Sønnen til læreren 2 - For null musikk
Bjørn Ingvaldsen
Sjanger: Barnebok
Alder: 9 - 13 år
Sider: 140
Gyldendal Norsk Forlag
2013
Bjørn Ingvaldsen er født i 1962 i Odda, Hordaland, og bor på Høle i Sandnes. Han er en norsk forfatter, og har bl.a. skrevet en rekke barnebøker.
Sønnen til læreren 2 - For null musikk, er den andre boken om den tolv år gamle Viktor, sønnen til læreren, og det er en historie fylt til randen med kaos, forviklinger og katastrofer. . I følge Ingvaldsen er tanken først og fremst å underholde leserne med morsomme situasjoner og pinlige episoder, ikke ulikt en oppskrift han har brukt i andre serier. Bøkene skal være lettleste, underholdene og episode basert. De skal heller ikke ha dypt innhold. "Dette er bare for gøy" har han sagt i et intervju.
Dette er klassisk humoristisk stil fra forfatteren som har skapt skikkelser som den vandrende katastrofen Espen Herbert og Elias med verdens verste bestemor.
Viktors pappa har klart å lure til seg lærerjobb på øya Hogna (som ligger ute i havgapet, et sted med ferje og lite annet), ved å late som han er sin egen bror. Roy er pappas tvillingbror, og han er lærer.
Akkurat nå bor onkel Roy i Afrika. Han arbeider med et eller annet prosjekt der. Det var selvsagt han som skulle hatt jobben på skolen på Hogna. Viktors pappa har aldri jobbet som lærer før, eller gått på noen lærerskole.
Onkel Roy aner ingenting om hva pappa hadde funnet på, og det var nok det beste også.
Huset de bor i på Hogna, fulgte med jobben. Mistet pappa arbeidet, måtte de flytte. Igjen. Pappa har nemlig mistet flere jobber enn Viktor kan huske.
Viktor hadde virkelig håpet at de skulle bli boende på Hogna og at han kunne bli kjent med folk, at han kunne legge seg om kvelden uten å måtte være redd for at pappa skulle vekke han og si at de måtte dra.
Gymsalen i den gamle skolen er soverommet til Viktor. Den gamle skolen er huset de bor i.
Men en morgen er pappa borte. Viktor skjønner at pappa har dratt et sted for å spille poker. Spørsmålet er hvor han har gjort det.
Pappa har et stort spilleproblem, og han taper alltid penger, noe som medfører at han alltid er pengelens.
Men nå er det viktig at han kommer fort til rette. For om fire timer skal han begynne i den nye jobben. Den viktigste jobben han i følge Viktor noensinne har hatt. Dessuten hadde Bergslo, skolesjefen i Hogna kommune, mannen som hadde gitt pappa jobben, vært der og spurt etter han.
Når pappa omsider dukker opp, forteller han Viktor at han kvelden før gikk seg en tur langs kaia. Der traff han tre spanske fiskere. De inviterte han om bord i fiskebåten deres. Der hilste pappa på skipperen, kokken og mange andre. Så spilte de kort (poker).
Pappa forteller videre at han vant alle pengene de hadde ombord i båten; seksti millioner pesetas, noe som iflg. pappa tilsvarer to millioner kroner. Derfor trenger han ikke lenger jobben som lærer.
Men Viktor vet at de i Spania nå bruker Euro, ikke pesetas. Så 60 mill. pesetas er null verdt.
"-De lurte deg, pappa. Skjønner du ikke det? De lot deg vinne og vinne, før de loppet deg for de 5000 kr du hadde med deg."
Dermed får de to holde fast ved plan B. Den går ut på at pappa begynner i den nye jobben.
"Bare halt litt på den ene foten", sier Viktor til pappa, "så sier du til Bergslo at du skadet foten under joggeturen".
Så begynner skolehverdagen for både pappa og Viktor. Pappa som fullstendig inkompetent lærer, og Viktor som fortsatt må trå støttende til og lirke han ut av diverse pinlige situasjoner. Som en uheldig plassert fotball, en eksploderende sekkepipe, to knuste fioliner, og en vanvittig rektor på en illrød motorsykkel.
Livet blir liksom ikke helt som ventet for Viktor, han hadde jo satset på litt ro og oversikt etter å ha flyttet hvert år siden han ble født.
Som den foregående boken i serien var også denne av det svært underholdende slaget, full av morsomme ordvekslinger. Historien fører Viktor og hans pappa inn i mange pinlige situasjoner. Dette gjorde at jeg titt og ofte måtte dra på smilebåndet.
Men som sist, må jeg innrømme at jeg syntes temmelig synd på Viktor, og hvordan han hele tiden måtte forholde seg til sin nokså håpløse pappa.
Bokens skriftstørrelse er passelig stor og linjeavstanden er god. Teksten er både vittig, lett og ledig. Boken er enkel, lettlest, og har få kjedelige partier. Det er lite som overlates til leserens fantasi.
Et av bokens problem er framstillingsformen. Den er i for stor grad preget av at den ikke ønsker å være moraliserende. Jeg hadde ønsket meg en mer kritisk vurdering av pappas livsførsel. Men som forfatteren har sagt i et intervju, skal disse bøkene ikke ha dypt innhold. "Dette er bare for gøy."
Likevel tror jeg at både store og små lesere vil like denne boken. Den vil nok passe aller best for barn i alderen 9 - 13 år.
Dette er en artig fortsettelse i serien om Viktor, sønnen til læreren.
Anbefales!
onsdag 30. oktober 2013
søndag 27. oktober 2013
"Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten" av Jonas Gardell
Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten
Jonas Gardell
Sjanger: RomanOversetter: John Erik Frydenlund
Sider: 286
Vigmostad & Bjørke
2013
Lars Jonas Holger Gardell (født 2. november 1963 i Enebyberg nord for Stockholm) er en svensk forfatter, stand-up-komiker, sanger, artist og æresdoktor i teologi.
Gardell sin første roman, Passionsspelet, ble utgitt i 1985. Siden da har han skrevet mer enn ti romaner, inkludert En Komikers Uppväxt, som ble en tv-serie. Han har også skrevet flere andre bøker, ni skuespill og to manus som har blitt filmatisert, inkludert Livet är en Schlager.
I tidsrommet 2012 - 2013 har han jobbet med og fått utgitt triologien "Tørk aldri tårer uten hansker". Den første boken i triologien bærer navnet "Kjærligheten". Den andre boken heter "Sykdommen" (i salg på norsk november 2013) og den tredje boken heter "Døden" (i salg på norsk våren 2014). Forfatteren, som selv er homofil, har i denne triologien valgt å fortelle om sin egen ungdomstid i homsemiljøet i Stockholm.
Omtale fra forlaget
Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm. Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro? helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud har skapt. På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og alt forandres.
Det som fortelles i denne boken har skjedd. Dette er Jonas Gardell og hans venners historie. Mange døde, Jonas Gardell var en av de som overlevde.
Året er 1982 og det har kun gått tre år siden homofili ble sett på som en sykdom i Sverige. Likevel er det å være homofil fortsatt noe skamfullt, og noe som for en hver pris må skjules.
I boken møter vi i Benjamin. Han er medlem av trossamfunnet Jehovas Vitner, en sekt der lydighet er den grunnleggende faktor og hvor brudd på den i verste fall kan medføre utstøtelse. Benjamin har igjennom hele sin oppvekst fulgt med foreldrene på deres runder fra hus til hus, der de deler ut bladene Vakttårnet og Våkn Opp! til hedninger som de forsøker å omvende.
Vi møter også Rasmus, en følsom gutt, et mobbeoffer og enebarn fra småbyen Koppom utenfor Arvika i Värmland. Han beslutter å legge småbyen bak seg, reise inn til Stockholm for å finne seg selv, og leve ut sine til nå skjulte sider.
Etter at Benjamin i Jehovas tjeneste banker på hos Paul, en homse av det virkelig frigjorte slaget, blir livet hans aldri mer igjen det samme. For Paul forstår intuitivt at Benjamin egentlig er homofil. "Du vet at du er homofil? Eller?" Disse ordene som kommer ut av Pauls munn akkurat i det øyeblikket Benjamin går ned trappene fra entréen, setter han fullstendig ut av balanse. Stemte det virkelig? Var det så opplagt? Akkurat det er det kanskje bare Benjamin selv som ikke har forstått...
Både Benjamin og Rasmus bestemmer seg omtrent samtidig for ikke lenger å undertrykke sin homofile legning. Begge søker seg til hovedstaden, og dens halvhemmelige treffsteder. Dessverre skjer dette samtidig med at aids når medias søkelys i Sverige, en sykdom der du ikke engang kan tørke tårer uten hansker på, og som dermed tar synet på homofile flere steg tilbake.
Dette er en svært gripende, rørende og viktig bok. Gardell skriver på vakkert vis. Han skriver med et enkelt, men hyggelig språk som gir rom for små og viktige detaljer i løpet av historien.
Gardell skriver med en driv som virkelig tar tak i leseren. Her er det stor hjertevarme og brutalitet, og han skildrer det hele på nyansert vis. Selv de største motstandere av homofili blir skildret på en raus måte.
Han setter også fokus på den moralske striden man finner hos dypt religiøse mennesker, i dette tilfellet hos den homofile Benjamin selv, og hans familie og venner.
Karakterene i boken er svært godt utviklet, noe som gjør dem høyst troverdige. De er så godt skildret at man blir glad i dem. Miljøene er også godt beskrevet.
Det hele er både rørende og tankevekkende.
Gardell blander historien med små fakta kapitler, noe jeg syntes passet riktig så godt (det blir nærmest som en egen fortellerstemme).
Dette er utvilsomt en varm og vakker roman der kjærligheten er i sentrum. Kjærligheten mellom to voksne mennesker, og mellom foreldre og barn. Gardells største styrke er å skildre den utsattheten og sårbarheten vi finner hos barn.
Han beskriver følelsesregistret så rått, så vakkert, så fint og så ekte. Jeg visste ikke at han kunne skrive så godt. Jeg hadde problemer med å legge boken i fra meg. Den holdt på min interesse helt til siste side.
Noe som trekker det hele litt ned, er at boken for åpenbart er en del av en triologi. Jeg hadde nok ønsket at hele triologien hadde blitt utgitt i en bok. Dette hadde gjort det mye enklere å se sammenhengene. Boken har nemlig så mange løse tråder at man nærmest blir tvunget til å lese de neste delene i serien.
Men dette er for all del en høyst leseverdig bok. Jeg vil anbefale den på det aller varmeste!
NB: TV-serien som er basert på bøkene kommer på NRK i november.
onsdag 23. oktober 2013
"Det høyeste kortet" av Marco Malvaldi
Det høyeste kortet
Marco Malvaldi
Originalens tittel: La carta più alta
Oversatt fra italiensk av Tommy Watz
Sjanger: krim
189 sider
Kagge Forlag
2013
Marco Malvaldi (f. 1974) er en italiensk kjemiker og forfatter. Han utga sin første bok i 2007.
Serien om bareieren Massimo har vært en stor suksess i Italia og er solgt til Tyskland, Spania, Finland, Frankrike, Polen, USA og England.
Malvaldi har skrevet seks romaner og en guidebok om hjembyen Pisa.
"Det høyeste kortet" er den fjerde boken i serien om bareier Massimo (og den lokale baren Bar Lume), og den første som utgis på norsk.
Forlagets omtale:
En luksusvilla i den døsige badebyen Pineto i Toscana blir solgt til spottpris. Hendelsen kunne forblitt en kuriositet, hadde det ikke vært for de fire geskjeftige pensjonistene som fordriver dagene ved stambordet i den lokale baren. Når de ikke fordyper seg i egne helseproblemer, sladrer de om lokale forhold og løser forbrytelser over dagens amaro. For ble ikke huseieren myrdet, mon tro? Mot sin vilje blir bareieren, den førti år gamle Massimo, dratt inn i gamlingenes spekulasjoner. Han har én egenskap som skiller ham fra de andre: en utmerket intuisjon som omformer landsbysladderet til etterforskning – akkurat som i de klassiske detektivfortellingene. Den suksessrike italienske forfatteren Marco Malvaldi gir i dette lystige krimplottet en troverdig skildring av den italienske landsbygda, formidlet med spenning og humor.
De fire bøkene som utgjør denne serien om Bar Lume, innehar det samme persongalleriet: den 40 år gamle, single bareieren Massimo, de fire (over 80 år gamle!) pensjonistene (Massimos bestefar Ampelio, Aldo, Rimediotti, og Del Tacca), politi inspektøren Fusco, og den fagre servitøren Tiziana. Handlingen finner sted i den søvnige badebyen Pineto ved den toscanske kysten.
Massimo har nylig restaurert baren, og som vanlig sitter de fire eldre stamgjestene ved sitt faste bord og prater om alt fra egne helseproblemer til lokale forbrytelser. Som regel bare spekulasjoner der fjær gjerne blir til fem høns. Med andre ord; sladder.
Men denne type spekulasjoner har medført at en gammel sak har blitt gjenopptatt av det lokale politiet. Det har nemlig kommet frem at Ranieri Carratori, den tidligere eieren av en stor lukuseiendom i byen, døde brått kun en måned etter at denne ble solgt til en verdi langt under
markedspris.
Tilsynelatende tilfeldig vil nok de fleste si, men for de fire eldre herrene er denne tilfeldigheten for stor til bare å være en tilfeldighet.
Massimo blir dratt inn i disse spekulasjonene, og dermed må han med all sin kløkt og intuisjon bistå politi inspektør Fusco med å løse dette mysteriet.
"Det høyeste kortet" er en nokså lettlest bok. Handlingen har et bra driv. Noen få tyngre setninger er det tidvis, men likevel var det god flyt i språket. Forfatteren er flink til både å formidle stemning og toscansk kultur.
Kanskje litt i overkant mange karekterer å holde styr på, men det er passelig spennende og plottet er godt. Dette er spenning innpakket i en humoristisk og lett satirisk tone.
Ved flere tilfeller refereres det til hendelser fra de foregående bøkene i serien om Bar Lume. Dette syntes jeg lite om, da dette (dessverre) er den første boken som er oversatt til norsk.
Dette er kriminell lektyre av det lettere slaget, selv om det tok litt tid å komme inn i selve handlingen. Med det kan rett og slett skyldes at jeg ikke er så sterk på italienske navn.
I all hovedsak er dette en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den. Kanskje spesielt til de som ikke liker for mye blod eller voldsytgytelser i handlingen.
Et spennende møte med italiensk krim!
Marco Malvaldi
Originalens tittel: La carta più alta
Oversatt fra italiensk av Tommy Watz
Sjanger: krim
189 sider
Kagge Forlag
2013
Marco Malvaldi (f. 1974) er en italiensk kjemiker og forfatter. Han utga sin første bok i 2007.
Serien om bareieren Massimo har vært en stor suksess i Italia og er solgt til Tyskland, Spania, Finland, Frankrike, Polen, USA og England.
Malvaldi har skrevet seks romaner og en guidebok om hjembyen Pisa.
"Det høyeste kortet" er den fjerde boken i serien om bareier Massimo (og den lokale baren Bar Lume), og den første som utgis på norsk.
Forlagets omtale:
En luksusvilla i den døsige badebyen Pineto i Toscana blir solgt til spottpris. Hendelsen kunne forblitt en kuriositet, hadde det ikke vært for de fire geskjeftige pensjonistene som fordriver dagene ved stambordet i den lokale baren. Når de ikke fordyper seg i egne helseproblemer, sladrer de om lokale forhold og løser forbrytelser over dagens amaro. For ble ikke huseieren myrdet, mon tro? Mot sin vilje blir bareieren, den førti år gamle Massimo, dratt inn i gamlingenes spekulasjoner. Han har én egenskap som skiller ham fra de andre: en utmerket intuisjon som omformer landsbysladderet til etterforskning – akkurat som i de klassiske detektivfortellingene. Den suksessrike italienske forfatteren Marco Malvaldi gir i dette lystige krimplottet en troverdig skildring av den italienske landsbygda, formidlet med spenning og humor.
De fire bøkene som utgjør denne serien om Bar Lume, innehar det samme persongalleriet: den 40 år gamle, single bareieren Massimo, de fire (over 80 år gamle!) pensjonistene (Massimos bestefar Ampelio, Aldo, Rimediotti, og Del Tacca), politi inspektøren Fusco, og den fagre servitøren Tiziana. Handlingen finner sted i den søvnige badebyen Pineto ved den toscanske kysten.
Massimo har nylig restaurert baren, og som vanlig sitter de fire eldre stamgjestene ved sitt faste bord og prater om alt fra egne helseproblemer til lokale forbrytelser. Som regel bare spekulasjoner der fjær gjerne blir til fem høns. Med andre ord; sladder.
Men denne type spekulasjoner har medført at en gammel sak har blitt gjenopptatt av det lokale politiet. Det har nemlig kommet frem at Ranieri Carratori, den tidligere eieren av en stor lukuseiendom i byen, døde brått kun en måned etter at denne ble solgt til en verdi langt under
markedspris.
Tilsynelatende tilfeldig vil nok de fleste si, men for de fire eldre herrene er denne tilfeldigheten for stor til bare å være en tilfeldighet.
Massimo blir dratt inn i disse spekulasjonene, og dermed må han med all sin kløkt og intuisjon bistå politi inspektør Fusco med å løse dette mysteriet.
"Det høyeste kortet" er en nokså lettlest bok. Handlingen har et bra driv. Noen få tyngre setninger er det tidvis, men likevel var det god flyt i språket. Forfatteren er flink til både å formidle stemning og toscansk kultur.
Kanskje litt i overkant mange karekterer å holde styr på, men det er passelig spennende og plottet er godt. Dette er spenning innpakket i en humoristisk og lett satirisk tone.
Ved flere tilfeller refereres det til hendelser fra de foregående bøkene i serien om Bar Lume. Dette syntes jeg lite om, da dette (dessverre) er den første boken som er oversatt til norsk.
Dette er kriminell lektyre av det lettere slaget, selv om det tok litt tid å komme inn i selve handlingen. Med det kan rett og slett skyldes at jeg ikke er så sterk på italienske navn.
I all hovedsak er dette en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den. Kanskje spesielt til de som ikke liker for mye blod eller voldsytgytelser i handlingen.
Et spennende møte med italiensk krim!
søndag 20. oktober 2013
"Dustedagboka 5" av Rachel Renée Russell
Dustedagboka 5
nedtegnelser fra en bedreviter - NOT!
Forfatter: Rachel Renée Russell
Oversetter: Kirsti Vogt
Sider: 320
Kagge Forlag
2013
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14 år, med tekst og tegninger om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien.
Bøkene er skrevet av Rachel Renée Russell. Hun er advokat og forfatter. Hun skrev sin første bok som sjetteklassing i bursdagsgave til sine to yngre brødre. Hun har hatt enorm suksess med Dustedagbøkene om Nikki J. Maxwell. Bøkene har solgt i fem millioner eksemplarer i USA, og er utgitt i 32 land.
Forlagets omtale:
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14, med tekst og tegninger som om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien. Serien har solgt over fem millioner eksemplarer i USA, og ligger høyt på bestselgerlistene også i Norge. Når erkefiende MacKenzie får sin egen sladrespalte i skoleavisen, skjønner Nikki at hun selv må bli engasjert i avisen. Ikke minst fordi avisen gir tilgang til hennes store kjærlighet, Brandon. Nikki etablerer en spør og svar-spalte, som snart blir veldig populær. Sammen med BFF-vennene (Best Friends Forever), Zoey og Chloe, snekrer de sammen fantasifulle svar til alle problemstillingene som renner inn.
Dette er den femte boken i Dustedagbokserien serien, og den er minst like god som de fire foregående bøkene. Den gjør et dypdykk i livet til tenåringsjenta Nikki J. Maxwell. Hun er elev ved den snobbete privatskolen Westchester. Vi blir vitne til hennes stadige problemer med den vemmelige og beregnende Mackenzie, og den stadig blomstrende forelskelsen i Brandon. Livet er med andre ord så galt som alltid!
Denne gangen har Nikki flere problemer som hun må løse. Hennes erkefiende, den irriterende pene, rike og populære Mackenzie, sprer rykter om at Nikki er forelsket i Brandon gjennom hennes spalte i skoleavisa! Mackenzie har med andre ord startet en krig. Nå vil Nikki avslutte den!
Hun må prøve å finne en måte å stoppe Mackenzie på. Å bli med i avisen synes å være det beste alternativet.
Her starter hun en spør og svar-spalte. Denne blir etterhvert svært så populær. Til å begynne med synes hun det er gøy å besvare alle brevene som kommer, og løse de andre barnas problemer. Men når mailboksen hennes blir så propp full av spørsmål at det blir vanskelig å få besvart alle henvendelsene, trenger Nikki hjelp fra sin bestevenninner, Zoey og Chloe.
Som de andre bøkene i denne bestselgende serien, er denne boka skrevet i dagboks form og illustrert med mange morsomme tegninger.
Historien er som alltid både søt, humoristisk, uskyldig og til tider brutalt ærlig. Den har en jentete sans for humor og er en glede å lese.
Karakterene er unike og morsomme, og det vil for målgruppen være lett å kjenne seg igjen i deres vaner og væremåter. Boken er lettlest, og vil nok passe best for jenter i alderen 9 til 14 år.
Jeg likte denne boken svært godt, og jeg synes at den er en fin fortsettelse i dustedagbok serien.
Anbefales!
nedtegnelser fra en bedreviter - NOT!
Forfatter: Rachel Renée Russell
Oversetter: Kirsti Vogt
Sider: 320
Kagge Forlag
2013
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14 år, med tekst og tegninger om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien.
Bøkene er skrevet av Rachel Renée Russell. Hun er advokat og forfatter. Hun skrev sin første bok som sjetteklassing i bursdagsgave til sine to yngre brødre. Hun har hatt enorm suksess med Dustedagbøkene om Nikki J. Maxwell. Bøkene har solgt i fem millioner eksemplarer i USA, og er utgitt i 32 land.
Forlagets omtale:
Dustedagboka er en gøyal dagbokroman for unge jenter i alderen 9 til 14, med tekst og tegninger som om hverandre, på samme måte som i den populære Pingle-serien. Serien har solgt over fem millioner eksemplarer i USA, og ligger høyt på bestselgerlistene også i Norge. Når erkefiende MacKenzie får sin egen sladrespalte i skoleavisen, skjønner Nikki at hun selv må bli engasjert i avisen. Ikke minst fordi avisen gir tilgang til hennes store kjærlighet, Brandon. Nikki etablerer en spør og svar-spalte, som snart blir veldig populær. Sammen med BFF-vennene (Best Friends Forever), Zoey og Chloe, snekrer de sammen fantasifulle svar til alle problemstillingene som renner inn.
Dette er den femte boken i Dustedagbokserien serien, og den er minst like god som de fire foregående bøkene. Den gjør et dypdykk i livet til tenåringsjenta Nikki J. Maxwell. Hun er elev ved den snobbete privatskolen Westchester. Vi blir vitne til hennes stadige problemer med den vemmelige og beregnende Mackenzie, og den stadig blomstrende forelskelsen i Brandon. Livet er med andre ord så galt som alltid!
Denne gangen har Nikki flere problemer som hun må løse. Hennes erkefiende, den irriterende pene, rike og populære Mackenzie, sprer rykter om at Nikki er forelsket i Brandon gjennom hennes spalte i skoleavisa! Mackenzie har med andre ord startet en krig. Nå vil Nikki avslutte den!
Hun må prøve å finne en måte å stoppe Mackenzie på. Å bli med i avisen synes å være det beste alternativet.
Her starter hun en spør og svar-spalte. Denne blir etterhvert svært så populær. Til å begynne med synes hun det er gøy å besvare alle brevene som kommer, og løse de andre barnas problemer. Men når mailboksen hennes blir så propp full av spørsmål at det blir vanskelig å få besvart alle henvendelsene, trenger Nikki hjelp fra sin bestevenninner, Zoey og Chloe.
Som de andre bøkene i denne bestselgende serien, er denne boka skrevet i dagboks form og illustrert med mange morsomme tegninger.
Historien er som alltid både søt, humoristisk, uskyldig og til tider brutalt ærlig. Den har en jentete sans for humor og er en glede å lese.
Karakterene er unike og morsomme, og det vil for målgruppen være lett å kjenne seg igjen i deres vaner og væremåter. Boken er lettlest, og vil nok passe best for jenter i alderen 9 til 14 år.
Jeg likte denne boken svært godt, og jeg synes at den er en fin fortsettelse i dustedagbok serien.
Anbefales!
mandag 14. oktober 2013
"Porselenspiken" av Gunn Marit Nisja
Porselenspiken
Gunn Marit NisjaSkjønnlitteratur
344 sider
Juritzen Forlag
2013
Jeg må lese bøker selv for å vurdere dem. Ingen reklame appellerer til meg, uansett!
Jo mindre jeg har sett og hørt om produkter, dess bedre.
Ser ikke omslaget vakkert ut? Glimt av det naturlige. Håpets farve, lysegrønt. Det røde hjertet. Skogen, marka og gafler. Men vent!! En av gaflene spidder hjertet, som om det var en... Cherritomat. Symbolikk?
Det vet jeg ikke. Grunnen til at jeg nevner omslaget er rett og slett at det er kunst. Der første du ser. Og lar du deg forføre? Nei, du dras til estetikken kanskje?
Farvene er vakre og glade og det er riktig mener nå jeg. På alle måter. Fordi forfatteren er debutant. Og forlaget har satset!
Gratulerer Juritzen. Godt jobbet!
Historien handler om nærhet mellom to kvinner. Den eldre Kristin og den yngre Marta. I likhet med Juritzen forlag, våger også Kristin å satse. Og det på et langt skrinnere grunnlag. Kristin satser på sin drøm. Hun kjøper et lokale på Åndalsnes og starter restauranten " Små Gryter". Vi lesere får et gløtt inn i det å være enebarn. Odelsjente. Og bryte med en lang tradisjon. Og en gründersatsing i hverdagen. I likhet med flere krimromaner, går også forfatteren retrospektivt tilbake i tid, i egne kapitler. Det er nødvendig og det gjelder den ene av kvinnenes fortid. Dette er skildret på en grundig, ekte og nær måte. Med et språk som tar pusten i fra meg. Når det i tillegg er en storartet historie vi langsomt skrider frem til, blir det hele fabelaktig.
Dette er en bok, jeg nok aldri kommer til å glemme. Den har fått innpass i mitt hjertes innerste kammer.
Gratulerer så mye til den unge forfatteren. Denne romanen blir garantert solgt videre internasjonalt.
Tips: En roman du bør lese med den største andakt/ nytelse.
tirsdag 8. oktober 2013
"Donut-dagbøkene" av Anthony McGowan
Donut-dagbøkene
Anthony McGowan
Illustrasjoner: David Tazzyman
Oversetter: Jan Christopher Næss
Gyldendal Norsk Forlag
2012
Anthony McGowan er en engelsk forfatter fra Manchester, men som nå bor i London med sin kone og to barn. Han har studert filosofi og politikk ved universitetet i Manchester, og har bl.a. jobbet som journalist før han ble forfatter på heltid. Han har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Flere av disse er belønnet med priser (bl.a. Teenage Booktrust Prize og Young Minds Book Award).
I 2011 ga han ut Donut-dagbøkene (engelsk: The Donut Diaries of Dermot Milligan), den første boken i en serie der Dermot Milligan er hovedperson. Boken vant den anerkjente Leicester
our best book award i 2012. Oppfølgeren, The Donut Diaries: Revenge is Sweet ble utgitt på det engelske markedet i 2012, og på norsk med tittelen Hevnen er søt i 2013.
12 år gamle Dermot Milligan har problemer. Han er svært overvektig, og avhengig av donuts. Han elsker donuts og han spiser mange av dem.
Den masete og irriterende moren hans ber han gå til en kostholdsekspert for å få hjelp til å slutte med donut spisingen. Om han ikke klarer det vil han bli sendt til Camp Fatso.
Kostholdseksperten, doktor Morlock ber Dermot skrive dagbok, og i den må han skrive ned hvor mange donuts han spiser hver dag (denne boken er hans dagbok).
I tillegg til moren, har Dermot en nokså dysfunksjonell familie, der faren tilbringer mesteparten av tiden på toalettet, og søstrene hans, Ruby og Ella (eller Rubella, som han kaller dem), er kanskje de mest plagsomme og forferdelige søstrene i verden.
Og som om ikke dette var nok, skal han begynne på storeskolen, og ikke den samme som vennene hans, men en helt annen skole. Dermot vet at dette blir tøft, og det blir det!
Humoren er god, og det er enkelt å få sympati for bokens hovedperson Dermot. Han er nemlig en svært sympatisk gutt som vet å fortelle en god historie. Han har mye personlighet, og jeg tror mange barn enkelt vil kunne forholde seg til ham .
Barn vil også finne denne boken lett å lese. Den vil nok passe best for de i alderen 8-12 år (særlig gutter).
Den er skrevet med den type humor man forventer fra en 12-år gammel forteller. En type humor som lett gjør at man som leser må trekke på smilebåndet.
Boken er forholdsvis rask, men morsom å lese , og jeg er glad for at oppfølgeren nylig ble utgitt på norsk - noen ganger trenger man å lese en virkelig morsom bok!
Jeg vil anbefale den til alle barn som liker å le. Liker du Dustedagboka eller Pingle-bøkene er dette garantert en bok for deg.
Anthony McGowan
Illustrasjoner: David Tazzyman
Oversetter: Jan Christopher Næss
Gyldendal Norsk Forlag
2012
Anthony McGowan er en engelsk forfatter fra Manchester, men som nå bor i London med sin kone og to barn. Han har studert filosofi og politikk ved universitetet i Manchester, og har bl.a. jobbet som journalist før han ble forfatter på heltid. Han har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Flere av disse er belønnet med priser (bl.a. Teenage Booktrust Prize og Young Minds Book Award).
I 2011 ga han ut Donut-dagbøkene (engelsk: The Donut Diaries of Dermot Milligan), den første boken i en serie der Dermot Milligan er hovedperson. Boken vant den anerkjente Leicester
our best book award i 2012. Oppfølgeren, The Donut Diaries: Revenge is Sweet ble utgitt på det engelske markedet i 2012, og på norsk med tittelen Hevnen er søt i 2013.
12 år gamle Dermot Milligan har problemer. Han er svært overvektig, og avhengig av donuts. Han elsker donuts og han spiser mange av dem.
Den masete og irriterende moren hans ber han gå til en kostholdsekspert for å få hjelp til å slutte med donut spisingen. Om han ikke klarer det vil han bli sendt til Camp Fatso.
Kostholdseksperten, doktor Morlock ber Dermot skrive dagbok, og i den må han skrive ned hvor mange donuts han spiser hver dag (denne boken er hans dagbok).
I tillegg til moren, har Dermot en nokså dysfunksjonell familie, der faren tilbringer mesteparten av tiden på toalettet, og søstrene hans, Ruby og Ella (eller Rubella, som han kaller dem), er kanskje de mest plagsomme og forferdelige søstrene i verden.
Og som om ikke dette var nok, skal han begynne på storeskolen, og ikke den samme som vennene hans, men en helt annen skole. Dermot vet at dette blir tøft, og det blir det!
Humoren er god, og det er enkelt å få sympati for bokens hovedperson Dermot. Han er nemlig en svært sympatisk gutt som vet å fortelle en god historie. Han har mye personlighet, og jeg tror mange barn enkelt vil kunne forholde seg til ham .
Barn vil også finne denne boken lett å lese. Den vil nok passe best for de i alderen 8-12 år (særlig gutter).
Den er skrevet med den type humor man forventer fra en 12-år gammel forteller. En type humor som lett gjør at man som leser må trekke på smilebåndet.
Boken er forholdsvis rask, men morsom å lese , og jeg er glad for at oppfølgeren nylig ble utgitt på norsk - noen ganger trenger man å lese en virkelig morsom bok!
Jeg vil anbefale den til alle barn som liker å le. Liker du Dustedagboka eller Pingle-bøkene er dette garantert en bok for deg.
mandag 7. oktober 2013
"Jeg skal følge deg helt frem - Om å miste den man elsker" av Ingvild Hurlimann-Lindseth
Jeg skal følge deg helt frem
- Om å miste den man elsker
Ingvild Hurlimann-Lindseth
Dokumentar
Kagge Forlag, 2013
25. juni 2004, stiger Ingvild ut av bussen. Hun har sommerferie fra psykologistudiene i København. På trappa inn til barndomshjemmet, på Konnerud, står eldstebroren Gard, en kvinne og en mann i treningstøy.
Hun tror kvinnen, tyske Dorothea og den barske, kjekke mannen, er kjærester, siden de kun presenterer seg med navn. At broren Gard to ganger rett før, har advart vennen, Roland om å la søsteren hans være i fred, kommer frem senere.
Han står der, i hennes barndomshjem, og lager mat, som om han bor der. Ingvild sender en sjalu tanke til kvinnen i dusjen. At hennes eldste bror har holdt denne fantastiske skatten skjult for henne, er nesten utilgivelig. Men en eldste bror av to, i en tett sammenvevd familie, der søskenenes far, er død - vet å ta ansvar.
Dette er opptakten til en fem år, og hundre dager lang, kjærlighetshistorie.
Forfatteren er i dag privatpraktiserende psykolog. At boken er skrevet såpass mange år i ettertid, er jo ikke vanskelig å forstå. Tiden måtte få sin tid til å lege åpne sår.
Vi møter den totalt blinde forelskelsen som leder til den dypeste kjærlighet, to kan oppleve. Lammelsen da Roland ved en tur må innse at noe ikke stemmer.
Roland er det jeg kaller et lysmenneske. I likhet med sin familie i Sveits. Han har alltid hatt en agenda, men med sitt vinnende vesen, har han venner over hele verden. Familien er rike. Etter et studieopphold i Norge, beslutter han å komme tilbake.
Han forelsker seg totalt i naturen og tar utdannelsen her. Han trener orienteringsløp på høyt nivå, med samlinger over hele verden. Det er i denne sammenheng han møter Ingvilds bror, Gard.
Ingvild har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i utlandet. - Studier i Australia, og senere i København. Da hun møter sitt livs kjærlighet, har hun kun ett år igjen av profesjonsstudiet.
Som nevnt, møter vi de store veier i livet. Jeg vil påstå livets realitet!
Det som gjør boken så enestående, er den nyvunne skjøre kjærlighetshistorien, sykdom, utredningsfasen, hvordan livet arter seg. For tro du meg, her skjer det mye, men det vil jeg jo ikke frarøve deg som skal lese boken.
Det aller sterkeste, mener jeg, er forfatterens begavelse som forfatter. Hun skriver sjeldent reflektert og intet er utelatt.
Etter mitt skjønn, må dette være den ultimate blanding av skjønnlitteratur, for sidene bare fyker avgårde som en pageturner. Men vent: Dette har hendt. Her skrives det fra den innerste sjel om sorg, sorgfase , hvordan i all verden skal livet bli?
Jeg avslutter med forordets fire første strofer:
Prolog!
If I lay here
If I just lay here
Would You lay with me and just forget the world?
"Chasing cars" av Snow Patrol.
Livets realitet. - Måtte boken berike deg kjære leser, slik den gav meg Fred!
- Om å miste den man elsker
Ingvild Hurlimann-Lindseth
Dokumentar
Kagge Forlag, 2013
25. juni 2004, stiger Ingvild ut av bussen. Hun har sommerferie fra psykologistudiene i København. På trappa inn til barndomshjemmet, på Konnerud, står eldstebroren Gard, en kvinne og en mann i treningstøy.
Hun tror kvinnen, tyske Dorothea og den barske, kjekke mannen, er kjærester, siden de kun presenterer seg med navn. At broren Gard to ganger rett før, har advart vennen, Roland om å la søsteren hans være i fred, kommer frem senere.
Han står der, i hennes barndomshjem, og lager mat, som om han bor der. Ingvild sender en sjalu tanke til kvinnen i dusjen. At hennes eldste bror har holdt denne fantastiske skatten skjult for henne, er nesten utilgivelig. Men en eldste bror av to, i en tett sammenvevd familie, der søskenenes far, er død - vet å ta ansvar.
Dette er opptakten til en fem år, og hundre dager lang, kjærlighetshistorie.
Forfatteren er i dag privatpraktiserende psykolog. At boken er skrevet såpass mange år i ettertid, er jo ikke vanskelig å forstå. Tiden måtte få sin tid til å lege åpne sår.
Vi møter den totalt blinde forelskelsen som leder til den dypeste kjærlighet, to kan oppleve. Lammelsen da Roland ved en tur må innse at noe ikke stemmer.
Roland er det jeg kaller et lysmenneske. I likhet med sin familie i Sveits. Han har alltid hatt en agenda, men med sitt vinnende vesen, har han venner over hele verden. Familien er rike. Etter et studieopphold i Norge, beslutter han å komme tilbake.
Han forelsker seg totalt i naturen og tar utdannelsen her. Han trener orienteringsløp på høyt nivå, med samlinger over hele verden. Det er i denne sammenheng han møter Ingvilds bror, Gard.
Ingvild har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i utlandet. - Studier i Australia, og senere i København. Da hun møter sitt livs kjærlighet, har hun kun ett år igjen av profesjonsstudiet.
Som nevnt, møter vi de store veier i livet. Jeg vil påstå livets realitet!
Det som gjør boken så enestående, er den nyvunne skjøre kjærlighetshistorien, sykdom, utredningsfasen, hvordan livet arter seg. For tro du meg, her skjer det mye, men det vil jeg jo ikke frarøve deg som skal lese boken.
Det aller sterkeste, mener jeg, er forfatterens begavelse som forfatter. Hun skriver sjeldent reflektert og intet er utelatt.
Etter mitt skjønn, må dette være den ultimate blanding av skjønnlitteratur, for sidene bare fyker avgårde som en pageturner. Men vent: Dette har hendt. Her skrives det fra den innerste sjel om sorg, sorgfase , hvordan i all verden skal livet bli?
Jeg avslutter med forordets fire første strofer:
Prolog!
If I lay here
If I just lay here
Would You lay with me and just forget the world?
"Chasing cars" av Snow Patrol.
Livets realitet. - Måtte boken berike deg kjære leser, slik den gav meg Fred!
søndag 6. oktober 2013
"Hver morgen kryper jeg opp fra havet" av Frøydis Sollid Simonsen
Hver morgen kryper jeg opp fra havet
Frøydis Sollid Simonsen
Sjanger: poetisk roman
88 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2013
Frøydis Sollid Simonsen (f. 1986) er oppvokst på Nesodden, bor i København og går på tegneserieskole i Malmø. "Hver morgen kryper jeg opp fra havet" er hennes første bok.
"Fordi du kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre."
Det første som slo meg var tykkelsen på boken. Den er kun 88 sider lang. Men erfaringen tilsier at det ikke trenger å være noen sammenheng mellom sidetallet og dybden i det skrevne ordet.
På mange måter er dette en spesiell bok. Jeg oppfatter den som svært personlig, der hovedpersonen er ingen ringere
enn forfatteren selv.
På nysgjerrig vis utforsker forfatteren verden hun lever i. Mellom fakta om dyreriket, fotosyntese i blader, evolusjon og det uendelige universet finnes mennesket. Og mennesket er en del av det hele. Vi kan ikke høre like godt under vann som over, men vi kan hviske hemmeligheter til hverandre og skille ut en enkelt stemme i et stort lokale der alle drikker øl. Et slik tankespinn der paralleller og tilfeldigheter blir gjort om til tekst som beveger seg mellom fakta og fiksjon.
Dette er en bok der disse tankene eller betraktningene er samlet sammen til mange små avsnitt, og det hele danner en roman.
«Hver morgen kryper jeg opp fra havet» er en bok som forteller om mennesket i naturen, eller om naturen i mennesket. Om evolusjonen i det å stå opp om morgenen, om andre menneskers hud som bakterier mot sin egen. Om å leve i en uhåndgipelig verden, og om å leve i et liv man ikke helt klarer å gripe om. Menneskets åndelighet settes i perspektiv, og betraktes ved hjelp av naturvitenskapen.
Boken består av korttekster, eller små dikt, som kombinerer naturvitenskapelige fakta med personlige betraktninger.
Forfatteren har ingen utdannelse i naturvitenskapelige fag. Faktaene i boken har hun hentet fra en rekke ulike kilder. Disse nevnes bakerst i boken.
"Hver morgen kryper jeg opp fra havet" er en fest å lese. Forfatteren skriver drivende godt, og med en helt egen poetisk stemme. Det er både sårt, humoristisk og reflektert, nærmest en meditasjon over meningen med livet. Som forlaget skriver: "Hos Frøydis Sollid Simonsen brytes poetens blikk mot den naturvitenskapelige optikken."
Boken vil nok ikke favne de brede massene, men likevel er dette er en flott debutroman, som forhåpenligvis ikke kommer til å drukne i bokflommen.
Anbefales!
Frøydis Sollid Simonsen
Sjanger: poetisk roman
88 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2013
Frøydis Sollid Simonsen (f. 1986) er oppvokst på Nesodden, bor i København og går på tegneserieskole i Malmø. "Hver morgen kryper jeg opp fra havet" er hennes første bok.
"Fordi du kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre."
Det første som slo meg var tykkelsen på boken. Den er kun 88 sider lang. Men erfaringen tilsier at det ikke trenger å være noen sammenheng mellom sidetallet og dybden i det skrevne ordet.
På mange måter er dette en spesiell bok. Jeg oppfatter den som svært personlig, der hovedpersonen er ingen ringere
enn forfatteren selv.
På nysgjerrig vis utforsker forfatteren verden hun lever i. Mellom fakta om dyreriket, fotosyntese i blader, evolusjon og det uendelige universet finnes mennesket. Og mennesket er en del av det hele. Vi kan ikke høre like godt under vann som over, men vi kan hviske hemmeligheter til hverandre og skille ut en enkelt stemme i et stort lokale der alle drikker øl. Et slik tankespinn der paralleller og tilfeldigheter blir gjort om til tekst som beveger seg mellom fakta og fiksjon.
Dette er en bok der disse tankene eller betraktningene er samlet sammen til mange små avsnitt, og det hele danner en roman.
«Hver morgen kryper jeg opp fra havet» er en bok som forteller om mennesket i naturen, eller om naturen i mennesket. Om evolusjonen i det å stå opp om morgenen, om andre menneskers hud som bakterier mot sin egen. Om å leve i en uhåndgipelig verden, og om å leve i et liv man ikke helt klarer å gripe om. Menneskets åndelighet settes i perspektiv, og betraktes ved hjelp av naturvitenskapen.
Boken består av korttekster, eller små dikt, som kombinerer naturvitenskapelige fakta med personlige betraktninger.
Forfatteren har ingen utdannelse i naturvitenskapelige fag. Faktaene i boken har hun hentet fra en rekke ulike kilder. Disse nevnes bakerst i boken.
"Hver morgen kryper jeg opp fra havet" er en fest å lese. Forfatteren skriver drivende godt, og med en helt egen poetisk stemme. Det er både sårt, humoristisk og reflektert, nærmest en meditasjon over meningen med livet. Som forlaget skriver: "Hos Frøydis Sollid Simonsen brytes poetens blikk mot den naturvitenskapelige optikken."
Boken vil nok ikke favne de brede massene, men likevel er dette er en flott debutroman, som forhåpenligvis ikke kommer til å drukne i bokflommen.
Anbefales!
Abonner på:
Innlegg (Atom)