"Julian og Sebastian - På jakt etter det forsvunne godteriet" av Julian Auklend, Linda Halvorsen og Louise Rankin

Julian og Sebastian
På jakt etter det forsvunne godteriet
Julian Auklend, Linda Halvorsen, Louise Rankin
Barnebok, 3-6 år
55 sider
Calidris Forlag
2026

Boken er skapt av Linda Halvorsen og Louise Rankin sammen med Lindas barnebarn Julian Auklend. Den er basert på en ekte barnelek. Da Julian var 3,5 år gammel, lekte han en magisk lek med sin farmor, og denne leken har inspirert historien.

Fem år gamle Julian elsker to ting spesielt høyt: mysterier og godteri. Han passes ofte av farmor og farfar når pappa er på jobb, og i et skap på kjøkkenet deres har han en stor bolle med godterier. Men en dag er bollen tom, og Julian sitter igjen med tårer i øynene.

Herfra skyter handlingen fart på barnas egne premisser. Med oppmuntring fra en leken farmor tar Julian på seg detektivhatten og løper ut i hagen. Når han spretter en glitrende blå ball som hun har funnet under en busk, skjer det noe magisk: Den snakkende mesteragenthunden Sebastian dukker opp. Sebastian er utsendt fra Den magiske MesterAgentKlubben (MAK) for å hjelpe barn i nød – og han er det bare Julian som kan se. Ved hjelp av super-luktesans og et magisk kart spores tyveriet raskt til husmusa Nikoline.

Forskning viser at høytlesning styrker barns ordforråd, leselyst og empati. Det er derfor all grunn til å samles rundt gode bøker, selv etter at barna har begynt å knekke lesekoden på egen hånd. Med "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" har Auklend, Halvorsen og Rankin levert en herlig og velskrevet høytlesningsbok som treffer målgruppen midt i blinken.

Historien tar utgangspunkt i en situasjon mange barn vil kjenne seg igjen i. Nettopp derfor liker jeg så godt hvordan boken tar barns følelser på alvor. For en tre- eller femåring kan nemlig verden snu kjempefort. Det ene øyeblikket er alt fint, og i det neste føles det som en stor krise fordi godteribollen er tom. Boken klarer på en veldig fin måte å vise hvordan slike små motganger kan føles helt enorme for et lite barn.

Jeg synes også det er herlig hvordan forfatterne klarer å pakke viktige lærdommer inn i en så fengslende og humoristisk ramme. Når det viser seg at husmusa Nikoline faktisk tok godteriet for en god sak – fordi hun måtte mette en flokk med små, reddede babymus – må Julian ta i bruk både hode og hjerte. Jeg blir oppriktig glad når han velger å vise mot og omsorg i stedet for å bli sint.

Jeg opplever språket som friskt og lett, med korte setninger som klarer å holde på de minste barnas oppmerksomhet. I tillegg er boken fylt med uttrykksfulle og fargerike illustrasjoner. Disse tegningene er alt annet enn kjedelige; de sprudler av liv og energi, og jeg merker hvordan de virkelig bidrar til å gjøre historien levende underveis.

I bunn og grunn synes jeg dette er hyggelig og tidsaktuell barnelitteratur der lek og læring går hånd i hånd. Boken er en flott hyllest til fantasien, men for oss voksne fungerer den vel så godt som et verktøy. Historien gir oss nemlig et ideelt utgangspunkt for de gode samtalene, enten det er i barnehagen eller på sengekanten – om det å dele, om å se en sak fra andres synsvinkel, og hvordan vi ønsker å være mot hverandre.

For meg er "Julian og Sebastian – På jakt etter det forsvunne godteriet" en koselig, akkurat passe spennende og hjertevarm bok som jeg vil anbefale på det varmeste til alle nysgjerrige 3–6-åringer.

"Mika og Kuldetrollet" av Agata Loth-Ignaciuk

Mika og Kuldetrollet
Agata Loth-Ignaciuk
Illustrasjoner: Berenika Kołomycka
Barnebok, 2+
27 sider
Oversatt til norsk av Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2026

Mika er tilbake i sin trofaste tigerdrakt! Denne gangen må hun finne kreative måter å takle sommervarmen på i det tredje bindet om de skummelt fascinerende hjemmemonstrene.

I "Mika og Kuldetrollet" møter vi en intens og trykkende sommerdag. Varmen er nesten uutholdelig. Hverken en snurrende vifte eller det å ligge rett ut på det bare gulvet hjelper for den energiske vesle jenta. Redningen ser først ut til å være et glass saft fra pappa, men i det han åpner kjøleskapsdøren, kjenner Mika noe langt mer fristende: en strøm av herlig, iskald luft. Så fort pappa snur ryggen til, tar nysgjerrigheten overhånd. Mika åpner dørene til både kjøleskap og fryser for å sjekke ut det mystiske "kuldetrollet" som bor der inne. Men hva skjuler seg egentlig i mørket bak matvarene? Og er det flere i huset som sårt trenger litt avkjøling?

Det jeg liker aller best med denne serien, er hvordan forfatter Agata Loth-Ignaciuk klarer å fange den naturlige småbarnslogikken. Hele historien oppleves gjennom Mikas egne sanser, og samspillet mellom henne og pappa er utrolig fint fanget. Mika balanserer perfekt mellom å være tøff og usikker, oppfinnsom og sårbar på samme tid. Her blir de store hverdagsfølelsene tatt på dypeste alvor, helt uten at voksne hever en belærende pekefinger.

Tegningene til Berenika Kołomycka er som vanlig en fryd for øyet. De har en myk, fargesprakende letthet som formidler Mikas herlige ansiktsuttrykk og sprø påfunn på en måte som gjør meg genuint glad i hjertet. Dette er virkelig en tegneserie på barnas egne premisser. Siden det er lite tekst og veldig uttrykksfulle bilder, flyter historien helt av seg selv. Da blir det superenkelt for de minste å henge med på alt som skjer.

For meg er "Mika og Kuldetrollet" en tvers igjennom sjarmerende, morsom og hjertevarm bok som treffer blink hos målgruppen fra 2–3 år og oppover. Den inviterer til masse latter, og er perfekt for å starte gode samtaler mellom voksne og barn om gjenkjennelige situasjoner hjemme. Mika er et herlig bekjentskap, og jeg håper inderlig at denne duoen fortsetter å lage flere fargerike eventyr. Dette er rett og slett bunnsolid barnelitteratur!

"Bamses vinterdag" av Hege Vestheim

Bamses vinterdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Det er vinter og sannelig er det mye Bamse kan finne på da!

Etter en perlerekke med tre utgivelser er den elskelige bjørnen Bamse tilbake. I "Bamses vinterdag" tar forfatter Hege Vestheim de yngste leserne med ut i snøen, i en bildebok som spraker av lun sjarm, hjertevarme og ekte vinterstemning.

Historien starter en kjølig morgen der Bamse våkner og fryser på både snuten og potene. Men kulden glemmes fort når han titter ut av vinduet og ser at alt er dekket av hvit vintersnø! Etter en god frokost og påkledning skynder Bamse seg ut for å utnytte vinterdagen til det fulle.

Først lager han en snømann med gulrotnese og steiner til øyne og munn. Deretter bygger han en koselig snøhule, en snølykt, og lager en fin snøengel. Etter en fartsfylt aketur i bakken går turen videre inn i skogen. Her fungerer Bamse som en nysgjerrig veiviser for barna, og oppdager spor etter både hare, rev, jerv og en stor elg. Han passerer en nedsnødd maurtue der maurene sover søtt, og konstaterer at siden andre bjørner ligger i vinterhi, er det bare hans egne bjørnespor å se. Dagen avrundes på perfekt vis med vafler og varm saft i snøhulen mens mørket faller på.

"Bamses vinterdag" preges av et herlig og fargerikt bildespråk som umiddelbart fanger blikket til de minste. Ved å smelte sammen ekte bilder med lune tegninger, får boken et særpreg som skaper en fin ekthetsfølelse. Det gjør det lett for barna å drømme seg bort og føle at de blir med Bamse ut i den virkelige snøen.

Der mange andre barnebøker kan oppleves som hektiske, skildres Bamse med en egen ro, empati og oppfinnsomhet. Han er energisk og full av gode idéer, men formidlingen har en lun og trygg tone. Historien klarer på en pedagogisk og lettfattelig måte å flette inn kunnskap om naturen og årstidene, samtidig som den tar opp hverdagssituasjoner og følelser som målgruppen på 2–3 år garantert vil kjenne seg igjen i.

Vestheim bruker korte, fengende setninger som treffer målgruppens oppmerksomhet uten å overvelde dem. Selve boken er fysisk lagd for ivrige småbarnslesere. De holdbare sidene og den hendige størrelsen innbyr til at barna selv kan sitte og bla, noe som gir en herlig mestringsfølelse. Denne kombinasjonen av en slitesterk utforming og et nært språk gjør utgivelsen til en ideell samtalestarter om vinteraktiviteter.

"Bamses vinterdag" holder definitivt samme høye kvalitet som de forrige bøkene. Dette er en trygg, lærerik og opplagt høytlesningshit som anbefales på det varmeste til alle barn som vil komme i riktig vinterstemning!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag", "Bamses vårdag" og "Bamses høstdag".

"Døden er bittersøt" av Anne-Marie Schjetlein

Døden er bittersøt
Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Anne-Marie Schjetlein har fengslet svenske lesere med sine spenningsromaner i over ti år. Hun debuterte med "Døden bryr seg ikke", første del i den populære Halmstad-serien, og har siden skrevet ytterligere sju romaner. Hun har etablert seg som en solid forfatter av nervepirrende og realistiske thrillere fra sykehusmiljø.

Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innen helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.

Schjetlein har norske foreldre, men er vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innen kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold – noe som ofte preger historiene hennes.

"Døden er bittersøt" er andre bok i den psykologiske spenningsserien om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. Her flettes grusomme mord og mørke hemmeligheter sammen med hverdagsliv og relasjonsdrama. Boken hevder å være en frittstående fortsettelse av "Døden bryr seg ikke", og selv om krimsaken i seg selv er avsluttende, vil jeg sterkt anbefale å starte med den første boken. Forfatteren refererer nemlig en del til tidligere hendelser, og du får en langt bedre leseopplevelse hvis du kjenner forhistorien og relasjonene fra start.

I denne boken møter vi en preget Andreas. Kona Katrin har vært død i ett år, og det har vært et tøft år for ham og de to små sønnene, Alex og Fabian. Ekteskapet var aldri enkelt, og nærhet var ikke det som best beskrev samlivet deres. Nå prøver han å få hverdagen i luksusvillaen i Tylösand (en knapp mil utenfor Halmstad) til å gå rundt med barnehagehenting og en hektisk jobb som kirurg, godt hjulpet av naboen Stina.

Men idyllen slår sprekker. Halmstad er plaget av rykter om pedofili, og som kirurg får Andreas flere skadde gutter inn til behandling på sykehuset. Uroen hans vokser og er i ferd med å ødelegge ham helt. Han frykter for sine egne sønner, samtidig som en annen trussel gnager i ham: Petra. Hun er søsteren til hans avdøde kone, og bærer på mørke hemmeligheter som bare Andreas vet om. Han har ikke turt å gå til politiet, fordi Petra har truet med at det vil gå hardt utover sønnene hans dersom han sladrer om det hun har gjort.

"Døden er bittersøt" er bygget utrolig godt opp. Karakterene har dybde og fremstår som lys levende. Forfatterens teft for psykologiske skildringer og portretter fornekter seg altså ikke.

Andreas er kanskje ikke den typiske, sterke krimhelten; han fremstår til tider som en litt svak person som har lett for å la seg kontrollere og manipulere av andre. Men nettopp dette gjør ham menneskelig og realistisk. I denne boken tvinges han endelig til å våkne litt, ta grep og ta ansvar.

Det er et sterkt, forferdelig og modig tema Schjetlein berører denne gangen. Det å lese om overgrep mot barn er tøft, og i enkelte kapitler får vi oppleve tankegangen til overgriperen selv. Det gjør historien både gripende og barsk, og sensitive lesere bør kanskje være forberedt på at dette er sterk kost.

Det at handlingen utspiller seg i et sykehusmiljø gir boken en ekstra nerve, og det merkes godt at forfatteren har bakgrunn som sykepleier. Detaljene sitter, og hverdagen på akuttmottaket føles helt autentisk. Hvis du er litt lei av tradisjonelle krimbøker der alt kretser rundt en sliten politietterforsker, er denne sykehusnisjen et herlig og forfriskende avbrekk.

Med sine korte kapitler og en konstant, murrende spenning som kommer fra flere kanter samtidig, er boken ekstremt lettlest og umulig å legge fra seg. Sidene blar seg nesten selv. Anne-Marie Schjetlein skriver med et skarpt øye for detaljer i et flytende og underholdende språk. Det er ingen løse tråder, og historien vil garantert ryste deg underveis. 

"Døden er bittersøt" er en solid og spennende psykologisk thriller som gir meg skikkelig lyst til å lese flere bøker i Halmstad-serien.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" av Hege Vestheim

Bamses vårdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

Bamses høstdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er en del av Bamsebøkene-serien.

Gode høytlesningsbøker for de aller minste vokser ikke på trær, men med bokserien om Bamse har forfatter Hege Vestheim truffet blink. Dette er hjertevarme, sjarmerende og helt særegne bøker som inviterer to- og treåringer med ut i skog og mark for å utforske naturens små og store mirakler.

Gjennom historiene om Bamse flettes lek og lærdom sammen på en forbilledlig måte. Bøkene både underholder og informerer, og de fungerer som en herlig inspirasjonskilde til egne turer og kreative prosjekter for hele familien.

I "Bamses vårdag" våkner Bamse til en lyd som minner om regn, men som viser seg å være den herlige sildringen fra snøen som smelter. Våren har kommet! Bamse suser ut i skogen, der vinteren er i ferd med å slippe taket. På sin vei legger han merke til hvordan maurene har våknet til liv i tua, og han lærer raskt at det er klokt å holde litt avstand så man ikke blir bitt.

Videre oppdager han smeltevannet som fosser i bekken, de lysende gule hestehovene i søla, og en hel eng av hvitveis som blir til en vakker bukett. Selv om skogen fortsatt er litt naken og trærne bare har knopper, blomstrer seljen til stor glede for sultne humledronninger. Bamse finner også friske nesleskudd, henger opp en romslig fuglekasse til en fremtidig fuglefamilie, og runder av dagen hjemme på kjøkkenet. Der tryller han frem en supergod og næringsrik neslesmoothie med banan, honning og yoghurt. Våren er sannelig en herlig tid!

Når kalenderen viser høst, tar Bamse oss med ut på en ny skogstur i "Bamses høstdag". Kornåkeren er ferdig tresket, noe som betyr at han kan ta en etterlengtet snarvei over halmstubbene. Høstlufta er kjølig, og på vanndammene har det lagt seg en tynn, fristende hinne av is. Bamse tråkker forsiktig, og fryder seg over den deilige, knasende lyden når isen brister under potene.

I skogen har blomstene visnet og sluppet frøene sine, men Bamse synes de er fine likevel. Løvtrærne har kledd seg i gult, oransje og rødt, og bakken er dekket av fargerike blader som er perfekte å base i. Kontrasten er stor til de eviggrønne grantrærne, mosen og tyttebærlyngen. Ved maurtua er det nå helt stille. Mauren har nemlig lagt seg for vinteren. Bamse fantaserer om musefamilien under stubben som samler vinterlager, studerer fersk elgmøkk, og plukker både frostknepne tranebær og robuste traktkantareller. Etter en pust i bakken med dampende varm saft på en stein, reiser han hjem og raker løv i hagen. Den store haugen lar han ligge, slik at små, husløse dyr kan finne et lunt gjemmested for vinteren.

Det som gjør Bamsebøkene-serien til noe helt for seg selv, er det unike visuelle uttrykket. Ved å smelte sammen fotografier fra ekte natur med varme, tegnede illustrasjoner, skapes et levende univers der Bamse fremstår som en helt reell figur for barna. Bildene og teksten drar i nøyaktig samme retning, noe som gjør det veldig lett for de minste å følge handlingen.

Vestheim skriver i et imøtekommende, nært og lettfattelig språk som treffer målgruppen på en prikk. Setningene er korte, avsnittene er oversiktlige, og formidlingen av naturkunnskap skjer helt uten pekefinger. I stedet smitter Bamses nysgjerrighet over på leseren.

Bøkenes utforming er skreddersydd for små hender. Det kvadratiske, solide formatet med slitesterke sider som tåler barnehender, gjør at barna fint kan bla og utforske bøkene på egen hånd uten at de blir ødelagt. Dette innbyr til aktiv bruk og gjentatte lesestunder.

"Bamses vårdag" og "Bamses høstdag" er to bunnsolide, trygge og pedagogiske perler av noen barnebøker. De fungerer utmerket som samtalestartere i sofakroken eller på sengekanten, og de gir massevis av motivasjon til å kle på seg og komme seg ut. Bøkene anbefales på det varmeste til både barnehager og barnefamilier med nysgjerrige småtasser fra rundt 2 år og oppover. Ta med barna, kos dere med bøkene, og kom dere ut i skogen!

Du kan også lese min anmeldelse av "Bamses sommerdag".

"Jernblomst" av Frida Skybäck

Jernblomst
Frida Skybäck
Krim
384 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Frida Skybäck har solgt over 1 million bøker i hele verden, og blitt nominert til flere priser. Hun bor i Skåne med mann og to barn. "Jernblomst" er andre frittstående bok i serien om Fredrika Storm.

Det kan være skremmende å vende tilbake til fortiden. Skjeletter velter ut av skapene, og det som var glemt kommer frem i lyset. For meg ble møtet med Frida Skybäcks krimroman "Jernblomst" en rystende reise til utkanten av Lund, der fortidens synder bokstavelig talt ligger gjemt i veggene.

Historien sparkes i gang på en nedlagt psykiatrisk institusjon, i en eldre murbygning som tilhørte Sankt Lars sykehus. Den ligger nå halvt skjult av viltvoksende vegetasjon. Avdelingen ble lagt ned på begynnelsen av nittitallet, og har siden stått tom. På det meste huset den 1600 pasienter.

Skybäck er utrolig dyktig på å sette stemningen, og som leser kjente jeg nesten lukten av forfall på kroppen når hun beskriver de gule sykehusveggene med den fargerike grafittien, spindelvevet i hjørnene og det skitne gulvet. Det er hit to tenåringer på tur drar for å finne et usjenert sted for litt romantikk, men i stedet gjør de et oppsiktsvekkende funn inne på det nå nedlagte sykehuset. Bak noen ødelagte gipsplater ligger det noe klemt fast mellom stenderne: Et lik, pakket inn i plast og gjemt i veggen.

Dette makabre funnet blir starten på en intens etterforskning av en gammel gåte. To pasienter forsvant høsten 1987, og det vakte mye oppstyr den gangen. Men ikke alle tror at de rømte. En av pasientene, Marie-Louise Sparre, var bare sytten år, og familien hennes var sikker på at hun var blitt utsatt for en forbrytelse. Den gangen hevdet personalet at de hadde rømt, men det var tilsynelatende ingen spor etter dem. De bare forsvant i løse luften.

Saken ble raskt farget av dype klasseskiller. Sparre-familien var overbevist om at hun var blitt bortført av den andre pasienten som forsvant, Tommy Svensson. Han var i tyveårene. Siden de var rike og hadde mange kontakter, brukte de mediene aktivt. Søsteren Greta utga til og med boken "Marie-Louise-saken", og i offentlighetens lys ble fattige Tommy forhåndsdømt. Men politietterforskningen pågikk i årevis, uten at den førte fram til noe, før saken ble henlagt.

Nå må politietterforskerne Fredrika Storm og Henry Calment rydde opp i fortidens rot. Men det blir en kronglete vei å gå, for etterforskningen avdekker raskt at sykehusområdet skjuler langt mørkere hemmeligheter enn noen kunne forutse.

Persongalleriet er levende skildret, og Skybäck skaper noen utmerkede karakterbeskrivelser som gir god innsikt i karakterenes tanker og handlinger. Jeg falt pladask for dynamikken mellom etterforskerne. De er som natt og dag: Fredrika er utålmodig, kjapp og velger ofte utradisjonelle løsninger for å få resultater. Henry fungerer som den perfekte motsatsen – en elegant, rolig og kunnskapsrik type som balanserer henne perfekt. Romanen bruker mye plass på å bygge dem opp som ekte mennesker, og vi får også et dypere innblikk i Fredrikas private jakt på sannheten om sin egen mor.

Noe av det som traff meg aller mest, er bokens historiske bakteppe. Skybäck tar oss med inn i de mørkeste krokene av svensk psykiatrihistorie, med skremmende metoder som elektrosjokk, lobotomi og tvang. Det er rystende å lese om hvordan samfunnet før i tiden behandlet sårbare, utstøtte mennesker og barn som ikke passet inn i flokken. Det er umulig å ikke bli både sint og trist av å tenke på at deler av dette er hentet fra vår virkelige historie, selv om det heldigvis viser hvor langt vi har kommet i dag. En av bokens største styrker er nettopp hvor respektfullt forfatteren skildrer disse skjebnene.

Forfatteren har gjort et genialt grep ved å holde etterforskningen til nåtid. Jeg satte utrolig stor pris på at jeg slapp slitsomme hopp frem og tilbake i tid. I stedet fikk jeg avdekke mysteriet bit for bit sammen med politiet gjennom samtaler med gamle vitner og pårørende. Det gir en herlig flyt. 

Historien er svært god og har et bra driv, noe som tidvis gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Miljø- og stedsbeskrivelsene er gode, og naturen som spiser opp de gamle sykehusveggene gir en fantastisk, krypende stemning.

Plottet er smart og spenningsfaktoren er høy, selv om man som leser må svelge en og annen logisk kamel. Etterforskningen går litt trått i midtpartiet fordi ingen vil snakke, men mot slutten drar det seg skikkelig til. Det hele rundes av med en skikkelig cliffhanger som gjør at jeg garantert må kaste meg over neste bok i serien.

"Jernblomst" er en velskrevet, gripende og samfunnsaktuell krim som jeg anbefaler på det varmeste!

"Ugress" av Thomas Enger

Ugress
Thomas Enger
Krim
474 sider
Cappelen Damm
2026

Thomas Enger (f. 1973) er utdannet journalist og jobbet i en årrekke i Nettavisen. I 2010 brakdebuterte han med "Skinndød", den første, frittstående boken i serien om krimjournalist Henning Juul. Bøkene har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse og er oversatt til 35 språk. "Ugress" er den sjette krimromanen om Henning Juul.

Thomas Enger har også skrevet flere bestselgende krimbøker med forfattere som Jørn Lier Horst og Johanna Gustawsson, og han står bak fire ungdomsromaner – der to av dem har vunnet den ettertraktede Uprisen. I 2023 startet Enger sin egen krimfestival på Jessheim. Ved siden av forfatterskapet komponerer han musikk. Han bor i Oslo.

I sin nyeste krimroman "Ugress" tar Thomas Enger oss med inn på en rystende reise der urett, savn og personlige tragedier tvinger karakterene ut i det dypeste mørket.

Handlingen starter med en uoppklart tragedie fra noen måneder tilbake. Da den 19 år gamle Sunniva Vinje ble funnet druknet under isen nedenfor familiens hytte i februar, konkluderte politiet raskt med at det var en ulykke. Sunnivas mor, Ada Vinje, nektet imidlertid å slå seg til ro med dette. Drevet av bunnløs sorg og en voksende bitterhet startet hun sin egen etterforskning. Her rettet hun mistankene mot mediemogulen Martin Raa, som hadde vært på nabohytta den aktuelle helgen. 

Adas jakt på sannheten satte i gang en livsfarlig dominoeffekt. Snart forsvant Martin Raa sporløst, og hans forretningspartner Gabriel Hellevik tok sitt eget liv. Da Aftenposten-journalist Nora Klemetsen mottok et anonymt tips som anklaget Raa for drap, begynte hun å grave i saken. Men det ble raskt farlig; etter å ha kommet i kontakt med noen som visste hva som skjedde med Sunniva, ble Nora funnet i leiligheten sin etter en mystisk overdose av det beroligende middelet Somnirel. Politiet antok at det var et selvmordsforsøk, men sannheten er langt mer illevarslende.

Dette dramaet tvinger seriens kjære hovedperson på banen. Den tidligere journalisten Henning Juul bor nå i København. Der driver han podkasten Musikalske Mirakler, som tar for seg verdens små og store musikalske underverker. I tillegg jobber han som sykkelbud for Lones blomster. Én dag blir han kontaktet per telefon av sin venn og tidligere samarbeidspartner i politiet, Bjarne Brogeland. Bjarne forteller at Hennings ekskone, Nora Klemetsen – som han deler sorgen over deres felles, avdøde sønn med – er innlagt på sykehus. Hun ligger i kunstig koma etter et tilsynelatende selvmordsforsøk. Beskjeden tvinger Henning til å vende hjem til Oslo umiddelbart. Overbevist om at hans livs store kjærlighet aldri ville ha forsøkt å ta sitt eget liv, starter Henning sin egen, private etterforskning.

Thomas Enger tar leseren med inn i sitt solide krimunivers med en sikker handling og levende beskrivelser. Enger skriver som alltid godt, og spenningskurven er høy. Selv om flere historier er flettet sammen, synes jeg ikke at det går på bekostning av overskueligheten. Romanen er strukturert rundt rystende hendelser i februar, som gradvis innhenter nåtiden når vi skriver november. Fortellingen veksler elegant mellom de ulike månedene og belyser saken fra flere perspektiver, der blant annet et hemmelig digitalt nettverk for voldsutsatte kvinner spiller en nøkkelrolle. Denne dynamiske fortellerstrukturen bidrar til å holde intensiteten oppe gjennom hele boken.

Det er tydelig at Enger skriver med stor kjærlighet til karakterene sine, og kanskje er det nettopp derfor de alle fremstår solide, tilstedeværende og interessante. Samtidig har de psykologiske portrettene nå fått mer dybde, og Juuls tvil og demoner river og vrir hardt og realistisk. Det emosjonelle planet i boken treffer sterkt, og historien formidler en sår og mørk stemning fylt med bunnløs sårhet og melankoli.

Et av bokens anliggender er hvordan tap og bitterhet fungerer som katalysatorer som kan drive ellers ressurssterke eller "normale" mennesker til å krysse grenser de aldri trodde de ville nærme seg. Gjennom karakterer som Ada Vinje viser Enger oss på en ubehagelig, men realistisk måte hvordan rettmessig sorg og urett kan viske ut moralske kompass, inntil målet helliger alle midler.

"Ugress" er både velskrevet og spennende, men det er en del detaljer om mange av karakterene som gjør at leseren må holde tungen rett i munnen. Enger er dyktig til å skape en urolig og illevarslende atmosfære, delvis fordi han vet å overlate mye til leserens egen fantasi. Men han er også grundig i å introdusere og portrettere de mange menneskene som er inkludert i boken, og dette tøyer historien litt for langt. Nesten 474 sider er mye, spesielt når noen av sidehistoriene føles en smule unødvendige.

Dette bør imidlertid ikke avskrekke krimfans fra å kaste seg over boken. Det intrikate puslespillet løses til slutt på en imponerende måte, og avsløringen byr på en uforutsigbar og intens finale. 

Thomas Enger er tilbake i toppform. Selv om dette ryktes å være siste bok i serien, er det lov å håpe at han ombestemmer seg og gir oss flere bøker om Henning Juul. Jeg har registrert at enkelte aviser ikke har vært like begeistret for boken, noe jeg har vanskelig for å forstå. For en forfatter skriver vel tross alt ikke for profesjonelle kritikere, men for leserne sine. Her blir du nemlig ikke bare svært godt underholdt, du får også med deg stoff til refleksjon og ettertanke. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å anbefale boken videre!

"Døden bryr seg ikke" av Anne-Marie Schjetlein

Døden bryr seg ikke
Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Øyvind Lysebo Ekelund
Cappelen Damm
2026

Anne-Marie Schjetlein har fengslet svenske lesere med sine spenningsromaner i over ti år. Hun debuterte med "Døden bryr seg ikke", første del i den populære Halmstad-serien, og har siden skrevet ytterligere sju romaner. Hun har etablert seg som en solid forfatter av nervepirrende og realistiske thrillere fra sykehusmiljø.

Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innenfor helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.

Schjetlein har norske foreldre, men har vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innenfor kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold - noe som ofte preger historiene hennes.

"Døden bryr seg ikke" er første bind i en serie på seks bøker om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. En psykologisk spenningsserie som er både realistisk og uhyggelig.

For meg fungerer "Døden bryr seg ikke" vel så mye som en psykologisk relasjonsroman som en tradisjonell krim. Du kan bare glemme den klassiske etterforskeren som bærer historien fremover; her er politiet tonet helt ned. Spenningen ligger i stedet i menneskene og de mørke skyggene fra fortiden, noe som grep meg fra første stund.

Handlingen kretser rundt kirurgen Andreas Nylund ved Halmstad sykehus. En kveld tar livet hans en brutal vending når en kvinne bringes inn med ambulansen etter en alvorlig påkjørsel i sentrum. Skadene i buken er store, og hun blør kraftig. Men idet Andreas skal operere og ser de røde krøllene falle over kanten på båren, stopper hjertet hans fullstendig. Pasienten er nemlig Therese (Tess) – operasjonssykepleieren som også er hans hemmelige elskerinne og livs store kjærlighet.

Fra dette øyeblikket revner den polerte fasaden i Andreas’ tilsynelatende perfekte liv i Tylösand (cirka syv kilometer vest for Halmstad). Der bor han i en stor, flott villa med kona Katrin og sønnene Alex og Fabian, men plutselig er ingenting som før.

Schjetlein er selv utdannet sykepleier, og det merkes – hun bruker sykehusmiljøet på en helt flott måte. Jeg fanget raskt opp karakterenes fascinasjon for arbeidet, og hun skildrer sykehuset som et eget samfunn i miniatyr, med alt fra kirke til frisør. De lange korridorene og mørke kulvertene blir en perfekt, uhyggelig ramme for ensomhet, sjalusi og brå død.

Gjennom korte, fengende kapitler og smarte tilbakeblikk skiftet sympatien min stadig mellom karakterene. Vi får et rått bilde av et ekteskap som skranter, en utro ektemann som har funnet ny kjærlighet, og en kone som desperat prøver å holde på fasaden. Andreas er på ingen måte feilfri; han er suksessrik, men egentlig en ganske viljeløs mann som ikke liker å ta avgjørelser og lar kvinnene ta valgene for seg. Parallelt flettes det inn hjerteskjærende glimt fra oppveksten til en liten, sviktet jente. Vi skjønner raskt at hun er nøkkelen til mysteriet, men Schjetlein er utrolig flink til å skjule hvem av kvinnene rundt Andreas hun har vokst opp til å bli. Det holdt meg spent gjennom hele boken!

Selv om boken bærer litt preg av å være en debut, er den likevel svært godt skrevet. Karakterene oppleves både levende og mangefasetterte. At forfatteren lar karakterene definere og observere hverandre fra ulike perspektiver, gir historien en ekstra dimensjon. Jeg synes også det er forfriskende at boken ikke er fordømmende, men lar en utro ektemann også få lov til å være en kjærlig far.

Hvis jeg må pirke på noe, synes jeg at boken mister litt fart og sporer noe av mot slutten. Den siste delen føles både litt forhastet og overdrevet, og historien etterlater en del ubesvarte spørsmål. Likevel satt jeg igjen med en snikende følelse av at noe ikke stemmer psykologisk sett med karakterene, og slutten er akkurat passe åpen til at jeg ble nysgjerrig på fortsettelsen i serien.

Alt i alt er "Døden bryr seg ikke" en absolutt leseverdig og annerledes krimroman, og en sterk debut. Den utgir seg ikke for å være noe dypere enn den er: en skikkelig god, spennende og underholdende bok som jeg kan anbefale videre.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" av Andy Griffiths og Terry Denton

Gutta i trehuset med 52 etasjer
Praktutgave i farger
Andy Griffiths
Illustrert av Terry Denton
Barnebok, 6-12 år
336 sider
Oversatt av Hege Mehren
Fontini forlag
2026

Andy Griffiths (f. 1961) er Australias mest populære barnebokforfatter. Han har skrevet over 50 bøker. I løpet av de siste 15 årene har Andys bøker vært på New York Times bestselgerliste, vunnet over 50 priser, vist som tegnefilm på TV, satt opp som teater - bl.a. på Sydney Opera House - og solgt over fem millioner eksemplarer over hele verden.

