"De andre" av C.J. Tudor

De andre
C.J. Tudor
Thriller
336 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2021

C.J. Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenåring sluttet hun på skolen og har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter.

"De andre" er C.J. Tudors tredje roman. Som hennes to første romaner, er også denne en mørk psykologisk thriller, rå i sin ærlighet og resolutt i sine beskrivelser av livets harde realiteter.

Historien begynner med Gabe, en overarbeidet ektemann og far som innerst inne vet at han er mye bortreist, og at det har skadet forholdet til kona Jenny og deres fem år gamle datter Izzy. Det er grunnen til at han har avlagt et høytidelig løfte til familien sin, om at han denne dagen skal komme tidlig hjem. Likevel er rushtidskøen han sitter fast i, i ferd med å gjøre han til en løgner - igjen. For å få tankene ut av hodet og frustrasjonen lagt til side, vender Gabe sin oppmerksomhet mot de glorete klistremerkene på den rustne gamle bilen foran seg. Men så oppdager han et skremt, lite barneansikt som plutselig dukker opp i bakvinduet på bilen. Det går bare et lite sekund, men Gabe kunne ha kjent igjen denne jenta nær sagt hvor som helst. Hun har musefletter, lyse blå øyne og et mellomrom i munnen fra en nylig mistet tann. Jenta er nemlig hans datter Izzy. Og det siste han ser, bak i den gamle bilen, er munnen hennes som mimer ordet pappa. Gabe ser henne aldri igjen... 

Tre år senere er Gabe alene, og det livet han en gang kjente så godt er borte - det ble knust den dagen han så noen kjøre avgårde med Izzy. Siden han ikke var i stand til å følge etter bilen, grunnet køen på motorveien, hadde han kjørt hjem. Der ble han tatt imot av politiet som fortalte ham at kona og datteren var blitt drept i et innbrudd. Men Gabe er helt sikker på at han så Izzy den dagen, til tross for hva vitner og rettsmedisinerne hadde å si. Han vet at den lille jenta hans er i live og at hun fortsatt befinner seg et sted der ute og bare venter på å bli funnet. Håpet om å finne henne igjen, nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død. Derfor kjører han dag og natt opp og ned motorveien, i håp om å få et glimt av bilen med klistremerkene som har hjemsøkt drømmene hans hver eneste natt de siste tre årene. Til slutt bærer søket etter datteren frukter - men kanskje ikke helt av det slaget han hadde sett for seg. Noe har nemlig ledet ham til de mørkeste krokene av internett, hvor han har fått kjennskap til en gruppe som kaller seg "De andre". Har man mistet en kjær, hevder "De andre" at de kan være behjelpelige. Alt de ber om er en tjeneste til gjengjeld.

Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. Prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt.

For Fran kjenner til sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.

"De andre" må være den hittil beste romanen av C.J. Tudor! Jeg likte de to foregående bøkene hennes svært godt, men følte at de begge skortet en smule på originalitet. Denne var derimot av det originale slaget, og på samme tid både gripende og intens.

C.J. Tudor er utvilsomt en dyktig forteller. Handlingen er spennende og fartsfylt, og den er uforutsigbar, men har et lite snev av det overnaturlige ved seg. Hvis du ikke liker det, kan jeg fortelle at det absolutt ikke vedrører en stor del av boken. 

Romanen har i tillegg en konstant underliggende spenning, hvor du alltid fornemmer at noe uhyggelig kommer til å skje. Og det gjør det også - mange ganger. 

Samtidig er miljøbeskrivelsene svært gode. Dessuten er stemningen til å ta og føle på.

"De andre" er velskrevet, men skrevet i en litt annen stil enn Tudors tidligere romaner, som begge vekslet frem og tilbake mellom fortid og nåtid. "De andre" gjør også dette, men ikke i samme grad. For øvrig har Tudor komponert sin historie stramt. Det er ingenting som føles overflødig.

Kapitlene er hovedsakelig korte, mange av dem avslutter med en liten cliffhanger.

Historien fortelles fra tre personers ståsted; Gabe, Fran, og Katie (en servitør som arbeider der Gabe jevnlig fyller bensin og tar seg en kopp kaffe). Den handler om en mors kjærlighet til sin datter. Den handler om en far som forsøker å finne datteren sin, og hvor hengiven og besluttsom han i så måte er, selv når ingen andre tror på ham. Den handler også om hevn, om å gjengjelde et øye for et øye, en tann for en tann, noe som kan lede en til å ta beslutninger uten å tenke over hvilke konsekvenser det vil få for en selv eller andre. Den handler om å begå menneskelige feil, og siden måtte betale prisen for dem. Og sist, men ikke minst, om de mørke hemmelighetene som vi aldri vil at noen skal få rede på.

Til å begynne synes karakterenes relasjon til hverandre, å være særs uklar. Men når de først krysser hverandres veier, blir denne klargjort. Dermed økes spenningen betraktelig, samt ønsket om å lese videre. Og siden fortellerperspektivet endres når et nytt kapittel starter, er det enkelt å holde tritt på hvem som er hvem.

Både Gabe og Katie er solide karakterer med edle, naturlige motiv. De er helt ordinære mennesker som har havnet i en sårbar og utsatt situasjon. Fran er også en meget interessant karakter.

"De andre" er en bok som skiller seg ut på veldig mange plan At historien er helt vill og på mange måter utroverdig, er egentlig fullstendig irrelevant. Dette er nemlig en spennende, godt skrevet og ekstremt underholdende roman.

Jeg vil anbefale "De andre" til de av dere som liker en heseblesende, men gripende historie. Jeg kan love deg at du ikke vil bli skuffet!