"Det beste av alle verdener" av Anthony Doerr

Det beste av alle verdener
Anthony Doerr
Roman
681 sider
Oversatt fra engelsk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Anthony Doerr ble født i 1973 i Cleveland i Ohio. Han har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet Pulitzerprisen i 2015 for romanen "Alt lyset vi ikke ser". Han bor i dag i Idaho med kone og to sønner.

En gripende og ambisiøs roman om håp og fortellingenes magi.

Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss. "Det beste av alle verdener" er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerter.

Hovedpersonene i "Det beste av alle verdener" prøver å finne ut av verdenen som omgir dem. 

Foreldreløse Anna vokser i Konstantinopel på 1400-tallet. For å skaffe mat og husly må hun og storesøsteren Maria brodere for presteskapet, men Anna synes det er vanskelig å forsone seg med skjebnen. Ved en tilfeldighet kommer hun over et manuskript fra fortiden, og lar seg trollbinde av dets historie om gutten Aethon, som drømmer om å kunne fly opp til byen Kokoland i skyene. 

Samtidig blir Konstantinopel angrepet av osmanerne. Utenfor bymurene står bondegutten Omeir. Han har blitt vervet til å hjelpe til med å slepe en gigantisk bronsekanon som skal pulverisere byens forsvarsverk. Omeir lengter hjem, men så møter han Anna. 

I nåtid befinner den 86 år gamle mannen Zeno seg på biblioteket i Lakeport, i delstaten Idaho. Han er i ferd med å instruere en gruppe skolebarn som skal fremføre et skuespill basert på Aethons historie. Livet hans har vært preget av en rekke skuffelser, sorger og traumer (bl.a. satt han i fangenskap under Koreakrigen), men han har likevel klart å bruke fortiden til noe positivt. 

Et par kvartaler unna sitter den 17 år gamle Seymour i bilen sin. Han har alltid følt seg annerledes. Det er bare ute i naturen at han føler seg rolig og harmonisk. Når byen skal utvides, vil denne naturen bli tatt fra ham. Det er som at et tannhjul inni Seymour skal kile seg fast. Han klarer ikke lenger å se på jorden som noe annet enn en døende planet og alle rundt ham som medskyldige i blodbadet. Nå har han en bombe i ryggsekken som skal plasseres på et eiendomskontor ved siden av biblioteket. 

Lenger frem i tid, i 2146, suser det enorme interstellariske romskipet Argos, et motstykke til Noahs Ark, mot den jordlignende planeten Beta Oph2. Ombord holder Konstance på med å skrive ned Aethons historie, som hun har lært av faren. Selv har hun aldri sett jorden. 

En eldgammel tekst av den antikke greske forfatteren Antonius Diogenes er handlingens røde tråd i "Det beste av alle verdener". Teksten forteller om den godtroende Aethon som lengter etter å bli en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer.

Anthony Doerr har med "Det beste av alle verdener" skrevet en kjærlighetserklæring til bøker og det å lese. Bøker som en kilde til all slags kunnskap. Bøker som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid. Bøker som magiske romskip som kan frakte oss dit vi eller den fantasifulle forfatteren måtte ønske det. 

Begynnelsen av boken var en smule overveldende da alle karakterene og deres historier ble introdusert. Og en god stund lurte jeg på om jeg ville være i stand til å huske alle de viktige detaljene som var nedskrevet. Etter hvert ble lesingen mye lettere, især da jeg ble kjent med de forskjellige karakterene. 

Innholdet er både seriøst og tungt ettersom alle karakterene står overfor ekstreme vanskeligheter i ulike former. Spenningen bygger seg gradvis opp, og Doerr hopper elegant frem og tilbake mellom de ulike handlingstrådene.  

"Det beste av alle verdener" er på mange plan et gigantisk verk. Den består av flere historier, tidslinjer, århundrer, steder, og mennesker som er flettet sammen med et eldgammelt manuskript. Et manuskript som på mystisk vis bærer historiene videre og fletter dem sammen med andre tider. 

Hanlingen synes å være meget gjennomtenkt, og som tilfellet var med Doerrs foregående roman, "Alt lyset vi ikke ser", er språket svært godt. Doerr er en kunstner med sitt språk, og han klarer å fange sin leser og skape både dybde og underholdning. 

Han stiller også noen veloverveide spørsmål til oss. Hvor nærme er vi i å utslette oss selv som art, med tanke på vårt hinsidige ressursforbruk? Hvor mye vet vi, som er sikkert; og hvor mye er bare noe som vi tror at vi vet? 

Karakterene er levende og troverdige, og definitivt mennesker jeg bryr meg om. Det er ingen skurker i denne romanen, bare ofre for uheldige omstendigheter. De kjemper alle for å overleve, og for det de tror på. 

Romanen spiller på hele følelsesregisteret, og i tillegg til at man blir svært godt underholdt, gir innholdet også gode muligheter for ettertanke og selvransakelse. 

"Det beste av alle verdener" har for meg vært en av årets beste leseopplevelser og kan anbefales til alle! Jeg gir boken mine varmeste anbefalinger og håper at mange lesere vil like å dykke ned i Anthony Doerrs univers. 

Dessuten er Eivind Lilleskjærets oversettelse usedvanlig god. Det kan neimen ikke ha vært enkelt å oversette romanens mange episke passasjer til et like episk norsk. 

Gi deg selv noen timers omsorg og les "Det beste av alle verdener". Den er kanskje ikke så enkel å beskrive, men den etterlater deg i en magisk tilstand. Og det kan vi alle trenge. 

Boken er for øvrig dedikert til alle bibliotekarer, da, nå og i årene som kommer.

Barnas Juleroser 2021

Barnas Juleroser 2021
- julefortellinger for hele familien
Herborg Kråkevik (Red.)
Julehefte
64 sider
Samlaget og Egmont
20201

Barnas Juleroser 2021 for barn mellom 6-12 år har bidrag fra blant andre Tegne-Hanne, Gulraiz Sharif, Bjørn F. Rørvik, Helge Torvund, Anna R. Folkestad, Harald Nortun og Martin Erntsen. Forsiden er illustrert av Martin Falch. 

Barnas Juleroser er underholdende og spekket med glade julefortellinger, tegneserier, dikt, sanger og ikke minst lekne og morsomme illustrasjoner signert noen av våre fremste barnebokillustratører. 

Juleroser 2021

Juleroser 2021
Herborg Kråkevik (Red.)
Julehefte
88 sider
Samlaget og Egmont
20201

Juleroser er et litterært julehefte med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid.

Med relanseringen av Juleroser i 2015 tok Kråkevik opp en tradisjon fra 1800-tallet, fornyet sjangeren og skapte en ny æra for de litterære juleheftene. I 2018 ble også tradisjonen med julehefte for barn tatt opp igjen med Barnas Juleroser. I adventstiden i år er hun også aktuell med Barnas Juleroser-album (Grappa Musikkforlag) og Juleroser-turné sammen med Juleroser kvintetten, Mathias Eick, Linda Eide og Vigdis Hjort.

"Juleroser 2021" har bidrag fra blant andre Agnes Ravatn, Edvard Hoem, Ingrid Bjørnov, Maria Navarro Skaranger, Tone Selboe, Knut Hoem, Mona Høvring, Karin Boye, Tor Jonsson, Marthe Minde, Håkon Gullvåg og Erle Kyllingmark. Demian Vitanza og Christer Karlstad har lagd en ekfrase. Alfred Fidjestøl har intervjuet Åge Aleksandersen. Karoline Krüger har skrevet den nye julesangen "Syng sang", og forsiden er illustrert av Christopher Rådlund. I tillegg ligger det ved tre kunsttrykk som man kan ta ut og ramme inn.

"Langsom ild" av Paula Hawkins

Langsom ild
Paula Hawkins 
Thriller
352 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm
2021

Paula Hawkins jobbet som journalist i femten år før hun ble heltidsforfatter. Paula er født og oppvokst i Zimbabwe, flyttet til London i 1989 og har bodd der siden. 

"Piken på toget" ble et internasjonalt fenomen uten sidestykke og solgte 23 millioner eksemplarer over hele verden. Boka lå over 100 uker på New York Times bestselgerliste - hvorav 40 uker på førsteplass, den er utgitt i over 50 land og er oversatt til 49 språk. Boksuksessen ble etterfulgt av filmen "Piken på toget" med Emily Blunt i hovedrollen. Hawkins' andre thriller "Ut i vannet" ble også en internasjonal hit, med 20 uker på Sunday Times' bestselgerliste.

Det er flott at Hawkins med sin nye roman, "Langsom ild", fortsatt har beholdt sin ambisjon om å utforske komplekse, og ikke minst dypt mangelfulle karakterer. 

I den sentrale dramatiske hendelsen er Daniel Sutherland hovedpersonen. Han er en høy og kjekk ung mann hvis flotte ytre ikke helt står i stil med en like fordelaktig personlighet. En stund har han bodd på en slitt og dårlig vedlikeholdt kanalbåt. For to måneder siden døde moren hans Angela i en ulykke i hjemmet. Daniel er en middels vellykket kunstner som prøver å livnære seg av å produsere tegneserier. Tidlig en søndag morgen blir han funnet død i båten sin, tilsynelatende myrdet og han har ligget der en stund, sannsynligvis siden natten mellom fredag ​​og lørdag. 

Hans døde kropp blir funnet av Miriam Lewis (en av Daniels naboer), en middelaldrende kvinne som bor på sin meget velholdte kanalbåt, da hun er på vei til å tømme toalettet søndag morgen. Hun ser at dørene til kahytten til båten hans er åpen, noe som er merkelig siden det er kaldt ute denne dagen i mars. Derfor beveger hun seg inn, finner liket og varsler politiet. Miriam er en nysgjerrig kvinne med en nokså trasig forhistorie. 

Når politiet skal informere Daniels familie, er det nærmeste de finner tanten hans, Carla Myerson, som til tross for å bo like i nærheten sier at hun ikke engang visste at Daniel bodde på kanalbåten siden han kom tilbake etter å ha oppholdt seg en tid i Spania. Men Carla passer veldig godt med beskrivelsen av den elegante kvinnen som Miriam tidligere har sett ved Daniels båt.

Vi introduseres også for Carlas eksmann, Theo Myerson. Selv om de to er skilt, bor de svært nær hverandre og tilbringer mye tid sammen. Fredag ​​kveld hadde de spist middag sammen hjemme hos ham, og Carla hadde sovet over. Theo er forfatter. Hans debutroman var en bestselger, men siden har det gått adskillig verre, og nå går det veldig tregt. Når han hører hvem som fant Daniel, blir han helt blek. Miriam har tidligere anklaget Theo for å ha stjålet store deler av sin vellykkede debutroman fra en av hennes egne historier. Theo hadde for øvrig våknet tidlig lørdag morgen og forteller politiet at han fra vinduet så en ung og blodig kvinne som ranglet av gårde på gangveien ved kanalen. 

