mandag 31. mars 2014

"Kunsten å være den man er" av Jan-Philipp Sendker

Kunsten å være den man er
Jan-Philipp Sendker
Roman
320 sider
Oversatt av: Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2014

Jan-Philipp Sendker (f. 1960 i Hamburg) er journalist og forfatter. Han har vært Amerika og Asia korrespondent for det tyske nyhetsmagasinet Stern.
 "Kunsten å høre hjerteslag" ble hans internasjonale gjennombrudd, og den er solgt til over 20 land (og skal filmatiseres). Han bor i Berlin sammen med sin familie.

Det har gått ti år siden Julia besøkte farens hjemland, Burma. Hun er nå 38 år gammel og en vellykket advokat på Manhattan. Privatlivet er derimot alt annet enn vellykket. Hun er ulykkelig og nylig separert fra sin partner, Michael.
Under et viktig forretningsmøte hører Julia en kvinnestemme i hodet som stiller spørsmålstegn ved de valg hun har tatt i livet. Svært opprørt og med et sterkt ønske om at stemmen skal forsvinne, tar hun kontakt med en psykiater, Dr. Erikson. Han forteller henne at å høre stemmer ofte er en psykisk reaksjon, og et typisk symptom på begynnende schizofreni.


Han mener at de fleste tilfeller kan behandles med medikamenter, og skriver derfor ut en resept på Zyprexa og ber henne ta fem milligram daglig.
Men Julia mener at han ikke helt har forstått det hun har fortalt, og er sikker på at stemmen hun hører ikke er annet enn ekte.
Venninnen Amy er bekymret for Julia og inviterer henne med til et buddhistsenter oppe i delstaten New York.
Der møter hun en gammel buddhistisk munk fra Burma. Han sier at Julia har et sjeldent tilfelle av å
dele kroppen sin med en annen sjel som ikke har gått videre til en ny inkarnasjon. Og for å bli kvitt stemmen, må hun finne ut hvem denne kvinnen var og hvorfor hun døde. På den måten, og bare på den måten, kan hun finne fred igjen. Da kan hun forlate kroppen til Julia. Men det betinger at Julia må legge ut på en lang reise. En reise mot et mål som er ukjent for henne.
Dermed må Julia vende tilbake til sine forfedres hjem, Burma. Der gjenforenes hun med sin halvbror, U Ba, og sammen prøver de å avdekke kvinnens identitet og finne ut av hva Julia trenger å vite.

"Kunsten å være den man er" er en bok som tar for seg ulike tema som følelser, magi, tro, ulike former for kjærlighet og håp. Den er vakkert skrevet, men bærer tidvis et slags new age preg over seg.
Alle utenom hovedpersonen selv, Julia, er buddhister. Dermed blir de mystiske elementene i historien like viktige som de verdslige.
I denne type esoteriske bøker, er det forøvrig ikke alltid like lett å vite om den norske oversettelsen har latt seg påvirke av forfatterens stemme og toneleie.
Mange lesere vil synes at "Kunsten å være den man er" er en utrolig vakker og rørende bok, mens andre igjen vil finne den nærmest utenomjordisk.

Jan-Philipp Sendker har med "Kunsten å være den man er" skrevet noe som er i nærheten av et mesterverk. Karakterene er så godt beskrevet, at jeg føler at jeg kjenner dem.
De ulike scenenene er beskrevet både på vakkert og dystert vis, og er levendegjort på alle mulige måter.
Historien tar også for seg den politiske uroen i Burma, som til tider kan være svært så hjerteskjærende å lese om.

Totalt sett er dette intet annet enn en fantastisk og velskrevet bok, med en historie som vil være festet til mitt sinn i lang tid.
"Kunsten å være den man er" er en bok om kjærlighet, tap, tilgivelse og hva hjertet trenger for å overleve.

Jeg ser virkelig frem til Sendkers neste bok!

Anbefales varmt!

Glem ikke Jan-Philipp Sendkers første bok om Julia, "Kunsten å høre hjerteslag".

lørdag 29. mars 2014

"Naboens sønn" av Dror Mishani

Naboens sønn
Dror Mishani
Originaltittel: Tik Ne' edar
Krim
328 sider
Oversetter: Kjell Risvik
Gyldendal
2014




Dror Mishani (f. 1975) er en israelsk forfatter og redaktør. Hans første bok om politietterforsker Avraham Avraham var på kortlisten til CWA International Dagger Awards i 2013.

Dror Mishani bor i Telv Aviv sammen med sin kone og deres to barn.

Når seksten år gamle Ofer Sharabi ikke kommer hjem fra skolen, tar hans pliktoppfyllende mor kontakt med det lokale politiet. Dessverre er politietterforsker Avraham (Avi) Avraham mindre motivert for å begynne å lete etter den unge mannen.

Som han forklarer til den urolig moren, har ikke den israelske byen Holon, en stille forstad til Tel Aviv, hverken seriemordere, kidnappinger eller voldtektsforbrytere som kaster seg over kvinner på gaten. Hvis det begås en forbrytelse, er det som regel naboen, onkelen eller bestefaren som står bak, og det trengs ingen kronglete etterforskning for å finne ut hvem som gjorde det, og dermed løse mysteriet. Det er med andre ord svært lite trolig at det skal ha skjedd noe med Ofer. 
Med et kanskje noe nedlatende klapp på hodet sender Avraham henne hjem med forsikringen om at Ofer bare har skulket skolen, og i stedet rekt rundt i gatene eller dratt til et kjøpesenter og at han vil være hjemme igjen før kvelden er omme.
Men samme ettermiddag har Avraham kommet på andre tanker. Han uroer seg for at han ikke har vært profesjonell nok, og at han var for rask til å avfeie Ofers mor på politihuset.

Neste dag har fortsatt ikke Ofer dukket opp, og dermed må politiet for alvor starte å søke etter han. Men ingen vesentlige ledetråder til hvor den unge mannen kan være, synes å la seg oppdrive.

Ze'ev Avni er lærer på Alef videregånde skole og nabo av Ofers familie. Han bor i etasjen under med sin familie, og ser ut til å ha en uvanlig interesse for politietterforskningen, snarere enn i guttens faktiske forsvinning. 
Han forteller politiet at han har gitt Ofer privattimer i engelsk i fire måneder og at de derfor har hatt et nært forhold. Ifølge Ze'ev hadde guttens mor plutselig fortalt han at Ofer ikke ville ha flere privattimer i engelsk, men at han i stedet ønsket undervisning i matematikk og naturfag. Men Ze'ev er overbevist om at så ikke var tilfellet, og at det faktisk var guttens foreldre som av en eller annen årsak ønsket å få en stopp på privattimene.

"Naboen sønn", er visstnok den første boken i en tiltekt serie av forfatteren Dror Mishani. Boken er ikke preget av den type mysterier mye av vår hjemlige krim kan skilte med. Og i motsetning til hovedkarakteren i en typisk skandinavisk krim roman, er Avi Avraham ikke en veldig dynamisk protagonist. For det første er han ikke så god i jobben sin. Og det er ingen tvil om at hans manglende evne til å løse saken på en riktig måte, gir Avraham betydelig skyldfølelse og frustrasjon, men det er like mye et resultat av hans egen inkompetanse som det er noen reell utfordring presentert av bevisene.

Bortsett fra å ikke være en veldig skarp etterforsker, er Avraham en nokså konvensjonell type, med bena trygt og godt plantet på jorden. I motsetning til visse andre skikkelser i kriminal literaturen, er han nærmest kjedelig. Ikke det at jeg mislikte han, men karakteren ga meg heller aldri noe særlig å gripe fast i eller å sympatisere med.

Faktisk er den mest interessante karakteren i boken Ofers nabo, læreren Ze'ev Avni. Til å begynne med synes han å ha en svært så usunn interesse for Ofers forsvinning og etterforskningen den resulterer, og forfatterens presentasjon av han gir leseren et ganske så ubehagelig glimt inn i mannens sinn. Er Ze'ev virkelig farlig, eller er han bare litt små gal? Det er i hvert fall ingen tvil om at minst en av de to beskrivelsene passer han... men hvilken?
Det er uansett tydelig at Ze'ev er altfor involvert i denne saken, noe som leder en til å lure på hva hans egentlige motiv kan være.

Når Ofers skolesekk blir funnet i en søppelcontainer to uker etter forsvinningen, innser Avraham at han antakelig må endre måten han har gjennomført etterforskningen på, om han skal komme nærmere sannheten.

Dersom din smak når det gjelder mysterier tenderer mer mot det psykologiske, vil du nyte denne debutromanen. Her er det definitivt mer "hvorfor" enn "hvordan". Selve plottet og oppklaringen er underordnet siden det er ganske opplagt ved slutten av boken hva som har skjedd. Likevel inneholder historien mye spenning og action, og den er ikke forutsigbar.

Ordene jeg vil beskrive denne boken med er: intelligent og ekte. Karakterene er menneskelige. Og jeg kan godt tenke meg at de oppfører seg som faktiske personer ville ha gjort i tilsvarende situasjoner.
De er verken endimensjonale eller superhelter. Bare ordinære mennesker, med de problemer og feil det innebærer.

Boken holdt på min oppmerksomhet fra første side.

Jeg ser virkelig frem til fortsettelsen av denne serien, men neste gang vil jeg sette pris på litt mer beskrivelse av selve settingen, altså Tel Aviv, som er en særdeles unik by.

Anbefales!

mandag 24. mars 2014

"Buster" av Lars Saabye Christensen

Buster
Lars Saabye Christensen
Bo Gaustad: Illustrasjoner
Barnebok, 6-9 år
32 sider
Aschehoug
2013

Lars Saabye Christensen (f. 21. september 1953 i Oslo) debuterte med diktsamlingen Gly i 1976, og har etter dette utgitt en rekke bøker innen forskjellige sjangre. Gjennombruddet kom i 1984 med Beatles, en bok som stadig nye generasjoner trykker til sitt hjerte. I 2001 mottok han både Bokhandlerprisen og Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Halvbroren. Halvbroren har gått som tv-serie på NRK, mens Beatles kommer på kino i 2014.
24. oktober 2006 utnevnte H.M. Kongen forfatter Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur.

"Buster" er et portrett av en helt usedvanlig katt, som både små og store lesere vil bli glad i.
Boken er i serien Aschehoug God Natt, en serie bildebøker som er skapt for å fremme magiske lesestunder på sengekanten for både barn og voksne.


God natt, sier alle og går og legger seg. Men det er jo nå husets katt Buster virkelig våkner til liv.
Om natten ser han alt som rører på seg. Datteren i den lille familien, Bess skulle bare visst hvor mye som rører på seg når lampene er slukket. Da hadde hun ikke sovet særlig godt.
Og hvis Bess tror at alt er helt stille fordi hun sover, så tar hun også feil. Buster hører nemlig alt som gir lyd fra seg og det er ikke lite.
Hadde Bess visst hvor mye som gir lyd fra seg i mørket, ville hun i hvertfall ikke fått sove: klokker som tikker, dråper som drypper, kjøleskap som fryser, møll som nyser, dører som knirker, nøkler som ikke virker, knappenåler som ruster.
Men Buster er lydløs.
Han kan gå over en gitar uten at noen hører en eneste tone.
Han kan løpe langs et piano uten å røre en eneste tangent.
Han kan hoppe fra tromme til tromme og ikke slå et eneste slag.
Det kan ikke Bess. Det kan bare han.
Om natten regjerer Buster alene.
Og når han er på nattlig tokt, kan hva som helst skje ...

Saabye Christensen har med "Buster" skrevet en god barnebok. Språket han benytter er enkelt og det flyter lett over sidene. Handlingen drives godt fremover, og lysten til å lese videre øker underveis. Historien er enkel, humoristisk, litt spennende og passe lang.
Til tross for sin kravstorhet, er katten Buster en sjarmerende krabat. Og med sitt pågangsmot er det artig å følge han igjennom nattens mulm og mørke.
Bo Gaustad har laget fine illustrasjoner med barnetekke, som evner å gi en god visualisering av historien.
Boken egner seg svært godt til høytlesning, men er samtidig lettlest slik at barn selv kan lese den.

Denne flotte boken er en perfekt godnattbok etter en lang og aktiv dag.

Anbefales!


fredag 21. mars 2014

"Tørk aldri tårer uten hansker - 3. Døden" av Jonas Gardell

Tørk aldri tårer uten hansker - 3. Døden
Jonas Gardell
Roman
290 sider
Oversatt av John Erik Frydenlund, MNO
Vigmostad & Bjørke
2014


Jonas Gardell (født 1963) er forfatter, komiker, dramatiker og æresdoktor i teologi.
Han vokste opp i Enebyberg nord for Stockholm i en familie som tilhørte baptistkirken. Hans tro er et tema som ofte går igjen i bøkene hans, og han oppgir Bibelen som sin største inspirasjonskilde.
Jonas Gardell debuterte i 1985 med romanen Passionsspelet og har siden skrevet femten bøker, hvorav av flere er oversatt til norsk. En komikers oppvekst var den første som kom ut på norsk, i 1994.
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i 2007, og i begrunnelsen for utnevnelsen heter det blant annet:
"I hele hans forfatterskap er det et fokus på marginaliserte mennesker, mennesker som står utenfor, og det er gjennomsyret av forsvar for menneskelig verdighet og menneskerettigheter.
Få mennesker kan som ham samle folk på tvers av generasjonene og kombinere humor og alvor med en slik treffsikkerhet, noe som gjør ham til en viktig samfunnskommentator og kritiker."

Dette er fortellingen om mine venner. Om Paul og Bengt, Seppo og Lars-Åke. Om Rasmus og Benjamin.
De som søkte friheten og kjærligheten i en tid ikke så langt fra vår.
Dette er fortellingen om en sykdom som tok mine venners liv mens de ennå var veldig unge. En fortelling om lidelse og om skam og om svik, men også en fortelling om kjærlighet som
trosser alt.
For du vet hvordan det er: Man får ikke leve livet på nytt. Det er det som er selve poenget.
Det som fortelles i denne historien, har skjedd.
Alt er sant.
Jeg var en av dem som overlevde.
Jeg vil bare bryte tausheten.
Jeg har gjort det nå.


De kommer fra små steder rundt omkring i Sverige, de har ikke våget å erkjenne, heller ikke til seg selv, at de ikke passer inn. De har ulik bakgrunn, men mye til felles. Det er Bengt, Rasmus, Benjamin, Lars-Åke, Seppo, Reine og Paul. Men i bakgrunnen lurer sykdommen, som til sist skal lede dem til deres død, selv om de ikke våger å erkjenne at de er syke, i og med at sykdommen er så tabubelagt. Deres vennskap og deres kjærlighet styrker dem, men likevel står de til sist helt alene.

"Tørk aldri tårer uten hansker - 3. Døden" fortsetter der den forrige boken, "Sykdommen", slapp. Vi får vite hva som skjer med vennene Paul, Bengt, Seppo, Lars-Åke og spesielt Rasmus og Benjamin.
Sykdommen begynner nå virkelig å sette sitt spor i vennegjengen. En etter en blir de syke. Vi får følge flere av dem hele veien til dødsleiet, og vi får også vite hva som hendte med dem som klarte å unnslippe dette forferdelige viruset i live.
Forfatteren beskriver de homofiles frykt, sårbarhet og dystre syn på fremtiden, en fremtid som de ikke engang tror at de har, men også deres styrke og sterke bånd til hverandre.

Gardell er en svært dyktig forfatter og har et fantastisk språk, og med disse tre bøkene, bruker han sitt talent til noe veldig viktig og beundringsverdig. At det i tillegg blir gripende og interessant for leseren er et annet pluss.

Boken holder den samme tonen som de to første, og dermed danner de tre en enhet. I utgangspunktet er dette en kjærlighets trilogi, samtidig virker den opplysende, og har faktisk rukket å bli en del av den offentlige debatten.

Jeg lot meg berøre av de mange livshistoriene i bøkene. Jeg synes det er forferdelig hvordan et virus så raskt kunne ta så mange liv. Det er også trist hvordan de lidende ble brutt helt ned og at deres rettigheter ble fullstendig ignorert. Ikke at det kom som noen stor overraskelse, men det hele ble så levende og merkbart når jeg leste boken.

Gardell har klart å gjøre karakterene levende, noe som gjør denne historien ekstra sterk.

Den siste og avsluttende delen av Gardells triologi "Tørk aldri tårer uten hansker - 3. Døden" skuffer ikke, og er en verdig avslutning på en svært viktig serie.
Selv om boken skildrer mye død og mørke, finnes det også glimt av håp.

Triologien "Tørk aldri tårer uten hansker" er intet annet enn et mesterverk og Gardell er verdig alle de utmerkelsene han til nå har fått, og vil fortsette å få.

Anbefales på det varmeste!

torsdag 20. mars 2014

"Brevene fra øya" av Jessica Brockmole

Brevene fra øya
Jessica Brockmole
Roman
304 sider
Oversatt fra engelsk av Gøril Eldøen
Bazar forlag
2014

Jessica Brockmole er født og oppvokst i USA, men har tilbrakt noen år i Skottland, da hun virkelig fikk kjent på hvordan det er å ha et avstandsforhold.
Hun bor nå i Indiana, sammen med ektemann og to barn.
Brockmole har skrevet en rekke bokanmeldelser for The Historical Novel Society. Dette er hennes første roman.

En kjærlighetserklæring til det skrevne ord, skrev USA Today da denne rørende brevromanen kom ut sommeren 2013. Jessica Brockmoles debut fanger menneskers evne til å forelske seg på uforglemmelige vis for og så bruke kraften i det skrevne ord til å berøre hverandres hjerter. Historien springer ut av en 30 år lang brevveksling på tvers av to kontinenter gjennom to verdenskriger. Allerede før utgivelse var boken solgt til 22 land! Den var dessuten på topp 15-listen til Goodreads Best Books 2013.


"Brevene fra øya" er en roman skrevet i brevform. Handlingen er satt til Skottland, i Edinburgh og på den avsidesliggende øya Skye, og Urban, Illinois (USA), selv om hjemstedet til den mannlige hovedpersonen David Graham ikke nevnes i noe vesentlig grad. Mesteparten av handlingen foregår under første verdenskrig, men begynner under den andre verdenskrigen, for deretter å gå tilbake i tid.

Elspeth Dunn er en skotsk forfatter i midten av tjueårene. Hun bor på den avsidesliggende øya Isle of Skye. En dag i mars 1912 mottar hun et brev fra en beundrer i Amerika (Urbana, Illinois), den tjueen år gamle universitetsstudenten David Graham.
De to begynner en ivrig korrespondanse der de deler sine modigste drømmer og sine største hemmeligheter, og etter hvert utvikler vennskapet seg til dyp kjærlighet, og det til tross for at Elspeth er gift.
Når første verdenskrig begynner, drar Elspeths ektemann av gårde for å delta i kamphandlingene. Ikke lenge etterpå, verver også David seg som ambulansesjåfør.
Og etter hvert møtes Elspeth og David for første gang, og de fullbyrder sin emosjonelle affære. Elspeth har dermed både en mann og en elsker å bekymre seg for på fronten.

I tillegg til brev utvekslingen mellom Elspeth og David, tar romanen også for seg brevene som sendes under andre verdenskrig mellom Elspeth og hennes datter, Margaret, og mellom Margaret og hennes kjæreste, den britiske piloten Paul. Elspeth synes ikke noe særlig om forholdet mellom Margaret og Paul, og mener at det går for fort fremover.
Da en bombe faller ned i nabolaget, og en brostein som følge av den, slynges inn gjennom soveromsvinduet i Elspeths hjem, avsløres Elspeths skjulte brev.
Margaret finner et av dem, men før hun får noen forklaring, forsvinner moren. Margaret vet ingenting hverken om sin far eller morens fortid, men skjønner at brevene som moren etterlater kan gi henne noen svar.

De to historiene i romanen utspiller seg samtidig, der kapitlene hopper frem og tilbake i tid. Både Elspeth og Davids forhold, og Margarets søken etter svar om fortiden, var begge svært engasjerende historier, noe som medførte at jeg tidvis hadde store problemer med å legge boken fra meg.

Konseptet med en roman skrevet i brevform vekker fascinasjon. Det er noe gammeldags og nostalgisk ved det, noe sjarmerende, og det bringer leseren tilbake til en tid da et svar fra en kjær aldri kom umiddelbart. Folk var åpne, følelsesmessige og svært detaljerte i brevene de skrev - det var få andre former for kommunikasjon som gjorde det enkelt å holde tritt med venner og familie.

Hvis du liker romaner skrevet i brevform og romantikk med krig som bakteppe er "Brevene fra øya" en bok som garantert vil falle i smak. Handlingen innbefatter kjærlighet, vennskap, familiedrama, moralske dilemmaer og ikke minst en vakker historie som holder på leserens interesse fra første til siste side.

"Brevene fra øya" er dypt emosjonell, svært rørende, og en roman som er helt umulig å legge fra seg.

onsdag 19. mars 2014

"Jenta uten hjerte" av Marit Reiersgård

Jenta uten hjerte
Marit Reiersgård
Krim
336 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2014


Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen Stolpesnø. Både Stolpesnø og Jenta uten hjerte er under oversettelse til tysk.

Så det er sagt; Dessverre har jeg ikke fått lest forfatterens debutroman; Stolpesnø som kom ut i 2012.
- En kriminalroman. Den har fått gode kritikker, så da har jeg noe godt i vente.

Handlingen utspiller seg fra 26. november til 6. desember. Altså en periode på elleve dager. Politietterforskeren, Verner Jacobsen ligger søvnløs. Det er nemlig natten før han skal begi seg ut på sin tyngste oppgave noensinne. Hans eneste barn, en sønn skal begraves. Så alt for tidlig ble gutten rammet av alvorlig livstruende sykdom. Allikevel, ringer telefonen. Det er ikke far de vil ha tak i. Det er jobben som trenger den dyktige etterforskeren.

Det skal vise seg at ei jente på bare 15 år, er funnet død i nærheten av den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Mye tyder på drap. Samtidig får etterforskeren den bisarre telefonen, at bårebilen med sin sønn, er stjålet og har havnet på vidvanke.

Den unge jenta hadde vært på vei hjem fra en ungdomsfest, da politiet var blitt innkalt. Det er lite hjelp å få av ungdommen. De er tause.

Samtidig skjer et tredje scenario. Akkurat denne tidlige vintermorgenen på dette lille stedet i Lier, blir et hus like i nærheten av åstedet, brent ned. Blålysene blinker og sirenene ljomer. En eldre kvinne blir funnet omkommet. Mistanken retter seg med en gang mot avdødes sønn, som nettopp har sonet en fengselsdom på to år for drapstrusler mot henne.

Sent men sakte avdekker avhørene av de unge, fortielser, intense, unge følelser i konflikt. Intrigene er rett og slett hjerteløse.

Vi får et dypere innblikk i politikollegaen, Bitte Røed sitt privatliv, og! Makkerne må virkelig bruke all sin  livserfaring for å komme til bunns i disse parallelle sakene. For hva kan et menneskesinn åpenbare, i sin mørkeste avkrok?

Temaet for kriminalromanen er livsviktig! Det handler om mobbing og gjengmentalitet, og intriger.

Det skjer mye i løpet av kort tid, på en liten plass. Allikevel kunne dette absolutt favne virkelighetens Norge. Romanen er skrevet med en klok stemme i en kyndig hånd. Det hender noe hele tiden, og lesningen var givende og spennende. Plottene er tankevekkende og ikke minst overraskende.

Det har kommet kritikk om at selve temaet kunne ha vært viet mer plass. Det er jeg ikke enig i! Dagbokepistlene som du vil finne i kursiv, favner etter mitt skjønn en ungdoms uttrykk i både ordvalg og utvalg.

Jeg ønsker en kommende favorittforfatter velkommen, og forstår godt at bokens manuskript allerede oversettes til tysk.

tirsdag 18. mars 2014

"Super-Charlie & kosedyrtyven" av Camilla Läckberg

Super-Charlie & kosedyrtyven
Camilla Läckberg
Illustrasjoner av Millis Sarri
Barnebok
Oversatt av Gry Brenna
Juritzen jr
2014


Camilla Läckbergs populære lille superhelt er tilbake i et nytt fantastisk eventyr!

En skummel tyv sniker seg rundt i husene. Han stjeler kosedyr!
Super-Charlie må hente frem sine aller beste detektivegenskaper for å fakke den listige tyven. Og som alltid må Super-Charlie være super i smug.


I den første boken om babyen Super-Charlie, fikk leseren vite hvordan Charlie ble en superhelt, hvor han fikk kappen sin fra og hvor han fløy for å ordne opp i noe på sin egen lille (stinkende) måte.



Nå må han finne ut av hvor det har blitt av storesøsters kosedyr, Glennis. Har det virkelig vært et innbrudd hos familien i løpet av natten? Og hvorfor skulle det eneste som hadde blitt stjålet være en gammelt kosedyr?
Super-Charlie våkner av at storesøster er helt fortvilet. I ren forskrekkelse, letter han fra sengen sin og flyr ned på gulvet. Heldigvis hadde ingen sett den lille flyturen hans. Det er nemlig bare mormor som kjenner til superkreftene hans.

