fredag 18. oktober 2019

"Tomme hjerter" av Juli Zeh

Tomme hjerter
Juli Zeh
Thriller
304 sider
Oversatt fra tysk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Juli Zeh er født i Bonn i 1974. Hun har studert tysk litteratur samt europeisk og internasjonal jus, og har tidligere jobbet for FN i New York og Kraków. Hun gjorde seg bemerket da hun debuterte i 2001 med den europeiske samtidsromanen "Ørn og engel" (2004), og har mottatt en rekke priser for bøkene sine. Blant annet ble hun i 2005 beæret med P.O. Enquists pris, som tildeles en lovende, yngre europeisk forfatter.

Det er vanskelig å ikke lese dystopiske fremtidsromaner politisk. Sannsynligvis fordi de handler om akkurat dette: fremtiden. De tar utgangspunkt i potensielt fatale konsekvenser av den avdemokratiseringen og dehumaniseringen som foregår i vår egen samtid, og unngår derfor ikke med å stille spørsmålet: Hva gjorde vi - eller rettere sagt - hva gjør vi galt?

Derfor er det også vanskelig å la være å lese Juli Zehs fremtidsroman "Tomme hjerter" som en direkte kritikk av høyredreiningen som har funnet sted i vår tids Europa og USA.

"Tomme hjerter" foregår i Tyskland i 2025. Krigen i Syria er over, Donald Trump er blitt stuerein, FN er i ferd med å bli oppløst og Europa har beveget seg i en radikal nasjonalistisk retning.  Angela Merkels dager som forbundskansler er talte, og Tyskland styres nå med jernhånd av det populistiske og høyreorienterte partiet BBB (Bevegelsen for bekymrede borgere). Når BBB tilbyr mennesker en mulighet til å bytte stemmeretten sin mot en gratis vaskemaskin, takker hele 67 prosent av den tyske befolkningen ja til tilbudet.

Hovedpersonen Britta Söldner lever et harmonisk familieliv med ektemann og barn i en stilig funkisbolig i den mellomstore byen Braunschweig, men har en særs spesiell måte å forsørge seg selv og sin familie på.

Sammen med den datakyndige Babak Hamwi driver hun klinikken Broen. I henhold til skiltet på inngangsdøren til klinikken, tilbyr de "Self Managing, Life Coaching og Ego Polishing" (eller ulike former for selvmordsforebygging) og noen ord til som ikke har det ringeste å gjøre med det de virkelig driver med. For bak den offisielle fasaden skjuler det seg en mildt sagt lyssky virksomhet som drives på kanten av loven. Ved hjelp av en avansert algoritme, søker de etter suicidale mennesker på nettet, som deretter kan settes i kontakt med organisasjoner som trenger selvmordsbombere. Det kan være alt fra miljøaktivister til jihadister. Disse menneskene får dermed en opplevelse av mening med å ta sitt eget liv. Hittil har Britta og Babak ikke bare dominert, men også hatt den fullstendige oversikten over det tyske terrormarkedet.

Britta tjener gode på virksomheten, noe som har muliggjort et komfortabelt liv for ektemannen, en gründer hvis nystartede foretak ennå ikke har gått med et overskudd, og deres syv år gamle datter. Verken ektemannen eller datteren vet hva Broen egentlig driver med, og de er heller ikke spesielt nysgjerrige.

Men Brittas perfekte verden får seg en alvorlig knekk når et selvmordsangrep på flyplassen i Leipzig mislykkes. Selv om hun er sikker på at Broen ikke var involvert i dette terroranslaget, opplever hun en rekke merkelige hendelser i etterkant, inkludert flere observasjoner av et mistenkelig kjøretøy, et mystisk innbrudd på klinikken, og en velstående investor som plutselig ønsker å spytte penger inn i ektemannens foretak.

Så langt har Britta og Babak vært alene i bransjen, men kan det være at en ukjent rival ønsker å presse dem ut av markedet? Britta fornemmer i hvert fall fare og går i dekning med Babak og deres nyeste og kanskje hittil mest spesielle pasient, for å omgruppere og pønske ut sitt neste trekk.

De må legge en plan for å vinne makten tilbake, og kanskje kan de også redde Tysklands framtid.

"Tomme hjerter" er en bok om hvor vemmelig forskrudd en tenkt fremtid kan være.

Romanen er ubehagelig lesestoff, men Zehs prosa er også lett og troverdig. Språket er flytende og består ofte av tanker og tale, som sammen med den forrykende handlingen gjør boken rask å lese.

Plottet utfolder seg elegant, det forhaster seg aldri. Det er helt klart den mest uhyggelige boken jeg har lest på lenge. Jeg kan ikke slutte å tenke på den, så stort inntrykk har den hatt på meg.

Men dette er en bok som balanserer det mørke med humor.

Når det gjelder karakterene, fungerer både Britta og Babak godt, de er autentiske og de kryper inn under huden på deg.

Det er tydelig å merke seg at forfatteren har et godt grep om både dialoger, person- og handlingsbeskrivelser. Jeg er sikker på at det er de antidemokratiske strømningene i USA og Europa, og spesielt Tyskland som har inspirert Zeh.

Her er det rikelig med stoff til refleksjon, debatt og samtaler. Det er både en litterær glede og en intellektuell berikelse å lese "Tomme hjerter".

For øvrig er boken sømløst og smidig oversatt av Eivind Lilleskjæret.

Med unntak av en noe treg start, trekker Zehs engasjerende skrivestil deg inn en handlingsmettet historie, med uventede vendinger, og en avslutning som er overraskende, men også tilfredsstillende. Som mange andre gode bøker, med en spennende og tidivs humoristisk overflate, reiser også "Tomme hjerter" alvorlige og urovekkende spørsmål om hvor våre samfunn er på vei og hvordan vi som enkeltpersoner kan, eller burde, respondere på det som er i ferd med å skje rundt oss. Kort sagt, boken er både morsom og tankevekkende, og dermed leseverdig.

mandag 14. oktober 2019

"Stjerner over Paris" av Pam Jenoff

Stjerner over Paris
Pam Jenoff
Roman
376 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2019

Pam Jenoff har gitt ut flere historiske romaner, og har opparbeidet seg en stor leserskare. "Stjerner over Paris" er hennes andre roman på norsk, etter "Skjulestedet". Begge bøkene har ligget på New York Times' bestselgerliste.

Jenoff er utdannet advokat og har også jobbet for den amerikanske utenrikstjeneste i Europa, blant annet ved konsulatet i Krakow. Hun bor sammen med mann og tre barn i nærheten av Philadelphia.

Etter krigen, i 1946, jobber Grace Healey, som for øvrig har vært enke i nesten ett år, i New York som sekretær for en immigrasjons-advokat. Selv om jernbanestasjonen Grand Central Station ikke er et sted hun vanligvis går gjennom på vei til jobb, gjør hun det én morgen. Under en benk, finner hun en forlatt koffert. For nysgjerrig til å motstå fristelsen, åpner hun kofferten og finner tolv fotografier av forskjellige kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.

Det viser seg at kofferten har tilhørt en britisk statsborger ved navn Eleanor Trigg, lederen av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter under andre verdenskrig.

De tolv avbildede kvinnene ble sendt på oppdrag til europeiske land som nazistene okkuperte. Ingen av dem vendte tilbake, og skjebnen deres forble et mysterium. Fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med disse kvinnene, begynner Grace i all hemmelighet å gjøre undersøkelser, og det blir snart klart at hun står overfor en mildt sagt forbløffende historie.

I 1940 hadde statsministeren i Storbritannia, Winston Churchill, godkjent opprettelsen av Special Operations Executive, som regel bare kalt SOE, og gitt den i oppdrag å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.

Siden da hadde SOE utplassert nærmere tre hundre agenter på kontinentet for å ødelegge ammunisjonsfabrikker og jernbanelinjer. Flesteparten av dem ble sendt til Frankrike som en del av en enhet som ble kalt Seksjon F, for å svekke infrastrukturen og bevæpne de franske partisanene forut for den allierte invasjonen som det lenge hadde gått rykter om.

Men et stadig økende antall agenter hadde blitt arrestert.

Derfor ble det besluttet at man skulle begynne å rekruttere og trene opp kvinnelige spioner. Eleanor Trigg fikk i oppgave å lede prosjektet, rekruttere jenter og lære dem opp til å være kurér og radiooperatør for Storbritannia i det tysk okkuperte Frankrike. Ved SOE hadde nemlig Eleanor vunnet alles tillit ved hjelp av kunnskaper, dyktighet, en aldri sviktende sans for detaljer, og en imponerende hukommelse.

Det fantes ingen spesiell bakgrunn som utgjorde en ideell agent, og heller ingen bestemt utdannelse. Det dreide seg mer om en fornemmelse av at en person kunne utføre jobben. Gløgge, tilpasningsdyktige og med gode franskkunnskaper.

Eleanor er en streng leder og egentlig ganske så avskyelig. De færreste av rekruttene liker henne noe særlig, likevel respekterer de henne.

Marie Roux sitter på en kafé og leser en diktbok når hun blir oppsøkt av en mann i førtiårene. Etter en kort diskusjon om fransk poesi, inklusiv at hun leser for ham på fransk, gir han henne et visittkort med en påskrevet adresse. Dette leder til at Roux blir rekruttert som hemmelig agent i Triggs nye avdeling ved SOE.

Via Maries synsvinkel blir vi fortalt om den ekstremt tøffe opplæringen som jentene må igjennom, samt farene ved å bli utplassert i det nazi-okkuperte Frankrike. Vi blir også vitner til spionoperasjonene på nært hold og får vite hvor tilpasningsdyktige agentene må være hvis de skal overleve.

"Stjerner over Paris" er inspirert av den virkelige heroiske innsatsen til et knippe kvinner under andre verdenskrig. Det er en roman om et utrolig mot, søsterskap og evnen til å overleve, selv under de verst mulige forhold.

Historien handler ikke om feltherrer og store slag, men om det nettverket som opererte i skyggen av de allierte styrkene.

Romanens handling følger tre forskjellige tidslinjer, og tre kvinner som prøver å finne sin egen vei i hver sin individuelle situasjon.

Jeg ble umiddelbart fengslet av den heltemodige innsatsen til de tapre kvinnene i SOE.

Som forfatter av historiske romaner må man hele tiden passe på å overholde den hårfine balansen mellom romanens behov og forpliktelsene overfor den historiske integriteten. Noen av personene og hendelsene i "Stjerner over Paris" er basert på fakta, men romanen er likevel først og fremst fiksjon. Det er umulig å gi en nøyaktig beskrivelse av de heltegjerningene som ble utført av de mange kvinnene som arbeidet for SOE, så forfatteren har i følge sitt etterord latt Marie og de andre kvinnelige agentene i boken stå som representanter for dem, inspirert av dem.

At Pam Jenoff har gjort sitt forarbeid, levnes det ingen tvil om. Alle scener, uansett hvor de foregår, vitner om grundig research, og som leser tviler jeg aldri på hva jeg blir fortalt.

Jenoff tegner karakterene sine levende, og man føler med dem i alle de fortredeligheter de må gå igjennom. Ting blir forklart tydelig, og man kan like det eller ikke, men språket er flytende og historien så engasjerende at man ikke har lyst til å legge boken fra seg før den er ferdiglest.

Gjennom de tre kvinnene, maler forfatteren en uforglemmelig historie som ikke bare er spennende og velfortalt, men som i tillegg er godt skrudd sammen. Også oversetteren – Benedicta Windt-Val – fortjener stor ros.

"Stjerner over Paris" er en bok som kommer til å sitte i meg lenge. Den er velskrevet, og karakterene er minneverdige. Dessuten byr den på flere overraskelsesmomenter. At historien er inspirert av virkelige mennesker og begivenheter, gir den bare mer gjenklang enn andre lignende bøker. For øvrig var det ikke utfordrende å følge de mange handlingstrådene.

Du trenger hverken å ha et forhold til historisk fiksjon eller krigshistorier generelt for å dra utbytte av romanen, bare du liker en god og velskrevet historie.

"Stjerner over Paris" er nemlig en blendende god bok. Så er det sagt.

lørdag 5. oktober 2019

"De underlige og den merkelige boksen" av Anette Moe

De underlige og den merkelige boksen
Anette Moe
Illustratør Esther Van Huisen
Barnebok, 6+
50 sider
Drøm forlag
2019

Anette Moe er født i Kristiansand. Hun er utdannet sosionom og har en videreutdannelse i Human Resources. Ved siden av skrivingen jobber hun som arbeidsveileder. Anette er en tvillingmamma med livlig fantasi, som leser mye for sine to små. Dette er hennes tredje barnebok.

Esther Van Huisen har jobbet som profesjonell natur- og paleokunstner i over 20 år. Uteksaminert fra kunstskolen i Groningen, Nederland i 2004. Hun benytter tradisjonelle teknikker, som maling, blyant og tusj. Esther liker å sette seg inn i detaljene, og vise frem personligheten bak dyrenes øyne. Hun har illustrert mange bøker, hvorav noen er prisbelønnet både i Norge og i utlandet.

Klima og miljø sto høyt på dagsordenen i kommunevalget som nettopp har vært. Kanskje barna dine også la merke til det?

Marin forsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Forskerne anslår at det vil finnes mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom vi ikke foretar oss noe.

Men det kan være vanskelig å gjøre et såpass stort emne forståelig for mindre barn.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok som vil gi voksne en fin anledning til å snakke om miljøproblemer med barn i alderen 6 år og eldre.

Helt sør i Norge, ikke langt fra vårt eldste fyr i Lindesnes, bor eremittkrepsen Muskelbunten og eremittkrepssjørosen Tanja. De har bodd i hula på havets bunn så lenge Muskelbunten kan huske. Tanja har mast om å flytte noen ganger. Den utforskertrangen har ikke Muskelbunten. Han liker ikke forandringer og trives best når ting er som de alltid har vært.

Den siste tiden har det kommet svært mye søppel ovenfra. Bare på én uke har det skjedd tre ganger.

Tanja mener at de må komme seg bort. De kan i hvert fall ikke bli boende i hula. Der kommer alt bare til å bli verre, med alt det søppelet som har begynt å dukke opp.

Muskelbunten vet at hun har rett, selv om han elsker den lille hula og egentlig ikke vil flytte. Der er han nemlig trygg for alle farer som lurer i det store, mørke havet.

På den annen side hører ikke søppel hjemme i havet. Det er farlig. De har hørt skrekkhistorier. Mange dyr forveksler søppel med mat. Når de spiser det, blir de til slutt kvalt.

De må komme seg av gårde. Men de kan ikke la naboen, og deres eneste venn, Edvard bli igjen der. Edvard er en languster. Han ligner på en hummer, men har ikke klosakser.

Han bor ikke langt unna, i en sprekk i fjellet. Men når de kommer frem til sprekken der Edvard bor, er den tom.

Dermed må de to vennene ikke bare legge ut på en farlig reise, for å finne et trygt sted å bo, men også for å lete etter Edvard.

På veien kommer de over en merkelig boks med noe rart inni. Når de prøver å undersøke boksen, vet de ikke at noen iakttar dem med nysgjerrige øyne. Mange farer lurer i havets mørke. Men den største trusselen skal vise seg å komme fra land. Sjødyrene må flykte for livet, men skjønner snart at jo flere venner de får samlet, desto sterkere blir de.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok laget for å formidle problematikk knyttet til plastforurensing i havet.

Boken minner innholdsmessig om "Krabben Klara og konkylien" av Hildegunn Bjelland som også handler om hvor viktig det er å passe på havet og dyrelivet og hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall. Tanken er at barn tidlig skal få kunnskap om hvilke utfordringer planeten vår står overfor.

Det er viktig at barna får vite hvorfor plastforurensing er en trussel mot dyrelivet i havet, og hvordan marine dyr blir påvirket av plasten.

Derfor er boken med på å trekke barna inn i et univers der klima- og miljøproblemer er en naturlig og relevant del av de utfordringene dyra står overfor i historien.

Formatet og forsiden er tiltalende. Kapitlene er korte og oversiktlige. Handlingen drives godt fremover, og lysten til å lese videre øker underveis.

Boken er illustrert med stor detaljrikdom og flotte farger av Esther Van Huisen, og tegningene supplerer historien, så det er en fryd å dvele ved dem (selv eller med et barn ved siden av) mens man leser boken.

Boken er 50 sider lang, noe som gjør den overkommelig å komme i gang med som høytlesningsbok. Dessuten er språket også bra, med tanke på en høytlesningssituasjon, eller som en bok de litt større barna kan lese selv.

"De underlige og den merkelige boksen" er en praktfull bok! Jeg er sikker på at den vil vekke miljøengasjement hos både store og små.

"De underlige og den merkelige boksen" er så definitivt en bok som kan benyttes som utgangspunkt for mange konstruktive samtaler om hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall.

søndag 29. september 2019

"Bjørnar" av Malin Falch

Bjørnar
Malin Falch
med Regine Toften Holst
Tegneseriebok
Alder: Barn 9-12
63 sider
Egmont Kids Media
2019

Serieskaper Malin Falch (f. 1993) kommer fra Trondheim. Hun tok sin utdannelse i San Fransisco på det prestisjetunge Academy of Art University.

Der vant hun tre studentpriser, for beste design, beste animasjon og beste bakgrunnsdesign. Falch har tidligere jobbet for spilldesignselskapet Zynga Inc., men sa opp jobben for å flytte til Norge og jobbe med Nordlys-serien.

Malin Falchs debut-tegneserie vant både Arks barnebokpris og Pondus-prisen i 2018! Bokserien Nordlys er en portalfantasy med røtter i norsk folketro.

"Bjørnar" er en historie fra Nordlys-universet, som finner sted 30 år før Sonjas reise til den magiske Jotundalen.

De snakkende dyra i Jotundalen er truet av vikingene som jakter nådeløst på dem, utstyrt med våpen og feller. En kamp for skogens framtid - og overlevelse - har startet.

I denne frittstående historien fra Nordlys-universet får du vite hvor den godmodige Bjørnar kommer fra, og hvordan han endte opp med å bli en god venn av Espen. Dette er en hjertevarm, vemodig og nydelig historie fortalt og skisset av Malin Falch - forfatteren av Nordlys-bøkene - og er deretter rentegnet av talentfulle Regine Toften Holst.

Dette forseggjorte fantasyuniverset byr på action, humor og spenning, og de ville fargene og stemningen dem imellom gjør lesingen til en utsøkt visuell glede.

"Bjørnar" byr på en herlig og spennende historie som kan leses av både barn og voksne. Jeg ble fanget av fortellingen og de flotte illustrasjonene.

En stor anbefaling fra meg - selv for den som ikke vanligvis leser tegneseriebøker.

torsdag 26. september 2019

"Alle våre hemmeligheter" av Hannah Beckerman

Alle våre hemmeligheter
Hannah Beckerman
Roman
415 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2019

Hannah Beckerman har i mange år arbeidet som produsent for britisk TV i kanalene BBC, Channel 5 og Discovery. Hun er nå forfatter på heltid i tillegg til å være journalist, kulturanmelder og radiopersonlighet. Hannah bor i London med sin mann og datter.

Alle familier bærer på hemmeligheter. Ikke minst gjelder det familien til Audrey Siskin.

Audreys to voksne døtre, Lily og Jess, har ikke snakket med hverandre på flere tiår, og de to barnebarna har som følge av dette aldri fått lov til å møte hverandre.

Lily Goldsmith, den eldste av døtrene, har oppnådd det de fleste kvinner streber etter. Hun har en høytflyvende karriere innen markedsføring, en kjekk ektemann med en god jobb, et flott hus og en tenåringsdatter. Jess derimot er enslig forsørger for sin tenåringsdatter. Hun har trang økonomi, og et hjem som trenger en omfattende renovering.

En vesentlig kilde til uvennskapet mellom de to søstrene, daterer seg til en torsdag morgen før skoletid i 1988. Noe skjedde, men siden da har ikke Jess villet røpe hva som hendte, men konsekvensen av hendelsen er at hun nekter å ha noe med søsteren å gjøre.

Audrey har fått uhelbredelig brystkreft, og vet at hun ikke har lenge igjen å leve. Med behandling vil hun kanskje forlenge tiden legene har forespeilet at hun har igjen. Kanskje hun ville ha levd i tjueto måneder, eller i tjuefire, i motsetning til de atten hun hadde fått nå. Men Audrey har sine grunner for å si nei til cellegiftbehandling, og uansett hvor mye noen prøver å overtale henne - enten det er Lily, Jess, barnebarna eller legen - kommer hun ikke til å ombestemme seg. Likevel er hun fast bestemt på å leve det som er igjen av livet til det fulle.

I mange år har Audrey klynget seg til håpet om at hendelsene fra døtrenes barndom til slutt vil føre Lily og Jess sammen igjen. Nå har hun bestemt seg for å gjøre et siste forsøk på å reparere sin ødelagte familie, men til og med hun er kanskje ikke forberedt på å bli kjent med den hemmeligheten Jess har holdt skjult det meste av livet.

Kan gamle sår leges og hva skal egentlig til for å kunne gi og å få tilgivelse?

"Alle våre hemmeligheter" er en usedvanlig vakker bok.

Historien er både gripende, følsom og tankevekkende, og beveger seg mellom fortid og nåtid, fra 1980-tallet til dagens London.

Språket er godt og veldig beskrivende, noe som gjør boken til en glede å lese, især for meg, som leser mye krim, der språket som regel hverken er poetisk eller spesielt vakkert.

Selv om jeg ikke har lest romanen på originalspråket engelsk, mener jeg at det er en fortreffelig oversettelse; den klinger godt på norsk.

Hannah Beckerman beskriver menneskesinnet og de tingene, store og små, som vi alle strever med i et gjenkjennelig språk og tar opp temaer som er aktuelle og frem for alt menneskelige.

Hun utforsker komplekse og dysfunksjonelle familierelasjoner. Beckerman undersøker videre båndet mellom mødre og døtre, men også det som er mellom søstre. Hun ser på hvordan fortidens hendelser fortsatt påvirker og vever seg sammen med nåtiden, og hvilke konsekvenser og negative innvirkninger de har gitt karakterenes nåtidige liv. Særlig er Jess så opptatt av at datteren Mia ikke må gjøre de samme feilene som hun gjorde, at hun knapt vet hvem datteren er og hvilke ambisjoner hun har.

Romanen forteller historien om en familie, og hvordan langvarige oppfatninger kan gjennomsyre både forhold og følelser. Forfatteren har strukturert sin roman på upåklagelig vis, og gir oss et meget godt innblikk i livene til de ulike karakterene. Vi blir kjent med både Lily og Jess, samt deres to døtre, og moren Audrey. Vi blir også tatt med tilbake til hendelsene i juni 1988, tiden da denne en gang så kjærlige, tett sammensveisede familien ble revet i stykker, og som siden ikke har blitt gjenopprettet igjen.

Fortellerperspektivet veksler kapittelvis mellom Audrey, Lily og Jess. Til å begynne med tenkte jeg at kanskje Lily visste hvorfor Jess var så sint på henne, men at hun ikke ville fortelle det til moren Audrey. Etter hvert ble det tydelig at Lily ikke hadde noen som helst anelse om hvorfor søsteren ikke ville ha noe med henne å gjøre.

De to søstrene, Lily og Jess, kunne for øvrig ikke vært mer forskjellige. Lily er vellykket, velstående og dreven. Jess derimot er en enslig mor med anstrengt økonomi, og ikke spesielt tilfreds med hvordan livet har utartet seg for henne.

Historien er engasjerende, og får deg hele tiden til å gjette hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre morgenen i 1988. Jeg hadde forestilt meg nær sagt alle slags ting, men kunne umulig forutsi det som omsider ble avslørt.

Jeg hadde store problemer med å legge fra meg boken fordi jeg syntes det var så mye gjenkjennelig i den. Og for å være ærlig, det var uunngåelig å ikke få tårer i øyekroken underveis. Enn videre var selve avslutningen av det sjokkerende slaget.

"Alle våre hemmeligheter" er et godt stykke fiksjon som utforsker hemmeligheter og familiedynamikk. Romanen kan ikke anbefales varmt nok. Da jeg var ferdig med å lese den, satt jeg stum og stille fylt med innsikt og visdom fra en stor forfatter.

tirsdag 17. september 2019

"Myrgraven" av Val McDermid

Myrgraven
Val McDermid
Thriller
416 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2019

Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist. I dag er hun forfatter på heltid og bosatt i både Cheshire og Edinburgh. Bøkene hennes er oversatt til 40 språk og har solgt over 16 millioner eksemplarer. I tillegg til å storme bestselgerlistene i årevis har bøkene hennes vunnet en rekke priser.

Val McDermid har skapt mange av krimsjangerens uforglemmelige skikkelser: journalist Lindsay Gordon, kriminalsjef Karen Pirie og profileringsekspert og psykolog Tony Hill. Bøkene hennes er delt inn i fire serier: Lindsay Gordon, Kate Brannigan, Karen Pirie og serien om Tony Hill og Carol Jordan. Sistnevnte begynte med "Sirenenes sang" som vant Gold Dagger for beste krimbok i 1995.

Tre kan holde på en hemmelighet - om to av dem er døde.

Alice Somerville og mannen hennes har reist til det skotske høylandet for å grave fram to verdifulle motorsykler, som bestefaren hennes stjal og gjemte mot slutten av annen verdenskrig. Men da de skal grave opp den andre sykkelen, finner de en mannsarm. En hel kropp blir til slutt gravd frem i myren. Først tror de at mannen har ligget der siden krigen, før de finner et par Nike joggesko. Mannen viser seg å ha tilknytning til en annen historisk drapssak, og sannheten som avdekkes er mer uhyggelig enn Karen Pirie kunne forestille seg.

"Myrgraven" er en spennende og velskrevet roman, noe som ofte er tilfellet når Val McDermid utfolder seg.

Underveis blir vi introdusert for det skotske politiets verden, hovedperson Karen Pirie, og hennes medarbeidere. Selv om det er en forholdsvis omfangsrik bok, er McDermid svært kapabel til å opprettholde spenningen og holde leseren involvert i hendelsene.

Karen Pirie er kriminalsjef ved Avsnittet for historiske saker i Edinburgh, i Skottland. Hun er en tøff dame som har opplevd tragedie etter ganske nylig å ha mistet mannen hun elsket. I et forsøk på å legge fortiden bak seg, begraver hun seg i arbeidet sitt, men er konstant på vakt mot sin nye sjef, Ann Markie, som ikke har annet enn forakt for Karen, og bruker nesten enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene for henne. Ann Markie og Karen er av samme kjønn og like lynskarpe i hodet, men det er også det eneste de har til felles. For der Ann Markie ikke nøler med å bruke skitne metoder i sine forsøk på å diskreditere Karen, har Karen moral og skrupler.

Karakterene er godt skildret, og fremstår som troverdige med sine respektive særegenheter og sitt personlige rot. Men det skygger aldri for selve handlingen.

"Myrgraven" er den femte (og frittstående) thrilleren om Karen Pirie. Selv om jeg ikke har lest de foregående bøkene i serien, syntes jeg det var lett å følge historien. Og det tok ikke lang tid før jeg innså at Karen er en svært så likandes karakter.

Historien hopper frem og tilbake i tid, og den fortelles fra flere synsvinkler, uten at dette gjør det vanskelig å forstå handlingens gang. McDermid er en så dreven og brilliant forfatter at hun gjør overgangene mellom fortid og nåtid sømløse.

Handlingen finner sted i Skottland, og tar bl.a. leseren med på leting etter en begravd skatt, men som fører til funnet av en død person som har blitt etterlatt etter en forbrytelse begått flere år tidligere. Etterforskningen leder tilbake til 2. verdenskrig.

Jeg kan godt forstå hvorfor Val McDermids bøker har blitt så populære. Jeg ble nemlig dratt inn i historien med en gang, og syntes at karakterene var beskrevet på et svært så levende vis. Dessuten var spenningen godt bygd opp og overraskelsene sto i kø fra start til slutt.

McDermid har visstnok skrevet mer enn tretti romaner, og jeg kommer så definitivt til å lese noen av de som jeg ennå ikke har lest. Og selv om disse bøkene bare skulle vise seg å være halvparten så gode som "Myrgraven", har jeg likevel mange godbiter i vente.

Behøver jeg å si at jeg gleder meg mye til å lese mer av Val McDermid?

Hvis du setter pris på litt skitne, regntunge omgivelser, og foretrekker at hovedpersonene får lov til å ha et privat liv, vil du garantert like denne boken.

Jeg kan utvilsomt anbefale "Myrgraven"!

torsdag 12. september 2019

"Velkommen til Floras kafé" av Jenny Colgan

Velkommen til Floras kafé
Jenny Colgan
Roman
409 sider
Oversatt fra engelsk av Hege Frydenlund, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Jenny Colgan er forfatter av utallige bestselgende romaner. Hun er født i Skottland og har bodd i Nederland, USA og Frankrike. Til slutt valgte hun det fuktigste av alle disse stedene og bor nå rett nord for Edinburgh med mannen Andrew, hunden Nevil Shute og tre barn. Hun liker kaker, Doctor Who og veldig lange bøker. Du kan lese mer om Jenny på nettsiden og Facebook-siden hennes, eller følge henne på Twitter, @jennycolgan.

Første bok i ny serie fra bestselgerforfatteren Jenny Colgan!

Tjueseks år gamle Flora MacKenzie bor i den enorme storbyen London, dit folk drar når de vil starte på nytt, hvor hun jobber som advokatassistent i et stort advokatfirma.

Flora er egentlig fra Skottland. Hun er født og oppvokst på den vindfulle nordskotske øya Mure, men følte seg tvunget til å flytte da hun ikke følte at øyas innbyggere kunne la fortiden være fortid. I pulserende London kan hun derimot være helt anonym.

Da en viktig arbeidsoppgave likevel tvinger Flora tilbake til øya, befinner hun seg med ett i den samme tilværelsen som da hun dro derfra, blant brødrene sine som knapt er i stand til å utføre grunnleggende husarbeid, og en far hun ikke har snakket med siden moren døde.

Morens død preger fortsatt hele familien i sterk grad, og ikke minst brødrene har vanskeligheter med å glemme at Flora bare stakk fra alt og lot dem være igjen med ansvaret.

Flora er sikker på at hun ikke blir på øya mer enn høyst nødvendig, men når hun en dag kommer over en notisbok full av oppskrifter som har tilhørt moren, er hun ikke fullt så sikker lenger.

For mens hun tilbereder alle rettene som hun og brødrene husker fra barndommen, oppdager hun ikke bare sin egen kjærlighet til kokekunsten, hun blir også kjent med moren og familien på en helt ny måte.

Hun begynner å revurdere livet sitt, de valgene hun har tatt og den håpløse forelskelsen hun har for sin kjekke, men arrogante sjef Joel.

Og før hun vet ordet av det, er hun eieren av en liten støvete kafé på havna.

Flora er fascinert av det stille livet på stille livet på øya, og burde det ikke også være noen potensielle kjæresteemner der?

"Velkommen til Floras kafé" er en koselig, underholdende og kanskje litt forutsigbar feelgood-roman, bygd på samme mal som Jenny Colgans tidligere romaner, der landsbymiljø, identitetskrise og kjærlighet står i fokus.

Colgan har så definitivt funnet sin egen nisje. Bøkene hennes har en rød tråd om å finne tilbake til røttene, men også om hvilket liv man ønsker seg.

"Velkommen til Floras kafé" er en hjertevarm roman man kan ikke la være å bli forelsket i, og som leses raskt på noen få dager. Historien, karakterene og tematikken er enkle å forholde seg til, men likevel blir boken aldri kjedelig. Det er nemlig alltid problemer som må løses, det hoper seg innimellom opp for hovedpersonen, og når du tror du vet hvordan boken ender, så tar historien en uventet vending.

Og til tross for det litt alvorstunge utgangspunktet med morens død og Floras avstandstagende til familien og sine røtter, er dette en søt og morsom bok som er lett å lese. Jeg ble i det minste veldig godt underholdt, mens jeg ventet på at Flora ville innse at et godt liv ikke er noe som kommer av seg selv, men noe man må jobbe etter for å få.

For øvrig er miljøbeskrivelsene svært gode, slik at man nærmest føler seg tilstede i handlingen. Det er vanskelig å ikke få lyst til flytte på landet, og i særdeleshet til Skottland, når man leser romanen.

Bakerst i boken finner man oppskriftene på noen av de rettene som Flora tilbereder på sin kafé.

"Velkommen til Floras kafé" er en typisk feelgood-roman. Neglebitende er den imidlertid ikke. Men en god og avslappende bok fra en vindfull nordskotsk øy kan man alltids nyte. Det kan i hvert fall jeg.

Jeg gir romanen mine beste anbefalinger!

fredag 6. september 2019

"Camino Island" av John Grisham

Camino Island
John Grisham
Thriller
349 sider
Oversatt av Truls Holst Kopperud
Cappelen Damm
2019

John Grisham (f. 1955) regnes som en av verdens største spenningsforfattere, med mer enn 300 millioner solgte bøker. Med klassikere som "Firmaets mann", "Juryen", "Regnmakeren" og "Klienten" har han hatt enorm suksess også i Norge.

"Camino Island" er en morsom og spennende, men en litt utypisk thriller fra en av verdens mestselgende forfattere.

Fem av F. Scott Fitzgeralds uvurderlige originalmanuskripter, deriblant "Den store Gatsby", blir stjålet fra Firestone-biblioteket ved Princeton University. Tyvene tror de har begått det perfekte kupp, men som regel er det alltid noen som gjør en feil og etterlater seg spor, og de fleste av dem blir derfor raskt tatt. Men manuskriptene derimot er sporløst forsvunnet.

FBIs Rare Asset Recovery Unit gjør sitt beste med å finne de bortkomne manuskriptene som for øvrig er forsikret til den nette sum av 25 millioner dollar - et beløp det prestisjetunge forsikringsselskapet må betale hvis de ikke kommer til rette.

I et tett samarbeid med FBI starter forsikringsagenten Elaine Shelby en etterforskning. Hennes metoder grenser til det ulovlige, men er langt mer effektive enn de som er etter læreboka.

Hun rekrutterer den unge kvinnelige forfatteren Mercer Mann for å spionere på Bruce Cable, eieren av den populære bokhandelen Bay Books som ligger på Camino Island i Florida, og som mistenkes for å handle med stjålne bøker og sjeldne manuskripter. Det antas at Fitzgerald-originalene er i hans besittelse.

Mercer Mann lider av skrivesperre og tviler på sitt eget talent, selv om debutromanen hennes ble hyllet av kritikerne. Dessuten er hun helt blakk, så hun takker ja til oppdraget om å infiltrere den beryktede bokhandelen. Mercer har ytterligere en lang forhistorie på Camino Island. Hun tilbrakte somrene der som barn, og bodde sammen med bestemoren i en strandhytte.

Bruce Cable brenner for bøker og skrivekunst, og blir til stadighet sett lesende, ikledd en dress i kreppet lin, som han forresten eier et titalls av. Til tross for sine omhyggelige anstrengelser for å fremstå som en belest playboy, er Bruce innerst inne en ambisiøs forretningsmann. Han driver sin bokhandel godt og arrangerer boksigneringer der med ulike forfattere, flere av dem verdenskjente, og sørger for at bøkene deres blir solgt. I tillegg arrangerer han litterære samtaler og påkostede middager. Ifølge ryktene er kjelleren i bokhandelen hans et skattekammer av sjeldne manuskripter og verdifulle bøker. Men hvordan har han fått tak i de litterære skattene?

Øya Camino Island har et etablert litterært miljø med et par aktive forfattere, en årlig bokfestival og gode biblioteker. Pensjonistene liker fremdeles å lese og bruker penger på bøker. Det er rundt førti tusen fastboende på øya, som hvert år får besøk av en million turister, så det er massevis av folk innom bokhandelen til Bruce.

På utsøkt vis klarer Mercer å infiltrere bokhandelen, men jobben går ikke helt som planlagt. Hun blir nemlig god venn med Bruce Cable. De to blir faktisk nære venner. Dermed befinner hun seg i et dilemma. Hvis hun virkelig finner ut at han selger tyvegods, kan hun da medvirke til at et så godt menneske og nær venn ender opp i fengsel?

"Camino Island" er en lettlest roman med et høyt tempo. Uvanlig nok, beveger ikke Grisham seg denne gangen i et miljø med advokater og domstoler. I stedet er det forfatternes verden som utgjør romanens bakteppe.

Boken er velskrevet, men byr også på et overbevisende plott og flere overraskelser.

Dette er ikke litteratur som har filosofisk dybde eller vil sette sitt avtrykk i historien. Likevel mener jeg at "Camino Island" er blant de bedre bøkene fra Grisham, i det minste når det gjelder underholdningen og de gode miljøbeskrivelsene. I mine øyne er det nemlig ekstra morsomt å lese om forfattere og bøker, og koblingen til F. Scott Fitzgeralds manuskripter gir fortellingen et ekstra piff.

Karakterbeskrivelsene er kanskje ikke særlig dyptgående, verken når det kommer til hovedpersonen Mercer Mann eller Bruce Cable som for øvrig har en av de større rollene i boken, eller de mer sekundære karakterene. Når det er sagt, er det nok av interessante personligheter til å drive historien frem. Dessuten er John Grisham  svært god til å holde igjen informasjon vedrørende det som befinner seg under overflaten, og hvorfor de ulike karakterene handler som de gjør og hvilke krefter som driver dem blir tydelige først mot slutten av romanen. Dermed legger han til rette for underholdning og spenning hele veien.

Grisham har alltid vært på sitt beste når karakterene hans er i rettssalen, men denne romanen beviser at han kan skrive omtrent hva som helst.

Hvis du er ute etter en pust i bakken, der du bare skal lene deg tilbake og la deg underholde, og glemme alt stresset rundt deg, kan jeg varmt anbefale "Camino Island".

fredag 30. august 2019

"Vei, bok 2" av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Vei, bok 2
Sara B. Elfgren og Karl Johnsson
Tegneserieroman/Fantasy
Oversatt av Maria Moen Holsve
Egmont Kids Media Nordic
2019

Sara B. Elfgren er en av forfatterne bak "Sirkelen" og de andre bøkene i Engelsfors-serien. Hun står også bak podserien "De dödas röster".

Karl Johnson er en av tegnerne bak "Fortellinger fra Engelsfors". Han debuterte i 2010 med tegneserieromanen "Maria från Ulthar" og jobber også som illustratør.

"Vei, bok 2" er den andre av to bøker i en episk fantasyfortelling inspirert av nordisk mytologi.

En mesterlig og episk avslutning.

Vei har gjort sine guder stolte. Hun er deres ubeseirede mester i tvekampen. Men der brutale gladiator-spillet er langt fra over, og det blir stadig vanskeligere å skille venn fra fiende. Til slutt står Vei foran et avgjørende valg. Hva er verdt å kjempe for? Og hvor mye er hun villig til å ofre?

"Vei, bok 2" er den siste og avsluttende delen av en episk fantasy historie inspirert av nordisk mytologi. Serien hylles av både lesere og kritikere, og er blitt oversatt til flere språk.

Sagt om Vei, bok 1:

"Kraftfull, elegant og spennende norrøn fantasy..."
- Anne Schäffer fra Empirix

"All ære til de glimrende serieskaperne, og vi ser fram til eventyrets avslutning i et kommende bind 2."
- Arild Wærness fra serienett.no


lørdag 24. august 2019

"Kart over Canada" av Dorthe Nors

Kart over Canada
Dorthe Nors
Novellesamling
128 sider
Oversatt fra dansk av Hilde Stubhaug, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Dorthe Nors (f. 1970) er en kritikerrost dansk forfatter med internasjonal suksess. Hun debuterte med romanen "Soul" i 2001, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kantslag" (Cappelen Damm, 2015). Nors har også bidratt i en rekke prestisjefylte aviser, magasiner og antologier, blant annet Harper's Magazine og The Guardian, og er den første danske forfatteren som har hatt en novelle på trykk i The New Yorker. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser. I 2001 ble hun tildelt Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat, i 2014 fikk hun P.O. Enquists pris, og i 2017 ble hun kortlistet til Man Booker International for romanen "Speil speil blink" (Cappelen Damm, 2017).

Humor og mørke lever side om side i "Kart over Canada", den nye novellesamlingen fra Dorthe Nors, en av Skandinavias absolutte fremste forfattere. Samlingen består av fortettede noveller som slår opp dørene til store rom, fulle av originale motiver, samtidig som den representerer klassisk novellekunst på sitt aller beste.

"Kart over Canada" består av fjorten korte noveller som både forbløffer og gleder. Novellene holder høy klasse. Og selv om de ikke er så lange, er de likevel fengende.

En ektemann taper alle kamper, og det er ikke første gang han har kjørt ut i skogen. En kvinnelig forfatter losjerer i påfallende nærhet til sin tidligere elskers mor. En mann må konstatere at det har skjedd en slags dobbeltbooking, han skal ikke til sengs med Anja, men være med i hennes tantes bursdagsfeiring.

I novellen "Langs små asfalterte stier" fungerer Alice som en slags sjelesørger for kreftsyke Einar. Etter avmagringen å dømme har han lite å gå på. Alice forteller omgangskretsen at det beste for Einar, som er ugift og barnløs, vil være så fort som mulig å komme på hospice. Alt hun ønsker er å hjelpe og være der for han.

"Kart over Canada" er en variert og interessant novellesamling, en blanding av svært gode og noen ikke fullt så interessante fortellinger.

Novellesamlingen består av syv noveller med en mannlig forteller og syv med en kvinnelig.

De ulike fortellingene utforsker tematikk som kjærlighet, vold, omsorg og ensomhet. De skildrer møter mellom mennesker som ikke helt når frem til hverandre. Dette presenteres i fjorten noveller som foregår på forskjellige geografiske steder som Norge, Los Angeles, Canada og København, men aldri helt hjemme.

Novellen er en vanskelig sjanger som Dorthe Nors utvilsomt mestrer. Det krever nemlig sin historieforteller å konstruere et interessant plott på så få sider, uten at det virker amputert eller som et mislykket utkast til en roman.

Novellene i denne boken er morsomme, sære og velskrevet. Jeg liker forfatterens måte å bygge opp historiene på, og den underspilte humoren som får lov til å folde seg ut. Alt sammen fungerer veldig bra, og det har vært en glede å bli kjent med Nors' persongalleri.

Dorthe Nors skriver veldig bra. Språket flyter lett og uhindret, uten å være oppstyltet og gi inntrykk av å ville mye mer enn det kan bære. Hun fatter seg i korthet, og koker sine historier ned til det aller mest nødvendige. Resten overlater hun til oss lesere.

Dessuten har de fleste av novellene et slags overraskelsesøyeblikk, der det ikke er så lett å gjette hvor de leder leseren.

Selv om historiene er korte, er de til tross for det store, noe som betyr at man ikke bare kan lese fire eller fem stykker av gangen. Når man har lest én av novellene, må den nemlig ha litt tid til å sette seg før man er klar for den neste. Så selv om boken kun er 128 sider lang, tar det likevel litt tid å komme seg igjennom den.

"Kart over Canada" er ikke en novellesamling man leser, og så bare legger fra seg. Jeg er sikker på at jeg kommer til å ta samlingen frem fra tid til annen og lese en novelle eller to. Boken kan leses mange ganger, fordi god litteratur ikke kan slites i stykker.

For øvrig maner mesteparten av novellene til ettertanke, og man kan ikke unngå å bli litt klokere på både seg selv og på verden.

mandag 19. august 2019

"Der krepsene synger" av Delia Owens

Der krepsene synger
Delia Owens
Roman
468 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Panta Forlag
2019

Delia Owens har hatt stor suksess med sin første roman, og er i tillegg medforfatter på tre internasjonalt bestselgende sakprosabøker om sitt liv som villmarksforsker i Afrika. Hun har en bachelor i zoologi fra universitetet i Georgia og en doktorgrad i dyreatferd fra universitetet i California. Hun har vunnet The John Burroughs Award for Nature Writing og publisert blant annet i Nature, The African Journal of Ecology og International Wildlife. Hun bor i Idaho. "Der krepsene synger" er hennes første roman.

"Der krepsene synger" er en gripende og velskrevet roman fylt med atmosfære og fortalt med stor innlevelse i et mettet og malerisk språk.

Handlingen finner sted i Barkley Cove, en stille småby som ligger ved kysten av North Carolina, og i det omkringliggende marsklandet.

Hovedpersonen Kya Clark, den yngste av fem søsken, er bare seks år gammel når moren forlater familien.

Ikke mange ukene etterpå forsvinner også Kyas eldste bror og to søstre, som drevet av eksempelets makt. De holdt ut en stund med de hissige raserianfallene til faren, som begynte med brøling og gikk over i ørefiker og knyttneveslag, men så forsvant de én etter én. De var nesten voksne uansett.

Tilbake står Kya og hennes tretten år gamle bror, Jodie. De er helt alene igjen ute i marsklandet, i den grovskårne plankehytta, med faren og hans demoner.

Det tar ikke lang tid før Jodie bestemmer seg for å dra. Men før han gjør det, forteller han Kya hvordan hun skal holde seg unna problemer.

Kya visste at søsknene dro på grunn av faren, men det hun lurte på, var hvorfor ingen av dem tok henne med seg. Hun hadde også tenkt på å reise sin vei, men hadde ingen steder å dra og ingen busspenger.

Hun begynner på skolen i Barkley Cove, men medelevene gjør narr av de bare føttene hennes og de skitne fillete klærne hun har på seg. De liker ikke marsklandsfolket.

Kya drar aldri tilbake til skolen, ikke en eneste dag. Hun vender i stedet tilbake til det vante livet, betrakter hegrene og samler skjell, det hun antar at hun kan lære noe av.

En dag mens hun fisker i en av myras mange vannveier, treffer hun på en tidligere kamerat av Jodie. Han heter Tate og deler den samme interessen for de ulike skapningene i marsklandet som Kya.

De blir gode venner, og Tate tilbyr seg å lære henne å lese. I løpet av de neste månedene åpner det seg en helt ny verden for Kya. Tate tar nemlig med seg noen gamle skolebøker til henne, og begjærlig suger hun til seg kunnskaper i matematikk, biologi, og poesi. Dessuten viser det seg at hun har arvet morens talent for å male. Hun er i stand til å utforme de forskjellige artene hun ser i marsklandet, samt beskrive deres karakteristiske oppførsel. Kya, som har blitt avvist av familien sin og de fleste i Barkley Cove, finner et ankerfeste i Tate. Og når han er ferdig med videregående skole, har de utviklet en svært nær relasjon.

Når han siden drar for å studere biologi på college i Chapel Hill, visner forholdet. Han lover å ikke forlate henne, men de tøffe studiene gjør det meget vanskelig for ham å reise hjem til Barkley Cove, selv utenom semesteret. Kya derimot tolker dette som en avvisning og et tegn på at hun heretter ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Hun er nitten år gammel. Og helt alene.

Mot alle odds, evner likevel den ressurssterke Kya å skape seg et liv ute i marsklandet. Naturen blir på sett og vis hennes mor, en livgivende tilstedeværelse, og et bolverk mot den tøffe verdenen utenfor.

Innen 1969 har ryktene om "Marsklandsjenta" hjemsøkt Barkley Cove. Når kjekkasen Chase Andrews blir funnet død samme høst, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken.

Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer.

"Der krepsene synger" er et kjærlighetsbrev til naturen, men også en utsøkt roman om hva man kan oppnå hvis andre tror på deg og gir deg den nødvendige selvtilliten. Samtidig forteller boken en historie som får sine lesere til å eksaminere fordommene de har mot den som er annerledes, og hvor lett det er å tro det verste om mennesker de ikke engang kjenner. Det er også en historie som beretter om det vakre ved mellommenneskelige relasjoner, og hvor mye de egentlig gir oss, selv gjennom de enkleste samhandlinger.

Jeg ble godt underholdt av den tankevekkende historien og syntes den var svært enkel å følge.

Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.

Forfatteren tar seg riktig god tid til å fortelle sin historie og til å la den utfolde seg.

Tematisk fokuserer den mye på Kyas status som utstøtt og hennes følelse av å ha blitt forlatt, ettersom hun blir tvunget til å klare seg selv.

Handlingsforløpet veksler mellom 1952, året da Kyas mor dro, og 1969, da Chase Andrews ble funnet drept ved foten av det gamle branntårnet i sumpen. Etterhvert som historien utvikler seg, synliggjøres det hvorledes disse to karakterenes liv (altså Kya og Chase) krysser hverandre. Det blir også redegjort for hvordan Kya, som lærte å lese av Tate, klarer å kombinere kjærligheten til det skrevne ord med omhyggelige studier av dyrelivet i marsklandet. Hun blir en sann autoritet på feltet, om enn uten formell utdanning, og en streng beskytter av dets økosystem.

For øvrig er avslutningen av det høyst uventede slaget, men etterlater seg likevel en følelse av fullbyrdelse, noe alle velfortalte historier gjør.

Romanen er fylt med atmosfære. Først og fremst trer marsklandet svært levende frem med alle dets ulike miljøer. Myra, insektene, fuglene, gjørmen og sanden gjennomsyrer hele historien.

Owens skriver godt, tidvis feiende flott. Hennes særegne skrivemåte holdt et fast grep om meg, allerede fra første side. Hun bruker så mange bilder og språklige finurligheter, at de til og med rekker langt utover bokens noe omfangsrike format.

Jeg håper ikke "Der krepsene synger" blir det eneste vi vil høre fra Delia Owens. Jeg ser frem til å se hva hun finner på neste gang. Men hun må gjerne vente til jeg er ferdig med å fordøye denne romanen - og det kommer til å ta litt tid.

For meg var "Der krepsene synger" en uovertruffen leseopplevelse!

tirsdag 13. august 2019

"Apollo 11" av David Whitehouse

Apollo 11
Den dramatiske historien om romkappløpet og månelandingen
David Whitehouse
Dokumentar
240 sider
Oversatt av Morten Hansen
Font
2019

David Whitehouse er en britisk vitenskapsmann, forfatter og prisbelønnet journalist. Han har jobbet som forsker ved Mullard Space Science Laboratory i London og som vitenskapsredaktør i BBC. Han er medlem i Royal Astronomical Society, har vært president i Society for Popular Astronomy og har fått astroiden 4036 Whitehouse oppkalt etter seg. Whitehouse har skrevet en rekke bøker om jordens indre, månen, solen, astronauter og Galileo Galilei.

"Apollo 11" er en spennende bok som grundig, sammenhengende og tankevekkende beskriver etterkrigstidens romkappløp mellom de to stormaktene USA og Sovjetunionen.

20. juli 1969 var det bare fem måneder igjen av fristen som president Kennedy i sin berømte tale åtte år tidligere hadde satt for å sende en mann til månen. Det hadde vært åtte år fulle av dramatikk, og mer enn én gang hadde det vært tvil om hvorvidt fristen kunne overholdes. Men nå hadde Apollo 11 nådd månen etter en fire dagers lang reise i rommet, og over hele verden fulgte millioner av mennesker landingen på TV.

Den 20. juli i år var det femti år siden Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldrin satte sine føtter på månen, en begivenhet som også var kulminasjonen på et romkappløp som hadde vart i mer enn et tiår.

Sovjetunionen hadde i lang tid ledet dette romkappløpet. De hadde sendt opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Neil Armstrong tok det første steget på månen.

I denne unike og oppsiktsvekkende boken avdekker David Whitehouse dramaet bak romkappløpet og månelandingen, en thriller om storpolitisk rivalisering, visjonære ledere, fatale feilgrep, store ingeniørbragder, dramatiske ulykker, imponerende heltemot og tragiske dødsfall. Forfatteren har hatt tilgang til eksklusivt kildemateriale og har snakket med besetningen i Apollo 11 og de mange astronautene som banet vei, men også ingeniører, politikere, NASA-tjenestemenn og sovjetiske rivaler. Til sammen har de gitt oss den virkelige historien om et av de største øyeblikkene i menneskehetens historie.

Et halvt århundre har gått siden den utvilsomt største bragden i det tyvende århundre, da Neil Armstrong ble det første mennesket som gikk på månen. Med "Apollo 11" tar David Whitehouse oss med tilbake til denne spennende tiden, og utforsker alt fra den historiske Apollo 11-ferden til hvordan det 24 milliarder dollar dyre romprogrammet delte en nasjon. Denne engasjerende boken gir lettfattelige og forståelige forklaringer på den banebrytende teknologien som lå bak Apollo 11-ferden, satt mot et bakteppe der den kalde krigen, raseopptøyer og Vietnam krigen, polariserte den amerikanske opinionens syn på romprogrammet.

Ut i fra tittelen skulle man tro at dette er en bok om Apollo 11, men i stedet for å fokusere på Apollo 11-ferden (som faktisk ikke utgjør mer enn omtrentlig femten prosent av innholdet) gir den i stedet en særdeles god oversikt over hele romkappløpet.

"Apollo 11" gir et godt innblikk i ikke bare teknologien i vest og øst, men også i politiske beslutningsprosesser, prøveprogrammer og menneskene bak det hele. Og det hele er fortalt slik at aktørenes personlige syn og tanker er kommet bedre frem enn det som visstnok har vært vanlig.

Emnene inkluderer de første rakettene og satellittene, Gagarins tur i verdensrommet, romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, utvelgelse og trening av astronauter, Apollo 11s berømte reise, som for øvrig er bokens sentrum, samt utforskningen av månen.

Boken fremhever ikke bare amerikanske og store sovjetiske bragder i rommet, men går lenger og omtaler de fleste (om ikke alle) sovjetiske oppdrag. Dessuten fortelles det ikke bare om bemannede, men også ubemannede ferder.

Når USA til syvende og sist vant kappløpet om mennesker i bane rundt og nede på måneoverflaten, skyldtes det en rekke faktorer som bedre basisteknologi, mer solid økonomi eller til og med flaks.

Boken er faglig velfundert, velskrevet og ytterst profesjonelt bearbeidet til norsk. Den utmerker seg ved en tydelig og jevnt fremadskridende fortelling uten forvirrende sidespor. Jeg liker også godt at det politiske og historiske bakteppet er så fint risset opp. Ytterligere er de flotte fargebildene i midtseksjonen med på å understøtte lesingen og forståelsen underveis.

"Apollo 11" er en flott og overskuelig bok om et særdeles interessant tema.

Selv om du bare er litt interessert i romfart, eller hvis du liker å lese om mennesker som drives av en genuin lidenskap, er "Apollo 11" i høy grad verdt å lese.

"Apollo 11" er en handlingsmettet bok. I tillegg er historien den forteller et eksempel på hvor mye man kan oppnå hvis man ikke gir opp.

Jeg vil anbefale boken til alle som ikke er kjent med denne historien fra før av, og til de av dere som ønsker å lære mer om romkappløpet og månelandingen.

onsdag 31. juli 2019

"Mindre" av Andrew Sean Greer

Mindre
Andrew Sean Greer
Roman
342 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Panta Forlag
2019

Andrew Sean Greer har skrevet fem skjønnlitterære bøker, deriblant bestselgeren "The Confessions of Max Tivoli" som ble kåret til årets beste bok av San Francisco Chronicle og Chicago Tribune. Han har fått prisene Northern California Book Award og New York Public Library Young Lions Fiction Award, O. Henry Prize for kortprosa og stipender fra National Endowment for the Arts og New York Public Library.

Greer bor i San Francisco og Toscana.

Hvem sier at man ikke kan løpe fra problemene sine?

Den homofile forfatteren Arthur Mindre nærmer seg femti. Han føler seg mislykket. Den siste boken han skrev ble nemlig avvist av forleggeren.

Mindre er en "mindre betydningsfull forfatter som er mest berømt for en ungdommelig forbindelse til forfatterne og kunstnere fra Russian River-skolen, en forfatter som er for gammel til å være et friskt pust og for ung til å bli gjenoppdaget, en som aldri sitter ved siden av noen på et fly som har hørt om bøkene hans."

Dessuten skal ekskjæresten Freddy, som han har hatt et niårig forhold til, gifte seg med en annen.

Med usikre fremtidsutsikter, bestemmer Arthur Mindre seg for å takke ja til absolutt alle halvgode litterære arrangementer han har fått invitasjon til. I utgangspunktet er dette arrangementer en frilans forfatter, eller andre middelmådige forfattere, må delta på for å overleve økonomisk. Mange ønsker nok helt sikkert å kaste alle invitasjonene de får i søpla, men i magre tider kommer disse virkelig til sin rett. Og når man samtidig leter etter en måte å unngå å dra i bryllupet til ekskjæresten på, som Arthur Mindre gjør, er det kanskje ikke så dumt likevel med en tur rundt om i verden på andres bekostning.

Hva kan gå galt?

Arthur Mindre kommer nesten til å forelske seg i Paris, han kommer nesten til å dø i Berlin, han greier så vidt å flykte fra en sandstorm i Sahara til et marokkansk høyfjellshotell, han greier på ulykkelig vis å booke seg selv inn som (eneste) forfatter på et kristent kursted sør i India, og på en øde øy i Det arabiske hav støter han tilfeldigvis på den siste personen i verden han ønsker å treffe. Og midt i det hele nærmer han seg 50-årsdagen sin.

De ulike stedene han besøker, gir han morsomme opplevelser, og tilfeldig seksuell kontakt med andre homofile menn. Men først og fremst er dette en reise i selvutvikling.

"Mindre" er en velskrevet roman, full av kjærlighet og medfølelse. Den forteller en god, til tider ganske morsom, og underholdende historie som tar leseren med på en reise fra California til New York og videre derfra til Mexico, Frankrike, Tyskland, Italia, Marokko, India og Japan.

Arthur Mindre er en vittig og sympatisk hovedperson, som ikke lar seg knekke selv om han møter litt  motgang. Som lesere vet vi at han til slutt vil finne sin vei i en litterær verden fylt med store egoer. Likevel belyser Mindres historie den usikkerheten som sikkert svært mange forfattere står overfor når de håper på positiv respons fra sine forleggere, mens de etter beste evne forsøker å navigere i en ubarmhjertig verden.

I boken tar Andrew Sean Greer opp tematikk de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Han skriver bl.a. om romantikk, kjærlighet, og tap. Om konsekvensene av noe som har skjedd i fortiden, og om å ville sette et merke etter seg i verden.

Det var faktisk flere fine og overraskende momenter i denne romanen. For eksempel den litt langsomme måten selve hovedpersonen ble avdekket på, og hvorledes historien om han var skrevet.

Greer har med Arthur Mindre så definitivt skapt en unik karakter man ønsker å gi en klem, som man vil le med (ikke av), og ønsker å heie på. Man har empati med Mindres situasjon, men samtidig vet man at han på et eller annet vis vil stå oppreist i stormen.

"Mindre" har både komiske, filosofiske, psykologiske og romantiske elementer. Og den er en fantastisk skildring av en reise rundt om i verden med Arthur Mindre.

Selv om boken kanskje ikke befinner seg i en litterær sjanger jeg er mest bevandret i, holdt den likevel et fast grep om meg. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg!

"Mindre" er, til tross for en litt særegen historie, en roman som maner til store tanker. For det er ikke alltid slik at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Historien er fortalt med varme og humor, og den glir rett inn i hjertet til leseren. Det er en svært hyggelig roman, som kun kan anbefales.

søndag 21. juli 2019

"Skrevet i stjernene" av Minnie Darke

Skrevet i stjernene
Minnie Darke
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Minnie Darke er pseudonymet den litterære forfatteren Danielle Wood bruker når hun skriver underholdningslitteratur. Minnie er født i Tvillingene, har to britiske kjempekaniner og en terrier og er uhyre dyktig i Scrabble. Hun bor på Tasmania i Australia.

Iblant trenger skjebnen en liten dytt i riktig retning.

"Skrevet i stjernene" er en bok man ikke kan la være å elske. Velskrevet, humoristisk, rørende og engasjerende. Og svært vanskelig å legge fra seg, når man først har kommet i gang med den.

Når Justine Carmichael (journalist og skeptisk Skytte) støter på barndomskjæresten Nicholas (Nick) Jordan (aspirerende skuespiller og Vannmann) etter ikke å ha sett hverandre på mer enn tolv år, blir hun svært glad for å se ham igjen.

Mens de gjenopptar kontakten, forteller Nick at han er en ivrig horoskopleser som tar beslutninger basert på astrologi, nærmere bestemt horoskopet i magasinet Alexandria Park Star, der Justine jobber som redaksjonssekretær. Til å begynne med synes Justine at dette er litt artig, selv om hun ikke deler hans fascinasjon for astrologi. Men etter hvert som dagene går og Nick ikke ringer henne, bestemmer Justine seg for å bruke det han har fortalt til sin fordel. Hun begynner å finjustere magasinets månedlige horoskop for vannmannen, for å åpne opp Nicks hjerte på vidt gap. Men Nick er ikke den eneste vannmannen som bruker dette horoskopet for å veilede sine beslutninger...

Noen ganger trenger vi litt lys og positivitet i våre liv. I så henseende spiller bøker som "Skrevet i stjernene" en viktig rolle.

Denne boken er nemlig en perle, og jeg hadde ikke lest mange sider før jeg var helt oppslukt av historien.

Minnie Darke har et bra grep om sine karakterer, og hun skriver med en humoristisk penn.

Historien som fortelles er gjennomtenkt og god underholdning.

Minnie Darke tegner et fint og lojalt portrett av sine hovedpersoner. Hun har en utmerket og raffinert tilnærming til karakterene, og er i stand til å formidle både intense følelser og ulike følelsesmessige reaksjoner.

Historien fortelles for det meste fra Justines perspektiv, og den følger henne i omtrentlig et år (via hvert av årets stjernetegn).

Vi følger den vinnende og underholdende kjærlighetshistorien til Justine og Nick, men samtidig følger vi de fargerike livene til en broket samling av individer som på ulike vis påvirkes av Justines kjærlighetsplan.

Justine og Nick, er begge tiltalende karakterer, og jeg likte det faktumet at disse to definitivt var bestemt for hverandre.

Jeg ble godt underholdt av historien, som jeg leste stort sett i et strekk. Fortellingen flyter lett, og selv om det her er snakk om en kjærlighetshistorie, tyr ikke Darke til klisjéene, men gir historien en interessant brodd.

Men det som gjør "Skrevet i stjernene" litt mer interessant enn gjennomsnittlig, er kapitlenes "månens horn"-seksjon, hvor vi som lesere får innsikt i de livene som berøres av Justines innblanding.

Dessuten likte jeg historiens struktur, hvor kapitlene fulgte det astrologiske året, og begynte og avsluttet med Vannmannen.

Astrologien fungerer for øvrig som en slags rød tråd i denne boken, men du trenger ikke å ha noe forhold til den eller tro på den for å like romanen.

"Skrevet i stjernene" er god underholdning, og den skal heller ikke tas for mer. Men som underholdning fungerer boken aldeles fremragende.

Likevel er dette en roman som bør ha bred appell, og jeg er sikker på at lesere i alle aldre eller med ulike sjangerpreferanser vil få utbytte av å lese den.

"Skrevet i stjernene" egner seg godt til ferielesing. Den setter kanskje ingen dype spor i hukommelsen, men jeg kan varmt anbefale den.

Minnie Darkes har så absolutt en engasjerende skrivestil, og jeg ser frem til å lese flere bøker av henne.

NB. "Skrevet i stjernene" lanseres 02.08.19.

tirsdag 16. juli 2019

"Nickel-guttene" av Colson Whitehead

Nickel-guttene
Colson Whitehead
Roman
233 sider
Oversatt av Knut Johansen
Kagge Forlag
2019

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente skjønnlitterære forfattere og har skrevet en rekke prisbelønte romaner. "Den underjordiske jernbanen" (utgitt på norsk i 2017) ble hans store internasjonale gjennombrudd, og for den mottok han både Pulitzerprisen og The National Book Award.

Historien om Nickel er basert på den sanne historien om en forbedringsanstalt i Florida, der tusenvis av unge gutter fikk sine liv ødelagt.

En sjelden gang kommer man over en bok som griper hjertet og klemmer til. "Nickel-guttene" er en slik bok.

Tidlig 1960-tall: Elwood Curtis er en afroamerikansk gutt som bor i enklaven Frenchtown i Tallahassee, Florida. Han har bodd hos bestemoren Harriet siden foreldrene etterlot ham i hennes omsorg.

Til tross for de mange vanskelighetene Elwood har støtt på, jobber han hardt på skolen, fast bestemt på å bli lærer. Hjulpet av et skarpt intellekt og inspirert av Martin Luther Kings taler, er Elwood i ferd med å klare det utenkelige: å få et stipend, slik at han kan begynne på college etter highschool.

"Martin Luther King at Zion Hill" er for øvrig det eneste albumet Elwood eier, og det er aldri borte fra platespilleren. Talene er tatt opp overalt, Detroit og Charlotte og Montgomery, så de knytter Elwood til borgerrettskampen over hele landet.

Elwood er elev ved Lincoln High School. Elevene på skolen får brukte lærebøker fra de hvites highschool tvers over veien. Vel vitende om hvor skolebøkene er på vei, har de hvite elevene skrevet inn mindre hyggelige hilsener i dem til de nye eierne.

Bestemoren til Elwood jobber på Richmond Hotel, og siden han var ni år har han tilbrakt ettermiddagene etter skolen på hotellkjøkkenet, hvor han har hjulpet til.

Elwood har blitt god venn med sin lærer, Mr. Hill, som har ordnet det slik at Elwood kan ta noen kurs ved Melvin Griggs Technical College, det fargede colleget like sør for Tallahassee, selv om han fortsatt går på highschool. Kursene er gratis, og både Elwood og bestemoren hans er svært glade for at han har fått en så unik mulighet.

Men før Elwood kommer så langt, blir han feilaktig anklaget for en forbrytelse. Elwood blir dømt til et opphold på forbedringsanstalten Nickel, for å bli en hederlig og ærlig mann. I virkeligheten er anstalten et groteskt torturkammer hvor de innsatte blir både misbrukt og utnyttet. For å overleve, søker Elwood trøst i Martin Luther Kings ord.

På Nickel møter han den garvede Turner, som synes han er håpløst naiv, men som likevel blir en trygg venn. Motsetningene mellom Elwoods idealisme og Turners kynisme leder dem til en beslutning hvis konsekvenser vil kaste skygger langt inn i fremtiden.

Jeg har lest en del bøker, noe denne bloggen vitner om. Men det er uhyre sjeldent at jeg leser en bok som er så fantastisk og vakker, og samtidig så forferdelig og grusom, som "Nickel-guttene".

Romanen er velskrevet, og gir - i tillegg til en hjerterå historie - et flott bilde av tiden den utspiller seg i.

Colson Whitehead kan noe med språket og kan si ganske mye, uten å si det direkte. Derfor bør man ikke la seg lure av at denne boken bare er 233 sider lang, fordi historien er så mye større.

I språkets letthet ligger dessuten en distanse til historien og til Elwood, som faktisk styrker troverdigheten og helhetsinntrykket. Colson Whitehead forteller nemlig med den avstanden man nødvendigvis må ha til de grusomhetene som rulles opp på bokens sider. Uten avstanden blir smerten uutholdelig.

Whitehead belyser også den systematiske forfølgelsen som den afroamerikanske befolkningen møtte via Jim Crow-lovene, og den vedvarende benektelsen av deres rett til en trygg og fri eksistens.

Jim Crow-lovene var en rekke lover som gjaldt i flere amerikanske delstater mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering, gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt for eksempel skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. I realiteten innebar lovene, selv om de ga uttrykk for at svarte og hvite var likeverdige, at svarte ble utsatt for omfattende diskriminering.

"Nickel-guttene" kan for mange være en tøff bok å lese, men den er absolutt nødvendig. Og tatt i betraktning hvorledes USA har utviklet seg de senere år, er den svært betimelig. Det er også en historie om betydningen av å ha en ukuelig ånd, offer og de overraskende vennskapene som kan oppstå under tyranniske forhold.

For øvrig er dette en bok som ikke slipper taket i deg før lenge etter at den siste siden er lest.

Jeg vil sterkt anbefale "Nickel-guttene", men samtidig advare mot å bruke den som lett ferielesing. For det er den ikke!

lørdag 6. juli 2019

"Sekten som gjenoppsto" av Mariette Lindstein

Sekten som gjenoppsto
Mariette Lindstein
Krim
441 sider
Oversatt fra svensk av Jørn Roeim MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Mariette Lindstein (f. 1958), ble som tjueåring med i den omstridte Scientologikirken. I løpet av 25 år arbeidet hun seg oppover alle nivåer i organisasjonen ved det store hovedkontoret utenfor Los Angeles. I 2004 rømte hun.

I dag arbeider Mariette som forfatter og foredragsholder på heltid. Hun vier livet sitt til å opplyse om sektproblematikk. Bøkene om sekten ViaTerra er basert på hennes egne opplevelser fra Scientologikirken.

Dette er del to av serien om sekten på Tåkøy. Jeg har ikke lest den første boken i serien, "Sekten på Tåkøy", men syntes ikke at det ødela for leseopplevelsen eller historien, "Sekten som gjenoppsto" står nemlig helt fint på egne ben.

Sofia Bauman forsøker å skape seg et nytt liv etter to år i ViaTerras klør, sekten som kontrollerte alle aspektene ved hennes liv

ViaTerra er en slags New Age-bevegelse. Sekten blir ledet av den karismatiske Franz Oswald, som har utviklet en livsfilosofi, kalt ViaTerra. Hensikten er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Bevegelsen har en sterk tiltrekningskraft på kjendiser og mennesker i maktposisjoner.

I begynnelsen av boken, har Oswald blitt tiltalt for voldtekt mot et av de tidligere sektmedlemmene og satt i fengsel i påvente av rettssak.

Sofia bor nå i en liten ettromsleilighet i Lund, men livet er ikke ukomplisert selv om hun har brutt ut av sekten. Veien tilbake er mye vanskeligere enn hun hadde trodd. Hun møtes av fordommer og mistenksomhet, og er plaget av mareritt.

Når Sofia bestemmer seg for å snakke om ViaTerra, forvandles livet hennes til et mareritt. Nå får hun virkelig erfare hvordan sekten behandler avhoppere.

Fra fengselet, gjennom sin advokat og sine trofaste undersåtter ute på Tåkøy, styrer Oswald fortsatt sekten med jernhånd, og han har makt og innflytelse på de mest uventede stedene. Mer enn noe annet, ønsker han å hevne seg på Sofia Bauman. Ikke bare fordi hun har trosset han, hun har også svartmalt hans rykte.

Men Sofia vil ikke la seg skremme til taushet. I stedet gjør hun det hun kan for å spre sine kunnskaper om ViaTerra og Oswalds skrekkvelde.

Hun blir imidlertid utsatt for gjentatte angrep og trusler. Kjæresten hennes, Benjamin, ber henne om å legge sekten og Oswald bak seg, slik at de kan gå videre med sine liv, men Sofia klarer ikke det. Til slutt blir situasjonen så ubehagelig for henne at den eneste utvei er å forlate alt og starte på nytt et annet sted med et nytt navn.

Hun bestemmer seg for å flytte til USA. Men ikke engang i California, under falsk identitet, kan hun føle seg helt trygg.

For hva vil skje når Oswald blir sluppet fri fra fengselet og returnerer til Tåkøy? Hvilke planer har han, og i så fall hva betyr disse for Sofia? Kan Oswald finne henne, selv om nesten ingen vet hvor hun befinner seg?

Kan man noensinne bli fri fra en sekt?

"Sekten som gjenoppsto" er en tankevekkende roman som kan gi større forståelse for hvordan livet til en avhopper kan arte seg.

Alle personer og hendelser i boken er fiktive, men forfatteren skriver i etterordet at hun har latt seg inspirere av virkelige hendelser fra de 25 årene hun selv var sektmedlem og fra hennes tid som avhopper.

Handlingen fokuserer især på den psykiske terroren Sofia blir utsatt for etter at hun har brutt med ViaTerra og gått ut i media med informasjon om sekten. Å forlate en sekt er på langt nær enkelt, og som avhopper må Sofia forholde seg til ulike typer trusler.

Det er fascinerende og ikke minst skremmende å lese hvorledes et menneske kan påvirke så mange og hvor vanskelig det er å forlate et lukket samfunn, som en sekt.

Mariette Lindstein har et levende språk, og man skal være rimelig kald for ikke å la seg påvirke av de noen ganger så voldsomme skildringene hun gir leserne.

På mange måter er det en form for maktstruktur som forfatteren skriver om, og den psykiske nedbrytningen og mobbingen hun skildrer er ikke noe som bare kan relateres til sekter og lukkede samfunn, men også til andre sammenhenger.

Selve handlingen har sine oppturer og nedturer.

Særlig til å begynne med i boken er spenningen godt bygget opp. Dessverre mister historien litt av sin glans etter en stund, og den fortsetter i et mer rolig tempo. Noen ganger blir den til og med litt for langdryg og forutsigbar. Heldigvis tar den seg betraktelig opp mot de siste kapitlene, når sekten gjenoppstår, som for øvrig er meget spennende.

Karakterene blir godt tegnet, selv om Sofia portretteres som en noe naiv person. Franz Oswald derimot er en svært ubehagelig og ekkel type, som med rette kan beskrives som en psykopat.

Ved å fortelle historien fra ulike karakterers perspektiv får man som leser også langt mer innsikt i dem og deres liv. For denne boken handler ikke bare om Sofia. Et smart valg fra Lindstein.

"Sekten som gjennopsto" er hovedsakelig en spennende bok, men det er ikke en veldig spennende bok. Jeg kommer likevel til å kaste meg over seriens første bok, "Sekten på Tåkøy", og ikke minst den siste boken i serien som etterhvert vil bli utgitt.

Jeg likte beskrivelsene av sekten og de mekanismene som gjør at man blir sittende fast og ikke klarer å komme seg ut.

Ellers skriver forfatteren i etterordet at sektmentalitet, det at en person tar makten over en gruppe eller et individ, finnes overalt i samfunnet, mishandling i et forhold, mobbing eller diktaturer. Jeg har sett dette med mine egne øyne, men også hvordan noen mennesker nærmest kan ha en magisk innflytelse over andre.

"Sekten som gjennopsto" er ikke den beste boken jeg har lest, og det er mye i den som etter mitt skjønn kunne ha vært annerledes. Likevel er det en interessant og så absolutt leseverdig bok om et høyst presserende tema.

lørdag 29. juni 2019

"Og slik er det også med deres barn" av Nicolas Mathieu

Og slik er det også med deres barn
Nicolas Mathieu
Roman
447 sider
Oversatt av Henninge Margrethe Solberg, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Nicolas Mathieu (f. 1978) bor i Nancy i Frankrike, der han jobber innen miljøvern. Han har studert film og historie og debuterte som forfatter i 2014 med boken "Aux animals la guerre". "Og slik er det også med deres barn" ("Leurs enfants après eux") er hans andre roman, og for den fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2018.

Boken er under utgivelse i 20 land og nærmer seg en halv million solgte eksemplarer i Frankrike.

"Og slik er det også med deres barn" handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale komplekset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor.

"Og slik er det også med deres barn" er en sosialrealistisk oppvekstroman som skildrer livene til tre tenåringer i en tidligere industriby, som på merkelig vis ligger og vakler i en åsside, øst i Frankrike, på 1990-tallet. Boken tar blant annet for seg hvilke konsekvenser avindustrialiseringen har hatt for denne regionen av landet.

Historien følger primært livene til tre karakterer: Anthony Casati, som er fjorten år gammel i begynnelsen av boken, Stéphanie Chaussoy, en jente han blir forelsket i, og Hacine Bouali, en gutt av marrokansk opprinnelse som er omtrent på samme alder som han selv.

Anthony er en typisk arbeidsklassegutt som drømmer om å komme seg vekk. Faren hans, Patrick, har alkoholproblemer, men har ikke desto mindre klart å skape sin egen arbeidsplass etter at han sluttet å jobbe i jernindustrien. Nå tar han småjobber her og der som gartner, hovedsakelig svart.

Egentlig er faren til Anthony en real fyr, men noen ganger skal det ikke mer til enn et fingermerke på tv-en før han hisser seg sånn opp at det er helt vondt å se på, noe som flere ganger har resultert i at moren har pakket tingene sine og søkt tilflukt hos søsteren. Når hun kommer tilbake, gjenopptar de hverdagen som om ingenting har skjedd. Likevel er det som om det ligger et tykt lag av noe mellom dem, noe som gjør at familielivet ikke virker særlig fristende for Anthony.

Moren til Anthony, Hélène, har startet på arbeidsmarkedstiltak.

De bor i La Grappe, et femten år gammelt boligfelt, og har et stort boliglån som må nedbetales. Det gjenstår bare tyve år med avdrag før de faktisk eier sitt eget hjem.

Stéphanie derimot kommer fra en mer velstående familie. Hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til Paris og voksenlivets frihet.

Hacine bor i en kommunal blokkleilighet med sin far, og er på full fart ut i en karriere som småkriminell.

Disse tre representerer byens sosiale klasser. Deres liv krysser hverandre i løpet av fire bemerkelsesverdige somre på 1990-tallet, noe som etterlater et uutslettelig merke på livene til hver enkelt.

"Og slik er det også med deres barn" forteller en sosialrealistisk historie som aldri blir sentimental. Det er en sterk og opprørende roman, med en politisk og emosjonell nerve.

Boken, som i utgangspunktet må beskrives som en roman for voksne, er relevant og gjenkjennelig, og miljøet er i kraft av autentiske og nøyaktige iakttagelser overbevisende skildret. Det er mange fine beskrivelser og observasjoner, der det hele blir satt inn i et sosialt rammeverk.

Handlingen spenner over fire somre på 1990-tallet (1992, 1994, 1996 og 1998), og skildrer tre ungdommer som vokser opp under ulike sosiale forhold, i et postindustrialisert Frankrike, langt fra hovedstaden Paris og dens urbane elite.

Det er en rystende fremstilling av de glemte massene, og Nicolas Mathieu tegner et dystert bilde av det franske samfunnet, som viser et urovekkende klasseskille, og at like rettigheter egentlig er en illusjon, selv om "frihet, likhet og brorskap" er Frankrikes nasjonale motto. Ikke alle har de samme mulighetene til å oppnå sitt fulle potensiale, især barn fra ressurssvake familier.

Romanen gir et flott tidsbilde av 1990-tallet. Det er en oppvekstroman, selv om det først og fremst er en roman om sosioøkonomiske forhold og klasseskiller, som er full av alt det som gjør et ungdomsliv så komplisert og samtidig berusende spennende.

Ved å portrettere en gruppe tenåringer som vokser opp i en bortglemt del av Frankrike på 1990-tallet, adresserer Mathieu den nåværende politiske debatten om globalisering, gentrifisering og økonomiske ulikheter. Mathieu, som visstnok selv har vokst opp i et arbeiderklassemiljø i Frankrike, bringer frem en historie om globaliseringens tapere, og forklarer de bakenforliggende årsakene til hvorfor frustrasjon, bitterhet og polarisering preger vår tids politiske debatt.

Boken er velskrevet, karakterene føles levende og de vekker empati. Alt føles så autentisk at det er på grensen til dokumentarisk. Dialogene er troverdige, naturlige og de flyter lett. Handlingen er godt konstruert, og de mange måtene som karakterenes veier krysser hverandre på, er av det elegante slaget. Gjennom dette kommer det frem et bilde av en by i Øst-Frankrike, i en tid etter at jernindustrien ble lagt ned, hvor høy arbeidsledighet og innvandring har blitt et problem, og hvor politikerne forsøker å komme opp med noe nytt for å holde den lille byen ved innsjøen i live. For øvrig spiller denne innsjøen en definerende rolle i karakterenes historier og skjebner.

"Og slik er det også med deres barn" en ikke en bok man bare pløyer gjennom en dag man ikke har noe annet å gjøre. For historien den forteller er nemlig så tett og intens at det tar lang tid å lese boken.

Romanen er dessuten en samling av interessante personlige portretter, og en reise inn i alt det som gikk galt. Alt som man henger fast i. Alt som burde være annerledes, men som aldri blir det.

I tillegg har forfatteren, Nicolas Mathieu, sin helt særegne måte å skrive på. Foruten å skrive godt, klarer han å tilføre både intensitet og dybde til språket og selve historien. Boken er oversatt av Henninge Margrethe Solberg, og hun har gjort en særdeles god jobb.

"Og slik er det også med deres barn" er en usedvanlig vellykket bok, og en bok som man ikke glemmer med det aller første. Og i disse tider med økende fremmedfrykt, flyktningproblemer og økonomiske ulikheter, bør denne sobre og innsiktsfulle historien appellere bredt.

mandag 17. juni 2019

"Sommerfuglrommet" av Lucinda Riley

Sommerfuglrommet
Lucinda Riley
Roman
544 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val, MNO
Cappelen Damm
2019

Lucinda Riley ble født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til over tretti språk, og har solgt 15 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times.

Lucinda Riley skriver på serien De sy søstre som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De første fem bøkene, "De syv søstre", "Stormens søster", "Skyggesøsteren", "Perlesøsteren" og "Månesøsteren", har alle vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage en TV-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

"Sommerfuglrommet" er en frittstående roman.

En gripende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye sjanser.

Et herskapelig hus. En eventyrlig barndom. En ødeleggende hemmelighet.

Lucinda Riley har gjort det igjen! Hun har skrevet en flott roman med et stort hjerte, fylt med interessante karakterer og nydelige omgivelser. En fryd å lese!

Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers, og glemmer raskt alt om tid og sted. "Sommerfuglrommet" var ikke noe unntak. Igjen ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og godt underholdt fra første til siste side.

Hovedpersonen Posy Montague (pikenavn Anderson) er nesten sytti år gammel. Hun bor alene på familiens vakre eiendom, Admiral House, i Suffolk, der hun tilbrakte en lykkelig barndom og fanget sommerfugler sammen med sin kjære far. Her oppdro hun også sine egne barn. Til tross for de gode minnene og den praktfulle hagen hun har brukt de siste 25 årene på å anlegge, er huset i ferd med å forfalle, og Posy vet at tiden er inne for å selge.

For øvrig har Posy vært enke i tretti år, og hennes avdøde ektemann Jonny møtte aldri sin yngste sønn, Nick, som ble født kort tid etter at han ble drept i en tragisk trafikkulykke bare et par kilometer fra Admiral House.

Hvis hun selger Admiral House, kan hun hjelpe sønnen Sam med hans nye eiendomsutviklingsselskap og samtidig få mer tid til overs. Men alt Sam til nå har involvert seg i, som salg av datautstyr, matlaging og eiendomsmegling, har mislyktes og rent ut i sanden etter noen måneder. Vil den nye virksomheten hans også ende med samme skjebne? Dessuten har Posys yngste sønn Nick returnert hjem etter ti år i Australia, hvor han har vært en vellykket antikvitetsforhandler..

Posy har allerede nok bekymringer, men når hennes store ungdomskjærlighet, Freddie Lennox, én dag dukker opp, fylles hun med både ubesluttsomhet og forvirring.

Posy er skeptisk til Freddies fornyede interesse, men det hun ikke vet, er at både han og Admiral House skjuler en ødeleggende hemmelighet.

"Sommerfuglrommet" forteller en fargerik og mangfoldig historie som tar leserne med på en atmosfærisk og følelsesmessig reise full av minneverdige karakterer og opplevelser.

Det er en oppsiktsvekkende vakker roman om å se rystende familietraumer i øynene og om den uunngåelige betydningen av evnen til å tilgi og forstå sin egen identitet.

Romanen er velskrevet, og Rileys sedvanlige flytende og vanedannende språk, samt evne til å holde på spenningen til det siste, gjør dette til en kraftfull og fengslende bok.

Handlingen er lagt til Suffolk, Cornwall og London. Beskrivelsene av de ulike stedene er levende, og især det engelske landsby-miljøet blir perfekt fanget. Riley er dyktig til å fortelle sin historie med både historisk- og menneskelig engasjement.

"Sommerfuglrommet" utforsker tematikk som familieliv og dysfunksjonelle familier, kvinners stilling og rolle i samfunnet, kjærlighet, romantikk, relasjoner og penger.

Lucinda Riley tegner alltid karakterer som er minneverdige, lette å identifisere seg med og ikke minst elskverdige. Alle disse egenskapene finnes i Posy, som til tross for et variert og til tider hardt liv, har stått oppreist og utvist en positiv holdning til livet. Hun mistet sin elskede far da hun kun var syv år gammel, og til en viss grad også moren, da hun like etter måtte flytte til bestemoren sin i Cornwall. Enn videre er Posy en ganske så kompleks karakter, og hun har en selvironisk sans for humor og eiendommelig personlighet.

Handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid, mellom 1940 årene og 2006 (bokens nåtid), og følger livet til Posy, fra barnsben av til hennes syttiende fødselsdag. Det er ikke så tempofylt, men beveger seg rolig gjennom de ulike tidsperiodene, og bygger et intrikat bilde av livet hennes.

Fortid og nåtid kolliderer når Posy ved en tilfeldighet møter Freddie, mannen som knuste hjertet hennes for femti år siden da hun gikk på universitetet, og som gjorde det slutt med henne uten videre forklaring. Men Freddie bærer på en hemmelighet fra hans og Posys fortid som kan være potensielt ødeleggende for barndomsminnene hennes fra Admiral House og om faren som døde mot slutten av andre verdenskrig.

Man ser tegnene til hvordan det skal ende, men kan likevel bli litt overrasket.

"Sommerfuglrommet" er en relativt omfangsrik bok, men den er så velskrevet og underholdende, at den slettes ikke føles en side for lang.

Den vil nok hovedsakelig appellere til kvinnelige lesere, men alle som liker en god slektsroman kan med fornøyelse lese den. Jeg kan i hvert fall varmt anbefale boken, den går nemlig rett i hjertet.

Da jeg var ferdig med "Sommerfuglrommet", var jeg en stor leseopplevelse rikere.