torsdag 30. oktober 2014

"Timmy Tabbe - Se hva du har gjort nå!" av Stephan Pastis

Timmy Tabbe
- Se hva du har gjort nå!
Stephan Pastis
Barnebok, 9 - 13 år
288 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Stephan Pastis (f. 16. jan. 1968) er mannen bak New York Times - bestselgeren "Timmy Tabbe: Det ble begått feil", i tillegg til "Perler for svin", en bejublet avisstripe som trykkes i over sju hundre aviser og har en hengiven fanskare. Han bor i det nordlige California.

Timmy Tabbe er tilbake!
Og du trenger nare å vite tre ting:
Jeg ble født.
Jeg grunnla et imperium.
Jeg viste storhet.



Og nå skal jeg til å oppklare min generasjons største sak. Men noen der ute prøver å rigge spillet. Bondefange. Dupere. Så må jeg naturligvis være på vakt mot det eneste som kan knuse meg: FIKSFAKSERIER.

Timmy Tabbe er tilbake! Like inkompetent som alltid. Og denne gangen har han noen nye utfordringer å hanskes med.

I denne artige oppfølgeren er hovedpersonen Timmy fortsatt detektiv i detektivbyrået Tabbe AS. I det han selv påstår er det beste detektivbyrået i byen, sannsynligvis i delstaten og muligens i landet, er han både grunnlegger, president og administrerende direktør. Isbjørnen Kjempe (som faktisk veier 700 kilo!) er Timmys kompanjong.

Når en detektiv konkurranse blir annonsert på skolen, er Timmy overbevist om at han vil vinne, rett og slett fordi han er den smarteste personen i hele verden.
Vinneren får penger, noe som vil gjøre det mulig for detektivbyrået å utvide, f.eks. til steder som Peru.

Men Timmy klarer ikke å rekke fristen for konkurransen. 

Når han får vite at en av de andre skolene i distriktet har en tilsvarende konkurranse, men med en lengre frist, gjør han alt for å kunne bli overført til denne skolen - problemet er bare at elevene som går der er fæle.

Som vanlig gjør Timmys manglende innsikt historien utrolig morsom.

Dessuten er historien godt skrevet med episodiske og korte kapitler.

Noe av det mest underholdende i Timmy Tabbe, er for øvrig de artige illustrasjonene i ren tegneserie-stil. Disse gjør en god jobb med å formidle historien, og er såpass enkle at barna selv kan tegne dem. 

Noe annet jeg liker med Timmy Tabbe-bøkene er språket som Timmy bruker. Selv når han snakker til sin mor, høres han ut som en hardkokt detektiv. 
Og jeg er sikker på at barn som leser disse bøkene vil forbedre sitt ordforråd.
Oversetteren har med andre ord gjort et godt stykke arbeid.

Timmy Tabbe er først og fremst en barnebok, men er likevel en bok som vil appellere til alle aldersgrupper. Jeg tror mange forholder seg til livet med Timmys nivå av forståelse og samhandling med andre mennesker, noe som gjør ham lett å relatere seg til. 

"Timmy Tabbe - Se hva du har gjort nå!" er også en bok som garantert vil appellere til de av dere som liker "Dustedagboka" og "En pingles dagbok". 

Dette er en morsom bok som jeg trygt kan anbefale til alle barn (særlig de i aldersgruppen 9 - 13 år)!


tirsdag 28. oktober 2014

"En overflod av Katheriner" av John Green

En overflod av Katheriner
John Green
Roman/ungdomsbok
248 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2014

John Green (født 24. august 1977 i Indianapolis i USA) ble introdusert for norske lesere med romanen "Faen ta skjebnen" (The Fault in our Stars) i 2013; boka som ble kåret til "The #1 Fiction Title" i USA i 2012 av Time Magazine, og som har bidratt til å gi ungdomsboka en helt ny status blant lesere og i offentlige verden over. Suksessen med TFIOS i USA førte umiddelbart til at samtlige av John Greens tidligere bøker føk inn på bestselgerlistene. Også i Norge har vi vårt John Greeniana, og utgir fortløpende samtlige av John Greens tidligere bøker i norsk oversettelse.

John Green er i dag en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet flere bøker, vunnet en rekke priser og blir utgitt av forlag over hele verden.

Kort tid etter at han er ferdig med high school, blir det tidligere vidunderbarnet Colin Singleton, dumpet for nittende gang på rad av en jente som heter Katherine (eller K-19, som han kaller henne). Colin dater nemlig bare jenter som heter

Katherine.

Han forstår ikke helt hvorfor, men det synes som at alle forholdene med de ulike Katherinene har vært bundet til å følge et nært identisk mønster.

Det siste bruddet tok nesten knekken på Colin, i hvert fall så mye at han i kjølvannet nærmest veltet seg i selvmedlidenhet.

Da bestekameraten Hassan, en overvektig muslimsk gutt med relativt få ambisjoner, kommer til unnsetning og foreslår en morsom biltur for å muntre ham opp, takker Colin ja i håp om å få tankene over på andre ting.

Bilturen er ment som en måte å finne tilbake til gleden ved livet.

Men underveis snubler de over en liten by i Tennessee med navnet Gutshot. Det ender med at de to kameratene blir værende der.

I Gutshot blir de bl.a. kjent med Lindsey og moren hennes, Hollis. De klarer til og med å finne seg en jobb i byen.

På fritiden prøver Colin å komme opp med en formel som kan forutsi gangen i alle parforhold, hevne alle verdens dumpede, og kanskje sørge for at den nittende Katherine blir hans. Han er overbevist om at dette vil bringe ham popularitet og ikke minst et vellykket forhold til en jente (som ikke vil dumpe ham, igjen).

"En overflod av Katheriner" forteller en historie som er både hjertevarm og utrolig morsom.

Som sedvanlig har forfatteren skrevet en historie med en viss type karakter i hovedrollen. Denne er ofte en vanskelig, likevel smart, men en noe forvirret tenåringsgutt.

Bokens hovedperson Colin, dater f.eks. bare jenter som heter Katherine. Han klarer ikke å  fortelle en historie uten at han samtidig må gå på en milliard streker, og han har en tvangspreget opptatthet av både anagrammer, ord og uttrykk.
Bestekameraten Hassan er derimot det rake motstykket. Han besitter en helt annen virkelighetsoppfatning, religiøs tilhørighet, og en væremåte som faktisk Colin synes å trenge.
Av og til oppstår det konflikter mellom de to kameratene, men det er tydelig for leseren (og for dem begge, faktisk) at de på sett og vis trenger/utfyller hverandre.

Et annet av forfatter Greens kjennetegn er at han tar med enkelte situasjoner som bare er så artige og nærmest usannsynlige, at de blir fullstendig troverdige ved hjelp av hans unike skrivestil og fortellerevne.

"En overflod av Katheriner" er en intelligent og morsom historie. Karakterene er interessante og de holder deg engasjert. Dessuten er boken full av fotnoter med både humoristisk og lærerik informasjon (relatert til historien).

John Green en særdeles kompetent forfatter. Han skriver aldri den samme boken to ganger. Selv om visse ingredienser i bøkene hans kan virke noe like, etterlater han alltid sine lesere tenkende.

Bøkene til John Green er for meg ikke annet enn høydepunkter i moderne fiksjon for ungdom, og denne boken var ikke annerledes. Selv om den ikke appellerte like mye til meg som "Faen ta skjebnen" fortjener den likevel både ros og anerkjennelse.

Hvis du ennå ikke har lest en bok av John Green, er det ingen dum idé å starte med denne.

Anbefales!

mandag 27. oktober 2014

"Vi snakkes" av Laurie Frankel

Vi snakkes
Laurie Frankel
Roman
363 sider
Oversatt av Peter A. Lorentzen
Bazar Forlag
2014

Laurie Frankel er en amerikansk forfatter som romandebuterte i 2010 med "The Atlas of Love". "Vi snakkes", som utkom i 2012 i USA, er Frankels andre roman og satte henne for alvor på det litterære verdenskartet. Boken er solgt til 27 land, og filmrettighetene er kjøpt av Summit, selskapet bak "Twilight" og "Divergent".

"Vi snakkes" er en moderne kjærlighetshistorie om vår teknologiske tidsalder, men som likevel tar opp tidløse spørsmål om kjærlighet, død og sorg.

Boken handler overfladisk sett om Sam Elliot, en dataprogrammerer som jobber i et firma som driver med nettdating. Mens den mer dypere liggende historien er menneskers søken etter kjærlighet og lykke i en teknologisk overveldet verden hvor linjene mellom den fysiske- og den virtuelle virkelighet er i ferd med å viskes ut.


Sam har utviklet en algoritme som har til hensikt å matche folk med deres sjelefrende. Han vil vite hvordan den virker, men først og fremst vil han at den skal virke. Derfor prøver han algoritmen på seg selv. Og på første forsøk kobler den Sam med Meridith Maxwell. Hun jobber i markedsavdelingen, i samme firma som Sam.
Hun viser seg å være hans livs kjærlighet. Hun har nemlig alt han ser etter i en kvinne, og han er perfekt for henne - det er dømt til å lykkes. Snart er de et par.