Andy Griffiths samarbeider tett med illustratør Terry Denton og de har laget mange populære serier sammen. Serien om gutta i trehuset ble raskt en favoritt blant leserne, og vant i tillegg den australske bokhandlerprisen i 2012. De to har siden vunnet bokhandlerprisen i Australia ti ganger, og blitt tildelt prisen Children’s Choice Award hele 80 (!) ganger.

Andy Griffiths jobber også med leselyst hos barn som ikke leser så mye. Han er ambassadør for The Indigenous Literacy Foundation som hjelper barn på barnehjem og i fosterfamilier.

Forfatteren og illustratøren har samme navn som hovedpersonene i bøkene, og har gitt ut flere bøker om Andy og Terry sammen i Gutta i trehuset-serien.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" ble første gang utgitt på norsk i 2015. 

(Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer)

Nå har den blitt nyutgitt i praktutgave i farger av Fontini forlag.

Dette er den fjerde boken i Gutta i trehuset-serien om Andy og Terry, som bor i verdens kuleste trehus.

Andy og Terry bor i et tre. Og når jeg sier "tre", mener jeg egentlig en trehytte, og med "trehytte", mener jeg ikke bare en hvilken som helst hytte i et tre, men et 52-etasjes trehus! Det var 39 etasjer før, men nå har de bygd på med 13 etasjer til.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" leverer nok en gang en ellevill reise inn i Andy og Terrys grenseløse fantasi. Trehuset har vokst seg enda større, fylt med de mest usannsynlige og morsomme rom man kan tenke seg. Akkurat når man tror de ikke kan toppe seg selv, finner de på noe enda mer absurd og gøyalt. Denne gangen blir historien drevet fremover av et mysterium som tvinger våre to venner ut på et uventet oppdrag, og det blir en skikkelig spennende jakt.

Boken er en perfekt blanding av humor, spenning og ren glede. Andy Griffiths' fortellerstil er lett og fengende, full av kvikke replikker og situasjonskomikk som garantert vil få deg til å le høyt. Terry Dentons illustrasjoner er, som alltid, en stor del av sjarmen. De fanger perfekt den kaotiske og fantastiske verdenen gutta lever i, og gjør historien enda mer levende og underholdende. Det er nesten umulig å ikke smile når man blar gjennom sidene.

Dette er en bok som beviser at fantasien ikke har noen grenser. Den er full av kreative påfunn og uforglemmelige karakterer som holder på leserens oppmerksomhet fra første til siste side. Enten du er en langvarig fan av trehuset eller ny i serien, vil denne boken garantert gi deg en herlig leseopplevelse.

Nå har altså trehuset strukket seg over hele 52 etasjer, og gutta har heldigvis skaffet seg toppmoderne detektivutstyr. Det viser seg nemlig å komme svært godt med. Forleggeren deres, Gerhard Grevenset, har nemlig blitt kidnappet og forsvunnet sporløst midt under bokskrivingen. Dermed må Andy og Terry rykke ut som etterforskere i et hus som nå blant annet er møblert med en kjempehårføner som er så kraftig at den faktisk blåser håret av hodet på deg, en lag-din-egen-pizza-sjappe og en livsfarlig platting hvor man kan sjonglere motorsager. I tillegg rommer de nye etasjene et døgnåpent dukketeater, en rakettdrevet gulrotkanon, en bølgemaskin og et eget treningssenter for ninjasnegler (som for øvrig var Terrys idé).

Dette er en utpreget morsom og underholdende bok som, i likhet med de forrige i serien, har en tullete og særegen tilnærming til historien, der handlingen er full av tempo og fart. Et hovedelement i boken er de visuelle skildringene. Det er derfor ekstra viktig at illustrasjonene blir en aktiv del av historien dersom boken skal leses høyt.

Med denne oppgraderte praktutgaven vekkes universet til live på en helt ny måte, der de spreke fargene løfter leseglede og lekelyst til et nytt nivå. Boken stråler i sin nye drakt, og de fargesprakende sidene gjør den til en perfekt gave som garantert vil fenge både trofaste tilhengere og nysgjerrige nykommere. Dette er rett og slett en visuell fest som inviterer leseren inn i en verden der det aldri er kjedelig, og som minner oss på hvor magisk og morsomt det er å gå seg vill i en god historie.

For alle barn (og voksne) som trenger et avbrekk i hverdagen og elsker å drømme seg bort med en god latter, er "Gutta i trehuset med 52 etasjer" en innertier som anbefales på det varmeste.

"Tusen ønsker" av Cathrine L. Wilhelmsen

Tusen ønsker
Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrert av Petter Winther
Barnebok, 3-6 år
32 sider
Dreamscape AS
2024

I "Tusen ønsker" møter vi en sårbar, men hjertevarm fortelling om det å skille seg ut og føle seg avvist. Gjennom historien om den lille løvetannen Lucy, utforsker boken et tema mange barn kan kjenne på: opplevelsen av å ikke bli valgt, og følelsen av å være annerledes. Med stor varme og nydelige illustrasjoner minner historien oss på at det er viktigere å være dypt elsket av noen få, enn å bli likt av absolutt alle.

For hva gjør du når ingen vil ha deg? Det lille frøet Lucy har ligget trygt i jorden gjennom vinteren og gledet seg til å se den store verden. Men naturen har sine egne usynlige regler. For oss mennesker er en plante nemlig ikke bare en plante. Hvis en blomst dukker opp på "feil" sted – som i en velstelt plen eller et blomsterbed – gir vi den merkelappen ugress. For et barn, eller en liten løvetann, er denne avvisningen uforståelig. Hvorfor er noen vekster ønsket, mens andre blir luket bort?

Historien starter dypt under jorden, i et lunt og varmt rom der bittesmå frø sover og venter på våren. Her bor Lucy, og dronninghumlens trofaste hjelpere passer godt på henne. Hun drømmer om dagen da hun skal strekke seg mot lyset, og lurer spent på hvordan hatten hennes vil se ut.

Da solstrålene endelig bryter igjennom, forvandles Lucy til en lang, grønn stilk i en vakker blomstereng. Rundt henne spirer fargerike venner, som en bestevenn med en hatt så blå som himmelen. Men idyllen sprekker når en stor menneskehånd begynner å plukke blomstene én etter én. Lucy vil også bli valgt, men i stedet hører hun en stemme si: «Ikke plukk den, lille venn, det er ugress.»

Lucy vet ikke hva ordet ugress betyr, men hun føler smerten ved å bli stående igjen alene. Selv om hatten hennes lyser om kapp med solen, blir hun avvist dag etter dag. Ensomheten tynger, og hun savner bestevennen sin å svaie i vinden med. Vendepunktet kommer når humlene minner henne på at hennes tid vil komme. 

Og en morgen blir hun løftet høyt opp. En liten jente blåser på hatten hennes, og en stemme sier: «Ønsk deg noe.» I det tusen hvite, små stjerner flyr av gårde med vinden, blir ugresset forvandlet til noe magisk. Noen ser en løvetann som et problem, men andre ser den som tusen ønsker.

"Tusen ønsker" er en helt nydelig og rørende historie om ensomhet og den helbredende kraften som ligger i å bli sett. Boken er perfekt tilpasset barn i alderen 3 til 6 år, og er nå i sin andre utgave etter førsteutgivelsen i 2019 – og hurra for det, for den har så mye på hjertet. Den åpner opp for alvorlige og vanskelige temaer på en veldig fin måte, og gir rom for å utforske de såre følelsene som kan oppstå når man føler seg utenfor.

Det jeg liker aller best med boken, er det subtile, men sterke budskapet om mangfold. Forfatteren lykkes med å vise at ulikheter er en styrke, og at alle livsformer på jorden er vevd sammen i en felles livskjede. Sammen med barnet kan man bruke historien til å reflektere over hva som skjer hvis et ledd i denne kjeden forsvinner.

Petter Winthers fortryllende og fargerike illustrasjoner, malt i enkle og myke akvareller, drar leseren rett inn i Lucys verden fra første sekund. 

"Tusen ønsker" er en noe underfundig bok som egner seg utmerket til en stille stund, hvor det er tid til god samtale og refleksjon mellom voksen og barn. En magisk høytlesningsbok som jeg absolutt vil anbefale!

"Bamses sommerdag" av Hege Vestheim

Bamses sommerdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

"Bamses sommerdag" er en del av Bamsebøkene-serien.

Leter du etter den perfekte boken å bla i sammen med de minste barna? I så fall er Hege Vestheims tredje bok i denne serien et utmerket valg. 

I "Bamses sommerdag" blir smårollingene invitert med ut i den friske, norske naturen for å oppleve hverdagsmagi i øyehøyde. Dette er en hjertevarm og lærerik utgivelse som raskt kan bli en ny favoritt i bokhyllen hjemme.

Historien starter tidlig en morgen i det fine været, hvor den matglade og turglade bjørnen Bamse våkner og gjør seg klar for dagen. Etter en god frokost går turen først til lekeplassen, der Bamse koser seg med både å huske på dumpa og skli på sklia. Men det er ute i den frie naturen at eventyret for alvor begynner. Bamse utforsker en blomstereng og plukker en nydelig bukett, før han dumper over søte, gode markjordbær som han koser seg med. Ferden går videre inn i skogen, hvor han studerer en travel maurtue og lurer på om det er ekorn i nærheten når han finner oppspiste kongler under et grantre. Etter en velfortjent pust i bakken på en stein ved bekken, fortsetter den flinke bjørnen sankingen: Han finner mosen full av gule kantareller, og plukker en hel bøtte med blåbær. Vel hjemme etter en lang dag, lager Bamse middag – kanskje blir det soppsuppe og blåbærpai til dessert? Først når tennene er pusset og han ligger trygt under dynen, reflekterer den slitne, men fornøyde bjørnen over at sommeren er en fantastisk tid, men at det kanskje hadde blitt litt vel slitsomt om det var sommer hele året.

Bamse er en godhjertet sjel og et hyggelig bekjentskap.

Det som virkelig får "Bamses sommerdag" til å skille seg ut i mengden av barnebøker, er den visuelle stilen. Boken er gjennomillustrert med en unik kombinasjon av ekte fotografier og sjarmerende tegninger. Dette grepet gjør historien levende på en helt spesiell måte, og gjør at barna føler de blir tatt med inn i et ekte univers hvor Bamse oppleves som helt reell.

Hege Vestheim skriver i et enkelt, lettlest og engasjerende språk som harmonerer perfekt med de fargerike bildene. Historien er fortalt i en varm og lun tone. Teksten er tilpasset slik at selv de aller yngste barna forstår hva som skjer, og historien formidler kunnskap om naturen på en pedagogisk og lettfattelig måte.

Også det fysiske formatet er skreddersydd for målgruppen. Boken har en hendig, kvadratisk form og er utstyrt med solide, nokså tykke sider. Dette gjør at små barnehender enkelt kan bla om sidene på egen hånd uten at boken blir ødelagt, noe som inviterer til aktiv utforskning.

Jeg synes at "Bamses sommerdag" er en utrolig fin bok. Gjennom en enkel, men innholdsrik historie har Hege Vestheim skapt en gjenkjennelig, trygg og lærerik hverdagstur for de minste. Boken er dessuten en estetisk nytelse, og en perfekt samtalestarter om hva man selv kan finne på en varm sommerdag. Les boken sammen med barn fra ca. 2 år. Anbefales varmt!

"Medskyldig" av Steve Cavanagh

Medskyldig
Steve Cavanagh
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Rune Larsstuvold
Cappelen Damm
2026

Steve Cavanagh er den internasjonalt prisvinnende og kritikerroste forfatteren av Eddie Flynn-bøkene. "Fifty-fifty" er blant annet en Sunday Times bestselger og The Number One Ebook bestseller. "Løgneren" vant CWA Gold Dagger Award 2018. "Forsvareren", ble nominert til Ian Fleming Steel Dagger Award for Thriller of the year, og "Tilståelsen" vant Prix Polar Award for Best International Novel. "Tretten" ble vinner av Årets krimbok Theakston 2019. Rettigheter er solgt til over 20 land. "Medskyldig" er syvende bok i serien. Alle bøkene kan leses uavhengig av hverandre.

Steve Cavanagh er kjent verden over for sine skarpe juridiske dramaer og komplekse karakterer i Eddie Flynn-bøkene. 

Dette er mitt aller første møte med forfatteren Steve Cavanagh, men jeg kan allerede nå slå fast at det definitivt ikke blir det siste. Jeg leser mye krim, men pleier faktisk å styre litt unna bøker som primært foregår i en rettssal. Ofte synes jeg at rettssaksbasert fiksjon blir litt tørt, og jeg kan slite med å få en ordentlig forbindelse til karakterene. Med "Medskyldig" var det derimot helt annerledes. Språket var flytende, historien fengslet meg umiddelbart, og tempoet raste av gårde. Det var en skikkelig pageturner som var nesten umulig å legge fra seg.

Selv om rettssalen står i sentrum, skjer det voldsomme ting på utsiden underveis. Spenningen er med andre ord skyhøy på begge arenaer. Det merkes at Cavanagh har juridiske kunnskaper. Handlingen fremstår som usedvanlig smart, utspekulert og forfriskende, og den kaster oss rett inn i dramatikken fra første kapittel. 

FBI har lenge stått maktesløse overfor en grusom og utspekulert seriemorder. Avisene kalte ham først «Coney Island-morderen», men selv har han tatt navnet «Sandmannen». Etter 14 bestialske drap er han fortsatt på fri fot. Hans rystende signatur er å fjerne ofrenes øyne som trofeer, for så å fylle munnene og de tomme øyehulene med sand – en detalj som ga meg ordentlige frysninger.

Når politiet endelig klarer å identifisere ham som den styrtrike New York-hedgefondforvalteren Daniel Miller, slipper han unna klørne deres i aller siste sekund. Myndighetene står tomhendte tilbake, og i ren frustrasjon går de etter det nest beste, nemlig kona hans, Carrie Miller. Hun blir arrestert og tiltalt for medvirkning til seks av drapene. I offentligheten blir hun raskt stemplet som «den ondeste kvinnen i Amerika». Tankegangen er enkel: En kone må da ha visst hva ektemannen holdt på med?

Det er her vi blir kjent med Eddie Flynn – en ressurssterk, utspekulert og briljant forsvarsadvokat. Han har en ufravikelig regel: Han representerer ikke de skyldige. Han må være fullstendig overbevist om at du er uskyldig for å ta saken. Det som gjør Eddie så ekstremt fascinerende, er fortiden hans. Før han ble advokat, levde han nemlig som svindler. Denne bakgrunnen gir ham et helt unikt perspektiv i rettssalen, og han er overhodet ikke redd for å bruke lumske, gamle svindlertriks eller ringe til lyssky bekjente når han trenger hjelp for å forsvare klienten sin.

Carries opprinnelige advokat, Otto Peltier, innser at han mangler erfaring med tunge straffesaker og ber Eddies team om å overta den profilerte saken. Otto mener hun er uskyldig, men innrømmer at hun fattet mistanke på grunn av mannens hyppige fravær og gaver i form av smykker som viste seg å tilhøre ofrene. Eddie opplever et visst press fra Peltier, men godtar å møte Carrie for å ta sitt valg. I avhøret ser han en fortvilet kvinne tynget av skyldfølelse for at hun ikke innså hva ektemannen holdt på med. Eddie blir overbevist om hennes uskyld, selv om han har en snikende følelse av at hun holder tilbake informasjon.

Målet hans blir å presentere Carrie for juryen som nok et offer for ektemannens manipulasjon. Det blir ingen enkel oppgave mot en distriktsadvokat som vil vinne for enhver pris, og situasjonen blir ikke bedre av at Carrie forsvinner like før rettssaken skal starte. Samtidig viser det seg at Sandmannen er villig til å gjøre hva som helst for å «motivere» Eddie og partneren Kate til å sikre konas frihet. Han begynner å drepe vitner og tar et viktig gissel, og truer med å likvidere fangene om ikke Carrie blir frifunnet.