Den unge kvinnen er Laura Kilbide som har lang erfaring med politiet, blant annet i forbindelse med rus, hærverk, uanstendig oppførsel, samt mye annet. Akkurat nå har hun en overgrepssak som venter, og hun tror det er derfor politiet kommer på besøk. Men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Fredag ​​kveld ble hun villig hentet av Daniel, og de overnattet på båten hans. Han var visstnok alt annet enn snill mot henne. Ved daggry ble det bråk, og hun var blodig da hun forlot båten hans for å gå hjem. 

I huset ved siden av der Daniels mor bodde før hun døde, bor den eldre kvinnen Irene. Hun sørger over Angelas død, de var nemlig gode venninner som ofte snakket med hverandre. Hun har problemer med å gå, men får jevnlig hjelp til å handle, samt andre ting av Laura. Irene har blitt en slags bonusmormor for den unge kvinnen som ikke har opplevd å få så mye støtte fra sin egen familie. Irene har noen ganger vanskelig for å huske, men er samtidig mer observant og smartere enn de fleste. 

Disse seks personene har i romanen sine egne fortellende perspektiver, og vi blir gradvis kjent med dem. 

Uskyldig eller skyldig, alle er de skadet. Noen er skadet nok til å drepe.

Med "Langsom ild" har Paula Hawkins nok en gang skrevet en spennende, underholdende og overraskende bok. 

Handlingen utspiller seg i området rundt Regents Canal i London, der alle hovedpersonene bor - enten på en husbåt fortøyd ved kanalen eller på land. 

Også i denne boken legges det mye vekt på fremstillingene av karakterene, men det er ikke flere personer enn at de er forholdsvis enkle å holde styr på, og alle har relasjoner på tvers. Boken er lettlest og handlingen har et godt framdriv. 

Flere av de sentrale karakterene har problematiske liv. De psykologiske portrettene av hver av dem gjør et ellers uinteressant drap langt mer spennende å utforske. 

Den bevisst tilslørte fortellingen avsløres gjennom øynene til de involverte individene, karakterer som ikke selv kan forstå hendelsene. Som lesere blir vi navigert gjennom deres smerte, sorg og usammenhengende inntrykk for å forstå den brutale kriminaliteten i hjertet av denne romanen, nemlig drapet på en ung mann på en husbåt på Regents Canal i London. 

Når det er sagt, er det ikke mange forfattere som så overbevisende kan skape upålitelige fortellere som det Hawkins kan. 

Dette er nemlig en kraftfull og gripende roman som omhandler konsekvensene av sorg og svik. Langtidseffektene av tragiske hendelser i fortiden former figurenes nåtid og leder historien. Blant annet er dødsfallet til et lite barn, bortføring og drap på en ung jente, og en ulykke som sendte sjokkbølger gjennom en familie, sveiset sammen for å danne grunnlaget, og motivene for den nåtidige forbrytelsen. 

Dette er også en roman som utfordrer leseren; både i struktur og antallet karakterer som er involvert i historien. Jeg personlig elsker en utfordring. For øvrig er hver karakter så godt utviklet i seg selv og knyttet til de andre så godt, at det ikke er noe vanskelig å la seg oppsluke av denne boken. 

"Langsom ild" gir en god leseopplevelse og er veldig forskjellig fra annet jeg ellers leser. Den kan varmt anbefales til lesere av psykologiske kriminalromaner og thrillere. 

Hvis du liker en upålitelig forteller, har du virkelig en godbit i vente, for her er det nemlig flere av dem! 

"Paradis City" av Jens Lapidus

Paradis City
Jens Lapidus
Thriller
448 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Cappelen Damm
2021

Jens Lapidus er født i 1974 og er en av Sveriges mestselgende forfattere. Han er utdannet jurist og jobbet som forsvarsadvokat i en årrekke, til han bestemte seg for å bli heltidsforfatter. Lapidus brakdebuterte med krimboka "Snabba Cash" (norsk tittel: "Cash") om Stockholms mørke underverden. Den ble en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Tidligere i år kom Netflix-serien med samme navn og fikk knallkritikker. Lapidus har skrevet en rekke spenningsromaner, en novellesamling og en graphic novel.

I "Paradis City" handler det om gjengkriminalitet, politivold, høyreekstremisme i Sverige. Ingen kan skrive om det på en så tøff og autentisk måte som Jens Lapidus.

Romanen forteller en ganske mørk og dystopisk fremtidshistorie om et Sverige som mildt sagt knaker i sammenføyningene.

Stockholm preges av segregering, og store klasseskiller gjør at flere må ty til kriminalitet og uro. Myndighetene er i ferd med å miste kontrollen over befolkningen. 

Motsetningene i samfunnet har blitt så store at man har isolert visse områder og plassert innbyggerne bak syv meter høye murer, inne i såkalte særområder, der de kontrolleres av særskilte områdelover. Det største av disse områdene er Järva utenfor Stockholm, populært kalt Paradise city.   

Det er snart valg og innenriksminister Eva Bassarto Henriksson forlanger, til tross for sterk motvilje, å få holde en valgtale på nasjonaldagen inne i Paradis City, et område hun selv vokste opp i. Men det går ikke helt som planlagt. Selv om sikkerhetsplanleggingen i forkant har vært omfattende, skjer det som ikke må skje. Et beskyttende gjerde blir revet ned, skuddveksling bryter ut og ministeren blir bortført av maskerte personer. Politiet står slukøret tilbake, og kaoset som bryter ut tvinger dem til å forlate området helt. 

Det hele kan kan føre til politisk sammenbrudd i landet, og politiledelsen krever en løsning, uavhengig av metode. Planen er å sende inn et av områdets egne kriminelle elementer, den 26 år gamle Emir Lund, for å finne innenriksministeren. 

Emir kjent som "prinsen" var tidligere en legendarisk MMA-fighter, men ble tvunget til å legge opp som følge av en nyresvikt. Før han ble arrestert, livnærte han seg av pengeinnkreving og annen kriminell virksomhet i området. Politiets grep om Emir er nyresvikten, som han ikke lenger har krav på å få behandlet grunnet et langt rulleblad. Han har dermed selv måttet ordne med kontinuerlig dialyse, en behandling som ikke bare er kostbar, men også vanskelig for ham å få i Paradis City. 

Hvis han hjelper politiet med å lokalisere innenriksministeren, vil rullebladet hans bli fjernet og han kan dermed bevege seg utenfor Paradis City og søke gratis behandling for nyresvikten. 

Vil Emir klare å finne innenriksministeren og få tid til å få henne ut av Paradise City før han selv står overfor en langsom død på grunn av nyresvikt? Emir har fem dager på seg. Har han ikke fått dialyse innen den tid vil han dø. 

Jens Lapidus er tilbake med en beinhard og actionfylt skildring av et samfunn som er på randen av kollaps. 

"Paradis City" er en spennende og lesverdig bok som man blir fort oppslukt av. 

Jens Lapidus skriver om et Sverige som ikke befinner seg så veldig langt unna nåtiden, det er bare litt mer polarisert, og han gjør det på dyktig vis. I sentrum for det hele, står et sivilt samfunn som fremdeles forsøker å bekjempe alle former for ekstremisme, uansett hvor det måtte komme fra. Og fra sidelinjen truer terrorister, hvis aktiviteter er drevet av folks frykt. 

"Paradis City" veksler mellom å fortelle fra perspektivet til politikvinnen Fredrika Falck, den slitne og nyresyke gangsteren Emir Lund og influenseren Nova.

Personskildringene er fine og troverdige. Det samme gjelder for miljøbeskrivelsene. 

Lapidus har en særegen måte å skrive på, med bl.a. mye bruk av slang. Men man blir vant med stilen. Den er både effektiv og fartsfylt. Dessuten er den med på å underbygge stemningen og de ulike miljøene som handlingen finner sted i. Språket er for øvrig veldig stramt, noe som forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut. 

Verdens tilstand avspeiles ofte i litteraturen, og Lapidus har tatt for seg noen av nåtidens urovekkende tendenser og blåst dem opp, og det er især polariseringen, raseringen av velferdsstaten og klimakrisen han med "Paradis City" setter under lupen. 

Dette er ikke science fiction, men vår samtid skildret gjennom et filter på noen få år. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer til å bli slik, det er snarere en advarsel. 

"Paradis City" kryper uansett inn under huden på leseren med sin gjennomtenkte beskrivelse av et litt for realistisk framtidsscenario. Det er så absolutt den uhyggeligste boken jeg har lest på lenge. Jeg kan faktisk ikke slutte å tenke på den, så den har så definitivt gjort et stort inntrykk på meg. 

Og dette er i hvert fall ikke en bok du bør lese hvis du vil ha en god natts søvn. "Paradis City" tegner nemlig som nevnt et skremmende og redselsvekkende bilde av et dystopisk samfunn på randen av kollaps. 

Alt i alt tilbyr "Paradis City" en utmerket leseopplevelse som absolutt kan anbefales, også til de av dere som ikke har lest Jens Lapidus' foregående bøker. 

Forrykende, spennende og dystert fra start til slutt. En page-turner som nærmest ble lest i ett strekk. 

"Villrosene" av Martha Hall Kelly

Villrosene
Martha Hall Kelly
Roman
480 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2020

Martha Hall Relly vokste opp i Massachussets og bor nå i Connecticut. Debutromanen "Syrinpikene" gikk rett inn på bestselgerlistene og fikk strålende kritikker. "Villrosene" er en frittstående oppfølger.

I "Villrosene" tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.

Martha Hall Kelly har tidligere skrevet "Syrinpikene", en flott roman basert på historien om Caroline Ferriday, som i stor grad viet sitt liv til å hjelpe polske kvinner fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her, under andre verdenskrig, ble kvinner utsatt for voldelige medisinske eksperimenter.

Nå har Kelly skrevet boken "Villrosene", hvor hun tar oss med enda et skritt tilbake i historien. Denne gangen følger vi Caroline Ferridays mor Eliza, i tiden like før første verdenskrig.

Året er 1914, og verden har vært på randen av krig så ofte at mange newyorkere har stilt seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday er opprømt over en forestående reise fra New York til St. Petersburg i selskap med venninnen Sofija Streshnajva, en russisk adelsdame og slektning av Romanov-familien. De to ble kjent med hverandre for flere år siden i Paris og ble raskt bestevenninner. Nå legger Eliza ut på en reise for livet til Sofijas hjemland for å oppleve alt det praktfulle ved Russland.

Men når Østerrike erklærer krig mot Serbia og det russiske tsarimperiet begynner å knake i sammenføyningene, klarer Eliza så vidt å komme seg tilbake til Amerika, mens Sofija og hennes familie må gjemme seg på landstedet sitt, hvor de ansetter Varinka, en lokal ung jente, som barnepike og hushjelp. 

Misnøye sprer seg blant det russiske folket og opprør truer i horisonten. Ikke bare er tsar-familien i fare, men også alle deres slektninger og bekjente. Og Varinka, som har ansvaret for Sofijas lille sønn Max, viser seg å ha forbindelser til opprørerne. Den bolsjevikiske revolusjonen er i ferd med å nærme seg med stormskritt...

Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza alt hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier i sikkerhet og bort fra revolusjonen. Men når hun plutselig ikke hører noe mer fra Sofija lenger, frykter hun det verste for sin venninne.

Hvor er den russiske familien? Har Varinka noe med det å gjøre? Og hvordan skal Eliza klare å hjelpe Sofija fra New York?

"Villrosene" forteller en svært fengslende og gripende historie, og er et godt eksempel på hvordan store historiske hendelser påvirker menneskers liv, og hvordan krig setter alt på spissen. 

Martha Hall Kelly bygger også denne gangen sin roman på virkelige hendelser.

I tillegg er oppskriften den samme som i "Syrinpikene", og den er fortsatt like god: Tre sterke kvinnelige karakterer som sammen forteller om en historisk hendelse fra forskjellige vinkler fram til 1920, og bilder av vidt forskjellige miljøer dukker opp. 

Elizas liv i USA, hvor hun hjelper til med å organisere basarer til støtte for russiske flyktninger som lever i den største fattigdom, men som i utgangspunktet beholder håpet om at de en dag vil kunne returnere til Russland. 

Sofijas overklasseliv i St. Petersburg, som erstattes av et liv på landstedet og senere en veldig dramatisk flukt til Paris, og Varinkas liv i fattigdom og vold. Spesielt kan beskrivelsene av det fattige Russland og revolusjonen være barsk lesning. 

Når sant skal sies, er det en del karakterer å holde styr på og flere sidehistorier, men jeg synes at forfatteren lykkes med å få alle ender til å møtes. 

Spesielt syntes jeg at Eliza fremsto som autentisk og interessant, full av indre konflikter, flere fasetter og nyanser.

"Villrosene" er historisk fiksjon på sitt beste. Kelly er en glimrende forteller, og hun evner å fange de gripende og rørende skjebnene på vakkert vis. Med tydelig research som bakgrunn, er de historiske hendelsene utsøkt vevd inn i de tre kvinnenes personlige historie. Dette skaper en historie som er både elegant og brutal på samme tid - en historie som forteller om de grusomme konsekvensene av krigen, men også om mot, styrke og håp.

Boken er godt skrevet, og beskrivelsene av Russland og landets brokete historie er spennende lesning. 

I etterordet avslører Kelly at hun jobber med enda en roman om kvinnene i Ferriday familien. I sin neste bok vil hun reise lenger tilbake i tiden, til borgerkrigen, for å fortelle historien om Carolines oldemor Jane Eliza Newton Wesley og familien hennes, deres kamp mot slaveriet og anstrengelser for å etablere de første sykepleietjenestene i USA.

"Villrosene" er en roman for deg som er glad i historiske romaner med sterke kvinnelige karakterer. 

Hvis du likte "Syrinpikene", vil du garantert like denne boken også. Anbefales!

"Alle lyver" av Camilla Grebe

Alle lyver
Camilla Grebe
Krim
448 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Camilla Grebe er født i 1968 og bor nå i Portugal. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.   

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014.

"Bitrere enn døden" og "Før du døde", ble begge nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman i respektive 2010 og 2012.

I 2016 utkom "Når isen brister", den første boken der hun ikke skriver sammen med andre. Denne boken er hittil oversatt til 22 språk, og filmrettigheten er solgt til det amerikanske selskapet New Line. 

Deretter fulgte "Husdyret" (2018) som ble kåret til årets beste krim 2017 i Sverige og boken ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim 2018. "Dvalen" ble utgitt i 2019 og "Skyggejegeren" i januar 2020. For "Skyggejegeren" ble hun også tildelt Glassnøkkelen og er dermed den tredje forfatteren som har vunnet Glassnøkkelen to ganger.

"Alle lyver" handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. 

En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.

På slutten av 1990-tallet giftet læreren Maria seg med den fransk-marokkanske enkemannen og legen (og kreftforskeren), Samir Foukara, som er far til seksten år gamle Yasmin, som nå har blitt Marias bonusdatter. 

De kunne ikke ha vært mer lykkelige, men én desembernatt i år 2000 forsvinner plutselig Yasmin. 

Støvlene hennes og et avskjedsbrev blir funnet på en klippe, og det antas derfor at hun har tatt sitt eget liv. Men en hundeeier som befant seg i området har observert noe som gjør at Samir mistenkes for å ha drept sin egen datter. Og siden politiet mener at det finnes både spor og bevis som kan binde Samir til åstedet, siktes han for drap. 

Marias tilværelse raser sammen. Det virker helt ellevilt, og først tror hun ikke sine egne ører. For ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen som hun elsker og kjenner så godt? Samir er nemlig den søteste, hyggeligste og blideste mannen hun kjenner. Han ville ikke være i stand til å gjøre noe slikt. Eller ville han det? 

Tyve år senere blir levningene av det som ser ut til å være den savnede Yasmin funnet, og etterforskningen gjenåpnes.

Camilla Grebe har med "Alle lyver" nok en gang levert en krim av ypperste merke.

"Alle lyver" er en spennende, velskrevet og mangefasettert krim. Med stor troverdighet er Grebe flink til å skrive om ulike saker som har aktualitet. 

Dessuten gjør skrivestilen hennes det lett å leve seg inn i handlingen.

Det gode med romanen er at du som leser er i tvil hele tiden. For Grebe holder seg på ingen måte til overflaten: Hun graver dypt og holder leseren konstant i et jerngrep underveis. 

Og i denne boken er hovedpersonene og deres innbyrdes relasjoner like viktig som selve krimhistorien.

Selv om "Alle lyver" tituleres som krim, vil jeg vel så mye kalle den et slags psykologisk drama. Et drama om hvordan en familie kan gå i oppløsning når alle lyver for å beskytte hverandre. 

Karakterbeskrivelsene er gode og pålitelige, noe som bl.a. skyldes at leseren kommer ganske nært på hovedpersonene i måten historien fortelles på. 

Historien blir nemlig vekselsvis fortalt av Maria, Yasmin (Marias bonusdatter), Vincent (Marias ti år gamle sønn som har Downs syndrom) og etterforskeren Gunnar Wijk ved Rikskriminalen (som vi for øvrig har stiftet bekjentskap med i noen av Grebes tidligere bøker). De er alle jeg-fortellere i sine egne kapitler. Dermed får vi historien fra fire ulike synsvinkler. 

Det er kanskje litt uvanlig at det ene perspektivet ses fra noen med Downs syndrom, men det fungerer faktisk veldig bra. Og jeg er helt sikker på at du også kommer til å like Vincent. 

For øvrig virker Maria en smule naiv. Yasmin, jenta som forsvinner, bærer på flere hemmeligheter som en jente i hennes alder slett ikke burde ha gjort alene. Vi får også vite en del om etterforskeren Gunnar, samt Vincent som har Downs syndrom. Han er en ærlig ung gutt, men lar seg påvirke i høy grad når folk rundt ham ikke har det så bra. 

Etter hvert som handlingen i romanen skrider frem, føres vi som lesere inn i en verden der ting absolutt ikke er slik de umiddelbart ser ut til å være. Hvem kan man stole på? Hvem kan man ikke stole på? Lyver alle? 

Historien veksler mellom år 2000 og nåtiden. De to tidsepokene er flettet sammen på pent vis. Og det er flere vendinger og overraskelser underveis. 

Boken tar bl.a. for seg viktig og relevant tematikk, som sorg, skyld, hemmeligheter, løgner, fordommer, rasisme, vold mot kvinner, æresdrap, familieforhold og psykisk utviklingshemming/Downs syndrom.

Det er en svært gjennomtenkt bok, med en dyp, indre psykologisk spenning. Så hvis du er ute etter action, bør du nok lete andre steder.

"Alle lyver" er en meget leseverdig bok som jeg vil anbefale til alle, især til de av dere som liker et psykologisk drama ispedd spenning og overraskelser.

Boken gjorde i hvert fall et sterkt inntrykk på meg. 

"Gissel" av Clare Mackintosh

Gissel
Clare Mackintosh
Thriller
384 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2021

Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som fikk overveldende mottakelse internasjonalt og ble kåret til Threakstone Old Peculier Crime Novel of the Year i 2016. Bøkene hennes har flere ganger toppet bestselgerlisten i Sunday Times, og de tre andre krimromanene hennes er alle valgt ut til Richard & Judy Book Club. Claire Mackintosh bor i Nord-Wales med mannen sin og deres tre barn.

17. desember:
Det er en spesiell anledning når World Airlines Flight 79 tar av fra London og setter kursen mot Sydney. Det er nemlig historiens første kommersielle direkteflyving mellom de to byene. Til nå har ikke kommersiell flyvning vært mulig, og det har tatt mange år å utvikle et fly som kan takle hele distansen med fullsatt kabin.

Den 34 år gamle flyvertinnen Mina, som har blitt utvalgt ved loddtrekning til denne jomfruturen, er av personlige årsaker ivrig etter å komme seg avgårde, og være borte fra hjemmet i fem dager, selv om hun kommer til å savne datteren Sophia. 

Med 353 passasjerer om bord, det ryktes at det er mange kjendiser blant passasjerene på første klasse, vil det bli knapt med tid til avslapping. Og hun kan i hvert fall ikke tillate seg noen distraksjoner. Dessverre for henne og alle andre, befinner det seg noen passasjerer med ondsinnede hensikter ombord på flyet. 

Da flyet er i lufta, mottar nemlig Mina en lapp. Innholdet er gruoppvekkende. Det er noen som vil hindre at flyet når målet sitt - og de vet nøyaktig hvordan Mina kan presses til å samarbeide.  

En 20-timers flytur. Altså rikelig med tid til at helvete kan bryte løs i luften, og på bakken, der Minas ektemann, Adam, og deres datter, Sophia, også befinner seg i en farlig situasjon som er i ferd med å eskalere.

Du kan redde hundrevis av liv - eller det ene som betyr alt.

"Gissel" er en grundig og gripende psykologisk thriller. Den virker også å være veldig autentisk. Scenene er beskrevet på en slik måte at det nærmest snur seg i magen. Dette gjør boken uutholdelig ubehagelig å lese. Man sitter med en følelse av frykt og avmakt, hjulpet godt på vei av gjerningspersoner som er kalde og fullstendig blottet for empati. For øvrig er språket lett å lese, og det kan tidvis være umulig å legge boken fra seg. 

Handlingsforløpet er svært fortettet. Det var faktisk nesten for mye etter min smak. Jeg måtte lese boken i dagslys, og måtte av og til legge den fra meg for å få luft.

Mackintosh er eminent til å beskrive menneskers tanker og reaksjonsmønstre. Personskildringene er engasjerende. Vi kommer blant annet tett inn på hovedpersonen Mina og ektemannen Adam. Angsten henger bokstavelig talt i luften hele tiden, mens det hele er i ferd med å utvikle seg til et mareritt.

Forfatteren utnytter også flittig mange av sjangerens virkemidler. Eksempelvis lar hun fokuset vekselvis være på mange forskjellige mennesker, og det kan tidvis være raske skift mellom dem, noe som for øvrig gir historien dynamikk og liv. "Gissel" fortelles nemlig fra flere synsvinkler. Den fokuserer ikke bare på Mina og Adam, men også på flere av passasjerene i flyet, samt stemmen til hjernen bak selve kapringen. I tillegg avslutter enkelte kapitler med cliffhangere, og at plottet er av det intrikate slaget.

Mye kan sikkert skrives om plottets troverdighet, men jeg kjøpte stort sett det som ble presentert. 

Hvordan det hele er skrudd sammen, skal jeg ikke avsløre her, men jeg kan love at det er gjennomtenkt og overraskende.

Selv om avslutningen kunne ha vært enda bedre, og selv om visse brikker i puslespillet faller lovlig beleilig på plass, fratar ikke disse innvendingene romanen en meget høy underholdningsverdi, med stoff til ettertanke.

Forfatteren har i hvert fall god kontroll på sitt intrikate plott, og det som til å begynne med kan virke litt kjedelig og forutsigbart, klarer hun på overraskende vis å endre på underveis, slik at det hele ender ganske heseblesende og forholdsvis spennende.

"Gissel" er uansett en roman full av frykt, panikk og ikke minst spenning. I tillegg kommenterer den aktuelle sosiale og politiske forhold som fordommer, diskriminering og ekstremisme.

Hvis du liker en god, intens psykologisk thriller, vil du elske "Gissel" av Clare Mackintosh! 

"Gutten fra Napoli" av Viola Ardone

Gutten fra Napoli
Viola Ardone 
Roman
272 sider
Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Viola Ardone er født i Napoli i 1974. Hun er latin- og italiensklærer og er utdannet innen litteratur. "Gutten fra Napoli" (Il treno dei bambini, 2019) er hennes tredje bok og hennes internasjonale gjennombrudd.

"Gutten fra Napoli" forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt presset folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?

Boken er solgt i over 200 000 eksemplarer i Italia og er under oversettelse i 30 land.

1946. Den andre verdenskrig er over, men på ingen måte glemt. Italia var på den tapende siden, og befolkningen i landet er fortsatt splittet. 

I et av Napolis fattigste kvarterer, det spanske kvarteret, bor den syv år gamle Amerigo Speranza alene med sin ordknappe og lukkede mor. Den syv år eldre broren Luigi er død, og faren har dratt til Amerika for å bli rik. 

De lever et kummerlig liv, men får hverdagen til å gå rundt ved hjelp av diverse strøjobber. Amerigo har aldri hatt egne sko, han går i andres og de gjør alltid vondt. Han samler inn gamle filler som han tar med seg hjem der moren vasker dem og syr dem om slik at Capa 'e fierro, "Jernhodet", som har en bod på Piazza Mercato kan selge dem til noen som er enda fattigere enn dem selv. Amerigo er en smart gutt, han har øyne og ører med seg, og han vet mye, selv om han ikke går på skolen. Han lærer på gata: Han går omkring, hører historier, får vite av andre. 

Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog for å tilbringe vinteren i Bologna. 

På toget, på vei nordover, svirrer ryktene blant barna. Noen har nemlig hørt at barna skal bli sendt til Russland hvor de vil fryse i hjel. 

Men det som venter Amerigo i enden av togreisen kunne ikke ha vært mer idyllisk. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk, og ikke minst god mat.

Egentlig skal han bare tilbringe vinteren i Bologna, men det ender med at han blir værende hos fosterfamilien, selv om han drar hjem til moren den påfølgende sommeren. Fosterfaren oppmuntrer Amerigo til å begynne og spille fiolin, og når han vender tilbake til Napoli, førti år senere, for å begrave moren, han har blitt en berømt fiolinist. I de mellomliggende årene har han kun hatt sporadisk kontakt med moren, og nå som hun er død er det altfor sent å gjøre noe med det. Likevel får Amerigo svar på noen spørsmål som han har båret på siden barndommen, og kan dermed slutte en slags fred med den skjebne som ble hans. 

"Gutten fra Napoli" er en flott roman om et kapittel i Italias historie som jeg ikke kjente til fra før av. 

Boken er velskrevet og innholdsrik, og veldig italiensk. 

Den er basert på en sann historie. 70 000 barn ble sendt fra Sør- til Nord-Italia etter andre verdenskrig. Det var til det beste for barna, men samtidig ble familier splittet, og det ble etter hvert vanskelig for barna å flytte tilbake.

Noe forandret seg hos dem, men hjemme var alt som det alltid hadde vært. 

Historien blir fortalt og oppleves ubetinget gjennom hovedpersonen Amerigo Speranza. 

Første del av boken er skrevet fra den syv år gamle Amerigos perspektiv. Han beskriver nøkternt og observant tiden i Napoli og senere i Bologna, hvor han blir tatt godt imot og behandlet som de andre barna i familien. Han begynner å spille fiolin, gjør det bra på skolen og trives godt. Men snart tar han toget hjem til moren igjen. 

Tiden i Bologna har så definitivt satt sine preg på den lille gutten. Han stikker av fra moren sin og vokser opp i Bologna, og har siden bare sporadisk kontakt med henne. 

I andre halvdel av boken følger vi den voksne Amerigo som kommer hjem til morens begravelse og finner ut at til tross for det dårlige livet han hadde i Napoli, så varte morens kjærlighet til ham livet ut. 

Spranget fra barn til voksen er imidlertid ganske stort i boken. Vi følger Amerigo en god periode av barndommen, turen til Nord-Italia og turen hjem derfra, samt de vanskelige følelsene som oppstår når han kommer tilbake til Napoli. 

Vi får også vite at han siden vender tilbake til Nord-Italia. Men spranget inn i voksenlivet skjer brått, og den voksne Amerigo blir dermed et mysterium som vi bare hører fragmenter om i den siste delen av romanen. Det hindrer meg imidlertid ikke i å anbefale boken til andre, selv om jeg hadde ønsket meg litt mer omtale av denne perioden.  

For "Gutten fra Napoli" er et overbevisende eksempel på hvordan historiske hendelser kan bli ekstra relevante gjennom fiksjonens kraft. 

Viola Ardone stikker nemlig ikke noe under en stol. Hun skriver så levende om fattigdommen at du nesten både kan føle og lukte den. Samtidig tegner hun et spennende portrett av kulturen, tidsånden og familielivet i etterkrigstidens Italia. 

"Gutten fra Napoli" er en vakker og tankevekkende roman om smertepunktene i en søkende gutts skjebne og om en stolt alenemor som gjorde det beste hun kunne. Det språklige spennet veksler mellom en melankolsk og sår tone, og som leser håper man kanskje at ting vil utvikle seg litt annerledes enn de ender med å gjøre. Det er en særdeles gripende bok, og man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av Amerigos historie.

"Verden for mine føtter" av Catherine Isaac

Verden for mine føtter
Catherine Isaac
Roman
449 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2021

Catherine Isaac er tidligere journalist og avisredaktør for The Daily Mail og har skrevet for blant andre The Guardian og The Times. Hun er forfatter av to internasjonale bestselgere og har vunnet flere litterære priser. Hun bor nå i Liverpool sammen med mann og tre barn.

I Norge har hun solgt over 70 000 bøker. Hennes to foregående bøker, "Her, nå, alltid" og "Et lite stjerneteppe", vil bli filmatisert. "Verden for mine føtter" er hennes tredje roman.

Hemmelighetene som binder oss sammen, kan også rive oss fra hverandre...

"Verden for mine føtter" er historien om to kvinner, to verdener og en reise som varer et helt liv.

Romanen fokuserer på hovedpersonene Ellie Heathcote, og hennes mor Harriet. Handlingen i romanen veksler mellom nåtiden (2018) og 1990-tallet.

Harriet er en journalist som har reist til utallige farlige steder over hele verden. Ved hjelp av journalistikken prøver hun å utgjøre en forskjell. Hun har dekket mange krigsrelaterte historier, men den som vil endre hennes liv for alltid, skjer i 1990, i Romania. Etter at Ceausescus kommunistiske regjering har falt, reiser hun dit for å skrive om landets barnehjem, fylt med tusenvis av barn, ofre for diktatorens politikk om å ha så mange barn som mulig i en familie. Det hun opplever der, er et sjokk som tvinger henne til å tenke nøye gjennom sine egne livsvalg.

Ellie er gartner og Instagram-influencer. På Instagram legger hun ut bilder fra hagen sin, og deler tips om hvordan man kan stelle planter i vekst og blomstring. 

Da Ellie begynte med Instagram for to år siden, hadde hun ikke i sin villeste fantasi trodd at hun skulle ende opp med nesten femtisjutusen følgere og tjene penger på det. Men det er en liten hake ved det hele. Det har ført til et stort bedragerisyndrom, som hun prøver å ta knekken på ved å si til seg selv at når folk er inne på sosiale medier, så godtar de at det de ser der, ikke kan være like bra i det virkelige livet. De skroller gjennom en polert versjon av virkeligheten, ser livet gjennom et filter, en verden der alle skavanker er fjernet i Photoshop, og alle bilder som ikke er perfekte, går rett i søpla. 

Ellie har nemlig ikke vært utenfor hageporten på to år. Hun lider av agorafobi, og bare tanken på å forlate den tryggheten som hagen gir henne, kan i verste fall utløse et panikkanfall. Fordi dette stedet er hennes helligdom, hennes tilfluktssted. 

Det har imidlertid ikke alltid vært slik, Ellie pleide å studere på universitetet i London. Men hva er det som egentlig har endret seg? Og er det noe der ute som kan hjelpe? Noe annet enn terapi som nødvendiggjør graving i fortiden, eller utsetter Ellie for ting som fortsatt skremmer henne så mye, at hun ikke vil tenke på dem?

Ellies snille og kjærlige foreldre bor i hovedhuset, mens hun selv har en egen leilighet på eiendommen. 

Én dag kommer det en ny person inn i livet hennes, kanskje han kan gi henne en grunn til å overvinne frykten sin?

"Verden for mine føtter" er en gripende, realistisk, og brutalt ærlig roman.

Boken er velskrevet, i et alminnelig språk uten bruk av mange fremmedord som kan forstyrre lesingen, og bærer preg av stor innsikt. 

De to kvinnene er veldig godt beskrevet, og de representerer et bredt spekter av vår tids kvinner. Catherine Isaac har et fint blikk for de innerste følelsene i menneskesinnet. Uten sentimentalitet skildrer hun to forskjellige kvinneskjebner slik at man tror på dem og deres historie. 

Det er en roman der man som leser blir dypt involvert i historien til de to hovedrolle innehaverne. Man føler og lider med de to kvinnene og gleder seg når det endelig går bra. 

"Verden for mine føtter" tar på en veldig overbevisende, omtenksom og følsom måte for seg noen svært emosjonelle og kontroversielle temaer, blant annet de ovennevnte barnehjemmene i Romania, som er beskrevet på en svært grafisk og urovekkende, men også nødvendig måte. 

Romanen gir dessuten et meget godt innblikk i hvordan det er å leve med en angstlidelse, og forklarer noen av de spørsmålene som andre uforstående kan stå overfor. 

Tematikken kan kanskje for noen høres urovekkende og tung ut, men Isaacs tilnærmer seg den ved hjelp av noen flotte øyeblikk, mild humor og ydmykhet. 

Den 'nåtidige' tidslinjen fokuserer primært på Ellie, og hvordan hun forsøker å håndtere sin frykt. Litt etter litt avsløres omfanget av Ellies sykdom og hva som har forårsaket det hun sliter med. Hennes historie er for øvrig skrevet med kjærlighet og empati. 

Alt i alt er "Verden for mine føtter" en utrolig flott roman. Persongalleriet er godt og skjebnene rørende, samtidig som det aldri blir for klissete eller karikert. Handlingsmessig er boken elegant skrudd sammen, og språket er levende og flytende. 

Anbefales på det varmeste!

"Tre dager" av Anders Roslund

Tre dager
- Gid hun lenge leve må
Anders Roslund
Krim
480 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2021

Anders Roslund er en svensk forfatter og journalist som tidligere har utgitt en rekke krimbøker sammen med Börge Hellström. Roslund har tidligere vært redaksjonssjef i SVT.

Etter tre sekunder. Tre minutter og tre timer. Nå er forskjellen mellom liv og død tre dager.

En skikkelig fin bursdagskake. Fem røde lys. Forventninger. Ikke kunne hun vite at denne dagen skulle forandre så mange menneskers liv. Alt Zana ville da hun fylte fem år, var å synge bursdagssangen, og slippe å se mennesker dø.

For sytten siden ble kriminalinspektør Ewert Grens tilkalt til en leilighet i en bygård, i Dalagatan, midt i Stockholm, der en fem år gammel jente bodde med familien sin; mor, far, og to søsken. De hadde alle blitt drept for noen dager siden. Skutt i hodet på en spesiell måte. Bare Zana overlevde siden faren hadde klart å skjule henne før drapsmennene kom inn i leiligheten. Grens lyktes aldri med å oppklare forbrytelsen. Nå blir han igjen tilkalt til den samme leiligheten etter et innbrudd der ingenting ifølge den nye eieren har blitt stjålet. Men noe har blitt fjernet under gulvet. 

Samtidig begynner det å dukke opp flere lik i Stockholms underverden, alle skutt og henrettet på den samme måten som familien for sytten år siden, og Grens fornemmer at noen kanskje også er på jakt etter jenta som ble adoptert bort under vitnebeskyttelse. 

Den tidligere politiinformanten Piet Hoffmann lever et stille liv med sin kone Zofia og tre barn i søndre Stockholm. En dag oppdager han til sin store skrekk at sønnen sitter og leker med en ny plastfigur, som er levert i postkassen med en håndgranat og en maskinskrevet advarsel rettet mot Hoffmann og hans familie. Mye tyder på at Hoffmanns hemmelige identitet og tidligere liv som politiinformant har blitt avslørt, og at det er noen internt i politiet som har lekket den klassifiserte informasjonen. De ukjente ønsker at Hoffmann skal starte en liten krig ved å likvidere noen med betydelig innflytelse i underverdenen. 

Piet vender seg til den eneste i politiet han stoler på for å få hjelp til å beskytte seg selv og sin familie, nemlig Ewert Grens. 

Grens har også behov for Hoffmanns hjelp med å løse sin sak. Men alt må skje raskt, fordi Hoffman har fått en frist for når familien hans én etter én vil bli henrettet, og tiden er i ferd med å renne ut. 

Det skal snart vise seg at disse tilsynelatende uavhengige sakene i høy grad har noe med hverandre å gjøre. 

Anders Roslund har med "Tre dager" skrevet en særdeles lesbar og ekstremt velskrevet bok som med sitt unike univers fanger fra første side. Underholdningsverdien er høy og de knappe femhundre sidene bare flyr av gårde. 

Handlingen er relevant, og det skiftende fokuset mellom hovedpersonene, er med på å øke spenningen. Dessuten fungerer kombinasjonen av fakta og fiksjon på optimalt vis. 

I tillegg til et stort antall høydramatiske hendelser, inneholder boken også mange rørende scener. Dels fordi barn er involvert, og dels fordi det er sterke følelser mellom bokens karakterer. 

De to hovedpersonene er godt beskrevet. Piet Hoffmann og Ewert Grens er to meget sympatiske personer. Hoffmann sliter med å skape et helt normalt liv, mens Grens som har etterforsket drap i hele sitt yrkesaktive liv, nå frykter den forestående pensjonen. De er begge to levende og flerdimensjonale karakterer, og jeg vil tro at mange lesere kan identifisere seg med dem. 

Beskrivelsene av Hoffmanns families reaksjon på det han og omgivelsene utsetter dem for, er så fabelaktig skildret at de virker helt ekte. Man kan nærmest se bekymringen i øynene til den eldste sønnen hans og fornemme konas bekymring.  

Foruten det virker miljøbeskrivelsene å være svært troverdige. 

Forfatter Anders Roslund viser at han har mye kunnskap om organisert kriminalitet, noe som er med på å gi boken et realistisk preg. 

"Tre dager" er visstnok den fjerde i serien om Ewert Gren og Piet Hoffmann. De tre første bøkene i har Roslund skrevet sammen med avdøde Börge Hellström. Jeg har ikke lest disse, men denne fjerde boken kan fint leses frittstående. Likevel kan jeg ikke legge skjul på at jeg nå har lyst til å lese de tre første bøkene i serien. 

Med store forventninger gleder jeg meg til neste bok av Anders Roslund. 

Når du er ferdig med "Tre dager", har du lyst til å lese den igjen!

"Savnet" av Vibecke Groth

Savnet 
Vibecke Groth
Krim
400 sider
Liv forlag
2021

Vibecke Groth (1947) er bosatt i Oslo. Hun har tidligere vært dommer i Borgarting lagmannsrett og partner i et av Oslos større advokatfirmaer.

"Savnet" er en thriller som holder i spenning fra første til siste side, men det er også en fortelling om svik, hevn og vanskelige valg.

Boken er den femte i Vera Cappelen-serien. Bøkene er frittstående og kan leses hver for seg.

Det har gått femten år siden den 45 år gamle Karianne Holm forsvant sporløst.

Hun hadde fått den mest aggressive formen for underlivskreft, noe som gjorde at hun i tillegg til operasjon også måtte stråles og gå igjennom flere cellegiftkurer. 

Siden Karianne og ektemannen Jørgen var svært velstående, kunne kidnapping vært en mulighet, men politiet fant ikke noe mistenkelig, så etter en helhetlig vurdering konkluderte de ganske raskt med at det trolig dreide seg om et selvmord, og at hun ville bli funnet på en strand eller i skogen en eller annen gang. Slik var det som regel. 

Siden politiet ikke hadde noen grunn til å tro at Karianne forsvant som følge av en kriminell handling, ble det heller ikke brukt mye ressurser på å finne henne. Men liket av Karianne hadde aldri dukket opp.

Kariannes mann, Jørgen, hadde dødd noen år senere. Han ble funnet død av vaskehjelpen om morgenen hjemme i sin egen seng. Mye tydet på at det dreide seg om selvmord ved overdose.

Men én ting som virker påfallende, er at to relativt unge ektefeller forsvant eller døde hver for seg under spesielle omstendigheter.

En nyopprettet Cold Case-gruppe i Oslo-politiet (kalt CCO - eller cold case Oslo) bestående av etterforskere som på ulike vis har blitt degradert eller havnet i unåde, får disse sakene på sitt bord. 

Plutselig forandrer de seg fullstendig...

Det blir blant annet avdekket at Jørgen var utro og at han sågar hadde forlangt skilsmisse fra Karianne.

Men hva skjedde egentlig med Karianne? Er hun fremdeles i live, eller er hun død, kanskje drept? Tok Jørgen livet av seg? Eller var det et godt planlagt drap?

Advokat Vera Cappelen kommer også på banen. Hun har nemlig blitt engasjert av jusprofessor Olav Berg, Kariannes bror. Oppklaringen blir et kappløp mellom henne og Cold Case-gruppen.

Vibecke Groth har med "Savnet" skrevet en handlingsmettet og fengslende krim.

Forfatteren stuper rett inn i handlingen og holder spenningen oppe gjennom hele boken. Flere ganger underveis ble jeg overrasket over vendinger jeg ikke hadde sett komme i det hele tatt, og på den måten fanget handlingen meg raskt. 

Handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid mellom 2002, 2004-2010 og 2017. Handlingen er satt opp godt med mange ledetråder som peker i forskjellige retninger. Vi kommer også tett på etterforskernes arbeid, som er interessant å følge. 

Groth er flink til å beskrive arbeidet rundt oppklaringen. Det er aldri voldsomt eller blodig, så man kan slappe av og sove godt om natten etter å ha lest denne boken. 

Det er for øvrig en fin detalj at leseren og politiet (eller Cappelen) ikke har den samme informasjonen, noe som gir et godt innblikk i hvor komplisert en såkalt cold case kan være når alle detaljene ikke når frem til etterforskerne. Det gir også god effekt at forfatteren kryssklipper mellom den informasjonen som gis, og det øker spenningen for leseren.

Karakterbeskrivelsene er også meget gode. Man får god psykologisk innsikt i den enkelte persons liv, og dette betyr at man bedre forstår at de opptrer som de gjør.

Dessuten gir romanen et overbevisende innblikk i hvordan mennesker kan reagere i en svært presset situasjon.

Med sin realistiske fremtreden er Vera Cappelen en virkelig flott hovedperson å følge, og det skinner gjennom at forfatteren selv har bakgrunn fra rettsvesenet. Cappelens metoder er svært virkelighetstro, hvilket jeg liker godt. 

Språket er som alltid hos Vibecke Groth uten unødvendige ord og setninger, og det passer perfekt til sjangeren. 

Historien er velskrevet, språket flyter lett og sidene vender nærmest seg selv, så det er nesten umulig å ikke lese boken i et strekk. 

Hvis du ikke har lest de forrige bøkene til Groth, kan du godt begynne med denne, men jeg vil også anbefale de forrige bøkene hennes, siden de alle er gode og ekstremt velskrevne krimromaner. Sakene hun skriver om er også mer realistiske enn i så mange andre krimromaner, noe som også appellerer til meg. 

Og hvis muligheten er tilstede, bør du så absolutt lese dem i kronologisk rekkefølge, ettersom vi følger Vera Cappelen ganske tett, selv om hver bok har sin egen avsluttende historie. 

"Savnet" er en elegant, nervepirrende og velkonstruert krim. Hvis du bare skal lese én krim i år, velg denne. 

Anbefales! Terningkast 6! 

"Dette dreper oss" av Tiger Garté

Dette dreper oss
Tiger Garté
Ungdomsbok
289 sider
Vigmostad Bjørke
2021

Tiger Garté (f. 1982) er forfatter og redaktør og debuterte med den kritikerroste romanen "Burnout" i 2007. Jo Nesbø delte Bokklubbprisen med ham for utgivelsen. I 2012 kom "Fuglehotellet", som han ble nominert til Bokhandlerprisen for. Garté er født i Surnadal, men bor nå i Oslo. 

"Dette dreper oss" er en rå roman om nådeløs natur og et nådeløst forhold mellom far og sønn.

I begynnelsen av mars 2020 forlater 16 år gamle Samuel Dalen alt og flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve truslene om dommedag. Faren, Embrik, er en prepper som frykter atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter, og han har i mange år forberedt seg på å leve borte fra sivilisasjonen, overbevist om at fienden er ute etter ham.

Samuel har alltid blitt dratt mellom den manipulerende og autoritære faren og den snille, men fortvilte moren. Da moren dør, velger Samuel å tro på farens verdensbilde for å ikke bli forlatt. 

Faren er av den oppfatning at myndighetene i Norge ikke er forberedt på en krisesituasjon i det hele tatt, og derfor ikke i stand til å ta vare på innbyggerne.

Og etter at moren dør og de blir alene, har faren bare blitt enda alvorligere, villere og mer innbitt.

I skogen blir de selvbergere. I et prepper-øyemed, og i følge faren, er det i grunnen det lureste de kan gjøre. Bli helt uavhengige av samfunnet ellers. 

Men livet i skogen blir ikke som noen av dem har trodd - og valget Samuel tar, skal få katastrofale følger.

"Dette dreper oss" er en svært god ungdomsbok som det er verdt å lese – uansett alder.

Mange av oss fikk i mars 2020 en påminnelse om hvor fort en krise kan snu opp ned på tilværelsen. De fleste holdt hodet kaldt, mens enkelte skyndte seg til butikkene for å hamstre både mat og doruller i utstrakt grad og med korona-frykt. Dette var kanskje ikke prepping, men visse likheter er det så definitivt i handlingsmønsteret. 

Preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. De tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, samt samler mat og annet utstyr, for å være klare for det som inntreffer. Målet er overlevelse, trygghet og beredskap under krevende forhold.

Samuels far er en såkalt prepper. Jeg har aldri lest en bok for ungdom som tar for seg denne tematikken, men fenomenet er visstnok ikke så uvanlig som man skulle tro - ikke minst er det mange preppere i USA. 

"Dette dreper oss" er en realistisk ungdomsbok av det mer seriøse slaget. 

I tillegg til at handlingen er fengende, er boken godt skrevet i et flytende og ikke for vanskelig språk. Dessuten klarer Tiger Garté å få karakterene og historien inn under huden på leseren. 

Det tok kanskje et par kapitler før jeg var solgt, men da kunne jeg til gjengjeld ikke legge boken fra meg. 

Historien skildrer et ungt menneskes kamp så realistisk at mange i målgruppen vil kunne identifisere seg med Samuel. 

Utover å gi et godt innblikk i fenomenet prepping, beskriver den også hva som skjer med mennesker som lever på utsiden av samfunnet i lang tid. Den viser dessuten at man ikke kan forberede seg på hvordan man vil reagere i en presset situasjon. 

Et pluss ved denne boken er at alt blir fortalt fra Samuels perspektiv og hva han står midt i. Det brukes ikke noe abstrakt og reflekterende språk, men i stedet et jordnært språk som passer aldersgruppen og hans livsverden. 

Samuels motstridende følelser, f. eks. rundt faren sin, skaper troverdighet. 

Romanen veksler mellom nåtid og fortid, hvor man hører om Samuels barndom og ungdom. Den oppbygningen synes jeg fungerte veldig bra. Kapitlene er relativt korte, noe som er en stor fordel når den er delt opp på en slik måte. 

Boken beskriver tomrommet som moren har etterlatt seg, og hvordan Samuel sitter igjen med sitt enorme savn, men også med et litt skjevt forhold til sin bestemte far. 

Forfatteren tegner også et skremmende og redselsvekkende bilde av en far på randen av noe i hvert fall jeg vil kalle et sammenbrudd. 

Dommedagstemaet er interessant i seg selv, hvis man har en viss interesse for naturfag, men temaet får en også raskt til å tenke dypere. Reaksjonene og tankene som prepperne har og problemene de møter, fordi de har dette verdensbilde, minner også svært mye om handlingsmønstrene i fanatiske religiøse miljøer. Man kan nærmest si at forberedelsene til prepperne er av en religiøs karakter. Man kan også snu det og si at historien om Samuel like godt kunne ha funnet sted i et dypt religiøst hjem. 

"Dette dreper oss" stiller spørsmålstegn ved begreper som menneskelighet, lojalitet, familie og moral, og når drivkraften for selvoppholdelsesdriften blir det viktigste, er det skummelt å se hvordan mennesker blir mer rå og dyriske. 

Dette er en bok som ikke ligner på noe annet jeg har lest. Jeg kastet meg over den uten noen forventninger, men jeg vil våge å hevde at uansett hva jeg hadde forventet, kunne det ikke ha levd opp til inntrykket jeg nå sitter igjen med. Tilbake står en skarp og tøff, men realistisk fortelling uten mye håp. 

Alt i alt er historien en forfriskende fornyelse av ungdomsboken. En virkelig spennende ungdomsbok som garantert vil tiltrekke seg et bredt publikum. 

"Dette dreper oss" er en anbefalelsesverdig ungdomsbok som bør leses mer enn én gang. 

"Biblioteket i Paris" av Janet Skeslien Charles

Biblioteket i Paris
Janet Skeslien Charles
Roman
368 sider
Oversatt av Kristi Heggli
Cappelen Damm
2021

Janet Skeslien Charles er oppvokst i Montana i USA, og er forfatteren bak to prisvinnende romaner: "Moonlight in Odesa" og "Biblioteket i Paris". Hun har bodd i USA, Ukraina og Frankrike, og har undervist i kreativ skriving i 15 år. Hun begynte å forske på historien til Det amerikanske biblioteket i Paris mens hun selv arbeidet der. I dag veksler hun mellom å bo i Montana og Paris.

"Biblioteket i Paris" er en mektig roman som utforsker vennskap, bøkenes makt og konsekvensene av våre valg.

Boken er basert på virkelige hendelser fra andre verdenskrig. "Biblioteket i Paris" utgis i forbindelse med 100-årsjubileet til Det amerikanske biblioteket i Paris, og er solgt til nærmere 30 land.

Det er februar 1939, og den unge og ambisiøse Odile Souchet har nettopp fått drømmejobben som bibliotekar ved Det amerikanske biblioteket i Paris. Odile har besøkt biblioteket utallige ganger siden hun var barn, og det betyr derfor mer for henne enn noe annet sted i byen. 

For tre måneder siden, da hun hadde sagt til foreldrene sine at hun ikke trengte en ektemann, hadde faren - en politikaptein - fnyst, og tatt med seg en underordnet hjem til lunsj hver søndag, i håp om at hun ville bli tiltrukket av en. Og til slutt skjer det. Den kjekke og sympatiske politimannen Paul avlegger biblioteket et besøk, med en bukett påskeliljer til Odile, og på leting etter en bok som kan forbedre engelsken hans. Odile blir også kjent med Bitten, den vennlige bibliotekaren for barneavdelingen som elsker å lese like mye som hun gjør, og den velstående, men ulykkelige Margaret, kona til en attaché ved den britiske ambassaden, som ikke klarer å tilpasse seg livet i Paris, siden hun lengter etter sin mor hjemme i England, og ikke snakker fransk. 

Odile lar Margaret hjelpe til med å pakke bøker som biblioteket skal gi bort, mens hun lærer henne fransk. I likhet med Odile blomstrer Margaret på biblioteket. Margaret blir kjent med mange. Hun får bedre selvtillit og finner en mening med livet, og de to kvinnene blir raskt venninner. 

Men det som virker å være et idyllisk liv, faller i grus når nazistene okkuperer Frankrike og alt endrer seg. Bibliotekene i Paris blir kontrollert av nazistene, som ikke bare stenger noen av dem, men også forbyr visse bøker. Når dagen for inspeksjon av Det amerikanske biblioteket ankommer, viser det seg at Miss Reeder, direktrisen for biblioteket, kjenner den tyske inspektøren, Dr. Hermann Fuchs, som selv er bibliotekar. 

Han etterlater de fleste av bibliotekets bøker intakte, men forbyr noen til utlåning. Dessuten sier han at visse mennesker, nemlig jøder, ikke lenger får lov til å komme inn i biblioteket. Men miss Reeder er fast bestemt på å holde ting gående. I all hemmelighet fortsetter biblioteket derfor å låne ut bøker til jøder, og til de franske soldatene for å opprettholde moralen. 

I mellomtiden har Rémy - Odiles tvillingbror - blitt sammen med Bitten og vervet seg i hæren, men blitt tatt til fange. Odile har blitt kjæreste med Paul, og ektemannen til Margaret har forlatt Paris. 

Sammen med noen av kollegaene blir Odile med i motstandsbevegelsen med det beste våpenet de har, nemlig bøker.

Parallelt med disse hendelsene under andre verdenskrig i Frankrike, fortelles en historie fra 1980-tallet om Lily, en ensom og frustrert tenåringsjente som bor i den amerikanske småbyen Froid, i Montana. I nabohuset bor en mystisk og tilbaketrukket eldre fransk kvinne. Hun heter Odile Gustafson, og er byens eneste krigsbrud. Lily vil vite mer om Mrs. Gustafson og hva som gjør henne så annerledes enn de andre kvinnene i Froid. Hun bestemmer seg for å skrive en skolestil om Frankrike, i håp om å få hjelp fra Odile. Og overraskende nok, er hun villig til å hjelpe Lily. På tross av aldersforskjellen blir de to venninner, og når Lilys egen mor dør, er Mrs. Gustafson der for henne. 

"Biblioteket i Paris" er en svært god og vellykket roman fordi den gir ny historisk kunnskap om andre verdenskrig, samtdig som den forteller en interessant, velskrevet og troverdig historie. 

Hendelsene i boken er basert på faktiske hendelser, men forfatteren har i følge etterordet endret enkelte elementer. 

Historien er både følelsesladet og menneskelig, og den følger to handlingsforløp: Et lagt til Paris på 1940-tallet, og et i Montana, flere tiår senere. 

De to hovedrolleinnehaverne, Odile og Lily, er bokens viktigste karakterer, og begge er som er tatt ut av virkeligheten og veldig enkle å like. 

Janet Skeslien Charles tegner sine karakterer levende, og man føler med dem i alt de må gjennomgå. Ting blir forklart tydelig, og det kan man like eller ikke, men språket er flytende, og historien fengslende, og man har ikke lyst til å legge romanen fra seg før den er ferdiglest. 

Historiens omdreiningspunkt er den modige staben som holdt Det amerikanske biblioteket i Paris åpent under andre verdenskrig.

Janet Skeslien Charles gjør biblioteket til nærmest en karakterer i seg selv. På ypperlig vis fanger hun hvilket vidunderlig sted det kan være, og hvordan biblioteket til tross for å bare være en bygning fylt med bøker, på sett og vis utvikler en personlighet. Dessuten gir hun de ansatte, samt andre som ferdes der, sine egne distinktive stemmer.

"Biblioteket i Paris" er en oppslukende roman med engasjerende karakterer, fascinerende omgivelser og et interessant historisk bakteppe. Boken byr på romantikk, intriger, spenning og alt det som befinner seg midt i mellom. 

Jeg synes det er flott at forfatteren har delt et lite kjent kapittel av historien av annen verdenskrig, og fanget stemmene til de modige bibliotekarene, som trosset nazistene for å hjelpe medlemmer og dele kjærligheten til litteraturen.

Jeg har for øvrig alltid latt meg fascinere av bøker som har et historisk aspekt ved seg, og denne var ikke noe unntak. Selv om jeg har lest mange romaner om andre verdenskrig før, var "Biblioteket i Paris" likevel unik. Det er en fremragende bok, som jeg varmt kan anbefale, især til de av dere som liker historisk skjønnlitteratur. 

"Overleverne" av Alex Schulman

Overleverne
Alex Schulman
Roman
256 sider
Oversatt fra svensk av Andreas Eilert Østby
Gyldendal Norsk Forlag
2021

Alex Schulman er en svensk forfatter og journalist. Sammen med Sigge Eklund står han bak Sveriges største podkast, Alex & Sigge. Han skriver også fast for avisen Expressen. Etter debuten som forfatter i 2007 har han skrevet fire bestselgende selvbiografiske bøker. "Glem meg" om morens alkoholisme, ble kåret til Årets bok i Sverige i 2017 og utkom på norsk samme år. "Overleverne" er hans femte bok og første roman og hans internasjonale gjennombrudd.

"Overleverne" gikk rett inn på førsteplass på de svenske bestselgerlistene da den utkom, og er solgt til over tretti land.

"Overleverne" er en velskrevet og sterk roman om omsorgssvikt, overlevelse, og om å gjenoppleve barndommen i voksen alder.  

De tre voksne brødrene Benjamin, Nils og Pierre reiser tilbake til torpet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre.  

Formålet med turen er å spre asken etter moren. Egentlig skulle hun vært gravlagt ved siden av faren, som gikk bort noen år tidligere, men i leiligheten til moren hadde brødrene funnet et brev; hun ville at asken skulle spres i innsjøen utenfor torpet. 

Da de var barn, lekte de ivrig i naturen rundt torpet; de utforsket skogen, lekte på klippene og badet i sjøen. Men en dag skjedde det noe. Noe som er hovedårsaken til at de ikke har vendt tilbake før nå, tjue år senere. En opplevelse de aldri har fått bearbeidet skikkelig, men som har satt sitt tydelige preg på de tre brødrene, som alle har forskjellige minner fra den skjebnesvangre sommeren. 

Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.

Med "Overleverne" har Alex Schulman skrevet en roman som skildrer ensomhet, kjærlighet og svikt i familien, men som også handler om å forstå ens egen oppvekst og hendelsene som har formet en. 

Alex Schulmans persontegninger er realistiske. Portrettene av Nils, Benjamin og Pierre er milde, nyanserte og troverdige. Man kommer under huden på dem, og det er ikke lett å la være å tenke på dem, selv når man ikke leser. De gjør alle et sterk inntrykk.

Benjamin er den mellomste broren og den som beskriver oppveksten basert på minnene. Men de tre brødrene husker ting på ulikt vis, og de har forskjellige opplevelser fra oppveksten som har satt sine preg.

Ved hjelp av tilbakeblikk nøster Schulman opp i brødrenes barndom, deres forhold til foreldrene og med hverandre, og ikke minst med de somrene på torpet som preget dem for livet. 

Handlingen foregår primært på torpet, og den veksler til stadighet mellom fortid og nåtid. 

Forholdet mellom de tre brødrene er mildt sagt komplisert, ettersom romanen begynner med en politibil som er på vei til torpet. Nils og Pierre har blåst liv i en gammel feide da de kom fram til torpet, og havnet i en voldsom slåsskamp. Det er Benjamin som har ringt politiet, han tror brødrene er i ferd med å drepe hverandre. Men når politiet ankommer, sitter de tre brødrene og gråter på trappen til torpet. 

Slik starter "Overleverne", og historien handler om hva som har ledet dem frem til dette øyeblikket. På torpet som ligger ved en innsjø, omgitt av en granskog, tilbrakte brødrene store deler av barndommen sammen med sine helt uberegnelige og alkoholiserte foreldre, hvor avstanden mellom euforisk galskap og forferdelige sinneutbrudd var omtrent ikke-eksisterende. De er ganske forskjellige til brødre å være. Benjamin, den mellomste broren som også er historiens primus motor, er en gutt med en fininnstilt sosial antenne som konstant legger merke til de minste forandringer i foreldrenes atferd og stemningsleie. Han ser katastrofene før de inntreffer, og gjør alt han kan for å navigere i det usikre terrenget. Storebroren Nils er en type som trekker seg mer tilbake. Han er til tross for forutsetningene svært skoleflink og har gode karakterer. Yngstebroren Pierre derimot havner stadig i trøbbel. Han slåss ofte og voldsomt. De er tre vanskjøtte barn.

Boken dveler ved alvorlig tematikk, uten å gi noen enkle svar. Søskenforhold, barns forhold til sine foreldre, hvordan felles arv og miljø likevel kan lede til så ulike perspektiver. Og hvordan overveldende og ikke minst traumatiske livshendelser i barndommen kan ha implikasjoner på atferd i voksen alder. 

For øvrig skriver Schulman på fremragende vis. Språket hans er minimalistisk, men det har stor psykologisk innlevelse. Fremstillingen av torpet, skogen og familien er skrevet med en enorm tilstedeværelse.

Dette er en meget sterk bok som er vanskelig å legge fra seg, selv etter at siste side er lest.  

Jeg kan varmt anbefale "Overleverne". Det er ikke morsom lesning, men det er svært god litteratur!

"Syndebukken" av Sofie Sarenbrant

Syndebukken
Sofie Sarenbrant
Krim
368 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2021

Sofie Sarenbrant debuterte som forfatter i Sverige i 2010 og ble av svensk presse raskt utropt til Sveriges nye krimdronning. Siden har hun utgitt 11 krimromaner. Serien  om politietterforsker Emma Sköld har solgt 3 millioner og er utgitt i 15 land. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. 

"Syndebukken" er den sjette boken om Emma Sköld. I Sverige ble boken den lydboken som ble mest lyttet til på Storytel i 2018.

"Syndebukken" er en smart og fengslende samtidskrim om løgner, hevn, og dysfunksjonelle familier. En frittstående oppfølger om den populære etterforskeren Emma Sköld.

Den ellers så fredelige Stockholms-forstaden Bromma herjes av innbrudd. Da en tenåringsgutt blir funnet drept, får kriminalinspektør Emma Sköld saken på sitt bord. 

Mye tyder på at tyven ble overrasket under innbruddet, og drepte gutten i panikk. Mistanken rettes først mot familiens polske vaskehjelp som fant offeret. Siden mot en gruppe baltiske håndverkere som jobber på en byggeplass i området.  

Emma Sköld bor i søsterens hus på Smedslätten i Bromma sammen med datteren Ines på to år og samboeren Nyllet (Thomas Nyhlén).

Drapet fant sted i nabohuset. 

At volden kommer så tett på, vekker ubehagelige minner for Emma. Hun lever nemlig hele tiden med tanken på at det er noen der ute som vil hevne seg på henne. Selv om det er ingenting som tyder på at hun er et mål i denne saken, er følelsen likevel vanskelig å riste av seg. 

Snart begynner ryktene å svirre på nettet, og flere sprer hatefulle ytringer om både Emma og utenlandske arbeidere i en Facebook-gruppe. Siden fungerer som et forum for folk uten filter, eller nærmest en septiktank for allmenn aggresjon. Og når opinionen først har dømt, er det ikke lett å bli renvasket. 

Imidlertid ligger det et annet, og langt mørkere motiv bak ugjerningen. For når Emma og hennes kolleger begynner å grave i den drepte guttens private liv, finner de familiehemmeligheter som ikke er egnet for offentlighetens lys. Mange av dem som bor i området er nemlig ekstremt opptatte av prestisje og karriere, og er villige til å gjøre nærmest hva som helst for å opprettholde den blankpolerte fasaden. 

Samtidig knaker forholdet mellom Emma og Thomas Nyhlén i sammenføyningene. Emma har kommet til det punktet der hun tviler på følelsene sine og vil ta en pause, men det er vanskelig å unngå Nyllet når de også er kolleger og ser hverandre daglig på jobben. 

Jeg har hatt stor glede av Sofie Sarenbrants tidligere bøker, og denne boken var på ingen måte et unntak. 

"Syndebukken" inneholder nemlig mange av de ingrediensene jeg forbinder med en vellykket krim: et godt og overraskende plott, velutviklede karakterer og skarpe kommentarer til aktuelle politiske temaer. 

Romanen er også velskrevet. Dessuten er språket både flytende og godt, noe som er et pluss i en sjanger der det vanligvis ikke handler så mye om språket, men mer om handlingen. 

For øvrig merkes det at Sarenbrant er trygg på det universet hun har skapt og skriver om. Hun kjenner miljøene og hovedpersonen Emma Sköld både innvendig og utvendig. Et godt grunnlag for å kunne formidle en fengende historie til sine lesere. 

Person- og miljøbeskrivelsene er fremragende. Det er et ganske stort persongalleri i boken, og det kan være utfordrende å få oversikt over dem alle. Vi får god innsikt i Emma Skölds liv, både privat og profesjonelt. 

Selv om Emma kan være nokså sammensatt, er hun lett å like. Man fornemmer hennes engasjement når situasjoner eskalerer og adrenalinet bruser. Samtidig får vi nyttige kunnskaper om politiets arbeid og de teknikkene som benyttes når et drap skal oppklares. 

Handlingen er fartsfylt og spennende, og den er ikke uten overraskelser. 

Boken gir også en fin beskrivelse av hvordan sosiale medier brukes til å spre rykter, og hvor fordomsfulle og intolerante de som dominerer den største arenaen for diskusjon på nettet kan være.

Sarenbrant tar dessuten tak i høyaktuell tematikk  som skam og skyldfølelse. Å bli akseptert for den man er av samfunnet, er noen ganger vanskelig. Men en større utfordring kan enkelte ganger være reaksjonene som oppstår i ens eget nærmiljø. "Syndebukken" handler blant annet om tenåringsgutter som forventes å følge i sine fars fotspor, men som ikke klarer å fylle skoene de har fått tildelt. Forfatteren skriver også om utenlandske arbeidere som må tåle mistenkelige blikk rettet mot seg, og hvor villige den svenske middelklassen er til å generalisere. 

Begge disse temaene er tankevekkende, og Sarenbrant fletter dem på en raffinert måte inn i sin historie, mens hun på kløktig vis legger ut villedende spor som holder spenningen vedlike fra første til siste side.

Med "Syndebukken" har Sofie Sarenbrant skrudd en uvanlig spennende og - til en krim å være - rimelig troverdig handling sammen, der endene møtes til slutt. 

Dette er den sjette boken om Emma Sköld, og en av de bedre i serien. De fem andre kan selvsagt også anbefales. Hver bok har et avsluttende handlingsforløp, og kan derfor leses frittstående, men siden man følger Sköld og hennes privatliv, er det ingen ueffen idé å lese dem i riktig rekkefølge. 

"Syndebukken" anbefales på det sterkeste til annet enn som et middel mot søvnløshet! 

"Minneskogen" av Sam Lloyd

Minneskogen
Sam Lloyd
Thriller
352 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm
2021

Sam Lloyd vokste opp i Hampshire, der han diktet opp historier og bygde hemmelige gjemmesteder i skogen. I dag bor han i Surrey sammen med sin kone, tre sønner og en hund som liker å ule. "Minneskogen" er hans første bok.

"Minneskogen" er en kritikerrost psykologisk thriller, som har rukket å bli en internasjonal bestselger siden utgivelsen i England i 2020. Internasjonale anmeldere har trukket fram originalitet, vakkert språk, et særegent fantasifullt univers, og ikke minst marerittaktig spenning. 

Det tretten år gamle sjakkvidunderet Elissa blir bortført fra en turnering i Bournemouth. Midt på dagen blir hun kastet inn i en bil, neddopet og kidnappet. Når hun våkner, er hun lenket fast i et rom under en falleferdig hytte, dypt inne i skogen. Hun har ingen anelse om hvem kidnapperen hennes er, men oppførselen hans blir stadig mer uforutsigbar. 

Elijah er en tolv år gammel gutt som har bodd ved skogen så lenge han kan huske, og han bruker mesteparten av tiden sin på å utforske alle deler av den. Og det er slik han finner Elissa. 

Snart innser Elissa at den merkelige gutten er den eneste som kan redde henne. Men Elijah har akkurat fått sin første venn og er redd for å gå til politiet. Han vet nemlig hvordan dette kan ende. 

Han refererer til skogen som Minneskogen, ettersom andre før henne har blitt tatt til fange og drept i skogen. Men Elissa er fast bestemt på å overleve. 

Vil hun være i stand til å overbevise Elijah om å hjelpe henne med å komme tilbake til familien sin? Eller vil hun lide den samme skjebnen som de andre, som en gang befant seg under Minneskogen? 

"Minneskogen" er en spennende, overbevisende og dristig debutroman. Den er atmosfærisk og skummel, nærmest som et moderne eventyr av brødrene Grimm; full av uventede vendinger som garantert vil holde deg på kanten av stolen under under hele lesningen. 

Boken handler primært om bortføringen av den tretten år gamle jenta, Elissa. Og jeg har aldri lest noe som kan minne om dette. Så ikke la deg lure når du tenker at "Minneskogen" er som en hvilken som helst annen thriller du har lest om en kidnappingssak. Det er det nemlig ikke! 

I tillegg er Sam Lloyd en blendende forteller, og hans språk er noe helt for seg selv. Selv om historien han forteller er stramt komponert, klarer Lloyd å nå dypt inn i persongalleriet sitt. Dessuten har han en sjelden evne til å "vise" leseren hva som skjer, i stedet for å skrive det ordrett. 

Det virker nesten som en umulighet at dette er forfatterens første roman. Den utsøkte, oppslukende prosaen og de intrikate vendingene gjorde i hvert fall meg trollbundet. 

Jeg likte også hvordan kapitlene var viet til de ulike karakterene: Elissa, Elijah og den kvinnelige kriminaloverbetjenten Mairéad MacCullagh. Kapitlene strekker seg over syv dager, men følger ikke alltid en kronologisk rekkefølge.

Ved første øyekast er det ikke helt enkelt å holde tritt med den noe ukronologiske strukturen. Tidvis får vi bare servert fragmenter av situasjoner og stemninger. Men for mitt vedkommende, førte dette til at romanen ble en spennende utfordring. 

De to unge hovedpersonene, Elissa og Elijah, kunne ikke vært mer ulike. Elissa er en kriger; det unge vidunderbarnet bruker sin høye intelligens, sine kunnskaper, forkjærlighet for gåter og enorme mot, til å prøve og unnslippe sine kidnappere. Selv om Elijah hele tiden sier at han er på hennes side, innser hun at hun må trå forsiktig med ham, og bruke hans uskyld mot ham, samtidig som hun må stole på han som hennes venn. Elijah er en tragisk, men truende sjel. Det er noe rart med han allerede fra starten av, og det er ikke bare det at han ikke vil hjelpe en bortført jente med å rømme. De små ledetrådene han gir om fortiden sin, påvirker blant annet hvordan han gjemmer seg i skyggene, og hvordan han kan endre seg fra det ene øyeblikket til det andre. Jeg hadde noen mistanker om Elijah som til slutt ble bevist riktig, men med en stor vri, som i hvert fall rystet meg til det innerste. Historien utspilles nærmest som en maktkamp mellom det umake paret, hvor hver av dem spiller sitt eget spill, i et forsøk på å vinne og overleve. 

Men det som begynner som en fortelling om to unge barn, som blir kjent med hverandre, mens de befinner seg i sitt verste mareritt, blir til sist en virkelig opprivende historie om identitet, psykisk sykdom og om å se ting med nye øyne. 

For øvrig er det noen svært opprivende scener i romanen. Lloyd glatter ikke over disse, men treffer sine lesere hardt med rå, og ofte grafiske, beskrivelser. Når det er sagt, er disse øyeblikkene helt nødvendige for å virkelig fange den uhyggelige atmosfæren som han skaper. 

Dessuten foregikk historien på en måte som jeg ikke hadde forventet, og etter å ha nådd halvveis, var jeg neimen ikke sikker på hvordan det hele ville ende. Og under de siste kapitlene, føltes det nærmest ut som at jeg var på en emosjonell berg-og-dal-bane tur. 

Med "Minneskogen" har Sam Lloyd klart å skape en leseopplevelse som strengt tatt ikke burde være mulig! 

Det er uansett forbløffende å tenke på at dette er en debutroman. Nå klarer jeg nesten ikke å vente på forfatterens neste utgivelse.

Anbefales! 

"Ulvesommer" av Hans Rosenfeldt

Ulvesommer 
Hans Rosenfeldt
Krim
448 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Cappelen Damm
2020

Hans Rosenfeldt er en internasjonalt anerkjent manusforfatter, og står bak populære tv-serier som Broen og Marcella. Han har sammen med Michael Hjort skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. "Ulvesommer" er første bok i en ny krimserie, og får stor internasjonal lansering.

Den middelaldrende Hannah Wester er ansatt ved politiet i grensebyen Haparanda, nord i Sverige. Bortsett fra noen saker knyttet til narkotikabesittelse, samt enkelte tilfeller av fyllekjøring, skjer det fint lite i den lille byen ved grensen mot Finland. Haparanda ses på som en relativt fredelig by, men funnet av en død ulv, vil imidlertid endre på det inntrykket.

Obduksjonen avdekker at ulven har levningene av et menneske i magen. Til alt hell var ulven utstyrt med en GPS-sender slik at man kan følge dens bevegelser. I skogen utenfor Haparanda, i nærheten av der ulven ble funnet, ligger det som er igjen av en mannsperson begravet. Han var muligens russisk, og mye tyder på at han var blitt påkjørt med vilje, og at noen i ettertid har forsøkt å skjule liket.

Den avdøde kan knyttes til en blodig massakre i Finland, som tilsynelatende har med en feilslått narkotikahandel å gjøre. Men hvordan og hvorfor havnet mannen i skogen utenfor Haparanda? Og hvor har det blitt av narkotikaen og pengene?

Politibetjent Hannah Wester må snu hver stein for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, siden det er andre som også leter etter byttet, som den russiske leiemorderen Katja. Når hun inntar Norrbottens län, blir byen rammet av flere uventede og brutale hendelser.

Og på få døgn snus livet i avsidesliggende Haparanda opp ned.  

"Ulvesommer" er en velfortalt krim med en god historie som overrasker mer enn én gang.

Handlingen er spennende og intens, og har ingen kjedelige passasjer. Skrivestilen gjør det enkelt å leve seg inn i boken, og spenningen stiger jevnt og trutt underveis, så det er solid underholdning på sitt beste. For øvrig legger avslutningen tydelig opp til en oppfølger. 

Som lesere vet vi hele tiden mer enn politiet. Vi får blant annet raskt kjennskap til vedkommende som kjørte mannen ned og som prøvde å skjule ham ved å grave ham ned. I mannens bil var det to bager. Den ene av dem inneholdt mange millioner euro, den andre et stort parti narkotika. Vi kjenner også til den russiske kvinnen Katja, som har mottatt en klar ordre om å finne narkotikaen og pengene, og drepe personen som tok dem. Hun er overbevist om at det bare er en amatør fra lokalområdet som har stjålet bagene, og at det bare er et spørsmål om tid før han/hun begynner å bruke pengene eller selge narkotikaen. Og hvis det er noe Katja er flink til, så er det å vente.

"Ulvesommer" er så absolutt en habil bok innen krimsjangeren. Historien har mange av de ingrediensene man kan forvente av en fengende thriller; som en heftig jakt, mord, etterforskning osv. Men det er Rosenfeldts fremragende personkarakteristikker som hever boken over mange andre i samme sjanger. Især hovedpersonen Hannah Wester skildres med dybde og troverdighet.

Hannah er 54 år gammel. Hun ha hatt en svært tøff barndom, noe som fremdeles preger henne. Hun er gift med Thomas. Han er hennes klippe i livet, men ikke engang med ham, er hun i stand til å snakke om alt.

Teamet rundt Hannah og deres innbyrdes relasjoner er realistisk og nyansert beskrevet. Dessuten vet Rosenfeldt hvordan man skal blande det mer private inn i handlingen, uten at det føles påklistret.

Til å begynne med syntes jeg at det var mange personer å forholde seg til, men gradvis falt brikkene på plass, og min kunnskap om de enkelte karakterene og deres hemmeligheter ble større. Det fungerte egentlig godt, for på den måten ble de til mennesker av kjøtt og blod. Dermed kunne jeg som leser forstå motivene for deres handlinger.

Forfatteren var også flink til å beskrive de geografiske stedene. Haparanda fikk bokstavelig talt sin egen stemme i boken. I tillegg pirret viddelandskapet og de øde områdene i seg selv nervene mine, og gjorde alt spennende på en litt annerledes måte, enn om det hele eksempelvis hadde funnet sted i en litt større svensk by.

Som en lidenskapelig krimelsker gleder jeg meg over alle de gode krimromanene som til stadighet utgis. "Ulvesommer" føyer seg bestemt inn i rekken av fantastiske krimromaner. Hans Rosenfeldt har attpåtil klart å skrive en avslutning som gjør at man ønsker at oppfølgeren allerede var klar. For jeg gleder meg veldig til å lese neste bok i denne serien!