Men det viser seg at algoritmen fungerer bra for andre også, kanskje litt for bra, for firmaet tjener nemlig ikke penger på å spleise folk, men å gi dem håp om at de snart vil klare det. Inntektene fra påmeldinger går i taket, men inntektene fra måneds abonnementene derimot, faller drastisk. Dermed finner firmaet det nødvendig å kvitte seg med Sam - de gir ham sparken.

Da Merediths bestemor dør, utvikler Sam en algoritme som skal hjelpe henne med å tilsynelatende "snakke" med sin døde bestemor. Ikke noe overnaturlig, bare avansert programmering. Han har dessuten et ønske om å kommersialisere algoritmen, slik at han kan tjene penger på å hjelpe andre med håndtere dødsfallene til sine kjære. 

Men det som starter som en fiks idé, blir snart en større del av Sams liv enn han noensinne kunne forestilt seg. Han blir nødt til å ta noen hjerteskjærende valg.

"Vi snakkes" tar for seg tematikk som omhandler døden, noe som selvsagt gir grobunn for en rekke spørsmål. Ville du likt å ha kontakten med dine avdøde kjære, hva ville du ha sagt til dem, ville du skjult ting for dem og ville det noensinne komme et tidspunkt der du ville klare å si farvel for godt? 
 
Selv om det fokuseres på (tilsynelatende) kommunikasjon med de døde, føles ikke boken på noen som helst måte morbid. Handlingen har flere triste og emosjonelle øyeblikk, men det er også mye romantikk - særlig den som blomstrer mellom Sam og Meredith, bringer lyspunkter til handlingen.

"Vi snakkes" er en overraskende, rørende og smart historie om kjærlighet, grenser og om å klare å ta farvel.

Det som gjør denne boken til en stor leseopplevelse, er ikke bare de flotte karakterene, men den særdeles unike historien. Dessuten beveger historien seg i et rolig tempo, noe som legger opp til at den som leser får tid til å filosofere over tematikken.

Dette er en tankevekkende bok. Den inneholder lite spenning, men handler i stedet mer om livets reise. 
Historien tar leseren med igjennom en progressiv reise, og spenner over ulike tema som glede og kjærlighet, sorg og mestring, aksept og håp.

Forfatteren har med "Vi snakkes" evnet å skrive en kjærlighetshistorie som er innpakket i både hjertesorg og sorg. Boken gir en unik leseopplevelse, og jeg er sikker på at den vil berøre mange andre lesere. 

Anbefales!

fredag 24. oktober 2014

"Herr Fikrys litterære liv" av Gabrielle Zevin

Herr Fikrys litterære liv
Gabrielle Zevin
Roman
272 sider
Oversatt av Lisa Vesterås MNO
Silke forlag
2014

Gabrielle Zevin (f. 1977 i New York) er en amerikansk forfatter og manusforfatter. Hun ble uteksaminert fra Harvard i 2000 med en grad i engelsk og amerikansk litteratur.
Hennes debutroman "Andre steder" ble utgitt i 2005. Hun har skrevet åtte romaner, som er oversatt til et tjuetall språk.
Hun er prisbelønt for et filmmanus, som ble innspilt med Helena Bonham Carter i hovedrollen, og er i tillegg skribent for det prestisjetunge magasinet New York Times Book Review.
Gabrielle Zevin bor i Los Angeles med sin mann.

Inspirasjonen til "Herr Fikrys litterære liv" oppsto på en bokturné for en av Gabrielle Zevins tidligere romaner. Hun besøkte bokhandlere rundt omkring i USA sammen med en representant fra sitt amerikanske forlag. Zevin ble imponert over forlagsrepresentantens og bokhandlernes ukuelige optimisme og kjærlighet til bøker, og ideen til en fortelling om lykken ved å lese ble født.

"Herr Fikrys litterære liv" er en perle av en bok. Det er en ekstraordinær bok om bøker, en bokhandel og ikke minst om kjærligheten.

Kjærligheten til bøker og kjærligheten til livet.

Boken forteller en historie om en 39 år gammel bokhandler og hvordan livet hans blir forvandlet. Både igjennom det han leser og menneskene han møter, eller rettere sagt de som på ufrivillig vis entrer livet hans. Bokhandleren heter A.J. Fikry. Han eier en liten uavhengig bokhandel på øya Alice utenfor kysten av Massachusetts. I det lille små samfunnet kjenner de fleste til hans triste historie. To år tidligere mistet han sin kone i en bilulykke, og siden da har han vært rammet av en dyp depresjon.
Nå er det kun bøkene og butikken som holder ham i gang, og bokhandelen har blitt en slags støvete påminnelse om livet paret drømte om da de flyttet til øya.

Vi møter også Amelia Loman, en markedskonsulent for et lite nisje forlag. A.J. sin bokhandel er en av hennes kunder.
Hun lever et nokså ensomt liv, men har et stort hjerte. Hun elsker også bøker og leser de med lidenskap.

Midt i alt dette, er det den to år gamle jenta, Maya, som en dag blir forlatt på bokhandelens dørstokk. A.J. vet ikke hva han skal gjøre med henne.

Dessuten blir førsteutgaven han eier av Edgar Allen Poes debutbok stjålet. A.J. blir nesten knust, og det synes å være lite han kan gjøre for å få boken tilbake.

Men tiden leger sår, og han både forandrer seg og tilpasser virksomheten til de av kundene som har en litt mindre intellektuell smak enn andre. 
Og hvordan han åpner opp sitt hjerte og liv til denne lille personen gir historien en stor porsjon varme.

"Henry Fikrys litterære liv" er en fantastisk bok. Den fikk meg både til å le og gråte. Bøker med den slags evner må ha en iboende kraft som ikke kan defineres.
Den er også elegant skrevet, og med stor dyktighet.

A.J. Fikry er en karakter som ikke vil bli glemt med det aller første. Forfatteren har skapt karakterer som er elskverdige og det som forbinder dem er deres forkjærlighet for bøker og det skrevne ord. 

På en forsiktig måte viser denne boken, igjen og igjen, at når én dør lukkes, vil en annen åpnes. Uansett hva som måtte skje eller hvor stort tapet er.

Dette er ikke bare en bok om bøker, bokhandlere og bokelskere. Det er også en historie om familie, venner, livet, og hvordan bøker trollbinder oss alle med kjærlighetshistorier og sine skrevne ord. 

Presis i oppbyggingen, rolig i stilen, harmonisk i det narrative og kraftfull i sin innvirkning, har "Herr Fikrys litterære liv" virkelig fortjent sin plass på bestselgerlistene. Ført i pennen av den eminente Gabrielle Zevin, bukter boken seg inn i kjærlighetens og livets ulike nyanser.

Anbefales på det varmeste! 

torsdag 23. oktober 2014

"Menn, penger og sjokolade" av Menna van Praag

Menn, penger og sjokolade
Menna van Praag
Roman
223 sider
Oversatt av Astrid Eggesvik
Silke Forlag
2014

Menna van Praag er forfatter, journalist og sjokoladeelsker. Etter en åpenhjertig samtale samtale med sin mor så hun livet sitt i et helt nytt lys, og det ble begynnelsen på "Menn, penger og sjokolade".

Menna van Praag bor i Cambridge sammen med sin mann og skriver på sin neste bok.

"Menn, penger og sjokolade" forteller en hjertevarm historie om en ensom og deprimert ung kvinne som klarer å bryte fri fra et ensformig, mekanisk liv og som finner mot til å leve ut sine drømmer.

Maya hater livet sitt. På Universitetet i Oxford, levde hun av å skrive, men nå sliter hun med å holde det gående på morens kafé (Café Kakao). Hennes kjærlighetsliv er heller ikke mye å skryte av. Hun har lenge vært betatt av Jake,


en av kaféens faste kunder. Han hadde til og med flørtet med henne, men hun visste at det var slik han oppførte seg overfor alle. Maya ønsker å forandre livet sitt, men hun aner ikke hvordan hun skal gjøre det.

En dag møter hun Rose, en klok gammel dame som besøker kaféen. Rose synes å kjenne Maya bedre enn det hun selv gjør, og dermed begynner en reise i selvoppdagelse og utvikling.
For Maya blir Rose en slags mentor. Hun oppmuntrer Maya til å stille seg selv noen vanskelige spørsmål som vedrører livet og hva som virkelig vil gjøre henne lykkelig.

"Menn, penger og sjokolade" er en svært inspirerende bok om det å kunne strekke seg etter sine drømmer.

Hovedpersonen Maya, har en drøm for sitt liv, men tror det er umulig å realisere den.
Men ved hjelp og støtte fra en rekke usedvanlige mennesker, finner Maya en måte å levendegjøre drømmen sin på. Det er en sann fryd å følge henne gjennom de ulike stadiene av frykt, oppgitthet, håp og til sist når hun griper tak i sin drøm.

Forfatteren skriver godt og gir et levende bilde av Maya og de andre karakterene. Og de er alle like troverdige som de er tredimensjonale.

Noe jeg likte spesielt godt med boken, var at den ikke fremsto som en slags belærende selvhjelps manuell. Den evnet også på et utmerket vis å kombinere en interessant fiktiv historie med særdeles gode råd.

Historien er dyptfølende og humoristisk, noe som gjør denne boken morsom å lese og til en sann inspirasjon for alle som måtte ønske seg et magisk liv.

"Menn, penger og sjokolade" er en vakker bok som jeg mener at alle bør lese. Den er full av varme, humor og visdom, og er en kraftfull påminnelse om hva som skal til for å skape litt magi i livet og for å oppdage nøklene til både trivsel og tilfredshet.

Underveis i historien som fortelles er det mange inspirerende, strålende og uventede øyeblikk som forandrer måten du ser ditt eget liv på, i hvert fall virket de slik på meg.

Dette er en flott og dyp bok som er en sann fryd å lese. Avslutningsvis har forfatteren lagt igjen mange oppskrifter, slik at vi som leser boken kan oppleve Mayas favoritter når hun skal unne seg selv noe.

Føler du at det er noe som mangler i livet ditt, så kan denne boken virkelig gjøre underverker for deg.

Anbefales!

onsdag 22. oktober 2014

"Duft av parfyme" av Kathleen Tessaro

Duft av parfyme
Kathleen Tessaro
Roman
427 sider
Oversettelse av Eva Ulven
Silke Forlag
2014

Kathleen Tessaro forlot USA for å gå på teaterskole i London. Hun innså snart at hun aldri ville bli noen stor skuespiller og begynte å skrive. Det resulterte i debutboken "Eleganse", som ble en internasjonal suksess, og ytterligere fire romaner, som er blitt utgitt i over 20 land.
En fascinasjon for en dufts evne til å frembringe minner og følelser er bakgrunnen for romanen "Duft av parfyme". Under arbeidet med boken søkte Tessaro etter fakta om parfymer, og hun oppdaget interessante skjebner som hun baserte flere av karakterene i boken på.
Kathleen Tessaro bor nå i Pittsburgh med mann og en sønn.

Et ulykkelig ekteskap og en svært ubehagelig sosial situasjon har gjort Grace Monroe deprimert. Men i 1955 er alternativene for en kvinne i hennes situasjon nær sagt dystre.


Selv om Grace lever et tilsynelatende komfortabelt økonomisk liv i London, tar det en ny retning når en fremmed etterlater henne en formue i arv. Via et advokatfirma i Paris får hun greie på at hun er franske Madame Eva d'Orseys hovedarving. Men Grace har aldri hørt om Eva d'Orsey...

Nysgjerrig etter å få vite mer om sin velgjører, reiser hun til Paris. Der gir et forlatt parfymeri noen ledetråder, og gradvis vokser det frem et bilde av en fascinerende og tragisk kvinneskjebne. Og sakte, men sikkert avsløres den mystiske forbindelsen mellom Grace og Eva D'Orsey.

Boken følger to kvinner gjennom de mest dramatiske årene på 1900-tallet, og deres kamp for selvstendighet og frihet.

På dyktig vis evner forfatteren å veve de to historiene sammen. Ved å bevege seg fra den ene til den andre og så tilbake igjen, og ved å balansere Grace sin personlige ulykke og hennes søken etter å forstå hva arven vil bety for hennes fremtid, med Evas begivenhetsrike historie og åpenbaringen av forbindelseslinjene mellom de to kvinnene.

Dypdykket i en verden av lukter er dessuten fascinerende, og ved at forfatteren lar Grace fra grunnen av lære om dette raffinerte yrket, ga hun også meg kunnskaper om emnet, uten at jeg på noen som helst måte ble overveldet av store mengder med teknisk informasjon.

Handlingen er satt til en historisk interessant tid. Den begynner i 1955, før vi tas med til 1920-tallet. Den er både av det mystiske og romantiske slaget, og i stor grad utforsker den selvstendige kvinners roller og tragedier i et pre-feministisk samfunn.

Og selvfølgelig, spiller parfyme en like fremtredende rolle som noen annen karakter i denne historien.

For øvrig beskriver forfatteren handlingens steder på et særdeles livlig vis, enten det er snakk om New York, London, Paris eller Monte Carlo.

"Duft av parfyme" er en nydelig og stemningsfull bok. Historiene til Eva og Grace var vevd sammen med både dyktighet og patos, og for meg var det å lese denne romanen ikke noe annet enn en sann glede. Jeg lot meg også imponere av forfatterens skrivekunst.

Totalt sett er "Duft av parfyme" en bok som ikke skuffer. Den er forholdsvis lettlest, og dens prosa lider ikke slik den kanskje ville ha gjort i en mindre dyktig forfatters hender. 

"Duft av parfyme" er en flott bok som garantert vil holde deg med godt selskap en sen høst kveld.

Anbefales!

lørdag 18. oktober 2014

"Mørke Krefter" av Brad Thor

Mørke Krefter
Brad Thor
Thriller
397 sider
Oversetter: Arve Torkelsen
Bazar Forlag
2014

Brad Thor (f. 1969) er en amerikansk forfatter, og han har skrevet flere spenningsbøker som alle har toppet New York Times bestselgerliste, blant annet "Full Black" og "The Last Patriot".

Bøkene hans er utgitt i 26 land. Brad Thor har bakgrunn fra the Department of Homeland Security’s Analytic Red Cell Program, som er det amerikanske nasjonale sikkerhetsrådets koordinerende team.

"Mørke krefter" har toppet amerikanske bestselgerlister, og Brad Thors bøker er utgitt i 26 land.

Verden rystes av en rekke terrorangrep i Europa, bl.a. et hvor en buss full av amerikanske collegestudenter i Roma blir sprengt. Det skal visstnok komme flere angrep, også muligens et på amerikansk jord.


Den 40-årige Scot Harvath, en SEAL veteran og tidligere ansatt i Secret Service, som nå jobber for The Carlton Group, en nyopprettet hemmelig etterretningsorganisasjon (med motto: finn, fiks,
ferdiggjør og følg opp), får i oppdrag å finne de ansvarlige.

Bevisene peker mot en av Harvaths tidligere samarbeidspartnere, en smart dverg som lever av å innhente hemmelig informasjon på vegne av oppdragsgivere som betaler svært godt.
Harvath får tidlig mistanke om at mannen blir forsøkt gjort til syndebukk av dem som egentlig står bak det hele. Men hvem er de? Er det muslimske fundamentalister… eller en farlig tidligere kollega av Harvath med så uhyrlige planer at man knapt kan forestille seg dem?

Handlingen er neglebitende ettersom hovedpersonen, den tidligere kommandosoldaten Scot Horvath, ikke bare må finne ut av hvordan man skal få stoppet forestående angrep, men samtidig må forholde
seg til sine egne demoner.

Bruken av tortur for å hente ut informasjon er levende beskrevet og er det viktigste verktøyet i Horvaths arsenal, selv om han aldri av den grunn mister sin menneskelighet. Forfatteren gir oss nemlig også glimt inn i hans personlige side. Likevel vil ikke Horvath la seg hindre av noe for å avverge angrep. Og hans søken fører ham over hele kloden.

"Mørke Krefter" er en politisk thriller som tar leserne med til Italia, Spania, Frankrike, England, Nederland og (selvsagt) USA i et frenetisk tempo. Og på utmerket vis håndterer forfatteren flere
plott som han nøster sammen i en særdeles spennende avslutning.

Noe jeg likte med boken er at den til en viss grad gjenspeiler en virkelighet som holdes borte fra massene av den generelle formidlingen vi får via media. Og den er en sterk påminnelse om at vi lever i en verden, som stadig rammes av terrorisme, og at den rettferdiggjøres av ulike former for sekteristiske miljøer og religioner.

Boken er også full av karakterer som gir inntrykk og som i hvert fall jeg vil huske en god stund.

Det hele er elegant skrevet, og med stor dyktighet. Forfatteren evner virkelig å ta oss med inn i de politiske intrigers underverden.

Det er dessuten svært så tydelig at forfatteren har gjort sin research godt, noe som er med på å gjøre historien mer skremmende, og ikke minst mer realistisk.

"Mørke krefter" er en bok som vil holde deg fengslet fra første til siste side.

Anbefales!

fredag 17. oktober 2014

"Dødspakten" av Tom Kristensen

Dødspakten
Tom Kristensen
Thriller
414 sider
Aschehoug forlag
2014

Tom Kristensen (født 29. mai 1955 på Tjøme) er en norsk forfatter og finansrådgiver. Han er utdannet siviløkonom og ingeniør, og har arbeidet innen bank, industri og finans.
Da Kristensen debuterte som forfatter med finansthrilleren "En kule" i 2001, som for øvrig ble en solid salgs- og kritikersuksess, var han administrerende direktør i finansieringsselskapet Export Finance Services.
Kristensen har siden skrevet flere kriminalromaner fra finansmiljø. Flere av bøkene er oversatt til dansk, nederlandsk og tysk.
Den 20. mars 2007 mottok han Rivertonprisen for boken "Dødsriket".
Kristensen ser "Profitøren", "Dypet" og "Dødspakten" som en tematisk trilogi om norske menn og kvinner som setter livet til, men får lite igjen når alt er over.

De vokser opp i Kongsvinger. Tar fatt på gymnaset sammen. Den ene backer ut etter det første året og tar jobb i kassa

på Rimi. Den andre fullfører. Men sammen tar de 1. gangstjenesten og mot alle odds havner de på samme plass. At de begge klarer opptaket i Telemarksbataljonen styrker det tetteste bånd, så tett som unge menn kan ha.

Det er vinteren 2009.
Nyutdannede tjenestegjør de sammen i Afghanistan. I samme tropp skal de sammen med førtifem andre norske soldater, eskortere tre lastebiler fra USAid med nødhjelpsforskyninger gjennom et av de farligste områder, Nord i Afghanistan.  Det er et særdeles krevende oppdrag da de må forsere Talibans område.

Da jeg leste de første kapitlene i "Dødspakten", kjente jeg meg igjen, da jeg har lest Gangdal/Gjestvangs sakprosa om Trond Bolle: "Alles helt, min mann". Og: "Krigshelten" av Widerøe/Aas.
Du kan omtrent ta og føle på frykten soldatene måtte ha følt. Men så er oppdraget livsviktig, og det er derfor Telemarksbataljonen tjenestegjør i området. - Beskyttelsen av de sivile samt humanitær hjelp.

Det fatale skjer. Fordi i nattens mulm og mørke, overraskes de av et voldsomt angrep hvor to soldater dør mens to andre blir alvorlig skadet.
Den ene avdøde er bestekameraten til Jahn Kristoffersen. Plutselig begynner to av lastebilene å kjøre avgårde. Den tredje blir på stedet med punkterte dekk. Troppen er bestjålet. Men noe annet avdekkes også.

Historien er spennende fra første til siste side. Jeg kunne høre min egen pust. Samtidig skildres hendelsene på en autentisk måte. Jeg vet at en yrkesmilitær har nevnt til forfatteren at taktikken under angrepet er autentisk. Og når jeg fra andre kilder har lest noe liknende. - Så er jeg overbevist.

Jeg tenkte; Hvorfor ble lasten stjålet, men godtok at nøden etter førstehjelpsutstyr sikkert var stor.

Etterhvert som historien skrider frem, avdekkes "det ene etter det andre". Og man befinner seg underveis i en labyrint av tråder som må nøstes opp og som resulterer i en jevnt brattere spenningskurve til siste side.

Samtidig ble jeg sjelden rørt og grepet av hovedpersonen; Jahn Kristoffersens tilværelse som ungt menneske og på sitt første opphold i Camp Meyhmane i Afghanistan. Attentatet. Bearbeidelsen av traumet. Særdeles godt skildret.

Plottet er overraskende. I alt en opplysende betraktning av kulturen i et Afghanistan under Taliban. Hvordan de norske myndigheter på sentralt plan takler dette. Og hvordan internasjonale etterretningsorganisasjoner handler.

Du vil ikke angre på at du brukte tid på denne thrilleren!

torsdag 16. oktober 2014

"Owitas hage" av Carol Wall

Owitas hage
Carol Wall
Roman
305 sider
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Pantagruel Forlag
2014

Carol Wall jobber for en stor utdanningsorganisasjon som gir ut college-stipend til kvinner. Hun synger sopran i kirkekoret og har fire nydelige barnebarn. Hun og mannen bor i Virginia. Carol har kjempet mot brystkreft siden 2008.
"Owitas hage" – en sann historie om grønne fingre og et uventet vennskap er hennes første bok.

Carol Wall er i femtiårene. Hun har voksne barn som har flyttet ut, aldrende foreldre hun steller for, og hun lever med en konstant bekymring: Vil brystkreften hun overlevde komme tilbake?

"Owitas hage" er en hjertevarm bok om et uventet vennskap. Carol Wall har kjempet mot brystkreft og overlevd, mistet sin søster i ung alder, og hun har nå ansvaret for sine to aldrende foreldre. Hagen rundt huset der hun bor er den minste av hennes bekymringer, men det er før hun ser naboens oase lignende hage. Når hun får greie på at naboen har fått hjelp av en gartner, tar Carol kontakt med den samme gartneren med håp om å få tilsvarende hjelp. Mannen med de

grønne fingrene er Giles Owita, en Kenyaner som arbeider i den lokale dagligvarebutikken.

Egentlig hatet Carol Wall blomster. For henne symboliserte de døden.
Da hun ansetter naboens gartner, Mr. Owita, for å håndtere sin egen hage, er en av de første tingene hun ber ham om, at han fjerner de glorete Azalea buskene som en tidligere eier hadde plantet der. Men han ignorerer denne instruksen og begynner med å forvandle Carols hage. Og mens Mr. Owita gjør sine innhugg i hagen, utvikles et begynnende vennskap mellom han og Carol. De deler små ting om sine liv og familier. Vennskapet blomstrer og blir etterhvert dypere. De betror hverandre med sine håp og redsler. 
Han gir henne trøst og støtte når hun går igjennom den vanskelige tiden med omsorg for sine syke og aldrende foreldre, og når de dør, og hun samtidig må takle sin egen frykt for at kreften skal komme tilbake.
Carol ønsker å hjelpe Mr. Owita og hans kone med å bringe deres datter over fra Kenya til USA.

Når Carol forteller oss om hvor velsignet hun har blitt av vennskapet med Mr. Owita, reflekterer hun samtidig over alt det som han har lært henne: Hagearbeid, og å sette pris på blomster og deres skjønnhet, men også å vise sinnsro i møte med livets utfordringer. En aksept av livssyklusen, enkel takknemlighet, mot, og ikke minst viktigheten av godhet og tilgivelse.

Gjennom sine antakelser om denne stakkars kenyanske innvandreren, som faktisk har en doktorgrad, må hun konfrontere sine egne fordommer, forskrekket over å oppdage av at hun i det hele tatt har noen. Hun blir vitne til hans omsorg og interesse for medmennesker, hans ro, hans tilfredshet, og hans enkle, men viktige og mektige handlinger ihht. pleie av både mennesker og planter. Hun ser kontrastene til sin egen tilnærming til livet og sitt eget raseri mot forhold som hun ikke kan endre på
og hva disse gjør mot henne og de hun elsker. Fra Mr. Owita, lærer hun også å grave i jorden og å se for seg en fremtidig skjønnhet.

"Owitas hage" er et svært personlig og rørende memoar, og definitivt en kjærlighets erklæring til en bemerkelsesverdig venn.
Den forteller en nydelig og fengslende historie som vil begeistre leserne, selv de som er på jakt etter noe mer enn bare en dysfunksjonell livshistorie.

Selv om hverken livene til Carol eller Mr. Owita er preget av perfeksjonisme, og det tilsynelatende er uoverstigelige hindringer som de begge må overkomme, er historien likevel ikke preget av den dysfunksjonen som er så vanlig i denne type bøker. Carol Wall har nemlig en ærlig tilnærming til sin egen fortid og de slagene hun har utkjempet. Hun evner også klart å si i fra når hun mener at Mr. Owitas råd er gale eller for harde å følge, selv om det i ettertid faktisk viste seg at disse var det hun trengte mest å høre.

Mr. Owita forandrer på mer enn Carols hage; han forandrer hennes måte å se verden på og hvilken plass hun har i den. Og ikke minst, hjelper han henne med å se skjønnheten i Azalea buskene.

"Owitas hage" er en fantastisk bok med flotte karakterer. Og det som gjør den så mye mer gripende er at den er basert på virkelige hendelser.

Anbefales på det varmeste!

søndag 12. oktober 2014

"Den dagen du kom tilbake" av Hilary Boyd

Den dagen du kom tilbake
Hilary Boyd
Roman
335 sider
Oversatt av: Kjersti Lunnan Aass
Apropos forlag
2014

Hilary Boyd (f. 1949, Prestatyn, North Wales) er utdannet sykepleier, men etter å ha studert Engelsk litteratur ved The University of London begynte hun å jobbe som journalist.
Hun skrev fast i spalten Mind, Body, Spirit for the Daily Express.
Hun har tidligere utgitt seks sakprosabøker om helserelaterte temaer, blant annet depresjon og graviditet.
Som skjønnlitterær forfatter har Boyd spesialisert på å skrive om kjærlighetslivet til mennesker i en mer moden alder.
Hennes første roman "Torsdager i parken" ble en uvented bestselger.
Hilary Boyd er gift med filmregissør/produsent Don Boyd.

Flora bor i kjelleren til sin søster, Prue. Hun jobber som privat praktiserende sykepleier for en eldre dame ved navn Dorothea. Arbeidet gir henne ikke den store inntekten, og det kan så absolutt ikke sammenlignes med hennes forrige spennende, men hektiske jobb i A & E. Men siden hun ikke betaler så mye i leie til søsteren, klarer hun seg relativt godt.

Dessuten liker Flora det arbeidet hun gjør, og hun bryr seg virkelig om Dorothea.

Men livet hennes tar en uvented vending den dagen hennes livs kjærlighet Fin, uten forvarsel dukker opp igjen, etter et lite minnelig brudd to år tidligere.

Fin er en ivrig fjellklatrer, men har blitt utsatt for en ulykke, noe som har brakt ham tilbake til England, og til kvinnen han en dag forlot uten noen som helst avskjed eller forklaring.

Til tross for Fins svært så fryktelige og egoistiske handling og depresjonen Flora i etterkant måtte gå igjennom, gjenoppstår alle følelsene hennes for eks-kjæresten så snart hun får øye på ham igjen. Og det tar ikke lang til før han klarer å overbevise henne om å gi forholdet en ny sjanse.
Men er det mulig å starte på nytt igjen når all tillit er brutt? Eller vil det være et stort feilgrep? Flora må ta sitt livs vanskeligste valg.

Hilary Boyd har med "Den dagen du kom tilbake" skrevet en god bok, med en historie som engasjerer. Dessuten er karakterene beskrevet på et svært levende vis.

Selv om jeg både likte og sympatiserte med hovedpersonen Flora, hendte det også, ved en rekke tilfeller, at jeg fikk lyst til å banke litt fornuft inn i henne. Til å være en kvinne på hennes alder var hun nemlig utrolig naiv og lite oppmerkson når det kom til hennes nærmeste.
Jeg innser selvsagt at tilbakeslagene hun opplevde nærmest var nødvendige, slik at Flora kunne vokse og utvikle seg som menneske, og således være bedre rustet til å være mer kritisk.
Likevel var jeg tidvis utålmodig med henne og samtidig irritert over noen av de avgjørelsene hun fattet.

Men dette er ikke bare en historie om Flora (og i mindre grad om Fin). Noen av de mindre karakterene var vel så interessante, og jeg ble svært så fascinert av Floras 15-årige niese Bel, som med tanke på den lave alderen var særdeles klok, legen Simon Kent og selvfølgelig Dorothea, som til tross for sin høye alder og dårlige helse var skarpere til sinns enn det mange rundt henne ga ros for.

Forfatteren taklet også den vanskelige oppgaven med å formidle eldreomsorg og de implikasjonene som følger med, på utmerket vis.
Herunder risikoen for at andre skal prøve å dra nytte av de eldre og sårbare, og muligens til og med misbruke dem ( både mentalt og fysisk). Dette er et hjerteskjærende emne å lese om, men også et som jeg mener trenger betydelig mer eksponering, slik at folk forhåpentligvis blir mer klare over hvor stort dette problemet faktisk er, og dermed kan ta visse forholdsregler for å hindre at dette vil skje med ens egne kjære.

Likevel er dette først og fremst en historie om en kvinnes ferd mot styrke og uavhengighet som det er en kjærlighetshistorie, og det er en historie som fortelles med stil.

Jeg likte "Den dagen du kom tilbake" svært godt, og jeg ser definitivt frem til å lese flere bøker av forfatteren Hilary Boyd.

Anbefales!

fredag 10. oktober 2014

"Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting

Svøm med dem som drukner
Lars Mytting
Roman
472 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Lars Mytting (1968) er født på Fåvang i Gudbrandsdalen.
Han debuterte med romanen "Hestekrefter" i 2006, som med oversettelser til tysk, svensk, finsk og dansk ble en av de mest solgte norske debutantromaner gjennom tidene. I 2010 kom "Vårofferet". Mytting har også utgitt verdenssuksessen "Hel ved", som  ble trykket i 180 000 eksemplarer og oversatt til en lang rekke språk.

"Svøm med dem som drukner" er Myttings fjerde og nyeste bok.

Boken er en storslått familiekrønike om familiehemmeligheter som er gjemt i taushet. Og for å finne ut av hvem han er; må den 23 år gamle Edvard Hirifjell ta sin viktigste reise noensinne.

Edvard Hirifjell vokser opp hos sine besteforeldre på en fjellgård i Gudbrandsdalen. I 1971 døde foreldrene hans under

mysteriøse omstendigheter ved Authuille i Nord-Frankrike.

Edvard, som da var tre år gammel, var selv med på denne fatale turen, men forsvant sporløst etterpå. Etter fire dager dukket han plutselig opp nærmest uskadd, på et legekontor 120 kilometer unna. Intens politietterforskning ga ingen svar, og man antok at han var blitt bortført.

Sverre, som er Edvards bestefar, kjempet under krigen på Østfronten for NS. Broren, Einar, ble møbelsnekker i Frankrike, før han reiste til Shetland. Natten mellom 2. og 3. februar 1944 ble Einar visstnok skutt og drept.

Bestemoren, Alma, døde når Edvard var 12 år gammel.

Historien begynner når Edvard er 23 år gammel.
Med bestefaren lever han et forholdsvis nøkternt og rutinemessig liv. De to einstøingene driver gården sammen.

Men når bestefaren dør, og Edvard kommer over noen ukjente opplysninger som vedrører foreldrene.
Dessuten har en ukjent person sendt en svært vakker kiste til begravelsen (en art-deco-kiste, iflg. Edvard). Kisten er mangekantet, detaljert utsmykket og laget i et treverk som på alle måter utmerker seg.

Alt dette leder Edvard ut på en reise, hvor målet er å finne ut av hva som egentlig hendte, og ikke minst hvem han selv egentlig er.

Søken etter svar leder han både til Shetland, til den lille øya Haaf Gruney og Frankrike, hvor han må utforske de mørkeste krokene i familiens fortid.
Og etter hvert som han leter, åpner det seg større og større mysterier.

Forfatter Lars Mytting har med "Svøm med dem som drukner" evnet å skrive en rørende vakker og samtidig spennende bok, der handlingen spenner jevnt.

Språket særdeles godt, og han er flink til å skildre både karakterene og miljøet med omhu. Det er også rikt på metaforer og maleriske uttrykk, men det føles hele tiden naturlig.

Handlingen tar oss igjennom utallige tråder som skal nøstes opp i familie fortiden til hovedkarakteren, før vi får klarhet i hendelsene og crescendoet av en interessant og spennende historie som på siste side avslutter det hele.
Jeg må gi mine beste skussmål, for dette er rett og slett mesterlig!

Og jeg er sikker på at du kommer til å elske "Svøm med dem som drukner", det gjorde i hvert fall jeg!

torsdag 9. oktober 2014

Real life

Real life




















Nytt magasin for de unge.

Dette er en tegneserie om vennskap, kjærlighet og sosiale medier. 
Magasinet tilbyr en unik leseopplevelse med historiefortelling i både trykt og digital form, eget sosialt nettverk og ulike aktiviteter på Internett. 

- Spennende og lærerikt.

- La dette bladet bli din venn.

"Real life" kommer ut en gang i måneden.

"Min Tid 2015" av Bjørg Thorhallsdottir

Björg Thorhallsdottir (f. 1974) er en av Norges fremste grafikere. Hun har hatt mer enn 40 separatutstillinger i inn- og utland, hun har utsmykket kirker, kontorer og offentlige bygg i hele Europa. Hun er også landskjent for sitt prosjekt Hjertefred i Sandvika, som hvert år samler tusener av mennesker til markeringen av allehelgensdagen den 4. november.

- Jeg kan ikke unnvære bøkene til Björg Thorhallsdottir, og de er noe av de fineste man kan gi i gave til dem man har kjær.

Min Tid 2015


Hva ønsker du å fylle neste år med? Hva er viktig for deg? Hvem er viktig for deg? Hvilke mål har du? Livet vårt er en gave hver dag, og vi er så heldige som er her og får møte en ny dag!


- En vakker almanakk av Björg Thorhallsdottir.





 

 
 
Pusterom - Meditasjons CD

"Pusterom" har fem ulike lydspor som livsfilosof og yogainstruktør Irene Hessling har laget og spilt inn i Kongshavn Studios, og med Björg Thorhallsdottir sine fargesterke illustrasjoner på coveret. Meditasjonene har ulike lengder slik at du kan velge mellom en lang fordypende meditasjon, eller kortere små pustehull.

- Cd-en har gitt meg både mer energi og bedre søvn.













Erotisk
72 sider
Aschehoug
2014

En liten bok om lidenskap med dikt og illustrasjoner.