Alle i familien leter høyt og lavt, men de finner ikke Glennis noen steder. Pappa som er politi, forteller at de her om dagen tok en kosedyrtyv på fersk gjerning. Charlie trodde ikke sine egne ører. Tenk at det fantes folk som stjal kosedyr fra små barn!
Når familien om morgenen drar på jobb og skole, er Charlie hjemme med mormor. Charlie er litt irritert fordi han ikke helt har lært seg hvordan superhørselen hans fungerer. I løpet av dagen leter Charlie og mormor etter spor på storesøsters rom, og de finner faktisk flere ting som virker interessante...

Når pappa kommer hjem fra jobb, og har med seg et nytt kosedyr til datteren, reagerer hun ikke helt som forventet. Hun blir ikke glad i det hele tatt, men begynner i stedet å hylgråte.

Som voksen kan jeg faktisk nå begynne å forstå hva som faktisk har skjedd med kosedyret Glennis.
Gamle stinkende kosedyr og suttekluter. Hva har man ikke hatt lyst til å gjøre med dem?

Super-Charlie kommer selvsagt til å løse dette "mysteriet", og alt blir til slutt både fryd og gammen.

 Illustrasjonene er laget av Millis Sarri, og har som i den første boken mange herlige detaljer. De gir  en god visualisering av historien.

Camilla Läckberg skriver om sin hjembygd Fjällbacka i sine kriminalromaner, og i denne boken er hun selv med. Charlie mor er i alle fall svært lik bokens forfatter. Hans pappa er politi (som Läckbergs ektemann) og de to storesøskene er også svært like de i Läckbergs egen familie.

Jeg synes det er artig med en kriminalfortelling for små barn. Uten blod og avansert politi-etterforskning, men som likevel er spennende og morsom å lese.

Det er en sjarmerende bok med en god historie, flotte illustrasjoner og med et avsluttende spørsmål, noe som antyder at det garantert vil komme flere bøker om Super-Charlie.

Anbefales på det varmeste!


"Super-Charlie" av Camilla Läckberg

Super-Charlie
Camilla Läckberg
Illustrasjoner av Millis Sarri
Barnebok
Oversatt av Gry Brenna
Juritzen jr
2014

Camilla Läckberg (f. 30. august 1974) er en svensk forfatter. Hun er en av Nordens mest populære krimforfattere og hennes bøker er solgt i 5 millioner eksemplarer. Camilla Läckberg har tre barn og den ene sønnen heter faktisk Charlie.
Charlies familie ligner forøvrig Läckbergs egen på en prikk.

I en helt vanlig by, på et helt vanlig sykehus, ble det født en helt vanlig gutt. Foreldrene hans hadde bestemt at han skulle hete Charlie. Og sånn ble det.
På samme tid hendte det noe ute i verdensrommet som ikke var så vanlig. To stjerner kolliderte og ble til fint stjernestøv. Det meste av støvet forsvant ut i verdensrommet, men litt fant veien ned til jorden og inn gjennom vinduet på sykehuset. Der landet det på gutten som lå og sov, uten å ane at han fra nå av ikke ville være særlig vanlig i det hele tatt.

Når Charlie kommer hjem fra sykehuset med sine foreldre, får han treffe storebror og storesøster, som i ni måneder hadde lurt på hvem lillebroren deres var. Mormor og morfar var også der for å hilse på nykomlingen. Charlie ser nysgjerrig på dem. Han likte allerede mamma og pappa, og disse nye personene virket jo også hyggelige. Dette var nok et sted han ville trives. Og hvis de bare kunne bytte bæsjebleien hans, ville det være helt topp...

Men Charlie er ikke som alle andre smårollinger, av og til svever han litt opp fra bakken, men en gang han svevde litt over stellebordet, ble pappa så mye skremt at han besvimte.
Litt etter litt begynner Charlie å forstå at han kan ting som ingen andre babyer kan. Og at det var lurt av ham å holde det hemmelig for mamma og pappa. De var søte og snille, men virket litt lettskremte. Og ikke særlig smarte. Ikke like smarte som Charlie, i hvert fall.

Det er mormor som til slutt får vite om Charlies superkrefter, når hun oppdager en svevende Charlie som holder på å ta seg en brødskive med salami ute på kjøkkenet.
"Jeg visste det! Det var noe skummelt!" sa hun. Men mormor hadde ikke besvimt og virket ikke engang særlig overrasket.

Han innser raskt at det enkleste er at bare mormor vet at han kan fly og har superkrefter. Super-Baby kan han være i smug når ingen merker det.

Charlie vil så gjerne hjelpe storebroren som blir ertet av en slem gutt på skolen. Men for å gjøre det må han få dreis på flygningen. Det er noe med balansen, og når han prøver å bevege seg i luften vingler det så fryktelig. Men mormor vet råd. Hun knytter et teppe rundt halsen hans som en kappe, noe alle superhelter har. Det var klart han måtte ha kappe for å kunne fly. Hvorfor skulle ellers Supermann ha en?

Og en natt flyr Charlie hjem til den ekle gutten...

Dette er en herlig bok. Selv om det er mye tekst for en bildebok å være, og at språket nok iblant kan være litt krevende for målgruppen, synes jeg alt i alt at dette er en særdeles vellykket bok.
Historien er underholdende, både for barn og voksne. Det er morsomt og ikke minst litt annerledes.
Det er fint driv i historien. Dessuten tar den også opp interessante tema, som hvordan man skal være mot andre.

Sarris tegninger har mange herlige detaljer og evner å gi en god visualisering av historien, noe som gjør at dette synes å være en svært godt gjennomarbeidet barnebok.

Camilla Läckberg har med "Super-Charlie" skrevet en søt og morsom bildedbok med mye å peke på, mens man leser historien for de minste barna.

"Super-Charlie" er en bok jeg vil anbefale alle, ikke bare til barn!


mandag 17. mars 2014

"Papirgutten" av Kristina Ohlsson

Papirgutten
Kristina Ohlsson
Krim
496 sider
Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Kristina Ohlsson er født i Kristianstad i 1970. Tidligere har hun arbeidet ved Försvarshøgskolan og som analytiker ved Rikspolisstyrelsen i Stockholm. Deretter som Counter Terrorism Officer ved OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien. Nå har hun sagt opp jobben sin for å være forfatter på fulltid.
Til nå er bøkene hennes utgitt i 23 land.

"Papirgutten" er Kristina Ohlssons femte kriminalroman om Alex Recht og Fredrika Bergman.

En barnehagelærer ved den jødiske Salomonskolen på Östermalm i Stockholm, blir skutt og drept i skolegården foran tre foreldre og fire barn i alderen ett til fire, samt noen forbipasserende på gaten. Det fatale skuddet traff henne i ryggen da hun snudde seg mot den åpne skoleporten for å rope på et av barna. Ifølge vitnene ble det bare avfyrt ett skudd.


Samme dag forsvinner to ti år gamle jødiske gutter på vei til tennistrening.
Det finnes en gammel israelsk myte om en fremmed som blir kalt Papirgutten. Som stjeler barn og tar livet av dem. Som kommer i mørket og ikke skyr noe i jakten på sine ofre. Myten tilhører fortiden, og i dag er det nesten ingen som husker det gamle sagnet.

Nå ser det ut til at myten har blitt sann i den kjølige svenske hovedstaden...

Kriminaloverbetjent Alex Recht og Fredrika Bergmans lille arbeidsgruppe får i oppgave å etterforske drapet på barnehagelæreren og samtidig forsøke å finne de savnede guttene.
Har de to forferdelige sakene, som begge involverer den samme skolen, noe med hverandre å gjøre? Men hvordan? Og var læreren egentlig morderens tiltenkte offer?
Eden Lundell er terrorsjef i Säpo og en svært spesiell kvinne. Ifølge Alex Recht er hun så sterk, at hun alene kan erklære krig mot et hvilket som helst land. I sin tidligere jobb i sikkerhetspolitiet pleide hun å bistå den jødiske skolen i politisaker. Hun har sine egne bekymringer. Den israelske Mossad agenten Efraim Kiel er i Stockholm. Det var han som i sin tid hadde fornedret henne, slik at hun ble tvunget til å forlate en jobb i London.
Hun starter sin egen etterforskning for å finne ut om han kan ha noe med ugjerningene å gjøre . Det leder henne til hemmeligheter som hun ikke kan avsløre for noen, og hvor hun selv er involvert på det følelsesmessige planet.
I jakten på morderen snus situasjonen mot henne selv, noe som medfører at familien hennes blir utsatt for stor fare.

Etterforskeren Fredrika Bergman synes å ha funnet harmoni i sitt liv. Hun har to barn med universitetsprofessoren Spencer, hennes tjuefem år eldre mann. Hun har begynt å spille fiolin igjen og jobber nå i en ny etterforskningsgruppe med Alex Recht. Men midt i jakten på morderen, reiser Spencer plutselig to uker til Israel for å forelese.
Alt ser ut til å handle om Israel. Foreldrene til de to savnede guttene flyttet derfra til Stockholm for ti år siden, men de ønsker ikke å fortelle hvorfor. For å komme videre i politiets etterforskning kan kanskje svarene finnes der...

Kristina Ohlsson skriver godt og på skremmende vis. Hovedpersonene bærer på sine hemmeligheter. Det er noe som de ikke forteller andre. Dermed er det gjennom deres tanker og bekymringer at vi som lesere kommer nær dem.

Historien er god og har et bra driv, noe som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Det er spennende, og på elegant vis gir forfatteren hele tiden små ledetråder slik at leseren selv kan være med å løse saken.

Dette er en svært bra bok. Den har en sterk historie, med en bratt spenningskurve. Det er en velskrevet og rystende kriminalroman hvor familiebånd blir utsatt for alvorlige prøvelser, både blant ofre og politietterforskere.

I noen kapitler får leseren et lite innblikk i fremtidige hendelser. Dette pirrer selvsagt nysgjerrigheten, men kan også være noe forvirrende. Jeg tror forøvrig at "Papirgutten" hadde vært en like spennende og fengslende kriminalroman, selv med et ordinært kronologisk narrativ.

Men for all del, dette er virkelig en heftig pageturner, og en bok jeg ikke har noen som helst problemer med å anbefale.

lørdag 15. mars 2014

"Nattfilm" av Marisha Pessl

Nattfilm
Marisha Pessl
Thriller
613 sider
Oversatt fra engelsk av Vibeke Saugestad
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Marisha Pessl (f. 1977) er oppvokst i Asheville, North Carolina. Hun har studert filmproduksjon i Chicago og engelsk litteratur. Hun gjorde en kort karriere som skuespiller i New York før hun flyttet til London som finansiell rådgiver hos PriceWaterhouseCoopers. Nå bor hun på Manhattan.

"Nattfilm" er den etterlengtede oppfølgeren til braksuksessen "Utvalgte emner i katastrofefysikk". Boken har fått strålende mottakelse, gikk rett inn på The New York Times bestselgerliste og er under utgivelse verden over.

Boken starter med en svært skummel prolog, som legger opp til det som etterhvert vil komme.

Selve historien begynner en regnfull oktober natt i New York. Under en joggetur rundt reservoaret i Central Park har gravejournalisten Scott McGrath et nokså merkverdig møte med en ung kvinne.

Ikke så lenge etterpå blir Ashley Cordova, den tjuefire år gamle datteren til den Oscar belønnede filmregissøren Stanislas Cordova, funnet død i en forlatt lagerbygning i Chinatown på nedre Manhattan. Selvmord, blir det sagt, men hvorfor skulle en så rik, attraktiv og talentfull ung kvinne begå selvmord?

Scott McGrath er spesielt interessert i historien, ettersom hans egen karriere fikk en brå slutt etter at han forsøkte å skrive en historie om hennes far, den mystiske horrorregissøren, Cordova.
Med håp om å avsløre regissøren, ble han saksøkt, vanæret, arbeidsløs og skilt, og fikk etter det kun treffe sin da fem år gamle datter annen hver helg.
Dermed tvinger Ashleys død ham til å gjenåpne sine undersøkelser av Cordova, i håp om å få sin karriere, sitt omdømme og ikke minst sitt liv tilbake.

Med hevn, nysgjerrighet og higen etter sannheten som motiv begynner McGrath sammen med Nora, en ung jente som var den siste til å se Ashley i live, og Hopper som kjente Ashley som barn, å spore opp de som kan ha snakket med Ashley før hun døde, og å gå Cordovafamiliens liv nærmere i sømmene. McGraths undersøkelser avdekker mange ting, og tar leseren med på alt fra fordervede hemmelige fester til svart magi. For hva var det som forårsaket Cordova til å trekke seg bort i fra offentlighetens lys, og hva var det som drev Ashley til å ta livet av seg?

På smart og lekkert vis, har forfatteren gjennom hele boken benyttet nettsider og andre nyhetsartikler for å legge en viss dybde og realisme til historien, inklusive Blackboards, en hemmelig nettside. Her blir vi eksponert for den tilbaketrukne Cordova, som hverken har vist seg offentlig eller gitt noen intervjuer siden 1977. 

Dette er en berg- og dalbane av en roman, fantastisk skrevet (delvis thriller, delvis krim noir), og med karakterer jeg sympatiserte med og brydde meg om, i tillegg til Cordovas uhyggelige, hypnotiske verden. Pessl har i han skapt en mann, en myte og en smart konstruert verden som virker troverdig.

Dette er en strålende bok som holder deg på pinebenken til du er kommet til aller siste side, og kanskje for meg en av de beste bøkene så langt i år.

Jeg ser virkelig frem til å lese mer av Pessl - og håper bare at det ikke vil ta alt for lang tid før hun kommer med en ny bok, selv om denne absolutt var verdt å vente på .

torsdag 13. mars 2014

"Overvåket" av Jón Óttar Ólafsson

Overvåket
Jón Óttar Ólafsson
Kriminalroman
447 sider
Oversatt av Tone Myklbost, MNO.
Kagge Forlag
2013
Jón Óttar Ólafsson har en doktorgrad i kriminologi fra University of Cambridge. Han har jobbet i politiet, og etterforsket mistankene om kriminelle handlinger i forbindelse med de islandske bankenes kollaps i 2008.
Overvåket er hans første roman.

Mange har forsøkt å skrive om finanskrisen på Island som krim, uten å lykkes. Da har jeg bare gitt meg underveis. Hvem husker ikke fet typede overskrifter som vedrørte Glitnir eller Kaupthing i diverse finansaviser?

Det er like før jul. Vi befinner oss i Reykjavik. En kvinne blir funnet død i et naust. Da den kjemiske obduksjonen avdekker forgiftning relatert til heroin, henlegges saken. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at liket er flyttet på. Kvinnen er myrdet. Saken etterforskes av politimannen David.
Samtidig er et narkotikakartell med forbindelse med de konkursrammede islandske bankene under opprulling. Det er

ved en ren tilfeldighet at han kommer over et opptak gjort i hjemmet til en rik narkolanger som er under politiovervåkning. Dette opptaket styrker han i troen på at han må komme til bunns i saken, om at kvinnen er tatt av dage.

Det hele skildres på en svært realisitsk måte. Da blir det ekte, ja autentisk for meg. Ingen ting skjer lettvint her. Vi følger etterforskerens tankegang hele tiden. Hva koster det å bevise et drap på en tidligere narkoman? Opp mot en annen avdelings prioritering innen økonomisk juss? Man er på leting etter et pengefjell. Vi følger altså to parallelle etterforskninger. Miljøet skildres nakent og ekte. Budsjettet er knapt, helsa prøves. Familiekrise oppstår. Du forstår hva en utredning koster på alle fronter. Du utfordres rent etisk.

Språket og den erfaringsbaserte kompetansen, samt skildring av den islandske natur, med sitt iskalde karrige klima en vinterdag som går over til natt. Den psykologsike innsikten i menneskets sanne natur. Det intelektuelle aspekt fører til at jeg her og nå har lest min beste krim noensinne.
Det er bare å løpe og kjøpe, for bedre enn dette blir det ikke!

mandag 10. mars 2014

"Viridians blod" av Lene Kaaberbøl

Viridians blod
- Villheks
Lene Kaaberbøl
164 sider
Barnebok - fantasy
Fra 10 år
Oversatt av Øystein Rosse
Samlaget
2012


"DU MÅ! Det er ingen andre som kan. Eller vil." Villheksa Shanaia er fortvilet og hardt såret, og det hun ber Clara om å gjøre, er livsfarlig. Clara vil helst si nei - men det får hun ikke lov til...

Viridians blod er andre bok i serien om Clara, hennes kjærlighet til dyr og hennes kamp for å overleve som villheks i en verden hvor magi ikke akkurat er barnemat.

I "Viridians blod" kommer Clara ut for enda et eventyr som villheks. Heldigvis har hun tante Isa, som også er villheks, og vennen Oscar. Men denne gangen er det ikke tante Isas evner det er behov for.
Nå avhenger alt av Clara og hun kan ikke lenger skjule seg bak at hun er ny i villheksfaget.


I den første boken, "Ildprøven", i Lene Kaaberbøls fantasyserie Villheks, fikk Clara vite at hun er en villheks og hun stiftet for første gang bekjentskap med den ville verdenen. Nå har det gått et halvt år og Clara har siden da passet på skolen sin. Faren hennes har nylig flyttet til byen, og bor nå i en splitter ny og dyr leilighet i det nye havnebygget.
Han blir ikke så lite overrasket når en tårnfalk flyr inn igjennom et åpent vindu i leiligheten og lander på Claras hånd. Den har et brev med seg, hvor det er rablet ned en kort beskjed fra Claras villheks venninne, Shanaia. Slik begynner Claras andre eventyr som villheks. Sammen med vennen Oskar finner hun Shanaia i parken. Shanaia er nesten død og helt kald, men Clara vet råd. Med hjelp fra tante Isa får de varmet henne opp. Når Shanaia kommer til hektene, spør hun Clara om hjelp.
Hun må få tilbake Vestmark, hennes barndomshjem, som nå besittes av den utstøtte og onde villheksen, Kimæra.
Det er ingen andre som verken kan eller vil hjelpe Shanaia. Men Clara blir først redd og tror hun ikke har de evnene som trengs for en slik oppgave.
Men det hele endrer seg den dagen Oscar forsvinner. Clara forstår straks at politiet ikke vil klare å finne ham. Og derfor må hun dra av sted, med sin uberegnelige villkatt ved sin side. Det blir en livsfarlig oppgave...

Dette er en svært god fortsettelse av "Ildprøven". Leseren får gradvis vite mer om Clara og villheksverdenen, og det på en spennende og fengslende måte.
Til daglig er Clara en helt normal jente, hun går på skole og trives i lag med vennen Oscar. Foreldrene er skilt. Hun bor hos moren, men faren har nylig flyttet til byen for å komme nærmere henne.

Clara er en forsiktig jente, men i "Viridians blod" utvikler hun seg og blir mer selvstendig. Greit nok at hun ikke har noe valg, men når det først kommer til stykket, er hun ikke av den typen som gir opp. Tvert i mot tar hun saken i egne hender, for å redde dem hun er glad i.

Lene Kaaberbøl har nok en gang skrevet en fantastisk bok, og det er en fornøyelse a la seg oppsluke av hennes univers. Det er vanskelig å slippe tak i hennes bøker når man først har begynt å lese dem.
Karakterene er som vanlig beskrevet på et svært levende vis, og Kaaberbøl får Kimæra nærmest til å virke akkurat like fryktelig og grusom som det verste monsteret i et mareritt.
Det er passelig med spenning, men også hverdagsproblemer som bekymrede foreldre og mobbing.
Intet annet enn en svært velskrevet og god bok.

Anbefales!

"Ildprøven" av Lene Kaaberbøl

Ildprøven
- Villheks
Lene Kaaberbøl
147 sider
Barnebok - fantasy
Fra 10 år
Oversatt av Øystein Rosse
Samlaget
2013

Lene Kaaberbøl (f. 24. mars 1960 i København) er en dansk forfatter. Hun er utdannet cand.mag. i engelsk og dramaturgi ved Århus Universitet. Kaaberbøl har undervist i videregående skole, arbeidet
som tekstforfatter, forlagsredaktør og ridelærer. Hun er medeier og kreativ direktør i det danske forlaget Phabel.
Kaaberbøl fikk utgitt sine første bøker allerede som femtenåring. Hun har bl.a. skrevet prisbelønnede barne- og ungdomsbøker og romaner for voksne. I 2009 mottok hun sammen med Agnete Friis
Harald Mogensen-prisen for beste danske kriminalroman utgitt i 2008. Bøkene hennes er oversatt til et tyvetalls språk. Mange av hennes bøker for barn og ungdom er fantastisk litteratur lagt til mytiske middelalderuniverser. Bak dette gjemmer seg fine personskildringer og meget jordnære problemstillinger omkring å vokse opp og bli voksen.

"Ildprøven" er den første boken i Lene Kaaberbøls fantasyserie Villheks. Den ble kåret til beste barnebok av danske barn i 2012!

Villheks-serien handler om Claras kjærlighet til dyr, og den harde kampen hun kjemper for å overleve som villheks, i en verden hvor magi ikke akkurat er barnemat.

Den 12 år gamle Clara Ask mener selv at hun er en helt vanlig jente, og det er hun kanskje også inntil en dag, da hun blir angrepet av en svart gigantisk katt. Hun blir klort i ansiktet, og hendelsen setter i gang en rekke merkverdige opplevelser, som skremmer både Clara og moren hennes. Ingenting er lenger som det var, og i all hast pakker moren bilen og tar Clara med til et hus langt ut i skogen der den mystiske tanten hennes, Isa bor.
Tante Isa har evner som kan kaste lys over det som har skjedd med Clara, men samtidig avslører hun en familiehemmelighet: Clara er (som henne) en villheks. En villheks er en heks som kan kommunisere med naturen og alle de vesener som bor i den. Clara vet ingenting om trolldom, og for hvert mislykkede tryllekunstforsøk føler hun seg sikrere på at hun bare er en vanlig jente.
Men en ond villheks med navn Kimæra ønsker å gjøre skade henne. Hvorfor vet ikke Clara, så hun må dra ut på en reise for å få Kimæra dømt ved et ravneråd. Men der er det Clara selv som ender opp
med å bli anklaget...
Det blir en kamp på liv og død.

Denne boken er en god blanding av det overnaturlige og det virkelige, og den berører emner som vennskap og idéen om at vi som regel kan mye mer enn det vi selv tror.
Hovedpersonen Clara, lærer å akseptere hvem og hva hun er, samt å stole på seg selv og de ferdigheter hun besitter. Men som 12 åring, langt hjemmefra, og ikke helt vet hva man vil, er
ting ikke alltid så enkle som de utgir seg for.

"Ildprøven" er en velskrevet bok. Lene Kaaberbøl har skapt en verden man har lyst til å gå på oppdagelsesferd i, og hun presenterer sine lesere for personer, man har lyst til å bli mer kjent med. Karakterene er beskrevet på et svært levende vis, og det er lett å forestille seg Claras beskyttende mor eller hennes mystiske tante Isa, med alle sine heksekunster.

Historien er godt oppbygget, satt til nåtid, og har et språk som gjør den forholdsvis enkel å lese.
Den dyreglade og modige Clara er det umulig å ikke bli glad i, og jeg gleder meg allerede til å følge henne på flere spennende og morsomme eventyr.
Det finnes forøvrig et sterkt underliggende budskap i boken om å vise omtanke for naturen.

Dette er en bok jeg vil anbefale alle barn og voksne (særlig de som har det litt barnlige og magiske i seg).

onsdag 5. mars 2014

"Gravrøys" av Johan Theorin

Gravrøys
Johan Theorin
Krim
464 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad (medlem av Norsk Oversetterforening)
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Johan Theorin (f. 1963 i Göteborg) er forfatter og journalist, og vokste opp i Nora og på Öland. Han debuterte i 2007 med den første av fire kriminalromaner fra Öland. Bøkene hans er oversatt til 30 språk.
Han har solgt over 300 000 bøker i Norge.
Theorin arbeidet som journalist før han debuterte med "Skumringstimen" i 2007, som ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut 2007 og The CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2009. "Nattefokk", som er den andre boken i serien, fikk Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman 2008. Den tredje boken, "Blodleie", utkom sommeren 2010.

I Johan Theorins fjerde bok fra Öland, "Gravrøys" (2014), forenes fortid og nåtid i en særdeles velskrevet og ubehagelig krim.


Det er sommer, Öland yrer av tusenvis turister og mange av dem strømmer til familien Kloss' kunstige sommerlandsby Ölandic Resorts. Ölandic er et sted der sommergjestene samler seg i solen, på badestranden, på golfbanen, på hotellet og på nattklubben. Hit kommer den 12-årige Jonas med sin far, Kloss familiens sorte får.
Blant alle sommergjestene som kommer, er også Aaron Fredh. I sin alderdom, har han nå vendt tilbake til sin fødested etter at han som elleve årig arbeidersønn forlot sin mor og søster, og forlot øya med sin stefar, i troen på at reisen derfra ville føre han til Amerika. Men stefaren var kommunist, og brakte ham i stedet til Sovjetunionen, samtidig som den store utrenskningen, igangsatt av Josef Stalin, begynte. For den unge Aaron fikk dette ødeleggende konsekvenser.

"Gravrøys" er fjerde frittstående bok i Johan Theorins prisbelønte serie på fire kriminalromaner fra Öland – én for hver årstid. Serien begynte med "Skumringstimen" (lagt til høsten), og fortsatte med "Nattefokk" (lagt til vinteren) og "Blodleie" (lagt til våren).
Akkurat som sine forgjengere finnes det innslag av overnaturlige elementer i Gravrøys. Boken begynner i 1930, med begravelsen av en av Kloss brødrene. En begravelse som verken Aaron Fredh eller den pensjonerte fiskeren Gerlof Davidsson, med det første kommer til å glemme - da de begge hadde sommerjobb på kirkegården og plutselig hørte banking fra kisten når den ble sunket i jorden.
Under en kveldstur på en gummiflåte møter Jonas på et mørkt skip som har døde sjømenn om bord. Et spøkelsesskip, konstaterer han i panikk. Men når Gerlof Davidsson begynner å nøste i saken, innser han at gutten i stedet ved et uhell har blitt vitne til noe han ikke skulle ha sett.

De overnaturlige elementene i Theorins foregående bøker i serien, spesielt "Nattefokk", krøp under huden min og ga meg frysninger langt nedover ryggen. I "Gravrøys" derimot er de ikke fullt så skremmende. I stedet bygges mye av spenningen opp ved at leseren parallelt, i historiske tilbakeblikk, følger Aaron Fredh og livet i Sovjetunionen, og det som med tiden begynner å ligne en hevnaksjon rettet mot familien Kloss.
Gerlof Davidsson synes å være den eneste som forstår at Aaron Fredhs tilbakekomst og det som skjer med Kloss familien har noe med hverandre å gjøre.

Johan Theorin er en mester i å fortelle en underholdende historie og holde sine lesere på tå hev med svært uventede vendinger. Som vanlig har han også lagt mer vekt på det ufruktbare og kalkhvite landskapet og hva det gjør med menneskene på Öland, deres personlige relasjoner og følelser. Det handler om sorg, tap og de gjenlevendes behov for oppreisning, og betydelig mindre om blodige, grafiske detaljer .
Theorin er også dyktig i å fange sine karakterer, og har et absolutt øye for dem, enten det gjelder den 12-årige Jonas, hans onkel eller Gerlof Davidsson.
Gerlof Davidsson er en mann av den gamle skolen, med hjertet på rett sted og sunn fornuft. Han vet verdien av å kjenne folk, miljøene de tilhører og øyas lokalhistorie. Og han gir seg ikke med noe før han har forstått hvordan saker og ting henger sammen.
Alt i alt er "Gravrøys" en særdeles verdig avslutning på en kvartett av kriminalromaner som definitivt skiller seg ut i mengden av den skandinaviske krimfloraen, og jeg kommer til å savne det Ölandske landskapet, med alle sine tusser og troll, som Gerlof Davidsson.

Johan Theorin gjør et meget godt håndverk med sin fjerde roman fra Öland. Den er helt i klasse med "Skumringstimen", romanen som innledet serien. Det skumle og overnaturlige, person portrettene og de eventyraktige miljøbeskrivelsene har gjort boken til fornøyelig lesestoff. Det finnes en varme i Johan Theorin sin fortellerstemme som aldri forsvinner, uansett hvor uhyggelig det han beskriver er.
Og som svært få forfattere levendegjør han sine karakterer, og gir dem både dybde og ekthet.

Anbefales!

tirsdag 4. mars 2014

"De uønskede" av Yrsa Sigurðardóttir

De uønskede
Yrsa Sigurðardóttir
Thriller
380 sider
Oversetter: Tiril Theresa Myklebost
Kagge Forlag
2014


Yrsa Sigurðardóttir (f. 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun debuterte som forfatter i 1998, og skrev barne- og ungdomslitteratur de første 7 årene. Hennes første kriminalroman ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Yrsa Sigurðardóttir har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.

Bokens handling foregår i to ulike tidsperioder; nåtid og 1974.

Det andre kapittelet tar leseren med tilbake til januar 1974. Der presenteres han/hun for den snart tjueto år gamle Aldís, hushjelp på en barnevernsinstitusjon for syv gutter i alderen tretten til seksten år.  



1974:
Krók er en bortgjemt gård i den sørvestlige delen av halvøya Reykjanes, en drøy time unna Reykjavik. Det er tre hus på gården, i tillegg til et fjøs og to små skur som holder på å falle sammen. Den siste bonden hadde strevd og litt der med noen få krøtter, og da ekteparet Veigar og Lilja tok over, hadde de to valg: å legge inn årene eller skaffe flere ben å stå på. Dermed ble det barnevernsinstitusjon med litt landbruk.

Reglene for de syv unge guttene på Krók, som alle har vært i konflikt med loven, er svært strenge. De må arbeide ulønnet på gården. Av og til blir de hyret inn for å jobbe på andre gårder, og da får de beholde lønnen selv. Men de får skammelig lite lønn, det harde arbeidet tatt i betraktning.
De har ingen kontakt hverken med familie eller omverdenen. Ingen kommer for å besøke dem, og de får ingen brev.
Vanligvis ankom de Krók støyende og fulle av sinne, men hovmodet rant raskt av dem. Selv de mest opphissede og voldsomme ga opp for håpløsheten.
Aldís synes det er ubehagelig å kjenne hvordan guttene måler henne med øynene. Aldersforskjellen spilte ingen rolle for dem, hun var kvinne og det var nok.
Ikke så lenge etter at Lilja og Veigar får et vanskapt og dødfødt barn, blir de vanskeligere å omgås. Samtidig begynner Aldís å se og høre mystiske, uforklarlige ting på Krók.
Etter hvert ønsker hun å finne seg en annen jobb i Reykjavik. Men samme dag hun skal dra derfra, dør to av guttene under brutale omstendigheter.

Nåtid:
Óðinn har nylig fått jobb som byråkrat.  Han har eneansvaret for sin 11 år gamle datter Rún, og sammen har de flyttet inn i ny leilighet. Ekskona Lára døde på tragisk vis etter å ha falt ut av kjøkkenvinduet der hun bodde.
Datteren har slitt med traumer, sorg og netter fulle av mareritt etter at moren døde, og Óðinn gjør det han kan for å skaffe til veie de beste barnepsykologer, i håp om å hjelpe datteren.
Samtidig topper det seg med utfordringer på jobben.
Óðinn får i oppgave å fullføre en sak den avdøde kollegaen Róberta arbeidet med. Róberta døde av et hjerteinfarkt, og det hadde hun gjort på kontoret etter at de andre kollegaene hadde gått hjem for dagen.
Óðinn må ferdigstille en rapport om institusjonen Krók, et sted som hadde blitt drevet som hjem for problemungdom på 1970-tallet. Det som skulle undersøkes var om guttene som hadde bodd der hadde fått varige mén som følge av mishandling eller vold, og i så fall: om de i dag hadde rett til erstatning. Uvanlig stor taushet omga institusjonen Krók, og fremdeles hadde ingen søkt om erstatning. Ingen hadde uttalt seg om saken i mediene - forhåpentlig fordi ingenting uregelmentert hadde foregått der.
På veggen i arbeidsbåsen til Óðinns avdøde forgjenger Róberta, henger det et falmet fotografi. Bildet viser to gutter på en gressplen, i dongeribukser med oppbrett og ganske slitte, fillete gensere.
Da Óðinn noe senere kommer over en perm med materiale som har med Krók å gjøre, oppdager han på første side en kopi av det samme bildet. Nedenfor det har Róberta skrevet to mannsnavn og satt kors bak de begge, noe som ikke kan bety noe annet enn at de var døde.
Av en eller annen grunn likte ikke Óðinn at guttene på bildet stirret på ham med sine årvåkne øyne. Kanskje hadde det en sammenheng med at de også hadde fulgt med på Róbertas dødskamp, uten å forandre ansiktsuttrykk. Kanskje var de glade for å få henne over til seg og dermed endelig ha muligheten til å fortelle noen om det som foregikk på Krók.
Mens Ódinns etterforskning skrider frem, introduseres leseren for de grusomme hendelsene som skjedde på Krók. Dessuten innser han gradvis at ekskonas død slett ikke var en ulykke, slik de hittil har trodd. Og mens han desperat forsøker å finne svar på sine spørsmål, blir ondskapen som omgir ham bare sterkere.

De faktiske forbindelsene mellom hendelsene i 1974 og Óðinns etterforskning avdekkes mot slutten av boken. Og jo dypere  Ódinn graver i fortiden, dess flere paralleller finner han til sitt eget liv og andre uforklarlige hendelser i nåtid.

"De uønskede" begynner med slutten. En forholdsvis ekstraordinær måte å starte en roman på, og en måte som legger opp til mye spenning. Jeg vil anbefale leseren som ønsker å holde seg lengst mulig på pinebenken, om å hoppe over det første kapittelet, og i stedet lese det til sist.
Med tanke på den uvanlige begynnelsen, hadde jeg forestilt meg en real pageturner. Nå lever dessverre ikke boken helt opp til premissene som legges til og begynne med, men jeg var likevel ikke skuffet etter de 380 sidene.

Forfatteren skriver godt og språket er flytende, det er lettlest.
Sigurðardóttir evner å skape fargerike skikkelser, og vekker fortidens mennesker til live i et språk som er både melankolsk og poetisk. Karakterene beskrives med alle sine skavanker og lyter.
Historien inneholder flere uventede vendinger, og det er minimalt med forutsigbarhet.

Det er neglebitende spenning, men dette er ikke en kriminalroman i ordinær forstand. Den bærer et mer thriller-, ja kanskje til og med et skrekkpreg, og er definitivt ikke for sarte sjeler.
Handlingen utspiller seg i grenselandet mellom tilsynelatende uforklarlige fenomener og en ødslig, gråblek virkelighet.
Yrsa Sigurðardóttir har skrevet en skummel og svært spennende thriller som kun bør leses når dørene er låst og vinduene lukket.
Og med denne boken befester hun sin posisjon som Islands ubestridte krimdronning.
Anbefales!

søndag 2. mars 2014

"Sannheten om Harry Quebert-saken" av Joël Dicker

Sannheten om Harry Quebert-saken
Joël Dicker
Thriller
619 sider
Oversatt av: Gøril Eldøen
Pax Forlag
2014

Joël Dicker (f. 1985) er fra Genéve, i Sveits. "Sannheten om Harry Quebert-saken" er hans andre bok.
For hans første bok "Les Derniers Jours de Nos Pères", ble Dicker tildelt den viktige prisen Prix des Ecrivains Genevois (Geneves forfatterpris), allerede før den ble utgitt.
"Sannheten om Harry Quebert-saken" har handling fra USA, et land Dicker kjenner godt etter å ha tilbragt alle sine barndoms somre i New England. Boka har fått eventyrlig mottakelse.
Den har solgt nesten 2 millioner eksemplarer internasjonalt, og har vunnet  høythengende priser i flere land. Til sammen er den under utgivelse i rundt 45 land, blant annet USA, hvor den er en storsatsning for Penguin våren 2014.

USA, tidlig 2008. Marcus Goldman er en ung forfatter hvis debutroman har solgt to millioner eksemplarer og gjort han til den nye yndlingen i amerikansk litteratur. Boken har blitt en døråpner til et helt nytt liv for Marcus. Med ny, fancy leilighet i The Village, en flunkende ny, svart Range Rover med sotede vinduer, og en behagelig tilværelse fri for økonomiske

bekymringer, har han trådd inn i de unge kjendismillionærenes liv. Men omtrent halvannet år etter utgivelsen av debutromanen blir han rammet av en forferdelig skrivesperre. Et syndrom som visstnok ikke er uvanlig blant forfattere som opplever umiddelbar braksuksess.
Han tar kontakt med sin gode venn, lærer, tidligere universitetsprofessor og fremfor alt en av Amerikas mest leste og anerkjente forfattere, Harry Quebert. De har hatt et nært forhold i ti år, siden Marcus var student hos ham på Burrows-universitetet i Massachussetts. Harry mener at Marcus mangler gunstige omgivelser å skrive i, og at New York er altfor bråkete. Han inviterer Marcus hjem til seg, til stillheten i Aurora, New Hampshire.
Aurora er en liten by ved kysten, omtrent et kvarters kjøring fra grensen til Massachussets. Det er et eget lite Amerika, der innbyggerne aldri låser ytterdøren, et av disse stedene man bare finner i New England, så fredelig at man tenker at her kan intet ondt hende.
Å reise til småbyamerika og hente inspirasjon til å skrive en ny bok i selskap med sin gamle læremester virker å være et fornuftig valg. Marcus setter dermed kursen mot Aurora med håp om at Harry i løpet av noen uker kan forvandle han til en forfatter igjen og vise hvordan han skal overkomme skrivesperren. Men Marcus får ikke tilbake inspirasjonen ved å søke tilflukt i Aurora, men oppholdet gør han unektelig godt.
En av dagene der oppdager han ved en tilfeldighet at Harry har hatt et forhold til en femten år gammel jente da han selv var trettifire, på midten av 1970-tallet. I et skrin, skjult bak noen bøker finner han en bunke fotografier og avisartikler. Fotografiene viser en yngre utgave av Harry, og ved siden av ham en ung jente. Det ligger også et utdatert brev i skrinet som uttrykker jentas sterke følelser overfor Harry.
Alle avisartiklene handler om den mystiske forsvinningen til en viss Nola Kellergan en augustkveld 1975, og Nola på avisbildene er den samme Nola som på bildene til Harry.
Harry forteller Marcus at Nola aldri er kommet til rette, og at ingen vet hva som har skjedd med henne. Han bedyrer samtidig at han ikke har hatt noe med forsvinningen å gjøre, men ber Marcus om å holde dette for han selv. Hvis noen i Aurora får vite om hans kjærlighetsforhold til Nora Kellergan, kan det nemlig være ute med han.
I slutten av mars, etter seks uker, drar Marcus tilbake til New York. 
Kun tre måneder etterpå, i juni, finner politiet i Aurora liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord.  Han innrømmer å ha hatt et kjærlighetsforhold til den unge jenta, men nekter for at det er han som har drept henne. Saken får stor oppmerksomhet i mediene.
Marcus er overbevist om at Harry er uskyldig, og drar tilbake til småbyen for å finne ut mer om hendelsene fra 1975.
Han starter sin egen etterforskning og begynner å skrive en ny roman - om Harry Quebert-saken. Det er mange som har hemmeligheter i den lille byen Aurora i New Hampshire. Lag på lag avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.

Dette er, i første omgang, en thriller. Det er spennende og gjennom de 619 sidene er plottet i kontinuerlig forandring, noe som gjør det hele lite forutsigbart.
En av romanens sterke sider er karakterene, og etter hvert som leseren introduseres for dem, blir han/hun kjent med deres historier, relasjonene deres til Nola og selve regionen der ugjerningen har funnet sted. Dette levendegjør hendelsene sommeren 1975. Og det er flere av karakterene som ikke har rent mel i posen.
Kan det være Nolas foreldre som står bak? De pleide å slå henne! Eller Elijah Stern, mannen som til og begynne med eide huset som Harry bodde i, og som betalte henne for å posere naken! Eller sjåføren Luther Caleb som pleide å følge Nola omkring og som var kjent for å ha mishandlet unge jenter. Til og med Pratt, mannen som ledet saken på den tiden, hadde tvunget Nola til å utføre seksuelle handlinger med ham. Det danner seg et bilde av en mulig gjerningsperson, men i det øyeblikket alt synes klart, drar forfatteren nærmest underlaget vekk fra føttene på leseren...

I sentrum av historien er det en tilsynelatende idealisert og uslokkelig kjærlighet mellom Harry Quebert og Nola, og sannsynligvis det eneste som er konstant i gjennom hele romanen.
Men dette er også en historie om vennskap, om å skrive (hvert kapittel begynner med råd som Harry tidligere har gitt Marcus), berømmelse, barndom, psykiske problemer, lykke, mord, rettferdighet og sannhet.

Totalt sett, likte jeg denne boken godt. Den er lettlest og omhandler forholdsvis enkle menneskers liv i en gjennomsnittlig liten by. Det var dessuten befriende å, for en gangs skyld, lese en nokså vanedannende kriminalroman som ikke tyr til rettsmedisinsk vitenskap og teknologi, men som heller stoler på karakterenes enkelhet for å belyse mysteriet.

Dette er en bok du garantert vil glede deg å komme hjem til. Et pusterom i en ellers travel hverdag.