lørdag 10. juli 2021

"Gutten fra Napoli" av Viola Ardone

Gutten fra Napoli
Viola Ardone 
Roman
272 sider
Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Viola Ardone er født i Napoli i 1974. Hun er latin- og italiensklærer og er utdannet innen litteratur. "Gutten fra Napoli" (Il treno dei bambini, 2019) er hennes tredje bok og hennes internasjonale gjennombrudd.

"Gutten fra Napoli" forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt presset folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?

Boken er solgt i over 200 000 eksemplarer i Italia og er under oversettelse i 30 land.

1946. Den andre verdenskrig er over, men på ingen måte glemt. Italia var på den tapende siden, og befolkningen i landet er fortsatt splittet. 

I et av Napolis fattigste kvarterer, det spanske kvarteret, bor den syv år gamle Amerigo Speranza alene med sin ordknappe og lukkede mor. Den syv år eldre broren Luigi er død, og faren har dratt til Amerika for å bli rik. 

De lever et kummerlig liv, men får hverdagen til å gå rundt ved hjelp av diverse strøjobber. Amerigo har aldri hatt egne sko, han går i andres og de gjør alltid vondt. Han samler inn gamle filler som han tar med seg hjem der moren vasker dem og syr dem om slik at Capa 'e fierro, "Jernhodet", som har en bod på Piazza Mercato kan selge dem til noen som er enda fattigere enn dem selv. Amerigo er en smart gutt, han har øyne og ører med seg, og han vet mye, selv om han ikke går på skolen. Han lærer på gata: Han går omkring, hører historier, får vite av andre. 

Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog for å tilbringe vinteren i Bologna. 

På toget, på vei nordover, svirrer ryktene blant barna. Noen har nemlig hørt at barna skal bli sendt til Russland hvor de vil fryse i hjel. 

Men det som venter Amerigo i enden av togreisen kunne ikke ha vært mer idyllisk. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk, og ikke minst god mat.

Egentlig skal han bare tilbringe vinteren i Bologna, men det ender med at han blir værende hos fosterfamilien, selv om han drar hjem til moren den påfølgende sommeren. Fosterfaren oppmuntrer Amerigo til å begynne og spille fiolin, og når han vender tilbake til Napoli, førti år senere, for å begrave moren, han har blitt en berømt fiolinist. I de mellomliggende årene har han kun hatt sporadisk kontakt med moren, og nå som hun er død er det altfor sent å gjøre noe med det. Likevel får Amerigo svar på noen spørsmål som han har båret på siden barndommen, og kan dermed slutte en slags fred med den skjebne som ble hans. 

"Gutten fra Napoli" er en flott roman om et kapittel i Italias historie som jeg ikke kjente til fra før av. 

Boken er velskrevet og innholdsrik, og veldig italiensk. 

Den er basert på en sann historie. 70 000 barn ble sendt fra Sør- til Nord-Italia etter andre verdenskrig. Det var til det beste for barna, men samtidig ble familier splittet, og det ble etter hvert vanskelig for barna å flytte tilbake.

Noe forandret seg hos dem, men hjemme var alt som det alltid hadde vært. 

Historien blir fortalt og oppleves ubetinget gjennom hovedpersonen Amerigo Speranza. 

Første del av boken er skrevet fra den syv år gamle Amerigos perspektiv. Han beskriver nøkternt og observant tiden i Napoli og senere i Bologna, hvor han blir tatt godt imot og behandlet som de andre barna i familien. Han begynner å spille fiolin, gjør det bra på skolen og trives godt. Men snart tar han toget hjem til moren igjen. 

Tiden i Bologna har så definitivt satt sine preg på den lille gutten. Han stikker av fra moren sin og vokser opp i Bologna, og har siden bare sporadisk kontakt med henne. 

I andre halvdel av boken følger vi den voksne Amerigo som kommer hjem til morens begravelse og finner ut at til tross for det dårlige livet han hadde i Napoli, så varte morens kjærlighet til ham livet ut. 

Spranget fra barn til voksen er imidlertid ganske stort i boken. Vi følger Amerigo en god periode av barndommen, turen til Nord-Italia og turen hjem derfra, samt de vanskelige følelsene som oppstår når han kommer tilbake til Napoli. 

Vi får også vite at han siden vender tilbake til Nord-Italia. Men spranget inn i voksenlivet skjer brått, og den voksne Amerigo blir dermed et mysterium som vi bare hører fragmenter om i den siste delen av romanen. Det hindrer meg imidlertid ikke i å anbefale boken til andre, selv om jeg hadde ønsket meg litt mer omtale av denne perioden.  

For "Gutten fra Napoli" er et overbevisende eksempel på hvordan historiske hendelser kan bli ekstra relevante gjennom fiksjonens kraft. 

Viola Ardone stikker nemlig ikke noe under en stol. Hun skriver så levende om fattigdommen at du nesten både kan føle og lukte den. Samtidig tegner hun et spennende portrett av kulturen, tidsånden og familielivet i etterkrigstidens Italia. 

"Gutten fra Napoli" er en vakker og tankevekkende roman om smertepunktene i en søkende gutts skjebne og om en stolt alenemor som gjorde det beste hun kunne. Det språklige spennet veksler mellom en melankolsk og sår tone, og som leser håper man kanskje at ting vil utvikle seg litt annerledes enn de ender med å gjøre. Det er en særdeles gripende bok, og man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av Amerigos historie.

onsdag 30. juni 2021

"Verden for mine føtter" av Catherine Isaac

Verden for mine føtter
Catherine Isaac
Roman
449 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2021

Catherine Isaac er tidligere journalist og avisredaktør for The Daily Mail og har skrevet for blant andre The Guardian og The Times. Hun er forfatter av to internasjonale bestselgere og har vunnet flere litterære priser. Hun bor nå i Liverpool sammen med mann og tre barn.

I Norge har hun solgt over 70 000 bøker. Hennes to foregående bøker, "Her, nå, alltid" og "Et lite stjerneteppe", vil bli filmatisert. "Verden for mine føtter" er hennes tredje roman.

Hemmelighetene som binder oss sammen, kan også rive oss fra hverandre...

"Verden for mine føtter" er historien om to kvinner, to verdener og en reise som varer et helt liv.

Romanen fokuserer på hovedpersonene Ellie Heathcote, og hennes mor Harriet. Handlingen i romanen veksler mellom nåtiden (2018) og 1990-tallet.

Harriet er en journalist som har reist til utallige farlige steder over hele verden. Ved hjelp av journalistikken prøver hun å utgjøre en forskjell. Hun har dekket mange krigsrelaterte historier, men den som vil endre hennes liv for alltid, skjer i 1990, i Romania. Etter at Ceausescus kommunistiske regjering har falt, reiser hun dit for å skrive om landets barnehjem, fylt med tusenvis av barn, ofre for diktatorens politikk om å ha så mange barn som mulig i en familie. Det hun opplever der, er et sjokk som tvinger henne til å tenke nøye gjennom sine egne livsvalg.

Ellie er gartner og Instagram-influencer. På Instagram legger hun ut bilder fra hagen sin, og deler tips om hvordan man kan stelle planter i vekst og blomstring. 

Da Ellie begynte med Instagram for to år siden, hadde hun ikke i sin villeste fantasi trodd at hun skulle ende opp med nesten femtisjutusen følgere og tjene penger på det. Men det er en liten hake ved det hele. Det har ført til et stort bedragerisyndrom, som hun prøver å ta knekken på ved å si til seg selv at når folk er inne på sosiale medier, så godtar de at det de ser der, ikke kan være like bra i det virkelige livet. De skroller gjennom en polert versjon av virkeligheten, ser livet gjennom et filter, en verden der alle skavanker er fjernet i Photoshop, og alle bilder som ikke er perfekte, går rett i søpla. 

Ellie har nemlig ikke vært utenfor hageporten på to år. Hun lider av agorafobi, og bare tanken på å forlate den tryggheten som hagen gir henne, kan i verste fall utløse et panikkanfall. Fordi dette stedet er hennes helligdom, hennes tilfluktssted. 

Det har imidlertid ikke alltid vært slik, Ellie pleide å studere på universitetet i London. Men hva er det som egentlig har endret seg? Og er det noe der ute som kan hjelpe? Noe annet enn terapi som nødvendiggjør graving i fortiden, eller utsetter Ellie for ting som fortsatt skremmer henne så mye, at hun ikke vil tenke på dem?

Ellies snille og kjærlige foreldre bor i hovedhuset, mens hun selv har en egen leilighet på eiendommen. 

Én dag kommer det en ny person inn i livet hennes, kanskje han kan gi henne en grunn til å overvinne frykten sin?

"Verden for mine føtter" er en gripende, realistisk, og brutalt ærlig roman.

Boken er velskrevet, i et alminnelig språk uten bruk av mange fremmedord som kan forstyrre lesingen, og bærer preg av stor innsikt. 

De to kvinnene er veldig godt beskrevet, og de representerer et bredt spekter av vår tids kvinner. Catherine Isaac har et fint blikk for de innerste følelsene i menneskesinnet. Uten sentimentalitet skildrer hun to forskjellige kvinneskjebner slik at man tror på dem og deres historie. 

Det er en roman der man som leser blir dypt involvert i historien til de to hovedrolle innehaverne. Man føler og lider med de to kvinnene og gleder seg når det endelig går bra. 

"Verden for mine føtter" tar på en veldig overbevisende, omtenksom og følsom måte for seg noen svært emosjonelle og kontroversielle temaer, blant annet de ovennevnte barnehjemmene i Romania, som er beskrevet på en svært grafisk og urovekkende, men også nødvendig måte. 

Romanen gir dessuten et meget godt innblikk i hvordan det er å leve med en angstlidelse, og forklarer noen av de spørsmålene som andre uforstående kan stå overfor. 

Tematikken kan kanskje for noen høres urovekkende og tung ut, men Isaacs tilnærmer seg den ved hjelp av noen flotte øyeblikk, mild humor og ydmykhet. 

Den 'nåtidige' tidslinjen fokuserer primært på Ellie, og hvordan hun forsøker å håndtere sin frykt. Litt etter litt avsløres omfanget av Ellies sykdom og hva som har forårsaket det hun sliter med. Hennes historie er for øvrig skrevet med kjærlighet og empati. 

Alt i alt er "Verden for mine føtter" en utrolig flott roman. Persongalleriet er godt og skjebnene rørende, samtidig som det aldri blir for klissete eller karikert. Handlingsmessig er boken elegant skrudd sammen, og språket er levende og flytende. 

Anbefales på det varmeste!

torsdag 3. juni 2021

"Tre dager" av Anders Roslund

Tre dager
- Gid hun lenge leve må
Anders Roslund
Krim
480 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2021

Anders Roslund er en svensk forfatter og journalist som tidligere har utgitt en rekke krimbøker sammen med Börge Hellström. Roslund har tidligere vært redaksjonssjef i SVT.

Etter tre sekunder. Tre minutter og tre timer. Nå er forskjellen mellom liv og død tre dager.

En skikkelig fin bursdagskake. Fem røde lys. Forventninger. Ikke kunne hun vite at denne dagen skulle forandre så mange menneskers liv. Alt Zana ville da hun fylte fem år, var å synge bursdagssangen, og slippe å se mennesker dø.

For sytten siden ble kriminalinspektør Ewert Grens tilkalt til en leilighet i en bygård, i Dalagatan, midt i Stockholm, der en fem år gammel jente bodde med familien sin; mor, far, og to søsken. De hadde alle blitt drept for noen dager siden. Skutt i hodet på en spesiell måte. Bare Zana overlevde siden faren hadde klart å skjule henne før drapsmennene kom inn i leiligheten. Grens lyktes aldri med å oppklare forbrytelsen. Nå blir han igjen tilkalt til den samme leiligheten etter et innbrudd der ingenting ifølge den nye eieren har blitt stjålet. Men noe har blitt fjernet under gulvet. 

Samtidig begynner det å dukke opp flere lik i Stockholms underverden, alle skutt og henrettet på den samme måten som familien for sytten år siden, og Grens fornemmer at noen kanskje også er på jakt etter jenta som ble adoptert bort under vitnebeskyttelse. 

Den tidligere politiinformanten Piet Hoffmann lever et stille liv med sin kone Zofia og tre barn i søndre Stockholm. En dag oppdager han til sin store skrekk at sønnen sitter og leker med en ny plastfigur, som er levert i postkassen med en håndgranat og en maskinskrevet advarsel rettet mot Hoffmann og hans familie. Mye tyder på at Hoffmanns hemmelige identitet og tidligere liv som politiinformant har blitt avslørt, og at det er noen internt i politiet som har lekket den klassifiserte informasjonen. De ukjente ønsker at Hoffmann skal starte en liten krig ved å likvidere noen med betydelig innflytelse i underverdenen. 

Piet vender seg til den eneste i politiet han stoler på for å få hjelp til å beskytte seg selv og sin familie, nemlig Ewert Grens. 

Grens har også behov for Hoffmanns hjelp med å løse sin sak. Men alt må skje raskt, fordi Hoffman har fått en frist for når familien hans én etter én vil bli henrettet, og tiden er i ferd med å renne ut. 

Det skal snart vise seg at disse tilsynelatende uavhengige sakene i høy grad har noe med hverandre å gjøre. 

Anders Roslund har med "Tre dager" skrevet en særdeles lesbar og ekstremt velskrevet bok som med sitt unike univers fanger fra første side. Underholdningsverdien er høy og de knappe femhundre sidene bare flyr av gårde. 

Handlingen er relevant, og det skiftende fokuset mellom hovedpersonene, er med på å øke spenningen. Dessuten fungerer kombinasjonen av fakta og fiksjon på optimalt vis. 

I tillegg til et stort antall høydramatiske hendelser, inneholder boken også mange rørende scener. Dels fordi barn er involvert, og dels fordi det er sterke følelser mellom bokens karakterer. 

De to hovedpersonene er godt beskrevet. Piet Hoffmann og Ewert Grens er to meget sympatiske personer. Hoffmann sliter med å skape et helt normalt liv, mens Grens som har etterforsket drap i hele sitt yrkesaktive liv, nå frykter den forestående pensjonen. De er begge to levende og flerdimensjonale karakterer, og jeg vil tro at mange lesere kan identifisere seg med dem. 

Beskrivelsene av Hoffmanns families reaksjon på det han og omgivelsene utsetter dem for, er så fabelaktig skildret at de virker helt ekte. Man kan nærmest se bekymringen i øynene til den eldste sønnen hans og fornemme konas bekymring.  

Foruten det virker miljøbeskrivelsene å være svært troverdige. 

Forfatter Anders Roslund viser at han har mye kunnskap om organisert kriminalitet, noe som er med på å gi boken et realistisk preg. 

"Tre dager" er visstnok den fjerde i serien om Ewert Gren og Piet Hoffmann. De tre første bøkene i har Roslund skrevet sammen med avdøde Börge Hellström. Jeg har ikke lest disse, men denne fjerde boken kan fint leses frittstående. Likevel kan jeg ikke legge skjul på at jeg nå har lyst til å lese de tre første bøkene i serien. 

Med store forventninger gleder jeg meg til neste bok av Anders Roslund. 

Når du er ferdig med "Tre dager", har du lyst til å lese den igjen!

fredag 14. mai 2021

"Savnet" av Vibecke Groth

Savnet 
Vibecke Groth
Krim
400 sider
Liv forlag
2021

Vibecke Groth (1947) er bosatt i Oslo. Hun har tidligere vært dommer i Borgarting lagmannsrett og partner i et av Oslos større advokatfirmaer.

"Savnet" er en thriller som holder i spenning fra første til siste side, men det er også en fortelling om svik, hevn og vanskelige valg.

Boken er den femte i Vera Cappelen-serien. Bøkene er frittstående og kan leses hver for seg.

Det har gått femten år siden den 45 år gamle Karianne Holm forsvant sporløst.

Hun hadde fått den mest aggressive formen for underlivskreft, noe som gjorde at hun i tillegg til operasjon også måtte stråles og gå igjennom flere cellegiftkurer. 

Siden Karianne og ektemannen Jørgen var svært velstående, kunne kidnapping vært en mulighet, men politiet fant ikke noe mistenkelig, så etter en helhetlig vurdering konkluderte de ganske raskt med at det trolig dreide seg om et selvmord, og at hun ville bli funnet på en strand eller i skogen en eller annen gang. Slik var det som regel. 

Siden politiet ikke hadde noen grunn til å tro at Karianne forsvant som følge av en kriminell handling, ble det heller ikke brukt mye ressurser på å finne henne. Men liket av Karianne hadde aldri dukket opp.

Kariannes mann, Jørgen, hadde dødd noen år senere. Han ble funnet død av vaskehjelpen om morgenen hjemme i sin egen seng. Mye tydet på at det dreide seg om selvmord ved overdose.

Men én ting som virker påfallende, er at to relativt unge ektefeller forsvant eller døde hver for seg under spesielle omstendigheter.

En nyopprettet Cold Case-gruppe i Oslo-politiet (kalt CCO - eller cold case Oslo) bestående av etterforskere som på ulike vis har blitt degradert eller havnet i unåde, får disse sakene på sitt bord. 

Plutselig forandrer de seg fullstendig...

Det blir blant annet avdekket at Jørgen var utro og at han sågar hadde forlangt skilsmisse fra Karianne.

Men hva skjedde egentlig med Karianne? Er hun fremdeles i live, eller er hun død, kanskje drept? Tok Jørgen livet av seg? Eller var det et godt planlagt drap?

Advokat Vera Cappelen kommer også på banen. Hun har nemlig blitt engasjert av jusprofessor Olav Berg, Kariannes bror. Oppklaringen blir et kappløp mellom henne og Cold Case-gruppen.

Vibecke Groth har med "Savnet" skrevet en handlingsmettet og fengslende krim.

Forfatteren stuper rett inn i handlingen og holder spenningen oppe gjennom hele boken. Flere ganger underveis ble jeg overrasket over vendinger jeg ikke hadde sett komme i det hele tatt, og på den måten fanget handlingen meg raskt. 

Handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid mellom 2002, 2004-2010 og 2017. Handlingen er satt opp godt med mange ledetråder som peker i forskjellige retninger. Vi kommer også tett på etterforskernes arbeid, som er interessant å følge. 

Groth er flink til å beskrive arbeidet rundt oppklaringen. Det er aldri voldsomt eller blodig, så man kan slappe av og sove godt om natten etter å ha lest denne boken. 

Det er for øvrig en fin detalj at leseren og politiet (eller Cappelen) ikke har den samme informasjonen, noe som gir et godt innblikk i hvor komplisert en såkalt cold case kan være når alle detaljene ikke når frem til etterforskerne. Det gir også god effekt at forfatteren kryssklipper mellom den informasjonen som gis, og det øker spenningen for leseren.

Karakterbeskrivelsene er også meget gode. Man får god psykologisk innsikt i den enkelte persons liv, og dette betyr at man bedre forstår at de opptrer som de gjør.

Dessuten gir romanen et overbevisende innblikk i hvordan mennesker kan reagere i en svært presset situasjon.

Med sin realistiske fremtreden er Vera Cappelen en virkelig flott hovedperson å følge, og det skinner gjennom at forfatteren selv har bakgrunn fra rettsvesenet. Cappelens metoder er svært virkelighetstro, hvilket jeg liker godt. 

Språket er som alltid hos Vibecke Groth uten unødvendige ord og setninger, og det passer perfekt til sjangeren. 

Historien er velskrevet, språket flyter lett og sidene vender nærmest seg selv, så det er nesten umulig å ikke lese boken i et strekk. 

Hvis du ikke har lest de forrige bøkene til Groth, kan du godt begynne med denne, men jeg vil også anbefale de forrige bøkene hennes, siden de alle er gode og ekstremt velskrevne krimromaner. Sakene hun skriver om er også mer realistiske enn i så mange andre krimromaner, noe som også appellerer til meg. 

Og hvis muligheten er tilstede, bør du så absolutt lese dem i kronologisk rekkefølge, ettersom vi følger Vera Cappelen ganske tett, selv om hver bok har sin egen avsluttende historie. 

"Savnet" er en elegant, nervepirrende og velkonstruert krim. Hvis du bare skal lese én krim i år, velg denne. 

Anbefales! Terningkast 6! 

onsdag 5. mai 2021

"Dette dreper oss" av Tiger Garté

Dette dreper oss
Tiger Garté
Ungdomsbok
289 sider
Vigmostad Bjørke
2021

Tiger Garté (f. 1982) er forfatter og redaktør og debuterte med den kritikerroste romanen "Burnout" i 2007. Jo Nesbø delte Bokklubbprisen med ham for utgivelsen. I 2012 kom "Fuglehotellet", som han ble nominert til Bokhandlerprisen for. Garté er født i Surnadal, men bor nå i Oslo. 

"Dette dreper oss" er en rå roman om nådeløs natur og et nådeløst forhold mellom far og sønn.

I begynnelsen av mars 2020 forlater 16 år gamle Samuel Dalen alt og flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve truslene om dommedag. Faren, Embrik, er en prepper som frykter atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter, og han har i mange år forberedt seg på å leve borte fra sivilisasjonen, overbevist om at fienden er ute etter ham.

Samuel har alltid blitt dratt mellom den manipulerende og autoritære faren og den snille, men fortvilte moren. Da moren dør, velger Samuel å tro på farens verdensbilde for å ikke bli forlatt. 

Faren er av den oppfatning at myndighetene i Norge ikke er forberedt på en krisesituasjon i det hele tatt, og derfor ikke i stand til å ta vare på innbyggerne.

Og etter at moren dør og de blir alene, har faren bare blitt enda alvorligere, villere og mer innbitt.

I skogen blir de selvbergere. I et prepper-øyemed, og i følge faren, er det i grunnen det lureste de kan gjøre. Bli helt uavhengige av samfunnet ellers. 

Men livet i skogen blir ikke som noen av dem har trodd - og valget Samuel tar, skal få katastrofale følger.

"Dette dreper oss" er en svært god ungdomsbok som det er verdt å lese – uansett alder.

Mange av oss fikk i mars 2020 en påminnelse om hvor fort en krise kan snu opp ned på tilværelsen. De fleste holdt hodet kaldt, mens enkelte skyndte seg til butikkene for å hamstre både mat og doruller i utstrakt grad og med korona-frykt. Dette var kanskje ikke prepping, men visse likheter er det så definitivt i handlingsmønsteret. 

Preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. De tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, samt samler mat og annet utstyr, for å være klare for det som inntreffer. Målet er overlevelse, trygghet og beredskap under krevende forhold.

Samuels far er en såkalt prepper. Jeg har aldri lest en bok for ungdom som tar for seg denne tematikken, men fenomenet er visstnok ikke så uvanlig som man skulle tro - ikke minst er det mange preppere i USA. 

"Dette dreper oss" er en realistisk ungdomsbok av det mer seriøse slaget. 

I tillegg til at handlingen er fengende, er boken godt skrevet i et flytende og ikke for vanskelig språk. Dessuten klarer Tiger Garté å få karakterene og historien inn under huden på leseren. 

Det tok kanskje et par kapitler før jeg var solgt, men da kunne jeg til gjengjeld ikke legge boken fra meg. 

Historien skildrer et ungt menneskes kamp så realistisk at mange i målgruppen vil kunne identifisere seg med Samuel. 