Mot
72 sider
Aschehoug
2011

Mot er noe vi trenger når vi er redde og står foran ukjent terreng. Med underfundighet og humor deler Björg Thorhallsdottir sin visdom med oss gjennom ord og bilder. Boken handler om å tørre å våge - og å tørre å ta imot. Björg gir oss mot til å feile. Mot til å være sårbare. Mot til å snuble. Mot til å reise oss igjen og klatre videre - og mot til å være lykkelige. Hun har skapt en vakker og klok gavebok med bilder og tekster som varmer hjertet og sprer glede.














Ro
72 sider
Aschehoug
2013

Les min anmeldelse her:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/01/ro-av-bjrg-thorhallsdottir.html














Velkommen til verden
72 sider
Aschehoug
2010

Velkommen til verden" er en hyllest til livet og det nyfødte barnet. Dette er en vakker liten bok som varmer - en opplagt gave til nybakte foreldre eller som dåpsgave til barnet.














Vennskap
72 sider
Aschehoug
2009

"Vennskap" er en liten bok om å dyrke vennskapet. Billedkunstneren Björg Thorhallsdottir har satt ord til sine egne bilder. Boken handler om å glede seg over sine venner - og ikke minst ta vare på dem. La det ikke gro ugress i vennskapets hage.
Dette er en vakker liten bok som varmer, en opplagt gave til bestevenninnen.

søndag 5. oktober 2014

"I sjuende himmel - NOT!" av Mari Kjetun

I sjuende himmel - NOT!
Mari Kjetun
Barnebok, 9-13 år
304 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Mari Kjetun (f. 1966 i Bodø) er bosatt på Østerås utenfor Oslo. Hun er utdannet økonom, arbeider som skribent og interiørjournalist. Hun debuterte med "Tyver, trøbbel og en lysende komet", manuset hun vant Norlis og Gyldendals barnebokkonkurranse med, i 2008.

Utgivelser på Gyldendal:
I sjuende himmel – NOT! (2014)
Helt Max fallskjermsjiraff (2014)
Helt Max fyrtårnflaks (2013)
Helt Max i Afrika (2012)
Helt Max i dyreparken (2011)
Røre, rabaler og en sulten sjiraff (2010)


Tyver, trøbbel og en lysende komet (2009)

Mari Kjetun skriver også interiørreportasjer og reiselivsartikler i norske ukeblader og magasiner.

Ungdomsromanen "I syvende himmel – not!" handler om 12 år gamle Lind som skal begynne i 7. klasse.

Hun bor sammen med mamma, pappa og storesøster. Mamma er pianolærerinne. Pappa er psykolog.

Lind er skikkelig nerd. En lav jente, uten pupper, ikke mensen, hun har tannregulering og kort hår, og hun er bare 1.36 meter høy.

I løpet av sommerferien har bestevenninnen Heidi vokst fra henne. Hun er opptatt av kjæresteting og jentegreier, mens Lind liker fysikk, morellsteinspytting og forskning (spesielt i fysikkens verden).

Sommerferien er over og det er skolestart. Det blir en tøff start for Lind siden Hilde har bestemt seg for å bli bestevenninne med en annen i klassen.

Nå står Lind helt alene, utenom gjengene. Hun bestemmer seg for å bli ny. Bli mer feminin og vinne hjertet til en av klassens gutter.

Da læreren forteller at det skal komme en ny elev i klassen, er det Lind som får i oppgave å vise Janne til rette.

"I sjuende himmel - NOT!" er en særdeles velskrevet bok. Forfatteren er flink til å formidle følelser, omgivelser; ja om det å være 12 år gammel.

Det er en humoristisk, varm og spennende historie om å prøve å passe inn, om å bli bestevenn og om konkurranse, fysikk og kjærlighet.

Denne boken burde ha vært en del av skolepensumet.

Den forteller bl.a. om at ting ikke alltid er slik de ser ut. Og den gir et meget godt innblikk i mobbing, og hvordan dette kan håndteres.
Forfatteren har sagt at hun vil mobbing til livs, og at hun hater mobbing.

En  svært klok bok som jeg vil anbefale på det sterkeste!

"Billie Ve" av Julia Lossius Kahrs

Billie Ve
Julia Lossius Kahrs
Barnebok, 6-9 år
384 sider
Gyldendal Norsk Forlag

Julia Kahrs (f. 1985) kommer fra Son utenfor Oslo. Hun jobber i dag som lærer, men har en allsidig bakgrunn og er blant annet tidligere norgesmester i duathlon to ganger.
Hun har skrevet hele livet og er spesielt inspirert av grandonkelen som var lektor. Kahrs finner inspirasjon til bøkene sine overalt, i andre bøker, fra film og fra fantasien hennes som av og til løper løpsk.

Hun debuterte som forfatter i 2009 med eventyrromanen "Sølvrevene".

Utgivelser på Gyldendal Norsk Forlag:
Billie Ve (2014)
Øst for Dunkelpiggen (2012)
Sølvrevene (2009)

Billie Ve er en litt redd og følsom jente. Men foreldrene hennes har fortalt at hverken spøkelser, monstre, varulver eller julenissen finnes.
Moren, Britt, har sagt at hun må slutte å være så redd hele tiden.
De bor på et sted som heter Klanten.
Klanten er et kaldt sted der den sure vinden kan være sur til langt ut i juli.
Dessuten er det lite som skjer der.

I Klanten spiller alle jentene håndball og alle guttene fotball.
Billie også, men hun liker det ikke noe særlig. Faktisk hater hun håndball.
Men noe må man drive med på fritiden, og det er greit nok, men Billie skulle ønske det var noen som drev med noe annet.
Billie går på småskolen.

En dag, på vei hjem fra skolen, legger hun (i Flueveien) merke til at det henger en plakat på en lyktestolpe. Det er et bilde av noe mørkt, og under bildet er det trykte bokstaver. Først synes hun at det ser ut som et bilde av en varulv. Men det er ikke en varulv, men noe som kanskje er det verste Billie noen gang har sett. Ikke engang på film har hun sett noe så stygt og skummelt. Det er et vesen med spisse tenner og korte sorte hår over hele kroppen. Under bildet står det:
"Etterlysning! Tre grimarer på rømmen. Dusør utloves til den som fanger dem levende. Myndighetene oppfordrer alle til å vise varsomhet. Grimarene kan være farlige for mennesker."

Men det er noe kjent med den sorte pelsen, som for øvrig ligner på stri hundepels. Og da kommrt hun på det. De tre sorte hårene som hun fant liggende i loftstrappen hjemme. Og så kommer hun til å tenke på den spisse tannen hun har i lommen.

Billie synes ikke det er noe særlig moro med plakaten, men nå faller jo alle bitene på plass. Dunkingen hun har hørt på loftet, hårstråene i trappen og den lille tannen hun har funnet i skolegården. Det må ha noe med disse grimarene å gjøre.

Hun forteller foreldrene om opplevelsen når hun kommer hjem.
Faren blir med henne ut, og sammen går de til Flueveien. Men når de kommer dit, er plakaten borte vekk.
Dagen etter, som for øvrig er fredag den 13. april, bærer det på klassetur til Marrabekktjern.
Billie er ikke overtroisk, men likevel er det noe med fredag den trettende hun ikke helt liker.

Men på klasseturen skjer det noe rart: Det blir plutselig mørkt, og Billie er alene igjen i skogen. Det er noe som biter henne i hånden, kan det være... en grimare?

Litt senere i historien, dukker en av grimarene opp. Billie blir faktisk god venn med den. De to har nemlig en del til felles, bl.a.så føler de seg begge utilpasse.

Det viser seg også at grimaren har tre venner. Altså er de totalt fire grimarer.

Men grimarene er sjeldne og myndighetene er interessert i å fange dem. De har til og med utlovet en belønning på 10000 kr for hver og en av dem.

Med Billie vet råd. Og bl.a. med god hjelp fra et ektepar samt mormor, får hun dem i trygghet.

"Billie Ve" er en flott barnebok.

Forfatteren skriver godt, og er flink til å skildre både karakterer og miljøer, uten å bruke for vanskelige ord, slik at barna forstår
.
Dette er en klok, varm, underholdende og ikke minst spennende fantasyroman for barn. Historien tar for seg ulike tema som mot, vennskap og om tro på det utrolige.

Anbefales!

"Den ene pluss en" av Jojo Moyes

Den ene pluss en
Jojo Moyes
Roman
450 sider
Oversetter: Elisabeth Haukeland
Bastion Forlag
2014

Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst opp i London. Etter en variert karriere blant annet som blindeskriftskriver og skribent for brosjyren Club 18-30, gjorde hun en grad ved Royal Holloway og Bedford New College, London University. I 1992 vant hun en pengepremie finansiert av avisen The Independent og tok videreutdanning ved City University. Etter dette arbeidet hun i avisen The Independent i ti år,  bortsett fra i 1994, da hun jobbet i Hong Kong for Sunday Morning Post.

Siden 2002, da hennes første bok, "Sheltering Rain", ble publisert, har hun vært forfatter på heltid. "Et helt halvt år" ble en voldsom suksess her til lands med et salg på over 250.000 eksemplarer. På verdensbasis snakker vi flere millioner.
Filmrettigheten er kjøpt, innspillingen er i gang og premieren er satt til 2015.
Hennes siste bok, "Den ene pluss en", ble lansert 25. august 2014 og er allerede i sitt 3 opplag, med godt over 50.000 solgte eksemplarer. I den forbindelse var Jojo på Oslo Bokfestival i høst, ble grundig intervjuet av rikspressen og gjestet

God Morgen, Norge på TV2. "Den ene pluss en" la seg rett inn på førsteplass på bestselgerlisten i Norge.

Jojo Moyes bor på en gård i Essex med sin mann, journalisten Charles Arthur, og deres tre barn.

"Den ene pluss en" er en svært rørende, morsom og fengslende historie om den kjærligheten og vennskapet som kan oppstå under de mest usannsynlige omstendigheter.

Jess Thomas har to jobber og to barn, men aldri nok penger. Hun er likevel en evig optimist.
Når livet i blant går henne i mot, gjør hun sitt ytterste for å få det på rett kjøl. Men det er noen utfordringer som selv hun ikke kan møte på egen hånd.

Ed Nichols er en god mann som det har gått dårlig med. Han hadde alt, men en dum feil har kostet ham mye. Nå er han villig til å gjøre hva som helst for å rette opp i dette.

Ed har ingen planer om å redde noen, og Jess vil ikke, på noe som helst vis, la seg bli reddet.
Men kan de likevel klare å finne sammen?

"Den ene pluss en" er en hjertevarm historie om den hardtarbeidende alenemoren Jess, hennes ti år gamle datter, Tanzie (som for øvrig er litt av et matematisk geni), hennes plagede stesønn, tenåringen Nicky, og Ed Nichols, en vanæret bedriftseier som feilaktig har blitt anklaget for innsidehandel.

Selvsagt kan det virke litt usannsynlig at to så ulike karakterer finner sammen, og etter hvert blir vitne til stormende episoder i hverandres svært så forskjellige liv.
Men jeg synes ikke at det ødelegger for magien i historien.

Selve plottet er nemlig så elegant satt sammen med lystige hindringer mellom de to hovedpersonene. Og det hele er så djervt fengslende at det tidvis kan være svært så vanskelig å legge boken fra seg.

Moyes skriver med hjertet. Hun tar tak i reelle problemstillinger, og ikke minst så evner hun å få sine lesere til å bry seg om karakterene.

"Den ene pluss en" er en bok som treffer hardt og som ikke unnskylder seg for hva den er; nemlig en historie som foteller om styrker og utfordringer i en alene-forelder familie.

Forfatteren takler også sensitiv tematikk som fattigdom, det å være alene forelder og mobbing på et følsomt, men også humoristisk vis. Dette gjør hun både med et herlig og gledelig utfall, der omgjengelige og genuint sympatiske karakterer får være i hovedrollene.

Faktisk, så er det karakterene som gjør denne boken til en fantastisk leseopplevelse. Både sentrale og perifere karakterer er så godt beskrevet at man nærmest ikke skulle tro at de var en del av fiksjonens verden.

"Den ene pluss en" har en forholdsvis eventyrlig slutt, og den er temmelig forutsigbar.
Men magien i boken er selve reisen karakterene begir seg ut på, ikke hvordan det hele ender.

Dessuten injiserer forfatteren mer enn nok realisme i historien til at boken tilfredsstiller på ypperlig vis.

For meg var dette en stor leseopplevelse. Og forfatter Jojo Moyes fortsetter i sporet fra sin forrige bok med å bevege meg.

"Den ene pluss en" er ikke annet enn en perle av en bok, og den gir en vakker, sofistikert, men likevel uanstrengt og gjennomborende leseopplevelse.

Anbefales på det varmeste!

lørdag 4. oktober 2014

"Lyden av asfalt" av Yngve Kveine

Lyden av asfalt
Yngve Kveine
Roman
310 sider
Tigerforlaget
2014

Yngve Kveine (f. 1978) er kommunikasjonsdirektør ved BI. "Lyden av asfalt" er hans første roman.

Tigerforlaget (etabl. 2014) er et imprint i Aschehoug-konsernet, med fokus på å arbeide frem bestselgere og skape entusiasme rundt ny litteratur i Norge.

"Lyden av asfalt" er en gripende, men også en underholdende bok, og den kan tidvis kan være svært så vanskelig å legge fra seg.

Boken følger en guttegjeng, fra Linderud på Oslo øst, fra barneskolealder på midten av 80-tallet til 2012.
Historien tar for seg hele området på Linderud i Groruddalen, fra Bredtvet skole til Linderud senteret (på 80- og 90-tallet het bygget EPA-senteret).

De møter utfordringer av ulike slag gjennom livets opp- og nedturer.

Hovedpersonen (som for øvrig leseren aldri får vite navnet til) sliter både med relasjonen til foreldrene, lærere og det motsatte kjønn. Han opplever også mobbing og desillusjon.

De andre i kameratgjengen har det ikke stort bedre.

Det er brutalt og ærlig. Men det er ikke bare elendighet. Det er også en god del humor og vittigheter som dukker opp underveis.

Historien beveger hele følelsesregisteret. Her formidles  (som nevnt) både gleder og sorger. Og alt virker så ekte, så rått.

Som skillsmisse barn veksler hovedpersonen ukentlig med å bo hos moren og faren. Foreldrene bor i mursteinsblokk på hver sin side av Trondheimsveien, men ikke lengre unna hverandre enn at han blinke god natt til faren når det er leggetid hos moren.
Han har også en eldre bror, men de er ikke spesielt like, tvert imot.

De fleste av kameratene bor også i blokk.

Musikk interesserte vil nok fort legge merke til at bokens kapitler har navn etter låtene til bandet Jokke & Valentinerne.

Jokke & Valentinerne har nemlig en fremtredende plass i historien.

En dag i kjellerstua hjemme hos Slegga, oppdager kameratgjengen musikken til Oslo bandet Jokke & Valentinerne.
I Jokke & Valentinerne finner de noen som kan sette ord på en meningsløshet som de selv ofte kjenner på. For dem er Joachim Nielsen Oslos eneste sanne stemme.

Tekstene hans var enten bekreftende, trøstende eller motiverende, og gjør dem til en mer sammensveiset gjeng.

Disse tekstene dukker opp med jevne mellomrom igjennom bokens handling, både i ord og handling.

Selv om jeg aldri har vært noen stor fan av bandet, kjenner jeg selvsagt til det og ikke minst Joachim Nielsens tragiske skjebne.
Jeg har også fått med meg at tekstene hans ofte handlet om mennesker på livets skyggeside.

Tiden går, og etter at hovedpersonen er ferdig med russetiden, vet han ikke helt hva han skal gjøre med livet sitt.
Alt virker så rotløs. Ikke bare skuffer han seg selv, men også sine aller nærmeste.

Han forsøker å skrive for å få tiden til å gå. Sette ord på det han tenker.
Skrivingen blir hans terapi.

Klarer han å finne et fotfeste i livet sitt, eller kommer det bare til å fare forbi?

"Lyden av asfalt" er en oppvekstroman om både de positive og negative sider ved livet, og om det å finne seg selv.
Hva skjer med oss i brytningstiden til å bli voksne, når de drømmene vi har viser seg å være uoppnåelige?

Boken vil nok appellere mest til de som er vokst opp i Oslo på 80- og 90-tallet, men også andre vil kunne ha stor glede av den. De fleste vil nok kunne kjenne seg igjen i noe, på godt og vondt. Historien handler nemlig om å vokse opp, om voksenlivet som ikke ble helt slik man hadde tenkt, og hva som skjer når man ikke passer helt inn.

Forfatteren skriver godt og imponerer stort, særlig med tanke på at han er debutant. Han er dyktig til å skildre både miljøer og følelser, og det gjøres selvsagt på bred østkant dialekt. Selv om historien er en fiksjon, har han brukt kulisser fra sitt eget liv. Jeg blir heller ikke overrasket om forfatteren har funnet inspirasjon i Ingvar Ambjørnsens bøker. Likevel synes jeg at han står trygt på egne ben.

Anbefales!

torsdag 2. oktober 2014

"Bringebærpiken" av Karen Swan

Bringebærpiken
Karen Swan
Roman
543 sider
Oversatt av Helene Limås
Apropos Forlag
2013

Karen Swan bor i Sussex i Storbritannia, sammen med mann og tre barn. Når barna lar henne få lov, skriver Karen bøker hjemme i familiens tømmerhus. Herfra har hun utsikt over det vakre landskapet i South Downs.

Karen Swan begynte sin karriere som motejournalist og har jobbet for Tatler, Vogue og YOU magasin. Hun valgte å slutte i jobben for å oppdra sine barn og oppfylle drømmen om å bli forfatter på heltid.

"Bringebærpiken" er en fengslende, romantisk og hjertevarm roman om det å følge sine innerste drømmer.
Når Cassie (32) giftet seg med tenåringskjæresten var hun altfor ung. Nå, ti år senere har ekteskapet hennes havarert. Mannen har bedratt henne i flere år. Livet til Cassie er sønderknust. Likevel er hun fast bestemt på å finne lykken igjen.

Dette tar henne fra den beskyttede overklassetilværelsen i det landlige Skottland til New York, Paris og London.

Bestevenninnene fra skoledagene, Kelly, Anouk og Suzy, bestemmer at hun skal bo flere måneder hos hver av dem, i de tre respektive byene.

I hver av byene forsøker Cassie å finne det livet hun er ment å skulle leve, og kanskje til og med den mannen som hun er ment å skulle elske.

Det blir en utfordrende og eventyrlig reise, der Cassie treffer mennesker som får henne til å se seg selv i et helt nytt lys. Sakte, men sikkert finner hun fotfeste i sin nye tilværelse.

Selv om denne historien hverken er spesiell unik eller original i litteraturens verden, innrømmer jeg likevel dens sterke appell til meg. Kanskje det hadde noe å gjøre med hvordan Cassie fra en tilværelse i sorg og sjokk, tross alt klarte å reise seg igjen (bl.a. ved å bruke et år på å utforske fremmede steder og på samme tid finne seg selv).

Jeg fant det særdeles tilfredsstillende å lese om Cassies eventyr i New York, Paris og London. Jeg fikk et umiddelbart ønske om å være i stand til å gjøre den samme reisen selv.

Jeg likte nok best å lese om New York, som for øvrig får det meste av fokuset i boken.

Dessuten fikk forfatterens vittige humor meg til å le, mens intensiteten av Cassies følelser nesten fikk meg til å gråte.

Karakterene er slike morsomme kvinner som jeg umiddelbart skulle ønske at jeg kjente. Kelly og Anouk er stilige, sofistikerte kvinner, som synes å ha alt de noensinne kunne ønske seg. Min favoritt blant Cassies venninner er Suzy, hvis liv kanskje er det mest realistiske av de tre kvinnene. Hun er lykkelig gift og med et barn på vei.

Selv om Cassie tidvis kunne være i overkant naiv, som fremmed i hver by, hadde jeg likevel den dypeste medfølelse for henne igjennom hele boken. Jeg ble virkelig rystet over måten mannen hennes hadde bedratt henne på og de følelsene hun måtte hanskes med som medfølgende resultat.

Selv om jeg likte Cassies tre venninner, var Henry, Suzys bror, min favoritt karakter i boken.
Han var både vittig, spennende og ikke minst hadde han bena godt plantet på jorden, særlig i forhold til mange av bokens andre karakterer.

Boken er både velskrevet og engasjerende, og jeg lot meg tiltrekke av Cassies selvoppdagende reise og de ​​ulike kulturene hun møtte.

Jeg vil anbefale boken "Bringebærpiken" på det sterkeste. Karen Swans skriver på vakkert vis og den måten som dykker hun inn kvinnelige vennskap på og hvor dype disse båndene er, finnes det knapt maken til i denne type bøker.
Hennes deskriptive måte av New York, Paris og London transporterte meg nærmest direkte til hver av disse tre storbyene.

"Bringebærpiken" kaster lys over både gleder og sorger i livet, samt vennskap og kjærlighet, i noen av de mest glamorøse byene på jorden. Hvis du liker bøker med temaer som reise, mote, vennskap og romantikk så bør du definitivt gå til anskaffelse av denne boken. En ting som i hvert fall er sikkert; boken appellerer til alle de av dere som er håpløse romantikere.

Jeg kommer definitivt til å være på utkikk etter flere bøker fra Karen Swan i tiden fremover.

NB. "Bringebærpiken" er tilgjengelig i pocket!

onsdag 1. oktober 2014

"Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer" av Andy Griffiths

Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer
Andy Griffiths
Illustrert av Terry Denton
Barnebok, 6-12 år
356 sider
Oversatt av Hege Mehren
Fontini Forlag
2014

Andy Griffiths (f. 3. sept. 1961) er Australias mest populære barnebokforfatter. Han har skrevet over 50 bøker. I løpet av de siste 15 årene har Andys bøker vært på New York Times bestselgerliste, vunnet over 50 priser, vist som tegnefilm på TV, satt opp som teater - bla på Sydney Opera House - og solgt over fem millioner eksemplarer over hele verden.

Andy Griffiths samarbeider tett med illustratør Terry Denton og de har laget mange populære serier i sammen. Serien om gutta i trehuset ble fort en favoritt og den vant den australske bokhandlerprisen i 2012.
Andy Griffiths jobber også med leselyst hos barn som ikke leser så mye. Han er ambassadør for The Indigenous Literacy Foundation som hjelper barn på barnehjem og i fosterfamilier.

"Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer" er den tredje boken i denne serien, og de er alle utgitt på norsk av Fontini Forlag.

Fontini er et uavhengig, norsk forlag, etablert i 2013. Forlaget konsentrerer seg i hovedsak om utgivelse av bøker for unge lesere. De første utgivelsene fra forlaget kom våren 2014.

De to kameratene Andy og Terry bor i et tre. Men med "tre" mener jeg egentlig en trehytte, og ikke en hvilken som helst hytte i et tre, men et 39-etasjes trehus! (Det var 26 etasjer før, men nå har de bygd på med 13 etasjer til.)

Trehuset er hjemmet deres, men det er også der de lager bøker sammen. Andy skriver ordene og Terry lager tegningene. Dette har de holdt på med en god stund, men det er ikke så enkelt å konsentrere seg når man bor i et trehus med 39-etasjer - det er jo bare så mye å gjøre... likevel klarer de alltid å lage ferdig bøkene.

Når Terry finner opp en "Det-var-en-gang-maskin", den største oppfinnelsen som Terry - eller noen andre - noensinne har funnet opp, kan de to guttene bruke tiden sin på å gjøre akkurat hva de vil.  Maskinen som befinner seg i trehusets 39 etasje, er nemlig kapabel til å både skrive og tegne bøker for de to kameratene.

Men uforutsette problemer melder seg. Maskinen vil ikke slippe Andy og Terry inn igjen i trehuset, etter en dag de to har vært ute og hatt det bare moro. De blir regelrett kastet ut fra hjemmet sitt.

Det skal visstnok være en mann som har evner til å bistå våre to helter, nemlig professor Stupido, den beste bortfinneren i hele verden. Problemet er bare at han befinner på baksiden av månen.

Andy og Terry blir dermed nødt til å finne en metode som de kan kontakte han på. De lager (eller tegner!) en rakett, og kommer seg avgårde i retning månen.

Men vil den sinnsyke professoren gi dem den hjelpen de så sårt trenger? Og kan de klare å redde seg selv, trehuset og att på til hele universet?

Forbered deg på å hoppe på verdens høyeste trampoline, grille marshmallows i en aktiv vulkan (som ikke får utbrudd), bade i sjokoladefossen, kose med babydinosaurer, møte en boksende elefant med navn Snabelator (som kan slå deg rett ut med ett treff fra den sterke snabelen), gå på et diskotek med et lysende dansegulv og en gigantisk speilkule, fly i en kontorstol med jetmotor, kjøre i verdens skumleste berg- og dal-bane og møte den berømte bortfinneren, professor Stupido.

Det begynte opprinnelig med Andy og Terrys eventyr i et 13-etasjes trehus. Deretter reiste det seg til 26 etasjer, og nå i denne siste boken, har det blitt til et forbløffende 39-etasjers trehus.

"Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer" er en godt skrevet barnebok med episodiske og korte kapitler.
Noe av det mest underholdende i boken, er de artige illustrasjonene i ren tegneserie-stil. Disse gjør en utmerket jobb med å formidle historien.

Selv om boken har en noe kaotisk fortellerstil, er det likevel et orden i kaoset.
Det merkes også lett at fortellergleden er på topp, noe som unektelig skyldes den sømløse koblingen mellom forfatter Griffiths og illustratør Denton.

Karakterene er både unike og morsomme (for øvrig er det artig at Andy og Terry er oppkalt etter forfatteren og illustratøren).

Historien som fortelles når nærmest manisk-humoristiske proporsjoner.
Og jeg må virkelig si at dette har blitt en av mine desiderte favoritter innen barnebok-litteraturen.

"Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer" vil nok passe best for de som befinner seg i alderen 6 til 12 år, ettersom den er lettlest, men tidvis kan by på noen små utfordringer i ortografien.

Jeg vil karakterisere denne boken som superb moro!

Og ja - det skal visstnok komme en ny bok med et 52-etasjes trehus snart.
Kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til den!


 
De to første bøkene i serien: