Jenny Fagerlund
Roman
367 sider
Oversatt fra svensk av Terje Vejrup
Gyldendal Norsk Forlag
2023
Sett deg behagelig til rette og nyt denne nydelige romanen, som i tillegg til å fortelle en god historie faktisk også har et budskap.
Influenseren Alex gjemmer seg i familiens sommerhus i Båstad. Hun klarer verken å opprettholde bloggen eller Instagram-kontoen sin etter å ha avslørt kjærestens utroskap. Langt unna den sedvanlige støyen hun er omgitt av, innser hun hvor ensom hun er. Hvem skal hun lene seg mot når det stormer som verst?
Mona har lagt all sin energi i jobben som flyvertinne, men har nå blitt tvunget til å pensjonere seg. Men det som burde blitt en herlig tid, føles tvert imot som et fengsel. Hun aner ikke hva hun skal gjøre med all tiden hun har fått til rådighet. Og hvordan kan hun håndtere sorg og smerte når hun ikke har en jobb å gå til?
Johanna har flyttet til Båstad med mann og barn, og nå får hun muligheten til å leve ut drømmen om å skrive en roman. Men det er ikke fullt så lett som hun trodde, og snart begynner hun å lure på om hele flytteprosessen var et feiltrinn.
De tre svært forskjellige kvinnene møtes tilfeldig, og de blir kjent med hverandre. Det viser seg å bli begynnelsen på noe nytt. Men kan de hjelpe hverandre?
"Begynnelsen på noe nytt" er mitt første bekjentskap med forfatteren Jenny Fagerlund, men forhåpentligvis ikke det siste.
Romanen forteller nemlig en fortryllende historie om hvordan et tilfeldig møte kan ha en avgjørende innvirkning på ens liv.
Den er godt skrevet og lett å nyte, og jeg ble positivt overrasket over dybden i handlingen, for under den idylliske overflaten setter den fokus på et meget alvorlig samfunnsproblem, nemlig ensomhet.
Ensomhet er mer utbredt enn noen gang før og Jenny Fagerlund berører temaet fra ulike vinklinger.
Å kategorisere "Begynnelsen på noe nytt" som chick-lit er misvisende: de tre kvinnelige hovedrolleinnehaverne har nemlig ikke en lett eller humoristisk tilnærming til livets hendelser.
Dette er heller ikke en typisk feelgood-roman. Boken utforsker psykologiske problemer og menneskelig atferd i større grad. Historien er smart konstruert, og du støter på flere urettferdigheter mellom både familie og venner, akkurat slik man kjenner dem fra sitt eget liv. Livet er rotete, følelser er kompliserte, og verden overvelder noen ganger de som leter etter en endelig konklusjon, og alt dette viser Jenny Fagerlund oss.
Forfatteren er dessuten flink til å beskrive mennesker nøyaktig slik de er. Hennes troverdige karakterer skaper gjenkjennelse hos leseren.
Det føles kanskje litt rart at disse tre kvinnene skulle bli en venninnegjeng, men det er også det som gjør historien så god.
Romanen bærer preg av stor innsikt, kvinnene er meget godt beskrevet, og de representerer et bredt spekter av kvinner. Den gir et godt innblikk i hvordan det er å føle seg ensom, og forklarer noen av spørsmålene som andre kan ha knyttet til det.
Fagerlund forstår det indre livets fasetter, dybdene som få gjør, og historien og identiteten til karakterene hennes beskrives med finesse. Hun vet å dissekere kvinnesinnet slik at det fremstår som sylskarpt, levende og feilbarlig.
Det er nok først og fremst kvinner som vil kaste seg over boken, og det er litt synd, for jeg tror menn også ville hatt glede av den – hvis de fikk tak i den.
Problemene er nemlig reelle nok for begge kjønn, og som leser blir man fanget inn i handlingen og følger spent med på karakterenes gjerninger og handlinger.
De tre kvinnenes historier utspiller seg gradvis, og underveis synes det klart at alt ikke er rosenrødt. Livets barske realiteter kommer tett på.
Fagerlund beskriver fint hvordan ingen unnslipper at enkelte ting ved livet ikke blir som tenkt.
Johanna eksempelvis føler det som om livet løper fra henne. Hun mener at det var nå alt burde være på plass. Nå skulle karrieren være på topp, familielivet på stell og drømmene gjort til virkelighet. I stedet er det som om hun har gått glipp av alle sjanser og muligheter.
Samtidig er det en historie om venninneskap på tvers av generasjoner og sjansen til å legge fortiden bak seg og gjenfinne lykken.
Handlingen er lagt til den svenske småbyen Båstad, et utkantsted, slik vi kjenner det fra lignende steder her til lands. Alle kjenner alle og stort sett alt er stengt.
Selv om stedet kanskje ikke får så mye plass i historien, gjorde det meg likevel ganske nysgjerrig. For Fagerlund maler virkelig miljøene for øynene dine og du preges, om du vil eller ikke.
For øvrig leser romanen nesten seg selv, den er både flytende og velskrevet. Språket er beskrivende, lett tilgjengelig og i et tempo som er behagelig å følge. Det er et nokså alminnelig språk, uten bruk av mange fremmedord som kan forstyrre lesingen.
I tillegg har historien den forteller både emosjonelle opp- og nedturer, samt begivenhetsrike kapitler.
Boken avsluttes med noe som ligner en lykkelig slutt, men ved å la noen av karakterene stå åpne klarer forfatteren likevel å unngå klisjeene, og det kler historien godt.
Liker du feelgood-romaner, er du garantert en hyggelig leseopplevelse.
Boken kan anbefales på det varmeste!
