onsdag 16. november 2022

"Fugleburet" av Eve Chase

Fugleburet
Eve Chase
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Sigrid Grande, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022 

Eve Chase skriver om store familier og ærverdige, gamle hus der hemmeligheter og løgner slår rot i veggene. Romanene "Tilbake til Black Rabbit Hall", "Sannheten om Audrey Wilde" og "Glasshuset" har toppet bestselgerlistene i Storbritannia og er solgt til et tosifret antall land verden over.
Eve Chase er bosatt i Oxford med mann og tre barn, og har også en hårete golden retriever som heter Harry.

"Fugleburet" er et fengslende og emosjonelt mysterium som tar leseren med til det dramatiske kystlandskapet i Cornwall, og viser hvordan én enkelt hendelse kan få dramatiske følger for flere liv.

Romanen følger de tre halvsøstrene Kate, Flora og Lauren Finch som ikke bare deler en kjent kunstmaler til far, men også en forferdelig hemmelighet. De lever tre vidt forskjellige liv og har ikke sett hverandre på årevis, men en invitasjon til Rock Point, sommerhuset i Cornwall med farens atelier, der de tilbragte barndommens somrer, og en gang satt for hans mest berømte maleri, Jenter og fuglebur, gjenforener dem.

Ingen av dem er i utgangspunktet noe lystne på å dra dit. De har ikke vært i huset siden den dramatiske sommeren i 1999 som endret alt - den sommeren de har brukt hele sitt voksne liv på å glemme.

Rock Point er et vakkert, forblåst sted, fullt av hemmeligheter, der hendelsene fra tjue år tilbake i tid ligger og ulmer i bakgrunnen. Hendelsene som halvsøstrene ikke tør å snakke om den dag i dag. 

Kort tid etter at de ankommer stedet, begynner uhyggelige ting å skje. For det er noen i skyggene som følger med på bevegelsene deres. Noen som husker jentene på maleriet – og hva de gjorde.

Med "Fugleburet" har Eve Chase skrevet enda en medrivende og storslått psykologisk spenningsroman om dramatiske menneskeskjebner, der fortid og nåtid veves sammen på kløktig vis.

Forfatterens evne til å rulle opp spennende og intrikate drama er svært imponerende. I denne romanen utforsker hun komplekse, dysfunksjonelle familieforhold og hemmeligheter som har vært begravd i et par tiår, og skaper en handlingsmettet, godt utformet og tilfredsstillende historie.

Chase skriver godt, og hun leder sine lesere på utsøkt vis gjennom denne tidvis så dystre historien. Karakterene og deres innbyrdes relasjoner presenteres kontinuerlig og de utvikler seg gradvis til interessante skjebner og helstøpte skikkelser.

Romanen spiller på mange strenger, der psykisk helse, depresjon, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, traumer og sorg er blant temaene som tas opp.

Historiens omdreiningspunkt er de tre Finch-søstrene, Flora, Kat og Lauren, døtrene til den berømte kunstmaleren og kvinnebedåreren Charlie Finch, som alle har forskjellige mødre. 

Fortalt i to separate tidslinjer, fokuserer historien ikke bare på familiegjenforeningen og halvsøstrenes venting på farens store kunngjøring i den anledning, men også på hendelsene for tjue år siden, sommeren med den totale solformørkelsen i 1999, da en forferdelig tragedie drev dem fra hverandre.

Nåtidshistorien (dvs. 2019) veksler mellom perspektivene til de tre halvsøstrene. Sammenvevd med disse er Laurens førstepersonsfortelling om hendelsene i 1999. 

Spenningen stiger gjennom flyktige referanser og små detaljer om hendelsene som utspant denne augustdagen i 1999. Og det blir snart tydelig at ingen av dem har det helhetlige bildet av hva som egentlig foregikk denne skjebnesvangre dagen. Det er først når alle brikkene legges sammen at de tre søstrene – og vi som leser boken – får rede på den fulle og hele sannhet. 

Rock Point spiller på sin egen måte også en hovedrolle og danner et fantastisk bakteppe og en mystisk atmosfære rundt hendelsesforløpet. Huset er den perfekte setting for å skape en klaustrofobisk og urovekkende stemning. 

Det er kanskje litt rart å beskrive en psykologisk spenningsroman om å forsone seg med tidligere synder som hjertevarm, men "Fugleburet" er faktisk det, og den klarer å være spennende samtidig som at den er både følsom og sjenerøs overfor dens mangelfulle karakterer.

Chase har en levende og beskrivende skrivestil, og hennes karakterer er svært godt utviklet. Noen ganger kan de være nokså forutsigbare i sine tanke- og handlingsmønstre, men oftere vil de overraske deg. Jeg satt i hvert fall som klistret til denne romanen mens mysteriet gradvis utfoldet seg og alle hemmelighetene ble avslørt.

For øvrig er "Fugleburet" en av de bøkene som verken er avhengig av blod eller gørr for å drive handlingen fremover. I stedet rettes fokuset mot hvordan våre menneskelige svakheter iblant kan få forferdelige konsekvenser, og hvordan kjærlighet og medfølelse kan helbrede og hjelpe oss alle til å bli bedre mennesker.

"Fugleburet" er en psykologisk spenningsroman fra øverste hylle som jeg ikke vil nøle med å anbefale, noe som også gjelder for Chases øvrige forfatterskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar