"De bergtatte" av Anders De la Motte

De bergtatte 
Anders de la Motte
Krim/Thriller
515 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2022

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskap. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner. og er en av Sveriges mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for Årstidskvartetten; "Sensommer", "Høstdåd", "Vinterild" og "Våroffer".

Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren.

Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er en mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.

Den egensindige politietterforskeren Leonore (kalt Leo) Asker har jobbet på Avdelingen for grov kriminalitet (på politihuset i Malmø) i snart fire år, kortere tid enn de fleste, men hun er allerede blitt gruppeleder. Innen et års tid regner hun med å lede hele avdelingen. Ikke alle kollegene hennes er begeistret for den tanken. Men midt i en høyprofilert kidnappingssak, blir hun omplassert til å midlertidig lede Ressursavdelingen - den såkalte Avdelingen for bortkomne saker og fortapte sjeler - en enhet for merkelige etterforskningssaker som holder til i kjelleren på politihuset.

Formelt sett er det et steg opp i karrieren, men egentlig er det en straff. 

Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer illevarslende små plastfigurer i et modelljernbanelandskap og en av disse viser seg å være den kidnappede unge kvinnen.

Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker tar kontakt med Martin Hill, lektor i arkitektur (ved arkitekthøyskolen) med interesse for Urban Exploration. Snart mistenker Asker og Hill at bak det tilsynelatende banale lurer en uvanlig form for ondskap.

"De bergtatte" er en formidabel og suverent orkestrert kriminalroman med et vell av overraskende elementer og et atmosfærisk miljø.

Boken forteller en vanvittig spennende og samtidig motbydelig historie om menneskelig forfall og uforståelig ondskap, og er en av Anders de la Mottes absolutt beste kriminalromaner.

Det er en særdeles veldreid og nervepirrende thriller som overrasker til siste side. Romanen er rett og slett så spennende innimellom at man ikke klarer å legge den fra seg. 

Bakteppet for historien er to unge mennesker på nitten og tjueen år - Smilla Holst (datter av en kjent Malmø-forretningsmann) og Malik Mansur (MM) - som har et til-og-fra-forhold. Hobbyen deres er å utforske forlatte og forfalte hus, samt andre bygninger. De har dratt ut i skogen et sted i Nord-Skåne for å oppdage og utforske en stor betongbygning. Det er da de sporløst forsvinner.

Historien utspiller seg rolig med små ledetråder som pirrer din indre detektiv, men tempoet er likevel forholdsvis høyt gjennom hele boken. 

Romanen er velskrevet. Språket er flytende og beskrivelsene detaljerte, slik de skal være i en god krim, uten unødvendige og grove voldsbeskrivelser. 

Dessuten er de la Mottes noe annerledes tilnærming til plott og vendinger, både interessant og forfriskende.

Selve strukturen i historien er derimot relativt klassisk. Handlingen foregår primært i nåtiden og strekker seg over et tidsrom på en drøy uke, men det er episoder hvor man blir kastet noen år tilbake i tid (til Leo og Martins ungdomstid). Boken veksler mellom flere fortellere, hovedsakelig Leo Asker, Smilla Holst, Martin Hill og den anonyme Ombytteren. 

Persongalleriet er godt beskrevet og inneholder alt som bidrar til å krydre en god historie. Anders de la Motte har et solid grep om karakterene sine, som føles både levende og virkelige, og spesielt portrettet av hovedpersonen Leonore (Leo) Asker er godt skildret. Etter bare noen få sider av "De bergtatte" tegner det seg et bilde av henne som både sta og egenrådig, men likevel en intelligent etterforsker; en sjelden rase av fremadstormende polititjenestepersoner. Asker er en spennende heltinne med en mørk og uvanlig fortid 

I tillegg likte jeg samspillet mellom Leo og Martin Hill – det var tidvis befriende morsomt og ga alltid et smil om munnen, uavhengig av alvoret i handlingen.

For øvrig merkes det at forfatteren ikke bare har vært inspirert av virkelige hendelser, men han har også lånt fra annen skjønnlitteratur. Jeg vil ikke påstå at han har stjålet vilt og uhemmet fra andres bøker, bare vært inspirert. Det går selvsagt litt utover originaliteten, men hva gjør vel det? Anders de la Motte evner nemlig å gjøre denne romanen til sin egen. 

Jeg er spent på når den neste boken i serien utgis, og med denne sterke begynnelsen er den så absolutt noe å se frem til. 

"De bergtatte" er en strålende bok som tåler å bli lest flere ganger og som fortsatt vil romme overraskelser.