Historien fortelles på godt vis gjennom en håndfull ulike fortellere. Eddie Flynn har naturlig nok flest kapitler, men vi får også høre fra den iskalde morderen, lese Carries private dagbokoppføringer, og følge karakterene i Eddies lojale team. Dette teamet består av den tøffe og fryktløse etterforskeren Bloch, den pensjonerte dommeren og mentoren Harry, advokatpartneren Kate Brooks og den effektive kontorsjefen Denise. De får også selskap av den tidligere FBI-agenten Gabriel Lake. Noen har forsøkt å ta livet av ham, og han drives nå av et intenst hevntørst. Lake mener FBI tar helt feil av seriemordere, og at han er den eneste som kan fange Sandmannen.

Jeg satt bokstavelig talt på kanten av setet gjennom hele boken. Cavanagh er ikke bare dyktig til å skrive om selve rettsdramaet; han er også helt eksepsjonell til å snekre sammen plott som i hvert fall tok meg fullstendig på senga. Jeg leser tross alt mye krim, og underveis var jeg skråsikker på at jeg hadde funnet ut av absolutt alt. Men tro meg – jeg tok grundig feil! Alt jeg trodde ville skje, skjedde ikke. Til slutt måtte jeg bare gi opp å gjette, lene meg tilbake og la meg rive med. 

Det er for øvrig aldri et kjedelig øyeblikk i boken, i tillegg har den et snev av herlig humor midt i alt det mørke.

Rettssaken byr som sagt på sitrende spenning, og overraskelsene de bare fortsetter å hagle inn selv etter at dommeren har klubbet for siste gang. Og de absolutt fascinerende sluttkapitlene satte et perfekt punktum. 

"Medskyldig" byr på en herlig, kronglete og nervepirrende reise som garantert vil treffe alle som elsker en god psykologisk thriller! Anbefales!

"Den svarte boken" av Nicolai Riise

Den svarte boken
Nicolai Riise
Krim/Thriller
262 sider
Calidris forlag
2026

Nicolai Riise er en norsk forfatter og skaperen av Kristensen-serien. Han skriver thrillere med internasjonalt spenn og sterk psykologisk dybde, der lojalitet, tap og moralske valg står sentralt.

Riise har vært gjest på God morgen Norge i forbindelse med sin personlige historie og veien frem til forfatterskapet.

Har du lyst på en bok som drar deg inn fra første side og nekter å slippe taket? Da bør du lese "Den svarte boken" av Nicolai Riise. Dette er den andre boken i serien om Mathis Kristensen, og en direkte oppfølger til "Der skyggene konspirerer".  

Det hele starter dramatisk på et dødsleie i Italia. En eldre mann avslører sitt sanne navn, Pietro Valente, til en prest. Han etterlater seg et hemmelig brev adressert til Harald Falk, admiralen som leder den norske etterretningstjenesten. Valente bar på en enorm hemmelighet fra den kalde krigen – en mystisk, svart bok full av koder, sensitiv informasjon og navn på mulige dobbeltagenter.

Før han dør slipper et navn ut i nettverket, og brått rettes øynene til etterretningstjenester over hele verden mot saken. Boken inneholder sprengstoff som kan velte europeiske regjeringer. Siden saken er ekstremt betent og ikke kan løses gjennom offisielle kanaler, må Falk hente inn de to pensjonerte agentene han stoler aller mest på: Mathis Kristensen og Bree Schneider. De blir kalt tilbake i tjeneste, og oppdraget sender dem rett til Roma. Der havner de raskt i et kynisk kappløp mot både CIA, russisk etterretning og franske spesialenheter. For Mathis blir dessuten jakten dypt personlig, da spor fra fortiden dukker opp.

Det som gjør denne boken så god, er kombinasjonen av et skyhøyt tempo og en troverdig realisme. Forfatteren har tydelig gjort en grundig research, og plottet utspiller seg som et intelligent og fengslende puslespill. Riise tar oss med til en mørk og kynisk spionverden bak kulissene i internasjonal toppolitikk, der ingen spiller med åpne kort, og man aldri vet hvem man faktisk kan stole på.

Selve leseopplevelsen føles nesten som å se en film; handlingen raser av gårde som en varm kniv i smør, samtidig som forfatteren tar seg tid til å skape fine beskrivelser av de ulike stedene. Selv om handlingsforløpet primært følger Kristensen og Schneider, involverer historien også en rekke scener med andre karakterer. Persongalleriet er stort og historien beveger seg over mange lokasjoner, men du mister likevel aldri tråden, og karakterene føles både levende og balanserte. Det som løfter boken et ekstra hakk, er fokuset på det mellommenneskelige. Midt i all action og de storpolitiske konfliktene får vi kjenne på agentenes egne følelser, lojalitet, tap og hva det faktisk koster å beholde ryggraden i en verden helt uten regler.

Selv om jeg ikke har lest "Der skyggene konspirerer", hadde jeg overhodet ingen problemer med å følge handlingen underveis. Jeg må også ærlig innrømme at spionthrillere ikke er en sjanger jeg vanligvis pleier å lese så mye av, men denne boken ga meg en skikkelig positiv overraskelse. 

"Den svarte boken" er en tøff, direkte og herlig kompleks spionthriller som holder spenningen og tempoet oppe helt til siste side. Avslutningen er fascinerende og fylt med lag på lag av hemmeligheter som skrelles bort. Dessuten legges det opp til en spennende fortsettelse her. 

Hvis du elsker hemmeligheter, høyt tempo og bøker hvor du må gjette hva som skjer rundt neste sving, er "Den svarte boken" en velskrevet spenningsroman du absolutt bør få med deg.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton

Haren og jeg
- Historien om et uventet vennskap
Chloe Dalton
Roman
278 sider
Oversatt av Inger Sverreson Holmes, MNFFO
Forlaget Press
2026

NB: Boken utgis i Norge i slutten av august (28.08.2026). Denne anmeldelsen er basert på et forhåndseksemplar.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton skildrer det unike og tillitsfulle båndet som kan oppstå mellom et menneske og et vilt dyr. Historien utforsker tematikk knyttet til frihet, naturens villskap og grenseoppgangen mellom det temmede og det utemmede.

Før koronapandemien og den andre nedstengningen i 2020 levde Chloe Dalton et utpreget urbant liv i London, der hun i over ti år hadde jobbet som politisk rådgiver i parlamentet og utenriksdepartementet. Koronaen sendte henne imidlertid ut av storbyen og ut på den engelske landsbygda, til en ombygd låve i nærheten av barndomshjemmet sitt. Det var her, under en gåtur på en iskald februardag, at det uventede møtet fant sted.

Midt i en kjerrevei, på stripen av gress, fikk hun øye på en ørliten skapning. Aldri før hadde hun sett en så liten hare. Den var ikke lengre enn håndflaten hennes, og hadde en mørkebrun, tykk og rufsete pels. Dalton vurderte alternativene. Hun kunne la hareungen ligge der den lå, i håp om at den ville finne veien til skjulestedet sitt og bli gjenfunnet av moren før et rovdyr oppdaget den eller at den ble overkjørt av en bil. Hun bestemte seg for å avvente, ettersom hun var klar over at menneskelig inngripen kunne gjøre mer skade enn gagn. Men da hun kom tilbake fire timer senere, lå den der, midt i veien, akkurat som hun hadde forlatt den.

Dalton bestemte seg for å ta den med hjem. For å unngå å berøre den med hendene, samlet hun sammen flere håndfuller av det visne gresset langs veien. Hun ringte en lokal naturverner, som tidligere hadde vært skogvokter, for å forklare hva som hadde skjedd, og be om råd. Han avviste raskt hennes opprinnelige tanke om å plassere hareungen ute ved åkeren igjen, og fortalte at selv om den på en eller annen måte kunne gjenforenes med moren, kom hun til å avvise den, siden den nå ville lukte av menneske, enda så forsiktig Dalton hadde vært. Han sa også at han aldri, i alle de årene hadde hørt om noen som hadde klart å ale opp en hareunge, og at hun måtte finne seg i at den sannsynligvis kom til å dø av sult eller sjokk. En hare kunne heller aldri temmes.

Livet til en hare består av en serie mikroskopiske beregninger og justeringer, der hver og en virker ubetydelig, men som samlet sett danner en solid og imponerende overlevelsesstrategi.

Det hun begir seg ut på i den ombygde låven, blir et intenst lynkurs i overlevelse preget av prøving og feiling. Siden det finnes forbløffende lite informasjon om pleie av ville harer – de fleste kilder på internett handler enten om tamkaniner eller om hvordan harer jaktes på – må Dalton improvisere. Det blir en hverdag med pipettefôring av kattungemelk og en etter hvert eksperimentell diett med urter, løvetann og havre. Som leser blir man raskt sjarmert og dypt engasjert i harens små og store påfunn. For meg, som kanskje ikke kan all verden om dyr fra før, var det utrolig fascinerende å følge disse detaljerte observasjonene av hvordan et vilt vesen utvikler seg i et hjemlig miljø.

Mange naturbøker har en tendens til å sette forfatterens indre sår og emosjonelle helbredelse i forgrunnen. De som har skrevet dem, forklarer gjerne hvordan det å knytte kontakt med naturen har bidratt til å lege deres indre uro eller skadene livet har påført dem. Det er ikke formålet med denne boken. Dalton unngår denne fallgruven. Selv om erfaringen forandrer henne, og endrer hennes holdning til bylivet hun forlot, avviser hun ikke den siden av tilværelsen sin. Målet hennes er aldri å bruke haren som egenterapi, men å observere og forstå denne skapningens sanne natur. Hun anerkjenner og respekterer at det er en egen skapning; den er noe "annet", den er et vilt dyr, og nettopp derfor fremmed for oss – noe som gjør at den fortjener desto mer beundring og respekt.

Å oppdra en hare viser seg å være en øvelse i emosjonell selvdisiplin. Dalton motstår fristelsen til å behandle den som et kosete kjæledyr. Hun gir den aldri et navn, og hun klapper den ikke. Dette er en historie om omsorg, vergemål og fellesskap, men aldri om eierskap. Det er en vakker og sjelden form for kjærlighet, hvor selve målet med omsorgen er å forberede seg på en eventuell avreise.

Det som gjør boken så fengslende, både på et emosjonelt og intellektuelt nivå, er hvordan forfatteren fletter det nære forholdet sammen med naturhistorie, mytologi og folketro. Vi lærer om harens symbolske plass i historien – fra reisen som formskiftere i middelalderen til hellige symboler i det gamle Egypt.

Samtidig løfter Dalton blikket mot hvordan vi forvalter naturen i dag og gir milde kommentarer om tilstanden til dyrelivet. Gjennom harens øyne blir vi smertelig bevisst på hvordan intensivt jordbruk og tap av habitater utarmer den britiske naturen. Kontrasten blir enorm når hun beskriver det brutale synet av en potethøster som jevner dyrelivet med jorden, kontra verdien av at bønder etterlater uberørte kantsoner der artsmangfoldet kan blomstre. Likevel etterlater boken en følelse av håp snarere enn fortvilelse; den handler om å gjenopprette kontakten med naturen på en meningsfull måte.

Det aller mest ekstraordinære er likevel den tilliten som oppstår. Haren velger nemlig å bli. Selv om den etter hvert slippes fri og i perioder forsvinner i ukesvis, fortsetter den å oppsøke huset som et trygt fristed. Den ligger helt komfortabelt ved siden av Dalton mens hun skriver, og ender til og med opp med å føde sine egne unger inne i huset hennes.

For øvrig skriver Dalton godt og balansert. De mer vitenskapelige avsnittene – fra faktainnsamling om arten til veterinære bekymringer når haren skades – er kliniske og svært empatiske på samme tid. Hun skriver så utrolig fint – klart, tydelig og med en nesten poetisk tone når hun beskriver landskapet og harens finurlige påfunn. Noen ganger blir det litt vel mye historie og bakgrunnsfakta, som kan føles litt for utfyllende, og boken på 278 sider kunne nok vært strammet litt inn, men de bidrar samtidig til å gi fortellingen dybde og et mer ekte innhold.

"Haren og jeg" er en sjarmerende, hjertevarm og uventet glede av en bok. Den styrer unna de vanlige klisjeene vi ofte finner i memoarer om dyr, og gir oss i stedet en historie om motstandskraft og nye begynnelser. Jeg vil absolutt anbefale boken til alle som søker en trøstende, tankevekkende og lærerik leseopplevelse.

"Harry Styles" av Kirsti Kristoffersen

Harry Styles 
- fanbok
Musikkbok, 9-12 år og oppover
64 sider
Kirsti Kristoffersen
Cappelen Damm
2026

Kirsti Kristoffersen er sannsynligvis den i Norge som kan mest om fankultur. Hun har sett Harry Styles og One Direction live åtte ganger og fulgt med tett siden 2010, da hun jobbet som journalist og redaktør i jentemagasinet JULIA. Kirsti har også bakgrunn fra musikkbransjen, som manager for unge stjerner som blant annet Marcus & Martinius. Nå skriver hun bøker for ungdom (Kjendiscrush, Kjendisgossip (2022)) og jobber i forlag. I tillegg til Harry Styles er hun stor fan av Taylor Swift, som hun også har skrevet bok om (Taylor Swift - den ultimate fanboken (2024)).

For Harry Styles-fans - av en Harry Styles-fan.

Hvis du er en ekte «Harrie», eller bare vil finne ut hvorfor en britisk 16-åring tok verden med storm, er den nye fanboken om Harry Styles et perfekt dypdykk. Boken er skrevet av superfan og kjendisekspert Kirsti Kristoffersen. Den leverer akkurat det målgruppen vil ha: en fargerik, lettlest og visuell tidslinje over livet til en av vår tids aller største popstjerner.

Boken tar oss med på hele den eventyrlige reisen til Harry Styles. Vi får høre om oppveksten hans, det aller første bandet, og det store gjennombruddet i talentprogrammet X-Factor i 2010. Herfra følger vi ham gjennom de elleville suksessårene med guttebandet One Direction, før historien tar oss videre inn i hans enorme karriere som soloartist.

Forfatteren guider leseren stødig gjennom alle albumutgivelsene, hitene, prisene og de utsolgte stadionturneene. Som en ekstra bonus for oss her hjemme, har boken til og med fått et eget, dedikert kapittel om Harrys forhold til Norge!

Dette er ikke bare en tørr opplisting av fakta. Kristoffersen har samlet en god blanding av detaljerte historier, konsertbilder, moteriktige antrekk og prisutdelinger. Boken tør også å berøre de mer utfordrende sidene ved å leve i rampelyset helt fra tenårene av. Siden innholdet i stor grad er basert på filmer og kilder fra internett – og ikke direkte intervjuer med stjernen selv – bærer boken preg av å være en ekte kjærlighetserklæring fra en fan til andre fans. Det gjør tonen intim og gjenkjennelig.

Det personlige livet hans blir selvfølgelig ikke glemt. Sidene er spekket med alt fra tatoveringer og klesstil til kjærlighetslivet og de villeste ryktene som har svirret rundt ham opp gjennom årene.

Bokens største pluss er layouten og designet. Forsiden er utrolig innbydende og fanger blikket med en gang. Inni er boken bygget opp med korte avsnitt, tydelige overskrifter og fargerike tekstbokser fylt med sitater, morsomme funfacts og sladder. Nesten hvert eneste oppslag er pyntet med kule bilder akkompagnert av fengende bildetekster.

Dette gjør boken ekstremt lettlest og tilgjengelig, spesielt for aldersgruppen 9–12 år. Den fungerer like godt til å lese fra perm til perm som til å bla i som et oppslagsverk når du bare vil ha en rask Harry-dose.

Som en ekstra morsom avslutning har forfatteren lagt ved en «Test deg selv»-quiz helt bakerst i boken, med både enkle og vanskelige spørsmål for ekte fans. 

Er du en hardbarka fan som allerede vet alt om Harry Styles, finner du kanskje ikke så mye sjokkerende ny kunnskap her. Likevel er boken en ren fryd å bla i. Kombinasjonen av det ungdommelige språket, de fantastiske bildene og den herlige energien gjør dette til en perfekt introduksjon og en obligatorisk bok i hylla for alle som elsker popkultur. Anbefales!