Utover å gi et godt innblikk i fenomenet prepping, beskriver den også hva som skjer med mennesker som lever på utsiden av samfunnet i lang tid. Den viser dessuten at man ikke kan forberede seg på hvordan man vil reagere i en presset situasjon. 

Et pluss ved denne boken er at alt blir fortalt fra Samuels perspektiv og hva han står midt i. Det brukes ikke noe abstrakt og reflekterende språk, men i stedet et jordnært språk som passer aldersgruppen og hans livsverden. 

Samuels motstridende følelser, f. eks. rundt faren sin, skaper troverdighet. 

Romanen veksler mellom nåtid og fortid, hvor man hører om Samuels barndom og ungdom. Den oppbygningen synes jeg fungerte veldig bra. Kapitlene er relativt korte, noe som er en stor fordel når den er delt opp på en slik måte. 

Boken beskriver tomrommet som moren har etterlatt seg, og hvordan Samuel sitter igjen med sitt enorme savn, men også med et litt skjevt forhold til sin bestemte far. 

Forfatteren tegner også et skremmende og redselsvekkende bilde av en far på randen av noe i hvert fall jeg vil kalle et sammenbrudd. 

Dommedagstemaet er interessant i seg selv, hvis man har en viss interessere for naturfag, men temaet får en også raskt til å tenke dypere. Reaksjonene og tankene som prepperne har og problemene de møter, fordi de har dette verdensbilde, minner også svært mye om handlingsmønstrene i fanatiske religiøse miljøer. Man kan nærmest si at forberedelsene til prepperne er av en religiøs karakter. Man kan også snu det og si at historien om Samuel like godt kunne ha funnet sted i et dypt religiøst hjem. 

"Dette dreper oss" stiller spørsmålstegn ved begreper som menneskelighet, lojalitet, familie og moral, og når drivkraften for selvoppholdelsesdriften blir det viktigste, er det skummelt å se hvordan mennesker blir mer rå og dyriske. 

Dette er en bok som ikke ligner på noe annet jeg har lest. Jeg kastet meg over den uten noen forventninger, men jeg vil våge å hevde at uansett hva jeg hadde forventet, kunne det ikke ha levd opp til inntrykket jeg nå sitter igjen med. Tilbake står en skarp og tøff, men realistisk fortelling uten mye håp. 

Alt i alt er historien en forfriskende fornyelse av ungdomsboken. En virkelig spennende ungdomsbok som garantert vil tiltrekke seg et bredt publikum. 

"Dette dreper oss" er en anbefalelsesverdig ungdomsbok som bør leses mer enn én gang. 

tirsdag 27. april 2021

"Biblioteket i Paris" av Janet Skeslien Charles

Biblioteket i Paris
Janet Skeslien Charles
Roman
368 sider
Oversatt av Kristi Heggli
Cappelen Damm
2021

Janet Skeslien Charles er oppvokst i Montana i USA, og er forfatteren bak to prisvinnende romaner: "Moonlight in Odesa" og "Biblioteket i Paris". Hun har bodd i USA, Ukraina og Frankrike, og har undervist i kreativ skriving i 15 år. Hun begynte å forske på historien til Det amerikanske biblioteket i Paris mens hun selv arbeidet der. I dag veksler hun mellom å bo i Montana og Paris.

"Biblioteket i Paris" er en mektig roman som utforsker vennskap, bøkenes makt og konsekvensene av våre valg.

Boken er basert på virkelige hendelser fra andre verdenskrig. "Biblioteket i Paris" utgis i forbindelse med 100-årsjubileet til Det amerikanske biblioteket i Paris, og er solgt til nærmere 30 land.

Det er februar 1939, og den unge og ambisiøse Odile Souchet har nettopp fått drømmejobben som bibliotekar ved Det amerikanske biblioteket i Paris. Odile har besøkt biblioteket utallige ganger siden hun var barn, og det betyr derfor mer for henne enn noe annet sted i byen. 

For tre måneder siden, da hun hadde sagt til foreldrene sine at hun ikke trengte en ektemann, hadde faren - en politikaptein - fnyst, og tatt med seg en underordnet hjem til lunsj hver søndag, i håp om at hun ville bli tiltrukket av en. Og til slutt skjer det. Den kjekke og sympatiske politimannen Paul avlegger biblioteket et besøk, med en bukett påskeliljer til Odile, og på leting etter en bok som kan forbedre engelsken hans. Odile blir også kjent med Bitten, den vennlige bibliotekaren for barneavdelingen som elsker å lese like mye som hun gjør, og den velstående, men ulykkelige Margaret, kona til en attaché ved den britiske ambassaden, som ikke klarer å tilpasse seg livet i Paris, siden hun lengter etter sin mor hjemme i England, og ikke snakker fransk. 

