Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1 - Sommersverdet
Rick Riordan
Fantasy/Ungdomsbok, 12-16 år
526 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO
Vigmostad & Bjørke
2016
Rick Riordan hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen Haley ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om halvguden Percy Jackson - og mer enn 35 millioner solgte bøker.
Riordan fulgte opp suksessen med seriene "Kane-krøniken", basert på egyptisk mytologi, og "Gudene fra Olympos". "Sommersverdet" er første bok i hans nye trilogi om norrøne guder.
Magnus Chase har bodd på gaten i Boston siden morens tragiske død to år tidligere. Noen dager før sin 16-årsdag, spores han opp av sin fjerne onkel, som forteller ham at hans ukjente far er en norrøn gud (guden Frøy), og at han må finne et spesifikt sverd som faren mistet for to tusen år siden. Et sverd mange andre også ønsker å få tak i, men som bare Magnus har retten til og ikke minst evnen til å finne. Magnus finner det vanskelig å tro på onkelens historie, men
blir snart angrepet av ildjotnen Surt. Etter en vill kamp i Bostons gater, dør Magnus, men reddes av en valkyrje som bringer ham til Valhall. Der får han vite at han er blitt valgt ut til å slutte seg til Odins hær. Deretter starter en lang reise rundt i ni mytologiske verdener med to viktige formål: å forhindre Ragnarok og at sverdet havner i gale hender. Hans innsats tar ham gjennom mange opplevelser og farlige situasjoner, hvor han må kjempe mot jotner, valkyrjer og dverger. Men Magnus får også mange nye venner underveis, og han vokser med oppgavene.
"Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1 - Sommersverdet" er en velskrevet fantasybok der norrøn mytologi blandes med et forrykende tempo og actionfylt spenning.
Som lesere blir vi tatt med på en fantastisk tur i den norrøne mytologien og dens mange forskjellige verdener, legender og merkelige skapninger.
Det merkes at Rick Riordan vet mye om norrøn mytologi og jeg synes han er flink til å lære det bort, samtidig med at han hele tiden holder historien gående. Språket er lettflytende, med stor variasjon, og det har mange fine og friske replikker, samt en kul form for humor. Heldigvis er det enkelt å følge med, i og med at man underveis presenteres for en rekke nye ord og begreper.
Riordan skriver også med en fortellerglede som skinner igjennom teksten. Jeg kan tenke meg at han har det utrolig morsomt når han skriver, at han er svært glad i karakterene sine og at han ler for seg selv når han utsetter dem for noe som er ekstra sprøtt.
Jeg-forteller, og hovedperson Magnus Chase, sønn av fruktbarhetsguden Frøy, er faktisk fetter av Annabeth Chase, en av hovedpersonene i Riordans serie om Percy Jackson (noe som knytter de to seriene sammen).
Boken er oversatt til et velfungerende, lettflytende norsk, som Torleif Sjøgren-Erichsen er ansvarlig for. En forklarende ordliste - og noen utvalgte runer- er for øvrig presentert bakerst i boken
Jeg kommer definitivt til å lese resten av serien. Hvis det nivået som har blitt satt i denne boken vedvarer, kommer dette til å bli en formidabel serie, som vil underholde selv de med minimal interesse for norrøn mytologi.
"Magnus Chase og gudene fra Åsgård 1 - Sommersverdet" er både lærerik, underholdende og full av humor. I tillegg er det en bok du ikke klarer å legge fra deg så snart du åpnet den. Dessuten kan du glede deg over at et så stilig bokomslag får pryde bokhyllen din, hvilket bare er en ekstra bonus.
Med denne boken har Rick Riordan levert en velskrevet roman om overnaturlige evner og norrøn mytologi med et spennende og fengende plott, som vil interessere både unge som voksne lesere. Språket er lett og uanstrengt og forfatteren får norrøn mytologi involvert på et nivå som er både interessant, forståelig og samtidig handlingsmessig troverdig for leseren.
Hvis du liker norrøn mytologi, så er denne boken helt klart noe du må skynde deg med å få tak i.
Gå ikke glipp av oppfølgeren, "Tors hammer", som ble utgitt 30. mars i år.
lørdag 29. april 2017
tirsdag 25. april 2017
"Dragsug" av Yrsa Sigurdardóttir
Dragsug
Yrsa Sigurdardóttir
Thriller
438 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2017
Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Sigurdardóttir ble tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet", og thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011. Hennes forrige bok, "DNA", ble på Island kåret til årets beste krimroman i 2014.
"Dragsug" er den andre boken i Sigurdardóttirs spenningsfylte serie om politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja, som vi ble kjent med i "DNA".
Jeg har aldri vært på Island, men det skal etter sigende være svært vakkert der. Derimot er det ikke mye vakkert i denne boken...
September 2004, Hafnarfjörður:
Den åtte år gamle jenta Vaka Orradóttir står i skolegården og venter på sin far som skal hente henne etter skoletid, men han kommer ikke. Hun blir med en klassevenninne hjem for å låne telefonen og forsvinner deretter.
2016, Reykjavik:
Tolv år senere blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine fremtidsvisjoner for Island anno 2016. På den tiden disse brevene ble skrevet, var skolen vennskapsskole med en amerikansk skole, og det innebar blant annet at de skulle begrave en tidskapsel i skolegården. Den skulle tas opp etter ti år, så skulle fremtidsvisjonene til ungdommene i de to landene sammenliknes. Alle niendeklassinger beskrev hvordan de så for seg Island etter ti år, så ble brevene oppbevart i tidskapselen.
Blant de troskyldige nedtegnelsene finnes også et annerledes brev; et trusselbrev. Et av barna har nemlig laget en liste med initialene til seks mennesker som skal dø. Det viser seg snart at det er all grunn til å ta brevet på alvor...
Saken havner på Huldars bord. Han har blitt degradert etter saken han var satt til å etterforske i den første boken; "DNA". Nå blir Huldar behandlet nærmest som en spedalsk av sine kolleger på politistasjonen, og får hovedsakelig de oppgavene som ingen andre gidder å ta på seg. Men han gjør likevel sitt beste for å løse de utfordringene han står overfor.
Det tar ikke lang tid før Huldar innser at han trenger en barnepsykologs syn på saken, og tar derfor kontakt med Freyja. Etter hendelsene i "DNA", har hun måttet gå av som daglig leder i Barnehuset, selv om hun fortsatt jobber som konsulent på samme sted.
Huldar og Freyja begynner å jobbe sammen om de merkelige brevene fra tidskapselen. Selv om de to har en litt komplisert felles fortid, og at de nå beveger seg ut på tynn is, både med tanke på samarbeidet og at de fremdeles har følelser for hverandre, er dette samarbeidet dog et lyspynkt for dem begge.
I kjølvannet av dette skjer det noen grusomme og utspekulerte drap i Reykjavik, som umiddelbart ikke synes å ha noen forbindelse med hverandre.
Sammenhengen er vanskelig å finne og etterforskningen må gå noen omveier før man omsider klarer å finne den røde tråden som binder sakene sammen.
Og etter hvert som det hele skrider frem, blir Huldar og Freyja trukket lenger inn i saken og inn i morderens verden - en verden full av grusomhet og hat.
Nok en gang har Yrsa Sigurdardóttir skrevet en særdeles spennende og uhyggelig krim. Med et islandsk klima som synes å være eminent til å underbygge en stemning av ondskap og grufullhet, kombinert med en god historie, kunne ikke denne boken ha vært noe særlig bedre.
"Dragsug" er deltaljrik og den er som skapt for langsom lesing. Det synes jeg er bra, for her er det ingen heseblesende actionscener, men en langsom oppbygging mot det skrekkinngytende og de uforståelige handlingene som gjør ende på fleres liv.
I den første boken likte jeg både Huldar og Freyja godt. Det gjør jeg fortsatt. De roter litt rundt i sine respektive liv, akkurat som virkelige mennesker, noe som gjør dem troverdige.
Selve plottet er kanskje ikke så hjerterått som i "DNA", men det er likevel nok av uhyggelige overraskelser. Det er fortsatt iskaldt på Island og kulden krøp på ny inn i meg, i takt med at mordene bredte seg og handlingen tok fart.
"Dragsug" er en grusom, men velskrevet krim. Og innimellom er boken ikke noe annet enn ådeløs.
Yrsa Sigurdardóttir er en fremragende forfatter, og hun er dyktig til å bygge opp et plott, hvor trådene på fornemt vis nøstes sammmen til en overraskende avslutning. Hennes beskrivelser er svært troverdige, og det er scener i denne boken, hvor leseren i skikkelig skrekkfilm-stil får et mindre sjokk, det synes jeg er godt gjort.
Absolutt anbefalelsesverdig!
Yrsa Sigurdardóttir
Thriller
438 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2017
Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Sigurdardóttir ble tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet", og thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011. Hennes forrige bok, "DNA", ble på Island kåret til årets beste krimroman i 2014.
"Dragsug" er den andre boken i Sigurdardóttirs spenningsfylte serie om politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja, som vi ble kjent med i "DNA".
Jeg har aldri vært på Island, men det skal etter sigende være svært vakkert der. Derimot er det ikke mye vakkert i denne boken...
September 2004, Hafnarfjörður:
Den åtte år gamle jenta Vaka Orradóttir står i skolegården og venter på sin far som skal hente henne etter skoletid, men han kommer ikke. Hun blir med en klassevenninne hjem for å låne telefonen og forsvinner deretter.
2016, Reykjavik:
Tolv år senere blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine fremtidsvisjoner for Island anno 2016. På den tiden disse brevene ble skrevet, var skolen vennskapsskole med en amerikansk skole, og det innebar blant annet at de skulle begrave en tidskapsel i skolegården. Den skulle tas opp etter ti år, så skulle fremtidsvisjonene til ungdommene i de to landene sammenliknes. Alle niendeklassinger beskrev hvordan de så for seg Island etter ti år, så ble brevene oppbevart i tidskapselen.
Blant de troskyldige nedtegnelsene finnes også et annerledes brev; et trusselbrev. Et av barna har nemlig laget en liste med initialene til seks mennesker som skal dø. Det viser seg snart at det er all grunn til å ta brevet på alvor...
Saken havner på Huldars bord. Han har blitt degradert etter saken han var satt til å etterforske i den første boken; "DNA". Nå blir Huldar behandlet nærmest som en spedalsk av sine kolleger på politistasjonen, og får hovedsakelig de oppgavene som ingen andre gidder å ta på seg. Men han gjør likevel sitt beste for å løse de utfordringene han står overfor.
Det tar ikke lang tid før Huldar innser at han trenger en barnepsykologs syn på saken, og tar derfor kontakt med Freyja. Etter hendelsene i "DNA", har hun måttet gå av som daglig leder i Barnehuset, selv om hun fortsatt jobber som konsulent på samme sted.
Huldar og Freyja begynner å jobbe sammen om de merkelige brevene fra tidskapselen. Selv om de to har en litt komplisert felles fortid, og at de nå beveger seg ut på tynn is, både med tanke på samarbeidet og at de fremdeles har følelser for hverandre, er dette samarbeidet dog et lyspynkt for dem begge.
I kjølvannet av dette skjer det noen grusomme og utspekulerte drap i Reykjavik, som umiddelbart ikke synes å ha noen forbindelse med hverandre.
Sammenhengen er vanskelig å finne og etterforskningen må gå noen omveier før man omsider klarer å finne den røde tråden som binder sakene sammen.
Og etter hvert som det hele skrider frem, blir Huldar og Freyja trukket lenger inn i saken og inn i morderens verden - en verden full av grusomhet og hat.
Nok en gang har Yrsa Sigurdardóttir skrevet en særdeles spennende og uhyggelig krim. Med et islandsk klima som synes å være eminent til å underbygge en stemning av ondskap og grufullhet, kombinert med en god historie, kunne ikke denne boken ha vært noe særlig bedre.
"Dragsug" er deltaljrik og den er som skapt for langsom lesing. Det synes jeg er bra, for her er det ingen heseblesende actionscener, men en langsom oppbygging mot det skrekkinngytende og de uforståelige handlingene som gjør ende på fleres liv.
I den første boken likte jeg både Huldar og Freyja godt. Det gjør jeg fortsatt. De roter litt rundt i sine respektive liv, akkurat som virkelige mennesker, noe som gjør dem troverdige.
Selve plottet er kanskje ikke så hjerterått som i "DNA", men det er likevel nok av uhyggelige overraskelser. Det er fortsatt iskaldt på Island og kulden krøp på ny inn i meg, i takt med at mordene bredte seg og handlingen tok fart.
"Dragsug" er en grusom, men velskrevet krim. Og innimellom er boken ikke noe annet enn ådeløs.
Yrsa Sigurdardóttir er en fremragende forfatter, og hun er dyktig til å bygge opp et plott, hvor trådene på fornemt vis nøstes sammmen til en overraskende avslutning. Hennes beskrivelser er svært troverdige, og det er scener i denne boken, hvor leseren i skikkelig skrekkfilm-stil får et mindre sjokk, det synes jeg er godt gjort.
Absolutt anbefalelsesverdig!
søndag 23. april 2017
"DNA" av Yrsa Sigurdardóttir
DNA
Yrsa Sigurdardóttir
Krim
473 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2016
Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011, og våren 2015 ble Sigurdardóttir tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet".
Datteren vekker henne: "Det er noen i huset. Elísa setter seg opp. Hjertet begynner å hamre i brystet..." Det er iskaldt på Island, men det er ikke bare klimaet som påvirker kuldefaktoren, en bestialsk seriemorder er nemlig på ferde.
Boken begynner i 1987. I prologen møter vi tre søsken, en jente og to eldre brødre, på en benk. De sitter og venter mens det diskuteres hva som skal skje med dem. Som lesere har vi ingen anelse om hva de har opplevd, men stemningen er definitivt ikke hyggelig, og vi kan føle at noe ubehagelig er i gjære. Deretter hopper det hele frem til 2015 hvor selve hovedhandlingen tar sin form.
En kvinne blir brutalt myrdet i sitt hjem i Reykjavik. Den eneste vitne er hennes syv år gamle datter Margrét som gjemte seg under sengen da drapet ble begått.
Politimannen Huldar blir satt til å lede etterforskningen, men han har bare Margréts noe begrensede signalement av morderen å gå etter. Han blir beordret til å samarbeide med psykologen Freyja, som bistår jenta. Det viser seg at Huldar og Freyja tidligere har hatt en one night stand, noe som gjør at samarbeidet dem i mellom ikke akkurat får en "flying start".
I løpet av kort tid blir en annen kvinne like brutalt myrdet. Huldar mistenker at samme gjerningsmann kan stå bak, og at han vil slå til igjen.
Samtidig fortelles det om den unge radioamatøren Karl, som vokste opp med sin enslige mor og en eldre bror. Begge guttene ble adoptert bort som barn, og vet ingenting om sin fortid. Ved en tilfeldighet fanger Karl inn noen skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem.
Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egenhånd. Det burde han kanskje ikke ha gjort...
Yrsa Sigurdardóttir er kjent for å skrive bøker som ikke er for sarte sjeler. Således er "DNA" ikke noe unntak.
Dette er den første boken i krimserien om politimannen Huldar og psykologen Freyja.
Den er solid og velskrevet, og fanget meg helt fra første side.
Karakterene er svært troverdige og godt skildret, selv om de ikke nevneverdig skiller seg ut fra andre i lignende romaner.
Både Huldar og Freyja har sine feil og mangler, noe som ikke bare gjør dem mer troverdige, men også lettere å bli kjent med. Det blir også enklere å forstå deres reaksjonsmønster.
Det er svært mange personer å holde styr på i denne boken, men jeg syntes at de alle falt på sin plass underveis.
Forfatteren er flink til å skape en skummel og intens atmosfære, og det er tydelig at hun låner noen grep fra skrekksjangeren.
"DNA" forteller en skremmende historie, der uhyggen bygger seg opp, og hvor det hele tiden blir lagt til flere overraskelser og foruroligende elementer. Det er spenning hele veien!
Jeg slukte i hvert fall romanen i jakt etter en forklaring på hvordan alle disse hendelsene kunne ha en sammenheng - og for å se, om hovedpersonene ville slippe fra det hele med livet i behold.
"DNA" er en sikker vinner, for den som ønsker å tilbringe en uhyggelig helg i godstolen.
Nå ser jeg frem til å lese mer fra Yrsa Sigurdardóttir. Hennes neste bok i serien; "Dragsug", står for tur!
Yrsa Sigurdardóttir
Krim
473 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2016
Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011, og våren 2015 ble Sigurdardóttir tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet".
Datteren vekker henne: "Det er noen i huset. Elísa setter seg opp. Hjertet begynner å hamre i brystet..." Det er iskaldt på Island, men det er ikke bare klimaet som påvirker kuldefaktoren, en bestialsk seriemorder er nemlig på ferde.
Boken begynner i 1987. I prologen møter vi tre søsken, en jente og to eldre brødre, på en benk. De sitter og venter mens det diskuteres hva som skal skje med dem. Som lesere har vi ingen anelse om hva de har opplevd, men stemningen er definitivt ikke hyggelig, og vi kan føle at noe ubehagelig er i gjære. Deretter hopper det hele frem til 2015 hvor selve hovedhandlingen tar sin form.
En kvinne blir brutalt myrdet i sitt hjem i Reykjavik. Den eneste vitne er hennes syv år gamle datter Margrét som gjemte seg under sengen da drapet ble begått.
Politimannen Huldar blir satt til å lede etterforskningen, men han har bare Margréts noe begrensede signalement av morderen å gå etter. Han blir beordret til å samarbeide med psykologen Freyja, som bistår jenta. Det viser seg at Huldar og Freyja tidligere har hatt en one night stand, noe som gjør at samarbeidet dem i mellom ikke akkurat får en "flying start".
I løpet av kort tid blir en annen kvinne like brutalt myrdet. Huldar mistenker at samme gjerningsmann kan stå bak, og at han vil slå til igjen.
Samtidig fortelles det om den unge radioamatøren Karl, som vokste opp med sin enslige mor og en eldre bror. Begge guttene ble adoptert bort som barn, og vet ingenting om sin fortid. Ved en tilfeldighet fanger Karl inn noen skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem.
Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egenhånd. Det burde han kanskje ikke ha gjort...
