fredag 25. november 2022

"De bergtatte" av Anders De la Motte

De bergtatte 
Anders de la Motte
Krim/Thriller
515 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2022

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskap. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner. og er en av Sveriges mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for Årstidskvartetten; "Sensommer", "Høstdåd", "Vinterild" og "Våroffer".

Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren.

Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er en mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.

Den egensindige politietterforskeren Leonore (kalt Leo) Asker har jobbet på Avdelingen for grov kriminalitet (på politihuset i Malmø) i snart fire år, kortere tid enn de fleste, men hun er allerede blitt gruppeleder. Innen et års tid regner hun med å lede hele avdelingen. Ikke alle kollegene hennes er begeistret for den tanken. Men midt i en høyprofilert kidnappingssak, blir hun omplassert til å midlertidig lede Ressursavdelingen - den såkalte Avdelingen for bortkomne saker og fortapte sjeler - en enhet for merkelige etterforskningssaker som holder til i kjelleren på politihuset.

Formelt sett er det et steg opp i karrieren, men egentlig er det en straff. 

Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer illevarslende små plastfigurer i et modelljernbanelandskap og en av disse viser seg å være den kidnappede unge kvinnen.

Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker tar kontakt med Martin Hill, lektor i arkitektur (ved arkitekthøyskolen) med interesse for Urban Exploration. Snart mistenker Asker og Hill at bak det tilsynelatende banale lurer en uvanlig form for ondskap.

"De bergtatte" er en formidabel og suverent orkestrert kriminalroman med et vell av overraskende elementer og et atmosfærisk miljø.

Boken forteller en vanvittig spennende og samtidig motbydelig historie om menneskelig forfall og uforståelig ondskap, og er en av Anders de la Mottes absolutt beste kriminalromaner.

Det er en særdeles veldreid og nervepirrende thriller som overrasker til siste side. Romanen er rett og slett så spennende innimellom at man ikke klarer å legge den fra seg. 

Bakteppet for historien er to unge mennesker på nitten og tjueen år - Smilla Holst (datter av en kjent Malmø-forretningsmann) og Malik Mansur (MM) - som har et til-og-fra-forhold. Hobbyen deres er å utforske forlatte og forfalte hus, samt andre bygninger. De har dratt ut i skogen et sted i Nord-Skåne for å oppdage og utforske en stor betongbygning. Det er da de sporløst forsvinner.

Historien utspiller seg rolig med små ledetråder som pirrer din indre detektiv, men tempoet er likevel forholdsvis høyt gjennom hele boken. 

Romanen er velskrevet. Språket er flytende og beskrivelsene detaljerte, slik de skal være i en god krim, uten unødvendige og grove voldsbeskrivelser. 

Dessuten er de la Mottes noe annerledes tilnærming til plott og vendinger, både interessant og forfriskende.

Selve strukturen i historien er derimot relativt klassisk. Handlingen foregår primært i nåtiden og strekker seg over et tidsrom på en drøy uke, men det er episoder hvor man blir kastet noen år tilbake i tid (til Leo og Martins ungdomstid). Boken veksler mellom flere fortellere, hovedsakelig Leo Asker, Smilla Holst, Martin Hill og den anonyme Ombytteren. 

Persongalleriet er godt beskrevet og inneholder alt som bidrar til å krydre en god historie. Anders de la Motte har et solid grep om karakterene sine, som føles både levende og virkelige, og spesielt portrettet av hovedpersonen Leonore (Leo) Asker er godt skildret. Etter bare noen få sider av "De bergtatte" tegner det seg et bilde av henne som både sta og egenrådig, men likevel en intelligent etterforsker; en sjelden rase av fremadstormende polititjenestepersoner. Asker er en spennende heltinne med en mørk og uvanlig fortid 

I tillegg likte jeg samspillet mellom Leo og Martin Hill – det var tidvis befriende morsomt og ga alltid et smil om munnen, uavhengig av alvoret i handlingen.

For øvrig merkes det at forfatteren ikke bare har vært inspirert av virkelige hendelser, men han har også lånt fra annen skjønnlitteratur. Jeg vil ikke påstå at han har stjålet vilt og uhemmet fra andres bøker, bare vært inspirert. Det går selvsagt litt utover originaliteten, men hva gjør vel det? Anders de la Motte evner nemlig å gjøre denne romanen til sin egen. 

Jeg er spent på når den neste boken i serien utgis, og med denne sterke begynnelsen er den så absolutt noe å se frem til. 

"De bergtatte" er en strålende bok som tåler å bli lest flere ganger og som fortsatt vil romme overraskelser.

onsdag 16. november 2022

"Fugleburet" av Eve Chase

Fugleburet
Eve Chase
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Sigrid Grande, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022 

Eve Chase skriver om store familier og ærverdige, gamle hus der hemmeligheter og løgner slår rot i veggene. Romanene "Tilbake til Black Rabbit Hall", "Sannheten om Audrey Wilde" og "Glasshuset" har toppet bestselgerlistene i Storbritannia og er solgt til et tosifret antall land verden over.
Eve Chase er bosatt i Oxford med mann og tre barn, og har også en hårete golden retriever som heter Harry.

"Fugleburet" er et fengslende og emosjonelt mysterium som tar leseren med til det dramatiske kystlandskapet i Cornwall, og viser hvordan én enkelt hendelse kan få dramatiske følger for flere liv.

Romanen følger de tre halvsøstrene Kate, Flora og Lauren Finch som ikke bare deler en kjent kunstmaler til far, men også en forferdelig hemmelighet. De lever tre vidt forskjellige liv og har ikke sett hverandre på årevis, men en invitasjon til Rock Point, sommerhuset i Cornwall med farens atelier, der de tilbragte barndommens somrer, og en gang satt for hans mest berømte maleri, Jenter og fuglebur, gjenforener dem.

Ingen av dem er i utgangspunktet noe lystne på å dra dit. De har ikke vært i huset siden den dramatiske sommeren i 1999 som endret alt - den sommeren de har brukt hele sitt voksne liv på å glemme.

Rock Point er et vakkert, forblåst sted, fullt av hemmeligheter, der hendelsene fra tjue år tilbake i tid ligger og ulmer i bakgrunnen. Hendelsene som halvsøstrene ikke tør å snakke om den dag i dag. 

Kort tid etter at de ankommer stedet, begynner uhyggelige ting å skje. For det er noen i skyggene som følger med på bevegelsene deres. Noen som husker jentene på maleriet – og hva de gjorde.

Med "Fugleburet" har Eve Chase skrevet enda en medrivende og storslått psykologisk spenningsroman om dramatiske menneskeskjebner, der fortid og nåtid veves sammen på kløktig vis.

Forfatterens evne til å rulle opp spennende og intrikate drama er svært imponerende. I denne romanen utforsker hun komplekse, dysfunksjonelle familieforhold og hemmeligheter som har vært begravd i et par tiår, og skaper en handlingsmettet, godt utformet og tilfredsstillende historie.

Chase skriver godt, og hun leder sine lesere på utsøkt vis gjennom denne tidvis så dystre historien. Karakterene og deres innbyrdes relasjoner presenteres kontinuerlig og de utvikler seg gradvis til interessante skjebner og helstøpte skikkelser.

Romanen spiller på mange strenger, der psykisk helse, depresjon, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, traumer og sorg er blant temaene som tas opp.

Historiens omdreiningspunkt er de tre Finch-søstrene, Flora, Kat og Lauren, døtrene til den berømte kunstmaleren og kvinnebedåreren Charlie Finch, som alle har forskjellige mødre. 

Fortalt i to separate tidslinjer, fokuserer historien ikke bare på familiegjenforeningen og halvsøstrenes venting på farens store kunngjøring i den anledning, men også på hendelsene for tjue år siden, sommeren med den totale solformørkelsen i 1999, da en forferdelig tragedie drev dem fra hverandre.

Nåtidshistorien (dvs. 2019) veksler mellom perspektivene til de tre halvsøstrene. Sammenvevd med disse er Laurens førstepersonsfortelling om hendelsene i 1999. 

Spenningen stiger gjennom flyktige referanser og små detaljer om hendelsene som utspant denne augustdagen i 1999. Og det blir snart tydelig at ingen av dem har det helhetlige bildet av hva som egentlig foregikk denne skjebnesvangre dagen. Det er først når alle brikkene legges sammen at de tre søstrene – og vi som leser boken – får rede på den fulle og hele sannhet. 

Rock Point spiller på sin egen måte også en hovedrolle og danner et fantastisk bakteppe og en mystisk atmosfære rundt hendelsesforløpet. Huset er den perfekte setting for å skape en klaustrofobisk og urovekkende stemning. 

Det er kanskje litt rart å beskrive en psykologisk spenningsroman om å forsone seg med tidligere synder som hjertevarm, men "Fugleburet" er faktisk det, og den klarer å være spennende samtidig som at den er både følsom og sjenerøs overfor dens mangelfulle karakterer.

Chase har en levende og beskrivende skrivestil, og hennes karakterer er svært godt utviklet. Noen ganger kan de være nokså forutsigbare i sine tanke- og handlingsmønstre, men oftere vil de overraske deg. Jeg satt i hvert fall som klistret til denne romanen mens mysteriet gradvis utfoldet seg og alle hemmelighetene ble avslørt.

For øvrig er "Fugleburet" en av de bøkene som verken er avhengig av blod eller gørr for å drive handlingen fremover. I stedet rettes fokuset mot hvordan våre menneskelige svakheter iblant kan få forferdelige konsekvenser, og hvordan kjærlighet og medfølelse kan helbrede og hjelpe oss alle til å bli bedre mennesker.

"Fugleburet" er en psykologisk spenningsroman fra øverste hylle som jeg ikke vil nøle med å anbefale, noe som også gjelder for Chases øvrige forfatterskap.