- en kriminaldokumentar
Erlend Frafjord
Sakprosa
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017
"Da Tina ble drept" er en dokumentarisk beretning i medrivende stil.
Norge er et forholdsvis fredelig land, hvor det årlig kun begås få mord. De fleste drapssaker oppklares innen en relativt kort periode, mens kun et fåtall aldri oppklares. En av de mest omtalte - og stadig uoppklarte - drapene i nyere tid fant sted natt til søndag 24. september 2000 på Sølyst i Stavanger.
Den 20 år gamle Tina Jørgensen forsvant sporløst natt til 24. september 2000 da hun var på vei hjem fra Stavanger sentrum til leiligheten sin på Grasholmen. En måned senere, den 26. oktober, ble hun funnet drept og dumpet i en
dreneringskum ved Bore kirke i Klepp. Drapet har aldri blitt oppklart til tross for omfattende etterforskning. Forfatteren, Erlend Frafjord, arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge. Siden har han gjennom mange år inngående beskjeftiget seg med saken, og har kartlagt og intervjuet dens sentrale aktører, og gått igjennom over 8000 sider saksdokumenter. Han har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»? Våren 2017 ble Frafjord intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har for øvrig som eneste journalist kommet i direkte kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.
I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort. Den beskriver i detalj forløpet og etterforskningen, men kritiserer på enkelte områder også politiets arbeid. For mange opplysninger ble holdt tilbake for lenge, og det kunne kanskje ha kommet nye viktige spor, hvis man eksempelvis hadde offentliggjort fantomtegningen av den ukjente mannen Tina skal ha snakket med utenfor Burger King ca. klokken 01.30 natten hun forsvant. I tillegg kommer Frafjord med flere kvalifiserte teorier om hvem morderen kan være. Boken er dessuten ispedd bilder (noen av dem fra private album), samt vitnemål og korrespondanse som vedrører saken.
Cold Case-enheten i Kripos går for tiden gjennom etterforskningen i Tina Jørgensen-saken på nytt for å se om det kan være mulig å løse drapsgåten ved hjelp av moderne teknologi og nye etterforskningsmetoder. For Kripos er det svært viktig å få oppklart Tina-drapet. Dette er ett av kun tre overfallsdrap på kvinner i Norge utendørs de siste 30 årene hvor gjerningsmannen fortsatt går fri. Bare drapene på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995 og på Trude Espås i Geiranger i 1996 er i samme kategori.
Som krimjournalist i Stavanger Aftenblad fikk Erlend Frafjord førstehåndskjennskap til drapet, og han har siden aldri klart å få ut av hodet tankene på hva som kan ha skjedd natt til søndag 24. september 2000. Hvem tok livet av Tina, bare 200 meter fra leiligheten der hun bodde? Og hvorfor ble liket skjult flere mil unna åstedet?
I boken avslører Frafjord mye som ikke har vært offentlig kjent, blant annet hvilke kandidater politiet fremdeles regner blant de mest aktuelle gjerningsmennene. Han har også gravd frem flere interne politidokumenter som viser hvordan politiet fra 2003, skandaløst nok, destruerte mesteparten av beslagene i saken, inkludert det biologiske materialet som ble funnet på den drepte Tina. For Kripos blir jobben utvilsomt mer komplisert når mye av det tekniske bevismaterialet er kastet av politiet selv.
Åstedsgranskerne fra Kripos gjorde funn de mente pekte i retning av et seksuelt motiv, noe som retter oppmerksomheten mot ustabile drapsmenn utenfor Tinas bekjentskapskrets. Kan en uberegnelig seksualforbryter ha kjørt etter Tina over bybrua i Stavanger og slått til idet hun var på vei ned den avsidesliggende bakken mot Grasholmen hvor hun bodde? Frafjord mener at det absolutt er mulig. I boken dokumenterer han at det på drapskvelden befant seg flere farlige seksualforbrytere i Stavanger sentrum som oppførte seg påfallende i tidspunktet rundt og etter drapet. Han forteller historiene om disse mennene, og hva de - hver for seg - gjorde i Stavanger denne kvelden og helgen. Forfatterens inntrykk er at etterforskningen mot dem ikke har vært intensiv nok.