Yrsa Sigurdardóttir er kjent for å skrive bøker som ikke er for sarte sjeler. Således er "DNA" ikke noe unntak.
Dette er den første boken i krimserien om politimannen Huldar og psykologen Freyja.
Den er solid og velskrevet, og fanget meg helt fra første side.
Karakterene er svært troverdige og godt skildret, selv om de ikke nevneverdig skiller seg ut fra andre i lignende romaner.
Både Huldar og Freyja har sine feil og mangler, noe som ikke bare gjør dem mer troverdige, men også lettere å bli kjent med. Det blir også enklere å forstå deres reaksjonsmønster.
Det er svært mange personer å holde styr på i denne boken, men jeg syntes at de alle falt på sin plass underveis.
Forfatteren er flink til å skape en skummel og intens atmosfære, og det er tydelig at hun låner noen grep fra skrekksjangeren.
"DNA" forteller en skremmende historie, der uhyggen bygger seg opp, og hvor det hele tiden blir lagt til flere overraskelser og foruroligende elementer. Det er spenning hele veien!
Jeg slukte i hvert fall romanen i jakt etter en forklaring på hvordan alle disse hendelsene kunne ha en sammenheng - og for å se, om hovedpersonene ville slippe fra det hele med livet i behold.
"DNA" er en sikker vinner, for den som ønsker å tilbringe en uhyggelig helg i godstolen.
Nå ser jeg frem til å lese mer fra Yrsa Sigurdardóttir. Hennes neste bok i serien; "Dragsug", står for tur!
fredag 21. april 2017
"Jeg ser deg" av Clare Mackintosh
Jeg ser deg
Clare Mackintosh
Krim
384 sider
Oversatt av: Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2017
Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til over 30 land. Clare Mackintosh bor i Cotswolds med mann og tre barn. Hun har på kort tid blitt den nye krimyndlingen og vant prestisjefylte Theakston Crime Novel of the Year på krimfestivalen i Harrogate i fjor. Debutboken "Jeg lar deg gå" var den raskest selgende krimmen i 2015 med over en 500 000 solgte bøker.
Det er fredag ettermiddag og rushtid i den overbefolkede London-undergrunnen. Mennesker på vei hjem fra jobb presser seg sammen for å få plass. En av disse er den førti år gamle tenåringsmoren Zoe Walker. Føttene hennes verker, hun er sliten og lei, og føler ubehaget med å sitte så nær fremmede. Det føles invaderende på komfortsonen. Hun kan kjenne lukten av sidemannens aftershave. Han har bena så langt fra hverandre at hun må vinkle bena sine til
siden. Undergrunnen gir Zoe en ekkel følelse; hun får ikke puste, selv om hun vet at det bare er innbilning.
Ved å rette oppmerksomheten mot The London Gazette, en avis hun tok med seg fra stativet ved billettkiosken på stasjonen, med den hensikt i å unngå øyekontakt med de andre pasasjerene, får Zoe øye på en annonse for datingsiden Finndenrette.com med et lite kornete bilde av en kvinne som får hjertet hennes til å stoppe. Zoe ser sitt eget ansikt stirre tilbake på henne.
Da hun viser annonsen til sin familie er de overbeviste om at kvinnen på bildet bare er en kvinne som ligner på Zoe, altså en dobbeltgjenger og en morsom tilfeldighet.
Hver dag ser hun en lignende annonse i avisen, hver dag med et bilde av en ny kvinne. Kan det virkelig være en tilfeldighet?
Da hun får rede på at en av de avbildede kvinnene har blitt ranet på undergrunnen, og en annen myrdet på vei hjem, kan Zoe ikke lenger la saken ligge. Med forvissning om at hun selv kan være i livsfare, endres den avvisende holdningen hun vanligvis har overfor andre pendlere på undergrunnen seg fundamentalt, til en panikk som er i ferd med å eskalere mot et nivå som vil gjøre henne fullstendig handlingslammet.
I mellomtiden har den tidligere detektiven Kelly Swift, som nå er degradert til transportpolitiet, satt seg inn i saken. Hun er ikke redd for å bryte noen regler for å beskytte sårbare kvinner og spore opp personen bak disse annonsene, selv om det kan koste henne en ny sjanse i politiet.
"Jeg ser deg" er en medrivende psykologisk thriller. Romanen byr på en fin blanding av politidrama, et mysterium, og en spenningshistorie. Og med tanke på forfatterens forrige bok, synes hun å ha funnet sin nisje, nemlig å skrive historier om helt vanlige kvinner som blir utsatt for stor fare.
Den tidvis så uutholdelige spenningen, bygger seg sakte men sikkert opp, og det er hele tiden et udefinerbart mørke som lurer mellom linjene. Resultatet har blitt en mørk, intens og svært gripende psykologisk thriller om stalking og alle de farene som lurer på internett. Zoe blir gradvis mer paranoid, og skjelver hvis en mann bare ser på henne. Stress forbundet med at noen er ute etter å ta deg, virker belastende på alle relasjoner. For hvem kan du stole på? Hvor godt kjenner du egentlig samboeren din, sjefen din eller til og med dine egne barn? Hvorfor er det lyder av fottrinn bak meg som forsøker å holde til mitt tempo? Og hva med mannen på toget - er det han som følger etter meg?
Boken har to meget sterke kvinnelige hovedrolleinnhavere. Kelly er tjenestekvinne i Britisk transportpoliti. Hun har en litt brokete forhistorie og forsøker å returnere til rollen hun ble tvunget til å forlate etter en krangel. Kelly har nylig hjulpet en dame som ble ranet på undergrunnen og prøver derfor etter beste evne å øke sikkerhets bevisstheten blant pendlerne. Når Zoe oppdager bildet av seg selv i avisen, tar hun kontakt med Kelly.
Mackintosh har en genial måte å skrildre sine karakterer på, om det så er den kriminelle eller offeret. Og hvordan hun introduserer oss for Kelly Swift, får meg til å krysse fingrene for at dette kan være starten på en serie med denne sprelske etterforskeren i førersetet.
"Jeg ser deg" er like skummel som tittelen antyder. Jeg kan garantere at du kommer til sitte på stolkanten fra første til siste side.
Alt i alt er dette en overraskende og velskrevet thriller, som absolutt kan anbefales.
Clare Mackintosh
Krim
384 sider
Oversatt av: Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2017
Det er fredag ettermiddag og rushtid i den overbefolkede London-undergrunnen. Mennesker på vei hjem fra jobb presser seg sammen for å få plass. En av disse er den førti år gamle tenåringsmoren Zoe Walker. Føttene hennes verker, hun er sliten og lei, og føler ubehaget med å sitte så nær fremmede. Det føles invaderende på komfortsonen. Hun kan kjenne lukten av sidemannens aftershave. Han har bena så langt fra hverandre at hun må vinkle bena sine til
siden. Undergrunnen gir Zoe en ekkel følelse; hun får ikke puste, selv om hun vet at det bare er innbilning.
Ved å rette oppmerksomheten mot The London Gazette, en avis hun tok med seg fra stativet ved billettkiosken på stasjonen, med den hensikt i å unngå øyekontakt med de andre pasasjerene, får Zoe øye på en annonse for datingsiden Finndenrette.com med et lite kornete bilde av en kvinne som får hjertet hennes til å stoppe. Zoe ser sitt eget ansikt stirre tilbake på henne.
Da hun viser annonsen til sin familie er de overbeviste om at kvinnen på bildet bare er en kvinne som ligner på Zoe, altså en dobbeltgjenger og en morsom tilfeldighet.
Hver dag ser hun en lignende annonse i avisen, hver dag med et bilde av en ny kvinne. Kan det virkelig være en tilfeldighet?
Da hun får rede på at en av de avbildede kvinnene har blitt ranet på undergrunnen, og en annen myrdet på vei hjem, kan Zoe ikke lenger la saken ligge. Med forvissning om at hun selv kan være i livsfare, endres den avvisende holdningen hun vanligvis har overfor andre pendlere på undergrunnen seg fundamentalt, til en panikk som er i ferd med å eskalere mot et nivå som vil gjøre henne fullstendig handlingslammet.
I mellomtiden har den tidligere detektiven Kelly Swift, som nå er degradert til transportpolitiet, satt seg inn i saken. Hun er ikke redd for å bryte noen regler for å beskytte sårbare kvinner og spore opp personen bak disse annonsene, selv om det kan koste henne en ny sjanse i politiet.
"Jeg ser deg" er en medrivende psykologisk thriller. Romanen byr på en fin blanding av politidrama, et mysterium, og en spenningshistorie. Og med tanke på forfatterens forrige bok, synes hun å ha funnet sin nisje, nemlig å skrive historier om helt vanlige kvinner som blir utsatt for stor fare.
Den tidvis så uutholdelige spenningen, bygger seg sakte men sikkert opp, og det er hele tiden et udefinerbart mørke som lurer mellom linjene. Resultatet har blitt en mørk, intens og svært gripende psykologisk thriller om stalking og alle de farene som lurer på internett. Zoe blir gradvis mer paranoid, og skjelver hvis en mann bare ser på henne. Stress forbundet med at noen er ute etter å ta deg, virker belastende på alle relasjoner. For hvem kan du stole på? Hvor godt kjenner du egentlig samboeren din, sjefen din eller til og med dine egne barn? Hvorfor er det lyder av fottrinn bak meg som forsøker å holde til mitt tempo? Og hva med mannen på toget - er det han som følger etter meg?
