onsdag 8. september 2021

"Villrosene" av Martha Hall Kelly

Villrosene
Martha Hall Kelly
Roman
480 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2020

Martha Hall Relly vokste opp i Massachussets og bor nå i Connecticut. Debutromanen "Syrinpikene" gikk rett inn på bestselgerlistene og fikk strålende kritikker. "Villrosene" er en frittstående oppfølger.

I "Villrosene" tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.

Martha Hall Kelly har tidligere skrevet "Syrinpikene", en flott roman basert på historien om Caroline Ferriday, som i stor grad viet sitt liv til å hjelpe polske kvinner fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her, under andre verdenskrig, ble kvinner utsatt for voldelige medisinske eksperimenter.

Nå har Kelly skrevet boken "Villrosene", hvor hun tar oss med enda et skritt tilbake i historien. Denne gangen følger vi Caroline Ferridays mor Eliza, i tiden like før første verdenskrig.

Året er 1914, og verden har vært på randen av krig så ofte at mange newyorkere har stilt seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday er opprømt over en forestående reise fra New York til St. Petersburg i selskap med venninnen Sofija Streshnajva, en russisk adelsdame og slektning av Romanov-familien. De to ble kjent med hverandre for flere år siden i Paris og ble raskt bestevenninner. Nå legger Eliza ut på en reise for livet til Sofijas hjemland for å oppleve alt det praktfulle ved Russland.

Men når Østerrike erklærer krig mot Serbia og det russiske tsarimperiet begynner å knake i sammenføyningene, klarer Eliza så vidt å komme seg tilbake til Amerika, mens Sofija og hennes familie må gjemme seg på landstedet sitt, hvor de ansetter Varinka, en lokal ung jente, som barnepike og hushjelp. 

Misnøye sprer seg blant det russiske folket og opprør truer i horisonten. Ikke bare er tsar-familien i fare, men også alle deres slektninger og bekjente. Og Varinka, som har ansvaret for Sofijas lille sønn Max, viser seg å ha forbindelser til opprørerne. Den bolsjevikiske revolusjonen er i ferd med å nærme seg med stormskritt...

Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza alt hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier i sikkerhet og bort fra revolusjonen. Men når hun plutselig ikke hører noe mer fra Sofija lenger, frykter hun det verste for sin venninne.

Hvor er den russiske familien? Har Varinka noe med det å gjøre? Og hvordan skal Eliza klare å hjelpe Sofija fra New York?

"Villrosene" forteller en svært fengslende og gripende historie, og er et godt eksempel på hvordan store historiske hendelser påvirker menneskers liv, og hvordan krig setter alt på spissen. 

Martha Hall Kelly bygger også denne gangen sin roman på virkelige hendelser.

I tillegg er oppskriften den samme som i "Syrinpikene", og den er fortsatt like god: Tre sterke kvinnelige karakterer som sammen forteller om en historisk hendelse fra forskjellige vinkler fram til 1920, og bilder av vidt forskjellige miljøer dukker opp. 

Elizas liv i USA, hvor hun hjelper til med å organisere basarer til støtte for russiske flyktninger som lever i den største fattigdom, men som i utgangspunktet beholder håpet om at de en dag vil kunne returnere til Russland. 

Sofijas overklasseliv i St. Petersburg, som erstattes av et liv på landstedet og senere en veldig dramatisk flukt til Paris, og Varinkas liv i fattigdom og vold. Spesielt kan beskrivelsene av det fattige Russland og revolusjonen være barsk lesning. 

Når sant skal sies, er det en del karakterer å holde styr på og flere sidehistorier, men jeg synes at forfatteren lykkes med å få alle ender til å møtes. 

Spesielt syntes jeg at Eliza fremsto som autentisk og interessant, full av indre konflikter, flere fasetter og nyanser.

"Villrosene" er historisk fiksjon på sitt beste. Kelly er en glimrende forteller, og hun evner å fange de gripende og rørende skjebnene på vakkert vis. Med tydelig research som bakgrunn, er de historiske hendelsene utsøkt vevd inn i de tre kvinnenes personlige historie. Dette skaper en historie som er både elegant og brutal på samme tid - en historie som forteller om de grusomme konsekvensene av krigen, men også om mot, styrke og håp.

Boken er godt skrevet, og beskrivelsene av Russland og landets brokete historie er spennende lesning. 

I etterordet avslører Kelly at hun jobber med enda en roman om kvinnene i Ferriday familien. I sin neste bok vil hun reise lenger tilbake i tiden, til borgerkrigen, for å fortelle historien om Carolines oldemor Jane Eliza Newton Wesley og familien hennes, deres kamp mot slaveriet og anstrengelser for å etablere de første sykepleietjenestene i USA.

"Villrosene" er en roman for deg som er glad i historiske romaner med sterke kvinnelige karakterer. 

Hvis du likte "Syrinpikene", vil du garantert like denne boken også. Anbefales!

onsdag 18. august 2021

"Alle lyver" av Camilla Grebe

Alle lyver
Camilla Grebe
Krim
448 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Camilla Grebe er født i 1968 og bor nå i Portugal. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.   

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014.

"Bitrere enn døden" og "Før du døde", ble begge nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman i respektive 2010 og 2012.

I 2016 utkom "Når isen brister", den første boken der hun ikke skriver sammen med andre. Denne boken er hittil oversatt til 22 språk, og filmrettigheten er solgt til det amerikanske selskapet New Line. 

Deretter fulgte "Husdyret" (2018) som ble kåret til årets beste krim 2017 i Sverige og boken ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim 2018. "Dvalen" ble utgitt i 2019 og "Skyggejegeren" i januar 2020. For "Skyggejegeren" ble hun også tildelt Glassnøkkelen og er dermed den tredje forfatteren som har vunnet Glassnøkkelen to ganger.

"Alle lyver" handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. 

En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.

På slutten av 1990-tallet giftet læreren Maria seg med den fransk-marokkanske enkemannen og legen (og kreftforskeren), Samir Foukara, som er far til seksten år gamle Yasmin, som nå har blitt Marias bonusdatter. 

De kunne ikke ha vært mer lykkelige, men én desembernatt i år 2000 forsvinner plutselig Yasmin. 

Støvlene hennes og et avskjedsbrev blir funnet på en klippe, og det antas derfor at hun har tatt sitt eget liv. Men en hundeeier som befant seg i området har observert noe som gjør at Samir mistenkes for å ha drept sin egen datter. Og siden politiet mener at det finnes både spor og bevis som kan binde Samir til åstedet, siktes han for drap. 

Marias tilværelse raser sammen. Det virker helt ellevilt, og først tror hun ikke sine egne ører. For ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen som hun elsker og kjenner så godt? Samir er nemlig den søteste, hyggeligste og blideste mannen hun kjenner. Han ville ikke være i stand til å gjøre noe slikt. Eller ville han det? 

Tyve år senere blir levningene av det som ser ut til å være den savnede Yasmin funnet, og etterforskningen gjenåpnes.

Camilla Grebe har med "Alle lyver" nok en gang levert en krim av ypperste merke.

"Alle lyver" er en spennende, velskrevet og mangefasettert krim. Med stor troverdighet er Grebe flink til å skrive om ulike saker som har aktualitet. 

Dessuten gjør skrivestilen hennes det lett å leve seg inn i handlingen.

Det gode med romanen er at du som leser er i tvil hele tiden. For Grebe holder seg på ingen måte til overflaten: Hun graver dypt og holder leseren konstant i et jerngrep underveis. 

Og i denne boken er hovedpersonene og deres innbyrdes relasjoner like viktig som selve krimhistorien.

Selv om "Alle lyver" tituleres som krim, vil jeg vel så mye kalle den et slags psykologisk drama. Et drama om hvordan en familie kan gå i oppløsning når alle lyver for å beskytte hverandre. 

Karakterbeskrivelsene er gode og pålitelige, noe som bl.a. skyldes at leseren kommer ganske nært på hovedpersonene i måten historien fortelles på. 

Historien blir nemlig vekselsvis fortalt av Maria, Yasmin (Marias bonusdatter), Vincent (Marias ti år gamle sønn som har Downs syndrom) og etterforskeren Gunnar Wijk ved Rikskriminalen (som vi for øvrig har stiftet bekjentskap med i noen av Grebes tidligere bøker). De er alle jeg-fortellere i sine egne kapitler. Dermed får vi historien fra fire ulike synsvinkler. 

Det er kanskje litt uvanlig at det ene perspektivet ses fra noen med Downs syndrom, men det fungerer faktisk veldig bra. Og jeg er helt sikker på at du også kommer til å like Vincent. 

For øvrig virker Maria en smule naiv. Yasmin, jenta som forsvinner, bærer på flere hemmeligheter som en jente i hennes alder slett ikke burde ha gjort alene. Vi får også vite en del om etterforskeren Gunnar, samt Vincent som har Downs syndrom. Han er en ærlig ung gutt, men lar seg påvirke i høy grad når folk rundt ham ikke har det så bra. 

Etter hvert som handlingen i romanen skrider frem, føres vi som lesere inn i en verden der ting absolutt ikke er slik de umiddelbart ser ut til å være. Hvem kan man stole på? Hvem kan man ikke stole på? Lyver alle? 

Historien veksler mellom år 2000 og nåtiden. De to tidsepokene er flettet sammen på pent vis. Og det er flere vendinger og overraskelser underveis. 

Boken tar bl.a. for seg viktig og relevant tematikk, som sorg, skyld, hemmeligheter, løgner, fordommer, rasisme, vold mot kvinner, æresdrap, familieforhold og psykisk utviklingshemming/Downs syndrom.

Det er en svært gjennomtenkt bok, med en dyp, indre psykologisk spenning. Så hvis du er ute etter action, bør du nok lete andre steder.

"Alle lyver" er en meget leseverdig bok som jeg vil anbefale til alle, især til de av dere som liker et psykologisk drama ispedd spenning og overraskelser.

Boken gjorde i hvert fall et sterkt inntrykk på meg. 

fredag 30. juli 2021

"Gissel" av Clare Mackintosh

Gissel
Clare Mackintosh
Thriller
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2021

Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som fikk overveldende mottakelse internasjonalt og ble kåret til Threakstone Old Peculier Crime Novel of the Year i 2016. Bøkene hennes har flere ganger toppet bestselgerlisten i Sunday Times, og de tre andre krimromanene hennes er alle valgt ut til Richard & Judy Book Club. Claire Mackintosh bor i Nord-Wales med mannen sin og deres tre barn.

17. desember:
Det er en spesiell anledning når World Airlines Flight 79 tar av fra London og setter kursen mot Sydney. Det er nemlig historiens første kommersielle direkteflyving mellom de to byene. Til nå har ikke kommersiell flyvning vært mulig, og det har tatt mange år å utvikle et fly som kan takle hele distansen med fullsatt kabin.

Den 34 år gamle flyvertinnen Mina, som har blitt utvalgt ved loddtrekning til denne jomfruturen, er av personlige årsaker ivrig etter å komme seg avgårde, og være borte fra hjemmet i fem dager, selv om hun kommer til å savne datteren Sophia. 

Med 353 passasjerer om bord, det ryktes at det er mange kjendiser blant passasjerene på første klasse, vil det bli knapt med tid til avslapping. Og hun kan i hvert fall ikke tillate seg noen distraksjoner. Dessverre for henne og alle andre, befinner det seg noen passasjerer med ondsinnede hensikter ombord på flyet. 

Da flyet er i lufta, mottar nemlig Mina en lapp. Innholdet er gruoppvekkende. Det er noen som vil hindre at flyet når målet sitt - og de vet nøyaktig hvordan Mina kan presses til å samarbeide.  

En 20-timers flytur. Altså rikelig med tid til at helvete kan bryte løs i luften, og på bakken, der Minas ektemann, Adam, og deres datter, Sophia, også befinner seg i en farlig situasjon som er i ferd med å eskalere.

Du kan redde hundrevis av liv - eller det ene som betyr alt.

"Gissel" er en grundig og gripende psykologisk thriller. Den virker også å være veldig autentisk. Scenene er beskrevet på en slik måte at det nærmest snur seg i magen. Dette gjør boken uutholdelig ubehagelig å lese. Man sitter med en følelse av frykt og avmakt, hjulpet godt på vei av gjerningspersoner som er kalde og fullstendig blottet for empati. For øvrig er språket lett å lese, og det kan tidvis være umulig å legge boken fra seg. 

Handlingsforløpet er svært fortettet. Det var faktisk nesten for mye etter min smak. Jeg måtte lese boken i dagslys, og måtte av og til legge den fra meg for å få luft.

Mackintosh er eminent til å beskrive menneskers tanker og reaksjonsmønstre. Personskildringene er engasjerende. Vi kommer blant annet tett inn på hovedpersonen Mina og ektemannen Adam. Angsten henger bokstavelig talt i luften hele tiden, mens det hele er i ferd med å utvikle seg til et mareritt.

Forfatteren utnytter også flittig mange av sjangerens virkemidler. Eksempelvis lar hun fokuset vekselvis være på mange forskjellige mennesker, og det kan tidvis være raske skift mellom dem, noe som for øvrig gir historien dynamikk og liv. "Gissel" fortelles nemlig fra flere synsvinkler. Den fokuserer ikke bare på Mina og Adam, men også på flere av passasjerene i flyet, samt stemmen til hjernen bak selve kapringen. I tillegg avslutter enkelte kapitler med cliffhangere, og at plottet er av det intrikate slaget.

Mye kan sikkert skrives om plottets troverdighet, men jeg kjøpte stort sett det som ble presentert. 

Hvordan det hele er skrudd sammen, skal jeg ikke avsløre her, men jeg kan love at det er gjennomtenkt og overraskende.

Selv om avslutningen kunne ha vært enda bedre, og selv om visse brikker i puslespillet faller lovlig beleilig på plass, fratar ikke disse innvendingene romanen en meget høy underholdningsverdi, med stoff til ettertanke.

Forfatteren har i hvert fall god kontroll på sitt intrikate plott, og det som til å begynne med kan virke litt kjedelig og forutsigbart, klarer hun på overraskende vis å endre på underveis, slik at det hele ender ganske heseblesende og forholdsvis spennende.

"Gissel" er uansett en roman full av frykt, panikk og ikke minst spenning. I tillegg kommenterer den aktuelle sosiale og politiske forhold som fordommer, diskriminering og ekstremisme.

Hvis du liker en god, intens psykologisk thriller, vil du elske "Gissel" av Clare Mackintosh! 

lørdag 10. juli 2021

"Gutten fra Napoli" av Viola Ardone

Gutten fra Napoli
Viola Ardone 
Roman
272 sider
Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Viola Ardone er født i Napoli i 1974. Hun er latin- og italiensklærer og er utdannet innen litteratur. "Gutten fra Napoli" (Il treno dei bambini, 2019) er hennes tredje bok og hennes internasjonale gjennombrudd.

"Gutten fra Napoli" forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt presset folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?

Boken er solgt i over 200 000 eksemplarer i Italia og er under oversettelse i 30 land.

1946. Den andre verdenskrig er over, men på ingen måte glemt. Italia var på den tapende siden, og befolkningen i landet er fortsatt splittet. 

I et av Napolis fattigste kvarterer, det spanske kvarteret, bor den syv år gamle Amerigo Speranza alene med sin ordknappe og lukkede mor. Den syv år eldre broren Luigi er død, og faren har dratt til Amerika for å bli rik. 

De lever et kummerlig liv, men får hverdagen til å gå rundt ved hjelp av diverse strøjobber. Amerigo har aldri hatt egne sko, han går i andres og de gjør alltid vondt. Han samler inn gamle filler som han tar med seg hjem der moren vasker dem og syr dem om slik at Capa 'e fierro, "Jernhodet", som har en bod på Piazza Mercato kan selge dem til noen som er enda fattigere enn dem selv. Amerigo er en smart gutt, han har øyne og ører med seg, og han vet mye, selv om han ikke går på skolen. Han lærer på gata: Han går omkring, hører historier, får vite av andre. 

Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog for å tilbringe vinteren i Bologna. 

På toget, på vei nordover, svirrer ryktene blant barna. Noen har nemlig hørt at barna skal bli sendt til Russland hvor de vil fryse i hjel. 

Men det som venter Amerigo i enden av togreisen kunne ikke ha vært mer idyllisk. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk, og ikke minst god mat.

Egentlig skal han bare tilbringe vinteren i Bologna, men det ender med at han blir værende hos fosterfamilien, selv om han drar hjem til moren den påfølgende sommeren. Fosterfaren oppmuntrer Amerigo til å begynne og spille fiolin, og når han vender tilbake til Napoli, førti år senere, for å begrave moren, han har blitt en berømt fiolinist. I de mellomliggende årene har han kun hatt sporadisk kontakt med moren, og nå som hun er død er det altfor sent å gjøre noe med det. Likevel får Amerigo svar på noen spørsmål som han har båret på siden barndommen, og kan dermed slutte en slags fred med den skjebne som ble hans. 

"Gutten fra Napoli" er en flott roman om et kapittel i Italias historie som jeg ikke kjente til fra før av. 

Boken er velskrevet og innholdsrik, og veldig italiensk. 

Den er basert på en sann historie. 70 000 barn ble sendt fra Sør- til Nord-Italia etter andre verdenskrig. Det var til det beste for barna, men samtidig ble familier splittet, og det ble etter hvert vanskelig for barna å flytte tilbake.

Noe forandret seg hos dem, men hjemme var alt som det alltid hadde vært. 

Historien blir fortalt og oppleves ubetinget gjennom hovedpersonen Amerigo Speranza. 

Første del av boken er skrevet fra den syv år gamle Amerigos perspektiv. Han beskriver nøkternt og observant tiden i Napoli og senere i Bologna, hvor han blir tatt godt imot og behandlet som de andre barna i familien. Han begynner å spille fiolin, gjør det bra på skolen og trives godt. Men snart tar han toget hjem til moren igjen. 

Tiden i Bologna har så definitivt satt sine preg på den lille gutten. Han stikker av fra moren sin og vokser opp i Bologna, og har siden bare sporadisk kontakt med henne. 

I andre halvdel av boken følger vi den voksne Amerigo som kommer hjem til morens begravelse og finner ut at til tross for det dårlige livet han hadde i Napoli, så varte morens kjærlighet til ham livet ut. 

Spranget fra barn til voksen er imidlertid ganske stort i boken. Vi følger Amerigo en god periode av barndommen, turen til Nord-Italia og turen hjem derfra, samt de vanskelige følelsene som oppstår når han kommer tilbake til Napoli. 

Vi får også vite at han siden vender tilbake til Nord-Italia. Men spranget inn i voksenlivet skjer brått, og den voksne Amerigo blir dermed et mysterium som vi bare hører fragmenter om i den siste delen av romanen. Det hindrer meg imidlertid ikke i å anbefale boken til andre, selv om jeg hadde ønsket meg litt mer omtale av denne perioden.  

For "Gutten fra Napoli" er et overbevisende eksempel på hvordan historiske hendelser kan bli ekstra relevante gjennom fiksjonens kraft. 

Viola Ardone stikker nemlig ikke noe under en stol. Hun skriver så levende om fattigdommen at du nesten både kan føle og lukte den. Samtidig tegner hun et spennende portrett av kulturen, tidsånden og familielivet i etterkrigstidens Italia. 

"Gutten fra Napoli" er en vakker og tankevekkende roman om smertepunktene i en søkende gutts skjebne og om en stolt alenemor som gjorde det beste hun kunne. Det språklige spennet veksler mellom en melankolsk og sår tone, og som leser håper man kanskje at ting vil utvikle seg litt annerledes enn de ender med å gjøre. Det er en særdeles gripende bok, og man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av Amerigos historie.

onsdag 30. juni 2021

"Verden for mine føtter" av Catherine Isaac

Verden for mine føtter
Catherine Isaac
Roman
449 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2021

Catherine Isaac er tidligere journalist og avisredaktør for The Daily Mail og har skrevet for blant andre The Guardian og The Times. Hun er forfatter av to internasjonale bestselgere og har vunnet flere litterære priser. Hun bor nå i Liverpool sammen med mann og tre barn.

I Norge har hun solgt over 70 000 bøker. Hennes to foregående bøker, "Her, nå, alltid" og "Et lite stjerneteppe", vil bli filmatisert. "Verden for mine føtter" er hennes tredje roman.

Hemmelighetene som binder oss sammen, kan også rive oss fra hverandre...

"Verden for mine føtter" er historien om to kvinner, to verdener og en reise som varer et helt liv.

Romanen fokuserer på hovedpersonene Ellie Heathcote, og hennes mor Harriet. Handlingen i romanen veksler mellom nåtiden (2018) og 1990-tallet.

Harriet er en journalist som har reist til utallige farlige steder over hele verden. Ved hjelp av journalistikken prøver hun å utgjøre en forskjell. Hun har dekket mange krigsrelaterte historier, men den som vil endre hennes liv for alltid, skjer i 1990, i Romania. Etter at Ceausescus kommunistiske regjering har falt, reiser hun dit for å skrive om landets barnehjem, fylt med tusenvis av barn, ofre for diktatorens politikk om å ha så mange barn som mulig i en familie. Det hun opplever der, er et sjokk som tvinger henne til å tenke nøye gjennom sine egne livsvalg.

Ellie er gartner og Instagram-influencer. På Instagram legger hun ut bilder fra hagen sin, og deler tips om hvordan man kan stelle planter i vekst og blomstring. 

Da Ellie begynte med Instagram for to år siden, hadde hun ikke i sin villeste fantasi trodd at hun skulle ende opp med nesten femtisjutusen følgere og tjene penger på det. Men det er en liten hake ved det hele. Det har ført til et stort bedragerisyndrom, som hun prøver å ta knekken på ved å si til seg selv at når folk er inne på sosiale medier, så godtar de at det de ser der, ikke kan være like bra i det virkelige livet. De skroller gjennom en polert versjon av virkeligheten, ser livet gjennom et filter, en verden der alle skavanker er fjernet i Photoshop, og alle bilder som ikke er perfekte, går rett i søpla. 

Ellie har nemlig ikke vært utenfor hageporten på to år. Hun lider av agorafobi, og bare tanken på å forlate den tryggheten som hagen gir henne, kan i verste fall utløse et panikkanfall. Fordi dette stedet er hennes helligdom, hennes tilfluktssted. 

Det har imidlertid ikke alltid vært slik, Ellie pleide å studere på universitetet i London. Men hva er det som egentlig har endret seg? Og er det noe der ute som kan hjelpe? Noe annet enn terapi som nødvendiggjør graving i fortiden, eller utsetter Ellie for ting som fortsatt skremmer henne så mye, at hun ikke vil tenke på dem?

Ellies snille og kjærlige foreldre bor i hovedhuset, mens hun selv har en egen leilighet på eiendommen. 

Én dag kommer det en ny person inn i livet hennes, kanskje han kan gi henne en grunn til å overvinne frykten sin?

"Verden for mine føtter" er en gripende, realistisk, og brutalt ærlig roman.

Boken er velskrevet, i et alminnelig språk uten bruk av mange fremmedord som kan forstyrre lesingen, og bærer preg av stor innsikt. 

De to kvinnene er veldig godt beskrevet, og de representerer et bredt spekter av vår tids kvinner. Catherine Isaac har et fint blikk for de innerste følelsene i menneskesinnet. Uten sentimentalitet skildrer hun to forskjellige kvinneskjebner slik at man tror på dem og deres historie. 

Det er en roman der man som leser blir dypt involvert i historien til de to hovedrolle innehaverne. Man føler og lider med de to kvinnene og gleder seg når det endelig går bra. 

"Verden for mine føtter" tar på en veldig overbevisende, omtenksom og følsom måte for seg noen svært emosjonelle og kontroversielle temaer, blant annet de ovennevnte barnehjemmene i Romania, som er beskrevet på en svært grafisk og urovekkende, men også nødvendig måte. 

Romanen gir dessuten et meget godt innblikk i hvordan det er å leve med en angstlidelse, og forklarer noen av de spørsmålene som andre uforstående kan stå overfor. 

Tematikken kan kanskje for noen høres urovekkende og tung ut, men Isaacs tilnærmer seg den ved hjelp av noen flotte øyeblikk, mild humor og ydmykhet. 

Den 'nåtidige' tidslinjen fokuserer primært på Ellie, og hvordan hun forsøker å håndtere sin frykt. Litt etter litt avsløres omfanget av Ellies sykdom og hva som har forårsaket det hun sliter med. Hennes historie er for øvrig skrevet med kjærlighet og empati. 

Alt i alt er "Verden for mine føtter" en utrolig flott roman. Persongalleriet er godt og skjebnene rørende, samtidig som det aldri blir for klissete eller karikert. Handlingsmessig er boken elegant skrudd sammen, og språket er levende og flytende. 

Anbefales på det varmeste!

torsdag 3. juni 2021

"Tre dager" av Anders Roslund

Tre dager
- Gid hun lenge leve må
Anders Roslund
Krim
480 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2021

Anders Roslund er en svensk forfatter og journalist som tidligere har utgitt en rekke krimbøker sammen med Börge Hellström. Roslund har tidligere vært redaksjonssjef i SVT.

Etter tre sekunder. Tre minutter og tre timer. Nå er forskjellen mellom liv og død tre dager.

En skikkelig fin bursdagskake. Fem røde lys. Forventninger. Ikke kunne hun vite at denne dagen skulle forandre så mange menneskers liv. Alt Zana ville da hun fylte fem år, var å synge bursdagssangen, og slippe å se mennesker dø.

For sytten siden ble kriminalinspektør Ewert Grens tilkalt til en leilighet i en bygård, i Dalagatan, midt i Stockholm, der en fem år gammel jente bodde med familien sin; mor, far, og to søsken. De hadde alle blitt drept for noen dager siden. Skutt i hodet på en spesiell måte. Bare Zana overlevde siden faren hadde klart å skjule henne før drapsmennene kom inn i leiligheten. Grens lyktes aldri med å oppklare forbrytelsen. Nå blir han igjen tilkalt til den samme leiligheten etter et innbrudd der ingenting ifølge den nye eieren har blitt stjålet. Men noe har blitt fjernet under gulvet. 

Samtidig begynner det å dukke opp flere lik i Stockholms underverden, alle skutt og henrettet på den samme måten som familien for sytten år siden, og Grens fornemmer at noen kanskje også er på jakt etter jenta som ble adoptert bort under vitnebeskyttelse. 

Den tidligere politiinformanten Piet Hoffmann lever et stille liv med sin kone Zofia og tre barn i søndre Stockholm. En dag oppdager han til sin store skrekk at sønnen sitter og leker med en ny plastfigur, som er levert i postkassen med en håndgranat og en maskinskrevet advarsel rettet mot Hoffmann og hans familie. Mye tyder på at Hoffmanns hemmelige identitet og tidligere liv som politiinformant har blitt avslørt, og at det er noen internt i politiet som har lekket den klassifiserte informasjonen. De ukjente ønsker at Hoffmann skal starte en liten krig ved å likvidere noen med betydelig innflytelse i underverdenen. 

Piet vender seg til den eneste i politiet han stoler på for å få hjelp til å beskytte seg selv og sin familie, nemlig Ewert Grens. 

Grens har også behov for Hoffmanns hjelp med å løse sin sak. Men alt må skje raskt, fordi Hoffman har fått en frist for når familien hans én etter én vil bli henrettet, og tiden er i ferd med å renne ut. 

Det skal snart vise seg at disse tilsynelatende uavhengige sakene i høy grad har noe med hverandre å gjøre. 

Anders Roslund har med "Tre dager" skrevet en særdeles lesbar og ekstremt velskrevet bok som med sitt unike univers fanger fra første side. Underholdningsverdien er høy og de knappe femhundre sidene bare flyr av gårde. 

Handlingen er relevant, og det skiftende fokuset mellom hovedpersonene, er med på å øke spenningen. Dessuten fungerer kombinasjonen av fakta og fiksjon på optimalt vis. 

I tillegg til et stort antall høydramatiske hendelser, inneholder boken også mange rørende scener. Dels fordi barn er involvert, og dels fordi det er sterke følelser mellom bokens karakterer. 

De to hovedpersonene er godt beskrevet. Piet Hoffmann og Ewert Grens er to meget sympatiske personer. Hoffmann sliter med å skape et helt normalt liv, mens Grens som har etterforsket drap i hele sitt yrkesaktive liv, nå frykter den forestående pensjonen. De er begge to levende og flerdimensjonale karakterer, og jeg vil tro at mange lesere kan identifisere seg med dem. 

Beskrivelsene av Hoffmanns families reaksjon på det han og omgivelsene utsetter dem for, er så fabelaktig skildret at de virker helt ekte. Man kan nærmest se bekymringen i øynene til den eldste sønnen hans og fornemme konas bekymring.  

Foruten det virker miljøbeskrivelsene å være svært troverdige. 

Forfatter Anders Roslund viser at han har mye kunnskap om organisert kriminalitet, noe som er med på å gi boken et realistisk preg. 

"Tre dager" er visstnok den fjerde i serien om Ewert Gren og Piet Hoffmann. De tre første bøkene i har Roslund skrevet sammen med avdøde Börge Hellström. Jeg har ikke lest disse, men denne fjerde boken kan fint leses frittstående. Likevel kan jeg ikke legge skjul på at jeg nå har lyst til å lese de tre første bøkene i serien. 

Med store forventninger gleder jeg meg til neste bok av Anders Roslund. 

Når du er ferdig med "Tre dager", har du lyst til å lese den igjen!

fredag 14. mai 2021

"Savnet" av Vibecke Groth

Savnet 
Vibecke Groth
Krim
400 sider
Liv forlag
2021

Vibecke Groth (1947) er bosatt i Oslo. Hun har tidligere vært dommer i Borgarting lagmannsrett og partner i et av Oslos større advokatfirmaer.

"Savnet" er en thriller som holder i spenning fra første til siste side, men det er også en fortelling om svik, hevn og vanskelige valg.

Boken er den femte i Vera Cappelen-serien. Bøkene er frittstående og kan leses hver for seg.

Det har gått femten år siden den 45 år gamle Karianne Holm forsvant sporløst.

Hun hadde fått den mest aggressive formen for underlivskreft, noe som gjorde at hun i tillegg til operasjon også måtte stråles og gå igjennom flere cellegiftkurer. 

Siden Karianne og ektemannen Jørgen var svært velstående, kunne kidnapping vært en mulighet, men politiet fant ikke noe mistenkelig, så etter en helhetlig vurdering konkluderte de ganske raskt med at det trolig dreide seg om et selvmord, og at hun ville bli funnet på en strand eller i skogen en eller annen gang. Slik var det som regel. 

Siden politiet ikke hadde noen grunn til å tro at Karianne forsvant som følge av en kriminell handling, ble det heller ikke brukt mye ressurser på å finne henne. Men liket av Karianne hadde aldri dukket opp.

Kariannes mann, Jørgen, hadde dødd noen år senere. Han ble funnet død av vaskehjelpen om morgenen hjemme i sin egen seng. Mye tydet på at det dreide seg om selvmord ved overdose.

Men én ting som virker påfallende, er at to relativt unge ektefeller forsvant eller døde hver for seg under spesielle omstendigheter.

En nyopprettet Cold Case-gruppe i Oslo-politiet (kalt CCO - eller cold case Oslo) bestående av etterforskere som på ulike vis har blitt degradert eller havnet i unåde, får disse sakene på sitt bord. 

Plutselig forandrer de seg fullstendig...

Det blir blant annet avdekket at Jørgen var utro og at han sågar hadde forlangt skilsmisse fra Karianne.

Men hva skjedde egentlig med Karianne? Er hun fremdeles i live, eller er hun død, kanskje drept? Tok Jørgen livet av seg? Eller var det et godt planlagt drap?

Advokat Vera Cappelen kommer også på banen. Hun har nemlig blitt engasjert av jusprofessor Olav Berg, Kariannes bror. Oppklaringen blir et kappløp mellom henne og Cold Case-gruppen.

Vibecke Groth har med "Savnet" skrevet en handlingsmettet og fengslende krim.

Forfatteren stuper rett inn i handlingen og holder spenningen oppe gjennom hele boken. Flere ganger underveis ble jeg overrasket over vendinger jeg ikke hadde sett komme i det hele tatt, og på den måten fanget handlingen meg raskt. 

Handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid mellom 2002, 2004-2010 og 2017. Handlingen er satt opp godt med mange ledetråder som peker i forskjellige retninger. Vi kommer også tett på etterforskernes arbeid, som er interessant å følge. 

Groth er flink til å beskrive arbeidet rundt oppklaringen. Det er aldri voldsomt eller blodig, så man kan slappe av og sove godt om natten etter å ha lest denne boken. 

Det er for øvrig en fin detalj at leseren og politiet (eller Cappelen) ikke har den samme informasjonen, noe som gir et godt innblikk i hvor komplisert en såkalt cold case kan være når alle detaljene ikke når frem til etterforskerne. Det gir også god effekt at forfatteren kryssklipper mellom den informasjonen som gis, og det øker spenningen for leseren.

Karakterbeskrivelsene er også meget gode. Man får god psykologisk innsikt i den enkelte persons liv, og dette betyr at man bedre forstår at de opptrer som de gjør.

Dessuten gir romanen et overbevisende innblikk i hvordan mennesker kan reagere i en svært presset situasjon.

Med sin realistiske fremtreden er Vera Cappelen en virkelig flott hovedperson å følge, og det skinner gjennom at forfatteren selv har bakgrunn fra rettsvesenet. Cappelens metoder er svært virkelighetstro, hvilket jeg liker godt. 

Språket er som alltid hos Vibecke Groth uten unødvendige ord og setninger, og det passer perfekt til sjangeren. 

Historien er velskrevet, språket flyter lett og sidene vender nærmest seg selv, så det er nesten umulig å ikke lese boken i et strekk. 

Hvis du ikke har lest de forrige bøkene til Groth, kan du godt begynne med denne, men jeg vil også anbefale de forrige bøkene hennes, siden de alle er gode og ekstremt velskrevne krimromaner. Sakene hun skriver om er også mer realistiske enn i så mange andre krimromaner, noe som også appellerer til meg. 

Og hvis muligheten er tilstede, bør du så absolutt lese dem i kronologisk rekkefølge, ettersom vi følger Vera Cappelen ganske tett, selv om hver bok har sin egen avsluttende historie. 

"Savnet" er en elegant, nervepirrende og velkonstruert krim. Hvis du bare skal lese én krim i år, velg denne. 

Anbefales! Terningkast 6!