Odile lar Margaret hjelpe til med å pakke bøker som biblioteket skal gi bort, mens hun lærer henne fransk. I likhet med Odile blomstrer Margaret på biblioteket. Margaret blir kjent med mange. Hun får bedre selvtillit og finner en mening med livet, og de to kvinnene blir raskt venninner. 

Men det som virker å være et idyllisk liv, faller i grus når nazistene okkuperer Frankrike og alt endrer seg. Bibliotekene i Paris blir kontrollert av nazistene, som ikke bare stenger noen av dem, men også forbyr visse bøker. Når dagen for inspeksjon av Det amerikanske biblioteket ankommer, viser det seg at Miss Reeder, direktrisen for biblioteket, kjenner den tyske inspektøren, Dr. Hermann Fuchs, som selv er bibliotekar. 

Han etterlater de fleste av bibliotekets bøker intakte, men forbyr noen til utlåning. Dessuten sier han at visse mennesker, nemlig jøder, ikke lenger får lov til å komme inn i biblioteket. Men miss Reeder er fast bestemt på å holde ting gående. I all hemmelighet fortsetter biblioteket derfor å låne ut bøker til jøder, og til de franske soldatene for å opprettholde moralen. 

I mellomtiden har Rémy - Odiles tvillingbror - blitt sammen med Bitten og vervet seg i hæren, men blitt tatt til fange. Odile har blitt kjæreste med Paul, og ektemannen til Margaret har forlatt Paris. 

Sammen med noen av kollegaene blir Odile med i motstandsbevegelsen med det beste våpenet de har, nemlig bøker.

Parallelt med disse hendelsene under andre verdenskrig i Frankrike, fortelles en historie fra 1980-tallet om Lily, en ensom og frustrert tenåringsjente som bor i den amerikanske småbyen Froid, i Montana. I nabohuset bor en mystisk og tilbaketrukket eldre fransk kvinne. Hun heter Odile Gustafson, og er byens eneste krigsbrud. Lily vil vite mer om Mrs. Gustafson og hva som gjør henne så annerledes enn de andre kvinnene i Froid. Hun bestemmer seg for å skrive en skolestil om Frankrike, i håp om å få hjelp fra Odile. Og overraskende nok, er hun villig til å hjelpe Lily. På tross av aldersforskjellen blir de to venninner, og når Lilys egen mor dør, er Mrs. Gustafson der for henne. 

"Biblioteket i Paris" er en svært god og vellykket roman fordi den gir ny historisk kunnskap om andre verdenskrig, samtdig som den forteller en interessant, velskrevet og troverdig historie. 

Hendelsene i boken er basert på faktiske hendelser, men forfatteren har i følge etterordet endret enkelte elementer. 

Historien er både følelsesladet og menneskelig, og den følger to handlingsforløp: Et lagt til Paris på 1940-tallet, og et i Montana, flere tiår senere. 

De to hovedrolleinnehaverne, Odile og Lily, er bokens viktigste karakterer, og begge er som er tatt ut av virkeligheten og veldig enkle å like. 

Janet Skeslien Charles tegner sine karakterer levende, og man føler med dem i alt de må gjennomgå. Ting blir forklart tydelig, og det kan man like eller ikke, men språket er flytende, og historien fengslende, og man har ikke lyst til å legge romanen fra seg før den er ferdiglest. 

Historiens omdreiningspunkt er den modige staben som holdt Det amerikanske biblioteket i Paris åpent under andre verdenskrig.

Janet Skeslien Charles gjør biblioteket til nærmest en karakterer i seg selv. På ypperlig vis fanger hun hvilket vidunderlig sted det kan være, og hvordan biblioteket til tross for å bare være en bygning fylt med bøker, på sett og vis utvikler en personlighet. Dessuten gir hun de ansatte, samt andre som ferdes der, sine egne distinktive stemmer.

"Biblioteket i Paris" er en oppslukende roman med engasjerende karakterer, fascinerende omgivelser og et interessant historisk bakteppe. Boken byr på romantikk, intriger, spenning og alt det som befinner seg midt i mellom. 

Jeg synes det er flott at forfatteren har delt et lite kjent kapittel av historien av annen verdenskrig, og fanget stemmene til de modige bibliotekarene, som trosset nazistene for å hjelpe medlemmer og dele kjærligheten til litteraturen.

Jeg har for øvrig alltid latt meg fascinere av bøker som har et historisk aspekt ved seg, og denne var ikke noe unntak. Selv om jeg har lest mange romaner om andre verdenskrig før, var "Biblioteket i Paris" likevel unik. Det er en fremragende bok, som jeg varmt kan anbefale, især til de av dere som liker historisk skjønnlitteratur. 

tirsdag 13. april 2021

"Overleverne" av Alex Schulman

Overleverne
Alex Schulman
Roman
256 sider
Oversatt fra svensk av Andreas Eilert Østby
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Alex Schulman er en svensk forfatter og journalist. Sammen med Sigge Eklund står han bak Sveriges største podkast, Alex & Sigge. Han skriver også fast for avisen Expressen. Etter debuten som forfatter i 2007 har han skrevet fire bestselgende selvbiografiske bøker. "Glem meg" om morens alkoholisme, ble kåret til Årets bok i Sverige i 2017 og utkom på norsk samme år. "Overleverne" er hans femte bok og første roman og hans internasjonale gjennombrudd.

"Overleverne" gikk rett inn på førsteplass på de svenske bestselgerlistene da den utkom, og er solgt til over tretti land.

"Overleverne" er en velskrevet og sterk roman om omsorgssvikt, overlevelse, og om å gjenoppleve barndommen i voksen alder.  

De tre voksne brødrene Benjamin, Nils og Pierre reiser tilbake til torpet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre.  

Formålet med turen er å spre asken etter moren. Egentlig skulle hun vært gravlagt ved siden av faren, som gikk bort noen år tidligere, men i leiligheten til moren hadde brødrene funnet et brev; hun ville at asken skulle spres i innsjøen utenfor torpet. 

Da de var barn, lekte de ivrig i naturen rundt torpet; de utforsket skogen, lekte på klippene og badet i sjøen. Men en dag skjedde det noe. Noe som er hovedårsaken til at de ikke har vendt tilbake før nå, tjue år senere. En opplevelse de aldri har fått bearbeidet skikkelig, men som har satt sitt tydelige preg på de tre brødrene, som alle har forskjellige minner fra den skjebnesvangre sommeren. 

Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.

Med "Overleverne" har Alex Schulman skrevet en roman som skildrer ensomhet, kjærlighet og svikt i familien, men som også handler om å forstå ens egen oppvekst og hendelsene som har formet en. 

Alex Schulmans persontegninger er realistiske. Portrettene av Nils, Benjamin og Pierre er milde, nyanserte og troverdige. Man kommer under huden på dem, og det er ikke lett å la være å tenke på dem, selv når man ikke leser. De gjør alle et sterk inntrykk.

Benjamin er den mellomste broren og den som beskriver oppveksten basert på minnene. Men de tre brødrene husker ting på ulikt vis, og de har forskjellige opplevelser fra oppveksten som har satt sine preg.

Ved hjelp av tilbakeblikk nøster Schulman opp i brødrenes barndom, deres forhold til foreldrene og med hverandre, og ikke minst med de somrene på torpet som preget dem for livet. 

Handlingen foregår primært på torpet, og den veksler til stadighet mellom fortid og nåtid. 

Forholdet mellom de tre brødrene er mildt sagt komplisert, ettersom romanen begynner med en politibil som er på vei til torpet. Nils og Pierre har blåst liv i en gammel feide da de kom fram til torpet, og havnet i en voldsom slåsskamp. Det er Benjamin som har ringt politiet, han tror brødrene er i ferd med å drepe hverandre. Men når politiet ankommer, sitter de tre brødrene og gråter på trappen til torpet. 

Slik starter "Overleverne", og historien handler om hva som har ledet dem frem til dette øyeblikket. På torpet som ligger ved en innsjø, omgitt av en granskog, tilbrakte brødrene store deler av barndommen sammen med sine helt uberegnelige og alkoholiserte foreldre, hvor avstanden mellom euforisk galskap og forferdelige sinneutbrudd var omtrent ikke-eksisterende. De er ganske forskjellige til brødre å være. Benjamin, den mellomste broren som også er historiens primus motor, er en gutt med en fininnstilt sosial antenne som konstant legger merke til de minste forandringer i foreldrenes atferd og stemningsleie. Han ser katastrofene før de inntreffer, og gjør alt han kan for å navigere i det usikre terrenget. Storebroren Nils er en type som trekker seg mer tilbake. Han er til tross for forutsetningene svært skoleflink og har gode karakterer. Yngstebroren Pierre derimot havner stadig i trøbbel. Han slåss ofte og voldsomt. De er tre vanskjøtte barn.

Boken dveler ved alvorlig tematikk, uten å gi noen enkle svar. Søskenforhold, barns forhold til sine foreldre, hvordan felles arv og miljø likevel kan lede til så ulike perspektiver. Og hvordan overveldende og ikke minst traumatiske livshendelser i barndommen kan ha implikasjoner på atferd i voksen alder. 

For øvrig skriver Schulman på fremragende vis. Språket hans er minimalistisk, men det har stor psykologisk innlevelse. Fremstillingen av torpet, skogen og familien er skrevet med en enorm tilstedeværelse.

Dette er en meget sterk bok som er vanskelig å legge fra seg, selv etter at siste side er lest.  

Jeg kan varmt anbefale "Overleverne". Det er ikke morsom lesning, men det er svært god litteratur!