Oliver Lovrenski
Roman
239 sider
Aschehoug
"Da vi var yngre" er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor.
Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: "Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg".
"Da vi var yngre" forteller en gripende og tøff historie som er relevant og troverdig, og som til de grader kryper under huden på leseren.
Historien er fra Oslo, og er fortalt med utgangspunkt i språket og kulturen, som ungdommene selv lever i hver dag ute i hovedstadens belastede områder.
Oliver Lovrenski skriver ekstremt levende og klarer å gi leseren en følelse av empati og forståelse for et miljø som ellers er veldig langt unna manges hverdag. Han beskriver de forskjellige karakterene med stor sympati og empati og det er ingen fordømmelse, til tross for alt det dumme de gjør – jeg dømmer dem heller ikke.
I romanen skinner spesielt personligheten til de fire unge hovedrolleinnehaverne igjennom.
"Da vi var yngre" beskriver et miljø som mange unge med minoritetsbakgrunn, men også norsk bakgrunn, vokser opp i. Hovedpersonene – Ivor, Marco, Jonas og Arjan – har røtter i Kroatia, Somalia, Norge og India.
Mange tror at problemer blant unge med annen etnisk bakgrunn handler om religion, men i realiteten handler de om å finne en identitet som ung.
Politisk sett er derfor romanen en het potet, og det gjør det vanskelig å snakke om, særlig når flertallet ser på minoritetsungdom fra Oslo øst som representanter for en negativ kultur.
Det tøffe miljøet som preges av omsorgssvikt, vold og narkotika, skildres overbevisende
Det er en trist og til tider en litt uhyggelig leseopplevelse, men innimellom er boken skremmende morsom, og jeg må innrømme at jeg lo høyt et par ganger.
"Da vi var yngre" er skrevet i et enkelt og lettfattelig språk, med utgangspunkt i det språklige universet som ungdom selv bruker i sin hverdag, i form av slang og «kebab-norsk».
Det er en ungdomsroman som også bør leses som sådan. Men det er en roman som i tillegg tør å fortelle om ungdom på en måte som kanskje gjør den mer egnet for voksne, rett og slett. For selv om det er en roman som handler om ungdom, trenger den ikke nødvendigvis å være en ungdomsroman.
Bokens kapitler er korte, og man utforsker ikke bare handlingen via hovedpersonen Ivor sine perspektiver, men man møter også utallige bifigurer hvis skjebner utspiller seg gjennom fortellingen.
Fortellingen er ikke spesielt kompleks, og komposisjonsmessig synes jeg at det fungerer bra med de korte kapitlene, samt forfatterens noe spesielle skrivemåte (som jeg etter litt klarte å tilvenne meg).
Det er ingen behagelig bok å lese. Og den blir ikke noe mer behagelig av at dialogen er så realistisk. Replikkene virker nemlig å være svært autentiske, dessuten er oppbyggingen av de ulike sekvensene like hjerteskjærende og uhyggelige som om romanen var en film. Du sitter der nærmest med puta foran øynene.
Med det som gjør "Da vi var yngre" modig, er at den – uten å løfte pekefingre eller vise måtehold – forteller om unge mennesker som så vidt er ferdige med barndommen, på en annen og mer direkte måte enn man har vært vant med tidligere.
Når det er sagt, er det en bok som krever ens oppmerksomhet fra start til slutt.
Romanen nemlig rusher og river og beveger seg som den villeste berg-og-dal-banen, og du må kanskje legge den fra deg når realismen blir for grufull.
På den måten er romanen en hektisk tour de force, men samtidig tar den seg tid til å fordype seg i tanker om livet, døden, vennskap og kjærlighet.
Man kan vel ikke si at boken ender godt, men den ender likevel i en positiv tone, noe jeg synes er riktig for historien.
Mange unge vil nok kjenne seg igjen i hovedpersonen Ivor – og det er styrken til en roman som denne.
"Da vi var yngre" er vanvittig tøff, men godt skrevet, sannsynligvis en av de tøffeste ungdomsbøkene jeg har lest.
Romanen forteller en virkelig vellykket historie som du ikke så lett glemmer. Romanen er derfor noe av det beste du kan tilby dagens ungdom.
En bok som kan anbefales til de fleste - både unge og eldre - og som forhåpentlig vil gjøre deg til et litt klokere menneske.
Høstens mest intense og enestående leseopplevelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar