet med etterforskningen.

Kan det være at gjerningspersonen befinner seg i influenserens nærmeste krets, i et kriminelt nettverk, eller muligens en med tilknytning til Hollywood? Njaal Natland og hans kollega Michelle Reyes, som har ankommet Haugesund med fly fra Oslo, må finne morderen og et motiv, og det haster mer enn noen aner å finne svaret.

Samtidig med at Njaal støter på problemer med etterforskningen, går det heller ikke så bra på hjemmefronten. Datteren Nora er fortsatt et barn, og søsteren hans Kathrine i Bergen har innledet et forhold til en gammel kjenning med kallenavnet Salten (en småkriminell informant fra den tiden da Njaal jobbet for Bergenspolitiet), så han har nok å bekymre seg for.

"Influenseren" er den fjerde frittstående boken i krimserien om Kriposetterforsker Njaal Natland, og forteller en utmerket og velskrevet historie med et solid plott og en oppadgående spenningskurve.

Plottet er gjennomtenkt og det holder til siste kapittel, og rollebesetningen fremstår tydelig og realistisk; det er en ren nytelse å lese boken.

Thime-Iversen skriver veldig bra og han bruker alle de triksene som vi krimlesere elsker – kapitlene er korte, karakterene er troverdige, og hovedpersonen har sine ting å stri med i det private. Og i beste krimstil er det flere cliffhangere underveis.

På mange måter er dette en tradisjonell krimroman, som følger etterforskernes jakt etter den skyldige. Men det er også en psykologisk kriminalroman med vekt på relasjoner.

Handlingen er godt satt sammen og får leseren til å gjette uten å røpe noe helt til siste slutt. Ledetråder legges ut foran leseren i små, presise drypp, og konturene av en gjerningsperson begynner sakte å komme frem, men avsløres ikke. Og som med alle virkelig gode krimromaner har forfatteren et ess i ermet og en vri på slutten. Slutten er for øvrig heseblesende, og boken er tidvis umulig å legge fra seg.

Sidehistorien om Natlands private forhold er også med på å drive lesingen.

Tematikken er dessuten meget aktuelt. Dagens kjendis- og influenserkultur er en verden hvor man som oftest kun opplever glansbildet og sjelden ser baksiden av medaljen. Romanen fremstår derfor som en kvalmende vekker om vår digitale (u)virkelighet.

Man blir også betatt av karakterenes historier, som sakte utfolder seg. Det hele kulminerer med et brak, og som leser sitter du tilbake med en følelse av forløsning, men også en hunger etter mer.

Boken følger flere personer, i tillegg til Njaal, og det hele krydres med at man smart ledes fra en mistenkt til en annen, før den skyldiges identitet avsløres. De involverte er ellers godt skissert.

Handlingen er primært lagt til Haugesund. Men også Oslo og Bergen har sine avsnitt. Dessuten følger den Njaal med på en kort tur over dammen, til New York, i USA.

Miljøbeskrivelsene både troverdige og grundige.

"Influenseren" er en fascinerende, fengslende og underholdende kriminalroman som også spiller fint på flere underliggende kulturelle og samfunnsmessig interessante tråder.

Det er en bok du ikke kan legge fra deg, og spenningen holdes oppe til siste side, mens du venter på at Njaal og hans kollega Michelle Reyes endelig skal se sammenhengene.

Alt i alt en svært leseverdig kriminalroman, som ikke gir seg ut for å være noe annet enn en skikkelig god og underholdende bok. Anbefales på det sterkeste!

En sikker vinner hvis du vil tilbringe en spennende helg på sofaen! Jeg ser utvilsomt frem til flere romaner om Njaal Natland fra Helge Thime-Iversens hånd.

"Rustskogen" av Anders de la Motte

Rustskogen
Anders de la Motte
Krim
501 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2025

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner, og er en av Nordens mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for serien om Leo Asker og Årstidskvartetten.

"Rustskogen" er tredje bok i den hyllende krimserien om Leo Asker og Avdelingen for fortapte sjeler.

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i Rustskogen?

Rustskogen ligger på en enorm høylandsmyr i grensetraktene mellom Skåne og Småland. Navnet har den fått på grunn av den jernholdige fjellgrunnen som setter farge på bakken og vannet.

I november 2013 ble det gjort en grufull oppdagelse i et forlatt torvhus, i skogen. Liket av en ung, vakker kvinne, den tjueni år gamle Elena Resare, myrdet og lemlestet på mest bestialske vis.

Elenas venstre ringfinger var kappet av. Til tross for en omfattende politietterforskning ble fingeren aldri funnet. Det er heller ikke Elenas mann, Björn Resare, som forsvant samme natt, og hvis fingeravtrykk ble funnet på drapsvåpenet. Ryktene sier at han drepte henne av sjalusi, men ingen vet det med sikkerhet. Selv om han er etterlyst internasjonalt, er drapsmannen fortsatt på frifot ti år senere. Mange hevder at han skjuler seg langt inne i Rustskogen et sted, der rettferdigheten ikke kan nå ham.

På drapsstedet fant også politiet noen merkelige spor. På stolpen, over den døde, var et symbol risset inn med den samme kniven som ble brukt til å drepe Elena. Merket var en bindrune, et eldgammelt symbol som sies å ha magiske egenskaper.

Både bindrunen, drapsmetoden og den manglende fingeren forekommer også hos et myrlik fra vikingtiden som ble gravd frem bare noen hundre meter derfra tidlig på syttitallet.

Spor som førte tanken hen på et menneskeoffer fra vikingtiden som tidligere var blitt funnet i området. Et myrlik som fikk navnet Gråjenta. Hun og Elena deler altså den samme grufulle skjebnen.

Filip og Lovas Youtube-kanal har noen år på baken. I begynnelsen var de bare opptatt av urban exploration: nedlagte fabrikker, fraflyttede hus, kjellere og tunneler. Tips og triks for å finne bra urbexsteder og få mest mulig ut av opplevelsene. De hadde kanskje noen hundre visninger i uken. Mest venner.

Men for en stund siden fikk Filip en ny idé. De skulle begynne å oppsøke forlatte steder der det hadde skjedd drap og filme mens de forteller om drapet på stedet. 

Det har gjort kanalen deres til noe unikt. Nå har de titusenvis av visninger på hver episode, og har faktisk begynt å tjene litt penger.

Én søndag tar de turen til Rustskogen. 

Da det er i ferd med å mørkne, tvinger et tordenskrall og øsende regn dem til å søke ly i en nedlagt torvfabrikk. Noen ul tyder dessuten på at det kan være ulver i nærheten.

Plutselig, i døråpningen, står en forvirret våt kvinne i lyse klær. Hun ser ut som et spøkelse, eller som en skogånd. I håndflaten hennes ligger en avhogd finger.

Det viser seg å være Elenas avkappede finger.

Saken havner først på Jonas Hellman, ved Enheten for grov krim (politiet i Malmø), sitt bord.

Hellman har nylig hørt et rykte om at Leonore (Leo) Asker skal forfremmes til koordinator på politimesterens kontor, noe som vil bety at hun står over ham i systemet. Av personlige årsaker faller det ham tungt for brystet. 

Egentlig burde saken ha gått fra Grov krim videre til Kalde saker-avdelingen, men den blir nokså umiddelbart sendt ned i kjelleren til Leo og hennes team.

Han er nemlig sikker på at saken vil knekke Leo Asker.

Når Leo, som for øvrig endelig har begynt å få orden på den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, starter sin etterforskning, avdekkes det raskt at dette er noe mye mer enn et helt ordinært drap. Og nok en gang må hun få hjelp av sin barndomsvenn, arkitekten Martin Hill.

"Rustskogen" er enda en velskrevet kriminalroman i serien om politietterforsker Leo Asker, med et neglebitende og ekstremt overraskende plott.

Dette er en vellykket, spennende og tidvis skremmende kriminalroman med gode, overbevisende karakterer. 

Jeg leste "Rustskogen" med stor fornøyelse. Den lener seg ikke for mye på action, det er spesielt det psykologiske spillet som driver romanen fremover. Tempoet er mer rolig, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Først mot slutten begynner trådene å samles, og her venter nye overraskelser. Det er godt laget.

Miljø- og stedsbeskrivelser er gode, romanen foregår i vår tid, men med tilbakeblikk til fortiden.

Dessuten har De la Motte et meget presist, flott og spenningsoppbyggende språk.

I tillegg er det en slags dysterhet som hviler over boken, og som er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. 

Romanens store attraksjon er den egenrådige Leo Asker, som oppleves som en "ekte" person i kjøtt og blod, som man kan relatere seg til. Hun er intelligent,  snarrådig og har en evne til å gå sine egne veier.

For øvrig er alle forfatterens karakterer som folk flest, med feil og mangler.

Boken kan fint leses frittstående, uten kjennskap til de andre bøkene i serien. Men det ville være skikkelig synd å gå glipp av en god leseopplevelse, så jeg anbefaler å lese disse først. Nivået på alle bøkene er høyt; og "Rustskogen" er absolutt intet unntak.

Uten at jeg vil røpe for mye, viser denne boken at det kommer minst én til i denne serien, og etter å ha lest denne, gleder jeg meg veldig til å lese akkurat den boken.

"Rustskogen" er både spennende og dramatisk og kan varmt anbefales. 

Leo Asker er tilbake i toppform, og jeg ser frem til flere bøker om henne og Avdelingen for fortapte sjeler!