"Da vi var yngre" av Oliver Lovrenski

Da vi var yngre
Oliver Lovrenski
Roman
239 sider
Aschehoug

2023

Oliver Lovrenski (f. 2003) har kroatisk bakgrunn og har vokst opp i Oslo. Det siste året har han skrevet oppvekstromanen "Da vi var yngre".

"Da vi var yngre" er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor.

Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: "Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg".

"Da vi var yngre" forteller en gripende og tøff historie som er relevant og troverdig, og som til de grader kryper under huden på leseren.

Historien er fra Oslo, og er fortalt med utgangspunkt i språket og kulturen, som ungdommene selv lever i hver dag ute i hovedstadens belastede områder.

Oliver Lovrenski skriver ekstremt levende og klarer å gi leseren en følelse av empati og forståelse for et miljø som ellers er veldig langt unna manges hverdag. Han beskriver de forskjellige karakterene med stor sympati og empati og det er ingen fordømmelse, til tross for alt det dumme de gjør – jeg dømmer dem heller ikke.

I romanen skinner spesielt personligheten til de fire unge hovedrolleinnehaverne igjennom.

"Da vi var yngre" beskriver et miljø som mange unge med minoritetsbakgrunn, men også norsk bakgrunn, vokser opp i. Hovedpersonene – Ivor, Marco, Jonas og Arjan – har røtter i Kroatia, Somalia, Norge og India.

Mange tror at problemer blant unge med annen etnisk bakgrunn handler om religion, men i realiteten handler de om å finne en identitet som ung.

Politisk sett er derfor romanen en het potet, og det gjør det vanskelig å snakke om, særlig når flertallet ser på minoritetsungdom fra Oslo øst som representanter for en negativ kultur.

Det tøffe miljøet som preges av omsorgssvikt, vold og narkotika, skildres overbevisende

Det er en trist og til tider en litt uhyggelig leseopplevelse, men innimellom er boken skremmende morsom, og jeg må innrømme at jeg lo høyt et par ganger.

"Da vi var yngre" er skrevet i et enkelt og lettfattelig språk, med utgangspunkt i det språklige universet som ungdom selv bruker i sin hverdag, i form av slang og «kebab-norsk».

Det er en ungdomsroman som også bør leses som sådan. Men det er en roman som i tillegg tør å fortelle om ungdom på en måte som kanskje gjør den mer egnet for voksne, rett og slett. For selv om det er en roman som handler om ungdom, trenger den ikke nødvendigvis å være en ungdomsroman.

Bokens kapitler er korte, og man utforsker ikke bare handlingen via hovedpersonen Ivor sine perspektiver, men man møter også utallige bifigurer hvis skjebner utspiller seg gjennom fortellingen.

Fortellingen er ikke spesielt kompleks, og komposisjonsmessig synes jeg at det fungerer bra med de korte kapitlene, samt forfatterens noe spesielle skrivemåte (som jeg etter litt klarte å tilvenne meg).

Det er ingen behagelig bok å lese. Og den blir ikke noe mer behagelig av at dialogen er så realistisk. Replikkene virker nemlig å være svært autentiske, dessuten er oppbyggingen av de ulike sekvensene like hjerteskjærende og uhyggelige som om romanen var en film. Du sitter der nærmest med puta foran øynene.

Med det som gjør "Da vi var yngre" modig, er at den – uten å løfte pekefingre eller vise måtehold – forteller om unge mennesker som så vidt er ferdige med barndommen, på en annen og mer direkte måte enn man har vært vant med tidligere.

Når det er sagt, er det en bok som krever ens oppmerksomhet fra start til slutt. 

Romanen nemlig rusher og river og beveger seg som den villeste berg-og-dal-banen, og du må kanskje legge den fra deg når realismen blir for grufull. 

På den måten er romanen en hektisk tour de force, men samtidig tar den seg tid til å fordype seg i tanker om livet, døden, vennskap og kjærlighet.

Man kan vel ikke si at boken ender godt, men den ender likevel i en positiv tone, noe jeg synes er riktig for historien.

Mange unge vil nok kjenne seg igjen i hovedpersonen Ivor – og det er styrken til en roman som denne. 

"Da vi var yngre" er vanvittig tøff, men godt skrevet, sannsynligvis en av de tøffeste ungdomsbøkene jeg har lest.

Romanen forteller en virkelig vellykket historie som du ikke så lett glemmer. Romanen er derfor noe av det beste du kan tilby dagens ungdom.

En bok som kan anbefales til de fleste - både unge og eldre - og som forhåpentlig vil gjøre deg til et litt klokere menneske.

Høstens mest intense og enestående leseopplevelse!

"Syndebarn" av Ulrika Rolfsdotter

Syndebarn
Ulrika Rolfsdotter
Krim
407 sider
Oversatt av Rune R. Moen
Aschehoug
2023

Ulrika Rolfsdotter (f. 1977) er utdannet sosionom og KBT-terapeut og har i mange år jobbet i den svenske sosialtjenesten. Ulrika vokste opp i den lille bygda Bjärtå i Ångermannsland og bor i Gävle, i et hus fra 1790 som sies å være hjemsøkt.

"Syndebarn" er andre bok i den kritikerroste serien om sosionomen Annie Ljung.

En drivende spenningsroman om barns utsatthet, skyld og fortrengte traumer.

Det er august og sommeren går mot slutten. Høstmørket har allerede begynt å legge seg over bygda Lockne i Ådalen, nord i Sverige.

En tidlig morgen blir tre tenåringsjenter funnet ved Bålsjön, et idyllisk badested innrammet av åser på begge sider, men med avsides beliggenhet, et par kilometer fra selve bygda og større veier.

To av jentene er døde, den tredje er alvorlig skadd, men i live. Var det en uhyggelig lek som gikk galt, eller er det en kaldblodig morder på frifot i det lille samfunnet? 

Dødsårsaken er trolig kraftig blodtap som følge av flere knivstikk i mage og bein.

Bygda er i sjokk, og når det viser seg at jentenes familier har vært i sosialtjenestens søkelys på hver sin måte, blir sosionom Annie Ljung ufrivillig dratt inn i en kriminalsak. 

Etterforsker Sara Emilsson får for første gang ansvaret for en drapsetterforskning, noe som ikke verdsettes blant alle kollegaene ved Kramfors-politiet. 

Når det viser seg at fjorten år gamle Eddie Bylund, som kommer fra et tungt belastet hjem, befant seg i nærheten av innsjøen da drapene fant sted, får han manges blikk rettet mot seg. Kan det være han som drepte jentene?

Men Annie har sterk sympati med Eddie og kan umulig forestille seg at han kan ha noe med ugjerningene å gjøre. Hun begynner derfor å grave i bakgrunnen til jentenes familier og snart går det opp for henne at det er noe som ikke stemmer. 

Sammen må Annie og Sara forsøke å finne ut hvem eller hva som står bak de brutale drapene - noe som vil vise seg å få personlige konsekvenser.

"Syndebarn" er en tankevekkende svensk krim som fordyper seg i familietragedier og en mystisk mordgåte.

Historien er gripende, barsk og godt skrevet. Som så mange andre svenske forfattere bygger Ulrika Rolfsdotter sin historie i rammen av den ugjestmilde naturen, som også er med på å øke følelsen av urovekkende avmakt. 

"Syndebarn" har mye av det som kjennetegner en god krimroman, med overraskelser og en spenningskurve som gjør den umulig å legge fra seg. 

Historien bygges langsomt opp og den veksler mellom ulike perspektiv. Alle forfatterens karakterer er mangelfulle som folk flest. Rolfsdotter skildrer også romanens tenåringer på troverdig vis. 

Annie Ljung og Sara Emilsson har sine egne fortellerstemmer. Men også tenåringen Eddie får noen kapitler. I tillegg er det noen tilbakevendende utdrag fra Isabella (den ene av de drepte jentene) sin dagbok. 

Annie og Sara blir i bokens første kapitler kjent med hverandre. For å hjelpe hverandre med å finne svar, må de begge bryte noen konfidensialitetsregler. Forholdet dem i mellom tilfører historien et ekstra lag.

Forfatteren klarer til det fulle å bygge en stigende spenning og uhygge, der hentydninger til både jentenes fortid og familiære forhold, samt lokalsamfunnets mistilpassede outsider Eddie, som er under sterk mistanke for å stå bak ugjerningene, bidrar til å gjøre plottet interessant og gir historien dybde.

Selv om tempoet kanskje ikke er det høyeste, er boken rett og slett så umiddelbart spennende at du bare må lese videre for å se hva som egentlig vil skje. 

For øvrig er fokuset mer på historien, det gåtefulle og karakterene, enn på action i denne psykologiske kvalitetskrimmen.

I tillegg til de fine karakterbeskrivelsene vil jeg spesielt trekke frem de glimrende beskrivelsene av det lille utkantsamfunnet og dets beboere – et samfunn der generasjoner, samhold og fortidens spøkelser spiller en aktiv rolle i hverdagen. Hemmeligheter og usagte ord setter sitt preg på hverdagen, og det er veldig lett å piske opp en ubehagelig atmosfære av vold og hevn, blant annet på sosiale medier.

I tillegg er det skogkledde landskapet og tynt befolkede området den perfekte setting for å skape en klaustrofobisk og urovekkende stemning. Og det tiltakende høstmørket og tåkelandskapet bidrar i høy grad til en fornemmelse av å være desorientert.

"Syndebarn" er først og fremst stemningsfull og en nytelse å fordype seg i, men egentlig er historien, til tross for det noe omhyggelige tempoet, også ganske så spennende.

For mitt vedkommende har bekjentskapet med Annie Ljung og Sara Emilsson så vidt begynt, og det er et bekjentskap jeg ønsker å holde ved like, så jeg gleder meg veldig til den neste boken i serien.

Ulrika Rolfsdotter føyer seg flott inn i rekken av fine og dyktige svenske krimforfattere.

"Patrioter" av Ingar Johnsrud

Patrioter
Ingar Johnsrud
Thriller
426 sider
Aschehoug
2023

Ingar Johnsrud (f. 1974) er journalist og forfatter. Han fikk strålende anmeldelser for sin krimdebut "Wienerbrorskapet" i 2015, og samme gode mottakelse for de to andre bindene i trilogien, "Kalypso" (2016) og "Korset" (2018). Serien om Fredrik Beier er blitt solgt til 20 land, deriblant Frankrike, Italia, Nederland og Tyskland. Hans siste utgivelse er krimromanen "Gudmoren" fra 2020.

Det beste angrep er det som ingen vet har funnet sted.

Det er trettifem dager til stortingsvalget, og i Drøbak er Arbeiderpartiets politikere og støttespillere samlet til seminar. 

De siste åtte årene har landet vært styrt av en høyreregjering, og partiet har derfor store ambisjoner om å gjenvinne makten.

For Jens Meidell, en av de tilstedeværende, finnes det ingen andre partier enn Arbeiderpartiet. Han tilhører nemlig partiets adel. Jens har forfedre blant eidsvollmennene, hans farmor satt på Grini, og moren Ingrid Meidell var partiets første kvinnelige leder.

Jens er også alenefar til tretten år gamle Liv. De ble far og datter under triste omstendigheter. Livs biologiske far var nærmere bestemt Jens' avdøde bror. Han var narkoman, og da Liv var baby, kom de sammen fram til at hun ville få det best hos Jens.

Etter å ha jobbet som politiadvokat, har Jens blitt trukket inn i politikken av Arbeiderpartiets stjerneskudd, Christina Nielsen. Hun er partiets nestleder, og regnes for å være det nye, folkelige Arbeiderpartiet. Avisene har gitt henne æren for at partiet ligger an til å gjøre et brakvalg som vil bringe det tilbake i posisjon.

I tillegg har partiet engasjert forsknings- og valganalyseselskapet Munin Grafikos. Selskapet har bred erfaring og vet hvordan en moderne valgkamp skal gjennomføres. Det ledes av norsk-britiske Daniel Carmichael, som for øvrig befinner seg på seminaret i Drøbak. Arbeidet foregår primært på digitale flater, og går ut på å påvirke opinionen.

Parallelt foregår det en maktkamp mellom partiets to frontfigurer; partilederen Waldemar Greger og nestlederen Christina Nielsen. Waldemar har tapt to valg på rad. Taper han et tredje, må han gå av som partileder. 

Samtidig på Finnskogen, nær svenskegrensen, forulykker en ung mann i sin bil, etter et sammenstøt med en elg. 

Det ligner en ordinær bilulykke, men politietterforsker Liselott Benjamin fornemmer at det er noe som ikke stemmer. Bilen hadde nemlig stjålne skilter og skulle vært hugget opp. I en søppelpose i bagasjerommet ligger det dessuten en ryggsekk som tilhører en nederlandsk kvinne som bor på et småbruk i området. 

I sekken er det rester av bønneskall. Når det viser seg at dette skallet tilhører kastorbønner, et råstoff som benyttes til å fremstille ricin, en svært dødelig gift, settes både politiet og PST i alarmberedskap.   

Men eieren av sekken og hennes samboer er sporløst forsvunnet. Snart kommer det frem at hun holdes som gissel av terrorister. I tillegg blir samboeren funnet død i en kjeller, i et nedlagt kraftverk.

Martin Tong som er av asiatisk opprinnelse, er en av politiets mest erfarne etterforskere. Han har tidligere arbeidet i PST, men valgte å si opp i enheten. Ryktet sier at ingen har stanset flere terrorangrep på norsk jord enn ham. Nå jobber han i nærpolitiet på Ammerud.

Liselott trenger en makker. En som vet hvordan terrorister tenker. Valget faller på Martin, som dermed blir trukket inn i PST igjen.

Myndighetene står overfor en motstander med tilgang på en dødelig gift. En giftgass som er både fargeløs og luktløs. Utendørs vil gassen tynnes for fort til å gjøre særlig stor skade, men innendørs er skadepotensialet betydelig.

Et angrep kan finne sted uten at noen av de som er til stede forstår det. Først et døgn senere vil folk begynne å bli alvorlig syke. Og er man først forgiftet av ricin, så dør man. Det finnes ingen motgift.

Gjennom etterforskningen forsøker politiet å avdekke og stanse terroristene. Det synes etter hvert klart at det er høyreekstremister med erfaring fra kamphandlinger i Syria som står bak. Noen som kjempet mot terror-jihadistene i IS, og som omtaler seg selv som Den norske motstandsbevegelsen.

Snart krysses Martins og Jens' veier. Demokratiet er under press fra både utsiden og innsiden. Hvilken pris er de villig til å betale for å redde det?

Det er kort tid igjen til stortingsvalget, og nasjonen er truet.

Jeg ser alltid med forventning frem til en ny utgivelse av Ingar Johnsrud, og heller ikke denne gangen ble jeg skuffet. For "Patrioter" er enda en imponerende og forrykende thriller fra hans hånd.

Johnsrud skriver veldig bra, og hans noe annerledes tilnærming til både plott og vendinger er interessant og forfriskende.

Handlingen holder mål og er gjennomtenkt. I tillegg berører den også høyaktuell tematikk.

Spenningen er intakt fra start til slutt, da alt faller på plass. Sidene snur seg nærmest av seg selv. Jeg satt på kanten av stolen og holdt pusten når det var som mest intenst. 

Det er mange baller i luften med Ingar Johnsrud, og romanen har flere parallelle handlinger. Uten å røpe for mye kan jeg si at disse smelter sammen, og i en overveldende finale blir alt oppklart. 

Johnsrud kjenner selvsagt til alle sjangerens spenningsskapende triks ved å veksle mellom karakterene og la kapitlene ende på spennende vis. Vi følger flere karakterer, men først mot slutten løftes sløret av for noen av dem, og deres rolle i den større sammenhengen. 

Historien er delt inn i tre deler, og det telles 35 dager ned før valget. Dette gir romanen et spesielt preg.

I tillegg til å være en elementært spennende roman som er vanskelig å legge fra seg, er det også en roman som vekker ettertanke.

Rundt selve handlingen spinner Johnsrud et fint nett av den politikk og de intriger som etterforskerne tvinges til å navigere gjennom for å løse sin sak. Vi får også et godt innblikk i hvilke politiske lag beslutningene faktisk tas, og hvordan makthavere ofte prøver å mele sin egen kake.

Vi opplever hvordan storpolitikken har endret seg betydelig etter Brexit og Trump, og ikke minst etter 22. juli. Mistanken rettes umiddelbart mot høyreekstremistiske terrororganisasjoner, men etter hvert som usikkerheten sprer seg og stortingsvalget nærmer seg, synes det klart at dette i verste fall kan være begynnelsen på en politisk og nasjonal krise av uante dimensjoner.

Miljø- og stedbeskrivelsene er gode.

Heller ikke Johnsruds personskildringer feiler det noe, og især beskrivelsene av Liselott Benjamin og Martin Tong er ganske overbevisende og holdbare. Det samme vil jeg si gjelder for Jens Meidell. Flere av karakterene har dessuten skjeletter i skapet som de ikke er særlig stolte over. Johnsrud løfter imidlertid den moralske pekefingeren: Man kan ikke løpe fra fortiden. 

Selv om "Patrioter" er en nokså barsk bok med spenning på høyt nivå, gir Ingar Johnsrud også rom for følelser og humor. Forholdet mellom Jens og datteren Liv er eksempelvis skildret med stor varme og innlevelse.

Ingar Johnsrud lykkes dermed med å kombinere thrillerens skremmende scenario, med en empatisk karakterskildring.

For øvrig er politiets etterforskning godt skildret og den virker forholdsvis realistisk.

Det er med andre ord litt av en pageturner som Johnsrud har spikret sammen. Som leser blir man overrasket gang på gang, og selv for en dreven leser som meg er det vanskelig å forutsi handlingen – og ikke minst hvem som er de gode og hvem som er de slemme.

Selvfølgelig er det en thriller, og som sådan har forfatteren lyktes i å skape en svært underholdende og nesten perfekt spenningsbok av internasjonalt format. Men den aktuelle fremstillingen av Norge som et lett og sannsynlig (mulig) mål for terrorister, og beskrivelsen av alle mekanismene og tiltak som blir iverksatt for å motvirke denne trusselen, gjør historien til så mye mer enn bare ren underholdning.

"Patrioter" kan ikke karakteriseres som noe annet enn en blendende roman, og mitt håp er at dette kun er første del av en ny serie sentrert om Liselott Benjamin og Martin Tong. Anbefales!

"Minner om ham" av Colleen Hoover

Minner om ham
Colleen Hoover
Roman
430 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Gursli Berg Forlag
2023

Colleen Hoover (f.1979) skriver romaner i skjæringspunktet mellom romantikk og drama. Bøkene er favoritter på BookTok og Bookstagram. Siden debuten i 2012 har hun gitt ut 24 bøker, med mange plasseringer høyt på bestselgerlistene. Flere av titlene har blitt nominert til Goodreads Choice Awards i kategorien "Romance", og hun har vunnet med "Confess" (2015), "Det ender med oss" (2016) og "Without Merit" (2017).

Emneknaggen #ColleenHoover har 2,4 milliarder visninger på Tik Tok, det plasserer Colleen Hoover øverst på listen over verdens største forfattere på sosiale medier. 

26 år gamle Kenna Rowan gjorde sitt livs feil for 5 år siden. Hun var involvert i en forferdelig bilulykke der kjæresten Scotty mistet livet.  

Etter å ha sonet fem år i fengsel, vender hun tilbake til byen der alt gikk galt, med håp om å gjenvinne omsorgen for sin og Scottys 4 år gamle datter Diem, som hun ikke har sett siden fødselen, og som nå blir oppdratt av hans foreldre. 

Men Diems besteforeldre vil hverken ha noe med Kenna å gjøre, eller la henne møte datteren sin. De er fortsatt sinte og knuste over tapet av sønnen, og de har ingen intensjoner om å tilgi henne for det som skjedde fem år tidligere.

Når hun møter den kjekke bareieren, Ledger Ward, som for øvrig var Scottys bestevenn, innser hun etter en heftig flørt at han kan være det bindeleddet som gir henne adgang til sin datter igjen. 

Dessuten synes ikke Ledger at noen skal straffes for en gjerning de oppriktig angrer på og som de i tillegg har sonet en fengselsstraff for, og at ingen bør hindre et barn i å ha samvær med sin mor.

Kenna må finne en måte å bli tilgitt på, før hun kan få en ny mulighet med Ledger og datteren i sitt liv.

"Minner om ham" er en hjerteskjærende roman om en ung kvinnes kamp for sin datter. 

Det er en bok om kjærlighet, tilgivelse og finne en måte å leve videre på, selv om man bærer på en stor sorg. Å kunne omfavne livet igjen etter et traume. Så den egner seg godt til lesere i alle aldre, men kanskje aller mest til kvinner.

Alle mennesker gjør feil. Men noen feil er så store at omverdenen – og en selv – synes det er vanskelig å tilgi. Men hvordan går man videre med livet?

Jeg liker Colleen Hoovers skrivestil, som umiddelbart er fengende, morsom og kjærlig. Hun treffer de mange følelsene midt i blinken, enten det er tristhet, redsel for å miste, forelskelse eller dyp kjærlighet. Følelser vi alle kan relatere oss til, unge som gamle.

Hoover er nemlig en av svært få forfattere som kan beskrive opprørende følelser slik at de fremstår som ekte og troverdig beskrevet med både blod, svette og tårer. Som leser kjenner man alvoret, krisen, desperasjonen og kjærligheten på nært hold. Det er umulig å ikke la seg rive med.  

"Minner om ham" er en roman som får deg til å både le og gråte. Jeg må innrømme at mine tårer rant ukontrollert flere steder. Det er en tragedie som ganske naturlig tar mye plass i historien, da Kenna Rowan er hovedpersonen, og det er hennes reise vi følger. Men det er ikke bare tristhet og rennende tårer, for heldigvis er det noen humoristiske øyeblikk. Det får boken til å balansere fint mellom det tragiske og det hyggelige.

Forfatteren tar dessuten opp tema som det ellers kan være vanskelig å finne skjønnlitteratur om.

Karaktertegningen er for øvrig helstøpt og solid. Hovedpersonen Kenna Rowan, men også de andre karakterene kunne faktisk ha vært mine egne venner. De er levende og tilstede, og du blir raskt kjent med dem. Du blir sugd inn i historien og det er lett å sette seg inn i deres situasjon.

Romanen rev meg nærmest i to. Tidvis visste jeg ikke engang hva jeg skulle føle fordi jeg kunne forstå begge parter så godt. Klart det var vanskelig for Scottys foreldre å akseptere at Kenna var tilbake i byen etter at sønnen deres ble drept på grunn av henne, og klart det var vanskelig for Kenna å ikke bli gjenforent med det eneste hun hadde igjen etter Scotty, nemlig datteren Diem.

Jeg kunne virkelig føle sorgen hennes og tvilen hennes og mangelen på selvrespekt hun hadde. Men Kenna vokser i denne boken, hun finner gradvis styrken til å gå videre fordi hun har en datter som hun ville gjort hva som helst for, hvis hun hadde fått sjansen til det.

"Minner om ham" er en skikkelig god bok. Selv om handlingen foregår i USA og har derfor amerikanske moralbegreper, er mange av temaene som tas opp aktuelle overalt og kan lett overføres til norske forhold.

Hendelser, tanker og følelser flyter sammen til en sterk og overbevisende historie som vil rive mange hjerter i stykker. Colleen Hoover må være Guds gave til denne type litteratur.

Jeg vil på det varmeste anbefale denne strålende romanen, som er et friskt pust.

Ha lommetørkleet klart – boken er nemlig en skikkelig tåreperse og Colleen Hoover overgår seg selv.