fredag 12. februar 2021

"Ulvesommer" av Hans Rosenfeldt

Ulvesommer 
Hans Rosenfeldt
Krim
448 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Cappelen Damm
2020

Hans Rosenfeldt er en internasjonalt anerkjent manusforfatter, og står bak populære tv-serier som Broen og Marcella. Han har sammen med Michael Hjort skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. "Ulvesommer" er første bok i en ny krimserie, og får stor internasjonal lansering.

Den middelaldrende Hannah Wester er ansatt ved politiet i grensebyen Haparanda, nord i Sverige. Bortsett fra noen saker knyttet til narkotikabesittelse, samt enkelte tilfeller av fyllekjøring, skjer det fint lite i den lille byen ved grensen mot Finland. Haparanda ses på som en relativt fredelig by, men funnet av en død ulv, vil imidlertid endre på det inntrykket.

Obduksjonen avdekker at ulven har levningene av et menneske i magen. Til alt hell var ulven utstyrt med en GPS-sender slik at man kan følge dens bevegelser. I skogen utenfor Haparanda, i nærheten av der ulven ble funnet, ligger det som er igjen av en mannsperson begravet. Han var muligens russisk, og mye tyder på at han var blitt påkjørt med vilje, og at noen i ettertid har forsøkt å skjule liket.

Den avdøde kan knyttes til en blodig massakre i Finland, som tilsynelatende har med en feilslått narkotikahandel å gjøre. Men hvordan og hvorfor havnet mannen i skogen utenfor Haparanda? Og hvor har det blitt av narkotikaen og pengene?

Politibetjent Hannah Wester må snu hver stein for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, siden det er andre som også leter etter byttet, som den russiske leiemorderen Katja. Når hun inntar Norrbottens län, blir byen rammet av flere uventede og brutale hendelser.

Og på få døgn snus livet i avsidesliggende Haparanda opp ned.  

"Ulvesommer" er en velfortalt krim med en god historie som overrasker mer enn én gang.

Handlingen er spennende og intens, og har ingen kjedelige passasjer. Skrivestilen gjør det enkelt å leve seg inn i boken, og spenningen stiger jevnt og trutt underveis, så det er solid underholdning på sitt beste. For øvrig legger avslutningen tydelig opp til en oppfølger. 

Som lesere vet vi hele tiden mer enn politiet. Vi får blant annet raskt kjennskap til vedkommende som kjørte mannen ned og som prøvde å skjule ham ved å grave ham ned. I mannens bil var det to bager. Den ene av dem inneholdt mange millioner euro, den andre et stort parti narkotika. Vi kjenner også til den russiske kvinnen Katja, som har mottatt en klar ordre om å finne narkotikaen og pengene, og drepe personen som tok dem. Hun er overbevist om at det bare er en amatør fra lokalområdet som har stjålet bagene, og at det bare er et spørsmål om tid før han/hun begynner å bruke pengene eller selge narkotikaen. Og hvis det er noe Katja er flink til, så er det å vente.

"Ulvesommer" er så absolutt en habil bok innen krimsjangeren. Historien har mange av de ingrediensene man kan forvente av en fengende thriller; som en heftig jakt, mord, etterforskning osv. Men det er Rosenfeldts fremragende personkarakteristikker som hever boken over mange andre i samme sjanger. Især hovedpersonen Hannah Wester skildres med dybde og troverdighet.

Hannah er 54 år gammel. Hun ha hatt en svært tøff barndom, noe som fremdeles preger henne. Hun er gift med Thomas. Han er hennes klippe i livet, men ikke engang med ham, er hun i stand til å snakke om alt.

Teamet rundt Hannah og deres innbyrdes relasjoner er realistisk og nyansert beskrevet. Dessuten vet Rosenfeldt hvordan man skal blande det mer private inn i handlingen, uten at det føles påklistret.

Til å begynne med syntes jeg at det var mange personer å forholde seg til, men gradvis falt brikkene på plass, og min kunnskap om de enkelte karakterene og deres hemmeligheter ble større. Det fungerte egentlig godt, for på den måten ble de til mennesker av kjøtt og blod. Dermed kunne jeg som leser forstå motivene for deres handlinger.

Forfatteren var også flink til å beskrive de geografiske stedene. Haparanda fikk bokstavelig talt sin egen stemme i boken. I tillegg pirret viddelandskapet og de øde områdene i seg selv nervene mine, og gjorde alt spennende på en litt annerledes måte, enn om det hele eksempelvis hadde funnet sted i en litt større svensk by.

Som en lidenskapelig krimelsker gleder jeg meg over alle de gode krimromanene som til stadighet utgis. "Ulvesommer" føyer seg bestemt inn i rekken av fantastiske krimromaner. Hans Rosenfeldt har attpåtil klart å skrive en avslutning som gjør at man ønsker at oppfølgeren allerede var klar. For jeg gleder meg veldig til å lese neste bok i denne serien!

onsdag 3. februar 2021

"De andre" av C.J. Tudor

De andre
C.J. Tudor
Thriller
336 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2021

C.J. Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenåring sluttet hun på skolen og har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter.

"De andre" er C.J. Tudors tredje roman. Som hennes to første romaner, er også denne en mørk psykologisk thriller, rå i sin ærlighet og resolutt i sine beskrivelser av livets harde realiteter.

Historien begynner med Gabe, en overarbeidet ektemann og far som innerst inne vet at han er mye bortreist, og at det har skadet forholdet til kona Jenny og deres fem år gamle datter Izzy. Det er grunnen til at han har avlagt et høytidelig løfte til familien sin, om at han denne dagen skal komme tidlig hjem. Likevel er rushtidskøen han sitter fast i, i ferd med å gjøre han til en løgner - igjen. For å få tankene ut av hodet og frustrasjonen lagt til side, vender Gabe sin oppmerksomhet mot de glorete klistremerkene på den rustne gamle bilen foran seg. Men så oppdager han et skremt, lite barneansikt som plutselig dukker opp i bakvinduet på bilen. Det går bare et lite sekund, men Gabe kunne ha kjent igjen denne jenta nær sagt hvor som helst. Hun har musefletter, lyse blå øyne og et mellomrom i munnen fra en nylig mistet tann. Jenta er nemlig hans datter Izzy. Og det siste han ser, bak i den gamle bilen, er munnen hennes som mimer ordet pappa. Gabe ser henne aldri igjen... 

Tre år senere er Gabe alene, og det livet han en gang kjente så godt er borte - det ble knust den dagen han så noen kjøre avgårde med Izzy. Siden han ikke var i stand til å følge etter bilen, grunnet køen på motorveien, hadde han kjørt hjem. Der ble han tatt imot av politiet som fortalte ham at kona og datteren var blitt drept i et innbrudd. Men Gabe er helt sikker på at han så Izzy den dagen, til tross for hva vitner og rettsmedisinerne hadde å si. Han vet at den lille jenta hans er i live og at hun fortsatt befinner seg et sted der ute og bare venter på å bli funnet. Håpet om å finne henne igjen, nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død. Derfor kjører han dag og natt opp og ned motorveien, i håp om å få et glimt av bilen med klistremerkene som har hjemsøkt drømmene hans hver eneste natt de siste tre årene. Til slutt bærer søket etter datteren frukter - men kanskje ikke helt av det slaget han hadde sett for seg. Noe har nemlig ledet ham til de mørkeste krokene av internett, hvor han har fått kjennskap til en gruppe som kaller seg "De andre". Har man mistet en kjær, hevder "De andre" at de kan være behjelpelige. Alt de ber om er en tjeneste til gjengjeld.

Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. Prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt.

For Fran kjenner til sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.

"De andre" må være den hittil beste romanen av C.J. Tudor! Jeg likte de to foregående bøkene hennes svært godt, men følte at de begge skortet en smule på originalitet. Denne var derimot av det originale slaget, og på samme tid både gripende og intens.

C.J. Tudor er utvilsomt en dyktig forteller. Handlingen er spennende og fartsfylt, og den er uforutsigbar, men har et lite snev av det overnaturlige ved seg. Hvis du ikke liker det, kan jeg fortelle at det absolutt ikke vedrører en stor del av boken. 

Romanen har i tillegg en konstant underliggende spenning, hvor du alltid fornemmer at noe uhyggelig kommer til å skje. Og det gjør det også - mange ganger. 

Samtidig er miljøbeskrivelsene svært gode. Dessuten er stemningen til å ta og føle på.

"De andre" er velskrevet, men skrevet i en litt annen stil enn Tudors tidligere romaner, som begge vekslet frem og tilbake mellom fortid og nåtid. "De andre" gjør også dette, men ikke i samme grad. For øvrig har Tudor komponert sin historie stramt. Det er ingenting som føles overflødig.

Kapitlene er hovedsakelig korte, mange av dem avslutter med en liten cliffhanger.

Historien fortelles fra tre personers ståsted; Gabe, Fran, og Katie (en servitør som arbeider der Gabe jevnlig fyller bensin og tar seg en kopp kaffe). Den handler om en mors kjærlighet til sin datter. Den handler om en far som forsøker å finne datteren sin, og hvor hengiven og besluttsom han i så måte er, selv når ingen andre tror på ham. Den handler også om hevn, om å gjengjelde et øye for et øye, en tann for en tann, noe som kan lede en til å ta beslutninger uten å tenke over hvilke konsekvenser det vil få for en selv eller andre. Den handler om å begå menneskelige feil, og siden måtte betale prisen for dem. Og sist, men ikke minst, om de mørke hemmelighetene som vi aldri vil at noen skal få rede på.

Til å begynne synes karakterenes relasjon til hverandre, å være særs uklar. Men når de først krysser hverandres veier, blir denne klargjort. Dermed økes spenningen betraktelig, samt ønsket om å lese videre. Og siden fortellerperspektivet endres når et nytt kapittel starter, er det enkelt å holde tritt på hvem som er hvem.

Både Gabe og Katie er solide karakterer med edle, naturlige motiv. De er helt ordinære mennesker som har havnet i en sårbar og utsatt situasjon. Fran er også en meget interessant karakter.

"De andre" er en bok som skiller seg ut på veldig mange plan At historien er helt vill og på mange måter utroverdig, er egentlig fullstendig irrelevant. Dette er nemlig en spennende, godt skrevet og ekstremt underholdende roman.

Jeg vil anbefale "De andre" til de av dere som liker en heseblesende, men gripende historie. Jeg kan love deg at du ikke vil bli skuffet! 

onsdag 20. januar 2021

"Elskede barn" av Romy Hausmann

Elskede barn
Romy Hausmann
Thriller
432 sider
Oversatt av Rune R. Moen
Cappelen Damm
2021

Romy Hausmann ble født i tidligere DDR i 1981. Bare 24 år gammel ble hun sjefredaktør for et TV-produksjonsselskap i München. Da sønnen hennes ble født, valgte hun å ta frilansjobber for TV. Gjennom jobben møtte hun en rekke mennesker med sterke historier hun har formidlet: historier med vold i hjemmet, flyktninger og forsømte barn. Hun skriver regelmessig for bloggen www.mymonk.de. Romy Hausmann bor sammen med familien i en hytte i nærheten av Stuttgart.

Romy Hausmann fikk en eventyrlig start på forfatterkarrièren med "Elskede barn". Romanen ble en sjelden suksess i hjemlandet Tyskland i 2019, der den lå på bestselgerlista i 43 uker. Så langt er bokrettighetene solgt til 19 land, og film-opsjonen er solgt. "Elskede barn" har fått glimrende kritikker i Tyskland og USA, der den ble lansert sommeren 2020.

"Elskede barn" starter med en savnet-melding om en kvinnelig student som har forsvunnet etter å ha vært på en fest i bydelen Maxvorstadt, i München. 

For fjorten år siden forsvant den 23 år gamle Lena Beck i de tidlige morgentimene etter å ha forlatt en fest i bydelen Maxvorstadt og ringt til en venninne. Etter det var mobilen hennes skrudd av. Til tross for den etterfølgende politietterforskningen og faren Matthias' desperate forsøk på å holde medienes interesse levende - samt å gjenopprette datterens noe frynsete rykte - blir saken "kald". 

Nåtid: En kvinne som passer med beskrivelsene av Lena (inkludert et karakteristisk arr i pannen), og som til og med kaller seg selv for "Lena", blir innlagt på sykehus etter en bilulykke. Når hun omsider kommer til hektene, kan hun fortelle at hun har rømt fra fangenskap.

Jenta som Lena var i følge med, forteller at de har flyktet fra en hytte i skogen, en hytte med tildekkede vinduer. Og at det er en mann hun kaller for far som har holdt dem fanget der i lang tid.

Men det som tilsynelatende kan virke som en ende på alle prøvelsene for Lena og datteren, er imidlertid bare begynnelsen. Livet de vender tilbake til, er ikke til å kjenne igjen. Friheten er ikke slik kvinnen husker den, og deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Når Lenas foreldre ankommer sykehuset, innser Matthias (faren) umiddelbart da han ser henne, at Lena ikke er hans datter. For han er det et knusende slag, men et som heles noe når han får møte den 13 år gammel jenta som også ble hentet fra ulykkesstedet. Jenta som heter Hannah er nemlig som et speilbilde av Lena i den alderen, og Matthias mener derfor at hun må være barnebarnet hans (uavhengig av hennes referanser til bedrageren Lena som "mamma"). Men hvis det er tilfelle, hva har da skjedd med hans Lena - og hvem er hun som påstår at hun er henne? Og hva med hytta i skogen som hun hevder å ha flyktet fra, hvor hun etterlot seg den skadde (eller muligens døde) bortføreren, samt en ung gutt som heter Jonathan?

Med dette som bakteppe, ligger det hele tiden en følelse av at det foregår mer enn det øyet kan se, noe illevarslende som lurer i skyggene, ute av syne og dypt begravd under overflaten; skjulte uhyggelige hemmeligheter som bare venter på å bli avslørt.

"Elskede barn" er en spenningsroman fra øverste hylle, med et plott jeg ikke har sett tilsvarende av tidligere. Etter å ha lest mange krim- og spenningsromaner, begynner de å ligne på hverandre, men denne var så absolutt av det originale slaget.

Det er egentlig helt sprøtt at man kan debutere med en roman som "Elskede barn". Men det er akkurat det Romy Hausmann gjør.

Hausmann skriver som om hun var en garvet forfatter. Språket hennes er levende og gjennomarbeidet, og ikke så veldig flatt som ofte kan være tilfellet i sjangeren. 

Hun har skrudd sammen en intrikat og til tider veldig dyster historie. Dette er ikke en av de romanene der man raskt gjennomskuer plottet, og bare venter på at bokens karakterer også gjør det. Nei, Hausmann har meg på stolkanten hele tiden, og det er et veldig bra sted å være når man leser en thriller.

Dessuten er det ikke bare en uhyre spennende bok. Handlingen tar nemlig noen vendinger underveis som jeg ikke hadde forutsett.

Lena, Hannah og Mathias, og bokens øvrige persongalleri, blir portrettert med innlevelse og empati. Karakterene er ekte og troverdige, men jeg vet ikke helt hvor jeg har dem. For jeg fornemmer hele tiden at historien består av flere lag.

Forfatteren forteller historien primært gjennom tre ulike perspektiver - "Lena", Hannah og Matthias. "Lena" sliter med å tilpasse seg tilværelsen etter fagenskapet på hytta. Hannah er et smart, intelligent og høflig barn. Matthias fremstår ikke som den mest sympatiske mannen. Han er nokså kontrollerende og han har kort lunte. Men selv om man kanskje ikke liker ham, kan man ikke unngå å føle sympati for ham og for kona Karin. Den vanskelige situasjonen de har vært gjennom, den følelsesmessige uroen over å miste datteren og ikke vite hva som har skjedd med henne. Alt de har måttet gå gjennom de siste årene og som de fremdeles går gjennom. Håpet de klamrer seg til er at Lena en dag vil bli funnet i live. Eller, i verste fall at kroppen hennes, levningene hennes, blir funnet. Men i det minste vil de vite at Lena har forlatt denne verden, og kan derfor sørge over hennes bortgang.

Gjennom hele boken tenkte jeg stadig på at minst én av fortellerne måtte være av det upålitelige slaget, eller rett og slett bare sinnsforvirret. Selv om de alle hadde visse mentale problemer (med rette), likte jeg faktisk at det gjorde meg en smule frustrert, noe som sannsynligvis bare var med på å gjøre romanen enda mer spennende.

Som allerede nevnt, er ikke "Elskede barn" en ordinær krimroman. Det er en thriller, men også et psykologisk bilde av noen mennesker og det livet som ble deres.

Jeg er i hvert fall utrolig imponert over forfatteren og at hun kan debutere på denne måten. Jeg håper virkelig at Hausmann har mange flere bøker i seg, og hvis hun har det, vil jeg være å finne i hennes lojale leserkrets.

"Elskede barn" er en blendende god bok som man definitivt bør unne seg å lese!

torsdag 14. januar 2021

"Synet av deg" av Holly Miller

Synet av deg
Holly Miller
Roman
447 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bastion Forlag
2020

Holly Miller vokste opp i Bedfordshire i England. Før hun ble forfatter arbeidet hun som redaktør og tekstforfatter. Holly bor for tiden i Norfolk med sin samboer og en hund.

Ville du valgt kjærligheten om du visste hvordan det ville ende?

"Synet av deg" er en moderne, varm og episk kjærlighetshistorie som garantert vil gripe hjertet ditt.

Joel har vært sanndrømt hele sitt liv. Han har hatt den typen klare, livaktige drømmesyner som får han til å våkne med et rykk. De viser han hva som kommer til å skje, dager, uker, år framover i tid. Og alltid handler de om menneskene han er glad i.

Drømmene kommer hver uke eller så, med en rimelig jevn fordeling av godt, vondt og nøytralt innhold. Men det er de dystre forvarslene han frykter mest: ulykker og sykdommer, smerte og motgang. De er grunnene til at han er konstant skjerpet, alltid i høyeste beredskap.

Callie driver en liten kafé i den lille markedsbyen Eversford. Det er egentlig ikke drømmen hennes, men en hun overtok da venninnen Grace plutselig gikk bort. Å bli daglig leder da hun døde, virket så opplagt at det nærmest fremsto som en logisk konsekvens. Nå har imidlertid tanken på å ville leve ut sine egne drømmer, så smått begynt å vende tilbake igjen, men Callie vet ikke helt om hun tør å følge den.

Joel har gitt avkall på kjærligheten og bestemt seg for å ikke binde seg til noen. Men når han møter Callie, blir han mot sine egen vilje tiltrukket av henne, og det tar ikke lang tid før han innser at han ønsker seg mer enn bare et vennskap. Men tør han å gi seg hen til kjærligheten, vel vitende om at hvis de innleder et forhold, kan det ende smertelig for dem begge? 

Møtet mellom dem blir starten på en magisk tid. 

Men én natt har Joel den drømmen om Callie som han har fryktet aller mest. Plutselig befinner han seg i et stort dilemma: Kan Callie bli værende med Joel uvitende om skjebne? Og dersom dagene hennes er talte, er det kanskje et annet liv hun er ment for?

"Synet av deg" er en bok som får hjertet til å banke og tårene frem i øyekroken, og som etterlater et stort rom for ettertanke. 

Holly Miller har skrevet en flott fortelling om spirende kjærlighet og dens utfordringer, der bekymringen for fremtiden er det altoverskyggende.  

Boken er velskrevet og fengende, og har levende beskrevet karakterer med en god utvikling. 

Vi møter verden vekselvis gjennom Callie og Joels øyne, noe som for øvrig skaper en god dynamikk, og er med på å gjøre romanen mer lesverdig. 

Callie og Joel møtes på kafeen der Callie jobber. De sliter begge med å godta sin egen tilværelse, samtidig som de nødig vil bryte opp. Livets omstendigheter har ført dem bort fra henholdsvis biologi- og veterinærutdanning. Nølende blir de forelsket, særlig fordi Joel har bestemt seg for å ikke ha nærkontakt med mennesker han bryr seg om. 

Som leser kommer man tett under huden på Callie, og hun er svært enkel å like. Joel er også likandes kar. Han sliter med å akseptere sin skjebne, og det er en stor utfordring han ikke helt vet hvordan han skal takle. Han har omsider funnet litt fred og ro, men det har vært en lang reise å komme dit. 

De to hovedpersonene er sympatiske, og man unner dem alt godt, selv om hindringene som er lagt i veien for deres kjærlighet er av en så subtil karakter, som synskhet må sies å være. 

Man kan ikke unngå å leve seg inn i deres følelser og tanker. Jeg både gråt og lo med Callie og Joel.

Det er dessuten noen veldig gjenkjennelige problemer som i boken blir behandlet med finfølelse og kløkt, og som jeg tror de fleste lesere kan forholde seg til. Romanen stiller i tillegg et stort spørsmål: Hvordan ville du ha levd ditt liv dersom du visste hvordan det endte? 

Selv om historien er både trist og nokså vemodig, sniker det seg likevel inn en stor dose solskinn som bryter gjennom de mørke skyene. Det er nemlig noe livsbekreftende ved selve handlingen. Selv om man kanskje vet hvordan det hele ender, handler det om å leve livet og få mest mulig ut av den tiden man har. Om å ikke la seg stoppe av det som virker så sikkert, og ikke minst om å ha evne til å gi slipp og gå videre. Det synes jeg er både vakkert og rørende.

Jeg likte denne boken svært godt. Den er annerledes og meget livsbejaende. Den er romantisk og full av kjærlighet på så mange ulike vis. Den forteller en historie om å leve livet, og prøve å oppfylle sine drømmer før det er for sent. For ingen vet hva fremtiden egentlig vil bringe. 

"Synet av deg" er en ualminnelig gripende roman som er både vakker og trist på en og samme tid.

Dette er en særdeles fin debutroman, og jeg vil definitivt holde et øye med Holly Miller og håpe på at det kommer flere bøker fra hennes hånd. "Synet av deg" spiller så definitivt på de rette strengene. Anbefales varmt!

torsdag 10. desember 2020

"Julens ni liv" av Florence McNicoll

Julens ni liv
Florence McNicoll
Roman
304 sider
Oversatt av Veronica Garten
Cappelen Damm
2020

Florence McNicoll er et pseudonym for skribent og redaktør Sophie Wilson, som jobbet flere år i forlagsbransjen før hun ble frilansskribent. Florence bor i Barcelona og er katteelsker på sin hals. Hun gir fast støtte til Battersea hunde- og kattehjem i London.

Vil Londons mest ensomme katt finne et nytt hjem til jul?

Det nærmer seg jul på Battersea omplasseringshjem for hunder og katter, og Laura Summers er desperat etter å finne et hjem til Felicia, en rufsete, engstelig hunnkatt med et hjerte av gull. Kjæresten hennes, Rob, kan ikke forstå hvorfor hun bruker så mye tid på jobben, men for Laura er ikke dyrene bare en jobb - de er selve livet. Hun trenger en partner som forstår det - gjør hun ikke?

I løpet av desember møter Laura ni mennesker, som alle trenger litt selskap og kjærlighet til julehøytiden, og de finner det i sine nye kjæledyr. Det eneste skåret i gleden er at ingen av dem velger Felicia. Men når den kjekke Aaron plutselig står i døren, blir han ikke bare sjarmert av den kresne Felicia, men også av Laura...

"Julens ni liv" er en hjertevarm og emosjonell bok som er perfekt for mørke desemberkvelder.

Romanen er godt skrevet i et lett forståelig språk, og karakterene er for de flestes vedkommende autentiske.

De fremstår som realistiske, og er stort sett enkle å like. Problemene deres er lette å identifisere seg med og derfor svært troverdige. Karakterene er helt klart med på å bære boken og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse.

Laura er en meget sympatisk hovedperson. Hun er veldig snill, men har dessverre ikke en kjæreste som forstår den hengivenheten hun har til jobben sin på Battersea omplasseringshjem for hunder og katter. Jeg må innrømme at jeg mislikte kjæresten omtrent umiddelbart, og især når jeg sammenlignet han med den mye mer dynamiske Aaron, en mann som hun møter på arbeidet og knytter seg til, da de begge har en forkjærlighet for den samme katten. Jeg ønsket virkelig at Laura skulle gjøre det slutt med kjæresten, ettersom jeg trodde at hun ville bli mye lykkeligere uten han. Etter hvert innser heldigvis Laura at kjæresteforholdet til Rob kanskje ikke er det aller beste, og at hun i så henseende har noen viktige beslutninger å ta. Jeg måtte av den grunn hele tiden fortsette å lese for å se hvordan det ville ende opp for henne.

I tillegg var det interessant å lese om alt det som hendte på omplasseringshjemmet og hvorledes de tok vare på alle dyrene der. Det var et mye mer omfattende arbeid enn det jeg på forhånd hadde trodd, og kan derfor si nå i ettertid at jeg har fått en dypere respekt for alle som jobber på lignende steder. For øvrig ble jeg forelsket i noen av kattene på Battersea, og da spesielt Felicia. Jeg likte godt hvordan forfatteren evnet å formidle kattene med hver sin egen lille personlighet, noe som fikk dem til å virke veldig søte. 

Selve tittelen på romanen er nok en referanse til de antatte ni livene som katter er ment å ha, men også de ni menneskene i historien hvis liv endres på grunn av at de har adoptert et dyr. Det var ganske trist å lese noen av historiene til kattene og om årsakene til at de i første omgang hadde havnet på omplasseringshjemmet.

Bortsett fra Laura, får vi også god kjennskap til ni ulike mennesker, og hvorfor de ønsker å adoptere en pelskledd venn. Kattene var i høy grad flinke til å velge sin perfekte følgesvenn (adoptivforelder) og via dem få et nytt hjem.

Florence McNicoll skriver godt og lettflytende. Hun vet så absolutt hvordan man skal fange leserens oppmerksomhet, og hun gjør det med en historie som kombinerer drama, romantikk, opprørthet, fortvilelse og håp, og som høyst sannsynlig vil bevege selv de kjøligste hjerter. McNicoll har ytterligere en realistisk skrivestil og benytter svært så levende beskrivelser av både karakterer og miljø.

Tematikken er gjenkjennelig, og tar blant annet for seg funksjonshemming, ensomhet og ikke minst mangel på selvtillit.

"Julens ni liv" er en svært hyggelig og varm roman. Den er oppslukende og derfor vanskelig å legge fra seg. Som julegave vil den garantert falle i smak hos enhver dyreelsker.

En perfekt roman å kose seg med i julen!

onsdag 2. desember 2020

"Tante Plante reiser til Nordpolen" av Stine Heggedal

Tante Plante reiser til Nordpolen
Stine Heggedal
Illustrasjoner: Natalia Popova
Barnebok, 3-6 år
53 sider
Blomsterengen forlag
2020

"Tante Plante reiser til Nordpolen" er forfatter Stine Heggedals andre bok om Tante Plante.

Bli med på juleeventyr med Tante Plante, Emmy Eplesaft, Sam Søledam og alle de andre i Stine Heggedals magiske univers.

Dropp sjokoladekalenderen i år og bruk heller pengene på boken "Tante Plante reiser til Nordpolen". Jeg kan garantere at du vil få mye mer kvalitet for pengene - og du sikrer deg samtidig dine barns oppmerksomhet via en lesestund nå i tiden før jul. Førjulstid betyr hygge og tid med familien, og Tante Plante er verdt å samles om for både store og små.

Det er julaften i Poppelskogen, og den mystiske Tante Plante er i ferd med å pynte juletreet. Plutselig kommer et brev fykende ut av peisen. Det er Daniel Due som har sluppet det ned i pipa på huset. Brevet er fra Nissemor. Hun skriver at verken julenissen eller alvene klarer å lage leker, og at de dermed ikke har julegaver til barna. Nissemor trenger hjelp fra Tante Plante! 

Tante Plante skynder seg av gårde, og får med seg sine to gode venner, Emmy Eplesaft og Sam Søledam. De tar den magiske snarveien gjennom Eventyrskogen til Nordpolen. Den er litt skummel, men da går det raskere. 

Rekker Tante Plante og vennene hennes frem i tide? Klarer de å redde julegavene?

"Tante Plante reiser til Nordpolen" forteller en sjarmerende, livlig og humoristisk fortelling som adresserer noe de fleste barn kan kjenne seg igjen i - frykten for at det ikke blir noen julegaver. 

Stine Heggedal formidler sin historie i et lett tilgjengelig språk, og treffer tidsånden bl.a. når det gjelder hvor lett det er å bli hektet på smarttelefoner.

Vennskap er selvfølgelig hovedtemaet, men det å kunne glede andre, selv de man kanskje ikke liker så godt, er også et viktig emne, som forfatteren behandler på en måte som er lett forståelig for barn.

Stine Heggedal har også en fabelaktig evne til å se hva som beveger seg av tanker og ideer i hodet til Tante Plante, og som alltid er det en glede å få et innblikk i hovedpersonens liv. Hun har et stort hjerte, og er utrolig omsorgsfull. Tante Plante ønsker det beste for alle, og er derfor lett å bli glad i.

Natalia Popovas livlige, uttrykksfulle og fargerike illustrasjoner spiller godt på lag med handlingen, og passer perfekt til bokens magiske stemning.

"Tante Plante reiser til Nordpolen" er ideell for høytlesning til de aller yngste, men den kan også leses selv av barn i småskolen.

Kombinasjonen av flotte illustrasjoner og en nydelig fortelling går bare rett inn, og historien fenger fra aller første side.


fredag 13. november 2020

Julekrim 2020

Julekrim 2020
- 10 krimnoveller fra de beste forfatterne
Julehefte
96 sider
Capitana og Egmont
2020

Årets julekrim fra ti av Norges fremste krimforfattere.

Her er juleheftet for deg som foretrekker spennende historier fremfor søte julesanger og grønne, glitrende trær. 

I "Julekrim 2020" har man samlet et knippe noveller fra flere av Norges fremste krimforfattere, Her kan du lese noveller fra Hans Olav Lahlum, Jørn Lier Horst, Knut Nærum, Jørgen Jæger, Myriam H. Bjerkeli, Knut Aust, Sven Elvestad, Thomas Enger, Tom Egeland og Unni Lindell. 

Årets julehefte byr på en av de første litterære tekstene Hans Olav Lahlum skrev som 19-åring i 1992; "Menneskefluene". 19 år var også Sven Elvestad når han skrev "Mord i D...gate 63" i 1903. Navnet Sven Elvestad sier deg kanskje ingenting, men er du bevandret i norsk kriminallitteraturs historie, vet du at det mest kjente pseudonymet hans var Stein Riverton, og i årets julehefte får du servert en klassiker av legendariske Svein Riverton; "Detektivens opplevelser". Riverton har lånt navn til Rivertonklubben og Rivertonprisen (Den gylne revolver).

Her er ti grøss du kan nyte mellom ribbe, pinnekjøtt, juletorsk og akevitt.