Hjertekunser
Geir Tangen
Krim
416 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Geir Tangen er født i 1970 i Øystese i Hardanger, men har vært bosatt i Haugesund siden 1996. Han er utdannet allmennlærer og har jobbet i ungdomsskolen siden 1996. Han har også jobbet som frilansjournalist i radio, TV og aviser siden 1990 og driver Norges største blogg for anmeldelse av krimbøker. Tangen debuterte i 2016 med krimromanen "Maestro" og gjorde umiddelbar suksess. Den ble solgt til 15 land og har nylig utkommet i Danmark, Finland, Polen, Tsjekkia, Italia og Estland til strålende kritikker.
Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll er tilbake med stil! Geir Tangens andre bok er minst like spennende og velkonstruert som hans debutroman, "Maestro".
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro; han som noen måneder tidligere forvandlet fredelige lille Haugesund til en blodig teaterscene.
Men en ny kriminalsak vil snart ryste dem begge...
Viljars sønn, den sytten år gamle Alexander, våkner en søndag morgen opp i en fremmed seng. Ved siden av han ligger den jevngamle Emilie død.
Kvelden i forveien, hadde det vært fest hjemme hos Emilie på Haugaleite, et av byens finere villastrøk. Foreldrene hennes er i Gdansk på weekendtur, og hun skulle være alene hjemme hele helgen.
Alexander husker lite fra lørdagens fest, men hevder hardnakket å ikke ha noe med Emilies død å gjøre.
Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Vinjars egen sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.
Denne selvstendige fortsettelsen til "Maestro" lever til det fulle opp til forventningene. Det er en velskrevet historie som brettes ut, kompleks og innviklet i sin handling, men velfungerende og sammenhengende.
De korte kapitlene, og det skiftende fokuset mellom de forskjellige personene gir historien driv og en dramatisk effekt.
Romanen har et godt plott som fokuserer på flere kriminelle handlinger og interessante mennesker. Det skjer en del, men man mister ikke den røde tråden av den grunn, og alle endene samles fint til slutt.
Det er også en fartsfylt og spennende historie, på mange plan.
For Tangen klarer å involvere moralsk og samfunnskritisk tematikk i historien, noe som gjør boken til så mye mer enn bare ren underholdning.
Dessuten er karakterene overbevisende portrettert. Især de to hovedpersonene, Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll, blir skildret med god innlevelse, og det er faktisk forfriskende at de er sårbare og problemfylte mennesker som alle oss andre.
Noen av de andre karakterene står derimot litt mindre skarpt.
Men hovedinntrykket mitt er at dette så definitivt er en relevant kriminalroman med noe på hjertet.
"Hjerteknuser" er derfor en bok jeg så absolutt kan anbefale!
Bok nummer tre i Tangens planlagte triologi, er ennå ikke utgitt. Jeg venter spent!
onsdag 28. juni 2017
lørdag 24. juni 2017
"I sannhetens navn" av Viveca Sten
I sannhetens navn
Viveca Sten
Krim
480 sider
Oversatt av Kari Engen, medlem MNO
Cappelen Damm
2017
Viveca Sten (f. 1959) er en av Sveriges mest populære krimforfattere. Bøkene i hennes serie "Mordene i Sandhamn" har solgt i mer enn fire millioner eksemplarer og utgis i 25 land. TV-serien basert på bøkene har mer enn 50 millioner seere i hele Europa, og serien er snart inne i sin niende sesong.
"I sannhetens navn" er den åttende boken i rekken om Nora Linde, Thomas Andreasson og "Mordene i Sandhamn". Igjen tar Viveca Sten oss med ut i den svenske skjærgården og byr på en blanding av forfriskende spenning og relasjonsdrama.
Det er sommer på Lökholmen, en liten øy rett overfor Sandhamn, hvor hundrevis av barn er samlet på seilerleir. Den elleve år gamle Benjamin Dufva er ikke så fornøyd med å være der. Han er en av de yngste på leiren, og redd for de større guttene. Derfor prøver han å holde seg for seg selv. Men lederne klarer ikke å holde alle barna under kontinuerlig
tilsyn og de oppdager ingenting, heller ikke at en ukjent mann sniker seg rundt i leiren.
En dag kommer ikke Benjamin til frokost. Han er sporløst borte. Panikken brer seg blant barn og voksne. Saken havner på Thomas Andreassons bord. Han er tilbake hos Nackapolitiet etter en kort avstikker hos et vaktselskap. Nå må han sette sine egne bekymringer til side. Et desperat søk settes i gang. Men hva er det som ligger bak guttens forsvinning? Er det en båtulykke, en kidnapping eller et resultat av mobbingen?
Mens Thomas er involvert i etterforskningen, står hans barndomsvenn og seriens andre hovedperson, Nora Linde, foran sin vanskeligste rettssak. En direktør i byggebransjen har begått underslag i millionklassen, og er villig til å gjøre alt for å unngå en fellende dom.
Om det er en sammenheng mellom den forsvunne Benjamin og anklagene mot direktøren må Thomas Andreasson finne ut av, som sedvanlig godt hjulpet av sin gode venninne Nora Linde.
"I sannhetens navn" forteller en historie om grådighet og desperasjon. Og om hvor utsatt et menneske - spesielt et barn - kan være.
Denne gangen får Thomas nok å gjøre når et barn forsvinner fra en seilerleir. Dessuten sliter Nora med en komplisert rettssak om økonomisk kriminalitet. Begge har utfordringer i sitt arbeid og ikke minst i privatlivet .
Karakterskildringene er svært detaljerte, og man får innsikt i deres følelser og tanker.
Men det er ikke bare hovedpersonene som er levende beskrevet. Samtlige karakterer som har en rolle av betydning skildres på ypperlig vis, noe som gjør boken troverdig og interessant å lese.
Viveca Sten er flink til å beskrive hverdagens små problemer. I samme åndedrag vever hun den virkelige verdenens stygge, skumle og skremmende sider inn selve handlingen. Og man føler virkelig med hovedpersonene, når man ser hvordan den kriminelle verdenen griper inn i vanlige menneskers liv på de grusomste måter.
I "I sannhetens navn" er økonomisk kriminalitet, kidnapping og vold i forskjellige former sammenvevd, og gir et skremmende innblikk i den menneskelige psykologi og beskjeftiger seg med det som driver mennesker over kanten, utover de grensene man aldri trodde at noen måtte behøve å krysse.
Men det som kanskje berørte og fanget meg aller mest med denne historien, er hvorledes Viveca Sten skildrer barn og unge som utsettes for mobbing og som lider av psykiske problemer. Der mener jeg at hun treffer blink. Det er nemlig sjelden at en kriminalroman gjør meg rørt, men det som beskrives i denne boken er svært sterk lesning.
Viveca Sten har dessuten et levende og overbevisende språk som hverken er tungt eller overfylt av fagprat. Dette gjør boken lett tilgjengelig og rask å lese.
Hun er også fremragende til å skru en kriminalroman sammen, og leverer som alltid en svært gjennomtenkt og velskrevet bok. Plottet er godt og troverdig, strukturen effektiv og trådene hun legger ut blir på dyktig vis blir bundet sammen - i korte kapitler med et konstant skiftende persongalleri, og dermed også synssvinkler.
"I sannhetens navn" skiller seg for øvrig noe ut fra de foregående bøkene i serien der handlingen i stor grad har vært lagt til Sandhamn. Denne gangen møter vi Nora i hennes profesjonelle virke som aktor ved Ekobrottsmyndigheten (det svenske statlige forvaltningsorganet som bekjemper og etterforsker økonomisk kriminalitet). Det er et interessant og realistisk bilde av rettssaken som manes frem, men det er også med på å bidra til at bokens første halvdel holder et litt langsommere tempo enn jeg har vært vant med fra tidligere utgivelser. Men at Sten velger å gi et nytt bilde av Nora og hennes liv, synes jeg utelukkende er positivt. Alle bøker kan nemlig ikke være støpt i den samme formen.
Nå venter jeg i spenning på neste bok i serien!
Viveca Sten
Krim
480 sider
Oversatt av Kari Engen, medlem MNO
Cappelen Damm
2017
Viveca Sten (f. 1959) er en av Sveriges mest populære krimforfattere. Bøkene i hennes serie "Mordene i Sandhamn" har solgt i mer enn fire millioner eksemplarer og utgis i 25 land. TV-serien basert på bøkene har mer enn 50 millioner seere i hele Europa, og serien er snart inne i sin niende sesong.
"I sannhetens navn" er den åttende boken i rekken om Nora Linde, Thomas Andreasson og "Mordene i Sandhamn". Igjen tar Viveca Sten oss med ut i den svenske skjærgården og byr på en blanding av forfriskende spenning og relasjonsdrama.
Det er sommer på Lökholmen, en liten øy rett overfor Sandhamn, hvor hundrevis av barn er samlet på seilerleir. Den elleve år gamle Benjamin Dufva er ikke så fornøyd med å være der. Han er en av de yngste på leiren, og redd for de større guttene. Derfor prøver han å holde seg for seg selv. Men lederne klarer ikke å holde alle barna under kontinuerlig
tilsyn og de oppdager ingenting, heller ikke at en ukjent mann sniker seg rundt i leiren.
En dag kommer ikke Benjamin til frokost. Han er sporløst borte. Panikken brer seg blant barn og voksne. Saken havner på Thomas Andreassons bord. Han er tilbake hos Nackapolitiet etter en kort avstikker hos et vaktselskap. Nå må han sette sine egne bekymringer til side. Et desperat søk settes i gang. Men hva er det som ligger bak guttens forsvinning? Er det en båtulykke, en kidnapping eller et resultat av mobbingen?
Mens Thomas er involvert i etterforskningen, står hans barndomsvenn og seriens andre hovedperson, Nora Linde, foran sin vanskeligste rettssak. En direktør i byggebransjen har begått underslag i millionklassen, og er villig til å gjøre alt for å unngå en fellende dom.
Om det er en sammenheng mellom den forsvunne Benjamin og anklagene mot direktøren må Thomas Andreasson finne ut av, som sedvanlig godt hjulpet av sin gode venninne Nora Linde.
"I sannhetens navn" forteller en historie om grådighet og desperasjon. Og om hvor utsatt et menneske - spesielt et barn - kan være.
Denne gangen får Thomas nok å gjøre når et barn forsvinner fra en seilerleir. Dessuten sliter Nora med en komplisert rettssak om økonomisk kriminalitet. Begge har utfordringer i sitt arbeid og ikke minst i privatlivet .
Karakterskildringene er svært detaljerte, og man får innsikt i deres følelser og tanker.
Men det er ikke bare hovedpersonene som er levende beskrevet. Samtlige karakterer som har en rolle av betydning skildres på ypperlig vis, noe som gjør boken troverdig og interessant å lese.
Viveca Sten er flink til å beskrive hverdagens små problemer. I samme åndedrag vever hun den virkelige verdenens stygge, skumle og skremmende sider inn selve handlingen. Og man føler virkelig med hovedpersonene, når man ser hvordan den kriminelle verdenen griper inn i vanlige menneskers liv på de grusomste måter.
I "I sannhetens navn" er økonomisk kriminalitet, kidnapping og vold i forskjellige former sammenvevd, og gir et skremmende innblikk i den menneskelige psykologi og beskjeftiger seg med det som driver mennesker over kanten, utover de grensene man aldri trodde at noen måtte behøve å krysse.
Men det som kanskje berørte og fanget meg aller mest med denne historien, er hvorledes Viveca Sten skildrer barn og unge som utsettes for mobbing og som lider av psykiske problemer. Der mener jeg at hun treffer blink. Det er nemlig sjelden at en kriminalroman gjør meg rørt, men det som beskrives i denne boken er svært sterk lesning.
Viveca Sten har dessuten et levende og overbevisende språk som hverken er tungt eller overfylt av fagprat. Dette gjør boken lett tilgjengelig og rask å lese.
Hun er også fremragende til å skru en kriminalroman sammen, og leverer som alltid en svært gjennomtenkt og velskrevet bok. Plottet er godt og troverdig, strukturen effektiv og trådene hun legger ut blir på dyktig vis blir bundet sammen - i korte kapitler med et konstant skiftende persongalleri, og dermed også synssvinkler.
"I sannhetens navn" skiller seg for øvrig noe ut fra de foregående bøkene i serien der handlingen i stor grad har vært lagt til Sandhamn. Denne gangen møter vi Nora i hennes profesjonelle virke som aktor ved Ekobrottsmyndigheten (det svenske statlige forvaltningsorganet som bekjemper og etterforsker økonomisk kriminalitet). Det er et interessant og realistisk bilde av rettssaken som manes frem, men det er også med på å bidra til at bokens første halvdel holder et litt langsommere tempo enn jeg har vært vant med fra tidligere utgivelser. Men at Sten velger å gi et nytt bilde av Nora og hennes liv, synes jeg utelukkende er positivt. Alle bøker kan nemlig ikke være støpt i den samme formen.
Nå venter jeg i spenning på neste bok i serien!
torsdag 22. juni 2017
"Skinnet bedrar" av Agnes Lovise Matre
Skinnet bedrar
Agnes Lovise Matre
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Agnes Lovise Matre (f. 1966) er adjunkt og forfatter fra Haugesund. Hun debuterte med romanen "Stryk meg over håret" i 2012. Høsten 2016 kom en pocketutgave av romanen "Kledd naken" på Gyldendal Litteratur. "Skinnet bedrar" er Matres første krim.
Det er sommer i Hardanger og Folgefonna glimrer som kråkesølv mellom de grå fjellene - den perfekte ramme for aktiviteter og opplevelser.
Lensmann Bengt Alvsaker har tatt seg to ukers ferie. Den første uka er allerede unnagjort. Han har brukt tiden til å gjøre alt klart - han skal nemlig møte sin egen sønn - den elleve år gamle Thomas - for første gang. Gutten har sitt liv i Oslo, sammen med moren, en velstående stefar og småsøsken, men hadde nylig insistert på å treffe faren sin. Thomas skal være hos ham en uke mens eksen Katrine og hennes ektemann drar på ferie til Frankrike.
Mandag 6. juli, blir den seksårige Anders Gulliksen, som for øvrig bor i nabohuset til Bengt, meldt savnet - og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.
Bengt går inn i søket etter Anders, som sist ble observert gående i pysjbukse langs hovedveien, tidlig på søndag formiddag, og deretter er som sunket i jorden.
Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og Bengt må utsette ferien - den ferieuka Thomas skal være hos ham. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.
"Skinnet bedrar" er en særdeles spennende og medrivende bok.
Boken er en pageturner og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg.
Særlig ros skal forfatteren ha for hvordan hun har flettet samtidsaktuell problematikk inn i en spennende historie. Og som leser kan man lett forestille seg hvor forferdelig det må være å finne ut at et barn er forsvunnet.
Det er for øvrig ikke bare tilfellet med den forsvunne gutten som er dyster. Flere av bokens karakterer beveger seg nemlig på kanten, der løgn og fortielser synes å tilhøre denne dysfunksjonelle gruppens minste forseelser.
Lensmann Bengt Alvsaker er en interessant hovedperson. Smart og effektiv - og selvfølgelig ikke helt uten skjeletter i skapet. Han fungerer godt som hovedrolleinnhaver, og i det hele tatt er karakterene nærværende og levende, både Alvsakers kollega ved lensmannskontoret i Øystese, politiførstebetjent Susanne Hauso, og andre involverte - spesielt den tolvårige Ina som er sterkt preget av farens alkoholmisbruk og vold mot henne og broren. Handlingen kunne for så vidt utspilt seg alle steder - selv i mitt eget nabolag. Boken har en perfekt lengde, det er ikke en side eller et ord for mye.
Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er slutten overraskende og uventet.
Miljøskildringene er meget gode, og samtidig så beskrivende, at man ser den storslåtte Hardanger naturen for seg, mens beskrivelsene av karakterene er mer grundige og setter spørsmålstegn ved den noe overfladiske fasaden som kan være vanlig på småstedene. I tillegg får man et innblikk i noen av de konfliktene som lurer under overflaten, og som altfor sent kommer frem i lyset av guttens forsvinning.
"Skinnet bedrar" kan virkelig anbefales. Det er en kriminalroman av høy kvalitet - handlingsmettet, tankevekkende og lett tilgjengelig – slik jeg foretrekker.
Agnes Lovise Matre
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Agnes Lovise Matre (f. 1966) er adjunkt og forfatter fra Haugesund. Hun debuterte med romanen "Stryk meg over håret" i 2012. Høsten 2016 kom en pocketutgave av romanen "Kledd naken" på Gyldendal Litteratur. "Skinnet bedrar" er Matres første krim.
Det er sommer i Hardanger og Folgefonna glimrer som kråkesølv mellom de grå fjellene - den perfekte ramme for aktiviteter og opplevelser.
Lensmann Bengt Alvsaker har tatt seg to ukers ferie. Den første uka er allerede unnagjort. Han har brukt tiden til å gjøre alt klart - han skal nemlig møte sin egen sønn - den elleve år gamle Thomas - for første gang. Gutten har sitt liv i Oslo, sammen med moren, en velstående stefar og småsøsken, men hadde nylig insistert på å treffe faren sin. Thomas skal være hos ham en uke mens eksen Katrine og hennes ektemann drar på ferie til Frankrike.
Mandag 6. juli, blir den seksårige Anders Gulliksen, som for øvrig bor i nabohuset til Bengt, meldt savnet - og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.
Bengt går inn i søket etter Anders, som sist ble observert gående i pysjbukse langs hovedveien, tidlig på søndag formiddag, og deretter er som sunket i jorden.
Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og Bengt må utsette ferien - den ferieuka Thomas skal være hos ham. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.
"Skinnet bedrar" er en særdeles spennende og medrivende bok.
Boken er en pageturner og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg.
Særlig ros skal forfatteren ha for hvordan hun har flettet samtidsaktuell problematikk inn i en spennende historie. Og som leser kan man lett forestille seg hvor forferdelig det må være å finne ut at et barn er forsvunnet.
Det er for øvrig ikke bare tilfellet med den forsvunne gutten som er dyster. Flere av bokens karakterer beveger seg nemlig på kanten, der løgn og fortielser synes å tilhøre denne dysfunksjonelle gruppens minste forseelser.
Lensmann Bengt Alvsaker er en interessant hovedperson. Smart og effektiv - og selvfølgelig ikke helt uten skjeletter i skapet. Han fungerer godt som hovedrolleinnhaver, og i det hele tatt er karakterene nærværende og levende, både Alvsakers kollega ved lensmannskontoret i Øystese, politiførstebetjent Susanne Hauso, og andre involverte - spesielt den tolvårige Ina som er sterkt preget av farens alkoholmisbruk og vold mot henne og broren. Handlingen kunne for så vidt utspilt seg alle steder - selv i mitt eget nabolag. Boken har en perfekt lengde, det er ikke en side eller et ord for mye.
Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er slutten overraskende og uventet.
Miljøskildringene er meget gode, og samtidig så beskrivende, at man ser den storslåtte Hardanger naturen for seg, mens beskrivelsene av karakterene er mer grundige og setter spørsmålstegn ved den noe overfladiske fasaden som kan være vanlig på småstedene. I tillegg får man et innblikk i noen av de konfliktene som lurer under overflaten, og som altfor sent kommer frem i lyset av guttens forsvinning.
"Skinnet bedrar" kan virkelig anbefales. Det er en kriminalroman av høy kvalitet - handlingsmettet, tankevekkende og lett tilgjengelig – slik jeg foretrekker.
onsdag 21. juni 2017
"Kjærlighetens førti bud" av Elif Shafak
Kjærlighetens førti bud
Elif Shafak
Roman
443 sider
Oversatt av Bente Klinge
Font Forlag
2017
Elif Shafak (f. 1971) er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.
Bente Klinge (f. 1965) er en norsk skjønnlitterær oversetter bosatt i USA. Hun er cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har oversatt bøker av bl.a. Barbara Kingsolver og Doris Lessing. Hun har også tidligere oversatt Elif Shafak.
Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.
I førti år har Ella Rubensteins liv bestått av stille vann - en forutsigbar rekke vaner, behov og preferanser. Selv om det på mange måter har vært monotont og alminnelig, har hun ikke opplevd det som kjedelig. De siste tyve årene har hvert
ønske, hvert menneske hun har blitt kjent med og hver beslutning hun har tatt, blitt filtrert gjennom ekteskapet hennes.
Mannen hennes, David, er en fremrangsrik tannlege som arbeider hardt og tjener mye penger. De bor i Northampton i Massachusetts, i en stor villa fra viktoriatiden, og har tre barn - en vakker datter på college, Jeanette, og tvillinger i tenårene, Orly og Avi. I tillegg har de en tolv år gammel golden retriever, Spirit, som har vært Ellas turkamerat hver morgen og hennes gladeste følgesvenn helt siden han var valp.
Egentlig har Ella alt som burde gjøre henne trygg og fullbyrdet. Likevel kjenner hun en verkende tomhet i sitt liv, en tomhet som en gang ble erstattet med hengiven kjærlighet, men som den senere tid har gått noe på tverke.
En stund hadde hun drømt om å bli en anerkjent litteraturkritiker, men så hadde hun simpelthen akseptert at livet hadde brakt henne et annet sted og gjort henne til en flittig husmor med tre barn og en uendelighet av arbeidsoppgaver i hjemmet. Ikke at hun klager. Hun er mer enn tilstrekkelig beskjeftiget med å være mor, kone, hundepasser og husholderske.
Men i mai 2008, to uker før førtiårsdagen blir hun engasjert av en litterær agent med kontor i Boston.
Hennes første oppdrag (for agenten) er å lese en roman av en ukjent europeisk forfatter. Etterpå forventes det at hun skriver en utfyllende konsulentuttalelse om den.
Lite vet hun at dette ikke er en hvilken som helst bok, men selve boken som vil forandre livet hennes.
Romanen bærer tittelen "Skjønn blasfemi" og er skrevet av A. Z. Zahara som bor i Nederland. Dens fortelling finner sted i Konya i Lille-Asia i det trettende århundre. Det er en historisk, mystisk roman om det bemerkelsesverdige båndet mellom Rumi, den beste poeten og høyest ansette åndelige leder i Islams historie, kalt "den islamske verdenens Shakespeare", og Shams av Tabriz, en ukjent, ukonvensjonell dervisj ridd av skandaler og overraskelser.
På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten. Det åndelige båndet mellom Rumi og Shams møter mye motstand fra mektige krefter – og de blir sveket av dem som står dem nærmest.
Selv om Ella i utgangspunktet er motvillig til å lese en bok om en tid og et sted så annerledes enn det hun er vant med, blir hun raskt fengslet av både av romanen og mannen som skrev den - som hun litt etter litt begynner å utveksle e-poster med. Og jo lenger ut i boken hun kommer, jo mer går det opp for henne at den på mange måter er et speilbilde av hennes eget liv, og hun begynner å stille spørsmål ved måtene hun har slått seg til ro med et konvensjonelt liv på, uten lidenskap og ekte kjærlighet.
"Kjærlighetens førti bud" er en engasjerende og fascinerende bok, som er vanskelig å legge fra seg.
På vakkert vis har forfatteren, Elif Shafak, utformet de to parallelle verdenene i denne boken.
Hun vever en historie om kjærlighet og hengivenhet, og forteller den på uforlignelig vis.
Fortellerstilen hennes er behersket og lite krevende, men evner likevel å holde på leserens interesse til siste side.
Dette er ikke en bok som bør leses i mindre tidsintervaller, for "Kjærlighetens førti bud" lar deg bli absobert inn i selve handlingen, og er så full av opplevelser at den egner seg lite til å bli lest i et strekk.
Historien formidles gjennom ulike perspektiver og hyppige bevegelser mellom århundrene, og som leser gis man mulighet til å oppleve mange sterke og minneverdige karakterer.
Men det beste aspektet ved boken, er helt klart måten historien blir fortalt på. Den har ikke et overflødig ordforråd, og selve historien flyter jevnt. Elif Shafak vet utvilsomt hvordan hun skal gi historien bevegelse fra første til siste side, fra Rumis sufisme-verden til Ellas liv i vår moderne tid, fra 1300-tallet til det 21. århundret uten at tempoet forringes. "Kjærlighetens førti bud" er delt inn i fem deler og førti forholdsvis korte kapitler - et for hvert kjærlighetsbud.
Boken er en slags reise i det å finne- og miste seg selv i kjærligheten. Men først og fremst handler "Kjærlighetens førti bud" om hvilken transformativ kraft det å lese kan ha, i og med at det er en roman - "Skjønn blasfemi" - som forandrer Ellas liv.
Dette er en fremragende og inspirerende bok, og en bok du vil ønske å lese om og om igjen. Dette er en historie som garantert vil endre manges holdning til kjærlighet, livet og hengivenhet.
Elif Shafak
Roman
443 sider
Oversatt av Bente Klinge
Font Forlag
2017
Elif Shafak (f. 1971) er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.
Bente Klinge (f. 1965) er en norsk skjønnlitterær oversetter bosatt i USA. Hun er cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har oversatt bøker av bl.a. Barbara Kingsolver og Doris Lessing. Hun har også tidligere oversatt Elif Shafak.
Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.
I førti år har Ella Rubensteins liv bestått av stille vann - en forutsigbar rekke vaner, behov og preferanser. Selv om det på mange måter har vært monotont og alminnelig, har hun ikke opplevd det som kjedelig. De siste tyve årene har hvert
ønske, hvert menneske hun har blitt kjent med og hver beslutning hun har tatt, blitt filtrert gjennom ekteskapet hennes.
Mannen hennes, David, er en fremrangsrik tannlege som arbeider hardt og tjener mye penger. De bor i Northampton i Massachusetts, i en stor villa fra viktoriatiden, og har tre barn - en vakker datter på college, Jeanette, og tvillinger i tenårene, Orly og Avi. I tillegg har de en tolv år gammel golden retriever, Spirit, som har vært Ellas turkamerat hver morgen og hennes gladeste følgesvenn helt siden han var valp.
Egentlig har Ella alt som burde gjøre henne trygg og fullbyrdet. Likevel kjenner hun en verkende tomhet i sitt liv, en tomhet som en gang ble erstattet med hengiven kjærlighet, men som den senere tid har gått noe på tverke.
En stund hadde hun drømt om å bli en anerkjent litteraturkritiker, men så hadde hun simpelthen akseptert at livet hadde brakt henne et annet sted og gjort henne til en flittig husmor med tre barn og en uendelighet av arbeidsoppgaver i hjemmet. Ikke at hun klager. Hun er mer enn tilstrekkelig beskjeftiget med å være mor, kone, hundepasser og husholderske.
Men i mai 2008, to uker før førtiårsdagen blir hun engasjert av en litterær agent med kontor i Boston.
Hennes første oppdrag (for agenten) er å lese en roman av en ukjent europeisk forfatter. Etterpå forventes det at hun skriver en utfyllende konsulentuttalelse om den.
Lite vet hun at dette ikke er en hvilken som helst bok, men selve boken som vil forandre livet hennes.
Romanen bærer tittelen "Skjønn blasfemi" og er skrevet av A. Z. Zahara som bor i Nederland. Dens fortelling finner sted i Konya i Lille-Asia i det trettende århundre. Det er en historisk, mystisk roman om det bemerkelsesverdige båndet mellom Rumi, den beste poeten og høyest ansette åndelige leder i Islams historie, kalt "den islamske verdenens Shakespeare", og Shams av Tabriz, en ukjent, ukonvensjonell dervisj ridd av skandaler og overraskelser.
På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten. Det åndelige båndet mellom Rumi og Shams møter mye motstand fra mektige krefter – og de blir sveket av dem som står dem nærmest.
Selv om Ella i utgangspunktet er motvillig til å lese en bok om en tid og et sted så annerledes enn det hun er vant med, blir hun raskt fengslet av både av romanen og mannen som skrev den - som hun litt etter litt begynner å utveksle e-poster med. Og jo lenger ut i boken hun kommer, jo mer går det opp for henne at den på mange måter er et speilbilde av hennes eget liv, og hun begynner å stille spørsmål ved måtene hun har slått seg til ro med et konvensjonelt liv på, uten lidenskap og ekte kjærlighet.
"Kjærlighetens førti bud" er en engasjerende og fascinerende bok, som er vanskelig å legge fra seg.
På vakkert vis har forfatteren, Elif Shafak, utformet de to parallelle verdenene i denne boken.
Hun vever en historie om kjærlighet og hengivenhet, og forteller den på uforlignelig vis.
Fortellerstilen hennes er behersket og lite krevende, men evner likevel å holde på leserens interesse til siste side.
Dette er ikke en bok som bør leses i mindre tidsintervaller, for "Kjærlighetens førti bud" lar deg bli absobert inn i selve handlingen, og er så full av opplevelser at den egner seg lite til å bli lest i et strekk.
Historien formidles gjennom ulike perspektiver og hyppige bevegelser mellom århundrene, og som leser gis man mulighet til å oppleve mange sterke og minneverdige karakterer.
Men det beste aspektet ved boken, er helt klart måten historien blir fortalt på. Den har ikke et overflødig ordforråd, og selve historien flyter jevnt. Elif Shafak vet utvilsomt hvordan hun skal gi historien bevegelse fra første til siste side, fra Rumis sufisme-verden til Ellas liv i vår moderne tid, fra 1300-tallet til det 21. århundret uten at tempoet forringes. "Kjærlighetens førti bud" er delt inn i fem deler og førti forholdsvis korte kapitler - et for hvert kjærlighetsbud.
Boken er en slags reise i det å finne- og miste seg selv i kjærligheten. Men først og fremst handler "Kjærlighetens førti bud" om hvilken transformativ kraft det å lese kan ha, i og med at det er en roman - "Skjønn blasfemi" - som forandrer Ellas liv.
Dette er en fremragende og inspirerende bok, og en bok du vil ønske å lese om og om igjen. Dette er en historie som garantert vil endre manges holdning til kjærlighet, livet og hengivenhet.
søndag 18. juni 2017
"Syrinpikene" av Martha Hall Kelly
Syrinpikene
Martha Hall Kelly
Roman
479 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2017
Martha Hall Kelly er utdannet journalist og har vært et skrivende menneske mesteparten av sitt yrkesaktive liv, hovedsakelig som tekstforfatter for TV-reklame og annonsekampanjer for store reklamebyråer, fra J. Walter Thompson i Chicago og Atlanta til McCann-Erickson i New York. Hun er født og oppvokst i New England, men bor nå i Atlanta i Georgia sammen med ektemannen Michael Kelly.
"Syrinpikene" er hennes første roman, og er basert på en sann historie.
Historien begynner i september 1939 og utforsker livene til tre kvinner som lever under svært ulike forhold.
Caroline Ferriday er fra New York og tilhører det øvre sjikt av samfunnet, men hun jobber utrettelig med å hjelpe andre via sitt frivillige arbeide på det franske konsulatet.
Så er det Kasia Kuzmerick, en polsk tenåring som er i ferd med å forelske seg når Polen blir invadert av Tyskland fra vest og hele hennes verden går i oppløsning.
Til sist er det Herta Oberheuser, en ung tysk kvinne som er utdannet kirurg. Men i Hitlers Tyskland skal kvinner være hjemme, og avle frem ariske babyer.
Historien spenner over tyve år. De tre kvinnene har opplevelser som er svært forskjellige fra hverandres, men deres liv blir koblet sammen i løpet av bokens forløb.
Caroline går gjennom en tragisk kjærlighetsaffære med en fransk skuespiller. Hun har hverken barn eller familie å ta seg av, og fortsetter sitt arbeide med å hjelpe franske foreldreløse barn. Herta har en entusiastisk tro på nazismen. Hun svarer på en stillingsutlysning for en jobb som lege på en omskoleringsleir for kvinner i Ravensbrück, slik at hun kan følge drømmen sin, men får snart rede på hva som virkelig foregår der. Ravensbrück er nemlig en beryktet konsentrasjonsleir for kvinner. Først avskyr hun dette faktumet, men velger siden å tolerere det. Og etter hvert godtar hun det. Kasia ønsker å imponere Peitrik, som jobber for den underjordiske motstandsbevegelsen, men hun blir fanget. Sammen med moren og søsteren, føres hun til Ravensbrück.
Jeg må innrømme at "Syrinpikene" til tider var vanskelig å lese. Særlig tidlig i boken, opplevdes enkelte sekvenser som svært ubehagelige.
Imidlertid er historien meget interessant, og sjeldent velkonstruert. Den handler ikke bare om krig, men også om hva som kommer etterpå, etter terror og smerte, og brutaliteten av det hele. Det er ikke bare en tilstand av glede og fornøyelse da krigen tar slutt, som i mange andre romaner om denne tidsperioden, men én helbredelsesprosess som må gås gjennom, å finne ut hvilke ønsker man har for livet, og at ingenting må forbli i fortiden.
Romanen er skrevet på overbevisende og oppriktig vis, og de vekslende synspunktene gav meg stor innsikt, ikke bare om tankene folk som forsøkte å overleve konsentrasjonsleirene gjorde seg, men også til de som befant på den andre siden av "gjerdet", som Herta, eller til og med mennesker på den andre siden av Atlanterhavet, som observerte hendelsene langveisfra, og som etter beste evne forsøkte å hjelpe de berørte. De tre hovedkarakterene hadde alle fascinerende og spennende historier å fortelle, og de påkalte samtlige mange følelser i meg. Jeg foraktet Herta, og til tross for sjeldne glimt av hennes menneskelighet, var hun ikke en spesielt likandes karakter. Derimot likte jeg Caroline og beundret henne for det arbeidet hun gjorde, både under og etter krigen. Og mest av alt, Kasia. Jeg sympatiserte sterkt med henne, og kunne forstå hennes kamp og frykt. Jeg respekterte hennes styrke og motvilje, og syntes at hun var en fantastisk karakter - en som vil være til inspirasjon for meg, nå og for alltid.
"Syrinpikene" er en vakkert skrevet, engasjerende, ofte sjokkerende og hjerteskjærende roman. Men det er også - eller kanskje mest av alt - en særdeles kraftig og viktig roman, også viktig for vår tid!
Jeg likte de forskjellige perspektivene og hvorledes karakterenes liv koblet seg sammen. Forfatterens skrivestil var absorberende og stemningsfull, og jeg likte godt at historien fortsatte etter at krigen var over, for å vise oss lesere konsekvensene av og hvordan de alle ble påvirket av krigshendelsene i årene etter. Boken gav en sterk leseopplevelse, og Martha Hall Kelly er en ️umåtelig talentfull forfatter som jeg definitivt vil lese mer av i fremtiden.
Dette må være en av de beste romaner om holocaust jeg har lest!
Martha Hall Kelly
Roman
479 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2017
Martha Hall Kelly er utdannet journalist og har vært et skrivende menneske mesteparten av sitt yrkesaktive liv, hovedsakelig som tekstforfatter for TV-reklame og annonsekampanjer for store reklamebyråer, fra J. Walter Thompson i Chicago og Atlanta til McCann-Erickson i New York. Hun er født og oppvokst i New England, men bor nå i Atlanta i Georgia sammen med ektemannen Michael Kelly.
"Syrinpikene" er hennes første roman, og er basert på en sann historie.
Historien begynner i september 1939 og utforsker livene til tre kvinner som lever under svært ulike forhold.
Caroline Ferriday er fra New York og tilhører det øvre sjikt av samfunnet, men hun jobber utrettelig med å hjelpe andre via sitt frivillige arbeide på det franske konsulatet.
Så er det Kasia Kuzmerick, en polsk tenåring som er i ferd med å forelske seg når Polen blir invadert av Tyskland fra vest og hele hennes verden går i oppløsning.
Til sist er det Herta Oberheuser, en ung tysk kvinne som er utdannet kirurg. Men i Hitlers Tyskland skal kvinner være hjemme, og avle frem ariske babyer.
Historien spenner over tyve år. De tre kvinnene har opplevelser som er svært forskjellige fra hverandres, men deres liv blir koblet sammen i løpet av bokens forløb.
Caroline går gjennom en tragisk kjærlighetsaffære med en fransk skuespiller. Hun har hverken barn eller familie å ta seg av, og fortsetter sitt arbeide med å hjelpe franske foreldreløse barn. Herta har en entusiastisk tro på nazismen. Hun svarer på en stillingsutlysning for en jobb som lege på en omskoleringsleir for kvinner i Ravensbrück, slik at hun kan følge drømmen sin, men får snart rede på hva som virkelig foregår der. Ravensbrück er nemlig en beryktet konsentrasjonsleir for kvinner. Først avskyr hun dette faktumet, men velger siden å tolerere det. Og etter hvert godtar hun det. Kasia ønsker å imponere Peitrik, som jobber for den underjordiske motstandsbevegelsen, men hun blir fanget. Sammen med moren og søsteren, føres hun til Ravensbrück.
Jeg må innrømme at "Syrinpikene" til tider var vanskelig å lese. Særlig tidlig i boken, opplevdes enkelte sekvenser som svært ubehagelige.
Imidlertid er historien meget interessant, og sjeldent velkonstruert. Den handler ikke bare om krig, men også om hva som kommer etterpå, etter terror og smerte, og brutaliteten av det hele. Det er ikke bare en tilstand av glede og fornøyelse da krigen tar slutt, som i mange andre romaner om denne tidsperioden, men én helbredelsesprosess som må gås gjennom, å finne ut hvilke ønsker man har for livet, og at ingenting må forbli i fortiden.
Romanen er skrevet på overbevisende og oppriktig vis, og de vekslende synspunktene gav meg stor innsikt, ikke bare om tankene folk som forsøkte å overleve konsentrasjonsleirene gjorde seg, men også til de som befant på den andre siden av "gjerdet", som Herta, eller til og med mennesker på den andre siden av Atlanterhavet, som observerte hendelsene langveisfra, og som etter beste evne forsøkte å hjelpe de berørte. De tre hovedkarakterene hadde alle fascinerende og spennende historier å fortelle, og de påkalte samtlige mange følelser i meg. Jeg foraktet Herta, og til tross for sjeldne glimt av hennes menneskelighet, var hun ikke en spesielt likandes karakter. Derimot likte jeg Caroline og beundret henne for det arbeidet hun gjorde, både under og etter krigen. Og mest av alt, Kasia. Jeg sympatiserte sterkt med henne, og kunne forstå hennes kamp og frykt. Jeg respekterte hennes styrke og motvilje, og syntes at hun var en fantastisk karakter - en som vil være til inspirasjon for meg, nå og for alltid.
"Syrinpikene" er en vakkert skrevet, engasjerende, ofte sjokkerende og hjerteskjærende roman. Men det er også - eller kanskje mest av alt - en særdeles kraftig og viktig roman, også viktig for vår tid!
Jeg likte de forskjellige perspektivene og hvorledes karakterenes liv koblet seg sammen. Forfatterens skrivestil var absorberende og stemningsfull, og jeg likte godt at historien fortsatte etter at krigen var over, for å vise oss lesere konsekvensene av og hvordan de alle ble påvirket av krigshendelsene i årene etter. Boken gav en sterk leseopplevelse, og Martha Hall Kelly er en ️umåtelig talentfull forfatter som jeg definitivt vil lese mer av i fremtiden.
Dette må være en av de beste romaner om holocaust jeg har lest!
lørdag 17. juni 2017
"Blomstring" av Elizabeth Craft og Shea Olsen
Blomstring
Elizabeth Craft og Shea Olsen
Ungdomsbok
253 sider
Oversatt av Hilde Lyng (MNO)
Aschehoug
2017
Elizabeth Craft er tekstforfatter, TV-produsent og medprogramleder i podcasten "Happier with Gretchen Rubin", hvor hun og søsteren snakker om gode vaner og ting som gir glede. Hun bor i Los Angeles sammen med mannen sin, Adam, og deres seks år gamle sønn, Jack. Elizabeth elsker blomster.
Shea Olsen bor og skriver i den lille fjellbyen Bend i Oregon, USA. Hun jobber som filmprodusent og bor sammen med mannen sin, hunden Diesel og to katter. Du kan følge henne på Twitter: @SheaOlsenBooks.
Charlotte er 18 år og ukysset.
"Blomstring" handler om Charlotte Reed, som er i sitt siste år på high school. Hun har jobbet i den eksklusive blomsterbutikken Bloom Room nesten hver dag etter skoletid de siste tre årene.
Dette er livet hennes nå: skole, jobb i blomsterbutikken fire dager i uken, praksisplass ved UCLA på torsdager, så hjem for å gjøre lekser i det bitte lille huset hun deler med mormoren, storesøsteren og den lille nevøen hennes.
Charlotte har ambisjoner om å bli den første kvinnen i familien som studerer på eliteuniversitetet Stanford, og hun har ikke lyst å bli avsporet, slik som moren og søsteren ble - med barn før de fylte tyve og uten håp om en bedre fremtid. Det er grunnen til at Charlotte, i en alder av atten, aldri har kysset en gutt, aldri leid noen i gangen mellom timene, ikke engang har vært på skoleball.
Det eneste hankjønnet som får komme nær henne, er den homofile bestevennen Carlos.
Charlotte var tolv år gammel da hun avla et løfte til seg selv. Det var det samme året moren hennes døde. Hun hadde alltid vært uansvarlig. Impulsiv. Hun dro fra Charlotte og søsteren, Mia, hver gang det dukket opp en ny kjæreste i livet hennes. Charlotte hadde sett moren forelske seg så mange ganger at det virket som om hun var hekta på det, som om forelskelse var luft og hun trengte det for å puste. Hun dro fra dem for bare å trekke pusten én gang til, og til slutt tok det livet av henne.
