"Nattjegeren" av Anders de la Motte

Nattjegeren
Anders de la Motte
Krim
536 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2026

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner, og er en av Nordens mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for serien om Leo Asker og Årstidskvartetten.

Fjerde bok i den populære krimserien om Leo Asker og Avdelingen for tapte sjeler er intens spenning av ypperste merke.

På allehelgensaften i 1679 ble pastor Olof Nicolai myrdet ved alteret i sin egen kirke. Ifølge sagnet var det slottsherren på det nærliggende Westerstad slott som begikk drapet. Herr Wilhelm, han som kom til å bli kalt Nattjegeren.

Etter drapet ble bygget stengt, og menigheten bygde en ny kirke noen kilometer unna. Foruten prekestol, døpefont og kirkeklokker tok de også med seg blytaket og steingulvet fra den gamle kirken. Så det eneste som ble stående igjen, var egentlig ytterveggene.

Siden er det kjent som Westerstad kirkeruin.

Ifølge den lokale legenden dekket herr Wilhelm ansiktet med en jernmaske for å skjule en brannskade. Han skal ha ridd i traktene på jakt etter sine fiender, noe som førte til at den skrekkslagne lokalbefolkningen ga ham navnet Nattjegeren. Og ifølge samme legende rir Nattjegerens gjenferd fortsatt rundt der ute på hedelandskapet. Særlig på tåkete høstnetter.

På midten av nittitallet (også på en allehelgensaften) ble en finansmann og hans kone myrdet og ranet på slottet. Nattjegerens jernmaske forsvant under ranet. Enkelte hevder at det var Nattjegerens ånd som myrdet ekteparet Cronnier, at han hevnet seg for at de forstyrret hans hvile. Det skulle være forklaringen på at morderen aldri ble tatt.

Søskenparet Cronier valgte å bli boende på slottet. Hector som tok over farens forretningsvirksomhet, har betydelige nerveproblemer. Søsteren Cassandra er enda skyere og mer innadvendt enn broren. Hun har viet livet sitt til kunsten, men forlater aldri slottet. Cassandra har aldri fått noen diagnose, men antakelig befinner hun seg på autismespekteret.

Når et nytt dødsfall i 2025 inntreffer i forbindelse med en organisert spøkelsesvandring, vekkes den gamle legenden for alvor til live igjen. For på allehalgensaften er to venninner på en guidet tur til Wennerstad kirkeruin. Plutselig stormer en ukjent mann i kappe og med svart maske foran ansiktet inn i ruinene. Han har en rifle i hendene, og synes å være svært ustabil. De tre i følget flykter ut, før de hører et skudd. 

Mannen viser seg å være Hector Cronier. Nå er han død, skutt med samme hagle som drepte foreldrene hans tretti år tidligere. Politiet avskriver det hele som et selvmord, men var det egentlig det? 

Spøkelseshistorien, rovmordet og Hectors selvmord skjedde for øvrig alle på allehelgensaften, noe som tyder på en slags sammenheng. Det blir opp til politietterforsker Leo Asker å finne ut av hvordan disse hendelsene henger sammen. 

Men avdelingen hennes på politihuset i Malmø trues av nedleggelse. Den nye politimesteren (Pauline Evander), ønsker nemlig via HR å gjennomføre medarbeidersamtaler med personalet i Ressursavdelingen (den såkalte Avdelingen for bortkomne saker og fortapte sjeler), for å kartlegge kompetansen og de eventuelle fremtidsutsiktene deres. Målet er å finne de rette arbeidsoppgavene til dem i en annen avdeling, eller i forekommende tilfeller, å tilby førtidspensjonering. 

I Anders de la Mottes fjerde bok om Leo Asker og Avdelingen for bortkomne saker og fortapte sjeler, "Nattjegeren", møtes spøkelser og moderne kriminalitet på Skånes mystiske, flate hedelandskap. 

De la Motte vever sammen to hovedtråder: den pågående historien om Leo Asker og hennes merkelige familie, og en ny sak inspirert av legenden om mannen med jernmasken. I Mottes versjon er mannen med jernmasken herr Wilhelm, som i 1679 dreper sognepresten i Westerstad kirke. Denne historien gjenspeiles i hendelser i 1995, da Cronier-familien rammes av et dobbeltmord og en jernmaske forsvinner. Tretti år senere blir et nytt dødsfall knyttet til kirkeruinen, og Leo Asker trekkes inn i saken.

Forfatteren har utvilsomt en evne til å skape komplekse karakterer.

Som i seriens foregående bøker, får vi også vite en del om Leo Askers privatliv. Hun har et nokså broket forhold til faren, Prepper-Per, som er i ferd med å legge hevnplaner. Martin Hill, Leos barndomsvenn, vikles inn i Pers planer, noe som skaper ytterligere spenning.

Cassandra Croniers perspektiv skildres på en fantastisk måte, og minnene hennes om fortiden gir historien dybde og mystikk.

De la Motte klarer å balansere den komplekse handlingen med et raskt tempo, og "Nattjegeren" er en spennende thriller som også sniker inn en mild diskusjon om arbeidslivet og verdien av mangfold. Selv om boken kan være litt treg i starten på grunn av de okkulte elementene, tar spenningen seg opp etter hvert, og leseren holdes på tå hev.

Alt i alt er "Nattjegeren" en lesverdig krimroman som er inspirert av historiske hendelser og legender. Dette er sjangerspill på absolutt høyeste nivå, med fantasifulle lån av elementer fra virkeligheten og fiksjonen fra alle tenkelige kanter. Det kjærlige tyveriet av Dumas' Mannen med jernmasken er bare ett av mange eksempler fra over fem hundre sider med ren leseglede. 

Slutten gir åpning for en fortsettelse, og jeg ser allerede frem til neste bok i serien.

Selv om "Nattjegeren" kan leses som en frittstående roman, vil jeg likevel anbefale deg å lese de andre først, i sin riktige rekkefølge. Da får du nemlig fullt utbytte av de pågående konfliktene og karakterutviklingen.