Kjære datter
Elizabeth Little
Thriller
Oversatt av Geir Uthaug
416 sider
Cappelen Damm
2015
Elizabeth Little er født og oppvokst i St. Louis og har studert ved Harvard. Hun er publisert i bl.a. New York Times og Wall Street Journal og har utgitt to sakprosabøker. Hun bor i Los Angeles med familien sin.
"Kjære datter" var en av de mest omtalte krimdebutene som utkom i USA i 2014, og har fått strålende mottakelse. Bare det at en anerkjent krimforfatter som Tana French hyller en krimdebutant er grunn nok til å plukke opp denne originale og velskrevne krimmen som blir beskrevet som det friskeste pustet krimlitteraturen har fått siden "Gone Girl" ("Flink pike").
Dette er kanskje ikke så rart. Det er nemlig visse likhetstrekk mellom de to bøkene, i og med at historien sees gjennom øynene til en subjektiv og langt i fra feilfri forteller, som det er vanskelig å komme ordentlig under huden på. "Kjære datter" er også en thriller, og den besitter uventede vendinger helt frem til siste side.
"Kjære datter" handler om den rike og bortskjemte California jenta Jane Jenkins. Hun er oppvokst med en berømt mor, den sveitsisk-amerikanske filantropen Marion Elsinger.
De siste ti årene har Jane sittet i fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i drapet på moren.
Med hjelp fra sin advokat Noah Washington, og fordi noen av sakens beviser har blitt manipulert, løslates hun.
Tilsynelatende har Jane til hensikt å starte et nytt liv i Chicago, men det blir snart klart at hun har en helt annen agenda, nemlig å få greie på om det var hun selv eller noen andre som drepte moren.
Jane skaffer seg en ny identitet og drar avgårde til en liten by i Sør-Dakota, hvor hun tror at svarene på de spørsmålene hun har vil befinne seg. Men når hun møter den fargerike lokalbefolkningen der, inkludert en barsk politimann med navn Leohun, får hun vite mer enn hun på forhånd hadde regnet med.
"Kjære Datter" er godt skrevet bok. Det er en solid og dramatisk thriller som innehar sterke kvinneskikkelser og skarpe dialoger, kombinert med et usedvalig modig plott. Det er en bok der selve settingen er minst like viktig som karakterene. Atmosfæren føles både tykk og forførende, og alle mørke hemmeligheter som er begravet seks fot under bakken, har det bedre om de får ligge der uforstyrret.
Historien som fortelles er fartsfylt og engasjerende. Den er også smart ispedd medieoppslag og utskrifter av intervjuer.
Karakterene er imponerende skildret (også de sekundære) med både dybde og substans.
Hovedpersonen, Jane, er en ganske så fascinerende karakter. Hun er en kjendis kjent for vill festing og utagerende oppførsel, stadig forfulgt av paparazzier. Et stort inntak av alkohol og narkotika har gjort hennes nattlige eskapader til et diffust minne om morgenene, og hun kan i hvert fall ikke huske det som skjedde den natten moren døde.
Sannheten er at hun og moren ikke kom overens, men kunne hun virkelig ha drept henne av den årsak? Selv tror hun ikke det, men å bevise sin egen uskyld synes å være en helt annen historie, særlig med tanke på at fingeravtrykkene hennes ble funnet på åstedet. Dessuten ble DNA-et hennes funnet under morens negler, for ikke å snakke om at navnet hennes var skrevet med morens blod på gulvet ved siden av der som morens lik lå.
Jane selv mener at hun er blitt gjort urett mot, men nekter likevel å være et offer.
Hun er dessuten modig, tidvis taktløs, frekk og egoistisk.
Men er hun egentlig modig, eller er hun bare hensynsløs og dum?
En ting er uansett sikkert, Janie er en svært underholdende karakter, og jeg hadde det morsomt da jeg forsøkte å få innpass i hodet hennes med et ønske om å lære henne bedre å kjenne.
"Kjære datter" er utvilsomt en smart bok. I seg selv er det kanskje ikke en veldig original historie som fortelles, og på mange måter er det en klassisk "whodunnit" fortelling. Men boken er skrevet med en slik kløkt og begeistring at man ikke kan unngå å bli involvert i hvert eneste steg på veien.
Historiens konklusjon synes forøvrig å være godt gjennomtenkt, kanskje litt vag på noen detaljer, men likevel mer enn tilfredsstillende.
Totalt sett er "Kjære datter" en meget god og anbefalelsesverdig bok. Den er både fengslende og intens, og ikke minst vanskelig å legge i fra seg.
tirsdag 30. juni 2015
mandag 29. juni 2015
"Reisen til øya" av Elin Hilderbrand
Reisen til øya
Elin Hilderbrand
Roman
495 sider
Oversatt til norsk av Helene Limås
Apropos forlag
2015
Elin Hilderbrand bor i dag på øya Nantucket i USA med mann og tre barn. Hun vokste opp i Collegeville, Pennsylvania, og reiste en del før hun bosatte seg på Nantucket. Handlingen i hennes siste fem romaner utspiller seg her.
"Reisen til øya" er en varm og tankevekkende bok om mot til å sette grenser, og grenseløs kjærlighet.
Meredith Delinn er i sitt femtiende år. Hun har tilbrakt de fleste av dem som rikmannsfrue, reist verden rundt, seilt i yachter, spist ved noen av verdens mest berømte restauranter, og funnet behag i ting folk flest aldri vil kunne unne seg. Det vil si, Meredith har gjort alt dette. Nå er hun en kvinne på rømmen, og har dratt så langt avgårde som mulig fra det livet hun levde med en kjeltring av en ektemann som har blitt tatt for milliardsvindel.
Constance (eller Connie) Flute og Meredith har vært bestevenninner siden barndommen. Merediths første kjærlighet var
Toby, Connies bror. De var en gang nesten som søstre å betrakte. Nå har Connie latt Meredith få skjule seg i sommerhuset hennes som ligger ved stranden på øya Nantucket, i Massachusetts.
Connie sørger fortsatt over ektemannens dødsfall to og et halvt år tidligere, så vel som den resulterende fremmedgjøringen fra datteren som hun ikke har snakket med siden begravelsen.
Meredith og Connie vokste opp sammen, de gikk på skole sammen og var bestevenninner, men har ikke snakket sammen på tre år etter en krangel. Til tross for dette, finner de fort tilbake til hverandre igjen, og det på et tidspunkt da de begge har et desperat behov for en venninne. Og etter hvert som sommeren går, og de begge får brukt litt tid på å hele sine respektive sår, gjenoppbygges det neglsijerte vennskapet.
"Reisen til øya" er en fengslende bok, og omtaler tematikk som kjærlighet, vennskap, hjertesorg og tap.
Handlingsforløpet beveger seg fra fortid til nåtid og beskriver karakterenes forhistorie, og hvordan de har blitt formet til å bli den personen de er i dag.
Jeg ble høyst involvert i de ulike karakterene, hvor de fleste av dem hadde tilhørt en stor vennekrets siden skoledagene.
Selve historien stiller spørsmål. Hvor godt kjenner du egentlig de som du mener står deg nær? Forhåpentlig gjør du det, men historien vil definitivt få deg til å grunne over emnet.
Jeg likte også hvordan boken viste at en person kan re-starte sitt liv, selv om det i utgangspunktet virker umulig. Den viste også at et vennskap kan tåle mye.
På mange måter er dette den perfekte sommer boken. Den er godt skrevet, har flotte miljøbeskrivelser, ufullkomne men troverdige karakterer, og en underholdende historie. Historien har dessuten sine morsomme øyeblikk, samtidig som at den berører noen mer alvorlige tema.
"Reisen til øya" forteller hovedsakelig en historie om to karakterer - like lite feilfrie som de er til å bli glade i - inn i en vakker, provoserende handling om relasjoner og egenkjærlighet. Og når man legger til den nydelige skildringen av øya Nantucket, samt historiens emosjonelle kompleksitet, er jeg sikker på at "Reisen til øya" vil bli en umiddelbar favoritt blant mange lesere denne sommeren.
Elin Hilderbrand
Roman
495 sider
Oversatt til norsk av Helene Limås
Apropos forlag
2015
Elin Hilderbrand bor i dag på øya Nantucket i USA med mann og tre barn. Hun vokste opp i Collegeville, Pennsylvania, og reiste en del før hun bosatte seg på Nantucket. Handlingen i hennes siste fem romaner utspiller seg her.
"Reisen til øya" er en varm og tankevekkende bok om mot til å sette grenser, og grenseløs kjærlighet.
Meredith Delinn er i sitt femtiende år. Hun har tilbrakt de fleste av dem som rikmannsfrue, reist verden rundt, seilt i yachter, spist ved noen av verdens mest berømte restauranter, og funnet behag i ting folk flest aldri vil kunne unne seg. Det vil si, Meredith har gjort alt dette. Nå er hun en kvinne på rømmen, og har dratt så langt avgårde som mulig fra det livet hun levde med en kjeltring av en ektemann som har blitt tatt for milliardsvindel.
Constance (eller Connie) Flute og Meredith har vært bestevenninner siden barndommen. Merediths første kjærlighet var
Toby, Connies bror. De var en gang nesten som søstre å betrakte. Nå har Connie latt Meredith få skjule seg i sommerhuset hennes som ligger ved stranden på øya Nantucket, i Massachusetts.
Connie sørger fortsatt over ektemannens dødsfall to og et halvt år tidligere, så vel som den resulterende fremmedgjøringen fra datteren som hun ikke har snakket med siden begravelsen.
Meredith og Connie vokste opp sammen, de gikk på skole sammen og var bestevenninner, men har ikke snakket sammen på tre år etter en krangel. Til tross for dette, finner de fort tilbake til hverandre igjen, og det på et tidspunkt da de begge har et desperat behov for en venninne. Og etter hvert som sommeren går, og de begge får brukt litt tid på å hele sine respektive sår, gjenoppbygges det neglsijerte vennskapet.
"Reisen til øya" er en fengslende bok, og omtaler tematikk som kjærlighet, vennskap, hjertesorg og tap.
Handlingsforløpet beveger seg fra fortid til nåtid og beskriver karakterenes forhistorie, og hvordan de har blitt formet til å bli den personen de er i dag.
Jeg ble høyst involvert i de ulike karakterene, hvor de fleste av dem hadde tilhørt en stor vennekrets siden skoledagene.
Selve historien stiller spørsmål. Hvor godt kjenner du egentlig de som du mener står deg nær? Forhåpentlig gjør du det, men historien vil definitivt få deg til å grunne over emnet.
Jeg likte også hvordan boken viste at en person kan re-starte sitt liv, selv om det i utgangspunktet virker umulig. Den viste også at et vennskap kan tåle mye.
På mange måter er dette den perfekte sommer boken. Den er godt skrevet, har flotte miljøbeskrivelser, ufullkomne men troverdige karakterer, og en underholdende historie. Historien har dessuten sine morsomme øyeblikk, samtidig som at den berører noen mer alvorlige tema.
"Reisen til øya" forteller hovedsakelig en historie om to karakterer - like lite feilfrie som de er til å bli glade i - inn i en vakker, provoserende handling om relasjoner og egenkjærlighet. Og når man legger til den nydelige skildringen av øya Nantucket, samt historiens emosjonelle kompleksitet, er jeg sikker på at "Reisen til øya" vil bli en umiddelbar favoritt blant mange lesere denne sommeren.
søndag 28. juni 2015
"Magnolia" av Wendy Wax
Magnolia
Wendy Wax
Roman
462 sider
Oversatt av Helene Ring Teppan
Apropos forlag
2015
Wendy Wax jobbet som programleder i både tv og radio før hun begynte å skrive bøker. Hun bor i Atlanta, USA, med mann og to barn.
"Magnolia" forteller en varm historie om å ta livet i en ny retning og om å utfordre egne fordommer.
Den 41 år gamle Vivien Armstrong Gray har tilbrakt mesteparten av sitt liv med å skape seg en suksessfull karriere innenfor den undersøkende journalistikken. Men dette faller i grus da hun blir skutt i baken mens hun er på jobb, og hele nasjonen får servert den delikate episoden på nyhetene. Som om denne ydmykelsen ikke var nok, får Vivien også vite at hun er gravid, arbeidsløs, og svært hormonell. Kanskje dette er med på å forklare hvorfor hun takker ja til en mindre tiltalende jobb i avisen The Weekly Encounter som forstadsspaltist hjemme i Georgia, noe hun bare kan klare å skrive under et pseudonym.
Hun reiser fra den lille leiligheten sin i New York, og drar motvillig sørover for å oppleve det forstadsaktige livet gjennom sin søster Melanies øyne, som forøvrig er enke.
Omgitt av varebiler, kakesalg og fotball-mødre, innser Vivien snarlig at det er mye hun kan skrive om i den nye spalten. Søsterens dansestudio, Magnolia Ballroom, blir hennes dekke der hun blir kjent med det lokale livet, samtidig med at hun utgir seg for å være en ekstra dansepartner.
I tillegg sliter Vivien med graviditeten og hvordan hun skal fortelle Stone, barnets far, at han skal bli pappa. Stone er en krigskorrespondent og befinner seg utenlands i et fiendtlig krigsterritorium, der han konstant er i fare, og rapporterer om ekstreme situasjoner. Hun synes aldri å finne det rette øyeblikket å røpe de gode nyhetene til ham. Vil hun noen gang få muligheten til det?
Uventet gjør Viviens lille undercover-stunt henne svært tilfreds, i og med at vennskapet med søsteren utvikles, og en ekte relasjon mellom dem blomster frem.
Og mens hun blir bedre kjent med sine langvarige forsømte røtter, begynner Vivien dessuten i all hemmelighet å etterforske svigerbroren J.J.s død.
Kanskje det tilsynelatende kjedelige A4-livet livet på bygda ikke er så ille likevel...
"Magnolia" er en fantastisk bok som berører tematikk som familiedynamikk og relasjoner.
Historien den forteller er fascinerende, tilsynelatende realistisk og innehar interessante, flerdimensjonale karakterer.
Persongalleriet er også av det intrikate slaget, der hver og en har sin egen historie.
Boken handler primært om familieforhold, hemmeligheter og livet generelt.
Noe av det jeg likte spesielt godt med den, var å lese om endringene i hovedpersonen Viviens liv. Fra begynnelsen av ville hun ikke annet enn å være en ambisiøs journalist. Hun utviklet seg etter hvert til å bli en kvinne med en sterk forkjærlighet for familien og de enkle, små tingene som gir livet glede.
Jeg må innrømme, at jeg er spesielt glad i bøker som på et positivt vis kan tilføre meg noe.
Det interessante med denne boken var i så måte hvordan karakterene taklet uønskede situasjoner, virkningen det hadde på andre, og hvorledes de måtte forholde seg til livet på et nytt vis.
"Magnolia" kunne faktisk ha vært en av de forutsigbare feel-good bøkene, men forfatteren Wendy Wax har en helt unik evne til å snu enhver setning og trekke meg, som leser, til seg på.
Hun skriver også meget godt og behersker både bruken av humor, dybde og innsikt.
"Magnolia" er en hjertevarm bok, som jeg med glede vil anbefale andre.
Jeg ser definitivt frem til å høre mer fra denne forfatteren.
Wendy Wax
Roman
462 sider
Oversatt av Helene Ring Teppan
Apropos forlag
2015
Wendy Wax jobbet som programleder i både tv og radio før hun begynte å skrive bøker. Hun bor i Atlanta, USA, med mann og to barn.
"Magnolia" forteller en varm historie om å ta livet i en ny retning og om å utfordre egne fordommer.
Den 41 år gamle Vivien Armstrong Gray har tilbrakt mesteparten av sitt liv med å skape seg en suksessfull karriere innenfor den undersøkende journalistikken. Men dette faller i grus da hun blir skutt i baken mens hun er på jobb, og hele nasjonen får servert den delikate episoden på nyhetene. Som om denne ydmykelsen ikke var nok, får Vivien også vite at hun er gravid, arbeidsløs, og svært hormonell. Kanskje dette er med på å forklare hvorfor hun takker ja til en mindre tiltalende jobb i avisen The Weekly Encounter som forstadsspaltist hjemme i Georgia, noe hun bare kan klare å skrive under et pseudonym.
Hun reiser fra den lille leiligheten sin i New York, og drar motvillig sørover for å oppleve det forstadsaktige livet gjennom sin søster Melanies øyne, som forøvrig er enke.
Omgitt av varebiler, kakesalg og fotball-mødre, innser Vivien snarlig at det er mye hun kan skrive om i den nye spalten. Søsterens dansestudio, Magnolia Ballroom, blir hennes dekke der hun blir kjent med det lokale livet, samtidig med at hun utgir seg for å være en ekstra dansepartner.
I tillegg sliter Vivien med graviditeten og hvordan hun skal fortelle Stone, barnets far, at han skal bli pappa. Stone er en krigskorrespondent og befinner seg utenlands i et fiendtlig krigsterritorium, der han konstant er i fare, og rapporterer om ekstreme situasjoner. Hun synes aldri å finne det rette øyeblikket å røpe de gode nyhetene til ham. Vil hun noen gang få muligheten til det?
Uventet gjør Viviens lille undercover-stunt henne svært tilfreds, i og med at vennskapet med søsteren utvikles, og en ekte relasjon mellom dem blomster frem.
Og mens hun blir bedre kjent med sine langvarige forsømte røtter, begynner Vivien dessuten i all hemmelighet å etterforske svigerbroren J.J.s død.
Kanskje det tilsynelatende kjedelige A4-livet livet på bygda ikke er så ille likevel...
"Magnolia" er en fantastisk bok som berører tematikk som familiedynamikk og relasjoner.
Historien den forteller er fascinerende, tilsynelatende realistisk og innehar interessante, flerdimensjonale karakterer.
Persongalleriet er også av det intrikate slaget, der hver og en har sin egen historie.
Boken handler primært om familieforhold, hemmeligheter og livet generelt.
Noe av det jeg likte spesielt godt med den, var å lese om endringene i hovedpersonen Viviens liv. Fra begynnelsen av ville hun ikke annet enn å være en ambisiøs journalist. Hun utviklet seg etter hvert til å bli en kvinne med en sterk forkjærlighet for familien og de enkle, små tingene som gir livet glede.
Jeg må innrømme, at jeg er spesielt glad i bøker som på et positivt vis kan tilføre meg noe.
Det interessante med denne boken var i så måte hvordan karakterene taklet uønskede situasjoner, virkningen det hadde på andre, og hvorledes de måtte forholde seg til livet på et nytt vis.
"Magnolia" kunne faktisk ha vært en av de forutsigbare feel-good bøkene, men forfatteren Wendy Wax har en helt unik evne til å snu enhver setning og trekke meg, som leser, til seg på.
Hun skriver også meget godt og behersker både bruken av humor, dybde og innsikt.
"Magnolia" er en hjertevarm bok, som jeg med glede vil anbefale andre.
Jeg ser definitivt frem til å høre mer fra denne forfatteren.
fredag 26. juni 2015
"Skjelettets vei" av Val McDermid
Skjelettets vei
Val McDermid
Krim
352 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2015
Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist, nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes bestselgende krimromaner er blitt oversatt til 40 språk, og har solgt over 10 millioner eksemplarer. Forfatteren har vunnet mange internasjonale priser, inkludert The Gold Dagger for årets beste kriminalroman, utdelt av Crime Writers' Assosiation, og LA Times Book of the Year Award. I 2010 mottok hun den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.
Et skjelett med et kulehull i kraniet blir funnet skjult i et teglsteinsgulv på toppen av den nedlagte John Drummond School i Edinburgh. Til å begynne med, mistenkes det å stamme fra en utøver i den ulovlige sporten friklatring (dvs. å klatre i bygninger som om de nærmest var fjellvegger). Men kriminalsjef Karen Piries cold case-team knytter snarlig dette skjelettet til Dimitar Petrovic, en 47 år gammel tidligere kroatisk rådgiver i krigsforbrytelser for FN og kjæresten til Maggie Blake, en professor ved universitetet i Oxford.
Etter hvert blir det via DNA-analyser stadfestet at Petrovic døde åtte år tidligere. Han hadde ingen åpenbare forbindelser til Edinburgh, men han var en viktig figur i Balkan-krigene på 1990-tallet. Han hadde bl.a. vært en høytstående offiser i den kroatiske hæren, spesialrådgiver/etterretningsspesialist for NATO-styrkene i Bosnia og senere rådgiver for FN i Kosovo. Da krigen endelig var over flyttet han til Oxford for å bo sammen med sin britiske kjæreste, en akademisk autoritet i Balkan-studier. De to hadde truffet hverandre i Dubrovnik, da hun underviste ved universitetet der, i feministisk geopolitikk.
Senere får vi vite at Blake aldri har kommet over Petrovic. Hun hevder også at han forlot henne og returnerte hjem til Kroatia, for mer enn åtte år siden.
I mellom tiden, forsøker to medlemmer av den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag å spore opp Petrovic (de vet ikke at han er død), samtidig med at de håper å få vite hvem det er som tar livet av mennesker som er anklaget for krigsforbrytelser før de formelt har blitt tiltalt for det.
"Skjelettes vei" er en svært overbevisende og spennende bok.
Uten å være altfor grafisk i fortellerstilen, skriver forfatteren om grusomhetene i den serbisk-kroatiske krigen på 90-tallet, inkludert folkemordet og personlige svik.
Professor Blakes minner fra krigen, som hun skrev ned i en (for henne) høyt verdsatt bok, går i dybden når det gjelder de personlige kostnadene ved en krig og hvilke effekter de har på en nasjon.
"Skjelettets vei" er følsomt skrevet. Den er informativ, vakkert og forferdelig skildret. Massegraver, gjengvoldtatte kvinner, drepte barn og graver tildekket av døde dyr i et forsøk på å forvirre kadaverhundene, kontrasten mellom nattehimmelens skjønnhet som er opplyst av krigens ødeleggende branner og nedbombede bygninger i Dubrovnik, er noe av det som skildres. Ingenting av dette er vakkert, men jeg synes at forfatteren beskriver disse grusomhetene på et usedvanlig ærlig vis.
Humor, satire, sinne, sannferdighet og en oppmerksomhet på detaljer gjør denne boken, ikke bare til en særdeles god krim, men også til en sosial kommentar, en hyllest til de modige og uselviske feministene som infiltrerte Balkan i et forsøk på å hjelpe og utdanne regionens vanlige mennesker, og en sårt tiltrengt påminnelse om kompleksiteten i krig og hvordan mennesker handler og ter seg under slike brutale forhold.
"Skjelettes vei" er en meget gripende bok, med en mangetrådet historie om vold og dom som tidvis fremkaller grøsninger. Til tross for noen veldig skremmende og urovekkende detaljer om overgrepene på Balkan, er dette en blanding av krim og en historietime, og på samme tid svært underholdende.
Boken har dessuten flotte og troverdige karakterer.
Samlet sett er "Skjelettes vei" ikke noe annet enn en strålende bok, og faktisk noe av det beste jeg har lest innenfor krim-sjangeren.
Val McDermid
Krim
352 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2015
Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist, nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes bestselgende krimromaner er blitt oversatt til 40 språk, og har solgt over 10 millioner eksemplarer. Forfatteren har vunnet mange internasjonale priser, inkludert The Gold Dagger for årets beste kriminalroman, utdelt av Crime Writers' Assosiation, og LA Times Book of the Year Award. I 2010 mottok hun den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.
Et skjelett med et kulehull i kraniet blir funnet skjult i et teglsteinsgulv på toppen av den nedlagte John Drummond School i Edinburgh. Til å begynne med, mistenkes det å stamme fra en utøver i den ulovlige sporten friklatring (dvs. å klatre i bygninger som om de nærmest var fjellvegger). Men kriminalsjef Karen Piries cold case-team knytter snarlig dette skjelettet til Dimitar Petrovic, en 47 år gammel tidligere kroatisk rådgiver i krigsforbrytelser for FN og kjæresten til Maggie Blake, en professor ved universitetet i Oxford.
Etter hvert blir det via DNA-analyser stadfestet at Petrovic døde åtte år tidligere. Han hadde ingen åpenbare forbindelser til Edinburgh, men han var en viktig figur i Balkan-krigene på 1990-tallet. Han hadde bl.a. vært en høytstående offiser i den kroatiske hæren, spesialrådgiver/etterretningsspesialist for NATO-styrkene i Bosnia og senere rådgiver for FN i Kosovo. Da krigen endelig var over flyttet han til Oxford for å bo sammen med sin britiske kjæreste, en akademisk autoritet i Balkan-studier. De to hadde truffet hverandre i Dubrovnik, da hun underviste ved universitetet der, i feministisk geopolitikk.
Senere får vi vite at Blake aldri har kommet over Petrovic. Hun hevder også at han forlot henne og returnerte hjem til Kroatia, for mer enn åtte år siden.
I mellom tiden, forsøker to medlemmer av den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag å spore opp Petrovic (de vet ikke at han er død), samtidig med at de håper å få vite hvem det er som tar livet av mennesker som er anklaget for krigsforbrytelser før de formelt har blitt tiltalt for det.
"Skjelettes vei" er en svært overbevisende og spennende bok.
Uten å være altfor grafisk i fortellerstilen, skriver forfatteren om grusomhetene i den serbisk-kroatiske krigen på 90-tallet, inkludert folkemordet og personlige svik.
Professor Blakes minner fra krigen, som hun skrev ned i en (for henne) høyt verdsatt bok, går i dybden når det gjelder de personlige kostnadene ved en krig og hvilke effekter de har på en nasjon.
"Skjelettets vei" er følsomt skrevet. Den er informativ, vakkert og forferdelig skildret. Massegraver, gjengvoldtatte kvinner, drepte barn og graver tildekket av døde dyr i et forsøk på å forvirre kadaverhundene, kontrasten mellom nattehimmelens skjønnhet som er opplyst av krigens ødeleggende branner og nedbombede bygninger i Dubrovnik, er noe av det som skildres. Ingenting av dette er vakkert, men jeg synes at forfatteren beskriver disse grusomhetene på et usedvanlig ærlig vis.
Humor, satire, sinne, sannferdighet og en oppmerksomhet på detaljer gjør denne boken, ikke bare til en særdeles god krim, men også til en sosial kommentar, en hyllest til de modige og uselviske feministene som infiltrerte Balkan i et forsøk på å hjelpe og utdanne regionens vanlige mennesker, og en sårt tiltrengt påminnelse om kompleksiteten i krig og hvordan mennesker handler og ter seg under slike brutale forhold.
"Skjelettes vei" er en meget gripende bok, med en mangetrådet historie om vold og dom som tidvis fremkaller grøsninger. Til tross for noen veldig skremmende og urovekkende detaljer om overgrepene på Balkan, er dette en blanding av krim og en historietime, og på samme tid svært underholdende.
Boken har dessuten flotte og troverdige karakterer.
Samlet sett er "Skjelettes vei" ikke noe annet enn en strålende bok, og faktisk noe av det beste jeg har lest innenfor krim-sjangeren.
torsdag 25. juni 2015
"Merket for livet" av Emelie Schepp
Merket for livet
Emelie Schepp
Krim
416 sider
Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Emelie Schepp (f. 1979) er oppvokst i Motala, men bor utenfor Norrköping med mann og to barn. Hun har arbeidet mange år som prosjektleder i reklamebransjen. Emelie er aktiv på sosiale medier og er en populær blogger.
"Merket for livet" er hennes debutbok og første bok i serien om Jana Berzelius. Boken har allerede solgt over 65 000 eksemplarer i Sverige.
Jana Berzelius er en vellykket jurist. Men hun husker ingenting fra sin barndom. Og hva betyr den tatoveringen hun har i nakken? Når fikk hun den?
Historien som blir fortalt begynner med at avdelingslederen for Migrationsverket i Norrköping, Hans Juhlén, blir drept. Ved første øyekast virker det ikke å være noe spesielt med dette drapet, men det tar ikke lang tid før det viser seg
å være nettopp det. Og etterfølgende finner flere drap sted.
Samtidig med at drapssakene etterforskes, følger en parallell handling, hvor vi igjennom en ung jentes erfaringer får kjennskap til noe som umiddelbart kan minne om menneskesmugling.
Disse to handlingsforløpene krysser hverandre etter hvert som historien skrider frem.
Politiets etterforskning er godt skildret og den virker forholdsvis realistisk. Når det likevel er et lite forbehold, skydes det at bokens hovedperson Jana Berzelius, en statsadvokat som bistår politiet med å etterforske drapssakene, foretar seg ting, som kanskje ikke virker helt realistisk, men som til gjengjeld er svært spennende.
Men alt ser helt håpløst ut for politiet, som også har problemer med finne årsaken til at Hans Juhlén ble tatt av dage. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.
Og jo mer Jana Berzelius graver seg ned i etterforskningen, jo flere minner dukker det opp fra hennes egen barndom.
Emilie Schepp har skrevet en særdeles god bok som ikke bare retter søkelyset på mordetterforskning, men også på skyggene fra fortiden.
Historien er drivende godt skrevet, og spenningskurven er jevnt stigende, med enkelte bratte kurver.
Bokens tittel "Merket for livet" har for øvrig flere betydninger. Som omslaget viser, er det bokstavelig talt snakk om en tatovering, men symbolsk har tittelen i sterk grad også noe å gjøre med hvordan forferdelige opplevelser kan merke et menneske.
Karakterene er dessuten godt beskrevet. Hovedpersonen Jana Berzelius har en ganske kaotisk bakgrunn, men har likevel evnet å skape seg en suksessfull karriere. Noen av hennes handlinger tenderer til den tvilsomme sorten, men imidlertid kunne jeg ikke unngå å sympatisere med henne. I mine øyne fremsto hun definitivt som en skarp person.
De andre etterforskerne derimot virket litt mer stereotype.
Politifolkene, etterforskningsleder Gunnar Öhrn og etterforskerne; kriminalbetjent Henrik Levin og kriminalinspektør Maria (Mia) Bolander, opptrådde likevel på en troverdig måte i etterforskningen, med alt det rommet av undersøkelser på drapssteder, arrestasjoner og forhør. Vi får også følge dem i hjemmene og får vite om samlivsproblemer, barn, problemer med privatøkonomi osv.
Emelie Schepp har med "Merket for livet" skrevet en krim som er spennende, skremmende og absolutt verdt å lese.
Emelie Schepp
Krim
416 sider
Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Emelie Schepp (f. 1979) er oppvokst i Motala, men bor utenfor Norrköping med mann og to barn. Hun har arbeidet mange år som prosjektleder i reklamebransjen. Emelie er aktiv på sosiale medier og er en populær blogger.
"Merket for livet" er hennes debutbok og første bok i serien om Jana Berzelius. Boken har allerede solgt over 65 000 eksemplarer i Sverige.
Jana Berzelius er en vellykket jurist. Men hun husker ingenting fra sin barndom. Og hva betyr den tatoveringen hun har i nakken? Når fikk hun den?
Historien som blir fortalt begynner med at avdelingslederen for Migrationsverket i Norrköping, Hans Juhlén, blir drept. Ved første øyekast virker det ikke å være noe spesielt med dette drapet, men det tar ikke lang tid før det viser seg
å være nettopp det. Og etterfølgende finner flere drap sted.
Samtidig med at drapssakene etterforskes, følger en parallell handling, hvor vi igjennom en ung jentes erfaringer får kjennskap til noe som umiddelbart kan minne om menneskesmugling.
Disse to handlingsforløpene krysser hverandre etter hvert som historien skrider frem.
Politiets etterforskning er godt skildret og den virker forholdsvis realistisk. Når det likevel er et lite forbehold, skydes det at bokens hovedperson Jana Berzelius, en statsadvokat som bistår politiet med å etterforske drapssakene, foretar seg ting, som kanskje ikke virker helt realistisk, men som til gjengjeld er svært spennende.
Men alt ser helt håpløst ut for politiet, som også har problemer med finne årsaken til at Hans Juhlén ble tatt av dage. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.
Og jo mer Jana Berzelius graver seg ned i etterforskningen, jo flere minner dukker det opp fra hennes egen barndom.
Emilie Schepp har skrevet en særdeles god bok som ikke bare retter søkelyset på mordetterforskning, men også på skyggene fra fortiden.
Historien er drivende godt skrevet, og spenningskurven er jevnt stigende, med enkelte bratte kurver.
Bokens tittel "Merket for livet" har for øvrig flere betydninger. Som omslaget viser, er det bokstavelig talt snakk om en tatovering, men symbolsk har tittelen i sterk grad også noe å gjøre med hvordan forferdelige opplevelser kan merke et menneske.
Karakterene er dessuten godt beskrevet. Hovedpersonen Jana Berzelius har en ganske kaotisk bakgrunn, men har likevel evnet å skape seg en suksessfull karriere. Noen av hennes handlinger tenderer til den tvilsomme sorten, men imidlertid kunne jeg ikke unngå å sympatisere med henne. I mine øyne fremsto hun definitivt som en skarp person.
De andre etterforskerne derimot virket litt mer stereotype.
Politifolkene, etterforskningsleder Gunnar Öhrn og etterforskerne; kriminalbetjent Henrik Levin og kriminalinspektør Maria (Mia) Bolander, opptrådde likevel på en troverdig måte i etterforskningen, med alt det rommet av undersøkelser på drapssteder, arrestasjoner og forhør. Vi får også følge dem i hjemmene og får vite om samlivsproblemer, barn, problemer med privatøkonomi osv.
Emelie Schepp har med "Merket for livet" skrevet en krim som er spennende, skremmende og absolutt verdt å lese.
onsdag 24. juni 2015
"Den fortapte sønn" av Danielle Steel
Den fortapte sønn
Danielle Steel
Roman
349 sider
Oversatt av Kjersti Løvaas
Schibsted
2015
Danielle Steel (f. 14. august 1947) vokste opp i Frankrike og USA, gikk på franske skoler og studerte ved New York University og Parsons Designskole. Hun har skrevet over 130 bøker (romaner, faktabøker, diktsamlinger og barnebøker). Bøkene hennes er utgitt i 69 land og på utrolige 43 språk, og er solgt i til sammen 800 millioner eksemplarer.
Danielle Steel har ni barn, og bor både i San Francisco og i Paris. Hun har fått flere priser for sitt forfatterskap. Nylig ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.
Danielle Steel har en solid utdannelse innen PR og reklamevirksomhet, men hun tok snart skrittet over i forfatternes rekker. Det er ikke sjelden at hun skriver på en roman og leser korrektur på den andre! Når hun først er godt i gang med et prosjekt, er det ikke uvanlig at hun sitter klistret til sin gamle Olympia skrivemaskin i atten til tyve timer i strekk.
Danielle Steel er sterkt engasjert i velferdsarbeid og spesielt opptatt av at barn skal få en bedre verden å vokse opp i.
Danielle Steel er dessuten en mester til å holde leseren i sitt grep, og historiene griper tak fra første side med slik varme og styrke at de er vanskelige å legge fra seg.
Da Peter McDowell mister jobben som kapitalforvalter i en investeringsbank på Wall Street, er han ikke klar over at ekteskapet hans også vil være over bare noen dager senere.
Etter et mislykket jobbintervju i Boston, bestemmer Peter seg for å flytte til hytta ved sjøen i Ware, i Massachusetts, som foreldrene etterlot ham da de døde. Men dette betyr også at han vil møte på tvillingbroren som han har vært fremmedgjort fra i mange år.
Overraskende går gjenforeningen svært bra, møtet er varmt og ekte, og Peter ser seg villig til å reflektere over den oppfatningen at broren Michael kan ha forandret seg.
Tvillingbroren, Michael McDowell, er en populær småbylege, en hengiven familiefar og en respektert samfunnsstøtte. Bare Peter vet hvordan tvillingbroren i årevis manipulerte foreldrene deres og til slutt lyktes med å drive Peter bort fra familien.
Michaels kone, Maggie, har vært sengeliggende og tilsynelatende nær døden helt siden en ulykke da hun var i 20-årene. Michael er hennes lege og omsorgsperson, og holder henne bedøvet i hjemmets andre etasje mens han nærmest har et ekteskapelig forhold til sin 16 år gamle datter, Lisa. Sønnen Bill, som heller aldri har kommet noe særlig godt overens med faren, studerer i London.
Men da Peter senere leser morens dagbøker, trenger mistanken seg på. Hvem er egentlig tvillingen hans? Er fasaden ekte, eller ligger det noe forferdelig begravd i fortiden?
Selv om Danielle Steel kanskje ikke er mest kjent for å ha skrevet svært krevende prosa, har hun også skrevet bøker om en rekke alvorlige tema. "Den fortapte sønn" føyer seg inn i den sistnevnte kategorien.
Dette er nemlig en gripende bok, fylt med komplekse og lagdelte karakterer, og den berører tematikk som familiehemmeligheter, frelse og forløsning.
Med "Den fortapte sønn" har Danielle Steel skrevet en lettlest bok, men i stedet for å være en typisk kjærlighetshistorie fra den øvre middelklassen, som hun er viden kjent for, er dette en historie som fokuserer på to brødre som har vært på kant med hverandre hele livet til tross for at de er tvillinger. Dog kan hennes varemerke merkes gjennom hele boken.
Peter og Michael er to kontrasterende karakterer, noe som er med på å skape en særdeles interessant dynamikk.
Da han var yngre ble Peter stemplet som den dårlige sønnen, som alltid var i trøbbel og som konstant skapte hjertesorg for sine foreldre. Michael derimot var den gode sønnen, som ikke kunne gjøre noe galt i foreldrenes øyne.
Disse rollene vedvarte i senere år med Michael, den perfekte sønnen, som ble værende på hjemstedet og fortsatte familiearven ved å overta farens medisinske praksis, mens Peter, den villfarne sønnen, dro avgårde for å søke lykken og sjelden kom hjem for å besøke familien.
Handlingsforløpet var godt, selv om jeg tidvis hadde en god idé om hvordan det hele ville ende. Likevel var det noen vendinger som kom uventet.
Historien er forholdsvis trist, og den innehar mange tragiske hendelser og liv, men er svært så ekte på samme tid.
Danielle Steel skriver godt, men har en litt omstendelig stil. Språket er rikt, og som sedvanlig skriver hun overbevisende om følelser som alle mennesker deler.
Selv om jeg fant historien nokså forutsigbar, syntes jeg likevel at "Den fortapte sønn" totalt sett var en lesverdig bok, og en bok jeg trygt kan anbefale.
Danielle Steel
Roman
349 sider
Oversatt av Kjersti Løvaas
Schibsted
2015
Danielle Steel (f. 14. august 1947) vokste opp i Frankrike og USA, gikk på franske skoler og studerte ved New York University og Parsons Designskole. Hun har skrevet over 130 bøker (romaner, faktabøker, diktsamlinger og barnebøker). Bøkene hennes er utgitt i 69 land og på utrolige 43 språk, og er solgt i til sammen 800 millioner eksemplarer.
Danielle Steel har ni barn, og bor både i San Francisco og i Paris. Hun har fått flere priser for sitt forfatterskap. Nylig ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.
Danielle Steel har en solid utdannelse innen PR og reklamevirksomhet, men hun tok snart skrittet over i forfatternes rekker. Det er ikke sjelden at hun skriver på en roman og leser korrektur på den andre! Når hun først er godt i gang med et prosjekt, er det ikke uvanlig at hun sitter klistret til sin gamle Olympia skrivemaskin i atten til tyve timer i strekk.
Danielle Steel er sterkt engasjert i velferdsarbeid og spesielt opptatt av at barn skal få en bedre verden å vokse opp i.
Danielle Steel er dessuten en mester til å holde leseren i sitt grep, og historiene griper tak fra første side med slik varme og styrke at de er vanskelige å legge fra seg.
Da Peter McDowell mister jobben som kapitalforvalter i en investeringsbank på Wall Street, er han ikke klar over at ekteskapet hans også vil være over bare noen dager senere.
Etter et mislykket jobbintervju i Boston, bestemmer Peter seg for å flytte til hytta ved sjøen i Ware, i Massachusetts, som foreldrene etterlot ham da de døde. Men dette betyr også at han vil møte på tvillingbroren som han har vært fremmedgjort fra i mange år.
Overraskende går gjenforeningen svært bra, møtet er varmt og ekte, og Peter ser seg villig til å reflektere over den oppfatningen at broren Michael kan ha forandret seg.
Tvillingbroren, Michael McDowell, er en populær småbylege, en hengiven familiefar og en respektert samfunnsstøtte. Bare Peter vet hvordan tvillingbroren i årevis manipulerte foreldrene deres og til slutt lyktes med å drive Peter bort fra familien.
Michaels kone, Maggie, har vært sengeliggende og tilsynelatende nær døden helt siden en ulykke da hun var i 20-årene. Michael er hennes lege og omsorgsperson, og holder henne bedøvet i hjemmets andre etasje mens han nærmest har et ekteskapelig forhold til sin 16 år gamle datter, Lisa. Sønnen Bill, som heller aldri har kommet noe særlig godt overens med faren, studerer i London.
Men da Peter senere leser morens dagbøker, trenger mistanken seg på. Hvem er egentlig tvillingen hans? Er fasaden ekte, eller ligger det noe forferdelig begravd i fortiden?
Selv om Danielle Steel kanskje ikke er mest kjent for å ha skrevet svært krevende prosa, har hun også skrevet bøker om en rekke alvorlige tema. "Den fortapte sønn" føyer seg inn i den sistnevnte kategorien.
Dette er nemlig en gripende bok, fylt med komplekse og lagdelte karakterer, og den berører tematikk som familiehemmeligheter, frelse og forløsning.
Med "Den fortapte sønn" har Danielle Steel skrevet en lettlest bok, men i stedet for å være en typisk kjærlighetshistorie fra den øvre middelklassen, som hun er viden kjent for, er dette en historie som fokuserer på to brødre som har vært på kant med hverandre hele livet til tross for at de er tvillinger. Dog kan hennes varemerke merkes gjennom hele boken.
Peter og Michael er to kontrasterende karakterer, noe som er med på å skape en særdeles interessant dynamikk.
Da han var yngre ble Peter stemplet som den dårlige sønnen, som alltid var i trøbbel og som konstant skapte hjertesorg for sine foreldre. Michael derimot var den gode sønnen, som ikke kunne gjøre noe galt i foreldrenes øyne.
Disse rollene vedvarte i senere år med Michael, den perfekte sønnen, som ble værende på hjemstedet og fortsatte familiearven ved å overta farens medisinske praksis, mens Peter, den villfarne sønnen, dro avgårde for å søke lykken og sjelden kom hjem for å besøke familien.
Handlingsforløpet var godt, selv om jeg tidvis hadde en god idé om hvordan det hele ville ende. Likevel var det noen vendinger som kom uventet.
Historien er forholdsvis trist, og den innehar mange tragiske hendelser og liv, men er svært så ekte på samme tid.
Danielle Steel skriver godt, men har en litt omstendelig stil. Språket er rikt, og som sedvanlig skriver hun overbevisende om følelser som alle mennesker deler.
Selv om jeg fant historien nokså forutsigbar, syntes jeg likevel at "Den fortapte sønn" totalt sett var en lesverdig bok, og en bok jeg trygt kan anbefale.
tirsdag 23. juni 2015
"Fritt fall" av Lisa Gardner
Fritt fall
Lisa Gardner
Krim
384 sider
Oversatt av Linda M. Vikaune
Cappelen Damm
2015
Da Lisa Gardner var ung bestemte hun seg for å skrive en roman. Hun skrev på dagene og jobbet som servitør på kveldene. Resultatet ble en halvferdig roman og kortere hår etter at det gjentatte ganger tok fyr da hun serverte en flammende forrett. Da bestemte Lisa Gardner seg for å fokusere på skrivingen og i dag er hun en av USAs største krimforfattere.
Hun debuterte i 1992 under pseudonymet Alicia Scott med den romantiske spenningsromanen "Walking After Midnight". Til sammen skrev hun 13 romantiske spenningsromaner for Silhouette Intimate Moments som Alicia Scott. De er veldig forskjellige fra bøkene hun er kjent for i dag og hun kaller forfatterskapet under pseudonymet for den andre siden av Lisa Gardner.
Da hun jobbet som researchanalytiker for et internasjonalt konsulentfirma ble hun interessert i politiprosedyrer,
krimtekniske undersøkelser og mystiske forbrytelser. Dette endret forfatterskapet hennes fra snilt og romantisk til brutalt og voldelig.
I dag har Lisa Gardner skrevet tre ulike krimserier og flere egenstående krimromaner. Hun blander neglebitende spenning og personlige intriger.
Bøkene hennes har flere ganger vært på New York Times sine bestselgerlister og hun har vunnet priser over hele verden, blant andre Best Hardcover Novel fra International Thriller Writers i USA.
Fire av romanene hennes har blitt filmatisert for TV. Bøkene er trykket i 22 millioner eksemplarer og utgitt i 30 land.
Lisa Gardner bor i New Hampshire med ektemann, tenåringsdatter og to hunder.
"Fritt fall" er en fengslende bladvender med en historie så original at man ikke er i stand til å forutse dens spennende utvikling.
Sersjant Wyatt Foster er sheriffens nærmeste underordnede og leder av kriminalavsnittet i North County, i den amerikanske delstaten New Hampshire.
En rutinemessig inspeksjon av en bilulykke, ledet av Wyatt, eskalerer til en menneskejakt.
Sjåføren, Nicole Frank har på mirakuløst vis overlevd, men hennes lille pikebarn Vero er savnet i den avsidesliggende skogen langs veien. Alle delsatens ressurser blir mobilisert, helt til Nicoles ektemann, Thomas, informerer Foster om at det ikke finnes noen Vero og at hans kone lider av en hjerneskade.
Men snakker han sant? For det synes klart at han skjuler noe og at han vet mer enn han er villig til å dele.
Bortsett fra ektemannen har forøvrig Nicky ingen familie eller nære venner.
Thomas har vært hennes ektemann i tjueto år, og han fremstår som hengiven og beskyttende, men også sliten og resignert.
Etterhvert som etterforskningen tiltar, reises det flere spørsmål. Er Vero en vrangforestilling som hjemsøker et skadet sinn eller er hun en reell jente som virkelig er i alvorlig fare?
I tillegg avsløres det at Nicky har vært utsatt for flere ulykker de siste månedene. Faktisk kan det virke som om noen ønsker henne død.
"Fritt fall" er en bok som bør tas godt imot av lesere med sansen for god krim. For ikke bare er plottet fascinerende, men også forfatterens skrivestil er raffinert og kløktig. Hun har skapt gjenkjennelige karakterer som drar deg med inn i historien. Du vil kjenne deg igjen i det komplekse forholdet mellom Nicole og hennes mann. Og du vil finne sympati med Sersjant Foster og hans kollegaer, bl.a. politibetjent Tessa Leoni, siden de alle viser stor flid i en særdeles frustrerende situasjon.
På ypperlig vis evner forfatteren å skildre det nordøstre hjørnet av USA. Hun gir også leseren en god innføring i etterforskningspraksis, rettshåndhevelse og avansert rettsmedisin, godt integrert i selve historien.
"Fritt fall" er en uforutsigbar og spennende bok, der interessante karakterer, et utmerket tempo og et medrivende mysterium også er blant ingrediensene.
Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle denne boken for et must for de av dere som liker denne type bøker.
Lisa Gardner
Krim
384 sider
Oversatt av Linda M. Vikaune
Cappelen Damm
2015
Da Lisa Gardner var ung bestemte hun seg for å skrive en roman. Hun skrev på dagene og jobbet som servitør på kveldene. Resultatet ble en halvferdig roman og kortere hår etter at det gjentatte ganger tok fyr da hun serverte en flammende forrett. Da bestemte Lisa Gardner seg for å fokusere på skrivingen og i dag er hun en av USAs største krimforfattere.
Hun debuterte i 1992 under pseudonymet Alicia Scott med den romantiske spenningsromanen "Walking After Midnight". Til sammen skrev hun 13 romantiske spenningsromaner for Silhouette Intimate Moments som Alicia Scott. De er veldig forskjellige fra bøkene hun er kjent for i dag og hun kaller forfatterskapet under pseudonymet for den andre siden av Lisa Gardner.
Da hun jobbet som researchanalytiker for et internasjonalt konsulentfirma ble hun interessert i politiprosedyrer,
krimtekniske undersøkelser og mystiske forbrytelser. Dette endret forfatterskapet hennes fra snilt og romantisk til brutalt og voldelig.
I dag har Lisa Gardner skrevet tre ulike krimserier og flere egenstående krimromaner. Hun blander neglebitende spenning og personlige intriger.
Bøkene hennes har flere ganger vært på New York Times sine bestselgerlister og hun har vunnet priser over hele verden, blant andre Best Hardcover Novel fra International Thriller Writers i USA.
Fire av romanene hennes har blitt filmatisert for TV. Bøkene er trykket i 22 millioner eksemplarer og utgitt i 30 land.
Lisa Gardner bor i New Hampshire med ektemann, tenåringsdatter og to hunder.
"Fritt fall" er en fengslende bladvender med en historie så original at man ikke er i stand til å forutse dens spennende utvikling.
Sersjant Wyatt Foster er sheriffens nærmeste underordnede og leder av kriminalavsnittet i North County, i den amerikanske delstaten New Hampshire.
En rutinemessig inspeksjon av en bilulykke, ledet av Wyatt, eskalerer til en menneskejakt.
Sjåføren, Nicole Frank har på mirakuløst vis overlevd, men hennes lille pikebarn Vero er savnet i den avsidesliggende skogen langs veien. Alle delsatens ressurser blir mobilisert, helt til Nicoles ektemann, Thomas, informerer Foster om at det ikke finnes noen Vero og at hans kone lider av en hjerneskade.
Men snakker han sant? For det synes klart at han skjuler noe og at han vet mer enn han er villig til å dele.
Bortsett fra ektemannen har forøvrig Nicky ingen familie eller nære venner.
Thomas har vært hennes ektemann i tjueto år, og han fremstår som hengiven og beskyttende, men også sliten og resignert.
Etterhvert som etterforskningen tiltar, reises det flere spørsmål. Er Vero en vrangforestilling som hjemsøker et skadet sinn eller er hun en reell jente som virkelig er i alvorlig fare?
I tillegg avsløres det at Nicky har vært utsatt for flere ulykker de siste månedene. Faktisk kan det virke som om noen ønsker henne død.
"Fritt fall" er en bok som bør tas godt imot av lesere med sansen for god krim. For ikke bare er plottet fascinerende, men også forfatterens skrivestil er raffinert og kløktig. Hun har skapt gjenkjennelige karakterer som drar deg med inn i historien. Du vil kjenne deg igjen i det komplekse forholdet mellom Nicole og hennes mann. Og du vil finne sympati med Sersjant Foster og hans kollegaer, bl.a. politibetjent Tessa Leoni, siden de alle viser stor flid i en særdeles frustrerende situasjon.
På ypperlig vis evner forfatteren å skildre det nordøstre hjørnet av USA. Hun gir også leseren en god innføring i etterforskningspraksis, rettshåndhevelse og avansert rettsmedisin, godt integrert i selve historien.
"Fritt fall" er en uforutsigbar og spennende bok, der interessante karakterer, et utmerket tempo og et medrivende mysterium også er blant ingrediensene.
Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle denne boken for et must for de av dere som liker denne type bøker.
onsdag 17. juni 2015
"Frank Einstein og antimateriemotoren" av Jon Scieszka
Frank Einstein og antimateriemotoren
Jon Scieszka
Illustrert av Brian Biggs
Barnebok, 9-13 år
192 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Jon Scieszka elsket naturvitenskap da han var barn. Det snakkes fortsatt om et banebrytende eksperiment der den unge Scieszka plasserte selleristilker i farget vann. Moren hans snakker i hvert fall fortsatt om det. Hjemme i USA har han skrevet så mange bøker at det ikke er plass til å ramse dem opp her. Scieszka var førstemann til å inneha det ærefulle vervet nasjonalambassadør for barne- og ungdomslitteratur. Han bor i Brooklyn i New York og elsker fremdeles naturvitenskap.
Brian Biggs har bl.a. illustrert bøker av Garth Nix, Cynthia Rylant og Katherine Applegate, i tillegg til sine egne tekster. Han bor i Philadelphia.
"Frank Einstein og antimateriemotoren" er første bok i en ny serie.
Frank Einstein er et barnegeni og en oppfinner. Han elsker å finne ut av hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemmebruk.
I "Frank Einstein og antimateriemotoren", pusler Frank og kameraten hans, Watson, rundt i bestefaren Alberts garasje, mens de forsøker å lage en smart robot (SmartBot) slik at de kan vinne den ettertraktede Midvilles pris for unge forskere. Med 100 000 dollar i førstepremie kan de nemlig betale alle regningene til bestefaren. Men et kraftig uvær med lyn og torden, får strømmen til å gå når de to kameratene er i full gang med arbeidet. De blir nødt til å gi opp for natten.
Selv om Frank og Watson forlater det uferdige arbeidet, betyr ikke det at det vil vedvare. En liten gnist vil nemlig snart vekke noe opp til live.
Klink, med selvmontert kunstig intelligens-enhet, og Klank, en delvis selvmontert kunstig delvis intelligens-enhet, introduserer seg for Frank neste morgen.
Han innser umiddelbart at det står to banebrytende oppfinnelser foran seg. Men han kan ikke bli med i konkurransen med de to, for teknisk sett, har han jo ikke bygd dem selv.
Derimot bestemmer han seg for å bruke sine nye venners grenseløse intelligens til å skape en ny oppfinnelse som vil imponere priskomiteen.
Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkastiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank med å bygge en antimateriemotor som virker.
Jon Scienszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og har med "Frank Einstein og antimateriemotoren" skapt et unikt og spennende science fiction-univers.
Ved å snu vanskelige vitenskapelige begreper til en visuelt tiltalende historie, har han klart det vanskelige kunststykket å gjøre vitenskap til noe morsomt.
I tillegg til mer komplekse vitenskapelige teorier, blir tilfeldige interessante fakta-eksempler, som hvorfor biene summer eller hvordan en solnedgang fungerer, pakket inn i historien samtidig med at Frank, Watson, Klink og Klank holder på med antimaterie oppfinnelsen.
Einstein og vennene hans kjemper også mot erkefienden, barnegeniet T. Edison, og hans kompanjong, sjimpansen herr Sjimp, som bruker tegnspråk til å kommunisere med hverandre.
Brian Biggs dynamiske illustrasjoner bringer vitenskapelige begreper til liv med detaljerte diagrammer, noe som gjør dem lett fordøyelige overfor unge lesere. De gir også en god visualisering av historien og er både fabelaktige og fengende.
Selv om historien primært synes å være rettet mot gutter, vil en hvilken som helst storskole-elev med en viss interesse for vitenskap finne noe som kommer til å skape glede i "Frank Einstein og antimateriemotoren". Forhåpentlig vil boken også gjøre en nølende leser mer interessert i vitenskap.
Boken er i tillegg lettlest, og vil derfor passe spesielt godt for de som sliter med, eller er umotiverte, når det kommer til lesingen. Den vil dessuten appellere til de som liker bøker som "Dustedagboka" og "En pingles dagbok".
"Frank Einstein og antimateriemotoren" forteller en fornøyelig historie som er like lærerik som den er underholdende.
Jon Scieszka
Illustrert av Brian Biggs
Barnebok, 9-13 år
192 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Jon Scieszka elsket naturvitenskap da han var barn. Det snakkes fortsatt om et banebrytende eksperiment der den unge Scieszka plasserte selleristilker i farget vann. Moren hans snakker i hvert fall fortsatt om det. Hjemme i USA har han skrevet så mange bøker at det ikke er plass til å ramse dem opp her. Scieszka var førstemann til å inneha det ærefulle vervet nasjonalambassadør for barne- og ungdomslitteratur. Han bor i Brooklyn i New York og elsker fremdeles naturvitenskap.
Brian Biggs har bl.a. illustrert bøker av Garth Nix, Cynthia Rylant og Katherine Applegate, i tillegg til sine egne tekster. Han bor i Philadelphia.
"Frank Einstein og antimateriemotoren" er første bok i en ny serie.
Frank Einstein er et barnegeni og en oppfinner. Han elsker å finne ut av hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemmebruk.
I "Frank Einstein og antimateriemotoren", pusler Frank og kameraten hans, Watson, rundt i bestefaren Alberts garasje, mens de forsøker å lage en smart robot (SmartBot) slik at de kan vinne den ettertraktede Midvilles pris for unge forskere. Med 100 000 dollar i førstepremie kan de nemlig betale alle regningene til bestefaren. Men et kraftig uvær med lyn og torden, får strømmen til å gå når de to kameratene er i full gang med arbeidet. De blir nødt til å gi opp for natten.
Selv om Frank og Watson forlater det uferdige arbeidet, betyr ikke det at det vil vedvare. En liten gnist vil nemlig snart vekke noe opp til live.
Klink, med selvmontert kunstig intelligens-enhet, og Klank, en delvis selvmontert kunstig delvis intelligens-enhet, introduserer seg for Frank neste morgen.
Han innser umiddelbart at det står to banebrytende oppfinnelser foran seg. Men han kan ikke bli med i konkurransen med de to, for teknisk sett, har han jo ikke bygd dem selv.
Derimot bestemmer han seg for å bruke sine nye venners grenseløse intelligens til å skape en ny oppfinnelse som vil imponere priskomiteen.
Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkastiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank med å bygge en antimateriemotor som virker.
Jon Scienszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og har med "Frank Einstein og antimateriemotoren" skapt et unikt og spennende science fiction-univers.
Ved å snu vanskelige vitenskapelige begreper til en visuelt tiltalende historie, har han klart det vanskelige kunststykket å gjøre vitenskap til noe morsomt.
I tillegg til mer komplekse vitenskapelige teorier, blir tilfeldige interessante fakta-eksempler, som hvorfor biene summer eller hvordan en solnedgang fungerer, pakket inn i historien samtidig med at Frank, Watson, Klink og Klank holder på med antimaterie oppfinnelsen.
Einstein og vennene hans kjemper også mot erkefienden, barnegeniet T. Edison, og hans kompanjong, sjimpansen herr Sjimp, som bruker tegnspråk til å kommunisere med hverandre.
Brian Biggs dynamiske illustrasjoner bringer vitenskapelige begreper til liv med detaljerte diagrammer, noe som gjør dem lett fordøyelige overfor unge lesere. De gir også en god visualisering av historien og er både fabelaktige og fengende.
Selv om historien primært synes å være rettet mot gutter, vil en hvilken som helst storskole-elev med en viss interesse for vitenskap finne noe som kommer til å skape glede i "Frank Einstein og antimateriemotoren". Forhåpentlig vil boken også gjøre en nølende leser mer interessert i vitenskap.
Boken er i tillegg lettlest, og vil derfor passe spesielt godt for de som sliter med, eller er umotiverte, når det kommer til lesingen. Den vil dessuten appellere til de som liker bøker som "Dustedagboka" og "En pingles dagbok".
"Frank Einstein og antimateriemotoren" forteller en fornøyelig historie som er like lærerik som den er underholdende.
tirsdag 16. juni 2015
"De ferierende" av Emma Straub
De ferierende
Emma Straub
Roman
287 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2015
Emma Straub er født og oppvokst i New York, USA. Hun er forfatter og skribent i blant annet amerikanske Vogue og New York Times, samt det anerkjente amerikanske kulturmagasinet Rookie. Straub bor med mann og sønn i Brooklyn, New York.
"De ferierende" forteller med en god dose humor og et stort hjerte om ferieliv, forviklinger og båndene som holder oss sammen.
Historien begynner med at den bemidlede familien Post gjør seg klar til å forlate leiligheten de bor i New York, på Manhattans Upper West Side, for en to ukers ferie på den spanske øya Mallorca.
Familiens mor, Franny, er forfatter. Mannen hennes, Jim, ble nylig sparket fra sin mangeårige jobb som redaktør for
magasinet Gallant etter å ha hatt en affære med en ung assistent, knapt eldre enn datteren Sylvia. Sylvia er bare såvidt klar over foreldrenes samlivsproblemer. Hun er 18 år gammel og er fokusert på å starte på Brown College i Providence til høsten, langt borte fra de brutale mobberne på videregående.
Sylvias eldre bror Bobby (som er eiendomsmegler i Miami) og hans personlige trener og kjæreste, Carmen, blir også med til Mallorca. Det samme gjør Frannys bestevenn, maleren Charles og hans mannlige samboer, regnskapsføreren Lawrence. De to venter forhåpentlig på gode nyheter fra et adopsjonsbyrå.
Den solfylte øya med innbydende strender, tapas og sommerlige aktiviteter byr på et etterlengtet avbrekk fra livet på Manhattan.
For Franny er egentlig turen ment å være en feiring av hennes og Jims 35 år lange ekteskap, samt at Sylvia er ferdig med videregående.
Hun har dessuten ordnet det slik at en veileder kan hjelpe Sylvia med spansken under oppholdet. Og Sylvia utvikler umiddelbart følelser for denne veilederen, den 20 år gamle Joan.
Men ikke alt går etter planen for de ferierende. Under oppholdet rippes det nemlig opp i gamle sår og fortrengte hemmeligheter ser dagens lys.
Og før denne ferien er over, vil hjerter bli knust, knyttnever vil slå, og for mye olivenolje vil flyte...
"De ferierende" er en god og velskrevet bok.
Med bravur, evnet forfatteren å transporterte meg til et idyllisk paradis av brosteinsgater, åssider med oliventrær, fantastiske strender og rike, spanske delikatesser, selv om hun i tillegg har skapt et svært troverdig familiedrama.
"De ferierende" forteller dessuten en forfriskende historie full av godt beskrevne karakterer, der forfatteren gir innsikt i deres motivasjoner, selvrettferdighet, feil og mangler.
Historien blir fortalt fra de ulike karakterenes synspunkt (inkludert Charles, Lawrence, og Bobbys kjæreste, Carmen).
Boken innehar en særdeles god og uanstrengt prosa som ikke gjør skamme på karakterenes kompleksitet.
Min favoritt blant karakterene var Franny. Hun slet ikke med å gjenerobre sin ungdom, og hadde ikke noe ønske om å være femten igjen. Franny, som også tidvis var flyktig og nedlatende, viste f.eks. stor visdom i måten hun håndterte sine ekteskapsproblemer på, samt andre problemstillinger relatert til familie og venner, men innså snarlig at hun ikke kunne ta vare på alle som befant seg rundt henne.
Min eneste innvending til boken, er at de første kapitlene godt kunne ha vært litt mer engasjerende. Til å begynne med gikk det nemlig tregt, og jeg satt nærmest og ventet på at familien skulle komme seg på flyet og til Mallorca. Men tålmodigheten min ble heldigvis sterkt belønnet.
Med "De ferierende" ga forfatteren meg en real ferie, både ved å skape gjenkjennelige karakterer og i måten hun har skildret den glitrende og kuperte middelhavsøya.
Dette er ikke noe annet enn en perfekt sommerbok som vekker gode følelser, selv om karakterenes økonomiske privilegier kanskje kan virke en smule fremmedgjørende.
Emma Straub
Roman
287 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2015
Emma Straub er født og oppvokst i New York, USA. Hun er forfatter og skribent i blant annet amerikanske Vogue og New York Times, samt det anerkjente amerikanske kulturmagasinet Rookie. Straub bor med mann og sønn i Brooklyn, New York.
"De ferierende" forteller med en god dose humor og et stort hjerte om ferieliv, forviklinger og båndene som holder oss sammen.
Historien begynner med at den bemidlede familien Post gjør seg klar til å forlate leiligheten de bor i New York, på Manhattans Upper West Side, for en to ukers ferie på den spanske øya Mallorca.
Familiens mor, Franny, er forfatter. Mannen hennes, Jim, ble nylig sparket fra sin mangeårige jobb som redaktør for
magasinet Gallant etter å ha hatt en affære med en ung assistent, knapt eldre enn datteren Sylvia. Sylvia er bare såvidt klar over foreldrenes samlivsproblemer. Hun er 18 år gammel og er fokusert på å starte på Brown College i Providence til høsten, langt borte fra de brutale mobberne på videregående.
Sylvias eldre bror Bobby (som er eiendomsmegler i Miami) og hans personlige trener og kjæreste, Carmen, blir også med til Mallorca. Det samme gjør Frannys bestevenn, maleren Charles og hans mannlige samboer, regnskapsføreren Lawrence. De to venter forhåpentlig på gode nyheter fra et adopsjonsbyrå.
Den solfylte øya med innbydende strender, tapas og sommerlige aktiviteter byr på et etterlengtet avbrekk fra livet på Manhattan.
For Franny er egentlig turen ment å være en feiring av hennes og Jims 35 år lange ekteskap, samt at Sylvia er ferdig med videregående.
Hun har dessuten ordnet det slik at en veileder kan hjelpe Sylvia med spansken under oppholdet. Og Sylvia utvikler umiddelbart følelser for denne veilederen, den 20 år gamle Joan.
Men ikke alt går etter planen for de ferierende. Under oppholdet rippes det nemlig opp i gamle sår og fortrengte hemmeligheter ser dagens lys.
Og før denne ferien er over, vil hjerter bli knust, knyttnever vil slå, og for mye olivenolje vil flyte...
"De ferierende" er en god og velskrevet bok.
Med bravur, evnet forfatteren å transporterte meg til et idyllisk paradis av brosteinsgater, åssider med oliventrær, fantastiske strender og rike, spanske delikatesser, selv om hun i tillegg har skapt et svært troverdig familiedrama.
"De ferierende" forteller dessuten en forfriskende historie full av godt beskrevne karakterer, der forfatteren gir innsikt i deres motivasjoner, selvrettferdighet, feil og mangler.
Historien blir fortalt fra de ulike karakterenes synspunkt (inkludert Charles, Lawrence, og Bobbys kjæreste, Carmen).
Boken innehar en særdeles god og uanstrengt prosa som ikke gjør skamme på karakterenes kompleksitet.
Min favoritt blant karakterene var Franny. Hun slet ikke med å gjenerobre sin ungdom, og hadde ikke noe ønske om å være femten igjen. Franny, som også tidvis var flyktig og nedlatende, viste f.eks. stor visdom i måten hun håndterte sine ekteskapsproblemer på, samt andre problemstillinger relatert til familie og venner, men innså snarlig at hun ikke kunne ta vare på alle som befant seg rundt henne.
Min eneste innvending til boken, er at de første kapitlene godt kunne ha vært litt mer engasjerende. Til å begynne med gikk det nemlig tregt, og jeg satt nærmest og ventet på at familien skulle komme seg på flyet og til Mallorca. Men tålmodigheten min ble heldigvis sterkt belønnet.
Med "De ferierende" ga forfatteren meg en real ferie, både ved å skape gjenkjennelige karakterer og i måten hun har skildret den glitrende og kuperte middelhavsøya.
Dette er ikke noe annet enn en perfekt sommerbok som vekker gode følelser, selv om karakterenes økonomiske privilegier kanskje kan virke en smule fremmedgjørende.
søndag 14. juni 2015
"Sommerpaviljongen" av Santa Montefiore
Sommerpaviljongen
Santa Montefiore
Roman
458 sider
Oversatt til norsk av Helene Limås ved Nye Tillen
Bastion forlag
2015
Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i britiske Hampshire og ble utdannet ved ekslusive Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av den britiske kongefamilien og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte en rekke språk ved Exeter University.
Nå bor hun med sin mann, den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore, og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne - med begge bena godt plantet på jorden.
Bøkene til Montefiore er blitt oversatt til over 25 språk. Med et salg på over to millioner bøker er hun en av Englands bestselgende forfattere.
Vakkert plassert på åssiden ligger den storslåtte eiendommen, Fairfield Park, til familien Frampton. Her har de gjennom generasjoner bygget sin tilværelse, men eiendommen skjuler også en godt bevart hemmelighet.
Da Lord George Frampton på tragisk vis dør i en skiulykke, etterlater han seg en familie i sjokk som må kjempe seg gjennom et mylder av kompliserte følelser.
Familiens liv blir i tillegg snudd på hodet når en ung og ukjent kvinne med navn Phaedra dukker opp i begravelsen og utgir seg for å være hans uekte datter. De får også vite at Frampton har testamentert en betydelig sum med penger, samt det utsøkte settet av safirer, som til nå har tilhørt familien, til henne.
Men når familien etter hvert blir kjent med Phaedra, blir de vitne til en helt særegen godhet og ekthet som med tiden faktisk vil gi helbred til hver og en av dem, og bringe dem sammen igjen, og gjøre dem til den sammensveisede familien som de ikke har vært på flere år.
Men enkelte av familiemedlemene tviler på hennes historie og lar seg slett ikke overbevise, og er fast bestemte på å avsløre Phaedra som en svindler som utnytter en rik familie i sorg.
Situasjonen kompliseres ytterligere ved den økende tiltrekningen mellom Phaedra og Lord Framptons eldste sønn, David.
Ingenting er hyggeligere enn en historie med fortryllende karakterer som når deg gjennom sidene, og som ønsker deg velkommen til sine liv. Og i "Sommerpaviljongen" vil både karakterer og omgivelser geleide deg rett inn i dens gripende handling.
Boken er særdeles velskrevet og jeg syntes det var bra at forfatteren ikke galopperte gjennom handlingsforløpet i et raskt tempo. I stedet brukte hun god tid på å utforske karakterenes tanker og følelser.
Karakterene var dessuten godt beskrevet, og jeg mislikte ikke noen av dem. Fra familiens gretne matriark helt ned til butleren, brakte hver og en av dem noe eget til historien. Og forfatteren utrustet alle med egenskaper som gjorde meg lysten til å lese mer.
De fleste av karakterene var i tillegg både sympatiske og troverdige.
Jeg fant det spesielt engasjerende å lese om de to ledende kvinnene, Antoinette (avdøde Lord Framptons enke) og Phaedra.
Forfatterens bruk av en allvitende forteller, førte til at jeg lett kom under huden på mange av karakterene, selv om jeg tidvis fant det skiftende perspektivet en smule desorienterende.
Selve settingen var svært stemningsfull, spesielt hendelsene som fant sted i Fairfield Park, familiens jakobinske herskapshus omgitt av en stor eiendom. Jeg likte også sommerpaviljongen som fungerte som et samlingspunkt, og et sted som symboliserte håp og tilgivelse.
Boken har forøvrig visse mangler, noe som er med på å trekke ned helhetsinntrykket.
Handlingen er nemlig forholdsvis forutsigbar, og det var enkelt å gjette hvilken vei plottet ville ta.
Likevel var boken svært god, og jeg innrømmer gjerne at det kunne være uhyre vanskelig å legge den fra seg.
Bokens sterke side ligger definitivt i forholdet mellom de ulike karakterene, og i forfatterens gripende utforsking av tema som kjærlighet og tap, og ikke minst evnen til å kunne gå videre med livet.
Jeg vil anbefale "Sommerpaviljongen", kanskje spesielt til de av dere som liker at en bok skal etterlate seg en god følelse, være behagelig å lese og inneha romantikk.
Ved bokens ende satt i hvert fall jeg igjen med en dyp følelse av tilfredshet.
En annen utgivelse av Santa Montefiore:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/03/hagen-i-hartington-av-santa-montefiore.html
Santa Montefiore
Roman
458 sider
Oversatt til norsk av Helene Limås ved Nye Tillen
Bastion forlag
2015
Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i britiske Hampshire og ble utdannet ved ekslusive Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av den britiske kongefamilien og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte en rekke språk ved Exeter University.
Nå bor hun med sin mann, den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore, og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne - med begge bena godt plantet på jorden.
Bøkene til Montefiore er blitt oversatt til over 25 språk. Med et salg på over to millioner bøker er hun en av Englands bestselgende forfattere.
Vakkert plassert på åssiden ligger den storslåtte eiendommen, Fairfield Park, til familien Frampton. Her har de gjennom generasjoner bygget sin tilværelse, men eiendommen skjuler også en godt bevart hemmelighet.
Da Lord George Frampton på tragisk vis dør i en skiulykke, etterlater han seg en familie i sjokk som må kjempe seg gjennom et mylder av kompliserte følelser.
Familiens liv blir i tillegg snudd på hodet når en ung og ukjent kvinne med navn Phaedra dukker opp i begravelsen og utgir seg for å være hans uekte datter. De får også vite at Frampton har testamentert en betydelig sum med penger, samt det utsøkte settet av safirer, som til nå har tilhørt familien, til henne.
Men når familien etter hvert blir kjent med Phaedra, blir de vitne til en helt særegen godhet og ekthet som med tiden faktisk vil gi helbred til hver og en av dem, og bringe dem sammen igjen, og gjøre dem til den sammensveisede familien som de ikke har vært på flere år.
Men enkelte av familiemedlemene tviler på hennes historie og lar seg slett ikke overbevise, og er fast bestemte på å avsløre Phaedra som en svindler som utnytter en rik familie i sorg.
Situasjonen kompliseres ytterligere ved den økende tiltrekningen mellom Phaedra og Lord Framptons eldste sønn, David.
Ingenting er hyggeligere enn en historie med fortryllende karakterer som når deg gjennom sidene, og som ønsker deg velkommen til sine liv. Og i "Sommerpaviljongen" vil både karakterer og omgivelser geleide deg rett inn i dens gripende handling.
Boken er særdeles velskrevet og jeg syntes det var bra at forfatteren ikke galopperte gjennom handlingsforløpet i et raskt tempo. I stedet brukte hun god tid på å utforske karakterenes tanker og følelser.
Karakterene var dessuten godt beskrevet, og jeg mislikte ikke noen av dem. Fra familiens gretne matriark helt ned til butleren, brakte hver og en av dem noe eget til historien. Og forfatteren utrustet alle med egenskaper som gjorde meg lysten til å lese mer.
De fleste av karakterene var i tillegg både sympatiske og troverdige.
Jeg fant det spesielt engasjerende å lese om de to ledende kvinnene, Antoinette (avdøde Lord Framptons enke) og Phaedra.
Forfatterens bruk av en allvitende forteller, førte til at jeg lett kom under huden på mange av karakterene, selv om jeg tidvis fant det skiftende perspektivet en smule desorienterende.
Selve settingen var svært stemningsfull, spesielt hendelsene som fant sted i Fairfield Park, familiens jakobinske herskapshus omgitt av en stor eiendom. Jeg likte også sommerpaviljongen som fungerte som et samlingspunkt, og et sted som symboliserte håp og tilgivelse.
Boken har forøvrig visse mangler, noe som er med på å trekke ned helhetsinntrykket.
Handlingen er nemlig forholdsvis forutsigbar, og det var enkelt å gjette hvilken vei plottet ville ta.
Likevel var boken svært god, og jeg innrømmer gjerne at det kunne være uhyre vanskelig å legge den fra seg.
Bokens sterke side ligger definitivt i forholdet mellom de ulike karakterene, og i forfatterens gripende utforsking av tema som kjærlighet og tap, og ikke minst evnen til å kunne gå videre med livet.
Jeg vil anbefale "Sommerpaviljongen", kanskje spesielt til de av dere som liker at en bok skal etterlate seg en god følelse, være behagelig å lese og inneha romantikk.
Ved bokens ende satt i hvert fall jeg igjen med en dyp følelse av tilfredshet.
En annen utgivelse av Santa Montefiore:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/03/hagen-i-hartington-av-santa-montefiore.html
lørdag 13. juni 2015
"Mississippis døtre" av Deborah Johnson
Mississippis døtre
Deborah Johnson
Roman
470 sider
Oversatt av Ellen Karine Berg
Pantagruel Forlag
2015
Deborah Johnson er født i Missouri, og oppvokst i Nebraska. Etter college, bodde hun i San Fransisco og deretter mange år i Roma, hvor hun jobbet som oversetter og redaktør. Deborah Johnson har skrevet flere romaner. "Mississippis døtre" er hennes internasjonale gjennombrudd. Hun bor nå i Colombus, Mississippi, hvor hun skriver på sin neste roman.
Historien er satt til Mississippi rett etter andre verdenskrig. USA er i ferd med å bli normalisert igjen når de unge mennene kommer hjem etter harde kamper.
Den dekorerte afroamerikanske soldaten, løytnant Joe Howard Wilson, er på vei hjem til sin kjærlige far. En krangel (i Alabama) på bussen han reiser med, ender i at soldaten aldri når delstatsgrensen til Mississippi. Noen dager senere blir han funnet død, flytende i elva.
En svart, ung og usedvanlig begavet kvinnelig advokat fra New York blir trukket inn i saken og drar til Mississippi for å finne ut av hva som har skjedd og få rettferdighet.
Den unge advokaten, Regina Mary Robichard, er bokens hovedkarakter. Hun jobber for borgerrettighets organisasjonen og advokatfirmaet NAACP Legal Defence Fund. NAACP står for National Assosiation for the Advancement of Colored People.
Etter å ha mottat et brev fra den folkesky forfatteren M.P. Cahoun, med forespørsel om hjelp til å oppklare drapet på Wilson, reiser Regina fra New York til sørstatene.
Cahoun som tilfeldigvis er Regina sin barndoms forfatterhelt har skrevet den bannlyste boken "Den magiske hemmeligheten", hvor svarte og hvite leker side om side. Denne boken berørte henne så sterkt at hun bestemte seg for å kjempe for likhet og rettferdighet.
I Mississippi får Regina får bo hos Cahoun. Der møter hun også en brokete forsamling av karakterer, der svarte og hvite bor i de samme områdene, men som egentlig ikke kommer overens med hverandre.
Regina er i hvert fall fast bestemt på å avdekke sannheten vedrørende Wilsons død, men innser snarlig at det vil komme til å koste henne mye.
"Mississippis døtre" kan betraktes som et drama, selv om den også inneholder klassiske elementer av krim.
Det var svært interessant å lese hvordan livet utartet seg for de ulike karakterene, og da særlig Regina som var en svært fascinerende karakter.
Mange hadde et sterkt håp om at andre verdenskrig ville endre det amerikanske samfunnet, men ble ubehagelig overrasket da dette ikke var tilfellet.
Forfatteren har forøvrig gjort en utmerket jobb med denne boken.
Og hun er svært detaljert i måten hun har skildret både karakterer og miljø på.
Vi blir introdusert for flere karakterer, og tidvis fant jeg det faktisk noe vanskelig å holde styr på dem alle.
Selve historien berører tematikk som familie, kjærlighet, hevn, og rase diskriminering.
Forfatteren har på dyktig vis vevd sammen fortid og nåtid, og hun evnet hele tiden å etterlate meg med spørsmål om hva som var falskt og hva som var ekte.
Med en sterk og poetisk stemme, forankret i personligheter og hendelser som definerte etterkrigstidens Amerika, har hun utvilsomt skrevet en stemningsfull, nyansert og lagdelt fortelling som også er en gjennomtrengende beretning om livet i sørstatene i etterkrigstiden. Hun har en finslipt fortellerstemme som perfekt har fanget opp livet i sørstatene, i etterkrigstiden - der alle kjenner sin plass og der de uuttalte reglene styrer samfunnet.
Hun er ikke mindre flink til å portrettere det rike utvalget av karakterer, fra M.P. Calhoun, til de arrogante og kraftige hvite mennene som styrer samfunnet tilsynelatende ustraffet.
Forfatteren har dessuten oppnådd en fin balanse ved å avsløre vanskelighetene mellom svarte og hvite i sørstatene og fortelle en overbevisende, spennende historie.
Karakterene er nyanserte, noe som, slik jeg ser det, viser hennes omtanke og visdom for det samfunnet de lever i.
"Mississippis døtre" forteller en fin historie, som både opplyser, berører og underholder. Jeg likte også kombinasjonen av kriminalmysteriet og den historiske konteksten.
Jeg vil definitivt anbefale denne spennende boken, og ser med glede frem til å lese mer av forfatteren.
Deborah Johnson
Roman
470 sider
Oversatt av Ellen Karine Berg
Pantagruel Forlag
2015
Deborah Johnson er født i Missouri, og oppvokst i Nebraska. Etter college, bodde hun i San Fransisco og deretter mange år i Roma, hvor hun jobbet som oversetter og redaktør. Deborah Johnson har skrevet flere romaner. "Mississippis døtre" er hennes internasjonale gjennombrudd. Hun bor nå i Colombus, Mississippi, hvor hun skriver på sin neste roman.
Historien er satt til Mississippi rett etter andre verdenskrig. USA er i ferd med å bli normalisert igjen når de unge mennene kommer hjem etter harde kamper.
Den dekorerte afroamerikanske soldaten, løytnant Joe Howard Wilson, er på vei hjem til sin kjærlige far. En krangel (i Alabama) på bussen han reiser med, ender i at soldaten aldri når delstatsgrensen til Mississippi. Noen dager senere blir han funnet død, flytende i elva.
En svart, ung og usedvanlig begavet kvinnelig advokat fra New York blir trukket inn i saken og drar til Mississippi for å finne ut av hva som har skjedd og få rettferdighet.
Den unge advokaten, Regina Mary Robichard, er bokens hovedkarakter. Hun jobber for borgerrettighets organisasjonen og advokatfirmaet NAACP Legal Defence Fund. NAACP står for National Assosiation for the Advancement of Colored People.
Etter å ha mottat et brev fra den folkesky forfatteren M.P. Cahoun, med forespørsel om hjelp til å oppklare drapet på Wilson, reiser Regina fra New York til sørstatene.
Cahoun som tilfeldigvis er Regina sin barndoms forfatterhelt har skrevet den bannlyste boken "Den magiske hemmeligheten", hvor svarte og hvite leker side om side. Denne boken berørte henne så sterkt at hun bestemte seg for å kjempe for likhet og rettferdighet.
I Mississippi får Regina får bo hos Cahoun. Der møter hun også en brokete forsamling av karakterer, der svarte og hvite bor i de samme områdene, men som egentlig ikke kommer overens med hverandre.
Regina er i hvert fall fast bestemt på å avdekke sannheten vedrørende Wilsons død, men innser snarlig at det vil komme til å koste henne mye.
"Mississippis døtre" kan betraktes som et drama, selv om den også inneholder klassiske elementer av krim.
Det var svært interessant å lese hvordan livet utartet seg for de ulike karakterene, og da særlig Regina som var en svært fascinerende karakter.
Mange hadde et sterkt håp om at andre verdenskrig ville endre det amerikanske samfunnet, men ble ubehagelig overrasket da dette ikke var tilfellet.
Forfatteren har forøvrig gjort en utmerket jobb med denne boken.
Og hun er svært detaljert i måten hun har skildret både karakterer og miljø på.
Vi blir introdusert for flere karakterer, og tidvis fant jeg det faktisk noe vanskelig å holde styr på dem alle.
Selve historien berører tematikk som familie, kjærlighet, hevn, og rase diskriminering.
Forfatteren har på dyktig vis vevd sammen fortid og nåtid, og hun evnet hele tiden å etterlate meg med spørsmål om hva som var falskt og hva som var ekte.
Med en sterk og poetisk stemme, forankret i personligheter og hendelser som definerte etterkrigstidens Amerika, har hun utvilsomt skrevet en stemningsfull, nyansert og lagdelt fortelling som også er en gjennomtrengende beretning om livet i sørstatene i etterkrigstiden. Hun har en finslipt fortellerstemme som perfekt har fanget opp livet i sørstatene, i etterkrigstiden - der alle kjenner sin plass og der de uuttalte reglene styrer samfunnet.
Hun er ikke mindre flink til å portrettere det rike utvalget av karakterer, fra M.P. Calhoun, til de arrogante og kraftige hvite mennene som styrer samfunnet tilsynelatende ustraffet.
Forfatteren har dessuten oppnådd en fin balanse ved å avsløre vanskelighetene mellom svarte og hvite i sørstatene og fortelle en overbevisende, spennende historie.
Karakterene er nyanserte, noe som, slik jeg ser det, viser hennes omtanke og visdom for det samfunnet de lever i.
"Mississippis døtre" forteller en fin historie, som både opplyser, berører og underholder. Jeg likte også kombinasjonen av kriminalmysteriet og den historiske konteksten.
Jeg vil definitivt anbefale denne spennende boken, og ser med glede frem til å lese mer av forfatteren.
mandag 8. juni 2015
"Cocktaileffekten" av Marianne Fastvold
Cocktaileffekten
Marianne Fastvold
Roman
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Marianne Fastvold (født 29. juni 1951), oppvokst på Haslum, examen artium ved Nadderud Gymnas, er en norsk forfatter. Fastvold er utdannet jurist og har i en årrekke arbeidet som forsker med kvinnerett som spesialområde. Hun debuterte som forfatter i 1991 med novellesamlingen "Dame i svev". Nå er hun skjønnlitterær forfatter på heltid. Flere av bøkene er oversatt, bl.a. til tysk og dansk.
Av romanene hennes er det "Død som en dronte" som har fått størst oppmerksomhet. Den er dramatisert for radio av Gunnar Germundson, og er oversatt til blant annet tysk og latvisk.
Fastvold er i dag bosatt på Nesodden.
Det er sommer.
Vi befinner oss på en øy ute i Oslofjorden der hovedpersonen Ingrid (som er forfatter) og hennes makker, Balder, bor fast. Som nærmeste nabo har de to gamle uberegnelige søstre.
Det er ikke måte på hjerterom denne sommeren. Balder har nemlig invitert en hønseflokk på tre, pluss en hane til å feriere på eiendommen.
Og etter hvert ankommer også Ingrids tre døtre, fra hennes første ekteskap, øya.
De første som melder sin ankomst, er datteren Oda, som er journalist, og hennes kjæreste, forfatteren og forlagsmannen Gard. Og det er ikke på et hvilket som helst sted de skal bo. De innkvarteres på selveste August Hamres skrivehytte.
Senere ankommer den andre datteren, Sofie. Hun har med seg en gjest denne gangen, venninnen Toni.
Til sist kommer den tredje datteren, Hannah, med barnebarnet Amelie, samt en baby i magen.
Men det er en til som kommer, nemlig bestefar Nils, Ingrids far. Og han er ikke snauere enn at han har invitert Rannveig med seg. Hun har han truffet på bussholdeplassen. At hun bor på aldershjem og at Nils er aldri så sta, byr forøvrig på mange utfordringer, men også mye latter.
Dagene går, været er ustabilt, men solen gløtter også frem.
Det er tydelig at de fire generasjonene har det trivelig sammen.
Men så er det denne venninnen til Sofie, Toni. Det er noe spesielt ved henne.
Dessuten rår det en bestemt stemning rundt hovedpersonen Ingrid. Hun er nemlig i gang med å skrive om en dramatisk sommer for 25 år siden, da hun var gift, tok sine tre barn og reiste fra mannen sin for et annet liv.
Det blir en meget spesiell sommer...
Det er den rene fest å lese Marianne Fastvolds siste roman. "Coctaileffekten" er nemlig sjeldent godt skrevet.
Og forfatteren har evnet å skrive den både med vidd og visdom. Attpåtil har hun stappet den full av humor og sjarm.
Det starter med omslaget som er særdeles innbydende og som det oser sommer av.
Dernest er det historien, for ikke å snakke om de fargerike karakterene.
Og det er faktisk de som gjør denne boken til en fantastisk leseopplevelse. Både sentrale og perifere karakterer er så godt skildret og levendegjort, at man nærmest ikke skulle tro at de var en del av fiksjonens verden.
Denne romanen er en burlesk vev av historier om fire generasjoner som følges gjennom en sommer, og om motsetningene mellom kunsten og livet, karriere og kjærlighet, fortid og nåtid.
Den handler også om de ulike rollene vi alle har.
Fastvold har en klar stemme, og en mening med det hun skriver.
"Coctaileffekten" var en underholdende og meningsfylt roman, som jeg egentlig aldri ble helt ferdig med. Den sitter nemlig fortsatt i margen.
Marianne Fastvold
Roman
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Marianne Fastvold (født 29. juni 1951), oppvokst på Haslum, examen artium ved Nadderud Gymnas, er en norsk forfatter. Fastvold er utdannet jurist og har i en årrekke arbeidet som forsker med kvinnerett som spesialområde. Hun debuterte som forfatter i 1991 med novellesamlingen "Dame i svev". Nå er hun skjønnlitterær forfatter på heltid. Flere av bøkene er oversatt, bl.a. til tysk og dansk.
Av romanene hennes er det "Død som en dronte" som har fått størst oppmerksomhet. Den er dramatisert for radio av Gunnar Germundson, og er oversatt til blant annet tysk og latvisk.
Fastvold er i dag bosatt på Nesodden.
Det er sommer.
Vi befinner oss på en øy ute i Oslofjorden der hovedpersonen Ingrid (som er forfatter) og hennes makker, Balder, bor fast. Som nærmeste nabo har de to gamle uberegnelige søstre.
Det er ikke måte på hjerterom denne sommeren. Balder har nemlig invitert en hønseflokk på tre, pluss en hane til å feriere på eiendommen.
Og etter hvert ankommer også Ingrids tre døtre, fra hennes første ekteskap, øya.
De første som melder sin ankomst, er datteren Oda, som er journalist, og hennes kjæreste, forfatteren og forlagsmannen Gard. Og det er ikke på et hvilket som helst sted de skal bo. De innkvarteres på selveste August Hamres skrivehytte.
Senere ankommer den andre datteren, Sofie. Hun har med seg en gjest denne gangen, venninnen Toni.
Til sist kommer den tredje datteren, Hannah, med barnebarnet Amelie, samt en baby i magen.
Men det er en til som kommer, nemlig bestefar Nils, Ingrids far. Og han er ikke snauere enn at han har invitert Rannveig med seg. Hun har han truffet på bussholdeplassen. At hun bor på aldershjem og at Nils er aldri så sta, byr forøvrig på mange utfordringer, men også mye latter.
Dagene går, været er ustabilt, men solen gløtter også frem.
Det er tydelig at de fire generasjonene har det trivelig sammen.
Men så er det denne venninnen til Sofie, Toni. Det er noe spesielt ved henne.
Dessuten rår det en bestemt stemning rundt hovedpersonen Ingrid. Hun er nemlig i gang med å skrive om en dramatisk sommer for 25 år siden, da hun var gift, tok sine tre barn og reiste fra mannen sin for et annet liv.
Det blir en meget spesiell sommer...
Det er den rene fest å lese Marianne Fastvolds siste roman. "Coctaileffekten" er nemlig sjeldent godt skrevet.
Og forfatteren har evnet å skrive den både med vidd og visdom. Attpåtil har hun stappet den full av humor og sjarm.
Det starter med omslaget som er særdeles innbydende og som det oser sommer av.
Dernest er det historien, for ikke å snakke om de fargerike karakterene.
Og det er faktisk de som gjør denne boken til en fantastisk leseopplevelse. Både sentrale og perifere karakterer er så godt skildret og levendegjort, at man nærmest ikke skulle tro at de var en del av fiksjonens verden.
Denne romanen er en burlesk vev av historier om fire generasjoner som følges gjennom en sommer, og om motsetningene mellom kunsten og livet, karriere og kjærlighet, fortid og nåtid.
Den handler også om de ulike rollene vi alle har.
Fastvold har en klar stemme, og en mening med det hun skriver.
"Coctaileffekten" var en underholdende og meningsfylt roman, som jeg egentlig aldri ble helt ferdig med. Den sitter nemlig fortsatt i margen.
søndag 7. juni 2015
"MaddAddam" av Margaret Atwood
MaddAddam
Margaret Atwood
Roman
524 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug
2015
Margaret Eleanor Atwood er født i 1939 og regnes som en av Canadas betydeligste forfattere. Hun fikk sin utdannelse ved University of Toronto og Harvard, og hun har virket som universitetslærer ved en rekke kanadiske universiteter. Atwood har skrevet mer enn 30 bøker og utgjør en særskilt stemme i det kanadiske politiske og kulturelle landskapet. Hun er nådeløs i sin behandling av alt som ikke fører til økt toleranse og forståelse, og spør seg selv - og leseren - hvor vi er på vei. I tillegg til lyrikk og romaner har Atwood skrevet essays og barnebøker, laget tegneserie og TV-produksjoner, samt fungert som kritiker. Hennes bøker er oversatt til 33 språk og har gitt henne over 60 litterære priser, blant dem den prestisjetunge Bookerprisen 2000 for "Den blinde morderen".
Margaret Atwood er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til Framtidsbiblioteket (Future Library) - et 100 år langt kunstprosjekt.
"MaddAddam" er den siste delen av Margaret Atwoods postapokalyptiske trilogi.
Selv om jeg ikke hadde lest de to foregående bøkene i trilogien, beretter "MaddAddam" deler av forhistorien for nye lesere. Derfor var det faktisk ikke så vanskelig å starte med "MaddAddam". Dessuten hadde jeg lest ulike resymeer av "Oryx og Crake" (bok 1) og "Flammens år" (bok 2), noe som ga meg en viss pekepinn.
En av de mest skremmende og tabubelagte forestillinger man kan ha, er en verden der mennesket ikke lenger er den mest intelligente skapningen. Til en viss grad synes det faktisk lettere å forestille seg menneskehetens slutt.
Men, den raske utviklingen innenfor bioteknologi og teknologi som sådan, har gjort ulike scenarier vedrørende menneskeskapte sprang i utviklingen høyaktuelle.
Og Margaret Atwood skriver i etterordet at alle bioskapningene i denne tredje boken enten er under utvikling eller teoretisk sannsynlige. Hvis de ikke allerede finnes.
"MaddAddam" foregår i en verden der nesten hele menneskeheten har blitt utslettet av en pest-lignende epidemi. Men nye skapninger har allerede blitt skapt av den geniale (men nå avdøde), Crake, som visstnok også ble omtalt i trilogiens første bok, "Oryx og Crake". De blåhudede crakerne er menneskelignende, men de er fredligere enn oss.
Denne boken stiller noen spørsmål angående menneskets moralske tanke-, adferds- eller smaksmønstre, og om vi ikke nettopp på dette punktet lett kan bli forbigått av andre. Spørsmålet om det siste menneskelige dna-et er verdt å bevare, stilles dessuten av bokens andre skapninger, som utgjør en svært brokete forsamling, som bl.a. inkluderer genmodifiserte griser og de onde morderiske painballerne.
I vakuumet som har oppstått etter at den store katastrofen herjet (altså pesten), fortelles det om forsøk på å skape mening. Guds Gartnere, som etter sigende dukket opp i bok to, er en økologisk bevegelse som dyrker det naturlige på et nærmest religiøst vis.
MaddAddamerne er en rest av menneskeheten, som bekjemper ødeleggelsene som de bioteknologiske- og multinasjonale selskapene har satt i gang. Det er også blant dem, de egentlige hovedpersonene i denne boken befinner seg; nemlig Zeb, Toby og Adam. Disse tre ender opp med å kjempe mot de voldelige painballerne.
"MaddAddam"er både en morsom og tankevekkende bok.
Med en overveldende fantasi og svart humor forteller Margaret Atwood om skapninger i en verden som har blitt utsatt for ødeleggelse og anarki, og som prøver å stable et nytt liv på beina.
Boken gir en god følelse av hvordan det må være å leve i en verden, hvor man ikke lenger kan orientere seg eller stole på noen.
Kjente bynavn opptrer her og der som en påminnelse om at vi befinner oss i vår verden, men ellers virker det nærmest som om vi er på en annen planet. Dette synes jeg er både en styrke og en svakhet med boken.
På den ene siden, skildrer forfatteren, på utmerket vis, følelser av å være fortapt i en ny verden, hvor man søker mål i livet, og må tilpasse seg en diffus ny orden, som man ikke selv kan kontrollere. På den annen side er det mange sprang i historien og det ukjente universet, som er med på å komplisere og svekke empatien med de ellers så hardt plagede karakterene.
Men forfatteren er en leken forteller og hun har lagt litt humor inn i denne urolige verdenen. Dette trekker opp helhetsinntrykket.
"MaddAddam" var en spennende bok, med troverdige og interessante karakterer. Jeg syntes også at historien som ble fortalt, både var meningsfull og urovekkende. Min eneste innvending er at det skal en god del til for å holde en historie gående over tre bøker, og at denne siste boken godt kunne ha vært kortet noe ned. 524 sider kan nemlig bli i det meste laget for mange.
Margaret Atwood
Roman
524 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug
2015
Margaret Eleanor Atwood er født i 1939 og regnes som en av Canadas betydeligste forfattere. Hun fikk sin utdannelse ved University of Toronto og Harvard, og hun har virket som universitetslærer ved en rekke kanadiske universiteter. Atwood har skrevet mer enn 30 bøker og utgjør en særskilt stemme i det kanadiske politiske og kulturelle landskapet. Hun er nådeløs i sin behandling av alt som ikke fører til økt toleranse og forståelse, og spør seg selv - og leseren - hvor vi er på vei. I tillegg til lyrikk og romaner har Atwood skrevet essays og barnebøker, laget tegneserie og TV-produksjoner, samt fungert som kritiker. Hennes bøker er oversatt til 33 språk og har gitt henne over 60 litterære priser, blant dem den prestisjetunge Bookerprisen 2000 for "Den blinde morderen".
Margaret Atwood er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til Framtidsbiblioteket (Future Library) - et 100 år langt kunstprosjekt.
"MaddAddam" er den siste delen av Margaret Atwoods postapokalyptiske trilogi.
Selv om jeg ikke hadde lest de to foregående bøkene i trilogien, beretter "MaddAddam" deler av forhistorien for nye lesere. Derfor var det faktisk ikke så vanskelig å starte med "MaddAddam". Dessuten hadde jeg lest ulike resymeer av "Oryx og Crake" (bok 1) og "Flammens år" (bok 2), noe som ga meg en viss pekepinn.
En av de mest skremmende og tabubelagte forestillinger man kan ha, er en verden der mennesket ikke lenger er den mest intelligente skapningen. Til en viss grad synes det faktisk lettere å forestille seg menneskehetens slutt.
Men, den raske utviklingen innenfor bioteknologi og teknologi som sådan, har gjort ulike scenarier vedrørende menneskeskapte sprang i utviklingen høyaktuelle.
Og Margaret Atwood skriver i etterordet at alle bioskapningene i denne tredje boken enten er under utvikling eller teoretisk sannsynlige. Hvis de ikke allerede finnes.
"MaddAddam" foregår i en verden der nesten hele menneskeheten har blitt utslettet av en pest-lignende epidemi. Men nye skapninger har allerede blitt skapt av den geniale (men nå avdøde), Crake, som visstnok også ble omtalt i trilogiens første bok, "Oryx og Crake". De blåhudede crakerne er menneskelignende, men de er fredligere enn oss.
Denne boken stiller noen spørsmål angående menneskets moralske tanke-, adferds- eller smaksmønstre, og om vi ikke nettopp på dette punktet lett kan bli forbigått av andre. Spørsmålet om det siste menneskelige dna-et er verdt å bevare, stilles dessuten av bokens andre skapninger, som utgjør en svært brokete forsamling, som bl.a. inkluderer genmodifiserte griser og de onde morderiske painballerne.
I vakuumet som har oppstått etter at den store katastrofen herjet (altså pesten), fortelles det om forsøk på å skape mening. Guds Gartnere, som etter sigende dukket opp i bok to, er en økologisk bevegelse som dyrker det naturlige på et nærmest religiøst vis.
MaddAddamerne er en rest av menneskeheten, som bekjemper ødeleggelsene som de bioteknologiske- og multinasjonale selskapene har satt i gang. Det er også blant dem, de egentlige hovedpersonene i denne boken befinner seg; nemlig Zeb, Toby og Adam. Disse tre ender opp med å kjempe mot de voldelige painballerne.
"MaddAddam"er både en morsom og tankevekkende bok.
Med en overveldende fantasi og svart humor forteller Margaret Atwood om skapninger i en verden som har blitt utsatt for ødeleggelse og anarki, og som prøver å stable et nytt liv på beina.
Boken gir en god følelse av hvordan det må være å leve i en verden, hvor man ikke lenger kan orientere seg eller stole på noen.
Kjente bynavn opptrer her og der som en påminnelse om at vi befinner oss i vår verden, men ellers virker det nærmest som om vi er på en annen planet. Dette synes jeg er både en styrke og en svakhet med boken.
På den ene siden, skildrer forfatteren, på utmerket vis, følelser av å være fortapt i en ny verden, hvor man søker mål i livet, og må tilpasse seg en diffus ny orden, som man ikke selv kan kontrollere. På den annen side er det mange sprang i historien og det ukjente universet, som er med på å komplisere og svekke empatien med de ellers så hardt plagede karakterene.
Men forfatteren er en leken forteller og hun har lagt litt humor inn i denne urolige verdenen. Dette trekker opp helhetsinntrykket.
"MaddAddam" var en spennende bok, med troverdige og interessante karakterer. Jeg syntes også at historien som ble fortalt, både var meningsfull og urovekkende. Min eneste innvending er at det skal en god del til for å holde en historie gående over tre bøker, og at denne siste boken godt kunne ha vært kortet noe ned. 524 sider kan nemlig bli i det meste laget for mange.
fredag 5. juni 2015
"Kjære Søster" av Rosamund Lupton
Kjære Søster
Rosamund Lupton
Thriller
381 sider
Oversatt av Frøydis Arnesen
Schibsted forlag
2015
Rosamund Lupton har studert litteratur ved universitetet i Cambridge. Hun har vært anmelder for Literary Review og skrevet manus for tv og film, hun har vunnet Carlton Televisions "New writers"- konkurranse og vært tilknyttet BBC. Rosamend Lupton bor i London med mann, to barn og en katt. "Kjære søster" er hennes debutroman. Boken har fått strålende kritikker og er blitt en internasjonal bestselger.
"Kjære søster" blir fortalt i førsteperson. Jeg personen er Beatrice, en ung engelsk kvinne som er en vellykket designer i New York, og nylig forlovet med Tod. Da Beatrice under en lunsj får beskjed om at lillesøsteren, den enogtyve år gamle Tess, har forsvunnet, tar hun første fly hjem til London.
Det fengslende handlingsforløpet i denne boken fungerer som et brev som Beatrice, eller Bee som Tess ville ha kalt henne, skriver til søsteren, og som delvis beskriver hendelsene rundt forsvinningen og dels er en erindring av deres
søsterforhold.
Politiet, Beatrices forlovede og til og med moren aksepterer at Tess er borte. At de har mistet henne. Men Beatrice nekter å gi opp.
Hun flytter inn i Tess sin leilighet i påvente av nyheter som vedrører forsvinningen. Hun snakker også med noen av Tess sine venner og kjæresten hennes. Det viser seg at Tess, som var høygravid, fødte en dødfødt baby bare noen få dager før hun forsvant.
Når Tess blir funnet død på et avsidesliggende toalett i en av Londons mange parker, tilsynelatende etter å ha begått selvmord, undersøker Beatrice selv saken.
Hun kan nemlig ikke forestille seg at søsteren kunne ha gjort noe slikt, og mistenker at Tess har blitt drept.
Dermed legger hun ut på en farlig og ubehagelig reise for å finne sannheten - uten tanke på hva det vil koste.
Hun kontakter politiet når hun kommer over ny informasjon, men ikke noe synes å være godt nok for dem til å ta affære.
Etter å ha fått mistanke til flere potensielle gjernings personer, nærmer hun seg morderen.
Men vil Beatrice rekke å dele det hun finner ut med noen andre, før morderen når henne?
"Kjære søster" er en svært kraftfull og overbevisende beretning om et forhold mellom to søstre, samt en bok om sorg og dens ettervirkninger.
Boken er i utgangspunktet et kjærlighetsbrev fra en søster til en annen, og den er ypperlig skrevet. Den dykker ned i søsterforholdets mange nyanser: De delte minnene (både gode og vonde), fornærmelser (reelle og innbilte), ord som har blitt sagt og ord som ville ha blitt trukket tilbake dersom omstendighetene hadde tillatt det.
Forfatteren har i tillegg skildret de ulike karakterene på godt og troverdig vis.
Den yngre søsteren Tess er sosial, kunstnerisk og glad i det som er morsomt. Beatrice derimot er mer reservert, søker trygghet og er lite selvhevdende.
Men i løpet av historiens gang går Beatrice gjennom en grunnleggende personlighetsforandring, som igjen skisseres ypperlig av forfatteren.
Beatrice utvikler dessuten en dypere forståelse for morens motiver, handlinger og atferd. Noe som er med på å bedre forholdet dem i mellom.
"Kjære søster" er en bladvender, der forfatteren til stadighet etterlater leseren et ønske om noe mer.
"Bladvender" er utvilsomt en forslitt betegnelse som benyttes så altfor ofte til å beskrive en gripende eller spennende roman. Men "Kjære søster", som forøvrig er en særdeles god debutroman av den britiske forfatteren Rosamund Lupton, passer denne beskrivelsen utmerket.
Jeg likte faktisk denne boken svært godt, kanskje mest av alt fordi forholdet mellom de to søstrene ble avbildet med en finesse og omtanke jeg sjelden har sett maken til, spesielt fra en debutforfatter.
Hvis du er på jakt etter en spennende thriller med dybde, tror jeg ikke at du vil bli skuffet over "Kjære søster".
Rosamund Lupton
Thriller
381 sider
Oversatt av Frøydis Arnesen
Schibsted forlag
2015
Rosamund Lupton har studert litteratur ved universitetet i Cambridge. Hun har vært anmelder for Literary Review og skrevet manus for tv og film, hun har vunnet Carlton Televisions "New writers"- konkurranse og vært tilknyttet BBC. Rosamend Lupton bor i London med mann, to barn og en katt. "Kjære søster" er hennes debutroman. Boken har fått strålende kritikker og er blitt en internasjonal bestselger.
"Kjære søster" blir fortalt i førsteperson. Jeg personen er Beatrice, en ung engelsk kvinne som er en vellykket designer i New York, og nylig forlovet med Tod. Da Beatrice under en lunsj får beskjed om at lillesøsteren, den enogtyve år gamle Tess, har forsvunnet, tar hun første fly hjem til London.
Det fengslende handlingsforløpet i denne boken fungerer som et brev som Beatrice, eller Bee som Tess ville ha kalt henne, skriver til søsteren, og som delvis beskriver hendelsene rundt forsvinningen og dels er en erindring av deres
søsterforhold.
Politiet, Beatrices forlovede og til og med moren aksepterer at Tess er borte. At de har mistet henne. Men Beatrice nekter å gi opp.
Hun flytter inn i Tess sin leilighet i påvente av nyheter som vedrører forsvinningen. Hun snakker også med noen av Tess sine venner og kjæresten hennes. Det viser seg at Tess, som var høygravid, fødte en dødfødt baby bare noen få dager før hun forsvant.
Når Tess blir funnet død på et avsidesliggende toalett i en av Londons mange parker, tilsynelatende etter å ha begått selvmord, undersøker Beatrice selv saken.
Hun kan nemlig ikke forestille seg at søsteren kunne ha gjort noe slikt, og mistenker at Tess har blitt drept.
Dermed legger hun ut på en farlig og ubehagelig reise for å finne sannheten - uten tanke på hva det vil koste.
Hun kontakter politiet når hun kommer over ny informasjon, men ikke noe synes å være godt nok for dem til å ta affære.
Etter å ha fått mistanke til flere potensielle gjernings personer, nærmer hun seg morderen.
Men vil Beatrice rekke å dele det hun finner ut med noen andre, før morderen når henne?
"Kjære søster" er en svært kraftfull og overbevisende beretning om et forhold mellom to søstre, samt en bok om sorg og dens ettervirkninger.
Boken er i utgangspunktet et kjærlighetsbrev fra en søster til en annen, og den er ypperlig skrevet. Den dykker ned i søsterforholdets mange nyanser: De delte minnene (både gode og vonde), fornærmelser (reelle og innbilte), ord som har blitt sagt og ord som ville ha blitt trukket tilbake dersom omstendighetene hadde tillatt det.
Forfatteren har i tillegg skildret de ulike karakterene på godt og troverdig vis.
Den yngre søsteren Tess er sosial, kunstnerisk og glad i det som er morsomt. Beatrice derimot er mer reservert, søker trygghet og er lite selvhevdende.
Men i løpet av historiens gang går Beatrice gjennom en grunnleggende personlighetsforandring, som igjen skisseres ypperlig av forfatteren.
Beatrice utvikler dessuten en dypere forståelse for morens motiver, handlinger og atferd. Noe som er med på å bedre forholdet dem i mellom.
"Kjære søster" er en bladvender, der forfatteren til stadighet etterlater leseren et ønske om noe mer.
"Bladvender" er utvilsomt en forslitt betegnelse som benyttes så altfor ofte til å beskrive en gripende eller spennende roman. Men "Kjære søster", som forøvrig er en særdeles god debutroman av den britiske forfatteren Rosamund Lupton, passer denne beskrivelsen utmerket.
Jeg likte faktisk denne boken svært godt, kanskje mest av alt fordi forholdet mellom de to søstrene ble avbildet med en finesse og omtanke jeg sjelden har sett maken til, spesielt fra en debutforfatter.
Hvis du er på jakt etter en spennende thriller med dybde, tror jeg ikke at du vil bli skuffet over "Kjære søster".
onsdag 3. juni 2015
"Farlige forhold" av Viveca Sten
Farlige forhold
Viveca Sten
Krim
428 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2015
Viveca Sten (f. 1959) har vært ansatt som sjefsjurist i Post Norden, men er i dag forfatter på heltid. Hun bor utenfor Stockholm med mann og barn. De fine miljøskildringene i bøkene hennes avslører Viveca Stens nære forhold til skjærgårdsøya Sandhamn, der hennes familie har hatt sommerhus i generasjoner.
Hun debuterte som forfatter i 2008 med krimromanen "Farlig farvann" som første bok i en krimserie som utspiller seg på Sandhamn i Stockholms skjærgård. I sentrum av bøkene står etterforsker Thomas Andreasson og barndomsvenn, og bankjurist, Nora Linde. Et år etter debuten kom oppfølgeren "I den inneste kretsen" og tilsammen har hun gitt ut syv bøker i serien. De fire første bøkene har blitt filmatisert og sendt på tv som miniserie. TV-serien "Mordene i Sandham", kjent blant annet fra TV2, er basert på bøkene. Bøkene er også oversatt til flere språk.
Viveca Sten har i tillegg til krimserien gitt ut fagbøker innenfor juss og en kokebok om svensk skjærgårdsmat.
En forfulgt kvinne går ombord i en båt mot den svenske skjærgården på julaften. På øya Sandhamn sjekker hun inn på det avsidesliggende Seglarhotellet. Sent på kvelden, blir hun dårlig og går ut for å finne hjelp. To dager senere, 2. juledag, blir hun funnet død på stranden.
I "Farlige forhold" møter vi som vanlig, Thomas Andreasson og Nora Linde på de små skjærgårdsøyene en times tid unna med båt fra Stockholm.
Thomas har kommet seg etter å ha falt igjennom isen og fått forfrosne tær, som måtte amputeres. Han er tilbake i tjenesten som kriminalinspektør og lever lykkelig med sin kone og deres lille datter, men er klar over tilværelsens sårbarhet.
Nora derimot lever ikke fullt så lykkelig. Hennes fraskilte mann har avsluttet sitt siste forhold og vil mer enn gjerne tilbake til Nora og deres to felles sønner.
Banken, hvor hun er sjefsjurist, er dessuten i ferd med å fusjonere med en finsk bank. Og Nora er blitt satt til å godkjenne de mange kontantstrømmene, der ikke alle synes å være like gjennomskuelige.
Thomas blir kalt inn for å undersøke hvem som er død og hvorfor. Han har måttet avbryte julefeiringen sammen med familien, og lengter tilbake.
Når han og kollegene endelig klarer å identifisere den døde kvinnen, viser det seg at hun er den kontroversielle journalisten og krigskorrespondenten Jeanette Thiel.
Til å begynne med ser hennes død ut som en ulykke. Det var nemlig kaldt nok til at hun kunne ha frosset i hjel. Men ganske snart synes dette å være et drap.
Mange ønsket å se henne død. Og spørsmålet er om en av disse menneskene har fått viljen sin igjennom en ulykke eller har gitt henne hjelp på veien?
Thiel hadde gjentatte ganger blitt truet av høyreekstreme krefter. I tillegg var hun involvert i en omsorgstvist med sin tidligere ektemann for datteren. En datter som hadde flere problemer, både med foreldrene og delvis med spiseforstyrrelser.
"Farlige forhold" er en lettlest svensk krim om fremmedfrykt og hemmeligheter.
Jeg har lest samtlige bøker i Sandhamn-serien, og jeg synes de alle er lesverdige, selv om de kanskje ikke direkte skiller seg ut fra annen svensk krimlitteratur. Men det er uansett alltid hyggelig å treffe Nora og Thomas igjen.
Forfatteren har skapt et spennende persongalleri som går igjen i alle bøkene. Det føles nærmest som at jeg kjenner alle karakterene. Jeg liker dessuten at de blir fremstilt som komplekse mennesker med både styrker, feil og mangler.
Forøvrig har forfatteren, Viveca Sten, blitt betraktelig bedre, i løpet av serien, til å tegne sine karakterer, altså til å skildre dem bedre.
Sten skriver med en særdeles grundig sans for detaljer. Hun holder også god styr på det relativt kompliserte plottet og det store persongalleriet. I løpet av boken flytter hun faktisk rundt på mer enn femten karakterer.
Jeg liker også forfatterens miljøskildringer av Stockholms skjærgården og av selve Sandhamn. Beskrivelsene er levende, og det føles nesten som å være der med vannsprut i ansiktet og vind i håret.
Jeg liker dessuten at forfatteren denne gangen har valgt å skildre vinterstid, noe som faktisk gjør miljøet enda mer interessant.
Jeg synes også at Viveca Sten har en flott kvalitet i språket sitt. Det er enkelt, uten å være for overfladisk. Noe jeg liker svært godt, er at hun ikke gjentar den samme fortellerteknikken i alle bøkene sine, men varierer den litt.
På plussiden vil jeg i tillegg trekke frem at forfatteren har valgt den økende svenske fremmedfrykten som bokens sidetema. Mordofferet var nemlig en kjent journalist, som før sin død tilsynelatende var i gang med et større research-arbeid på den høyreekstreme organisasjonen Nya Sverige.
"Farlige forhold" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge boken i fra meg.
Og nettopp derfor er "Farlige forhold" en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de av dere som har en viss forkjærlighet for krim.
Viveca Sten
Krim
428 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2015
Viveca Sten (f. 1959) har vært ansatt som sjefsjurist i Post Norden, men er i dag forfatter på heltid. Hun bor utenfor Stockholm med mann og barn. De fine miljøskildringene i bøkene hennes avslører Viveca Stens nære forhold til skjærgårdsøya Sandhamn, der hennes familie har hatt sommerhus i generasjoner.
Hun debuterte som forfatter i 2008 med krimromanen "Farlig farvann" som første bok i en krimserie som utspiller seg på Sandhamn i Stockholms skjærgård. I sentrum av bøkene står etterforsker Thomas Andreasson og barndomsvenn, og bankjurist, Nora Linde. Et år etter debuten kom oppfølgeren "I den inneste kretsen" og tilsammen har hun gitt ut syv bøker i serien. De fire første bøkene har blitt filmatisert og sendt på tv som miniserie. TV-serien "Mordene i Sandham", kjent blant annet fra TV2, er basert på bøkene. Bøkene er også oversatt til flere språk.
Viveca Sten har i tillegg til krimserien gitt ut fagbøker innenfor juss og en kokebok om svensk skjærgårdsmat.
En forfulgt kvinne går ombord i en båt mot den svenske skjærgården på julaften. På øya Sandhamn sjekker hun inn på det avsidesliggende Seglarhotellet. Sent på kvelden, blir hun dårlig og går ut for å finne hjelp. To dager senere, 2. juledag, blir hun funnet død på stranden.
I "Farlige forhold" møter vi som vanlig, Thomas Andreasson og Nora Linde på de små skjærgårdsøyene en times tid unna med båt fra Stockholm.
Thomas har kommet seg etter å ha falt igjennom isen og fått forfrosne tær, som måtte amputeres. Han er tilbake i tjenesten som kriminalinspektør og lever lykkelig med sin kone og deres lille datter, men er klar over tilværelsens sårbarhet.
Nora derimot lever ikke fullt så lykkelig. Hennes fraskilte mann har avsluttet sitt siste forhold og vil mer enn gjerne tilbake til Nora og deres to felles sønner.
Banken, hvor hun er sjefsjurist, er dessuten i ferd med å fusjonere med en finsk bank. Og Nora er blitt satt til å godkjenne de mange kontantstrømmene, der ikke alle synes å være like gjennomskuelige.
Thomas blir kalt inn for å undersøke hvem som er død og hvorfor. Han har måttet avbryte julefeiringen sammen med familien, og lengter tilbake.
Når han og kollegene endelig klarer å identifisere den døde kvinnen, viser det seg at hun er den kontroversielle journalisten og krigskorrespondenten Jeanette Thiel.
Til å begynne med ser hennes død ut som en ulykke. Det var nemlig kaldt nok til at hun kunne ha frosset i hjel. Men ganske snart synes dette å være et drap.
Mange ønsket å se henne død. Og spørsmålet er om en av disse menneskene har fått viljen sin igjennom en ulykke eller har gitt henne hjelp på veien?
Thiel hadde gjentatte ganger blitt truet av høyreekstreme krefter. I tillegg var hun involvert i en omsorgstvist med sin tidligere ektemann for datteren. En datter som hadde flere problemer, både med foreldrene og delvis med spiseforstyrrelser.
"Farlige forhold" er en lettlest svensk krim om fremmedfrykt og hemmeligheter.
Jeg har lest samtlige bøker i Sandhamn-serien, og jeg synes de alle er lesverdige, selv om de kanskje ikke direkte skiller seg ut fra annen svensk krimlitteratur. Men det er uansett alltid hyggelig å treffe Nora og Thomas igjen.
Forfatteren har skapt et spennende persongalleri som går igjen i alle bøkene. Det føles nærmest som at jeg kjenner alle karakterene. Jeg liker dessuten at de blir fremstilt som komplekse mennesker med både styrker, feil og mangler.
Forøvrig har forfatteren, Viveca Sten, blitt betraktelig bedre, i løpet av serien, til å tegne sine karakterer, altså til å skildre dem bedre.
Sten skriver med en særdeles grundig sans for detaljer. Hun holder også god styr på det relativt kompliserte plottet og det store persongalleriet. I løpet av boken flytter hun faktisk rundt på mer enn femten karakterer.
Jeg liker også forfatterens miljøskildringer av Stockholms skjærgården og av selve Sandhamn. Beskrivelsene er levende, og det føles nesten som å være der med vannsprut i ansiktet og vind i håret.
Jeg liker dessuten at forfatteren denne gangen har valgt å skildre vinterstid, noe som faktisk gjør miljøet enda mer interessant.
Jeg synes også at Viveca Sten har en flott kvalitet i språket sitt. Det er enkelt, uten å være for overfladisk. Noe jeg liker svært godt, er at hun ikke gjentar den samme fortellerteknikken i alle bøkene sine, men varierer den litt.
På plussiden vil jeg i tillegg trekke frem at forfatteren har valgt den økende svenske fremmedfrykten som bokens sidetema. Mordofferet var nemlig en kjent journalist, som før sin død tilsynelatende var i gang med et større research-arbeid på den høyreekstreme organisasjonen Nya Sverige.
"Farlige forhold" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge boken i fra meg.
Og nettopp derfor er "Farlige forhold" en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de av dere som har en viss forkjærlighet for krim.
Abonner på:
Innlegg (Atom)