Boken har to meget sterke kvinnelige hovedrolleinnhavere. Kelly er tjenestekvinne i Britisk transportpoliti. Hun har en litt brokete forhistorie og forsøker å returnere til rollen hun ble tvunget til å forlate etter en krangel. Kelly har nylig hjulpet en dame som ble ranet på undergrunnen og prøver derfor etter beste evne å øke sikkerhets bevisstheten blant pendlerne. Når Zoe oppdager bildet av seg selv i avisen, tar hun kontakt med Kelly.
Mackintosh har en genial måte å skrildre sine karakterer på, om det så er den kriminelle eller offeret. Og hvordan hun introduserer oss for Kelly Swift, får meg til å krysse fingrene for at dette kan være starten på en serie med denne sprelske etterforskeren i førersetet.
"Jeg ser deg" er like skummel som tittelen antyder. Jeg kan garantere at du kommer til sitte på stolkanten fra første til siste side.
Alt i alt er dette en overraskende og velskrevet thriller, som absolutt kan anbefales.
torsdag 20. april 2017
"For evig" av Sarah Jio
For evig
Sarah Jio
Roman
288 sider
Oversatt av: Mari Johanne Müller
Cappelen Damm
2017
Sarah Jio har skrevet sju romaner som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 27 land. Seks av bøkene hennes er oversatt til norsk: "Frost i mai", "Huset på stranden", "Morgengry", "God natt, June", "Fioler i mars" og "For evig". Sarah Jio bor i Seattle sammen med sine tre små sønner og en golden retriever.
Kailey Crain har et god liv. Hun har en interessant jobb som jounalist i Seattle Herald og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. Han er dessuten en del av den velstående Winston familie, uten at det betyr så mye for Kailey.
Men Kaileys første kjærlighet, Cade McAllister, er aldri langt unna hennes tanker. Hun har nemlig alltid betraktet ham som sitt livs kjærlighet, og at de var ment for hverandre. Sjelefrender, hvis du tror på den slags ting. Men en dag, for flere år siden, forsvant han bare ut av livet hennes uten å etterlate seg et farvel eller eneste spor.
Så tenk deg hvor overrasket Kailey blir når hun går for å hjelpe en skjeggete, hjemløs mann, utenfor en fancy fransk restaurant som Ryan har tatt henne med til, og oppdager at det er Cade! Cade er smertelig mager, og de sktne, fillete klærne henger og slenger på kroppen hans. Men det verste av alt, er at han ikke kjenner henne igjen! Noe forferdelig må ha skjedd med ham og etterlatt ham i en tilstand av forvirring. Hun som har sørget over ham så lenge. Har han levd på gaten hele denne tiden?
Cade har ingen, selv ikke hans beste venn vil hjelpe, så det er opp til Kailey å finne ut hva som har skjedd og forsøke å hjelpe ham å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan.
Etter hvert som tiden går, innser Kailey at hun er nødt til å bestemme seg for hva - og hvem - hun vil ha.
Med "For evig" har Sarah Jio skrevet en tiltalende roman som er vanskelig å legge fra seg.
Jeg syntes at boken hadde et ganske så interessant premiss. Av og til ser vi uteliggere i våre daglige liv. Men hva ville du ha gjort dersom du dultet borti en hjemløs mann som viste seg å være en tidligere venn eller kanskje en tidligere kjæreste? Ville du ha hjulpet eller ignorert ham? Det er vanskelig å si. Prinsipielt liker jeg å tro at vi alle ville ha hjulpet denne personen, men realiteten kan være ganske så annerledes når den treffer deg som et slag midt i ansiktet.
Historien som fortelles er interessant og holder deg hele tiden på tå hev. Kailey er usikker på sine egne følelser overfor de to mennene i hennes liv. Cades forsvinning, samt årsaken til hans hjemløshet er et mysterium og noe av det som ivrig fikk meg til å fortsette lesingen.
Handlingsforløpet hopper frem og tilbake mellom nåtid, som i bokens tilfelle er i 2008, og fortid (1996-1998). Dette gir leserne mulighet til å lese om hvordan Cade og Kailey ble kjærester og gir et glimt av deres forhold gjennom de to årene forholdet varte før Cade forsvant. Tilbakeblikkene lar oss dessuten bevitne hvor full av livsglede, og levende Cade var, og selvfølgelig hvor høyt han og Kailey elsket hverandre.
Cades pulserende væremåte i disse scenene var svært så kontrastfulle med tanke på det skinnet av en mann som Kailey møter utenfor restauranten. I disse tilbakeblikkene får vi også rede på Cades store kjærlighet til musikken, og alle hans historier om legendariske musikere før de ble berømte. Han kunne eksempelvis fortelle hvilket vaskeri Nirvanas Kurt Cobain hadde vasket klærne sine i og hvordan bandmedlemmene i Pearl Jam møttes. Som jeg nevnte ovenfor, han var full av liv, og for øvrig litt av en mann i Seattle på den tiden, som president i sitt eget plateselskap (Element Records), som han hadde startet sammen med kameraten, James.
Kaileys forlovede Ryan, var også en god mann, men jeg følte at han i denne boken kjempet en kamp han var nødt til å tape. For hvordan kunne han, eller noen andre, i det hele tatt konkurrere med Cade fra Kaileys fortid?
Men "For evig" er mye mer enn bare en kjærlighetshistorie. Det er en historie som utfordrer følelsene og spør hvor mye du er villig til å ofre for å oppleve ekte kjærlighet.
Hvis jeg har noe å innvende mot denne romanen, er det at hovedpersonen Kailey, ikke helt viste den type karaktervekst som jeg hadde forventet, eller i det minste håpet på. Avslutningen derimot, tror jeg, de fleste med meg vil finne tilfredsstillende, selv om jeg kanskje hadde foretrukket å få noe mer ut av den.
Likevel er "For evig" en svært god bok, og en bok som vil fylle deg med varme følelser.
Sarah Jio
Roman
288 sider
Oversatt av: Mari Johanne Müller
Cappelen Damm
2017
Sarah Jio har skrevet sju romaner som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 27 land. Seks av bøkene hennes er oversatt til norsk: "Frost i mai", "Huset på stranden", "Morgengry", "God natt, June", "Fioler i mars" og "For evig". Sarah Jio bor i Seattle sammen med sine tre små sønner og en golden retriever.
Kailey Crain har et god liv. Hun har en interessant jobb som jounalist i Seattle Herald og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. Han er dessuten en del av den velstående Winston familie, uten at det betyr så mye for Kailey.
Men Kaileys første kjærlighet, Cade McAllister, er aldri langt unna hennes tanker. Hun har nemlig alltid betraktet ham som sitt livs kjærlighet, og at de var ment for hverandre. Sjelefrender, hvis du tror på den slags ting. Men en dag, for flere år siden, forsvant han bare ut av livet hennes uten å etterlate seg et farvel eller eneste spor.
Så tenk deg hvor overrasket Kailey blir når hun går for å hjelpe en skjeggete, hjemløs mann, utenfor en fancy fransk restaurant som Ryan har tatt henne med til, og oppdager at det er Cade! Cade er smertelig mager, og de sktne, fillete klærne henger og slenger på kroppen hans. Men det verste av alt, er at han ikke kjenner henne igjen! Noe forferdelig må ha skjedd med ham og etterlatt ham i en tilstand av forvirring. Hun som har sørget over ham så lenge. Har han levd på gaten hele denne tiden?
Cade har ingen, selv ikke hans beste venn vil hjelpe, så det er opp til Kailey å finne ut hva som har skjedd og forsøke å hjelpe ham å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan.
Etter hvert som tiden går, innser Kailey at hun er nødt til å bestemme seg for hva - og hvem - hun vil ha.
Med "For evig" har Sarah Jio skrevet en tiltalende roman som er vanskelig å legge fra seg.
Jeg syntes at boken hadde et ganske så interessant premiss. Av og til ser vi uteliggere i våre daglige liv. Men hva ville du ha gjort dersom du dultet borti en hjemløs mann som viste seg å være en tidligere venn eller kanskje en tidligere kjæreste? Ville du ha hjulpet eller ignorert ham? Det er vanskelig å si. Prinsipielt liker jeg å tro at vi alle ville ha hjulpet denne personen, men realiteten kan være ganske så annerledes når den treffer deg som et slag midt i ansiktet.
Historien som fortelles er interessant og holder deg hele tiden på tå hev. Kailey er usikker på sine egne følelser overfor de to mennene i hennes liv. Cades forsvinning, samt årsaken til hans hjemløshet er et mysterium og noe av det som ivrig fikk meg til å fortsette lesingen.
Handlingsforløpet hopper frem og tilbake mellom nåtid, som i bokens tilfelle er i 2008, og fortid (1996-1998). Dette gir leserne mulighet til å lese om hvordan Cade og Kailey ble kjærester og gir et glimt av deres forhold gjennom de to årene forholdet varte før Cade forsvant. Tilbakeblikkene lar oss dessuten bevitne hvor full av livsglede, og levende Cade var, og selvfølgelig hvor høyt han og Kailey elsket hverandre.
Cades pulserende væremåte i disse scenene var svært så kontrastfulle med tanke på det skinnet av en mann som Kailey møter utenfor restauranten. I disse tilbakeblikkene får vi også rede på Cades store kjærlighet til musikken, og alle hans historier om legendariske musikere før de ble berømte. Han kunne eksempelvis fortelle hvilket vaskeri Nirvanas Kurt Cobain hadde vasket klærne sine i og hvordan bandmedlemmene i Pearl Jam møttes. Som jeg nevnte ovenfor, han var full av liv, og for øvrig litt av en mann i Seattle på den tiden, som president i sitt eget plateselskap (Element Records), som han hadde startet sammen med kameraten, James.
Kaileys forlovede Ryan, var også en god mann, men jeg følte at han i denne boken kjempet en kamp han var nødt til å tape. For hvordan kunne han, eller noen andre, i det hele tatt konkurrere med Cade fra Kaileys fortid?
Men "For evig" er mye mer enn bare en kjærlighetshistorie. Det er en historie som utfordrer følelsene og spør hvor mye du er villig til å ofre for å oppleve ekte kjærlighet.
Hvis jeg har noe å innvende mot denne romanen, er det at hovedpersonen Kailey, ikke helt viste den type karaktervekst som jeg hadde forventet, eller i det minste håpet på. Avslutningen derimot, tror jeg, de fleste med meg vil finne tilfredsstillende, selv om jeg kanskje hadde foretrukket å få noe mer ut av den.
Likevel er "For evig" en svært god bok, og en bok som vil fylle deg med varme følelser.
"Paris er alltid en god idé" av Nicolas Barreau
Paris er alltid en god idé
Nicolas Barreau
Roman
272 sider
Oversatt av: Miriam Claire Lane
Cappelen Damm
2017
Med romanen "Kjærlighet på menyen" erobret Nicolas Barreau millioner av lesere. Den ble hans internasjonale gjennombrudd og er oversatt til 36 språk. Nå er forfatteren tilbake med en ny, sjarmerende roman fra Paris.
Til tross for morens vantro og skuffelse, har den tjueåtte år gamle Rosalie Laurent fulgt drømmene sine og åpnet en egenartet papirbutikk midt i hjertet av Paris bydelen Saint-Germain. Over inngangsdøren har hun hengt opp et håndmalt treskilt der det står LUNA LUNA med store, svungne bokstaver, og under, med litt mindre skrift står det Rosalies ønskekortbutikk. I butikken selger hun gavepapir, brevpapir, penner og fine kort til helt spesielle anledninger. Men de mest populære varene er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.
Rosalie vet ikke hvor mange av disse unike kortene hun har laget i løpet av de siste årene. Hittil har alle kundene vært fornøyde når de forlater butikken hennes, og hun håper at ønskene deres har nådd sine mål like sikkert som Cupidos
piler treffer de forelskedes hjerter. Men når det gjelder sine egne ønsker, har hun ikke vært like heldig.
Forholdet til kjæresten, den personlige treneren Rene Joubet, synes ikke å gå noe sted. Heldigvis har de hver sin leilighet og en god porsjon overbærenhet begge to. René er en positiv, livsglad fyr uten nevneverdige mørke sider. Imidlertid misliker han Rosalies kosthold, hennes kjærlighet til croissanter og hennes mangel på mosjon. Men de daglige croissantene og turene til parken med den lille valpen (som hun har gitt navnet William Morris) er en del av hennes regime og hun har ingen planer om å endre på det. Hun har dessuten et ampert forhold til sin velstående mor. Moren har aldri slått seg helt til ro med at Rosalie ikke har valgt et fornuftig yrke. Eller at hun ikke i det minste har giftet seg med en fremadstormende ung (eller gjerne også eldre) mann.
Hvert år på bursdagen sin drar Rosalie til Eiffeltårnet med et selvlaget kort for å ønske seg noe. Hun går opp de 704 trinnene til andre avsats, før hun med bankende hjerte lar kortet med ønsket dale mot bakken.
Det er et uskyldig lite ritual, men det gir tilværelsen form, hjelper henne å holde orden på kaoset i livet og å beholde overblikket.
Når kortet flagrer av sted, lukker Rosalie øynene et lite sekund og ser for seg at ønsket blir virkelighet. Men så langt har ingen av ønskene hennes gått i oppfyllelse.
Derimot begynner det virkelig å skje ting i Rosalies liv, dagen da en eldre herre snubler inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.
Ting kunne ikke ha gått bedre, inntil noen måneder senere, da den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormer inn i butikken hennes og beskylder dem for for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie.
I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.
"Paris er alltid en god idé" forteller en fengslende og romantisk historie med en subtil undertone av mystikk.
Dette er en skikkelig feel good-bok som vil sjarmere mange lesere. Språket er godt, lettflytende og lettleselig. Handlingen fenger fra første side, og selv om man etter hvert kan gjette seg til hvilken retning den sannsynligvis vil bevege seg i, er det likevel noen vendinger og overraskelser underveis.
Karakterene er alle skildret på ypperlig vis, fra den amerikanske professoren Robert Sherman (som fulgte sin lidenskap snarere enn å ta over farens velrenommerte advokatfirma), til Rosalies lille valp William Morris, til Max Marchais. De har alle sine distintive personligheter og individualitet.
"Paris er alltid en god idé" er en nydelig, omgjengelig roman som jeg lykkelig tilbrakte et par dager med. Med sine flotte karakterer og sjarmerende omgivelser, er dette en roman som definitivt er verdt å lese!
Nicolas Barreau
Roman
272 sider
Oversatt av: Miriam Claire Lane
Cappelen Damm
2017
Med romanen "Kjærlighet på menyen" erobret Nicolas Barreau millioner av lesere. Den ble hans internasjonale gjennombrudd og er oversatt til 36 språk. Nå er forfatteren tilbake med en ny, sjarmerende roman fra Paris.
Til tross for morens vantro og skuffelse, har den tjueåtte år gamle Rosalie Laurent fulgt drømmene sine og åpnet en egenartet papirbutikk midt i hjertet av Paris bydelen Saint-Germain. Over inngangsdøren har hun hengt opp et håndmalt treskilt der det står LUNA LUNA med store, svungne bokstaver, og under, med litt mindre skrift står det Rosalies ønskekortbutikk. I butikken selger hun gavepapir, brevpapir, penner og fine kort til helt spesielle anledninger. Men de mest populære varene er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.
Rosalie vet ikke hvor mange av disse unike kortene hun har laget i løpet av de siste årene. Hittil har alle kundene vært fornøyde når de forlater butikken hennes, og hun håper at ønskene deres har nådd sine mål like sikkert som Cupidos
piler treffer de forelskedes hjerter. Men når det gjelder sine egne ønsker, har hun ikke vært like heldig.
Forholdet til kjæresten, den personlige treneren Rene Joubet, synes ikke å gå noe sted. Heldigvis har de hver sin leilighet og en god porsjon overbærenhet begge to. René er en positiv, livsglad fyr uten nevneverdige mørke sider. Imidlertid misliker han Rosalies kosthold, hennes kjærlighet til croissanter og hennes mangel på mosjon. Men de daglige croissantene og turene til parken med den lille valpen (som hun har gitt navnet William Morris) er en del av hennes regime og hun har ingen planer om å endre på det. Hun har dessuten et ampert forhold til sin velstående mor. Moren har aldri slått seg helt til ro med at Rosalie ikke har valgt et fornuftig yrke. Eller at hun ikke i det minste har giftet seg med en fremadstormende ung (eller gjerne også eldre) mann.
Hvert år på bursdagen sin drar Rosalie til Eiffeltårnet med et selvlaget kort for å ønske seg noe. Hun går opp de 704 trinnene til andre avsats, før hun med bankende hjerte lar kortet med ønsket dale mot bakken.
Det er et uskyldig lite ritual, men det gir tilværelsen form, hjelper henne å holde orden på kaoset i livet og å beholde overblikket.
Når kortet flagrer av sted, lukker Rosalie øynene et lite sekund og ser for seg at ønsket blir virkelighet. Men så langt har ingen av ønskene hennes gått i oppfyllelse.
Derimot begynner det virkelig å skje ting i Rosalies liv, dagen da en eldre herre snubler inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.
Ting kunne ikke ha gått bedre, inntil noen måneder senere, da den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormer inn i butikken hennes og beskylder dem for for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie.
I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.
"Paris er alltid en god idé" forteller en fengslende og romantisk historie med en subtil undertone av mystikk.
Dette er en skikkelig feel good-bok som vil sjarmere mange lesere. Språket er godt, lettflytende og lettleselig. Handlingen fenger fra første side, og selv om man etter hvert kan gjette seg til hvilken retning den sannsynligvis vil bevege seg i, er det likevel noen vendinger og overraskelser underveis.
Karakterene er alle skildret på ypperlig vis, fra den amerikanske professoren Robert Sherman (som fulgte sin lidenskap snarere enn å ta over farens velrenommerte advokatfirma), til Rosalies lille valp William Morris, til Max Marchais. De har alle sine distintive personligheter og individualitet.
"Paris er alltid en god idé" er en nydelig, omgjengelig roman som jeg lykkelig tilbrakte et par dager med. Med sine flotte karakterer og sjarmerende omgivelser, er dette en roman som definitivt er verdt å lese!
søndag 9. april 2017
"Ensom ulv" av Jodi Picoult
Ensom ulv
Jodi Picoult
Roman
425 sider
Oversatt av Sissel Busk
Cappelen Damm
2014
Jodi Picoult (f. 1966) har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og tre barn.
Luke Warren kjører sin sytten år gamle datter, Cara, hjem fra en fest da han skrenser for å unngå å treffe en hjort og mister kontrollen over bilen. Cara våkner opp til lukten av bensin og innser at hun ikke kan bruke den høyre armen. Hun ser at faren er bevisstløs og klarer å dra ham ut av bilen før den bryter ut i flammer. Ambulansepersonellet hyller Caras tapperhet og oppfinnsomhet, og forteller henne at hun har reddet farens liv.
Men Luke har pådratt seg en alvorlig hjerneskade, med en usikker prognose, som gjør ham bevisstløs. Hans ekskone, Georgie, tar straks kontakt med deres eldste barn, Edward, og får ham til å vende hjem fra Thailand hvor han de siste seks årene har bodd og undervist i engelsk. Edward forlot hjemmet plutselig, uten å ta farvel, og har siden den gang
ikke hatt noe kontakt med faren.
Som naturverner har Lukes livsverk vært å studere, observere og stelle ulver. Han var så glad i arbeidet at han til og med tilbragte to år borte fra sin familie, og levde sammen med en flokk ville ulver i de kanadiske skogene, selv om flere fagfolk mente at han aldri ville komme tilbake i live. Da Luke kom tilbake, skrev han selvbiografien "Ensom ulv".
Kort tid etter, ble han også alene pappa. Belastningen ved hans fravær og smerten av å alltid bli satt til side i Lukes liv, resulterte i at Georgie skilte seg fra ham. Datteren Cara derimot, ble boende hos faren, og har siden fungert som hans økonomiplanlegger, assistent og husmor. Georgie giftet seg på nytt med advokaten Joe Ng, og er nå en forholdsvis nybakt tvillingmamma.
Etter en uke på sykehuset, uten forbedring i farens tilstand, gir legene beskjed om at Luke etter all sannsynlighet aldri vil gjøre noen betydelige fremskritt mot bedring grunnet de omfattende skadene. På grunn av blødning og hevelse, har de allerede vært tvunget til å foreta operativ fjerning av en blodpropp i tinningbeinslappen, samt den fremre delen av tinningbeinslappen i Lukes hjerne. Dersom Luke i det hele tatt skulle gjenvinne bevisstheten, vil han definitivt ha hukommelsestap, men legene kan ikke forutsi hvilke minner som vil være borte. Og selv om han skulle våkne opp fra koma, vil han etter deres mening aldri være i stand til å kunne klare seg selv - han vil ikke klare å puste ved egen hjelp og vil dermed være totalt prisgitt andre menneskers hjelp.
Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Derfor mener han at legene skal avslutte den livreddende medisinske behandlingen og sørge for at farens levedyktige organer kan doneres bort. Men Cara stritter imot den idéen, og minnes hvordan faren aldri ville gi opp noen fortapte ulvevalper, og matet dem annenhver time slik at de skulle overleve. Hun er sikker på at han med tiden, på mirakuløst vis, vil bli bedre, på lik linje med flere tilfeller som hun har lest om.
Dermed ender de to søsknene i retten hvor farens skjebne skal avgjøres. Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?
"Ensom ulv" er en velskrevet og tankevekkende roman fra Jodi Picoult.
Jeg synes ikke hun skuffer med tanke på hvordan hun behandler den sensitive tematikken. For hvem skal egentlig ha rett til å snakke på våre vegne og ta beslutninger som vedrører medisinsk behandling når vi ikke er i stand til å ta disse selv? Og hvilke faktorer bør i så fall tas i betraktning, både når det gjelder valget av en beslutningstaker og vurderingen av hvorvidt han eller hun er kapabel til å ta de rette avgjørelsene?
Karakterene i boken er sterke og deres motivasjon synes å være troverdig, for det meste. Selv Lukes fascinasjon for ulver, som har gått på bekostning av familie og det sosiale livet, evnet å fange min
sympati.
Fra Caras perspektiv, beskrives Luke som en god far, vel å merke når han er hjemme. Derimot hadde jeg ønsket litt mer informasjon om hvorfor Lukes ekteskap med Georgie gikk i oppløsning, utover den åpenbare belastningen hun opplevde når han ikke var til stede.
I denne boken er det ingen helter eller skurker. Bare en splittet familie der hver og en, på sitt eget vis, bærer på sår og smerter.
Til syvende og sist gjør Picoult en fremragende jobb med å skildre kompleksiteten i både problemer og følelser, en familie må hanskes med vedrørende beslutningsprosesser knyttet til å avslutte livsforlengende behandling.
I "Ensom ulv" gir Picoult leserne et følsomt innblikk i denne problemstillingen, sett fra ulike vinkler, uten å bli hverken belærende eller dømmende. Dessuten inkluderer hun noen overraskende vendinger som får oss til å gjette utfallet helt frem til siste side, uten å vike unna selve historien, slik at den får en god og rasjonell konklusjon, selv om kanskje ikke alle vil være enige. Det viktigste er dog at romanen gir leserne innsikt i denne tematikken, og en mulighet til å reflektere over den.
Med troverdige og empatiske karakterer, en skarp og realistisk dialog, og et grundig research-arbeide, er "Ensom ulv" ikke noe annet enn en milepæl av en bok fra Jodi Picoult.
"Ensom ulv" er en virkelig god roman, til tross for den dystre tematikken. Romanen er godt skrevet, man opplever historien fra både Caras side og fra Edwards side. En flott og tankevekkende roman. Kan varmt anbefales til alle som ønsker å lese en roman som gir stoff til ettertanke. Bravo!
Jodi Picoult
Roman
425 sider
Oversatt av Sissel Busk
Cappelen Damm
2014
Jodi Picoult (f. 1966) har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og tre barn.
Luke Warren kjører sin sytten år gamle datter, Cara, hjem fra en fest da han skrenser for å unngå å treffe en hjort og mister kontrollen over bilen. Cara våkner opp til lukten av bensin og innser at hun ikke kan bruke den høyre armen. Hun ser at faren er bevisstløs og klarer å dra ham ut av bilen før den bryter ut i flammer. Ambulansepersonellet hyller Caras tapperhet og oppfinnsomhet, og forteller henne at hun har reddet farens liv.
Men Luke har pådratt seg en alvorlig hjerneskade, med en usikker prognose, som gjør ham bevisstløs. Hans ekskone, Georgie, tar straks kontakt med deres eldste barn, Edward, og får ham til å vende hjem fra Thailand hvor han de siste seks årene har bodd og undervist i engelsk. Edward forlot hjemmet plutselig, uten å ta farvel, og har siden den gang
ikke hatt noe kontakt med faren.
Som naturverner har Lukes livsverk vært å studere, observere og stelle ulver. Han var så glad i arbeidet at han til og med tilbragte to år borte fra sin familie, og levde sammen med en flokk ville ulver i de kanadiske skogene, selv om flere fagfolk mente at han aldri ville komme tilbake i live. Da Luke kom tilbake, skrev han selvbiografien "Ensom ulv".
Kort tid etter, ble han også alene pappa. Belastningen ved hans fravær og smerten av å alltid bli satt til side i Lukes liv, resulterte i at Georgie skilte seg fra ham. Datteren Cara derimot, ble boende hos faren, og har siden fungert som hans økonomiplanlegger, assistent og husmor. Georgie giftet seg på nytt med advokaten Joe Ng, og er nå en forholdsvis nybakt tvillingmamma.
Etter en uke på sykehuset, uten forbedring i farens tilstand, gir legene beskjed om at Luke etter all sannsynlighet aldri vil gjøre noen betydelige fremskritt mot bedring grunnet de omfattende skadene. På grunn av blødning og hevelse, har de allerede vært tvunget til å foreta operativ fjerning av en blodpropp i tinningbeinslappen, samt den fremre delen av tinningbeinslappen i Lukes hjerne. Dersom Luke i det hele tatt skulle gjenvinne bevisstheten, vil han definitivt ha hukommelsestap, men legene kan ikke forutsi hvilke minner som vil være borte. Og selv om han skulle våkne opp fra koma, vil han etter deres mening aldri være i stand til å kunne klare seg selv - han vil ikke klare å puste ved egen hjelp og vil dermed være totalt prisgitt andre menneskers hjelp.
Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Derfor mener han at legene skal avslutte den livreddende medisinske behandlingen og sørge for at farens levedyktige organer kan doneres bort. Men Cara stritter imot den idéen, og minnes hvordan faren aldri ville gi opp noen fortapte ulvevalper, og matet dem annenhver time slik at de skulle overleve. Hun er sikker på at han med tiden, på mirakuløst vis, vil bli bedre, på lik linje med flere tilfeller som hun har lest om.
Dermed ender de to søsknene i retten hvor farens skjebne skal avgjøres. Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?
"Ensom ulv" er en velskrevet og tankevekkende roman fra Jodi Picoult.
Jeg synes ikke hun skuffer med tanke på hvordan hun behandler den sensitive tematikken. For hvem skal egentlig ha rett til å snakke på våre vegne og ta beslutninger som vedrører medisinsk behandling når vi ikke er i stand til å ta disse selv? Og hvilke faktorer bør i så fall tas i betraktning, både når det gjelder valget av en beslutningstaker og vurderingen av hvorvidt han eller hun er kapabel til å ta de rette avgjørelsene?
Karakterene i boken er sterke og deres motivasjon synes å være troverdig, for det meste. Selv Lukes fascinasjon for ulver, som har gått på bekostning av familie og det sosiale livet, evnet å fange min
sympati.
Fra Caras perspektiv, beskrives Luke som en god far, vel å merke når han er hjemme. Derimot hadde jeg ønsket litt mer informasjon om hvorfor Lukes ekteskap med Georgie gikk i oppløsning, utover den åpenbare belastningen hun opplevde når han ikke var til stede.
I denne boken er det ingen helter eller skurker. Bare en splittet familie der hver og en, på sitt eget vis, bærer på sår og smerter.
Til syvende og sist gjør Picoult en fremragende jobb med å skildre kompleksiteten i både problemer og følelser, en familie må hanskes med vedrørende beslutningsprosesser knyttet til å avslutte livsforlengende behandling.
I "Ensom ulv" gir Picoult leserne et følsomt innblikk i denne problemstillingen, sett fra ulike vinkler, uten å bli hverken belærende eller dømmende. Dessuten inkluderer hun noen overraskende vendinger som får oss til å gjette utfallet helt frem til siste side, uten å vike unna selve historien, slik at den får en god og rasjonell konklusjon, selv om kanskje ikke alle vil være enige. Det viktigste er dog at romanen gir leserne innsikt i denne tematikken, og en mulighet til å reflektere over den.
Med troverdige og empatiske karakterer, en skarp og realistisk dialog, og et grundig research-arbeide, er "Ensom ulv" ikke noe annet enn en milepæl av en bok fra Jodi Picoult.
"Ensom ulv" er en virkelig god roman, til tross for den dystre tematikken. Romanen er godt skrevet, man opplever historien fra både Caras side og fra Edwards side. En flott og tankevekkende roman. Kan varmt anbefales til alle som ønsker å lese en roman som gir stoff til ettertanke. Bravo!
fredag 7. april 2017
"Skyggesøsteren " av Lucinda Riley
Skyggesøsteren
Lucinda Riley
Roman
590 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017
Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel.
"Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.
Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.
Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.
"Skyggesøsteren" er den tredje boken i Lucinda Rileys storslåtte serie "De Syv Søstre".
Etter adoptivfarens død, står hver og en av D'Apliése-søstrene igjen med et spor og koordinater som vil avsløre deres biologiske opphav, hvis de velger å forfølge det.
"Skyggesøsteren" forteller historien om den tredje eldste søsteren, den syvogtyve år gamle Star, og kan leses helt uavhengig av de andre bøkene i serien.
Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe.
Det har vært tøft for Star å håndtere adoptivfaren Pa Salts død. Etter å ha bestemt seg for å forfølge ledetrådene han har etterlatt henne i en konvolutt, ender hun opp i et gammelt antikvariat i London, hvor koordinatene har ført henne. Dette blir starten på en helt ny tilværelse. Star er nemlig en uhelbredelig bokorm (hun har en grad i engelsk litteratur og en drøm om å bli forfatter), og det å være i denne bokhandelen blant utallige sjeldne bøker gjør noe med henne og den sorgen hun bærer på. Hun utvikler også et spesielt vennskap med eieren, den litt eksentriske Orlando Forbes, som hun etter hvert åpner seg opp for, og avslører den virkelige grunnen til hvorfor hun har oppsøkt nettopp denne bokhandelen.
Orlando er litt nølende til å begynne med, men bestemmer seg til slutt for å hjelpe Star, og inviterer henne med til sin familie i Kent, hvor Star lærer mer om sitt opphav. Ved hjelp av Orlandos bror, Mouse, får Star kjennskap til historien om den sta og uavhengige Flora MacNichol som hundre år tidligere vokste opp i Cumbria, England. Flora var en meget uselvisk dame som ofte satte sin egen families behov fremfor sine egne. Dette kommer tydelig frem i en beslutning, da hun må velge mellom familien og sin store kjærlighet i livet. Men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London, hvor hun får innpass i den Edwardianske sosieteten, og omsider blir tatt under vingene til ingen ringere enn en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.
Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers og glemmer snart alt om tid og sted. "Skyggesøsteren" er ikke noe unntak. Nok en gang ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og var godt underholdt hele veien igjennom bokens 590 sider.
Romanen er fylt med romantikk, intriger, familiefeider og britisk aristokrati.
Og i likhet med de to foregående bøkene i serien, er handlingen også denne gangen lagt til to tidsepoker; fortid og nåtid. Jeg må si at jeg liker romaner som denne, der handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid. Det gir meg en helt annen type leseopplevelse, enn hvis historien hadde hatt en mer konvensjonell og linær struktur.
Min favoritt del av historien, og for øvrig den delen som jeg nesten alltid foretrekker hver gang jeg leser en bok der handlingen beveger seg over to tidsepoker, er den delen som er lagt til fortiden, som også var tilfellet med "Skyggesøsteren". Jeg likte nemlig svært godt å lese om den Edwardianske tiden, og jeg syntes det var interessant at noen av karakterene i boken var reelle historiske personer, som f.eks. Alice Keppel.
Karakterene er dessuten svært autentiske og man føler, at man kjenner dem. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Især Star kommer man tett på.
"Skyggesøsteren" er en veldig tykk bok, men den føles aldri for lang. Dels fordi boken er delt i to handlingsforløp og dels fordi språket er så utrolig flott og lettleselig. For språket er som alltid hos Lucinda Riley, lett og flytende og ikke én eneste av de 590 sidene føles for mye.
Det er ingen tvil om at Riley også viser stor dyktighet i måten hun bringer de to historiene i boken til liv. Og hun nøster trådene i de to handlingsforløpene sammen på en glimrende, men subtil måte.
Jeg håper den neste boken i serien er like god som denne, som jeg synes er minst like god, om ikke bedre enn de to første bøkene, jeg gleder meg i hvert fall til å lese den.
Mitt eneste problem med De Syv Søstre-serien er at bøkene i den ikke blir utgitt raskt nok!
Lucinda Riley
Roman
590 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017
Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel.
"Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.
Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.
Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.
"Skyggesøsteren" er den tredje boken i Lucinda Rileys storslåtte serie "De Syv Søstre".
Etter adoptivfarens død, står hver og en av D'Apliése-søstrene igjen med et spor og koordinater som vil avsløre deres biologiske opphav, hvis de velger å forfølge det.
"Skyggesøsteren" forteller historien om den tredje eldste søsteren, den syvogtyve år gamle Star, og kan leses helt uavhengig av de andre bøkene i serien.
Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe.
Det har vært tøft for Star å håndtere adoptivfaren Pa Salts død. Etter å ha bestemt seg for å forfølge ledetrådene han har etterlatt henne i en konvolutt, ender hun opp i et gammelt antikvariat i London, hvor koordinatene har ført henne. Dette blir starten på en helt ny tilværelse. Star er nemlig en uhelbredelig bokorm (hun har en grad i engelsk litteratur og en drøm om å bli forfatter), og det å være i denne bokhandelen blant utallige sjeldne bøker gjør noe med henne og den sorgen hun bærer på. Hun utvikler også et spesielt vennskap med eieren, den litt eksentriske Orlando Forbes, som hun etter hvert åpner seg opp for, og avslører den virkelige grunnen til hvorfor hun har oppsøkt nettopp denne bokhandelen.
Orlando er litt nølende til å begynne med, men bestemmer seg til slutt for å hjelpe Star, og inviterer henne med til sin familie i Kent, hvor Star lærer mer om sitt opphav. Ved hjelp av Orlandos bror, Mouse, får Star kjennskap til historien om den sta og uavhengige Flora MacNichol som hundre år tidligere vokste opp i Cumbria, England. Flora var en meget uselvisk dame som ofte satte sin egen families behov fremfor sine egne. Dette kommer tydelig frem i en beslutning, da hun må velge mellom familien og sin store kjærlighet i livet. Men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London, hvor hun får innpass i den Edwardianske sosieteten, og omsider blir tatt under vingene til ingen ringere enn en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.
Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers og glemmer snart alt om tid og sted. "Skyggesøsteren" er ikke noe unntak. Nok en gang ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og var godt underholdt hele veien igjennom bokens 590 sider.
Romanen er fylt med romantikk, intriger, familiefeider og britisk aristokrati.
Og i likhet med de to foregående bøkene i serien, er handlingen også denne gangen lagt til to tidsepoker; fortid og nåtid. Jeg må si at jeg liker romaner som denne, der handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid. Det gir meg en helt annen type leseopplevelse, enn hvis historien hadde hatt en mer konvensjonell og linær struktur.
Min favoritt del av historien, og for øvrig den delen som jeg nesten alltid foretrekker hver gang jeg leser en bok der handlingen beveger seg over to tidsepoker, er den delen som er lagt til fortiden, som også var tilfellet med "Skyggesøsteren". Jeg likte nemlig svært godt å lese om den Edwardianske tiden, og jeg syntes det var interessant at noen av karakterene i boken var reelle historiske personer, som f.eks. Alice Keppel.
Karakterene er dessuten svært autentiske og man føler, at man kjenner dem. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Især Star kommer man tett på.
"Skyggesøsteren" er en veldig tykk bok, men den føles aldri for lang. Dels fordi boken er delt i to handlingsforløp og dels fordi språket er så utrolig flott og lettleselig. For språket er som alltid hos Lucinda Riley, lett og flytende og ikke én eneste av de 590 sidene føles for mye.
Det er ingen tvil om at Riley også viser stor dyktighet i måten hun bringer de to historiene i boken til liv. Og hun nøster trådene i de to handlingsforløpene sammen på en glimrende, men subtil måte.
Jeg håper den neste boken i serien er like god som denne, som jeg synes er minst like god, om ikke bedre enn de to første bøkene, jeg gleder meg i hvert fall til å lese den.
Mitt eneste problem med De Syv Søstre-serien er at bøkene i den ikke blir utgitt raskt nok!
"Visning" av Sofie Sarenbrant
Visning
Sofie Sarenbrant
Krim
351 sider
Oversatt av: Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2017
Sofie Sarenbrant (1978) er en svensk forfatter, journalist og fotograf. Sarenbrant hatt stor framgang som forfatter de siste årene, og "Visning "er solgt til 10 land og i mer enn 1 million eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.
Familien Göransson skal selge villaen sin som ligger i en av Stockholms mest attraktive forsteder, idylliske Bromma.
Morgenen etter en visning finner den seks år gamle datteren Astrid pappaen sin, den førtini år gamle Hans Göransson, brutalt drept i gjesterommet. Drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver, en Global forskjærskniv, men det er ingenting som tyder på at det har vært et innbrudd i huset. Astrid forteller at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten. Har hun bare fantasert, drømt eller kan det ha vært noen fra visningen som har gjemt seg i huset etter visningen?
Kriminalinspektør Emma Sköld blir satt til å etterforske saken. Hun tror at avdødes enke Cornelia kan stå bak drapet, og flere avsløringer styrker den teorien.
Cornelia og ektemannen var nemlig i ferd med å skille seg og selge huset. Ikke bare hadde han mishandlet henne fysisk og psykisk, men hun kunne også ha et økonomisk motiv for å forårsake hans død.
Samtidig med at politiet finkjemmer åstedet, drar Cornelia og Astrid hjem til Astrids venn Anton og hans familie. Moren i familien, Josefine, som for øvrig er Emmas søster, er dessuten et viktig vitne på hva som egentlig har foregått hjemme hos familien Göransson.
Verken Emma eller hennes kolleger ved drapsavsnittet får det enkelt. Et hus som har blitt lagt ut for salg er et særdeles komplisert åsted der mange mennesker har befunnet seg, og med stor sannsynlighet også har rørt på ulike ting.
Men da flere drap rammer familier som har visning i det ellers så fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det som egentlig foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?
Dessuten blir Emma Sköld dratt lenger inn i saken enn hun på forhånd hadde tenkt. Ikke bare har hennes egen søster Josefine, et vennskapsforhold til Cornelia, Emma er også kjæreste med en av de involverte eiendomsmeglerne, Kristoffer. Perfekt for oss lesere med sansen for det mer intrikate, men faktisk også for den arbeidsnarkomane Emma. I tillegg har hun nylig blitt gravid, og befinner seg midt i den første kvalmen og hemmeligholdsfasen. Dette påvirker henne mer enn hun ønsker å innrømme, og kollegene synes å være bekymret for henne.
Foruten det, har ikke Emmas ekskjæreste Hugo helt klart å glemme henne. Han er overbevist om at Emma fortsatt tilhører ham. Hans grenseløse sjalusi får ham til å delta på Kristoffers husvisninger, der Hugo gjør sitt beste for å forhindre et salg.
Med "Visning" har Sofie Sarenbrant skrudd en effektiv krim sammen. Romanen er en skikkelig pageturner, hvor spenningen holder til aller siste side, og hvor avslutningen rommer et element av overraskelse.
En av bokens styrker, er at karakterene føles ekte ut. Sarenbrant er nærmere bestemt meget dyktig til å skildre relasjoner, og hun bygger troverdige og klare kontaktnett. Hverdags trivialiteter og mas blandes med angst og plutselig død. Noen relasjoner gnager som kroniske sår, andre derimot blomstrer og blir sterkere, i tillegg er det forhold som bare pågår i fantasien. En annen styrke er selve drivet. Aldri blir historien som fortelles kjedelig.
Handlingforløpet finner sted i løpet av én uke om senvinteren. Hovedrolleinnehaveren, kriminalinspektør Emma Sköld, står på tå hev igjennom hele boken og blir tidvis hemmet av komplikasjoner knyttet til svangerskapet. Tanken på den kommende babyen gjør henne derimot lykkelig. Forholdet til kjæresten synes i hovedsak å være godt, men det har også latt seg formørke av ekskjæresten Hugo.
Jeg liker så definitivt Sarenbrants måte å skrive på. Språket hennes er skarpt og direkte, og de korte kapitlene oppfordrer hele tiden til videre lesning.
"Visning" er en nervepirrende og spennende krim jeg trygt kan anbefale videre.
Sofie Sarenbrant
Krim
351 sider
Oversatt av: Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2017
Sofie Sarenbrant (1978) er en svensk forfatter, journalist og fotograf. Sarenbrant hatt stor framgang som forfatter de siste årene, og "Visning "er solgt til 10 land og i mer enn 1 million eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.
Familien Göransson skal selge villaen sin som ligger i en av Stockholms mest attraktive forsteder, idylliske Bromma.
Morgenen etter en visning finner den seks år gamle datteren Astrid pappaen sin, den førtini år gamle Hans Göransson, brutalt drept i gjesterommet. Drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver, en Global forskjærskniv, men det er ingenting som tyder på at det har vært et innbrudd i huset. Astrid forteller at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten. Har hun bare fantasert, drømt eller kan det ha vært noen fra visningen som har gjemt seg i huset etter visningen?
Kriminalinspektør Emma Sköld blir satt til å etterforske saken. Hun tror at avdødes enke Cornelia kan stå bak drapet, og flere avsløringer styrker den teorien.
Cornelia og ektemannen var nemlig i ferd med å skille seg og selge huset. Ikke bare hadde han mishandlet henne fysisk og psykisk, men hun kunne også ha et økonomisk motiv for å forårsake hans død.
Samtidig med at politiet finkjemmer åstedet, drar Cornelia og Astrid hjem til Astrids venn Anton og hans familie. Moren i familien, Josefine, som for øvrig er Emmas søster, er dessuten et viktig vitne på hva som egentlig har foregått hjemme hos familien Göransson.
Verken Emma eller hennes kolleger ved drapsavsnittet får det enkelt. Et hus som har blitt lagt ut for salg er et særdeles komplisert åsted der mange mennesker har befunnet seg, og med stor sannsynlighet også har rørt på ulike ting.
Men da flere drap rammer familier som har visning i det ellers så fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det som egentlig foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?
Dessuten blir Emma Sköld dratt lenger inn i saken enn hun på forhånd hadde tenkt. Ikke bare har hennes egen søster Josefine, et vennskapsforhold til Cornelia, Emma er også kjæreste med en av de involverte eiendomsmeglerne, Kristoffer. Perfekt for oss lesere med sansen for det mer intrikate, men faktisk også for den arbeidsnarkomane Emma. I tillegg har hun nylig blitt gravid, og befinner seg midt i den første kvalmen og hemmeligholdsfasen. Dette påvirker henne mer enn hun ønsker å innrømme, og kollegene synes å være bekymret for henne.
Foruten det, har ikke Emmas ekskjæreste Hugo helt klart å glemme henne. Han er overbevist om at Emma fortsatt tilhører ham. Hans grenseløse sjalusi får ham til å delta på Kristoffers husvisninger, der Hugo gjør sitt beste for å forhindre et salg.
Med "Visning" har Sofie Sarenbrant skrudd en effektiv krim sammen. Romanen er en skikkelig pageturner, hvor spenningen holder til aller siste side, og hvor avslutningen rommer et element av overraskelse.
En av bokens styrker, er at karakterene føles ekte ut. Sarenbrant er nærmere bestemt meget dyktig til å skildre relasjoner, og hun bygger troverdige og klare kontaktnett. Hverdags trivialiteter og mas blandes med angst og plutselig død. Noen relasjoner gnager som kroniske sår, andre derimot blomstrer og blir sterkere, i tillegg er det forhold som bare pågår i fantasien. En annen styrke er selve drivet. Aldri blir historien som fortelles kjedelig.
Handlingforløpet finner sted i løpet av én uke om senvinteren. Hovedrolleinnehaveren, kriminalinspektør Emma Sköld, står på tå hev igjennom hele boken og blir tidvis hemmet av komplikasjoner knyttet til svangerskapet. Tanken på den kommende babyen gjør henne derimot lykkelig. Forholdet til kjæresten synes i hovedsak å være godt, men det har også latt seg formørke av ekskjæresten Hugo.
Jeg liker så definitivt Sarenbrants måte å skrive på. Språket hennes er skarpt og direkte, og de korte kapitlene oppfordrer hele tiden til videre lesning.
"Visning" er en nervepirrende og spennende krim jeg trygt kan anbefale videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)