Som pesten
Hanne-Vibeke Holst
Roman
800 sider
Oversatt av Preben Jordal, MNO og Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Hanne-Vibeke Holst (f. 1959) er en av Danmarks mest anerkjente og prisbelønte forfattere. Hun har, foruten romaner for ungdom og voksne, skrevet både film- og TV-manuskripter. Gyldendal har tidligere utgitt bestselgerne "Thereses tilstand", "Det virkelige livet" og "En lykkelig kvinne", som handler om journalisten Therese Skårup. Hennes siste roman på norsk er "Heretter er jeg ingen" (2015). Hun ble i 2015 slått til ridder av Dannebrogordenen.
En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent.
39 år gamle Karoline Branner er en idealistisk lege som spesialiserer seg på epidemier. Hun har tidligere jobbet på infeksjonsmedisinsk avdeling på Hvidovre Hospital, Rigshospitalet, Seruminstituttet i København og for den uavhengige organisasjonen Leger uten grenser. Hun er gift med den kjekke, men noe narsisstiske Jasper, som har en tendens til å havne i problemer. Når Karoline blir tilbudt en jobb som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse i Genève
(PED, Pandemic and Epidemic Diseases), får hun og ektemannen, og sønnen Hugo, muligheten til en ny start. At Genève blir et sted der Jasper får styr på seg selv, hun får ro til å arbeide, og Hugo slipper fri fra den nervøst betingende mageknipen som altfor ofte har plaget ham.
Karoline har knapt rukket å komme inn døren til WHOs hovedkvarter før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, hvor tusenvis, spesielt barn og unge blir hardt rammet i løpet av noen få uker. Samtidig med at viruset ukontrollert og gradvis sprer seg over verdensdeler, settes Karoline på sitt livs prøve, når det går opp for henne at hun ikke bare kjemper for å forhindre ytterligere utbredelse av influensaen, men også mot sterke økonomiske og politiske interesser som etterhvert får fatale konsekvenser.
I sin kamp med å få omverdenen og politikere til å forstå alvoret, får Karoline to sterke allierte: Hennes nye kvinnelige sjef og forbilde i WHO, den frittalende og direkte Dr. Rose Ochola fra Uganda, og ikke minst Hans Bergman som også er fra Danmark. Han er øverste sjef for UNOG, United Nations Office at Geneva og en ekte menneskevenn. Det som Karoline ikke vet, er at Hans og Rose har hatt et hemmelig forhold i mange år. Det vet derimot Bergmans kone, Stéphanie. Hun sitter i rullestol, skleroserammet og dødssyk, og må ha kontinuerlig tilsyn av sykepleiere, nattevakter og en evig strøm av profesjonelle hjemmehjelpere, i alle former. Stéphanie vil ikke på noe pleiehjem, men truer i stedet med å avslutte livet ved en selvmordsklinikk.
Karoline må arbeide på spreng med å skaffe til veie en nødvendig og effektiv vaksine mens det ennå er tid...
Med "Som pesten" har Hanne-Vibeke Holst skrevet en lesverdig, spennende og høydramatisk roman om det som kan skje hvis en global pandemi bryter ut.
Historien er ettertenksom og berører tematikk som menneskesyn og politikk, prinsipper og interesser. På samme tid stiller den spørsmålet: Hva er det sterkeste dersom verden står i brann? Prinsippene eller egoismen?
Imidlertid er romanen meget lang og tidvis kompleks med svært så detaljerte beskrivelser av pandemien og det politiske spillet som foregår i Genève.
Persongalleriet et fargerikt og omfattende. Hovedpersonen, Karoline Branner, er en sterk kvinne det er lett å like.
Bokens gjennomgående tema er den ekspanderende influensa-epidemien som tilfeldigvis begynner med en dvask syk gris i Donetsk Olast, i Øst-Ukraina, men blir snarlig importert til Danmark, via en som har jobbet på en danskeid svinefarm i Ukrania. Mannen avgår ved døden (multiorgansvikt), men også en ung barnehage-jente i Aalborg blir alvorlig syk og lagt i respirator. Aldri i sin villeste fantasi hadde Karoline trodd at det var i Danmark den pandemiske monsterinfluensaen kom til å bryte ut. Spanskesyken versjon 2.0. For øvrig må hun ikke bare sloss med pandemiens tre faser, eller bølger. Hun blir også motarbeidet i flere omganger av mennesker og stater som ikke ønsker dødstallene offentliggjort. Samtidig banker store mengder av flyktninger på Europas dører og en plaget dansk statsminister forsøker å vedta seg ut av problemene.
Siden mennesker med røtter i Afrika rammes spesielt hardt av influensaen, legger handlingen opp til en konflikt hvor moral, forholdet mellom Europa og Afrika, og flyktningkrisen er medvirkende faktorer.
Og når vaksinen til sist kommer ut på markedet, reises det uunngåelige spørsmålet: Hvem bør vaksineres først? De bemidlede europeerne? Eller de mest sårbare gruppene fra Afrika?
"Som pesten" slenger ut et virvar av sidehistorier, og når sant skal sies er det en utfordring å holde tritt med dem alle. Men det var en stor fryd å lese boken, og jeg lot meg til stadighet forbløffe over forfatterens skrivestil, kunnskaper og formidlingsevne.
Hanne-Vibeke Holst skriver i etterordet at alt i denne romanen er fiksjon. Handling, plott, arena og rollefigurer er oppdiktede og har ingenting å gjøre med den virkeligheten hun så freidig har lånt fra. Enhver likhet med eksisterende personer og konkrete hendelser er tilfeldig og utilsiktet. Romanens WHO, Verdens helseorganisasjon med hovedsete i Genève, er f.eks. ikke identisk med FN-organet med samme navn. Ikke desto mindre har hun tilstrebet å basere sin fiksjon på en så høy grad av realisme som mulig.
Holst har skrevet en murstein av en bok, men sjonglerer så elegant med karakterene, historien og de skremmende begivenhetene hun skildrer, at man sluker den på relativt kort tid. Og for mitt vedkommende, gikk det fortere enn jeg trodde å komme igjennom de 800 sidene.
Anbefales!
fredag 28. september 2018
søndag 23. september 2018
"Alice-nettverket" av Kate Quinn
Alice-nettverket
Kate Quinn
Roman
496 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Kate Quinn bor i California og har utgitt seks historiske romaner fra Romerriket og renessansens Italia før hun skrev "Alice-nettverket".
"Alice-nettverket" har to har to sideløpende historier. Vi følger den unge amerikanske Charlotte (Charlie) St. Clair i 1947 og britiske Eve Gardiner i 1915. Begge kvinnene er i ferd med å legge ut på en reise som for alltid vil forandre deres liv.
I 1947 er college-jenta Charlie fra New York (hun har amerikansk far og fransk mor) på vei til Frankrike (og videre derfra til en klinikk i Sveits) for å foreta et lite inngrep (hun er ugift og gravid, så foreldrene har sendt henne til Europa for å ta hånd om det "vesle problemet" og redde familiens ansikt utad).
I 1915 blir Eve rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til fiendens territorium - det tysk okkuperte Frankrike - som spion. Men selv om hun klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne, er hun også nervøs.
Men Charlotte er på et annet oppdrag enn det familien har pålagt henne. Hun har nemlig dratt til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med sin franske kusine Rose som forsvant under krigen. Og siden hun ikke kunne hjelpe sin egen bror fra å dø, har hun besluttet å gjøre alt for å finne og hjelpe Rose.
I Frankrike blir Eve involvert i Alice-nettverket, et stort nettverk av kvinnelige agenter som rapporterer tilbake til England.
De to historiene veves sammen når Charlotte i 1947 tar kontakt med den eldre Eve. Eve har nemlig jobbet på et kontor som registrerte franske flyktninger i London. Det er ikke umulig at nettopp hun har registrert Rose som flyktning. Eve er nå en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun bor i et falleferdig hus i London, og tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet. Når de to kvinnene møter hverandre, skyter handlingen for alvor fart. Ledsaget av Eves venn, hjelper og sjåfør, Finn, drar de ut på en reise, som bl.a. byr på drama, kjærlighet og intensitet.
"Alice-nettverket" er en ualminnelig fengslende historisk roman om de to store verdenskrigene, og med ingredienser som besettelse, motstandskamp, kvinnesinn og kjærlighet.
De to hovedpersonene er godt utviklet og jeg ble glad i dem begge. Kate Quinns karakterer er troverdige, og på sømløst vis har hun klart å veve inn bakhistorien til de sentrale karakterene i boken, slik at vi bedre kan forstå dem.
Boken er velskrevet. Quinn skriver som ingen andre. Språket hennes er egenartet og hun har et troverdig blikk på tidsperiodene og de historiske begivenhetene som karakterene vekselvis går gjennom. Romanen beskriver også kvinnenes rolle i en tid da de omtrent kunne anses som umyndiggjorte, hvor de kun var noen i kraft av faren eller ektemannen. Eksempelvis kan ikke Charlie heve sine egne penger fra sin egen konto uten at faren tillater det. Dette er en sterk fortelling om kvinner som vil kjempe. Eve i krigen og Charlie for retten til å bestemme over sitt eget liv og å finne kusinen. Charlie og Eve vil nemlig være noe annet, noe mer enn tiden de lever i tillater. Et unikt aspekt ved boken var de feministiske undertonene, og de ga et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde krig og fortvilelse.
Historien om Charlie var for øvrig den minst spennende av de to, mens Eves historie var mer fengende, engasjerende, men alt annet enn vakker. Den handlet om en kvinne som var villig til å sette sitt fedreland, fred og frihet foran sitt personlige velbehag. En kvinne som ville gjøre alt for sine medspioner, selv om det innebar kroppslig kontakt med fienden, en evig trussel om å bli skutt, hengt eller det som verre var.
Noe annet jeg likte ved karakterene var at de var så ulike, med sine egne små spissfindigheter. Likevel delte de også mange egenskaper, noe som var med på å skape en interessant dynamikk av spenninger og vennskap, kjærlighet og hat.
Men "Alice-nettverket" er så mye mer enn en roman om kvinners liv under krigen. Den gir bl.a. skremmende miljøskildringer av byene som sto igjen etter krigens redsler, og da de var okkuperte.
Jeg følte at jeg nærmest ble transportert til de to tidsperiodene mens jeg leste. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research. Særlig er perioden rundt 1915 godt beskrevet, med referanser til små detaljer som hvorledes de hemmelige meldingene ble skjult, og sinnsstemningen til menneskene som bodde i det tysk okkuperte Frankrike. Det synes, med andre ord, klart at denne historien er sterkt inspirert av virkelige hendelser.
På mesterlig vis har Kate Quinn skrevet en historie som drar deg inn fra første setning. "Alice-nettverket" er en bok som man ikke klarer å legge fra seg. Det er en veldig fascinerende historie som fortjener å bli lest. Jeg har ikke lest noe av Quinn før, men det burde jeg ha gjort. For nå er jeg stor fan av henne!
Kate Quinn
Roman
496 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Kate Quinn bor i California og har utgitt seks historiske romaner fra Romerriket og renessansens Italia før hun skrev "Alice-nettverket".
"Alice-nettverket" har to har to sideløpende historier. Vi følger den unge amerikanske Charlotte (Charlie) St. Clair i 1947 og britiske Eve Gardiner i 1915. Begge kvinnene er i ferd med å legge ut på en reise som for alltid vil forandre deres liv.
I 1947 er college-jenta Charlie fra New York (hun har amerikansk far og fransk mor) på vei til Frankrike (og videre derfra til en klinikk i Sveits) for å foreta et lite inngrep (hun er ugift og gravid, så foreldrene har sendt henne til Europa for å ta hånd om det "vesle problemet" og redde familiens ansikt utad).
I 1915 blir Eve rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til fiendens territorium - det tysk okkuperte Frankrike - som spion. Men selv om hun klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne, er hun også nervøs.
Men Charlotte er på et annet oppdrag enn det familien har pålagt henne. Hun har nemlig dratt til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med sin franske kusine Rose som forsvant under krigen. Og siden hun ikke kunne hjelpe sin egen bror fra å dø, har hun besluttet å gjøre alt for å finne og hjelpe Rose.
I Frankrike blir Eve involvert i Alice-nettverket, et stort nettverk av kvinnelige agenter som rapporterer tilbake til England.
De to historiene veves sammen når Charlotte i 1947 tar kontakt med den eldre Eve. Eve har nemlig jobbet på et kontor som registrerte franske flyktninger i London. Det er ikke umulig at nettopp hun har registrert Rose som flyktning. Eve er nå en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun bor i et falleferdig hus i London, og tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet. Når de to kvinnene møter hverandre, skyter handlingen for alvor fart. Ledsaget av Eves venn, hjelper og sjåfør, Finn, drar de ut på en reise, som bl.a. byr på drama, kjærlighet og intensitet.
"Alice-nettverket" er en ualminnelig fengslende historisk roman om de to store verdenskrigene, og med ingredienser som besettelse, motstandskamp, kvinnesinn og kjærlighet.
De to hovedpersonene er godt utviklet og jeg ble glad i dem begge. Kate Quinns karakterer er troverdige, og på sømløst vis har hun klart å veve inn bakhistorien til de sentrale karakterene i boken, slik at vi bedre kan forstå dem.
Boken er velskrevet. Quinn skriver som ingen andre. Språket hennes er egenartet og hun har et troverdig blikk på tidsperiodene og de historiske begivenhetene som karakterene vekselvis går gjennom. Romanen beskriver også kvinnenes rolle i en tid da de omtrent kunne anses som umyndiggjorte, hvor de kun var noen i kraft av faren eller ektemannen. Eksempelvis kan ikke Charlie heve sine egne penger fra sin egen konto uten at faren tillater det. Dette er en sterk fortelling om kvinner som vil kjempe. Eve i krigen og Charlie for retten til å bestemme over sitt eget liv og å finne kusinen. Charlie og Eve vil nemlig være noe annet, noe mer enn tiden de lever i tillater. Et unikt aspekt ved boken var de feministiske undertonene, og de ga et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde krig og fortvilelse.
Historien om Charlie var for øvrig den minst spennende av de to, mens Eves historie var mer fengende, engasjerende, men alt annet enn vakker. Den handlet om en kvinne som var villig til å sette sitt fedreland, fred og frihet foran sitt personlige velbehag. En kvinne som ville gjøre alt for sine medspioner, selv om det innebar kroppslig kontakt med fienden, en evig trussel om å bli skutt, hengt eller det som verre var.
Noe annet jeg likte ved karakterene var at de var så ulike, med sine egne små spissfindigheter. Likevel delte de også mange egenskaper, noe som var med på å skape en interessant dynamikk av spenninger og vennskap, kjærlighet og hat.
Men "Alice-nettverket" er så mye mer enn en roman om kvinners liv under krigen. Den gir bl.a. skremmende miljøskildringer av byene som sto igjen etter krigens redsler, og da de var okkuperte.
Jeg følte at jeg nærmest ble transportert til de to tidsperiodene mens jeg leste. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research. Særlig er perioden rundt 1915 godt beskrevet, med referanser til små detaljer som hvorledes de hemmelige meldingene ble skjult, og sinnsstemningen til menneskene som bodde i det tysk okkuperte Frankrike. Det synes, med andre ord, klart at denne historien er sterkt inspirert av virkelige hendelser.
På mesterlig vis har Kate Quinn skrevet en historie som drar deg inn fra første setning. "Alice-nettverket" er en bok som man ikke klarer å legge fra seg. Det er en veldig fascinerende historie som fortjener å bli lest. Jeg har ikke lest noe av Quinn før, men det burde jeg ha gjort. For nå er jeg stor fan av henne!
lørdag 22. september 2018
"Anjas Enhjørning" av Dana Simpson
Anjas Enhjørning
Dana Simpson
Tegneseriebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt av Jens K. Styve
Egmont Kids Media Nordic
2018
Dana Claire Simpson (f. 1977 i Pullman, Washington) er en amerikansk tegneserieskaper, best kjent som skaperen av tegneserien "Anjas Enhjørning". Hun bor i Santa Barbara, i California, med ektemannen David Brodbeck.
Dana Simpsons stripeserie om Anja og hennes bestevenn: Marigull Himmelske Neseborr har tatt verden med storm. Lettere inspirert av Will Wattersons legendariske "Tommy & Tigeren" har Simpson introdusert oss for to kvinnelige personligheter det er vanskelig å ikke gapskratte av.
"Etter min mening er Anjas Enhjørning etter alle målestokker den beste stripeserien som er skapt etter Tommy og Tigeren. Så bra er Simpson, og så original."
- Fra forordet av Peter S. Beagle
Et morsomt og magisk vennskap!
Hvis en enhjørning først skyldte deg en tjeneste, hadde det ikke vært kult om hun måtte bli din beste venn?
Tror du på enhjørninger? Det gjør 9 år gamle Anja. Hun kan ikke annet. For en dag hun kastet fiskesprett traff hun en enhjørning i fjeset. Merkelig nok ble det starten på et langt vennskap mellom Anja og enhjørningen, også kjent som Marigull Himmelske Neseborr.
Kan en veslevoksen jente og et selvopptatt mystisk skogvesen ha noe til felles? Gjett om de kan, og det er det "Anjas Enhjørning" handler om.
Nerden og mobbeofferet Anjas siste og desperate plan er å tvinge en enhjørning til å bli hennes bestevenn for endelig å få sin rettmessige plass blant de populæres rekker. Men enhjørningen Marigull er hakket mer arrogant og selvforelsket enn det som var planen til Anja.
Sammen skaper de fornøyelige situasjoner, samtaler og betraktninger som alle - uansett alder - kan lære og le masse av.
"Anjas Enhjørning" er en meget god tegneserie. Den er først og fremst beregnet på barn i alderen 9-12 år, men er av den sjeldne typen som også passer godt for voksne.
Anja er selvsikker, smart, dum og ikke så lite selvsentrert. Enhjørningen, Marigull Himmelske Neseborr, har også de samme egenskapene, og som andre enhjørninger er hun betatt av sin egen skjønnhet.
"Anjas Enhjørning" tar tak i relevante problemstillinger som popularitet, ensomhet, vennskap, ærlighet og hva det egentlig vil si å være seg selv.
Illustrasjonene er uttrykksfulle, og de samsvarer godt med selve tonen i teksten. Tegningene er farget med myke pastelllignende farger.
Som flere andre tegneseriebøker utgjør mange av stripene i boken en lengre historie, men dette er likevel ikke en grafisk roman. Stripene skal nemlig leses som striper.
For øvrig har boken et lekkert omslag og en fin baksidetekst som vekker interessen.
"Anjas Enhjørning" kan anbefales på det sterkeste for barn i alderen 9-12 år (især jenter), men faktisk også for resten av oss.
Dana Simpson
Tegneseriebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt av Jens K. Styve
Egmont Kids Media Nordic
2018
Dana Claire Simpson (f. 1977 i Pullman, Washington) er en amerikansk tegneserieskaper, best kjent som skaperen av tegneserien "Anjas Enhjørning". Hun bor i Santa Barbara, i California, med ektemannen David Brodbeck.
Dana Simpsons stripeserie om Anja og hennes bestevenn: Marigull Himmelske Neseborr har tatt verden med storm. Lettere inspirert av Will Wattersons legendariske "Tommy & Tigeren" har Simpson introdusert oss for to kvinnelige personligheter det er vanskelig å ikke gapskratte av.
"Etter min mening er Anjas Enhjørning etter alle målestokker den beste stripeserien som er skapt etter Tommy og Tigeren. Så bra er Simpson, og så original."
- Fra forordet av Peter S. Beagle
Et morsomt og magisk vennskap!
Hvis en enhjørning først skyldte deg en tjeneste, hadde det ikke vært kult om hun måtte bli din beste venn?
Tror du på enhjørninger? Det gjør 9 år gamle Anja. Hun kan ikke annet. For en dag hun kastet fiskesprett traff hun en enhjørning i fjeset. Merkelig nok ble det starten på et langt vennskap mellom Anja og enhjørningen, også kjent som Marigull Himmelske Neseborr.
Kan en veslevoksen jente og et selvopptatt mystisk skogvesen ha noe til felles? Gjett om de kan, og det er det "Anjas Enhjørning" handler om.
Nerden og mobbeofferet Anjas siste og desperate plan er å tvinge en enhjørning til å bli hennes bestevenn for endelig å få sin rettmessige plass blant de populæres rekker. Men enhjørningen Marigull er hakket mer arrogant og selvforelsket enn det som var planen til Anja.
Sammen skaper de fornøyelige situasjoner, samtaler og betraktninger som alle - uansett alder - kan lære og le masse av.
"Anjas Enhjørning" er en meget god tegneserie. Den er først og fremst beregnet på barn i alderen 9-12 år, men er av den sjeldne typen som også passer godt for voksne.
Anja er selvsikker, smart, dum og ikke så lite selvsentrert. Enhjørningen, Marigull Himmelske Neseborr, har også de samme egenskapene, og som andre enhjørninger er hun betatt av sin egen skjønnhet.
"Anjas Enhjørning" tar tak i relevante problemstillinger som popularitet, ensomhet, vennskap, ærlighet og hva det egentlig vil si å være seg selv.
Illustrasjonene er uttrykksfulle, og de samsvarer godt med selve tonen i teksten. Tegningene er farget med myke pastelllignende farger.
Som flere andre tegneseriebøker utgjør mange av stripene i boken en lengre historie, men dette er likevel ikke en grafisk roman. Stripene skal nemlig leses som striper.
For øvrig har boken et lekkert omslag og en fin baksidetekst som vekker interessen.
"Anjas Enhjørning" kan anbefales på det sterkeste for barn i alderen 9-12 år (især jenter), men faktisk også for resten av oss.
torsdag 13. september 2018
"Husdyret" av Camilla Grebe
Husdyret
Camilla Grebe
Krim
496 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Camilla Grebe er født i 1968 og bor i Stockholm. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.
Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014. Hennes første selvstendige krim, "Når isen brister", utkom på norsk i 2016. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film).
En krim om en grusom forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.
"Husdyret" ble kåret til årets beste kriminalroman i Sverige i 2017.
I 2009 ble en liten jente funnet brutalt drept og gjemt i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille byen Ormberg. Mordet forble uoppklart, men syv år senere da den nye rikspolitisjefen tiltrådte, er det blitt lansert en mengde nye tiltak i politiet. Det skal bl.a. satses spesielt på cold cases som gjelder dødelig vold, for etter at foreldelsesfristen for drap ble avskaffet i 2010, har bunkene med uløste drapssaker vokst rundt omkring i Sverige.
Drapet på den lille jenta i Ormberg er nettopp en slik cold case som er blitt gravd opp igjen for å bli gransket på nytt. En gruppe på fem personer, der iblant den unge kvinnelige politietterforskeren Malin har, når handlingen tar til, jobbet med saken i drøyt en uke.
At Malin skulle komme til å jobbe med etterforskningen av drapet på nettopp denne jenta, var mildest talt uventet - ikke bare fordi det faktisk var Malin som fant henne den høstkvelden for åtte år siden, men også fordi hun har jobbet i ordenspolitiet i Katrineholm siden hun gikk ut av politihøyskolen. Men det er en slags logikk i det hele: Malin har blitt sendt til Ormberg fordi hun har vokst opp der og det forventes derfor at hun bidrar med lokalkunnskap.
Ormberg er en liten by som ikke er direkte imøtekommende overfor fremmede. Etter at TrikåKungen og Brogrens Mekaniska ble nedlagt har de fleste flyttet derfra. Det er bare feriepakket, pensjonistene og de arbeidsløse som nekter å flytte, som er igjen. Også flyktningene, selvfølgelig.
Innbyggertallet har nemlig nylig blitt forøket da et flyktningemottak åpnet i byen. Mistroen blant lokalbefolkningen er imidlertid stor. Ingen hjalp dem med å få skaffe til veie nye arbeidsplasser da industrien ble lagt ned og jobbene forsvant, så hvorfor skal de hjelpe innvandrere som ikke har betalt en eneste krone i skatt? Dessuten har de allerede tatt hånd om sin kvote på begynnelsen av nittitallet da flyktningene kom fra Balkan. Hvor mye kan man egentlig spørre folk i Ormberg å gjøre når de selv ikke får noe tilbake fra den svenske stat? Det er i hvert fall slik innbyggerne der ser det.
Snart skjer det et nytt mord, politikollegaen Peter Lindgren forsvinner uten å etterlate seg noen spor og en annen kollega, adferdsviteren Hanne Lagerlind-Schön, blir funnet i skogen med hukommelsestap.
Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.
"Husdyret" er en spennende og velskrevet roman. Selv om Camilla Grebe har flere gode og spennende bøker bak seg, klarer hun likevel med "Husdyret" å overgå seg selv. Dette er nemlig en bok som gjør inntrykk og huskes, både når kommer til historien som fortelles og skildringen av de menneskelige skjebnene vi møter.
Camilla Grebe skriver godt, hennes språk er enkelt og levende, og man føler seg komfortabel i hennes selskap. Grebes personer er tydelige og skiller seg ut fra hverandre. De har karakter og er som individer svært troverdige.
Hovedperson Malin Brundin er en av tre karakterer vi vekselvis følger i boken.
En annen er den 14 år gamle Jake. Han blir mobbet på skolen fordi han er annerledes enn det som er gjeldende norm i Ormberg. Det er for øvrig han som finner Hanne i skogen, men fordi han har på seg sin avdøde mors paljettkjole, holder han tett for ikke å gjøre vondt verre. Jakes forkjærlighet for vakre klær i rosa og glitter vil nemlig ikke bli akseptert i det konforme samfunnet, og han vil heller dø enn at det skal komme ut. Men han tar med seg Hannes notatbok, og begynner å lese i den. Slik blir Jake ufrivillig involvert, og snart sitter han også på nøkkelen til alt det som Hanne ikke husker: Hvor det har blitt av Peter, hvor undersøkelsene har ledet dem og hvem i Ormberg som er en morder.
Den tredje karakteren vi følger er profileringseksperten, Hanne, som er tilknyttet etterforskningen. Hun er i en fase med begynnende demens.
Karakterene i "Husdyret" er viktige, men også den lille byen Ormberg spiller en viktig rolle for handlingen.
Ormberg er en by der det finnes mange hemmeligheter. Noen her er en morder, men ingen tror at det faktisk er en av dem. Byen er dessuten et slags fellesskap man ikke skuffer hvis man ikke må. For Malin som har vokst opp i Ormberg er dette ekstra merkbart. Hun er nemlig en av dem, og det forventes at hun forstår hvorfor man er som man er i den lille byen. Samtidig er hun en polititjenestekvinne som har sin lojalitet andre steder.
Ormberg er en unik by, men samtidig lik mange andre småbyer i Sverige som preges av fraflytting, forgubbing og hvor arbeidsplassene glimrer med sitt fravær. I takt med at industrien har blitt nedlagt, har Ormberg blitt en by man flytter fra, ikke til.
"Husdyret" er primært en krimroman, men jeg vil også kalle det en psykologisk roman om et lite samfunn som kjemper for sin overlevelse, og hvor alle har en tilknytning til hverandre på godt og ondt.
Jeg likte denne boken veldig godt, og det gikk fort å lese den, selv om den er 496 sider lang. Dessuten er ikke dette en av de bøkene hvor man raskt gjennomskuer plottet og bare venter på at karakterene skal gjøre det samme. Grebe holdt meg på stolkanten hele tiden, og det er et godt sted å være når man leser en krimroman.
Jeg har ennå ikke lest alt av Camilla Grebe, men "Husdyret" er en av hennes beste bøker så langt - om ikke den beste.
Camilla Grebe
Krim
496 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Camilla Grebe er født i 1968 og bor i Stockholm. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.
Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014. Hennes første selvstendige krim, "Når isen brister", utkom på norsk i 2016. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film).
En krim om en grusom forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.
"Husdyret" ble kåret til årets beste kriminalroman i Sverige i 2017.
I 2009 ble en liten jente funnet brutalt drept og gjemt i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille byen Ormberg. Mordet forble uoppklart, men syv år senere da den nye rikspolitisjefen tiltrådte, er det blitt lansert en mengde nye tiltak i politiet. Det skal bl.a. satses spesielt på cold cases som gjelder dødelig vold, for etter at foreldelsesfristen for drap ble avskaffet i 2010, har bunkene med uløste drapssaker vokst rundt omkring i Sverige.
Drapet på den lille jenta i Ormberg er nettopp en slik cold case som er blitt gravd opp igjen for å bli gransket på nytt. En gruppe på fem personer, der iblant den unge kvinnelige politietterforskeren Malin har, når handlingen tar til, jobbet med saken i drøyt en uke.
At Malin skulle komme til å jobbe med etterforskningen av drapet på nettopp denne jenta, var mildest talt uventet - ikke bare fordi det faktisk var Malin som fant henne den høstkvelden for åtte år siden, men også fordi hun har jobbet i ordenspolitiet i Katrineholm siden hun gikk ut av politihøyskolen. Men det er en slags logikk i det hele: Malin har blitt sendt til Ormberg fordi hun har vokst opp der og det forventes derfor at hun bidrar med lokalkunnskap.
Ormberg er en liten by som ikke er direkte imøtekommende overfor fremmede. Etter at TrikåKungen og Brogrens Mekaniska ble nedlagt har de fleste flyttet derfra. Det er bare feriepakket, pensjonistene og de arbeidsløse som nekter å flytte, som er igjen. Også flyktningene, selvfølgelig.
Innbyggertallet har nemlig nylig blitt forøket da et flyktningemottak åpnet i byen. Mistroen blant lokalbefolkningen er imidlertid stor. Ingen hjalp dem med å få skaffe til veie nye arbeidsplasser da industrien ble lagt ned og jobbene forsvant, så hvorfor skal de hjelpe innvandrere som ikke har betalt en eneste krone i skatt? Dessuten har de allerede tatt hånd om sin kvote på begynnelsen av nittitallet da flyktningene kom fra Balkan. Hvor mye kan man egentlig spørre folk i Ormberg å gjøre når de selv ikke får noe tilbake fra den svenske stat? Det er i hvert fall slik innbyggerne der ser det.
Snart skjer det et nytt mord, politikollegaen Peter Lindgren forsvinner uten å etterlate seg noen spor og en annen kollega, adferdsviteren Hanne Lagerlind-Schön, blir funnet i skogen med hukommelsestap.
Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.
"Husdyret" er en spennende og velskrevet roman. Selv om Camilla Grebe har flere gode og spennende bøker bak seg, klarer hun likevel med "Husdyret" å overgå seg selv. Dette er nemlig en bok som gjør inntrykk og huskes, både når kommer til historien som fortelles og skildringen av de menneskelige skjebnene vi møter.
Camilla Grebe skriver godt, hennes språk er enkelt og levende, og man føler seg komfortabel i hennes selskap. Grebes personer er tydelige og skiller seg ut fra hverandre. De har karakter og er som individer svært troverdige.
Hovedperson Malin Brundin er en av tre karakterer vi vekselvis følger i boken.
En annen er den 14 år gamle Jake. Han blir mobbet på skolen fordi han er annerledes enn det som er gjeldende norm i Ormberg. Det er for øvrig han som finner Hanne i skogen, men fordi han har på seg sin avdøde mors paljettkjole, holder han tett for ikke å gjøre vondt verre. Jakes forkjærlighet for vakre klær i rosa og glitter vil nemlig ikke bli akseptert i det konforme samfunnet, og han vil heller dø enn at det skal komme ut. Men han tar med seg Hannes notatbok, og begynner å lese i den. Slik blir Jake ufrivillig involvert, og snart sitter han også på nøkkelen til alt det som Hanne ikke husker: Hvor det har blitt av Peter, hvor undersøkelsene har ledet dem og hvem i Ormberg som er en morder.
Den tredje karakteren vi følger er profileringseksperten, Hanne, som er tilknyttet etterforskningen. Hun er i en fase med begynnende demens.
Karakterene i "Husdyret" er viktige, men også den lille byen Ormberg spiller en viktig rolle for handlingen.
Ormberg er en by der det finnes mange hemmeligheter. Noen her er en morder, men ingen tror at det faktisk er en av dem. Byen er dessuten et slags fellesskap man ikke skuffer hvis man ikke må. For Malin som har vokst opp i Ormberg er dette ekstra merkbart. Hun er nemlig en av dem, og det forventes at hun forstår hvorfor man er som man er i den lille byen. Samtidig er hun en polititjenestekvinne som har sin lojalitet andre steder.
Ormberg er en unik by, men samtidig lik mange andre småbyer i Sverige som preges av fraflytting, forgubbing og hvor arbeidsplassene glimrer med sitt fravær. I takt med at industrien har blitt nedlagt, har Ormberg blitt en by man flytter fra, ikke til.
"Husdyret" er primært en krimroman, men jeg vil også kalle det en psykologisk roman om et lite samfunn som kjemper for sin overlevelse, og hvor alle har en tilknytning til hverandre på godt og ondt.
Jeg likte denne boken veldig godt, og det gikk fort å lese den, selv om den er 496 sider lang. Dessuten er ikke dette en av de bøkene hvor man raskt gjennomskuer plottet og bare venter på at karakterene skal gjøre det samme. Grebe holdt meg på stolkanten hele tiden, og det er et godt sted å være når man leser en krimroman.
Jeg har ennå ikke lest alt av Camilla Grebe, men "Husdyret" er en av hennes beste bøker så langt - om ikke den beste.
søndag 9. september 2018
"Brennende hat" av Val McDermid
Brennende hat
Val McDermid
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2018
Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. Hun studerte engelsk i Oxford. I seksten år arbeidet hun som journalist. Nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes første bok på norsk var "Retterstedet" (2000).
I tillegg til å toppe bestselgerlistene har bøkene hennes vunnet en rekke priser. Den fornemste av dem er Gold Dagger i 1995 for årets beste kriminalroman. Den fikk hun for "Sirenenes sang".
Det er få som overgår den skotske krimdronningen i sjangeren psykologiske thrillere.
"Brennende hat" er den 10. boken i serien om Tony Hill og Carol Jordan.
Kontorsjef Kathryn McCormick er en upretensiøs kvinne som bor alene i en blokkleilighet. Når vi møter henne, vet vi at
hun har mindre enn tre uker igjen å leve. Hadde Kathryn selv visst dette, hadde hun gjort alt hun kunne for å unngå en slik grusom skjebne. Jeg vil tro at hun ikke hadde dratt i kollegaen Suzannes bryllup, men det var der hun møtte sin morder. Han sa at han het David, og han var en ganske stilig mann. Han var sjarmerende, omtenksom, men uvillig til å kaste seg ut i et nytt forhold siden han fortsatt ikke hadde kommet over sin avdøde kone. Dessuten satt Kathryn igjen med en følelse av at han fortsatt var mer enn litt forelsket i Tricia (hans avdøde kone). Likevel går de to ut sammen et par ganger, og så tar David henne med til en hytte i Dales over helgen. Når helgen er omme, blir Kathryn funnet død i en utbrent bil på en øde landevei.
Det tar en stund før noen i det hele tatt innser at det dreier seg om et drap. De første reaksjonene tyder nemlig på at det måtte være en stygg ulykke eller muligens et selvmord. Betjentene på stedet regner i hvert fall ikke dødsfallet som mistenkelig, men når det stadfestes at døde mennesker ikke begår selvmord, blir saken overført til ReMIT - et regionalt mordinnsatsteam - som blir ledet av kriminalsjef Carol Jordan og hennes assistent/profiler Tony Hill. De to utgjør et meget solid team, men den som drepte Kathryn synes å være uhyre kunnskapsrik og nærmest umulig å få et grep om. Så tre uker senere blir Amie McDonald funnet død i en utbrent bil etter å ha møtt en mann ved navn Mark i et bryllup...
En fellesnevner, eller et mønster, trer snart fram: Noen i selskapet lokker dem bort fra festen. En etter en blir kvinnene funnet døde i utbrente biler på øde landeveier i Nord-England.
Dette skal bli Tony Hill og Carol Jordans til nå vanskeligste sak. For drapsmannen ser ut til å være både usynlig, utilnærmelig og ustoppelig.
Klarer Carol, Tony og resten av teamet å avdekke noen spor som kan lede dem til den skyldige?
"Brennende hat" har en eksepsjonell dybde i både historien og karakterutviklingen.
Kunsten med å fortelle en ambisiøs historie med interessante, fargerike karakterer og et sammensatt plott med frodige kulisser på velskrevet vis, er noe Val McDermid virkelig kan.
Andre forfattere ville tatt en enklere vei, kanskje utviklet etterforskningsarbeidet, men lite annet. Men dette er Val McDermid, så vær sikker på at det er mye mer som vil holde deg interessert. Et eksempel er hovedperson Carol Jordans mentale tilstand. Hun er på vannvogna, men sliter med å vri seg løs fra alkoholens grep, som har vært en krykke å støtte seg til i lang tid. Frustrasjonene hennes over en sak som ser ut til å lede dem ingensteds, er dessuten sammensatt av en overveldende følelse av skyld. Likevel er hun en kvinne som ikke uvillig omgåes noen regler og som gjør hva hun kan for at rettferdigheten skal skje fyllest.
McDermids måte å skrive på er lett å bli trollbundet av, og man blir kastet rett inn i handlingen.
Etterforskningen føles autentisk, og det er vel ingen overraskelse for de av dere som kjenner hennes tidligere bøker at de juridiske detaljene er på plass. Det er så fascinerende at man bare antar at det er nøyaktig slik, siden få forfattere synes å forstå dette bedre enn Val McDermid.
Som alltid, er det unike forholdet mellom Tony Hill og Carol Jordan godt beskrevet. Få duoer i kriminallitteraturens verden har nemlig lidd så mye som disse to - på alle fronter - så å opprettholde og belønne lesernes investering i disse to karakterene, har nok vært viktig for forfatteren.
Det er for øvrig mange uventede vendinger underveis, og en meget overraskende slutt.
Bokens kapitler veksler mellom etterforskningsteamet i ReMIT og morderen, som vi kommer under huden på. Vi får rede på hvorledes han resonnerer, hvilke motiver han har og de forberedelsene han gjør. Det er vanskelig å fatte hvordan han skal bli tatt. Kan dette være en sak som forblir uløst? Jeg vil ikke røpe noe, men la meg si at boken nærmest er umulig å legge fra seg.
Jeg vil så absolutt anbefale "Brennende hat", men det kan være en fordel å ha lest noen av de andre bøkene i serien først. Uansett, Val McDermid vet hvordan man skal holde leseren på pinebenken og for meg er det alfa og omega når jeg leser en bok i denne sjangeren.
Val McDermid
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2018
Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. Hun studerte engelsk i Oxford. I seksten år arbeidet hun som journalist. Nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes første bok på norsk var "Retterstedet" (2000).
I tillegg til å toppe bestselgerlistene har bøkene hennes vunnet en rekke priser. Den fornemste av dem er Gold Dagger i 1995 for årets beste kriminalroman. Den fikk hun for "Sirenenes sang".
Det er få som overgår den skotske krimdronningen i sjangeren psykologiske thrillere.
"Brennende hat" er den 10. boken i serien om Tony Hill og Carol Jordan.
Kontorsjef Kathryn McCormick er en upretensiøs kvinne som bor alene i en blokkleilighet. Når vi møter henne, vet vi at
hun har mindre enn tre uker igjen å leve. Hadde Kathryn selv visst dette, hadde hun gjort alt hun kunne for å unngå en slik grusom skjebne. Jeg vil tro at hun ikke hadde dratt i kollegaen Suzannes bryllup, men det var der hun møtte sin morder. Han sa at han het David, og han var en ganske stilig mann. Han var sjarmerende, omtenksom, men uvillig til å kaste seg ut i et nytt forhold siden han fortsatt ikke hadde kommet over sin avdøde kone. Dessuten satt Kathryn igjen med en følelse av at han fortsatt var mer enn litt forelsket i Tricia (hans avdøde kone). Likevel går de to ut sammen et par ganger, og så tar David henne med til en hytte i Dales over helgen. Når helgen er omme, blir Kathryn funnet død i en utbrent bil på en øde landevei.
Det tar en stund før noen i det hele tatt innser at det dreier seg om et drap. De første reaksjonene tyder nemlig på at det måtte være en stygg ulykke eller muligens et selvmord. Betjentene på stedet regner i hvert fall ikke dødsfallet som mistenkelig, men når det stadfestes at døde mennesker ikke begår selvmord, blir saken overført til ReMIT - et regionalt mordinnsatsteam - som blir ledet av kriminalsjef Carol Jordan og hennes assistent/profiler Tony Hill. De to utgjør et meget solid team, men den som drepte Kathryn synes å være uhyre kunnskapsrik og nærmest umulig å få et grep om. Så tre uker senere blir Amie McDonald funnet død i en utbrent bil etter å ha møtt en mann ved navn Mark i et bryllup...
En fellesnevner, eller et mønster, trer snart fram: Noen i selskapet lokker dem bort fra festen. En etter en blir kvinnene funnet døde i utbrente biler på øde landeveier i Nord-England.
Dette skal bli Tony Hill og Carol Jordans til nå vanskeligste sak. For drapsmannen ser ut til å være både usynlig, utilnærmelig og ustoppelig.
Klarer Carol, Tony og resten av teamet å avdekke noen spor som kan lede dem til den skyldige?
"Brennende hat" har en eksepsjonell dybde i både historien og karakterutviklingen.
Kunsten med å fortelle en ambisiøs historie med interessante, fargerike karakterer og et sammensatt plott med frodige kulisser på velskrevet vis, er noe Val McDermid virkelig kan.
Andre forfattere ville tatt en enklere vei, kanskje utviklet etterforskningsarbeidet, men lite annet. Men dette er Val McDermid, så vær sikker på at det er mye mer som vil holde deg interessert. Et eksempel er hovedperson Carol Jordans mentale tilstand. Hun er på vannvogna, men sliter med å vri seg løs fra alkoholens grep, som har vært en krykke å støtte seg til i lang tid. Frustrasjonene hennes over en sak som ser ut til å lede dem ingensteds, er dessuten sammensatt av en overveldende følelse av skyld. Likevel er hun en kvinne som ikke uvillig omgåes noen regler og som gjør hva hun kan for at rettferdigheten skal skje fyllest.
McDermids måte å skrive på er lett å bli trollbundet av, og man blir kastet rett inn i handlingen.
Etterforskningen føles autentisk, og det er vel ingen overraskelse for de av dere som kjenner hennes tidligere bøker at de juridiske detaljene er på plass. Det er så fascinerende at man bare antar at det er nøyaktig slik, siden få forfattere synes å forstå dette bedre enn Val McDermid.
Som alltid, er det unike forholdet mellom Tony Hill og Carol Jordan godt beskrevet. Få duoer i kriminallitteraturens verden har nemlig lidd så mye som disse to - på alle fronter - så å opprettholde og belønne lesernes investering i disse to karakterene, har nok vært viktig for forfatteren.
Det er for øvrig mange uventede vendinger underveis, og en meget overraskende slutt.
Bokens kapitler veksler mellom etterforskningsteamet i ReMIT og morderen, som vi kommer under huden på. Vi får rede på hvorledes han resonnerer, hvilke motiver han har og de forberedelsene han gjør. Det er vanskelig å fatte hvordan han skal bli tatt. Kan dette være en sak som forblir uløst? Jeg vil ikke røpe noe, men la meg si at boken nærmest er umulig å legge fra seg.
Jeg vil så absolutt anbefale "Brennende hat", men det kan være en fordel å ha lest noen av de andre bøkene i serien først. Uansett, Val McDermid vet hvordan man skal holde leseren på pinebenken og for meg er det alfa og omega når jeg leser en bok i denne sjangeren.
onsdag 5. september 2018
"Varsleren" av John Grisham
Varsleren
John Grisham
Krim/Thriller
368 sider
Oversatt av Truls Holst Kopperud
Cappelen Damm
2018
John Grisham (f. 1955, i Jonesboro, Arkansas) regnes som en av verdens aller største spenningsforfattere.
Han studerte juss på University of Mississippi. Etter studiene praktiserte han både borgerrett og strafferett. Han ble også politisk aktiv. I løpet av studietiden begynte Grisham på to bøker, men ingen av dem ble ferdig. I 1984 startet han på sin tredje bok – "A time to kill". Han sendte manuskriptet til flere forlag, men det tok flere år før boken ble utgitt. "A time to kill" ble ingen suksess, og det var ikke før hans neste bok, "The Firm" (Firmaets mann), at han ble berømt. Boken gikk rett til topps på amerikanske bestselgerlister, der den lå i nesten et helt år.
John Grisham har solgt mer enn 300 millioner bøker på verdensbasis de siste ti årene og er oversatt til 40 språk. Han bor sammen med sin kone i Charlottesville, Virginia, på en eiendom med seks baseball-baner, og deler av året på en gård i Mississippi.
En korrupt dommer, illegale kasinoer, brutal mafia, og en mystisk varsler...
Foruten spenning byr Grisham på aktualitet og ekte samfunnsengasjement. Og han beviser nok en gang at han er overlegen i sjangeren.
Jeg har lest flere av John Grishams bøker, men dette er første gang jeg kan huske at handlingen har fokusert på korrupte dommere. Det har vært dommere i noen av dem, men denne boken fokuserer spesielt på én dommer som er så grådig at jeg lot meg overraske.
Her er en kort oppsummering av handlingen:
Hovedpersonen er den 36 år gamle kvinnelige advokaten Lacy Stoltz. Hun arbeider som etterforsker for Floridas Board of Justice. Lacy er en av seks etterforskere som undersøker domsmessige tjenestefeil i delstaten. Seks personer i en delstat med tyve millioner mennesker der det sitter tusen dommere fordelt på seks hundre tinghus og administrerer en halv million saker i løpet av et år. Lacy er evig takknemlig for at så godt som samtlige dommere er ærlige og hardtarbeidende personer som går inn for rettferdighet og likhet for loven. Det er hennes jobb å ta hånd om klager som kommer inn om dommerne i distriktet.
Én dag blir Lacy og hennes partner Hugo Hatch kontaktet av en mann som ikke vil si hvem han er, men som har et merkverdig tips om at en av dommerne i distriktet er tvers igjennom korrupt. Til å begynne med finner de anklagene vanskelige å tro. For ifølge varsleren er omfanget av korrupsjonen meget stort, og de kan ikke helt forstå hvorfor det ikke har lekket ut tidligere.
Når Lacy og Hugo dykker ned i saken, får de rede på at den respektive dommeren, Claudia McDover, har gjort sin del for å bane vei for et kasino og illegale eiendomsprosjekter på indiansk jord. Alt dette har vært ekstremt lønnsomt, selv etter at mafiaen og dommeren har skummet sin del av profitten.
Snart innser de at saken er så stor at FBI burde involveres i den.
Men når Lacy og Hugo legger den frem for FBI, blir de både overrasket og skuffet over at FBI synes motvillige til å bli med. Det må faktisk noen tragiske utfall til før FBI virkelig blir klar over at saken behøver deres assistanse.
Resultatet er en strategisk og tilfredsstillende løsning - en som jeg tror trofaste Grisham-fans vil like.
Da jeg begynte å lese "Varsleren", var det med stor spenning. Ville den holde stilen og det høye nivået fra Grishams tidligere utgivelser? Ja! Det gjør den til det fulle, og mer til.
Denne boken skuffer ikke i det hele tatt. Alle ingrediensene er nemlig på plass, og tilsammen har det blitt en spennende, vellaget og godt krydret rett.
At John Grisham kan skrive er udiskutabelt. Han skriver også veldig godt, og sammenlignet med de fleste skriver han aldeles glimrende. Alt er gjennomarbeidet, og det er et seriøst og imponerende håndverk man sitter med mellom hendene.
Boken er spennende, men selve spenningsmoment ligger ikke i overfladisk action. Det befinner seg på et helt annet plan. Lacy og de andre som tør prøve å avsløre den kvinnelige dommeren og hennes medsammensvorne, er nemlig ordinære mennesker som ikke er vant til å forsvare seg med vold. Slik kryper spenningen i hvert fall nærmere meg som leser, og jeg kan gjenkjenne meg selv i dem.
Jeg er svært glad i John Grishams bøker, som gang på gang kaster meg inn i et nytt univers, hvor persongalleriet, miljøbeskrivelsene og plottet alltid er interessant og spennende. Det eneste jeg misliker ved hans bøker er at de leses for raskt. Heldigvis er John Grisham en ganske produktiv forfatter, så det kommer nok flere bøker snart fra hans hånd.
Jeg vil anbefale denne boken, spesielt til de av dere som liker krim/thrillere eller er Grisham-fans.
John Grisham
Krim/Thriller
368 sider
Oversatt av Truls Holst Kopperud
Cappelen Damm
2018
John Grisham (f. 1955, i Jonesboro, Arkansas) regnes som en av verdens aller største spenningsforfattere.
Han studerte juss på University of Mississippi. Etter studiene praktiserte han både borgerrett og strafferett. Han ble også politisk aktiv. I løpet av studietiden begynte Grisham på to bøker, men ingen av dem ble ferdig. I 1984 startet han på sin tredje bok – "A time to kill". Han sendte manuskriptet til flere forlag, men det tok flere år før boken ble utgitt. "A time to kill" ble ingen suksess, og det var ikke før hans neste bok, "The Firm" (Firmaets mann), at han ble berømt. Boken gikk rett til topps på amerikanske bestselgerlister, der den lå i nesten et helt år.
John Grisham har solgt mer enn 300 millioner bøker på verdensbasis de siste ti årene og er oversatt til 40 språk. Han bor sammen med sin kone i Charlottesville, Virginia, på en eiendom med seks baseball-baner, og deler av året på en gård i Mississippi.
En korrupt dommer, illegale kasinoer, brutal mafia, og en mystisk varsler...
Foruten spenning byr Grisham på aktualitet og ekte samfunnsengasjement. Og han beviser nok en gang at han er overlegen i sjangeren.
Jeg har lest flere av John Grishams bøker, men dette er første gang jeg kan huske at handlingen har fokusert på korrupte dommere. Det har vært dommere i noen av dem, men denne boken fokuserer spesielt på én dommer som er så grådig at jeg lot meg overraske.
Her er en kort oppsummering av handlingen:
Hovedpersonen er den 36 år gamle kvinnelige advokaten Lacy Stoltz. Hun arbeider som etterforsker for Floridas Board of Justice. Lacy er en av seks etterforskere som undersøker domsmessige tjenestefeil i delstaten. Seks personer i en delstat med tyve millioner mennesker der det sitter tusen dommere fordelt på seks hundre tinghus og administrerer en halv million saker i løpet av et år. Lacy er evig takknemlig for at så godt som samtlige dommere er ærlige og hardtarbeidende personer som går inn for rettferdighet og likhet for loven. Det er hennes jobb å ta hånd om klager som kommer inn om dommerne i distriktet.
Én dag blir Lacy og hennes partner Hugo Hatch kontaktet av en mann som ikke vil si hvem han er, men som har et merkverdig tips om at en av dommerne i distriktet er tvers igjennom korrupt. Til å begynne med finner de anklagene vanskelige å tro. For ifølge varsleren er omfanget av korrupsjonen meget stort, og de kan ikke helt forstå hvorfor det ikke har lekket ut tidligere.
Når Lacy og Hugo dykker ned i saken, får de rede på at den respektive dommeren, Claudia McDover, har gjort sin del for å bane vei for et kasino og illegale eiendomsprosjekter på indiansk jord. Alt dette har vært ekstremt lønnsomt, selv etter at mafiaen og dommeren har skummet sin del av profitten.
Snart innser de at saken er så stor at FBI burde involveres i den.
Men når Lacy og Hugo legger den frem for FBI, blir de både overrasket og skuffet over at FBI synes motvillige til å bli med. Det må faktisk noen tragiske utfall til før FBI virkelig blir klar over at saken behøver deres assistanse.
Resultatet er en strategisk og tilfredsstillende løsning - en som jeg tror trofaste Grisham-fans vil like.
Da jeg begynte å lese "Varsleren", var det med stor spenning. Ville den holde stilen og det høye nivået fra Grishams tidligere utgivelser? Ja! Det gjør den til det fulle, og mer til.
Denne boken skuffer ikke i det hele tatt. Alle ingrediensene er nemlig på plass, og tilsammen har det blitt en spennende, vellaget og godt krydret rett.
At John Grisham kan skrive er udiskutabelt. Han skriver også veldig godt, og sammenlignet med de fleste skriver han aldeles glimrende. Alt er gjennomarbeidet, og det er et seriøst og imponerende håndverk man sitter med mellom hendene.
Boken er spennende, men selve spenningsmoment ligger ikke i overfladisk action. Det befinner seg på et helt annet plan. Lacy og de andre som tør prøve å avsløre den kvinnelige dommeren og hennes medsammensvorne, er nemlig ordinære mennesker som ikke er vant til å forsvare seg med vold. Slik kryper spenningen i hvert fall nærmere meg som leser, og jeg kan gjenkjenne meg selv i dem.
Jeg er svært glad i John Grishams bøker, som gang på gang kaster meg inn i et nytt univers, hvor persongalleriet, miljøbeskrivelsene og plottet alltid er interessant og spennende. Det eneste jeg misliker ved hans bøker er at de leses for raskt. Heldigvis er John Grisham en ganske produktiv forfatter, så det kommer nok flere bøker snart fra hans hånd.
Jeg vil anbefale denne boken, spesielt til de av dere som liker krim/thrillere eller er Grisham-fans.
Abonner på:
Innlegg (Atom)