Og derfor lovet Charlotte seg selv dette: ikke gutter, ikke skoleball, ikke fester på lørdagskvelden. Hun skulle holde seg hjemme, få A i alle fag, begynne på universitetet og skape seg en ny fremtid.
Men det var før alt forandret seg. Før hun møtte ham.
Inntil den dagen da en merkelig, men fascinerende fyr avlegger blomsterbutikken et besøk.
Etter stengetid går Charlotte hjem i trygg forvissning om at hun aldri kommer til å se ham igjen...
Men morgenen etter i klasserommet på Pacific Heights, leveres det en enorm rosebukett til Charlotte. Den er fra den mystiske mannlige kunden. Han heter Tate Collins og er nitten år gammel. Tilfeldigvis er han også den største popstjernen på planeten.
...Og selv om han lever et liv som later til å ligge lysår unna hennes, er likevel en liten gnist blitt tent. Nå er Charlotte ikke like sikker på om hun fortsatt vil ha den fremtiden som hun har planlagt.
"Blomstring" er en fin ungdomsbok om kjærlighet og vennskap. Den har også visse spenningsmomenter og er en fin vekker om livet som kjendis. Det fremgår tydelig at det ikke bare er fest og moro å være kjent. Det krever mye både av den kjente og av deres nærmeste og kan være meget belastende.
Jeg vet ikke hvordan de to forfatterne har delt på skrivingen, men at de er to, merkes det fint lite til. For boken er skrevet på et flytende og høyst uanstrengt vis.
Alt i alt fungerer språket fint og passer godt til handlingen. Boken er lett å lese, og faktisk noen ganger så underholdende at den er vanskelig å legge fra seg. Det er ting man bare må ha svar på før man kan tenke på noe annet.
Historien er morsom og søt, og flere aktuelle temaer berøres. Karakterene er gjenkjennelige uten å bli for stereotypiske, og Tate og Charlottes forhold er godt utviklet. Romansen mellom de to er intens, og den holdt meg klistret til boksidene.
Herlig med en ungdomsbok som ikke er en fantasyroman, en mørk fantasyroman eller en dystopi. Det er litt langt mellom dem i disse dager, og det er flott med en helt ordinær kjærlighetshistorie.
Jeg likte boken godt og anbefaler andre å lese den. Den passer best for jenter i tenårene, men kan også leses av voksne.
Elizabeth Craft og Shea Olsen
Ungdomsbok
253 sider
Oversatt av Hilde Lyng (MNO)
Aschehoug
2017
Elizabeth Craft er tekstforfatter, TV-produsent og medprogramleder i podcasten "Happier with Gretchen Rubin", hvor hun og søsteren snakker om gode vaner og ting som gir glede. Hun bor i Los Angeles sammen med mannen sin, Adam, og deres seks år gamle sønn, Jack. Elizabeth elsker blomster.
Shea Olsen bor og skriver i den lille fjellbyen Bend i Oregon, USA. Hun jobber som filmprodusent og bor sammen med mannen sin, hunden Diesel og to katter. Du kan følge henne på Twitter: @SheaOlsenBooks.
Charlotte er 18 år og ukysset.
"Blomstring" handler om Charlotte Reed, som er i sitt siste år på high school. Hun har jobbet i den eksklusive blomsterbutikken Bloom Room nesten hver dag etter skoletid de siste tre årene.
Dette er livet hennes nå: skole, jobb i blomsterbutikken fire dager i uken, praksisplass ved UCLA på torsdager, så hjem for å gjøre lekser i det bitte lille huset hun deler med mormoren, storesøsteren og den lille nevøen hennes.
Charlotte har ambisjoner om å bli den første kvinnen i familien som studerer på eliteuniversitetet Stanford, og hun har ikke lyst å bli avsporet, slik som moren og søsteren ble - med barn før de fylte tyve og uten håp om en bedre fremtid. Det er grunnen til at Charlotte, i en alder av atten, aldri har kysset en gutt, aldri leid noen i gangen mellom timene, ikke engang har vært på skoleball.
Det eneste hankjønnet som får komme nær henne, er den homofile bestevennen Carlos.
Charlotte var tolv år gammel da hun avla et løfte til seg selv. Det var det samme året moren hennes døde. Hun hadde alltid vært uansvarlig. Impulsiv. Hun dro fra Charlotte og søsteren, Mia, hver gang det dukket opp en ny kjæreste i livet hennes. Charlotte hadde sett moren forelske seg så mange ganger at det virket som om hun var hekta på det, som om forelskelse var luft og hun trengte det for å puste. Hun dro fra dem for bare å trekke pusten én gang til, og til slutt tok det livet av henne.
Og derfor lovet Charlotte seg selv dette: ikke gutter, ikke skoleball, ikke fester på lørdagskvelden. Hun skulle holde seg hjemme, få A i alle fag, begynne på universitetet og skape seg en ny fremtid.
Men det var før alt forandret seg. Før hun møtte ham.
Inntil den dagen da en merkelig, men fascinerende fyr avlegger blomsterbutikken et besøk.
Etter stengetid går Charlotte hjem i trygg forvissning om at hun aldri kommer til å se ham igjen...
Men morgenen etter i klasserommet på Pacific Heights, leveres det en enorm rosebukett til Charlotte. Den er fra den mystiske mannlige kunden. Han heter Tate Collins og er nitten år gammel. Tilfeldigvis er han også den største popstjernen på planeten.
...Og selv om han lever et liv som later til å ligge lysår unna hennes, er likevel en liten gnist blitt tent. Nå er Charlotte ikke like sikker på om hun fortsatt vil ha den fremtiden som hun har planlagt.
"Blomstring" er en fin ungdomsbok om kjærlighet og vennskap. Den har også visse spenningsmomenter og er en fin vekker om livet som kjendis. Det fremgår tydelig at det ikke bare er fest og moro å være kjent. Det krever mye både av den kjente og av deres nærmeste og kan være meget belastende.
Jeg vet ikke hvordan de to forfatterne har delt på skrivingen, men at de er to, merkes det fint lite til. For boken er skrevet på et flytende og høyst uanstrengt vis.
Alt i alt fungerer språket fint og passer godt til handlingen. Boken er lett å lese, og faktisk noen ganger så underholdende at den er vanskelig å legge fra seg. Det er ting man bare må ha svar på før man kan tenke på noe annet.
Historien er morsom og søt, og flere aktuelle temaer berøres. Karakterene er gjenkjennelige uten å bli for stereotypiske, og Tate og Charlottes forhold er godt utviklet. Romansen mellom de to er intens, og den holdt meg klistret til boksidene.
Herlig med en ungdomsbok som ikke er en fantasyroman, en mørk fantasyroman eller en dystopi. Det er litt langt mellom dem i disse dager, og det er flott med en helt ordinær kjærlighetshistorie.
Jeg likte boken godt og anbefaler andre å lese den. Den passer best for jenter i tenårene, men kan også leses av voksne.
mandag 12. juni 2017
"Bjørnstad" av Fredrik Backman
Bjørnstad
Fredrik Backman
Roman
426 sider
Oversatt fra svensk av Einar Blomgren MNO
Cappelen Damm
2017
Fredrik Backman (født 1981) bor sammen med kone og barn i Solna. Han debuterte med "En mann ved navn Ove" i 2012, og samme år ga han også ut boken "Alt min sønn bør vite om verden". Året etter kom "Mormor hilser og sier unnskyld", mens "Britt-Marie var her" ble utgitt i 2014. "Bjørnstad" er første del i en planlagt serie.
"Bjørnstad" er en roman om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men den handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.
Ishockey er ikke bare en sport i Bjørnstad, det er selve livet.
Alle som har vært der, vet at det er en hockeyby der små gutter lærer å spille ishockey omtrent i den alderen de begynner å gå. En by der alle heier på det lokale laget, hvor billettene til hjemmekampene rives bort på rekordtid, og de lokale bedriftene er sterkt inne på sponsorsiden. For den lille byen er ishockey det viktigste av alt. Og med en større by som ikke ligger så langt unna, er laget så å si den
eneste grunnen til at Bjørnstad ikke helt har forsvunnet fra kartet ennå. Dette vet Peter Andersson.
Peter har en gang spilt for Bjørnstad Hockey. Først som stjerne på juniorlaget, så på A-laget og deretter i NHL, hvor en skade til slutt tvang ham til å legge opp. Nå har han returnert til Bjørnstad for å bli klubbens sportssjef. Et smart trekk av Peter, men kanskje ikke fullt så mye for hans kone, Mitra, eller de to barna deres; den 15 år gamle Maya og den 12 år gamle Leo.
Men gutter som Kevin Erdahl gjør det mye lettere for Peter å bære på skyldfølelsen overfor familien.
Den 17-årige Kevin har nemlig, høyst sannsynlig, en rosenrød fremtid foran seg: Nå som juniorspiller, så forhåpentlig på A-laget, og deretter som proff, i kort rekkefølge. Han er en av de mest talentfulle spillerne som Peter noensinne har sett, og alle i Bjørnstad er enige - både trenere, foreldre, jenter og ikke minst Kevins beste venn, Benji.
Benji er fryktløs. Man skulle tro at han ikke følte smerte. Han har ingen bekymringer, og sover alltid godt om nettene. Dessuten takker han ikke nei til en slåsskamp på isen, når anledningen byr seg. Benji har aldri sviktet trenerne eller bestevennen. På isen er det Benjis oppgave å holde motstanderne unna Kevin. Utenfor rinken gjelder det å holde seg unna problemer.
Etter flere år med store tilbakeslag for Bjørnstad Hockey, synes endelig juniorlaget, hvor de to kameratene spiller, å kunne oppnå suksess. Og om det går som man håper, kan spillerne derfra hentes opp til A-laget. Suksessen kan med andre ord gi hele lokalsamfunnet et løft.
Alle i Bjørnstad vet derfor hva som står på spill i juniorenes kommende semifinalekamp. Ingen har noen ambisjon om å gå glipp av det som tegner seg til å bli en hockeykamp som vil bli stående i manges minnebok i lang tid. Det kommer til å bli århundrets kamp.
Men det er en storm i emning...
Hvis forfatteren, Fredrik Backman, hadde avsluttet sin historie med det, ville "Bjørnstad" likevel ha vært en førsteklasses roman. I stedet, like etter den store kampen, skjer det noe svært dramatisk, som så vidt omtales i et særdeles kort første kapittel, og dette "noe" vil nærmest få neglene dine til å grave seg ned i bokens omslag og forbli der.
Bokens første side starter nemlig med bare noen få linjer som kan gjøre enhver leser interessert. Disse lover mye fortvilelse, ondskap og grusomme hendelser. Men man kan ikke annet enn å fortsette med lesingen. Og til tross for at jeg ikke har noen interesse for ishockey, så påvirket ikke det leseopplevelsen. For Backmans spennende opptakt til den store kampen er bare en brøkdel av denne historien, som gir oss lesere tid til å avle frem en god følelse av hvem karakterene er og hvordan de hører sammen i denne lille byen i skogen. Det er mange karakterer å holde styr på, men de tilfører alle sin egen del til handlingen. Og Backman får karakterene til å reflektere over godt og vondt, rett og galt, og annen samfunnsrelatert tematikk. Når du blir kjent med dem og hva som egentlig holder dem i Bjørnstad, vil kontroversene som etter hvert kommer til overflaten, ta pusten fra deg mens du er i ferd med å nærme deg slutten av denne fantastiske boken. Backman leverer høy kvalitet gjennom hele boken, og han skriver med et språk som både er flytende og rytmisk. Her er det flere metaforer og mye fingerspitzengefühl om livet i en liten forkommen by. Historien som fortelles er spennende og innholdsrik, og én som virkelig trenger å bli fortalt. Den formidler hvordan det faktisk er på mange steder i dag. Til og med her i vårt eget land.
Det er også mye varme og kjærlighet å hente i "Bjørnstad", men jeg var ikke helt forberedt på alt det mørke i boken. Som regel er det et snev av vemod i Backmans bøker. Denne gangen er det derimot virkelig alvorlig.
For øvrig trenger man ikke å ha noen spesielle kunnskaper om ishockey for å like denne boken. Kanskje det til og med kan være en fordel å ikke ha det. Du kommer i hvert fall til å elske den hvis du liker en utsøkt fortelling som hele tiden får deg til å gjette hvordan den vil utarte seg. Og hvis du fra før av er en stor Backman-fan, så må du definitivt gå til anskaffelse av denne boken, fordi "Bjørnstad" rett og slett er uslåelig!
Backman har skrevet en fremragende, emosjonell og tankevekkende roman om så mye mer enn en by og dens ishockeylag. "Bjørnstad" er en bok om vennskap, tilhørighet, ansvar og foreldreskapets ulike byrder. Og det er en bok om konsekvensene av hemmelighold.
Backman beviser nok en gang at han er en forfatter å regne med.
Fredrik Backman
Roman
426 sider
Oversatt fra svensk av Einar Blomgren MNO
Cappelen Damm
2017
Fredrik Backman (født 1981) bor sammen med kone og barn i Solna. Han debuterte med "En mann ved navn Ove" i 2012, og samme år ga han også ut boken "Alt min sønn bør vite om verden". Året etter kom "Mormor hilser og sier unnskyld", mens "Britt-Marie var her" ble utgitt i 2014. "Bjørnstad" er første del i en planlagt serie.
"Bjørnstad" er en roman om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men den handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.
Ishockey er ikke bare en sport i Bjørnstad, det er selve livet.
Alle som har vært der, vet at det er en hockeyby der små gutter lærer å spille ishockey omtrent i den alderen de begynner å gå. En by der alle heier på det lokale laget, hvor billettene til hjemmekampene rives bort på rekordtid, og de lokale bedriftene er sterkt inne på sponsorsiden. For den lille byen er ishockey det viktigste av alt. Og med en større by som ikke ligger så langt unna, er laget så å si den
eneste grunnen til at Bjørnstad ikke helt har forsvunnet fra kartet ennå. Dette vet Peter Andersson.
Peter har en gang spilt for Bjørnstad Hockey. Først som stjerne på juniorlaget, så på A-laget og deretter i NHL, hvor en skade til slutt tvang ham til å legge opp. Nå har han returnert til Bjørnstad for å bli klubbens sportssjef. Et smart trekk av Peter, men kanskje ikke fullt så mye for hans kone, Mitra, eller de to barna deres; den 15 år gamle Maya og den 12 år gamle Leo.
Men gutter som Kevin Erdahl gjør det mye lettere for Peter å bære på skyldfølelsen overfor familien.
Den 17-årige Kevin har nemlig, høyst sannsynlig, en rosenrød fremtid foran seg: Nå som juniorspiller, så forhåpentlig på A-laget, og deretter som proff, i kort rekkefølge. Han er en av de mest talentfulle spillerne som Peter noensinne har sett, og alle i Bjørnstad er enige - både trenere, foreldre, jenter og ikke minst Kevins beste venn, Benji.
Benji er fryktløs. Man skulle tro at han ikke følte smerte. Han har ingen bekymringer, og sover alltid godt om nettene. Dessuten takker han ikke nei til en slåsskamp på isen, når anledningen byr seg. Benji har aldri sviktet trenerne eller bestevennen. På isen er det Benjis oppgave å holde motstanderne unna Kevin. Utenfor rinken gjelder det å holde seg unna problemer.
Etter flere år med store tilbakeslag for Bjørnstad Hockey, synes endelig juniorlaget, hvor de to kameratene spiller, å kunne oppnå suksess. Og om det går som man håper, kan spillerne derfra hentes opp til A-laget. Suksessen kan med andre ord gi hele lokalsamfunnet et løft.
Alle i Bjørnstad vet derfor hva som står på spill i juniorenes kommende semifinalekamp. Ingen har noen ambisjon om å gå glipp av det som tegner seg til å bli en hockeykamp som vil bli stående i manges minnebok i lang tid. Det kommer til å bli århundrets kamp.
Men det er en storm i emning...
Hvis forfatteren, Fredrik Backman, hadde avsluttet sin historie med det, ville "Bjørnstad" likevel ha vært en førsteklasses roman. I stedet, like etter den store kampen, skjer det noe svært dramatisk, som så vidt omtales i et særdeles kort første kapittel, og dette "noe" vil nærmest få neglene dine til å grave seg ned i bokens omslag og forbli der.
Bokens første side starter nemlig med bare noen få linjer som kan gjøre enhver leser interessert. Disse lover mye fortvilelse, ondskap og grusomme hendelser. Men man kan ikke annet enn å fortsette med lesingen. Og til tross for at jeg ikke har noen interesse for ishockey, så påvirket ikke det leseopplevelsen. For Backmans spennende opptakt til den store kampen er bare en brøkdel av denne historien, som gir oss lesere tid til å avle frem en god følelse av hvem karakterene er og hvordan de hører sammen i denne lille byen i skogen. Det er mange karakterer å holde styr på, men de tilfører alle sin egen del til handlingen. Og Backman får karakterene til å reflektere over godt og vondt, rett og galt, og annen samfunnsrelatert tematikk. Når du blir kjent med dem og hva som egentlig holder dem i Bjørnstad, vil kontroversene som etter hvert kommer til overflaten, ta pusten fra deg mens du er i ferd med å nærme deg slutten av denne fantastiske boken. Backman leverer høy kvalitet gjennom hele boken, og han skriver med et språk som både er flytende og rytmisk. Her er det flere metaforer og mye fingerspitzengefühl om livet i en liten forkommen by. Historien som fortelles er spennende og innholdsrik, og én som virkelig trenger å bli fortalt. Den formidler hvordan det faktisk er på mange steder i dag. Til og med her i vårt eget land.
Det er også mye varme og kjærlighet å hente i "Bjørnstad", men jeg var ikke helt forberedt på alt det mørke i boken. Som regel er det et snev av vemod i Backmans bøker. Denne gangen er det derimot virkelig alvorlig.
For øvrig trenger man ikke å ha noen spesielle kunnskaper om ishockey for å like denne boken. Kanskje det til og med kan være en fordel å ikke ha det. Du kommer i hvert fall til å elske den hvis du liker en utsøkt fortelling som hele tiden får deg til å gjette hvordan den vil utarte seg. Og hvis du fra før av er en stor Backman-fan, så må du definitivt gå til anskaffelse av denne boken, fordi "Bjørnstad" rett og slett er uslåelig!
Backman har skrevet en fremragende, emosjonell og tankevekkende roman om så mye mer enn en by og dens ishockeylag. "Bjørnstad" er en bok om vennskap, tilhørighet, ansvar og foreldreskapets ulike byrder. Og det er en bok om konsekvensene av hemmelighold.
Backman beviser nok en gang at han er en forfatter å regne med.
onsdag 7. juni 2017
"Drømmetyderens død" av A.J. Kazinski
Drømmetyderens død
A.J. Kazinski
Krim
407 sider
Oversatt fra dansk av Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.
"Den siste gode mann" utkom i 2011 og var deres første bok om gisselforhandler Niels Bentzon ved Københavnpolitiet.
"En hellig allianse", en frittstående thriller, kom på norsk i mars 2014. Den ble en stor suksess i Danmark og solgte 20 000 eksemplarer på kort tid.
Flere bøker om gisselforhandler Niels Bentzon: "Søvnen og døden" utkom på norsk i 2013 og "Den gjenfødte morderen" i 2016.
"Drømmetyderens død" er den fjerde boken om Niels Bentzon.
Gisselforhandler ved Københavnpolitiet, Niels Bentzon, befinner seg i sitt livs største krise. Hans kone Hannah Lund er alvorlig syk, og har fått rede på at hun høyst sannsynlig ikke har lenge igjen å leve.
Hannah har vært så opptatt i sin jobb som astrofysiker at hun helt har glemt å ta vare på seg selv. Hun har ignorert kroppens signaler i et halvt år, og det viser seg at hun har fått en livstruende kreftsykdom.
Niels synes det er vanskelig å forholde seg til Hannahs sykdom, og gjør alt han kan for å holde tankene andre steder. Han velger å gå på jobb. Jobben blir hans terapi, hans eneste lys i mørket.
Når drømmetyder og professor i psykologi ved Universitetet i København, Evelyn Heiberg, blir tatt som gissel i sin egen leilighet, blir Niels tilkalt. Men når han slår seg inn i leiligheten hennes i København sentrum, er det allerede for sent. Han kommer kun tidsnok til å bevitne hennes siste åndedrag, der hun ligger i en nattkjole og med en hvit stein i hånden.
Men saken ender ikke med det. For hvorfor ble hun drept? Hvem gjorde det? Og kan Bentzon løse saken gjennom å dechiffrere drømmetyderens svært så kryptiske notater?
På drømmetyderens PC finner nemlig Niels en e-post som er sendt til det berømte C.G. Jung-instituttet litt utenfor Zürich, i Sveits. Evelyn Heiberg har bedt om hjelp til å tyde en drøm, som en av hennes pasienter har hatt i mange år.
Niels Bentzon får ansvaret for saken. Det går snarlig opp for ham at han må få tydet drømmen det er snakk om, for å oppklare drapet og finne morderen.
Evelyn Heiberg holdt nemlig på med å tolke en drøm som fant sted både i Zürich og Wien, og til og med i Sarajevo, der drapet på den østerrikske tronarvingen, Franz Ferdinand, i 1914 ble startskuddet til den første verdenskrigen. Men hva har dette med noen skyteepisoder i Saravejo under vinter-OL i 1984 å gjøre? Og hvordan kommer den mystiske hvite steinen inn i bildet?
Niels konkluderer med at det beste stedet å få hjelp er på C.G. Jung-instituttet i Sveits.
Samtidig konfronteres han med Hannahs ønske om å oppsøke en selvmordsklinikk (som også ligger i Sveits, hvor assistert selvmord er lovlig) som kan fri henne fra de umenneskelige lidelsene hun vet vil komme i løpet av sykdommens siste fase...
"Drømmetyderens død" er en særdeles god kriminalroman med Niels Bentzon og hans kollegaer ved Københavnpolitiet i førersetet.
Boken er gripende, spennende og så velskrevet at hver og en av de 407 sidene er en nytelse å lese.
I likhet med de foregående bøkene i serien om Niels Bentzon, har også denne boken litt av det overnaturlige over seg. Og denne gangen er det drømmetydning som er navet i saken.
Det er heller ikke så mye konvensjonelt etterforskningsarbeide i boken, men derimot en formidabel jakt etter sannheten gjennom en massiv runde med drømmetydning.
Men historien handler vel så mye om Niels Bentzon og Hannah Lund som mennesker, som denne gangen befinner seg i en dyp personlig krise.
Perspektivet skifter mellom Niels Bentzon og Hannah Lund, og som leser får man et meget godt inntrykk av tankene de begge gjør seg. For Niels Bentzons vedkommende dreier de seg både om Hannahs forestående død, men også veldig mye om etterforskningen av drømmetyderens død.
Han bruker dessuten mye av tiden på å fundere over om han burde skifte jobb. For tanken om at han kan bli alene med barna, tvinger Niels til å tenke over fremtiden. For jobben som gisselforhandler lar seg ikke kombinere med det å være enslig forsørger. Da må han sette barna foran alt annet, beskytte dem så godt han kan. Og det gjør han ikke ved å stille seg i første rekke når psykopatene og skrullingene der ute griper til våpen og skyter vilt rundt seg. Barna må nemlig kunne regne med en far som kommer hjem fra jobben i live.
Hannah Lunds tanker dreier seg selvfølgelig mest av alt om at hun er i ferd med å forlate livet, og hvorledes barna skal klare seg uten henne.
Boken har for øvrig noen fine og troverdige beskrivelser av karakterene, og man føler virkelig med både Niels og Hannah.
En svært spennende sidehandling er noen tilbakeblikk til de Olympiske vinterlekene i Sarajevo, i 1984. Her følger vi handlingen fra en ung snikskytters perspektiv. Han heter Daro og har enestående skyteferdigheter, men en tilværelse som er basert på en livslang løgn. Også portretteringen av Daro er svært fin.
Disse tilbakeblikkene knyttes etter hvert sammen med bokens nåtidige handling.
"Drømmetyderen" er en bok som omfatter både spenning og dramatikk. I tillegg gir den rom for mye ettertanke. Foruten dette, formidles det mye interessant kunnskap i handlingen; spesielt om drømmer, men også om mye annet.
Videre har handlingsforløpet et gjennomgående høyt tempo, og det skjer noe nesten hele tiden. Historien er godt tenkt ut og plottet er talentfullt konstruert.
Selv om boken fint kan leses uavhengig av de andre bøkene i serien, vil jeg anbefale å lese de andre først, i korrekt rekkefølge. Ikke minst på grunn av Niels Bentzons personlige situasjon i "Drømmetyderens død". Da får man utførlig rede på hvor mye Hannah egentlig betyr for ham, og hvor spesielt forholdet deres er.
"Drømmetyderens død" er den beste boken i serien med Niels Bentzon i hovedrollen så langt. Nå venter jeg utålmodig på neste utgivelse.
A.J. Kazinski
Krim
407 sider
Oversatt fra dansk av Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017
A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.
"Den siste gode mann" utkom i 2011 og var deres første bok om gisselforhandler Niels Bentzon ved Københavnpolitiet.
"En hellig allianse", en frittstående thriller, kom på norsk i mars 2014. Den ble en stor suksess i Danmark og solgte 20 000 eksemplarer på kort tid.
Flere bøker om gisselforhandler Niels Bentzon: "Søvnen og døden" utkom på norsk i 2013 og "Den gjenfødte morderen" i 2016.
"Drømmetyderens død" er den fjerde boken om Niels Bentzon.
Gisselforhandler ved Københavnpolitiet, Niels Bentzon, befinner seg i sitt livs største krise. Hans kone Hannah Lund er alvorlig syk, og har fått rede på at hun høyst sannsynlig ikke har lenge igjen å leve.
Hannah har vært så opptatt i sin jobb som astrofysiker at hun helt har glemt å ta vare på seg selv. Hun har ignorert kroppens signaler i et halvt år, og det viser seg at hun har fått en livstruende kreftsykdom.
Niels synes det er vanskelig å forholde seg til Hannahs sykdom, og gjør alt han kan for å holde tankene andre steder. Han velger å gå på jobb. Jobben blir hans terapi, hans eneste lys i mørket.
Når drømmetyder og professor i psykologi ved Universitetet i København, Evelyn Heiberg, blir tatt som gissel i sin egen leilighet, blir Niels tilkalt. Men når han slår seg inn i leiligheten hennes i København sentrum, er det allerede for sent. Han kommer kun tidsnok til å bevitne hennes siste åndedrag, der hun ligger i en nattkjole og med en hvit stein i hånden.
Men saken ender ikke med det. For hvorfor ble hun drept? Hvem gjorde det? Og kan Bentzon løse saken gjennom å dechiffrere drømmetyderens svært så kryptiske notater?
På drømmetyderens PC finner nemlig Niels en e-post som er sendt til det berømte C.G. Jung-instituttet litt utenfor Zürich, i Sveits. Evelyn Heiberg har bedt om hjelp til å tyde en drøm, som en av hennes pasienter har hatt i mange år.
Niels Bentzon får ansvaret for saken. Det går snarlig opp for ham at han må få tydet drømmen det er snakk om, for å oppklare drapet og finne morderen.
Evelyn Heiberg holdt nemlig på med å tolke en drøm som fant sted både i Zürich og Wien, og til og med i Sarajevo, der drapet på den østerrikske tronarvingen, Franz Ferdinand, i 1914 ble startskuddet til den første verdenskrigen. Men hva har dette med noen skyteepisoder i Saravejo under vinter-OL i 1984 å gjøre? Og hvordan kommer den mystiske hvite steinen inn i bildet?
Niels konkluderer med at det beste stedet å få hjelp er på C.G. Jung-instituttet i Sveits.
Samtidig konfronteres han med Hannahs ønske om å oppsøke en selvmordsklinikk (som også ligger i Sveits, hvor assistert selvmord er lovlig) som kan fri henne fra de umenneskelige lidelsene hun vet vil komme i løpet av sykdommens siste fase...
"Drømmetyderens død" er en særdeles god kriminalroman med Niels Bentzon og hans kollegaer ved Københavnpolitiet i førersetet.
Boken er gripende, spennende og så velskrevet at hver og en av de 407 sidene er en nytelse å lese.
I likhet med de foregående bøkene i serien om Niels Bentzon, har også denne boken litt av det overnaturlige over seg. Og denne gangen er det drømmetydning som er navet i saken.
Det er heller ikke så mye konvensjonelt etterforskningsarbeide i boken, men derimot en formidabel jakt etter sannheten gjennom en massiv runde med drømmetydning.
Men historien handler vel så mye om Niels Bentzon og Hannah Lund som mennesker, som denne gangen befinner seg i en dyp personlig krise.
Perspektivet skifter mellom Niels Bentzon og Hannah Lund, og som leser får man et meget godt inntrykk av tankene de begge gjør seg. For Niels Bentzons vedkommende dreier de seg både om Hannahs forestående død, men også veldig mye om etterforskningen av drømmetyderens død.
Han bruker dessuten mye av tiden på å fundere over om han burde skifte jobb. For tanken om at han kan bli alene med barna, tvinger Niels til å tenke over fremtiden. For jobben som gisselforhandler lar seg ikke kombinere med det å være enslig forsørger. Da må han sette barna foran alt annet, beskytte dem så godt han kan. Og det gjør han ikke ved å stille seg i første rekke når psykopatene og skrullingene der ute griper til våpen og skyter vilt rundt seg. Barna må nemlig kunne regne med en far som kommer hjem fra jobben i live.
Hannah Lunds tanker dreier seg selvfølgelig mest av alt om at hun er i ferd med å forlate livet, og hvorledes barna skal klare seg uten henne.
Boken har for øvrig noen fine og troverdige beskrivelser av karakterene, og man føler virkelig med både Niels og Hannah.
En svært spennende sidehandling er noen tilbakeblikk til de Olympiske vinterlekene i Sarajevo, i 1984. Her følger vi handlingen fra en ung snikskytters perspektiv. Han heter Daro og har enestående skyteferdigheter, men en tilværelse som er basert på en livslang løgn. Også portretteringen av Daro er svært fin.
Disse tilbakeblikkene knyttes etter hvert sammen med bokens nåtidige handling.
"Drømmetyderen" er en bok som omfatter både spenning og dramatikk. I tillegg gir den rom for mye ettertanke. Foruten dette, formidles det mye interessant kunnskap i handlingen; spesielt om drømmer, men også om mye annet.
Videre har handlingsforløpet et gjennomgående høyt tempo, og det skjer noe nesten hele tiden. Historien er godt tenkt ut og plottet er talentfullt konstruert.
Selv om boken fint kan leses uavhengig av de andre bøkene i serien, vil jeg anbefale å lese de andre først, i korrekt rekkefølge. Ikke minst på grunn av Niels Bentzons personlige situasjon i "Drømmetyderens død". Da får man utførlig rede på hvor mye Hannah egentlig betyr for ham, og hvor spesielt forholdet deres er.
"Drømmetyderens død" er den beste boken i serien med Niels Bentzon i hovedrollen så langt. Nå venter jeg utålmodig på neste utgivelse.
"Kvinnen med rødt hår" av Orhan Pamuk
Kvinnen med rødt hår
Orhan Pamuk
Roman
272 sider
Oversatt fra tyrkisk av Ingeborg Fossestøl
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Orhan Pamuk er født i 1952 og er en av Tyrkias mest betydningsfulle forfattere. Han debuterte i 1982 med "Herr Cevdet og sønnene hans" (Gyldendal 2012). Han er en svært merittert forfatter, og mottok Nobelprisen i litteratur i 2006 som den første tyrkiske forfatteren noensinne. Hans siste utgivelser på Gyldendal er "Den naive og sentimentale romanforfatteren" (2013) og "Noe fremmed i mitt sinn" (2016).
Oversetter Ingeborg Fossestøl har tidligere bodd i Tyrkia, og studerer tyrkisk språk og litteratur på Universitetet i Oslo.
Vest og øst, representert ved to ikoniske myter, er i omdreiningspunktet i "Kvinnen med rødt hår".
Romanen handler om den unge mannen, Cem, som tar seg jobb som lærling for mesteren Mahmut. Jobben består i å grave en brønn.
Men det tar tid før vannet kommer. Likevel vakler aldri mesteren i sin tro på at de vil finne vann.
Om nettene forteller de hverandre historier, og om dagen graver de ned mot jordens sentrum.
Mesteren lærer Cem om arbeidets- og tålmodighetens dyder, han blir en far for den farløse, for Cem finner en farsfigur i ham.
Etter som brønnen blir stadig dypere, kommer også brønnmesteren Mahmut og lærlingen Cem nærmere hverandre. Men en mystisk, vakker kvinne med rødt hår vekker lidenskapen i Cem, og plutselig tar historien en skjebnesvanger vending.
Han heter Cem Çelik og er sønn av en forsvunnet apoteker. Han bor sammen med sin mor og jobber hardt for å realisere sine drømmer om å studere ved universitetet.
En sommer på 1980-tallet, i en liten by utenfor Istanbul, graver brønnmester Mahmut og hans unge læregutt Cem en brønn. For hver dag som går når de dypere ned i jorden, uten å finne noe vann. I stedet, tar selve gravearbeidet en nærmest mytologisk form. Letingen etter underjordiske kilder blandes med gamle legender som Mahmut forteller om kveldene, og hos lærlingen treffer historiene om Ødipus og dennes persiske motstykke, Rostab og Sohrab, et bestemt punkt. Mytene om hvordan sønner uvitende dreper sine fedre og fedre uvitende dreper sine sønner, synes nemlig å tale bare til ham.
På den tiden hadde Istanbul fem millioner innbyggere, ikke femten som i dag. Man hadde heller ikke begynt å bruke boremaskiner. Det var brønngravere som, ved hjelp av flere tusen år gammel intuisjon, avgjorde hvor i et område det var vann og hvor brønnen skulle graves.
Men en ulykke inntreffer. Cems stefar, som brønnmesteren sannelig er, forblir nede i brønnen etter at Cem har sluppet ned en bøtte. Han flykter fra stedet med overbevisning om at han har drept sin stefar. Og det går mange år før han finner ut av hva som egentlig skjedde...
I løpet av lærlingetiden, har Cem også hatt en romantisk natt med romantittelens rødhårede kvinne, Gülcihan, en kvinne som viser seg å være hans fars ungdomskjæreste, og gammel nok til å være hans mor.
35 år senere vender Cem tilbake til brønnen han gravde med mester Mahmut. Cem har blitt en suksessrik forretningsmann, men hendelsene fra den sommeren har forfulgt ham hele livet. Snart oppdager han at virkeligheten er en ganske annen enn han hadde trodd.
"Kvinnen med rødt hår" er en lettlest og smart konstruert roman som dveler ved psykologiske og litterære myter og legender.
Romanen er inndelt i tre deler, der hver av delene utforsker ufullkomne forhold og besettelser.
Historien er leken og kreativ. Det er en fortelling om dynamikken mellom far og sønn fanget av mytologiene, som vestens Ødipus eller østens Rostab og Sohrab, i kontekst av det moderne Tyrkia (Istanbul). Sammenvevingen av virkelighet og myte er svært interessant, der myten til sist blir en slags selvoppfyllende profeti.
I forfatterens hjemland Tyrkia er spenningen mellom øst og vest, ikke mindre aktuell i dag enn tidligere i landets turbulente historie. Dette nevnes ikke eksplisitt i romanen, men det er umulig å lese den uten å trekke disse parallellene. Og når Cem, under sine etterforskninger, sammenligner de tragiske legendene om Hamlet, Ødipus, Ivan den Grusomme, Abraham og Isak, Rostab og Sohrab, finner han ut av at makt og politikk er fellesnevnere for de respektive personenes ulykke.
Jeg liker at forfatteren bruker førstepersons fortellere til å fange de ulike lagene i historien. Det gir den et mer personlig preg. Pamuk har dessuten en fabelaktig evne til å beskrive personer og steder, og hans språk er rikt og sprudlende.
"Kvinnen med rødt hår" er en romantisk, tragisk og meget autentisk bok.
Det er i det hele tatt lite å kritisere "Kvinnen med rødt hår" for, skulle jeg imidlertid sette fingeren på noe, så måtte det være bokens alt for korte lengde.
Romanen kunne, med andre ord, godt ha vært lengre, men ikke desto mindre gir den en ypperlig leseopplevelse, som andre med stor glede kan se frem til.
Orhan Pamuk
Roman
272 sider
Oversatt fra tyrkisk av Ingeborg Fossestøl
Gyldendal Norsk Forlag
2017
Orhan Pamuk er født i 1952 og er en av Tyrkias mest betydningsfulle forfattere. Han debuterte i 1982 med "Herr Cevdet og sønnene hans" (Gyldendal 2012). Han er en svært merittert forfatter, og mottok Nobelprisen i litteratur i 2006 som den første tyrkiske forfatteren noensinne. Hans siste utgivelser på Gyldendal er "Den naive og sentimentale romanforfatteren" (2013) og "Noe fremmed i mitt sinn" (2016).
Oversetter Ingeborg Fossestøl har tidligere bodd i Tyrkia, og studerer tyrkisk språk og litteratur på Universitetet i Oslo.
Vest og øst, representert ved to ikoniske myter, er i omdreiningspunktet i "Kvinnen med rødt hår".
Romanen handler om den unge mannen, Cem, som tar seg jobb som lærling for mesteren Mahmut. Jobben består i å grave en brønn.
Men det tar tid før vannet kommer. Likevel vakler aldri mesteren i sin tro på at de vil finne vann.
Om nettene forteller de hverandre historier, og om dagen graver de ned mot jordens sentrum.
Mesteren lærer Cem om arbeidets- og tålmodighetens dyder, han blir en far for den farløse, for Cem finner en farsfigur i ham.
Etter som brønnen blir stadig dypere, kommer også brønnmesteren Mahmut og lærlingen Cem nærmere hverandre. Men en mystisk, vakker kvinne med rødt hår vekker lidenskapen i Cem, og plutselig tar historien en skjebnesvanger vending.
Han heter Cem Çelik og er sønn av en forsvunnet apoteker. Han bor sammen med sin mor og jobber hardt for å realisere sine drømmer om å studere ved universitetet.
En sommer på 1980-tallet, i en liten by utenfor Istanbul, graver brønnmester Mahmut og hans unge læregutt Cem en brønn. For hver dag som går når de dypere ned i jorden, uten å finne noe vann. I stedet, tar selve gravearbeidet en nærmest mytologisk form. Letingen etter underjordiske kilder blandes med gamle legender som Mahmut forteller om kveldene, og hos lærlingen treffer historiene om Ødipus og dennes persiske motstykke, Rostab og Sohrab, et bestemt punkt. Mytene om hvordan sønner uvitende dreper sine fedre og fedre uvitende dreper sine sønner, synes nemlig å tale bare til ham.
På den tiden hadde Istanbul fem millioner innbyggere, ikke femten som i dag. Man hadde heller ikke begynt å bruke boremaskiner. Det var brønngravere som, ved hjelp av flere tusen år gammel intuisjon, avgjorde hvor i et område det var vann og hvor brønnen skulle graves.
Men en ulykke inntreffer. Cems stefar, som brønnmesteren sannelig er, forblir nede i brønnen etter at Cem har sluppet ned en bøtte. Han flykter fra stedet med overbevisning om at han har drept sin stefar. Og det går mange år før han finner ut av hva som egentlig skjedde...
I løpet av lærlingetiden, har Cem også hatt en romantisk natt med romantittelens rødhårede kvinne, Gülcihan, en kvinne som viser seg å være hans fars ungdomskjæreste, og gammel nok til å være hans mor.
35 år senere vender Cem tilbake til brønnen han gravde med mester Mahmut. Cem har blitt en suksessrik forretningsmann, men hendelsene fra den sommeren har forfulgt ham hele livet. Snart oppdager han at virkeligheten er en ganske annen enn han hadde trodd.
"Kvinnen med rødt hår" er en lettlest og smart konstruert roman som dveler ved psykologiske og litterære myter og legender.
Romanen er inndelt i tre deler, der hver av delene utforsker ufullkomne forhold og besettelser.
Historien er leken og kreativ. Det er en fortelling om dynamikken mellom far og sønn fanget av mytologiene, som vestens Ødipus eller østens Rostab og Sohrab, i kontekst av det moderne Tyrkia (Istanbul). Sammenvevingen av virkelighet og myte er svært interessant, der myten til sist blir en slags selvoppfyllende profeti.
I forfatterens hjemland Tyrkia er spenningen mellom øst og vest, ikke mindre aktuell i dag enn tidligere i landets turbulente historie. Dette nevnes ikke eksplisitt i romanen, men det er umulig å lese den uten å trekke disse parallellene. Og når Cem, under sine etterforskninger, sammenligner de tragiske legendene om Hamlet, Ødipus, Ivan den Grusomme, Abraham og Isak, Rostab og Sohrab, finner han ut av at makt og politikk er fellesnevnere for de respektive personenes ulykke.
Jeg liker at forfatteren bruker førstepersons fortellere til å fange de ulike lagene i historien. Det gir den et mer personlig preg. Pamuk har dessuten en fabelaktig evne til å beskrive personer og steder, og hans språk er rikt og sprudlende.
"Kvinnen med rødt hår" er en romantisk, tragisk og meget autentisk bok.
Det er i det hele tatt lite å kritisere "Kvinnen med rødt hår" for, skulle jeg imidlertid sette fingeren på noe, så måtte det være bokens alt for korte lengde.
Romanen kunne, med andre ord, godt ha vært lengre, men ikke desto mindre gir den en ypperlig leseopplevelse, som andre med stor glede kan se frem til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)