"Det usynlige savnet" av Mélissa Da Costa

Det usynlige savnet
Mélissa Da Costa
Roman
Oversatt av Kristi Rédis Heggli (MNO)
410 sider
Cappelen Damm
2026

Franske Mélissa Da Costa har så langt utgitt åtte romaner som til sammen har solgt over 3 millioner eksemplarer. "Alt det blå på himmelen" (2019) var hennes debutbok, og nå er hun aktuell med "Det usynlige savnet", som er hennes fjerde bok på norsk.

Mélissa Da Costa var den forfatteren som solgte mest i Frankrike i 2023 og 2024. Da Costas bøker er oversatt til 30 språk.

"Det usynlige savnet" vant den franske bokprisen Prix Babelio i 2022.

Du kan miste noen av syne, men du kan aldri glemme dem.

I "Det usynlige savnet" vender vi tilbake til den vesle fjellandsbyen Arvieux. Dette er den etterlengtede oppfølgeren til "Veien tilbake", hvor vi først ble kjent med Ambre, Rosalie, Gabriel, Anton og Tim.

Historien starter grytidlig en morgen i Lyon, der Ambre nå bor. De siste årene har hun skapt seg et stabilt og godt liv; hun driver en klesbutikk som går godt, hvor hun har klart å øke salget og fornye kundekretsen, og de siste to årene har hun hatt kjæresten Marc. For Ambre er Arvieux langt borte. Det er bare minner fra ungdomstiden – en tid hun tenker tilbake på med lengsel, men som hun vet så inderlig godt at ikke kan vare. Men denne morgenen ringer Rosalie og spør om hun tilfeldigvis har hørt fra Gabriel i det siste. Ambre blir umiddelbart foruroliget, for det har hun ikke. Det viser seg at Gabriel har vært borte i tre dager og dermed forlatt Rosalie alene med de to barna deres, uten å gi lyd fra seg. Selv om han la igjen en lapp der han skrev at hun ikke skulle bekymre seg, gjør hun det likevel. Siden Ambre tilfeldigvis har to ukers juleferie, bestemmer hun seg for å reise, og bestiller umiddelbart en togbillett til Arvieux.

Faktisk hadde hun bare vært i Arvieux én eneste gang i løpet av de fem siste årene. Det var i september, ett år etter at hun hadde dratt tilbake til Lyon. Før hun dro den gangen, hadde Ambre lovet Rosalie at hun skulle komme på besøk igjen, men i årene som fulgte gjorde hun ikke stort for å holde kontakten. Nå nøler hun likevel ikke. Drevet av dårlig samvittighet og et ønske om å støtte venninnen i denne krisen, reiser hun tilbake til stedet der livet hennes en gang ble forandret.

Vel fremme i Arvieux gjenforenes hun ikke bare med Rosalie og de to barna hennes, men også med Anton og Tim, som har reist dit av nøyaktig samme grunn. Mens de leter etter Gabriel, strømmer minnene fra den intense vintersesongen på hotell Les Mélèzes tilbake. Men ingenting er lenger som det var for fem år siden. 

Kontrasten mellom Ambres nye tilværelse og det gamle Arvieux gir historien en helt egen nerve. Tilbakekomsten oppleves tung, preget av bitter taushet, uforløste følelser og ubehagelige konfrontasjoner. Det viser seg raskt at livet ikke har vært like snilt mot alle. Ambre er i emosjonelt opprør og full av spørsmål, Tim fremstår som en skygge av seg selv, og Anton er kanskje den som er aller mest ødelagt av dem alle.

"Det usynlige savnet" er en fremragende bok, og jeg må innrømme at jeg sjelden blir så engasjert i karakterene som jeg ble her. Faktisk skjer det meg nesten aldri – i hvert fall ikke i denne grad. Men boken har merket meg på en måte som gjør at historien kommer til å sitte fast i både hodet og hjertet mitt i lang tid fremover.

Med en intens og fengslende fortellerstil klarer forfatteren å skape levende bilder for det indre øyet på et blunk. Språket er blomstrende, malerisk og detaljert, og beskrivelsene av de mange karakterene er både relevante og levende. Som i den forrige boken følger vi primært Ambre, og vi blir ledet dypt inn i hennes følelsesliv og den emosjonelle bagasjen hun bærer på. Gjennom godt plasserte tilbakeblikk får vi etter hvert en mye bedre forståelse av hvorfor hun i sin tid valgte å trekke seg unna vennene fra tiden i Arvieux.

Det som nok er spesielt imponerende, er hvor raskt jeg ble grepet av handlingen og karakterenes skjebne. Gjenforeningen med dem opplevdes veldig naturlig, og måten de omgås på er skildret så nært at avstanden mellom meg som leser og det som skjer i Arvieux, nesten ble helt borte. Det var lett å føle en dyp forbindelse med dem fordi historien opplevdes så ekte og gjenkjennelig. Jeg så tydelig hvordan de alle hadde forandret seg og modnet; livet hadde ikke vært like snilt mot alle sammen. Livets prøvelser og motbør hadde definitivt formet og preget dem, og de hadde alle blitt voksne nå. 

Egentlig synes jeg denne boken var bedre enn "Veien tilbake", fordi det lå en helt spesiell trøst og dybde i å se hvordan karakterene hadde utviklet og forandret seg i løpet av de fem årene som har gått. Egentlig skulle jeg ønske at boken aldri tok slutt, for Mélissa Da Costa fanger relasjonene og menneskeskjebnene på en så oppriktig måte at historien krøp langt inn under huden på meg. Historien traff meg dypt uten å bli overfladisk, og avslutningen rørte meg mer enn jeg hadde forventet.

"Det usynlige savnet" er for øvrig langt mer enn bare en koselig historie. Boken stikker nemlig dypt, og den tar opp de vanskelige utfordringene i livet som de fleste av oss må gjennom før eller siden. Samtidig er den så full av stoff til ettertanke og læring at jeg ikke kan unngå å bli imponert. Det er en rørende roman om vennskap, kjærlighet og det å finne sin egen plass i livet. Da jeg lukket boken, satt jeg igjen med en overveldende blanding av følelser – det føltes både vemodig og vakkert på samme tid. Fortellingen ble værende i tankene mine etterpå, og selv om den tar for seg tunge ting, etterlater den meg med en genuin følelse av håp og optimisme.

Det er en historie som treffer og som inviterer til å reflektere over valgene man selv har tatt i livet.

"Det usynlige savnet" fungerer godt på egne ben, men opplevelsen av gjenforeningen blir unektelig sterkere om du allerede har lest "Veien tilbake".

Hvis du vil oppleve en fortelling preget av ekte varme og dyp medmenneskelighet, kan jeg på det varmeste anbefale å bli med denne gjengen tilbake til Arvieux. Mélissa Da Costa har skrevet en sjeldent god roman om det å tørre å konfrontere fortiden, og om hvor mye det betyr å ha mennesker rundt seg som støtter en når livet slår sprekker. Dette er en bok som kryper under huden på meg, som vekker både refleksjon og smil, og som sitter igjen i kroppen som en vakker påminnelse om hva ekte vennskap faktisk betyr. Historien etterlater et varig avtrykk i hjertet, lenge etter at boken er lukket.

"Perlehviskeren" av Cathrine L. Wilhelmsen

Perlehviskeren
Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrert av Petter Winther
Barnebok, fra 6 år
136 sider
Dreamscape AS
2024

Noen ganger kan voksnes ord være så store og vonde at et lite barnehode rett og slett ikke klarer å ta dem innover seg. Dette er utgangspunktet for den gjennomillustrerte barneboken "Perlehviskeren" av Cathrine L. Wilhelmsen, med tegninger av Petter Winther. Det er en usedvanlig vakker og dyptpløyende historie som tar barns vanskelige følelser på dypeste alvor.

Historien handler om sju år gamle Julius. Han elsker å tegne, og han elsker den faste tradisjonen med å feire jul i det store, koselige huset til mormor og morfar sammen med hele storfamilien. Det året man fyller sju, skjer det noe helt spesielt i denne familien: Da får man en helt egen og magisk glasskule av besteforeldrene. Julius får sin kule, men etter at høytiden er over og hverdagen melder seg, blir alt snudd på hodet.

Mamma er bortreist på jobb, slik hun ofte er, men denne gangen har hun vært borte uvanlig lenge. Hjemme i stua setter pappa seg ned med Julius for å fortelle ham noe. Julius forstår ikke ordene, han vil bare bort. Han blir sint på foreldrene sine, og han flykter inn på rommet sitt. 

Kort tid etter oppdager han noe skremmende: Fargeblyantene hans har helt sluttet å virke. De etterlater seg ikke en eneste strek på papiret, uansett hvor mye han kvesser dem. Gleden og fargene er borte. Samtidig oppdager Julius at det beveger seg fotspor inni snølandskapet i den magiske glasskulen, og før han vet ordet av det, suges han inn i kulen.

Inne i glasskulen våkner tøypapegøyen hans, Pappus, til live. Her møter de også den mystiske jenta So, som blir deres stifinner. For at Julius skal få fargene tilbake til blyantene sine – og for at han skal klare å huske og bearbeide de vonde ordene pappa sa i stua – må de legge ut på en farefull ferd for å finne tre magiske nøkler.

Reisen fører dem i møte med et fargerikt og symbolsk eventyrunivers. De møter Tåkegreven i Flammeskogen, hans niese Vulcana, den gåtefulle Diamenen i hennes hage, og til slutt den mystiske Perlehviskeren. Denne reisen følger et mønster vi kjenner igjen fra mange eventyr, men under overflaten er det noe langt mer realistisk som utspiller seg: Det er Julius’ indre reise gjennom sjokk, fortrengning, sinne og sorg over foreldrenes skilsmisse.

Når jeg sitter med "Perlehviskeren" mellom hendene, er det første som slår meg hvor gjennomført selve boken er som fysisk objekt. Den behagelige papirkvaliteten gir meg nesten lyst til å ta på papiret, og Petter Winthers myke, fargerike illustrasjoner i akvarell er som små kunstverk i seg selv. De fanger opp barns indre følelsesliv på en poetisk og tidløs måte som gjør at man får lyst til å dvele ved hver eneste side.

Wilhelmsen skriver i et vakkert og levende språk. Hun evner å fange det store i det små og skildrer hverdagens dramatikk gjennom et rikt bildespråk som både utfordrer og gir barna nye og spennende ord å tygge på. Kontrasten mellom den grå, fargeløse hverdagen og det glitrende, magiske universet inne i kulen fungerer utmerket som et bilde på hvordan et barn kan rømme inn i fantasien når virkeligheten blir for tung å bære.

Historien er til tider svært sår og melankolsk, men den tynges aldri helt til jorden. Det kan vi i stor grad takke den humørsyke og snakkende tøypapegøyen Pappus for. Han fungerer som en herlig fargeklatt og gir fortellingen akkurat den humoren og varmen som trengs for at det ikke skal bli for trist for de yngste.

Boken har et forholdsvis høyt tempo med mange magiske møter og gåter som må løses underveis. Jeg synes dette fargerike mylderet av karakterer og hendelser speiler det emosjonelle kaoset en sjuåring opplever når foreldrene skal skille seg på en utrolig fin måte. For Julius er verden plutselig blitt uforutsigbar og overveldende, og bokens struktur klarer å fange akkurat denne følelsen av at alt skjer på en gang, uten at historien mister den røde tråden.

Etter min mening er "Perlehviskeren" en usedvanlig klok bok som tar barn i en vanskelig livssituasjon på fullt alvor. Den egner seg aller best som høytlesningsbok for barn fra rundt 6 år og oppover, eller som litt eldre barn kan lese selv, og den inviterer til refleksjon og gode samtaler mellom voksen og barn. Boken gir god drahjelp til familier som står midt i et samlivsbrudd, og gjør det lettere å finne ordene for det som er vanskelig å snakke om. Jeg mener boken har en viktig verdi også for andre, fordi den viser hvor avgjørende det er med varme og trygge rammer når hverdagen blir snudd helt på hodet.

Dette er en bok man har lyst til å lese flere ganger, og den anbefales på det aller varmeste.

"Julian og Sebastian - På jakt etter det forsvunne godteriet" av Julian Auklend, Linda Halvorsen og Louise Rankin

Julian og Sebastian
På jakt etter det forsvunne godteriet
Julian Auklend, Linda Halvorsen, Louise Rankin
Barnebok, 3-6 år
55 sider
Calidris Forlag
2026

Boken er skapt av Linda Halvorsen og Louise Rankin sammen med Lindas barnebarn Julian Auklend. Den er basert på en ekte barnelek. Da Julian var 3,5 år gammel, lekte han en magisk lek med sin farmor, og denne leken har inspirert historien.

Fem år gamle Julian elsker to ting spesielt høyt: mysterier og godteri. Han passes ofte av farmor og farfar når pappa er på jobb, og i et skap på kjøkkenet deres har han en stor bolle med godterier. Men en dag er bollen tom, og Julian sitter igjen med tårer i øynene.

Herfra skyter handlingen fart på barnas egne premisser. Med oppmuntring fra en leken farmor tar Julian på seg detektivhatten og løper ut i hagen. Når han spretter en glitrende blå ball som hun har funnet under en busk, skjer det noe magisk: Den snakkende mesteragenthunden Sebastian dukker opp. Sebastian er utsendt fra Den magiske MesterAgentKlubben (MAK) for å hjelpe barn i nød – og han er det bare Julian som kan se. Ved hjelp av super-luktesans og et magisk kart spores tyveriet raskt til husmusa Nikoline.

Forskning viser at høytlesning styrker barns ordforråd, leselyst og empati. Det er derfor all grunn til å samles rundt gode bøker, selv etter at barna har begynt å knekke lesekoden på egen hånd. Med "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" har Auklend, Halvorsen og Rankin levert en herlig og velskrevet høytlesningsbok som treffer målgruppen midt i blinken.

Historien tar utgangspunkt i en situasjon mange barn vil kjenne seg igjen i. Nettopp derfor liker jeg så godt hvordan boken tar barns følelser på alvor. For en tre- eller femåring kan nemlig verden snu kjempefort. Det ene øyeblikket er alt fint, og i det neste føles det som en stor krise fordi godteribollen er tom. Boken klarer på en veldig fin måte å vise hvordan slike små motganger kan føles helt enorme for et lite barn.

Jeg synes også det er herlig hvordan forfatterne klarer å pakke viktige lærdommer inn i en så fengslende og humoristisk ramme. Når det viser seg at husmusa Nikoline faktisk tok godteriet for en god sak – fordi hun måtte mette en flokk med små, reddede babymus – må Julian ta i bruk både hode og hjerte. Jeg blir oppriktig glad når han velger å vise mot og omsorg i stedet for å bli sint.

Jeg opplever språket som friskt og lett, med korte setninger som klarer å holde på de minste barnas oppmerksomhet. I tillegg er boken fylt med uttrykksfulle og fargerike illustrasjoner. Disse tegningene er alt annet enn kjedelige; de sprudler av liv og energi, og jeg merker hvordan de virkelig bidrar til å gjøre historien levende underveis.

I bunn og grunn synes jeg dette er hyggelig og tidsaktuell barnelitteratur der lek og læring går hånd i hånd. Boken er en flott hyllest til fantasien, men for oss voksne fungerer den vel så godt som et verktøy. Historien gir oss nemlig et ideelt utgangspunkt for de gode samtalene, enten det er i barnehagen eller på sengekanten – om det å dele, om å se en sak fra andres synsvinkel, og hvordan vi ønsker å være mot hverandre.

For meg er "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" en koselig, akkurat passe spennende og hjertevarm bok som jeg vil anbefale på det varmeste til alle nysgjerrige 3–6-åringer.

"Mika og Kuldetrollet" av Agata Loth-Ignaciuk

Mika og Kuldetrollet
Agata Loth-Ignaciuk
Illustrasjoner: Berenika Kołomycka
Barnebok, 2+
27 sider
Oversatt til norsk av Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2026

Mika er tilbake i sin trofaste tigerdrakt! Denne gangen må hun finne kreative måter å takle sommervarmen på i det tredje bindet om de skummelt fascinerende hjemmemonstrene.

I "Mika og Kuldetrollet" møter vi en intens og trykkende sommerdag. Varmen er nesten uutholdelig. Hverken en snurrende vifte eller det å ligge rett ut på det bare gulvet hjelper for den energiske vesle jenta. Redningen ser først ut til å være et glass saft fra pappa, men i det han åpner kjøleskapsdøren, kjenner Mika noe langt mer fristende: en strøm av herlig, iskald luft. Så fort pappa snur ryggen til, tar nysgjerrigheten overhånd. Mika åpner dørene til både kjøleskap og fryser for å sjekke ut det mystiske "kuldetrollet" som bor der inne. Men hva skjuler seg egentlig i mørket bak matvarene? Og er det flere i huset som sårt trenger litt avkjøling?

Det jeg liker aller best med denne serien, er hvordan forfatter Agata Loth-Ignaciuk klarer å fange den naturlige småbarnslogikken. Hele historien oppleves gjennom Mikas egne sanser, og samspillet mellom henne og pappa er utrolig fint fanget. Mika balanserer perfekt mellom å være tøff og usikker, oppfinnsom og sårbar på samme tid. Her blir de store hverdagsfølelsene tatt på dypeste alvor, helt uten at voksne hever en belærende pekefinger.

Tegningene til Berenika Kołomycka er som vanlig en fryd for øyet. De har en myk, fargesprakende letthet som formidler Mikas herlige ansiktsuttrykk og sprø påfunn på en måte som gjør meg genuint glad i hjertet. Dette er virkelig en tegneserie på barnas egne premisser. Siden det er lite tekst og veldig uttrykksfulle bilder, flyter historien helt av seg selv. Da blir det superenkelt for de minste å henge med på alt som skjer.

For meg er "Mika og Kuldetrollet" en tvers igjennom sjarmerende, morsom og hjertevarm bok som treffer blink hos målgruppen fra 2–3 år og oppover. Den inviterer til masse latter, og er perfekt for å starte gode samtaler mellom voksne og barn om gjenkjennelige situasjoner hjemme. Mika er et herlig bekjentskap, og jeg håper inderlig at denne duoen fortsetter å lage flere fargerike eventyr. Dette er rett og slett bunnsolid barnelitteratur!

"Bamses vinterdag" av Hege Vestheim

Bamses vinterdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Det er vinter og sannelig er det mye Bamse kan finne på da!

Etter en perlerekke med tre utgivelser er den elskelige bjørnen Bamse tilbake. I "Bamses vinterdag" tar forfatter Hege Vestheim de yngste leserne med ut i snøen, i en bildebok som spraker av lun sjarm, hjertevarme og ekte vinterstemning.

Historien starter en kjølig morgen der Bamse våkner og fryser på både snuten og potene. Men kulden glemmes fort når han titter ut av vinduet og ser at alt er dekket av hvit vintersnø! Etter en god frokost og påkledning skynder Bamse seg ut for å utnytte vinterdagen til det fulle.

Først lager han en snømann med gulrotnese og steiner til øyne og munn. Deretter bygger han en koselig snøhule, en snølykt, og lager en fin snøengel. Etter en fartsfylt aketur i bakken går turen videre inn i skogen. Her fungerer Bamse som en nysgjerrig veiviser for barna, og oppdager spor etter både hare, rev, jerv og en stor elg. Han passerer en nedsnødd maurtue der maurene sover søtt, og konstaterer at siden andre bjørner ligger i vinterhi, er det bare hans egne bjørnespor å se. Dagen avrundes på perfekt vis med vafler og varm saft i snøhulen mens mørket faller på.

"Bamses vinterdag" preges av et herlig og fargerikt bildespråk som umiddelbart fanger blikket til de minste. Ved å smelte sammen ekte bilder med lune tegninger, får boken et særpreg som skaper en fin ekthetsfølelse. Det gjør det lett for barna å drømme seg bort og føle at de blir med Bamse ut i den virkelige snøen.

Der mange andre barnebøker kan oppleves som hektiske, skildres Bamse med en egen ro, empati og oppfinnsomhet. Han er energisk og full av gode idéer, men formidlingen har en lun og trygg tone. Historien klarer på en pedagogisk og lettfattelig måte å flette inn kunnskap om naturen og årstidene, samtidig som den tar opp hverdagssituasjoner og følelser som målgruppen på 2–3 år garantert vil kjenne seg igjen i.

Vestheim bruker korte, fengende setninger som treffer målgruppens oppmerksomhet uten å overvelde dem. Selve boken er fysisk lagd for ivrige småbarnslesere. De holdbare sidene og den hendige størrelsen innbyr til at barna selv kan sitte og bla, noe som gir en herlig mestringsfølelse. Denne kombinasjonen av en slitesterk utforming og et nært språk gjør utgivelsen til en ideell samtalestarter om vinteraktiviteter.

"Bamses vinterdag" holder definitivt samme høye kvalitet som de forrige bøkene. Dette er en trygg, lærerik og opplagt høytlesningshit som anbefales på det varmeste til alle barn som vil komme i riktig vinterstemning!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag", "Bamses vårdag" og "Bamses høstdag".

"Døden er bittersøt" av Anne-Marie Schjetlein

Døden er bittersøt
Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Anne-Marie Schjetlein har fengslet svenske lesere med sine spenningsromaner i over ti år. Hun debuterte med "Døden bryr seg ikke", første del i den populære Halmstad-serien, og har siden skrevet ytterligere sju romaner. Hun har etablert seg som en solid forfatter av nervepirrende og realistiske thrillere fra sykehusmiljø.

Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innen helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.

Schjetlein har norske foreldre, men er vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innen kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold – noe som ofte preger historiene hennes.

"Døden er bittersøt" er andre bok i den psykologiske spenningsserien om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. Her flettes grusomme mord og mørke hemmeligheter sammen med hverdagsliv og relasjonsdrama. Boken hevder å være en frittstående fortsettelse av "Døden bryr seg ikke", og selv om krimsaken i seg selv er avsluttende, vil jeg sterkt anbefale å starte med den første boken. Forfatteren refererer nemlig en del til tidligere hendelser, og du får en langt bedre leseopplevelse hvis du kjenner forhistorien og relasjonene fra start.

I denne boken møter vi en preget Andreas. Kona Katrin har vært død i ett år, og det har vært et tøft år for ham og de to små sønnene, Alex og Fabian. Ekteskapet var aldri enkelt, og nærhet var ikke det som best beskrev samlivet deres. Nå prøver han å få hverdagen i luksusvillaen i Tylösand (en knapp mil utenfor Halmstad) til å gå rundt med barnehagehenting og en hektisk jobb som kirurg, godt hjulpet av naboen Stina.

Men idyllen slår sprekker. Halmstad er plaget av rykter om pedofili, og som kirurg får Andreas flere skadde gutter inn til behandling på sykehuset. Uroen hans vokser og er i ferd med å ødelegge ham helt. Han frykter for sine egne sønner, samtidig som en annen trussel gnager i ham: Petra. Hun er søsteren til hans avdøde kone, og bærer på mørke hemmeligheter som bare Andreas vet om. Han har ikke turt å gå til politiet, fordi Petra har truet med at det vil gå hardt utover sønnene hans dersom han sladrer om det hun har gjort.

"Døden er bittersøt" er bygget utrolig godt opp. Karakterene har dybde og fremstår som lys levende. Forfatterens teft for psykologiske skildringer og portretter fornekter seg altså ikke.

Andreas er kanskje ikke den typiske, sterke krimhelten; han fremstår til tider som en litt svak person som har lett for å la seg kontrollere og manipulere av andre. Men nettopp dette gjør ham menneskelig og realistisk. I denne boken tvinges han endelig til å våkne litt, ta grep og ta ansvar.

Det er et sterkt, forferdelig og modig tema Schjetlein berører denne gangen. Det å lese om overgrep mot barn er tøft, og i enkelte kapitler får vi oppleve tankegangen til overgriperen selv. Det gjør historien både gripende og barsk, og sensitive lesere bør kanskje være forberedt på at dette er sterk kost.

Det at handlingen utspiller seg i et sykehusmiljø gir boken en ekstra nerve, og det merkes godt at forfatteren har bakgrunn som sykepleier. Detaljene sitter, og hverdagen på akuttmottaket føles helt autentisk. Hvis du er litt lei av tradisjonelle krimbøker der alt kretser rundt en sliten politietterforsker, er denne sykehusnisjen et herlig og forfriskende avbrekk.

Med sine korte kapitler og en konstant, murrende spenning som kommer fra flere kanter samtidig, er boken ekstremt lettlest og umulig å legge fra seg. Sidene blar seg nesten selv. Anne-Marie Schjetlein skriver med et skarpt øye for detaljer i et flytende og underholdende språk. Det er ingen løse tråder, og historien vil garantert ryste deg underveis. 

"Døden er bittersøt" er en solid og spennende psykologisk thriller som gir meg skikkelig lyst til å lese flere bøker i Halmstad-serien.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" av Hege Vestheim

Bamses vårdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Bamses høstdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er en del av Bamsebøkene-serien.

Gode høytlesningsbøker for de aller minste vokser ikke på trær, men med bokserien om Bamse har forfatter Hege Vestheim truffet blink. Dette er hjertevarme, sjarmerende og helt særegne bøker som inviterer to- og treåringer med ut i skog og mark for å utforske naturens små og store mirakler.

Gjennom historiene om Bamse flettes lek og lærdom sammen på en forbilledlig måte. Bøkene både underholder og informerer, og de fungerer som en herlig inspirasjonskilde til egne turer og kreative prosjekter for hele familien.

I "Bamses vårdag" våkner Bamse til en lyd som minner om regn, men som viser seg å være den herlige sildringen fra snøen som smelter. Våren har kommet! Bamse suser ut i skogen, der vinteren er i ferd med å slippe taket. På sin vei legger han merke til hvordan maurene har våknet til liv i tua, og han lærer raskt at det er klokt å holde litt avstand så man ikke blir bitt.

Videre oppdager han smeltevannet som fosser i bekken, de lysende gule hestehovene i søla, og en hel eng av hvitveis som blir til en vakker bukett. Selv om skogen fortsatt er litt naken og trærne bare har knopper, blomstrer seljen til stor glede for sultne humledronninger. Bamse finner også friske nesleskudd, henger opp en romslig fuglekasse til en fremtidig fuglefamilie, og runder av dagen hjemme på kjøkkenet. Der tryller han frem en supergod og næringsrik neslesmoothie med banan, honning og yoghurt. Våren er sannelig en herlig tid!

Når kalenderen viser høst, tar Bamse oss med ut på en ny skogstur i "Bamses høstdag". Kornåkeren er ferdig tresket, noe som betyr at han kan ta en etterlengtet snarvei over halmstubbene. Høstlufta er kjølig, og på vanndammene har det lagt seg en tynn, fristende hinne av is. Bamse tråkker forsiktig, og fryder seg over den deilige, knasende lyden når isen brister under potene.

I skogen har blomstene visnet og sluppet frøene sine, men Bamse synes de er fine likevel. Løvtrærne har kledd seg i gult, oransje og rødt, og bakken er dekket av fargerike blader som er perfekte å base i. Kontrasten er stor til de eviggrønne grantrærne, mosen og tyttebærlyngen. Ved maurtua er det nå helt stille. Mauren har nemlig lagt seg for vinteren. Bamse fantaserer om musefamilien under stubben som samler vinterlager, studerer fersk elgmøkk, og plukker både frostknepne tranebær og robuste traktkantareller. Etter en pust i bakken med dampende varm saft på en stein, reiser han hjem og raker løv i hagen. Den store haugen lar han ligge, slik at små, husløse dyr kan finne et lunt gjemmested for vinteren.

Det som gjør Bamsebøkene-serien til noe helt for seg selv, er det unike visuelle uttrykket. Ved å smelte sammen fotografier fra ekte natur med varme, tegnede illustrasjoner, skapes et levende univers der Bamse fremstår som en helt reell figur for barna. Bildene og teksten drar i nøyaktig samme retning, noe som gjør det veldig lett for de minste å følge handlingen.

Vestheim skriver i et imøtekommende, nært og lettfattelig språk som treffer målgruppen på en prikk. Setningene er korte, avsnittene er oversiktlige, og formidlingen av naturkunnskap skjer helt uten pekefinger. I stedet smitter Bamses nysgjerrighet over på leseren.

Bøkenes utforming er skreddersydd for små hender. Det kvadratiske, solide formatet med slitesterke sider som tåler barnehender, gjør at barna fint kan bla og utforske bøkene på egen hånd uten at de blir ødelagt. Dette innbyr til aktiv bruk og gjentatte lesestunder.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er to bunnsolide, trygge og pedagogiske perler av noen barnebøker. De fungerer utmerket som samtalestartere i sofakroken eller på sengekanten, og de gir massevis av motivasjon til å kle på seg og komme seg ut. Bøkene anbefales på det varmeste til både barnehager og barnefamilier med nysgjerrige småtasser fra rundt 2 år og oppover. Ta med barna, kos dere med bøkene, og kom dere ut i skogen!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag".