fredag 28. desember 2018

"Høstdåd" av Anders de la Motte

Høstdåd
Anders de la Motte
Krim
544 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2018

Anders de la Motte (f. 1971) vokste opp på den skånske landsbygda. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef. I 2010 vant han prisen for årets beste debut og i 2015 for beste kriminalroman. Han har hatt stor suksess med thrillerne "MemoRandom" og "UltiMatum" (på norsk i 2016 og 2017). "Høstdåd" er andre bok i en frittstående kvartett som ble innledet med "Sensommer". Neste bind, "Vinterild", utgis på norsk i 2019. Anders de la Mottes bøker er oversatt til 30 språk.

Anna Vesper har flyttet til det lille tettstedet Mörkaby i Nedanås kommune i det nordvestlige Skåne for å starte på nytt med sin sytten år gamle datter Agnes. Hun har til nå jobbet som drapsetterforsker ved Lenskriminalpolitiet i Stockholm, men har valgt å flytte sørover av familiære årsaker.

Hun er anklaget for å ha gitt eksmannen eutanasi i livets siste stadium, og forholdet til tenåringsdatteren er anstrengt. Men å flytte til et fremmed sted for å begynne på nytt, er ikke det enkleste.

Anna har kommet til Nedanås for å overta jobben som politidistriktssjef. Hennes forgjenger, Henry Morell, er svært motvillig til å overlate stillingen sin til en tilflytter, en stilling han har hatt i førtifem år, men pensjonsalderen har innhentet han. Han er for øvrig en politimann av den gamle skolen, og har sterke forankringer og mange lojalitetsbånd i området.

Anna og datteren har bosatt seg i et hus (ved navn Tabor) som de siste tjuefem årene har fungert som atelier til den kjente kunstneren Karl-Johan Vidje.

Om morgenen 29. august i 1990 ble Vidjes nitten år gamle sønn Simon funnet død i det mørke steinbruddsvannet oppe i åsen. Alle i Nedanås kommune visste hvem Simon Vidje var. Et vidunderbarn. Én av en million. En som skulle erobre verden, besøke fantastiske steder og ta hjemtrakten og alle som bodde der, med på reisen. I stedet hadde historien hans endt i et kaldt, svart vann midt ute i ingensteds, bare noen kilometer fra hjemmet hans.

Dagen før hadde fem nitten år gamle ungdommer, inklusive Simon, campet ved et nedlagt steinbrudd hvor det hadde dannet seg en svært dyp innsjø. De hadde planlagt å feste litt og ta sommerens siste bad. Stemningen var høy, men også vemodig, for vennene innså at denne kvelden både innebar et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Men det hadde sporet helt av, og om morgenen ble Simon funnet død i vannet. Det ble aldri klarlagt hva som hadde skjedd, og hendelsen ble avskrevet som en tragisk ulykke. Ikke alle var overbeviste om det.

Både rykter og mistanker har spredd seg blant folk, men hva som egentlig hendte, har forblitt en uløst gåte. Politiet foretok ikke engang en skikkelig etterforskning. Det har vært et traume for det lille samfunnet. Ingen snakker om hendelsen.

Når en død mann blir funnet ved det gamle steinbruddet, og tegn tyder på at dødsfallet er relatert til det som skjedde 27 år tilbake i tid, rettes Annas undersøkelser mot denne tragiske begivenheten. Hun bestemmer seg for å avdekke sannheten om kvelden ved steinbruddet, men hun kjenner ikke til det lille samfunnets mentalitet, de uuttalte båndene mellom innbyggerne og den konstante risikoen for å tråkke noen på tærne. Dessuten synes det som om innbyggerne i området ikke vil trekke fortiden frem fra glemselen og fortielsen.

"Høstdåd" er en frittstående fortsettelse på "Sensommeren". Selv om handling og karakterer i de to bøkene ikke har noe med hverandre å gjøre, har de det til felles at de begge foregår i Skåne og er skrevet i samme stil.

Boken har både et driv og er lett å lese, noe som resulterte i at jeg leste den ganske så fort. Historien er spennende og samtidig meget troverdig, og jeg ønsket hele tiden å få vite mer om de ulike karakterene.

Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fortid og nåtid. Fortiden utspiller seg i 1990 da de fem ungdommene campet ved steinbruddet, og i nåtid da vi følger Anna og datteren som har flyttet til et lite sted i Skåne, der Anna har fått arbeid som politidistriktssjef. Hendelsen ved steinbruddet har vært som en stille, mørk hemmelighet siden 1990. Ingen ønsker å henge ut noen, eller fortelle noe de kan ha sett av frykt for eventuelle konsekvenser. Alle kjenner jo alle på slike små steder, og ryktene sprer seg raskere enn ild i tørt gress. Jeg kan faktisk kjenne meg godt igjen i dette, i og med at jeg selv er vokst opp i et lite samfunn.

Tematisk sett handler romanen en del om vennskap og familiebånd, men også om å holde den perfekte fasaden ved like og ikke la noe sverte ens eget eller bygdas omdømme.

Handlingen tar flere vendinger før det avsløres hvorledes alt henger sammen. Og til tross for kløktig utplasserte ledetråder, er det ikke lett å konkludere på forhånd hva som faktisk har skjedd.

"Høstdåd" er en bok som tilbyr både interessant og medrivende lesning. Den innehar noen elementer av en gåtekrim når det kommer til mysteriet i steinbruddet, men gir også høy psykologisk spenning og gode personportretter. Parallelt med Annas etterforskning som dras igang av det nylige dødsfallet, følger vi også hennes private utfordringer.

Boken er velskrevet, og ikke minst er miljø og karakterer meget godt beskrevet.

Forfatteren skildrer et tynt befolket område hvor folk både er knyttet til og avhengig av hverandre. Tempoet er kanskje noe langsomt, men det gir til gjengjeld historien både dybde og mangesidighet. Anders de la Motte tar seg god tid til å skildre karakterer og hendelser, hvilket fanger og gir boken en realisme som jeg av og til har savnet i andre kriminalromaner. Dessuten er "Høstdåd" så mye mer enn en ordinær krim. Boken er også en historie om mennesker og om et lite samfunn i Skåne. Jeg setter for øvrig pris på en slik type spenningslitteratur, som faktisk har en historie å fortelle, fremfor å kun beskrive en drapsetterforskning. I tillegg er Anna Vesper en sympatisk karakter og hun føles tilstrekkelig unik sammenlignet med motstykker i annen krimlitteratur.

Anders de la Mottes "Høstdåd" lever til det fulle opp til hans tidligere bøker, og byr på et plott fylt med overraskelser og gode personbeskrivelser. Etter min menig blir det ikke mye bedre, og jeg kan nesten ikke vente på "Vinterild".

lørdag 22. desember 2018

"Antiklimaks - Heller mot enn for!" av Siri Pettersen

Antiklimaks
- Heller mot enn for!
Siri Pettersen
Tegneserie
120 sider
Egmont
2018

KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!
Det mener i hvert fall gjengen i Antiklimaks! De synes alt er feil, og sammen skal de kjempe for en bedre verden. Men er de enige om hvordan? Nei! Har de en felles plan? Nei! Er de enige om hva som er viktigst? Nei! Kommer du som leser til å bli glad i dem? JA!

For endelig er denne norske og klassiske stripeserien samlet i sin helhet. Før Siri Pettersen ble forfatter, og tok verden med storm med sitt fantasyepos, "Ravneringene", tegnet hun stripeserien Antiklimaks. En humorserie med sterke politiske undertoner! Som Siri selv har sagt: "Det er serien for deg som ønsker en annen verden!" (Og hvem gjør ikke det i disse dager.)

Antiklimaks vant Bladkompaniets tegneseriekonkurranse i 2002 og fikk Sproingprisen i 2003.

Siri Pettersen la ned tusjpennene i 2004 for å konsentrere seg om det episke fantasy-verket, "Ravneringene". En bokserie som nå er utgitt i 13 land, og opsjon på filmrettighetene er allerede kjøpt.

"Det er femten år siden jeg tegnet Antiklimaks. Den gangen var jeg på mitt mest engasjerte, men muligens ikke mitt klokeste. La oss anslå at jeg opererte med 18 i karisma og 9 i visdom. Lett å erkjenne, sånn i ettertid. Alt var galt, og jeg hadde lommene fulle av enkle løsninger. Det kan jeg leve med. Jeg kan til og med nyte å se tilbake på det med en flau varme, som når man kommer over kjærlighetsdikt fra tenårene." Skriver Siri Pettersen i forordet sitt i boken.


mandag 17. desember 2018

"Mitt år 2019" av Björg Thorhallsdottir

Mitt år 2019
Tekst og illustrasjoner: Björg Thorhallsdottir
21 cm x 30 cm
Kalender

Det er bare et par uker igjen til vi skal skifte ut kalenderen med en ny.

Og når det gjelder noe du skal se på hver eneste dag, hvorfor ikke velge en vakker kunst-kalender for året 2019?

Björg Thorhallsdottir har laget en kalender til ære for deg. Like flott som alt det andre fra hennes hånd, og nå klar til bli en del av hverdagen din.

Målene er: bredde 21, og høyde 30 cm. Og blir dermed dobbelt så lang når den henger på veggen.

Noen av Björgs vakreste bilder er samlet i denne kunst-kalenderen. Hver måned kommer med et stort bilde, og kalender med god plass til å skrive i. Hvert bilde har også fått et sitat. Tykke ark og nydelig bildegjengivelse gir en

skikkelig deilig kvalitetsfølelse. Og best av alt, er at denne kalenderen er trykket i Norge og dermed kortreist.

En nydelig følgesvenn gjennom året, hvor hver måned gir et vakkert Björg-bilde på veggen.

La 2019 være et år med glede og inspirasjon med denne fine kalenderen!


lørdag 15. desember 2018

"Det de døde vet" av Marit Reiersgård

Det de døde vet
Marit Reiersgård
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen "Stolpesnø". Hennes andre roman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen, og "Paradisbakken" (2016) høstet mange fine kritikker.

Legen Tom Ross melder sin kone Marion Ross Fuglerud savnet mens de er på ferie i Spania. De var på besøk hos Marions barndomsvenn, Lars Arthur Larsen, i Benalmádena.

Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.

Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn, Theo, en gutt på atten år, var blitt funnet død i russedrakten natt til syttende mai tidligere samme år, på en anleggsplass til en uferdig rundkjøring ikke langt unna hjemmet på Tranby, som for øvrig ligger i samme borettslag som politietterforsker Bitte Røed selv bor i.

Det var aldri blitt en stor sak. Bare en ulykke.

Men etter å ha gravd i omstendighetene rundt Theos dødsfall, finner Bitte raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og når etterforskningen avdekker at paret også tidligere hadde mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.

Tom Ross virker lammet av sorg og Marions barndomsvenn, som også har reist hjem fra Spania, trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.

Bitte Røed sitter igjen med en følelse av at de ikke forteller alt de vet.

Etterforskningen bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.

"Det de døde vet" er en stillferdig og meget lesverdig krimroman.

Her er ingen raske eller hardtslående løsninger, men overbevisende skildringer av de involverte menneskene på begge sider av dydens smale vei.

Reiersgårds personskildringer feiler det heller ikke noe, og spesielt beskrivelsene av Bitte Røed er ganske overbevisende og holdbare.

Men også Verner Jacobsen, som denne gangen er å finne i Spania, er skildret interessant og med innlevelse.

Bitte Røed er for øvrig en av mine favorittkarakterer, og igjen imponerer hun med kløkt, bestemthet og en veldig stor rettferdighetssans. De andre personene står også knivskarpt og du vet hvor du har de fleste av dem, med visse unntak.

"Det de døde vet" er en karakterorientert krim der hverken hardkokt action eller store blodsutgytelser er i førersetet, men på den annen side får man raskt sympati for Bitte som står overfor de samme problemene vedrørende relasjoner og karrière, som så mange andre kvinner. Politiarbeidet er beskrevet grundig, og selve spenningen i boken bygges langsomt opp, med et godt gjennomtenkt plott.

Plottet er også godt skrudd sammen, ugjennomskuelig, og det holder hele veien. Språket er flytende og lett tilgjengelig, og boken går derfor alt for fort å lese. Jeg prøvde å spare litt på den, men den var for vanskelig å legge fra seg.

"Det de døde vet" er den fjerde boken i rekken om Bitte Røed og Verner Jacobsen.

Bøkene kan varmt anbefales til alle som liker en god krim. Selv om bøkene fint kan leses uavhengig av hverandre, vil jeg anbefale å lese dem i kronologisk rekkefølge, da Bitte og Verners privatliv fyller en del.

Jeg synes at Reiersgård leverer igjen, på alle måter, et overbevisende stykke arbeid. "Det de døde vet" er velskrevet, spennende og som nevnt vanskelig å legge fra seg.

I det hele tatt er det ikke mye å utsette på enda en svært vellykket bok fra Reiersgård.

Norsk krim på sitt beste!

torsdag 13. desember 2018

"Etter vinteren" av Isabel Allende

Etter vinteren
Isabel Allende
Roman
352 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Isabel Allende er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Hun er født i 1942 i Lima i Peru, men vokste opp i Santiago, og bodde der til hun måtte flykte etter militærkuppet i 1973. Nå bor hun i California. Allende slo igjennom som forfatter i 1982 med "Åndenes hus" (på norsk i 1984) og bøkene hennes er oversatt til 35 språk. I 2008 ble hun tildelt æresprisen Medal for Distinguished Contribution to American Letters (DCAL) for sin livslange forfattergjerning.

En uventet og rørende kjærlighetshistorie mellom mennesker som trodde de var inne i sitt livs vinter.

"Midt på vinteren oppdaget jeg endelig at jeg hadde en uovervinnelig sommer inni meg" - Albert Camus

Disse ordene både innleder og avslutter "Etter vinteren".

Isabel Allende er en talentfull forfatter som vet å engasjere og gripe tak i sine lesere med en levende fortelling og fargerike karakterer.

"Etter vinteren" bringer sammen tre forskjellige personer, tilsynelatende ved en tilfeldighet, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne.

Richard Bowmaster, 60 år gammel menneskerettighetsprofessor, kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker, den 60 år gamle lektoren Lucia Maraz for å be om råd. Disse tre svært ulike personene føres sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-årenes Latin-Amerika - og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.

Richard, som utad synes å være en litt stiv akademiker, skjuler en skammelig fortid i Rio de Janeiro; Evelyn, uregistrert migrant og redd, har overlevd grusomhet på sin reise mellom Guatemala og USA; og Lucia, som måtte flykte fra Santiago.

"Etter vinteren" er en roman som lever videre i deg lenge etter at siste side er lest.

Dette er en aktuell fortelling om migrasjon og identitet - med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.

Karakterskildringene er gode og troverdige, og de tre hovedpersonene fremstår som ekte og autentiske individer.

Som Allendes tidligere romaner, er også "Etter vinteren" en meget kraftfull bok, men denne byr i tillegg på en veldig klar og godt timet agenda. I lys av dagens situasjon, både i USA og her i Europa, er Evelyn Ortegas historie en viktig påminnelse om behovet for menneskerettighetspolitikk og dannet medfølelse. Livene til så mange mennesker, rundt om i verden, er forferdelige i en uforståelig skala, og de av oss som er så heldige å leve i sikkerhet og komfort, bør forstå hva det betyr å være en migrant; å forstå at den lengden flyktninger går når de forsøker å komme seg til et fremmed land, kun er målbart med deres desperasjon og den ekstreme risikoen de utsetter sine liv for.

På dyktig vis har Allende tatt denne tragisk pågående situasjonen og vevd den inn i en historie som er like engasjerende som den er unik.

Allendes bøker har ofte adressert problemer i Latin Amerika, og spesielt i hennes eget hjemland Chile. Dette gjenspeiles på ulikt vis i hennes forfatterskap, men jeg lot meg dypt fascinere av hvorledes det ble synliggjort i "Etter vinteren". Bokens kjerne er problemstillinger knyttet til immigrasjon, flyktninger og menneskerettigheter; problemstillinger som både er tidsriktige og relevante. Romanen fokuserer på disse gjennom karakterenes ulike historier, noe som gjør det mulig for Allende å skildre hvilke vanskeligheter og lidelser flyktninger må gjennomgå. Noen av kapitlene, spesielt de som vedrører Evelyns historie, er hjerteskjærende og ikke for de engsteligste. En håndfull av Allendes beskrivelser er nemlig rå og ubarmhjertige, og hun lar ikke sine lesere slippe unna, uansett hvor mye de kanskje vil. Men til tross for det skrekkinngytende hun skriver om, viser hun også hvilken vennlighet og mot mennesker i møte med slik horror kan vise. Hvordan folk hjelper hverandre, og hvordan kjærligheten ikke nødvendigvis helbreder ethvert sår, men gjør noen av arrene lettere å bære. Den siden av denne boken er virkelig inspirerende.

"Etter vinteren" viser også hvor mye som ligger under overflaten i et menneske, hvor mye lidelse som kan gjemme seg bak et ansikt og hvor mye vi egentlig kan ha til felles selv om det er forskjeller mellom oss.

Det er en spennende historie med ubeskrivelige bilder fra bunnen av samfunnet, men det er også varme, engasjement og flotte personskildringer.

Allende skriver i et vakkert og flytende språk som raskt fanger leseren og man henger hjelpeløst fast til siste side. Det er med andre ord en bok som har mye å tilby.

"Etter vinteren" får en varm anbefaling fra meg. Og bokens vakre omslag bare gjenspeiler den fantastiske historien som blir fortalt inni. En perfekt roman for de av dere som liker en historie med emosjonell dybde og nåtidig samfunnsrelevans.

tirsdag 11. desember 2018

"Den magiske tid - Heksekongen våkner" av Cressida Cowell

Den magiske tid
Bok 1: Heksekongen våkner
Cressida Cowell
Fantasy, Barnebok, 9 - 12 år
392 sider
Oversatt av Iselin Røsjø Evensen
Egmont Kids Media Nordic
2018

Cressida Cowell er forfatteren og illustratøren av den bestselgende bokserien DRAGETRENEREN. Bøkene har blitt til prisbelønte filmer og har en egen tv-serie på Netflix. Cressida vokste opp både i London og på en liten ubebodd øy på vestsiden av Skottland. I dag bor hun i Hammersmith med mann, tre barn og en gris med navn Pigeon.

Språket er vesentlig i "Den magiske tid" - poetisk og humoristisk på samme tid, med referanser til gammelengelske druider og sagn. Iselin Røsjø Evensen har oversatt med respekt for originalen, og navnene har fått treffende versjoner på norsk. Forfatteren har selv laget illustrasjonene, der gjengivelser av gamle bøker og tekster skaper en unik visuell stemning. De mange håndskrevne innslagene er godt ivaretatt i norsk versjon av Stein Hjelmerud.

For lenge, lenge siden før de britiske øyene hadde noen form for identitet, levde magien i den mørke skogen. Skogen var det som i dag kalles urskog, og den strakte seg så langt man kan tenke seg i alle retninger, og stanset ikke før den møtte havet.

Trollmennene hadde bodd i urskogen så lenge noen kunne minnes, og de aktet å bli boende der for alltid, sammen med alt som hadde magi. Det var før krigerne kom. Krigerne kom fra den andre siden av havet og invaderte skogen, og selv om de ikke hadde magi, brakte de med seg et nytt våpen, som de kalte jern, og jern var det eneste som magi ikke virket på. Krigerne hadde sverd av jern, og skjold av jern, og rustninger av jern, og selv heksenes uhyggelige magi var sjanseløs mot dette metallet.
Først kjempet krigerne mot heksene og tilintetgjorde dem i et langt og grusomt slag. Ingen gråt over heksene, for heksene hadde svart magi, den verste formen for magi, den slags som kan gjøre kål på hele verden og alle som bor der.
Men krigerne ga seg ikke med det. Krigerne tenkte at hvis én type magi er ond, er all magi ond. Så de prøvde å kvitte seg med trollmennene også. Krigerne hadde nemlig sverget at de ikke ville gi seg før de hadde utslettet hvert minste snev av magi i den mørke skogen, som de hugget ned så fort de kunne med jernøksene, for å bygge festninger, åkre og sin nye, moderne verden.

Dette er historien om den unge trollmannsgutten Xar og den unge krigerjenta Ønske som fra barnsben av er blitt oppdratt til å hate hverandre som pesten.

Xar er en fyrstelig trollmannsgutt (hans far er Encanzo, kongen av alle trollmenn), men han får ikke magien til å fungere. Ønske er en krigerjente, men slett ikke så krigersk som stammen hennes forventer. Hun er fast bestemt på å både være uavhengig overfor, men også høste anerkjennelse av moren; Dronning Sykora, jernkrigerdronningen. Når Xar og Ønske tilfeldigvis møtes i skogen, begge i opprør mot sine foreldre, starter en kjede av hendelser som gir dem muligheter til å bevise seg for andre.

En enorm svart fjær blir funnet. Er det mulig at trollmenn og krigere har vært så opptatt med å slåss mot hverandre at de ikke har lagt merke til at en utgammel ondskap har vendt tilbake? Kan denne fjæren virkelig være en heksefjær?

Og det tar ikke lang tid, før det synes klart at de to stridende stammene må finne sammen for å beseire en tredje; nemlig heksene som var antatt utryddet.

"Den magiske tid - Heksekongen våkner" forteller en historie som både berører og underholder.

Handlingen utspiller seg i et mystisk univers der trolling, heksing og magi har hver sine tilhengere, og onde og gode krefter kolliderer. Sentralt i handlingen står Xar og Ønske, og deres mer eller mindre magiske følgesvenner; noen sårbare, noen stridbare, og noen ganske komiske.

Xar og Ønske er to flotte karakterer. Xar er impulsiv, og ulydig, men også veldig sympatisk. Ønske er derimot mer seriøs, og mer tankefull; Hun blir nærmest sett på med forakt av den mektige, vakre moren sin, men lyster likevel etter å være til behag for henne - akkurat som Xar ønsker å behage sin karismatiske far, Encanzo.

Tanken om å skrive en roman der de to hovedpersonene har sitt å stri med, synes jeg var et lurt trekk av forfatteren. Boken er først og fremst beregnet for yngre lesere, og jeg er sikker på at flere unge lesere vil identifisere seg med karakterene - som den ensomme Ønske eller den utstøtte Xar. Dette er karakterer som mangler selvtillit eller selvfølelse. De er ikke karakterer som lever perfekte liv uten noen som helst bekymringer. Å se de to karakterene overvinne store problemer vil, selv ubevisst, gi unge lesere en viss grad av håp og selvtillit, selv om dette primært er en underholdende bok.

Illustrert av Cowell selv, er boken full av særegne tegninger som vil stimulere lesernes fantasi, og hjelpe dem til å tydelig forestille det som skjer. Et artig, og ikke minst uvanlig element i "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er layout-formen som nærmest endrer seg fra side til side. På enkelte steder, krøller teksten seg rundt bildene, mens den andre steder er erstattet av håndskrevne notater. Dette er en usedvanlig visuelt engasjerende bok - spesielt for yngre lesere.

For øvrig har boken en fin balanse mellom det å være underholdende fantasy og en sosial relevant historie. Den dveler ved sammensatte problemstillinger som selvtillit, fordommer mellom kulturer og det å bryte ned kulturelle barrièrer. Og til tross for at dette er en bok for et yngre publikum, er det ingen grunn til at leserne i alle aldre ikke vil kunne like Xar og Ønskes historie.

Mest av alt er det to ting som skiller denne boken fra andre lignende bøker. Det første er forfatterens språk, som er selvsikkert og urokkelig, og som appellerer til barn og unge, uten å være belærende eller nedlatende, men som likevel vil få dem til å tenke. Det preges også av humor og litt spissfindighet, og stiller til og med et spørsmål til leseren om hvem den uidentifiserte, allvitende fortelleren i historien kan være. Det andre, er den følelsesmessige intelligensen som Cowell beskriver sine unge karakterer med - de er autentiske i deres egoisme og ønsker, så vel som deres forhold til foreldre og søsken, i tillegg modige og robuste, og tilpasningsdyktige til endringene som skjer rundt dem.

Hvis du er en forelder, eller et eldre søsken, tante eller onkel, og vil at barna skal oppdage gleden ved å lese, synes jeg at "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er en flott bok å begynne med. Både språket og plottet er enkelt å forstå, og illustrasjonene er flotte.

Verdenen som Cressida Cowell har skapt, både gjennom ord og bilder, er en som fanger leseren fra første side. Og som de aller beste fantasybøkene, tar den leseren til nye og fantastiske steder man selv så gjerne skulle ha besøkt.

Med "Den magiske tid - Heksekongen våkner" har Cressida Cowell skrevet en særdeles god bok, og jeg mistenker sterkt at denne nye serien vil bli meget populær blant barn og unge.

Jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok!



søndag 2. desember 2018

"Min tid 2019" av Björg Thorhallsdottir

Min tid 2019
Björg Thorhallsdottir
Agenda/Almanakk
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i 2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også illustrert mange bøker og tidsskrifter, og gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag. I februar 2015 ga Björg ut boken "Veien til lykke" på Schibsted Forlag. Den gikk rett inn på bestselgerlisten, og i 2016 kom boken "Livslykke" ut på Aschehoug forlag. Hun illustrerte også boken «Kunstmagi». I 2017/2018 er hun spaltist i magasinet Tara, og ga ut bøkene "Den perfekte reisen til Island" og "Magisk jul" (Pitch forlag) og "Du er sterkere enn du tror" (Aschehoug) i 2017. Björg er også kjent for underholdningsforedraget "Bobler" som hun har sammen med storesøster Dora Thorhallsdottir.

"Min tid 2019" er en nydelig almanakk med stiv perm, full av inspirerende visdomsord  bl.a. om viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, og Björgs kunstverk.

Men dette er ikke bare en almanakk. Det er også en slags dagbok, inspirasjonsbok osv. Alt samlet i en og samme bok.

Den har et eksklusivt gulltrykk på forsiden. Almanakken måler 16 x 22 cm, så den har en størrelse og et format som gjør det enkelt å skrive på de forskjellige sidene.

Hver dag har en hel spalte, så det er en god almanakk for deg som trenger en del plass og hvor en enkelt linje pr. dag ikke er nok. Men det som gjør denne almanakken annerledes, er at den har et felt, kalt notater, hvor man eksempelvis kan skrive sine personlige drømmer, ønsker og intensjoner eller refleksjoner over uken som gikk. Det synes jeg er en god idé, og jeg er sikker på at "Min tid 2019" blir en slags kombinert almanakk og dagbok for meg.

Jeg er i hvert fall begeistret for hele ideen om en multi-almanakk som innehar litt av hvert. Og at den via visdomsordene fokuserer på viktigheten av å ta vare på den tiden vi har, i tillegg til planlegging og andre gjøremål. I stedet for å ha flere notatbøker og en almanakk, har man nå alt samlet i denne boken. Det er jo smart!

Den er praktisk og enkel. Et lite inspirerende sitat, eller en utsøkt illustrasjon på nær sagt enhver side. Almanakken har en en god, stiv innbinding og en hendig silkesnor som lett lar deg finne ut hvor du er, uten et irriterende bokmerke av papir som bare raser ut. Boken har dessuten en praktisk lomme helt bakerst, og den passer perfekt i vesken din.

"Min tid 2019" er et "must have". Gi den i gave til en venninne, søster, mor, bestemor, tante, niese eller til deg selv. En almanakk som har blitt uunnværlig i min hverdag.

Årets vakreste almanakk!