Å kjøre så langt som fra Stavanger til Bore kirke i Klepp for å dumpe liket i en kum, en tur på nesten tre mil, avviker fra overfallsforbryteres normale handlingsmønster. De etterlater vanligvis offeret i nærheten av åstedet. Hvorfor var det så viktig for den som drepte Tina å få henne bort fra Sølyst i stedet for å skjule henne i nærområdet? Dette er et av de viktigste spørsmålene i saken, og politiet mener svaret kan være at drapsmannen hadde en tilknytning til Grasholmen som det var viktig å få dekket over. En mulighet var Tinas daværende kjæreste - i boken anonymisert som "Erik Aspevik" - som politiet tidlig fattet interesse for. En kandidat som dukket opp senere i saken, og som offentligheten aldri har fått høre om, var en forretningsmann som hadde flere leiligheter på Grasholmen. Han viste seg å være en sadist som holdt ofrene sine innesperret, skamslo dem, for så å voldta dem. Etter at Tina ble funnet drept, fikk han bråhast med å flytte fra Stavanger. I boken skriver Frafjord om hvordan han havnet på politiets toppliste.
Fire menn med tilknytning til Lyngdal i Vest-Agder, alle i siste halvdel av 30-årene, ble i 2015 siktet for Tina-drapet. Siktelsene bygget utelukkende på tilståelsen til den ene, en barndomsvenn av Tina fra tiden da hun ferierte sammen med familien sin på en campingplass utenfor Lyngdal sentrum. Straffesaken mot de fire ble henlagt i 2016, da politiet mente at tilståelsen var falsk. I boken ser Frafjord nærmere på dette sporet, avdekker hva som ble sagt, og hva som var bakgrunnen for mannens forklaring. Den rettsmedisinske kommisjon konkluderte med at tilståelsen ikke nødvendigvis var oppspinn, men holder spørsmålet åpent. Forfatterens oppfatning er at politiet bør undersøke videre hvilke motiver Tinas tidligere venn hadde for å vikle seg selv og flere andre, blant dem sin egen søster, inn i drapssaken. Mannen var mørksinnet og tiltaksløs, preget av en ungdomstid med rus, men han var ikke alvorlig psykisk syk. Han har aldri ønsket å snakke med journalister, men i mai besøkte Frafjord ham i Lyngdal, hvor han nå er i jobb igjen, og hadde en lengre samtale med ham. I boken forteller han hvilke tanker han har om tilståelsen, to år etter at han kom med den.
"Da Tina ble drept" er en god og levende bok. Den gir en svært inngående og virkningsfull skildring av en av de mest medieomtalte sakene i nyere norsk kriminalhistorie. En rekke kilder har gjennom årenes løp bidratt med mye detaljert informasjon om etterforskningen, noe som har vært avgjørende for at Frafjord kunne skrive boken. Hele saken i all dens detaljerte gru avdekkes, og politiets metoder og undersøkelser beskrives slik at vi som lesere kommer tett på. Erlend Frafjord er flink til å få alle detaljer med, og nye opplysninger kommer frem som få har vært klar over, selv 17 år etter drapet. For første gang får offentligheten dyptgående kjennskap til alle de løse trådene i Tina-saken.
Til tross for flere avhør og tekniske undersøkelser, har drapet forblitt et uoppklart mysterium. Forfatterens håp er derfor at denne boken kan bidra til det avgjørende tipset som løser drapsgåten. Jeg er veldig imponert over hans iherdighet i kampen for sannheten.
"Da Tina ble drept" er en meget velskrevet og informativ kriminaldokumentar. Tina-saken er svært profilert og boken vil sikkert trekke lesere utelukkende av den grunn. Dessuten vil mange utvilsomt finne den utrolig interessant fordi det er virkeligheten som beskrives godt og grundig i både ord og bilder.
En meget vellykket og fengslende bok! Jeg kan ikke annet enn å gi den mine varmeste anbefalinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar